lrcse t0û sportstbruk 2 - B0ade 2@19 : \ L SAMARBEIDSPARTNERE GRØNT AS ) & w i Maslciner for din golfballe. Vi har en spesiell følelse for overflater. Kanskje ikke så overraskende, når vi har mer enn 30 års erfaring med produkter som gjør verden rundt oss litt vakrere. Vått arbeid påvirker alt som skjer rundt deg, og vi håndplukker maskiner som klipper, blåser, sprøyter, gjødsle¡ suge¡ feie¡ koster, rake¡ pløye¡ - kort sagt vedlikehold av golfbaner. En vellykket kombinasjon av sterke merkevarer, kvalitet og service. Hako Ground & Garden AS har i dag et bredt uwalg av over 300 ulike maskiner for vedlikehold av innendø¡s og utendørs flater. Som importør av flere velkjente, sterke merkevare¡ gatanterer vi at våre maskiner er av høy kvalitet og pålitelig service er allrid nær deg. Vi vet at kombinasjonen av sterke merkevarer - kvalitet - service er en vinner på lang sikt, noe som gjør oss i stand til å bygge langvarige forhold med våre kunder. Vi i Hako Ground & Garden vil gjøre det ytterste for sikre at du som kunde velger riktig maskin til dit område, slik at du blir fornøyd i mange, mange år framover. Vår eier Hako Ground & i Oslo og Helsingfors. Vi GmbH & Co KG. Garden AB inngår i et skandinavisk konsern med datterselskaper eies av den tyske multinasjonale Industrigruppen Hako Holding T0RO, @ T0r0@ markedstrres au Hako ûround & Garden As I Tlf 22 90 77 6o | **.rt.ro.no @ - Gount on ¡t. É L¡J ô L¡J .J ikke hadde blitt senket? I vårt daglige virke spekulerer vi kanskje mer over spørsmål som: Hva ville skjedd hvis jeg hadde spilt en ny ball? Hva ville skjedd om jeg hadde brukt en annen art på greenene? diskusjoner, og ydmykhet overfor faget. I beste fall skaper det nysgjerrighet og motivasjon for læring. NGA S'ller 25 är i år- og styret har besluttet å markere dette med en jubileumsmesse I år bør medlemmene av NGA spekulere litt over spørsmålet: Hvordan ville norske greenkeepere hatt det uten NGA? Målet har hele tiden vært å skape en forening som gir medlemmene det de behøver. Kanskje er det slik at de fleste kjenner mange gode kollege¡ har oversikt over markedet, Det har dukket opp et nytt vet hvor de finner faglig påfyll og hvem de skal spørre til råds. Da er det begrep de siste årene: Kontrafaktisk historie- skriving - historiefortelling om det som ikke sk;edde. Det blir selvsagt ikke sanne historier av slike spekulasjoner, men det kan være en nyttig måte å tenke på. De fleste av oss driver stadig med litt kontrafaktisk spekulering både knyttet til små og store spØrsmåI. Hensikten med kontrafaktisk historie er å vurdere beryd- ningen av den historiske hendelsen man endrer. Historikerne spekulerer i hva hadde skjedd dersom Blücher viktig stille et kontrafaktisk spørsmål: Hadde jeg hatt denne kompetansen hvis NGA ikke ble stiftet? Hvis svaret er nei, så har NGA en rolle å spille for deg, og for kommende greenkeepere og banemestere i bransjen vår. Etter aktiv deltakelse i NGA gjennom noen år, har de fleste oppdaget at det er vanlig å g1øre feil. At faglige i samarbeid med våre firmamedlemmer 319 H 12-17 pä GK. På kvelden inviteres medlemmer og samarbeidspartnere Hauger til jubileumsmiddag hvor vi skal dvele litt ved de spor NGA har satt etter 25 är i bransjen. Vår danske sØsterorganisasjon fyller 50 år i år- vi er ikke så gamle, men har fätt til mye på våre 25 ãr tal) som kunne bryte ned organisk materiale og redusere thatch (Se Golf Course Management tross for at Doug visste at uttaleli strid med nesten all praksis i USA, konkluderte han med at jordanalyser for gras til greener har svært liten verdi fordi de anbefalingene som følger med analysen ikke bygger på vitenskapelige rapporter som er relevante. Han mente at gjødsling for å heve næringsinnholdet i jorda opp mot anbefalt nivå ville føre til et sterkt overforbruk av gjødsel og derfor var bortkastede penger. Påvirke mikrolivet Doug gjennomgikk en rekke forsøk som Yar gjort for å se hvordan an- tall mikroorganismer ble påvirket av fungicider, herbicider og melasse. Effekten var ikke målbar i antall organismer, men han mente at pH var en viktig faktor for noen spesielle bakterier. Videre presenterte han et December 2012). Humussyrer kunne i noen tilfelle øke lengden på gress- rØttene, men på eldre greener hadde humussyre liten effekt. Noen produkter inneholder plantehormoner. dring av gresskvalitet i slike fo¡søk. Bakterier som fanger nitrogen fra lufta selges også, men det var ikke vist noen signifikant effekt av disse. Til tross for at det var få eksempler på De har naturlig nok stor effekt på planrene og har vist seg nyttige i noen stressituasjoner. Tängprodukter er virkelig effektive biologiske produkter, mente Doug at videre utprøving ville gi resultater som kunne fä betydning for greenkeeping. Men grunnlaget for kjent for et godt mikroliv å ha en viss hormonell effekt. Forsøkene viste varierende resultater, men under stress kunne man finne positive effekter. Mykorrhiza er det mye snakk om, men det var ikke funnet sikre effekter av slike produkter. Kompost te er også en teknikk som brukes. De forsøkene Doug hadde sett var det et tilfelle der slike ekstrakter hadde redusert angrepet av dollar spot. Ellers i jorda er fremdeles først og fremst god plantevekst og et luftig vekstmateriale. Dette gjør at mikroorganismene far rikelig med næring fra plantene og grunnlag for en god nedbryting og omsetning av næringsstoffene i jorda. -r De som uar p'å seminaret i Göteborg 13.mars fÞÞ høre mye tanþeuelel¿ende om betyàningen au jordanøþser, b,ãde Þjemiske og miÞrobiologisÞe. SIDE 23 É. = F _J \= ¿ ô É. O Au: Agnar Kaalbein Drenering er grunnlaget for fine 3. grøntanlegg 4. Det er ikke nødvendig å forstå $,sikk for å lage gode grøfter, men litt kunnskap kan spare oss for noen ftroner. Vi bør slutte å snakke om dreneringsgrus. Grus kan ferne overflatevann, men den drenerer ikke vann ut av jorda! Les denne artikkelen og sjekk om du har forstått hvordan lukkede grøfter virker. 5. TØrrerejord blir tidligere varm om våren og det gir tidligere vekststart Drenering gir mindre overvintrings skader i form av isbrann og opp frost. Drenert jord gir raskere og bedre nedbryting av organisk materiale og mindre filt. til sammen gjør drenering til en forutsetning for å lykkes i Alle disse faktorene Drenering er å trekke vann ut av porene i jorda ved hjelp av ryngdekraften. Jorda blir tørrere og luftigere etter drenering. Jeg skiller altså mellom drenering og Va¡net i jorda Når vi graver et hull i jorda opplever vi ofte at vann blir stående i hullet. Vannfaten vi ser kalles grunnvannspeilet. "overflatedrenering". Dette siste Under dette nivået (ja, faktisk også over) er alle porer er fulle av vann. ä f erne vann som renner eller står i dammer oppå bakken. I et grøntanlegg er begge deler viktig, men her omtales bare drenering av jord. Kap¡llærkraft pillærkraften. Se figur 3. Den viktige dreneringsh øyden Porestørrelsen i jorda avhenger av jordrype og struktur. Jord med mange små porer har stor kapillærkraft og kan holde på mye vann. De store porene slipper lettere vannet enn de små porene. Jordtypen i et grøntanlegg har vi oftest ikke innfytelse ovet men hvor dypt vi de feste grøntanlegg. Definisjon av drenering er holder vannet fast. Drenering oppnår vi bare når tyngdekraften er større enn ka- litt Tyngdekraft porer (leire, s¡ll,llnsoûd) g¡t stot kqp¡ll@¡ktdl Smâ legger dreneringsgrøftene i jorda kan vi bestemme. Jo dypere vi legger dem, jo mer vann trekkes ut av jorda. Om vi hadde en jord med ensartede sandpartikler, er det en direkte sammenheng mellom størrelsen på jordpartiklene og hvor dypt dreneringen må ligge for at vannet skal bli trukket ut. Denne sammenhengen er vist i tabell nr 1. Løng Hvorfor måvi drenere? Planterøttene lever i porene i jorda. Disse porene er enten fylt med luft eller med vann. Fordi rørtene er helt I Sammenheng mellom støtelsen p¡i sandkorn og det drener¡ngshøyden som mà til for å fà drenert bort vannet. Ettet qdams et al 1 994 søilrm¿ilheng,¿nde yûnnsølle gil slor Tabell tyngdekruIt Sandkval¡tet avhengige av oksygen for å leve, akkurat som oss, må vannet ut av porene for at luft skal komme til røttene. I jord som er dårlig drenert vil derfor røttene bare i det aller Øverste jordlaget. Vi far et grunt og svakt rotsystem. Dette får igjen stor berydning for plantenes næringsopptak. vokse Når vi drenerer senkes grunnvannstan- Men drenering gir fere andre positive den ved at vannet fär avløp gjennom et rørsystem. I ensartet jord vil grunnvannet da stille seg i en bue mellom grøftene. Formen på buen påvirkes av jordrypen og nedbørsmengden. I tett jord og effekter enn økt plantevekst: 1. Det gir jorda bedre bæreevne slik at folk og maskiner kan komme fram. Dessuten pakkes tørr jord mindre og strukturen ødelegges ikke så lett. 2. Det gir verdifulle planter bedre konkurransemulighet framfor ugras med grunt rotsystem slike som krypsoleie, mose, tunrapp, og arve SIDE 24 ved mye nedbør blir denne buen brattere, og vi må legge grøftene tettere for å fä et godt resultat. mange forhold som virker inn. Det er likevel to krefter som betyr mest når vi skal forstå drenering. Tyngdekraften trekker vannet nedover. Kapillærkraften lKnltsK ldreneringshøyde li centimeter tô06-012s t90 lol2s-o250 t40 1o250-o5 l2? Legg merke til at selv i grov sand, må avløpet ligge minst 12 cm ned i jorda for at vann skal suges ut av porene. Det betyr at en grunn $øft pä vanlig jord ikke vil drenere i det hele tatt! I I nrq Hvordan vannet beveger seg i jord er ganske komplisert å forstå, for det er lDãftrkkelstørrelse li millimeter I H _g'-F¡år1 ö"' ì'¡ I -.€.i.-.: Dessverre ser jeg ofte at grøfrcr blir lagt for grunt både i anleggsfasen, men også når våte områder skal forbedres. Det er trist, for det koster ikke mye mer å legge grøfrcne på en dybde som gir god effekt. En meters dybde er ofte riktig. Graver vi dypere, kan det bli kostbart, fordi grøftene må silres mot gjenrasingsulykker. Grunnere grøfrc¡ ca 60 cm, er aktuelt i sandjord der vi ønsker at planterøttene skal stå i kontakt med grunnvannet. Vannbevegelse og porestøffelse Et annet viktig fysisk fenomen er at vânnet beveger seg til de porene som har størst kapillær sugekraft, altså fra grove porer inn i de små porene. Dette prinsippet er blitt benyttet ved konstruksjon av golfgreener og fotballbaner i mange år, selv om å har forstått hvorfor det legges et gruslag under velstmassen. De fleste tror at grusen skal sørge for god drenering. Det er bare halve sannheten. Grusen skal også holde på fuktigheten. Det er vanlig å fylle grus over dreneringsrør. Noen hevder at dette er viktig for äfä god effekt av grøfÍene, men det er ikke riktig. Sigevannet i jorda vil ikke renne i grusen, men i jorda ved siden av. (Det kan være lurt å S'lle grøfter med grus dersom du vil unngå setninger over grøfta. Det er noe helt annet). Mange Det gjør ikke noen skade å f,'lle en dreneringsgrøft med grus, men transporten er tung, det er kostbart og unødvendig for dreneringseffekten. Men dersom målet er å ta unna vann som samler seg i en dam på overflaten, så er grus helt opp til overflaten et alternativ dl en kum. I en vanndam er det ingen kapillærkrefter, og vanntrykket har vanskelig for å aLseptere dette. Derfor konstruerte vi en glassmodell med et dreneringsrør i en grøft fylt av grus. Vi lot det regne på toppen og fulgte vannets bevegelser nedover i jordprofilet. Det var fØrst når grunnvannet steg 8-10 cm over bunnen av grøfa at vennet rant inn i grusen og til dreneringsrøret. AItså først når sanden ikke lenger grøfiene tilstrehhelig dypt kunne holde på vannet med kapillær ringsffiht. licaft, jfr. tabell nr presser vannet ned gjennom de porene som er størst. Men så snart vannet på overflaten er borte, vil jordvannet igjen sige ned gjennom de små porene, altså utenom grusen. KonÞlatjon 1: Det er uiÞtig 'å for å få legge drene- l. Konhlasjon 2: Det bedrer iþþe drenerin- gen å filh en dreneringsgrøfi rned gras, men det þan bidra til å fierne ouerflateuann, og det þan hindre setni.nger. Men bruk gjerne filtergrus (1-4 mm) Ved å bruke denne teknikken kan vi bygge sportsgras med grov sand som inneholder mye luft og tåler tråkk. eller sagflis rundt dreneringsrørene, 12- Konstruksjon med hengende vannspeil krever meget presis lcvalitet både på ringssystemet. vekstmassen og grusen, og tykkelsen på vekstmassen mã være helt riktig. Massene og det nøyaktige arbeidet er derfor kostbart, og det gjøres ofte feil fordi anleggseier ikke har nok kompetanse. 15 liter pr mete! for å hindre silt og finsand fra å trenge inn og tette drene- Prinsippskisse for halvå pen dreneringsgrøft som kan fjerne overfl atevann det er fritt, synlig vann på Så lenge overflaten, vil det Flomvann/overfl atevann presses ned gjennom grusen. Denne transporten går raskere enn giennom jorda. -a- '-- Gr I Vannet uil iÞke beuege seg fra fine porer inn i før uanntryhhet er så stort at uannet badekar groue porer presses Grunnvannet vil presses inn i dreneringrøret fra alle kanter, som om du senket røret i et inn i dem. (ìrcssfir¡ru¡ ¡r 2-201 :J SIDE 25 z. tJ-l _J ôt_rJ (9 rI I I ( I l lf Mange drømmer om å ha hageplen som en tett og jevn fairway. Det krever sylinderklipper og intensiv skjøtsel. I bakgrunnen dresses greenen med sand. Dette er helt nødvendig for å opprettholde en fast og jevn putteflate. Om du har områder i hagen med mye tråkk og slitasje, så kan dressing med sand være et tiltak utover de tips som du fär i denne teksten. Teksten er skrevet av Agnar Kvalbein som er gressforsker i Bioforsk. Alle golfere i Norden bidrar rnen noen kroner til et forskningsfond, STERF, som hvert år uwikler ny kunnskap for at golfere skal få bedre spilleflater under tøffe norske forhold. Her er tips til golfere som også vil ha fin plen hjemme i hagen. riktig gresstype Til en plen kan du velge mellom Velg Gressart 5 gressarter . Rødsvingel. Myk, tett, nØysom, saktevoksende, vintersterk. Litt dårlig farge. Liker kort klipping. Det finnes tre underarter med litt forskjellige egenskaper. De brukes i blanding. ' . . . Engrapp. Tåler slitasje og tøffe vintre, men vokser inn i bed. Kan få bladfekker. Etablerer seg seint når den sås. Raigras. Tþtt, fin farge, myk. Slutter ikke å vokse om høsten og får lett vinterskader. Engkvein. Têtt, litt gråaktig, vintersterk. Må klippes kort for å være fin. Sølvbunke. Vokser i tette tuer, lys grønn, vintersterk. Spesialgras for sþggeområder. Frøpakningene som du kjøper i hagesenteret inneholder som regel en blanding av de tre første artene. Sportsblandinger har litt høyere andel engrapp. Gressforskerne anbefaler de feste å så en blanding som bare består av ulike typer rødsvingel. Det vil gi en tett, miljøvennlig plen som vokser sakte, krever lite gjødsel og tåler tørke. Ulempen med rødsvingel er at fargen ofte er gråbrun og litt trist om våren. Bor du langs kysten vil raigras raskt gi en flott plen, men du risikerer å måtte så den om igjen ettervinterskader. Raigras tåler mye slitasje og derfor brukt på fotballbaner. Like viktig som å velge riktig art, er det å velge de beste sortene innenfor hver art. På golfbanene bestilles frøblandinger basert på viktige egenskaper som vintersryrke, bladbredde og farge. Du må velge standardblandinger i ditt hagesenter. Men se etter om du kan finne noen gode sorter pä etiketten. Om du er ute etter kvalitet, så er sortsvalg viktig. Rødsvinoel uten utlØoere RØdsv¡ngel med korte utløpere Rødsvingel med lange utlØÞere Enoraoo Raiqras Enqkvein ølvbunke De beste sortene pä markedet Greensleeves, Rosett¡, Mus¡ca, wagner F¡nesto, valdora, Baroyal, Çezanne Bossinante, Frigg, Klett, Cel¡anna L¡nares. Jul¡us, L¡mousne, aoßen Nugget, Yvetrc Aberimp, Barqold, Greenwav, Greenfa¡r Teirin, Bardot, Nor Barscampsia Bioforsk tester hele tiden sortene på fere steder i Norden. En fyldig omtale av gressartene og rangeringslister over flere sorter finner du på STERF sin hjemmeside http://sterf.golf.se Klipping Hyppig og god klipping er en forutsetning for å få fin plen. En grei regel er at du aldri skal klippe bort mer enn en tredel av gressbladet om gangen. Lav klipping gir tettere gressmatte, men alle arter har en nedre grense for hva de tåler, og moseproblemene kan øke når du klipper lavt. Vanlig klippehøyde på en fotballbane er 3 cm. Skal du lavere enn det bør du bruke en sylinderklipper som faktisk klipper gresset, ikke bare slår det slik en rotorklipper gjør. Rotorklippere må også holdes skarpe for å gi et fint resultat. De finnes i to hovedtyper; bio-klippere eller med utkast. Bio-klippere knuser avklippet, og det er meningen at avklippet skal ligge. De må brukes ofte for å fungere godt, og de har høyere bensinforbruk enn maskiner med sideutkast. Rotorklippere med utkast kan ha oppsamler for avklippet, eller gresset blir blåst ut på gressmatta. Om du ferner avklippet, så øker gj ødselbehovet. Mange er lei av å klippe gress. En god løsning er å investere i en robotklipper. Da får du ikke bare en klipper, men en fint klippet plen. Robotklippere er egnet der plenen ikke er for kupert, oppdelt eller kronglete Klipperen beveger seg innenfor en nedgravd ledning, job- ttutt og gär selv og lader opp batteriene. Fordi den klipper så ber jevnt og ofte, blir resultatet som regel veldig fint. Som ved vanlig plenklipper, kan det bli nødvendig ägøre litt kantklipping med en gresstrimmer. At disse klipperne går på strøm er positivt med tanke på klimaregnskapet. Husquarna har i mange år leuert robothlþpere. Denne modellen er italiensþ og har lix oþulere, design, Sjekh alhid støyniuået før du kjøper robothllpper. Noen summer þr mlte n,år du shal slappe au på rerrassen. StDE 27 t.1l t-al LLI É. (9 Ugras og mose Midlene vil skade busker og blomster Tofrøbladet ugras, som lØverann, gro- om de kommer på aweier. Mose er et stort problem for mange. Det er det også blitt på golfbanene de siste blad, krypsoleie og hvitklØver kan være brysomme i plen. Noen synes hvitkløver er bra fordi den samler næringsstoffet nitrogen fra lufta, men bier i blomstene g1ør at vi generelt anbefaler å unngå hvitkløver der barn leker. Ugras kan bekjempes ved å ligge på kne og luke, men ikke alle har helse eller tålmodighet til dette. Det er tillatt å bruke kjemiske ugrasmidler gressplen, og dersom det er plagsomt mye ugras er derre mesr effektivt. Danske forskere har lenge arbeidet med alternativer til sprøytemidler i plen, men har dessverre ennå ikke funnet gode alternativ. Om du sprØyter, så er tidspunktet veldig viktig. En tidlig, doggfull morgen foran en fin vårdag i mai kan anbefales. Løvetann bør sprøytes akkurat i det blomsterknoppen strekker seg. Det er godt tidspunkt også for de andre vanlige ugrasplantene også. Hvitkløver kan være vanskelig å knekke, og ro ganger sprøyting på en sesong kan vise seg nødvendig. Husk å lese og følge etikette n nØye. åra. Årsakene er fuktig sommervær og ar greenkeepere generelt gjødsler mindre og med mer flytende gjødsel som letr ras opp av mosebladene. Mose vokser overalt og i alle slags miljø. De finnes på steiner og i myra, og i sol og sþgge. Kalking har ingen effekt mot mose, men jernsulfat viI $øre mosen svart og stoppe veksten en stund. Vi har ikke noen enkle løsninger på moseprobleme¡ men husk at tØÍn mose ikke vokser. Moseplanten har heller ikke røtter. I tørre perioder vil gresset forrsetre å vokse fordi det suger vann fra jorda gjennom røttene. Når gresset strekker seg over mosen og skygger for lyset kan den bli utkonkurrert (så sant du ikke klipper for lavt). Mose tåler slitasje dårlig, Om du ikke har barn som leker på plenen, kan du derfor slite litt selv med bør du så på nytt etter at mosen er fernet mekanisk. Tiltak mot mose er altså: Litt høyere klipping, litt bedre gjødsling og mer slitasje. Jernsulfat kan også ha en effekt, men ofte korwarig. Gjødsling Ved nyanlegg av plen, og de første årene etterpå, må det gjødsles ofte. Da blir plenen raskere tett og du får mindre ugras. Etter hvert som plenen blir eldre, avtar gjødselbehovet, og etter 50 år kan du ofte slutte helt, forutsatt at du ikke ferner avklippet. Som en tommelregel sier vi at ferning av avklippet fordobler gjødselbehovet. Bruk at allsidig gjødselslag. Det er et plenlufter som du kan leie et hagesenrer. produkt som inneholder de fleste av de næringsstoffene som plantene behøver. Forskere har kommet fram til hva som er den riktige næringsblandingen for alle planter. Dessverre er det vanskelig å finne et slikt produkt i hagesenteret. Der myldrer det av produkter som heter krukkegjødsel, rosegjødsel, kaktusgjød- Om du har sel, blomstergjødsel, plengjødsel osv. en jernrive eller en mekanisk moserive / bare mose og ikke noe gress, En plante må ha 15 ulike næringsstoffer for å vokse normalt. Heldigvis er det tilstrekkelig av fleste av disse stoffene i jorda, men 4-5 næringsstoffer bør tilfø- Vi anbefaler deg å kjøpe vanlig, kjemisk, granulert gjødsel. Innholdet av stoffene nitrogen (N), fosfor (P) oS kalium (K) står ofte på gjødselres regelmessig. pakka som tre prosent-tall, for eksempel 12 - 4 - 18. Forsøk å finne en pakke der forholdet mellom disse tre tallene er i nærheten av 10 - I - 8. I tillegg er det fint om gjødsla inneholder litt magnesium (Mg) og jern (Fe). Mange sprer for mye gjødsel om gan- Vi anbefaler sterkt å fordele gjødsla små doser og spre det ca hver tredje uke. Da unngår du unødvendig sterk vekst, mye klipping og svake planterøtter. Det er ikke behov for å gjødsle mer enn at gressmatta fornyer seg, og at gresgen. i Mose þomner SIDE 28 i plenen der det gjødsles lite, xadig erfahtig og det er lite tr,åhh og slitasje (ìrcsr;lìrrnr nl 2l0ll set klarer konkurransen med mose og Vanning ugras. Sport, lek og aktiv bruk øker Tørt slitasjen og gjødselbehovet. Vår forskning viser at det lønner seg å fortsette ä g1ødsle med stadig mindre doser utover høsten, gjerne helt til den første frostnatta. Dette gir faktisk planter som er sterkere mot vinterskader og gresset blir raskere grønt om våren. slutter å vokse, og tåler derfor ikke slitasje. Forskere vet faktisk ikke nøyaktig hvor lenge gresset kan tørke før det dør, men de vet at tørkedød er sjelden. Når nedbøren kommer, vil gressplenen bli grønn igjen. Men ugras gress som har dype røtter, kan fa overtaket ettef tØrre somre. Annonser for kalking er ikke laget for gresset skyld, men for å få kunder tidligere til hagesenteret om våren. Ärlig kalking er ikke lenger nødvendig. For Om vi skal vanne helt optimalt bør 40 år siden var det mye sur nedbør som måtte nøytraliseres med kalk. Områder med mye nedbør har større behov for kalk, og kjemiske gjødsel er litt forsurende. Hvert 4 är I¡ør du derfor tilføre 10-20 kg kalk pr 100 m2. Det vil sikre plantenes kalsiumbehov og skape balanse med tanke på pH (surhet). Ville du glerne fä vite hvor mye du skal gjødsle? Lær av greenkeeperen: Ikke mer enn høyst nødvendig for å få passe mye avklipp en gang eller to i uka. I eldre plener frigjøres mye næring når jorda blir varm om ettersommeren. Da behøver du ikke gjødsle på denne tida. praktisk vanskelig. STERF har nettopp avsluttet et stort vanningsprosjekt gressplenen fä ca 20 mm i uka om sommeren, gjerne fordelt på to porsjoner. Riktig vanning er både teoretisk og som har definert presis hvor mye vann gresset på greener og fairways bruker. Resultatene vekker internasjonal oppmerksomhet, for våre data gir grunnlag for å spare store vannmengder ved riktig vanning og å redusere golfbanenes energiforbruk og milj øbelastning. Lykke til med plenen i hagen din, eller nyt fritiden på golfbanen der andre På golftinget i 2005 bestemte NGF at 10 kroner fra hver golfer skulle brukes på gressforskning. Pengene kanaliseres gj ennom den n ordiske forskningsstiftelsen STERF som har prioritert områdene: . . . . Kontroll av sykdommer og ugras Bærekraftig utnyttelse av Yann Overvintring av gras Multifunksjonelle golfanlegg Resultatene bringes fortløpende ut til greenkeepere gjennom Gressforum, kurs og seminarer. STERF har blitt en viktig koordinator av forskningen og henter inn støtte fra, Norges forskningsråd, den danske miljøbesryrelsen, firmaer og flere andre. klipper og steller gressmatta for deg. slDE 29 (t z, É. u-t o z. IJ-J É. Bunkerkonstruksion Aa: Agnar Kualbein, tekst ogfoto der annet iþþe er angitt Jeg har aldri bygd en eneste bunker. Derfor burde jeg kanskje ikke skrive om dette. Jeg har heller ikke funnet noen lærebøker som virkelig beskriver bygging av bunkere, men jeg har lest noen korte kapitler som sier litt. Men jeg har sett mange løsninger som ikke har fungert godt, og j"g har hørt om ulike løsninger ren er relativt horisontal, og at sandens overflate skrås opp mor graskanren. Den andre bunkerrypen karakteriseres ved at bunkerkanten er graskledd ned Disse to typene krever ulikt vedlikehold. Sand som ligger skrått er mer utsatt for erosjon og det er mer raking, mens de skrå gresskantene gir mye klippearbeid. Det finnes mange mellomtyper og noen til en tilnærmet horisontal sandflate. Se bilde gir mye arbeid både med klipping Gressveggen kan erstattes med torvforblending. med raking, vis grunne bunkere, mens rypiske linksbaner har dype bunkere for å hindre at gjerne videre. Noen tips kan kanskje vinden ferner all sanden. Se bilde 5. På linksbaner er sidene bygget opp av rorvkanter. På den måten kan man fä til en meget bratt kant. Se bilde 6. Denne kanten kan være grasdekket, men det er også mulig å la den være brun. I pralais Yære av verdi, men les med en klype salt, som det heter. Ikke bare en bunker Golfbanearkitekt Svein Olsnes skriver i dette bladet om bunkere. De er viktige for å skape en inreressant golfbane, og de er i stor grad med på å forme banen estetiske uttrykk. Derfor skal vi ikke overlate bunkerplassering og utforming til amatører. Det er arkitektene som kan er det ofte værforholdene som besremmer. God bunker dette. i to etter sin i greenbunkere og fairwaybunkere. Utformingen av bunkere vil jeg dele inn i to hovedtyper. Den ene kjennes ved at grasmatta rundt bunkeplassering, Bilde 4. Exer spill p,å Duhes Course er det antaþelig og for eksempel bilde 4. Det er vanlig at parkbaner har forholds- både av greenkeepere og av forelesere på fere Gresskurs. Dette bringer jeg Typer bunkere Sandbunkere inndeles se To houedtyper au bunkerutforming sett fra et uedlikeholds-perspehtiu. Byneset golf med relatiut flat sand i bunnen og gressÞledte aeger. (ouer) Støuanger go(hlubb gresskant. de lar sanden shr,i opp til en Konstruksjon av sandbunkere er omdiskutert, og det er ikke lett å forene de hensyn som skal vektlegges. Vi må derfor ofte velge kompromisser. Gode bunkere, sett fra greenkeepers synspunkt, kan karakteriseres ved: . De er godt drenert slik at det ikke står vann i dem etter regnvæÍ . Sanden skal ikke pakke seg slik at den blir hard. Sanden skal være lett å slå gjennom under alle forhold. gjennomførte bunþere Moren Fulgehaug uil huske. (9 = É. L¡J O z. tJ-l É. . Bunkeren skal ikke være spesielt utsatt for erosjon ved at mye overfate vann renner inn og vasker bort sanden . Sanden i greenbunkere slås inn over greenen og skal derfor ikke inneholde smastein som kan skade greenklippere. Den bør helst være egnet som dresse- . I Norge har vi mye naturlig sand, men noen baner har valgt knust kvarts, som er skarpkantet og hvit. Den har mange gode egenskaper. Den står godt i sLrå bunkere, men prisen erhøy. sand. Bunkerkantene skal være markerte og solide, og det skal være lett å gå (even tuelt kjøre bunkerrake) inn i bunkere over et så stort område at slitasje ikke blir et problem. For øvrig er det viktig ä følge opp arkitektens tanker, slik at banen år beholde fin i toppen. På den måten var det let- tere å holde sanden fri for stein og jord. Ulempen er selvsagt at slik sand kan bli hard i og etter regnvær. Vedlikehold sltt særpreg. Vedlikeholdet av bunkere er fØrst og fremst raking og kantpleie. Ofte kan også være mye arbeid å lerne stein og å holde dreneringen åpen. Finsand og siltpartikler har lett for å komme inn i drensledningene og tette disse fordi sanden hele tiden er i bevegelse like over Bunkersand Dette er et vanskelig og omdiskutert tema. Sanden i bunkere bør iflg. STN (Sport Research Institute i England) ligge mellom 0,1 mm og 2 mm, med hovedvekt på sand under 1 millimeter. Det er en grov Tirrf anbefaling, og Ljubica Jovetic (Gresskurset 2005) anbefalte}.25- 1.0 mm. Alt for ensartet partikkelstørrelse gir ustabil, løs sand, og partikkelfæongen betyr også mye. Det anbefales ãprwe bunkersand i praksis ett sted før man kjøper inn store partier. Noen steder kan finpartiklene I lærebøkene står det at det skal være 5-7 cm sand i en bunker. Det er ikke mYe. Jeg tolker dette slik at spillere vil ha at løst lag på toppen av en fast såle' Poenget må yære at det ikke skal oppleves som å gå på en tørr sandstrand' Bjøtnar Langklepp, som var head greenkeeper på Borre, lærte meg at det vâr smart å ha i mye sand som pakket seg godt, men som samddig kunne rakes løs og i sanden dreneringsrøret. Bilde 5 og 6 ouer uiser huordan uinden har fer- i dznne torùsatte bunheren på Portmarnocþ links i lrland, Carnoustie Linþs net mye au sanden har fairway bunþere, men uinþelen er iþþe serl$ bratt sammenlignet med mange andre bahøye Sanden skal alltid rakes slik at ballen triller litt ut fra bunkerkantene. I fairwaybunkere kan sanden rakes helt opp til gresskanten, mens det i greenbunkere bør stå igjen en liten torvkant pä ca 4-5 cm mot greenen slik at man ikke kan bruke putter fra greenbunkeren' blåse bort. ì Atlung*ad gofbane med uaþre bunþere, men de har b,åde mye þanter sorn shal hlþpes og trange områder som må håndraþes. (9 z. É. IJ-J O z, u-l É. Banearþitet Brlan Phillips angriper et ospeileg,. Sand som ofie gir pluget ball er dårlig Gode bunkere kan vare lenge, men på linksbane¡ der det er det dype bunkere med torvforblending, er det vanlig å regne med ombygging hvert 5 - B år. Ofte er det team med lang håndverkserfaring som reiser rundt og renoverer tØrt, ogdet kan (som på greener) uwikle vannavstØtende jord. Derfor kan det være nødvendig å bruke avspenningsmidler også på bunkerkanter for å klare å holde dem fuktige og i god vekst. Toruforblendet lzant passer hanskje lÞÞe alle Det lz¿n uare steder? Sliþe þanter uarer ihke srå lenge, og må byges om før det er g,åx t0 år. Bildet er bunleerþanter. Sjekk oru Barum GK. fa egnet. Graskantene bør klippes relativt ofte med glastrimmer. Sjelden trimming gir bedre vekst og ofrere behov for skjæ- ring. Det lett å skjære bort for mye. Da mister bunkeren fasongen og må slutt bygges om. til seg uanshe/ig ,å fi. god gressuehst i jorda er blitt uannau- støtende, og bruh euentueh auspenningsmiddzl. Kryssfnerplater er fne ued ny jord og såing rundt bunleer Frø Grønmo GK slike bunkere. God gressvekst er nødvendig for å beholde sterke bunkerkanter. Dette kan være vanskelig å å til. Særlig i overkant av greenen har det lett for å bli veldig Drenering av bunkere Bunkere med stående vann skyldes som regel at drensledningen er full av sand. Dette kommer som regel av manglende filtermateriale rundt dreneringsrøret. I jord anbefaler jeg sagflis som fiker, men i bunkere sopper vil det være luft til vil stede og raskere bryte ned sagfisa. Derfor må det brukes filtergrus. Det er grus som er så finkornet at den faktisk holder finsandpartikl er u:.e. 2-4 mm grus er egnet fordi de grove korna i bunkersanden vil tette igjen mellom gruspartiklene og danne et filter. I store bunkere eller bunkere som samler mye vann kan det være aktuelt å legge to parallelle grØfrcr for å øke inntaksarealet. Siden bunkerdrenering normalt er mer utsatt for silt og finsandpartikler enn drenering fra jord som ligger i ro, er det spesielt viktig at fallet på grøfta er jevnt hele veien, Overgang til mindre fall vil føre ttI gjen-slamming av rØrer fordi vannhastigheten blir mindre. KantsÞjæring m,í til når gresset uoþser inn bunkeren på denne mtåten. i bunkeren, men det er lex øde/ege faslngen og utuide Knut Nerum i aÞsjon p,å Laruik golþane. (9 = É. u-l O z. t-Ll É Viktig detalj: Filtergrus, 2-4mm, skal ligge helt nede i grøfta for â' hindre at vi får smågrus i bungersanden Denne vinkelen g¡ør det mindre sannsynlig med Drensrør 4" gjennom lavpunktet i bunkerbunn. erosjonsskader Figur 1. Anbefalinger þr leging øtt drenering i bunher. Mange slurver med å Iegge grøfrcrøret og filtergrusen skikkelig ned i bunkerbunnen. Grus som blir liggende over bunnen vil før eller siden bli rotet opp i sanden, og om dette er en greenburker kommer grusen inn på greenen. Se figur 1. Det er alltid smart å samle avløpene fra greenbunkere i en betongkum, helst sammen med greendreneringen og dreneringen rundt greenen. Da har du et I Í- raka ta tak i duken, og da er det gjort. Det er svært farlig når en golfer slår full kraft og hektes i en tekstil! På Losby så vi også at stålkramper som var brukt til å feste duken med, ble løftet av telehiv I og kom opp gjennom sanden, I Til separasjon av jord og sand har det yært anbefalt hardpakket steinmel (SGR Banskjötselshåndboken). Jeg har ingen erfaring med dette. To ulike forelesere på to Gresskurs, konsulent Peter ¡-'- , punkt for kontroller og spyling om det blir nødvendig. Det funker dårlig å spy- Jones og arkitekt Ljubica Jovetic, har begge anbefalt å bruke omsnudd gress- le tette grøfter ovenfra. torv (ferdigplen) henholdsvis Anlegg av bunkere En jevn og fast bunkerbunn formes med gravemaskin. Steinrik jord vil r¡ skape problemer. Frosten vil heve steinene og de vil etter hvert komme opp i sanden. Stein kommer også lett inn fra bunkerkantene. Noen har også vært redd for atbløt leire skal blande seg med sanden og forurense den. Dette er bakgrunnen for at noen legger tekstil-duk i bunnen av bunkere. Det er en praksis som sterkt frarådes! Før eller siden vil bunker- ,i ìt Duþene under sandzn på Losfu uar festet godt med hramper rnen det hjaþ ikhe nårfrosten løfiet dem oPP igien. Duþene er nå skrifiet ut. En dyr erfaring. Foto: Alex Cawley. i bun- kerkanten for å hindre stein å rase inn, eller i bunn av bunkeren. Jeg synes det virker fornuftig, men har ikke erfaringer fra praksis. Pass på ikke å legge torv rett over dreneringen. Omdannet ferdigplen kan bli veldig tett. De siste ära har ulike faste, betonglignende produkter blitt markedsført i Norge som underlag i bunkere' Erfaringene har vært delte. Stavanger GK opp- levde at produktet gikk i oppløsning og (9 = É. u-l O = u-l É. '\"re 11L ,J.;i Bllde 13 Ferdigplen (gierne skåret ut au banen Foto: LjubicaJottetic, Swan golf design. før ombw"d þan det ble nbetongklumpeo i sanden. (Se bilde 2) Oslo golfldubb brukte det samme produktet ved renoveringen, og har også opplevd ar Sporrcrere krakelerte. Men dreneringen fungerer fint. Nå er det et nytt produkt under utprøving på Oslo og Miklagard. Så langt har de ikke sett at telen har ødelagtdette. Head greenkeeper på Gamle Fredrikstad GK, Agne Strøm, har brukt dette nye produktet i 45 bunkere, og sier at han rror dette er fremtiden. Etter en vinter kan han ikke se noen skader, de 8 cm sand ligger godt, også ved vanning rundt bunkere. Ved nybygging av bunkere rekkefølgen bruþes til tì etablere faste þanter og viktig. En amerikansk lærebok (C.B \Øhite: Golf course Construciron, Renovation and Grow-In, 2000) anbefaler sterkt at sanden legges i haug i bunkeren før området rundt prepareres og graskanten etableres. Dette begrunnes med tunge sand-lass, og det koster mye å reparere skader etterpå. I så fall blir rekkefølgen: é1. Plassering og utgraving av bunker 2. Drenering 3. Finjustering av bunnen og even tuelt forsterking av bunnen 4. lnnblø:-ins av sand 5. Justering av bunkerkanter og tilså ing eller legging av ferdigplen til å sÞille undergrunnen 6. fra bunþersand. Utraking av sand Jeg ser fordelen med dette. Sanden vil beskytte dreneringen mor ar slam legger seg i bunnen av bunkeren under byggingen. Ved tilsåing av bunkerkanrer er der van- lig å bruke vannfaste kryssfinerplater eller dreneringsrør (spesielt godt egnet hvis det er krappe kurver) til å legge jorda mot. Erosjon er alltid en utfordring før gressmatta er etablert. Rundt bunkere kan det være en stor fordel å bruke ferdiggress. Om du må kjøpe inn, så er det en fordel om det er en del rødsvingel i gres, (9 = É. trl O = t-Ll É. Wd byggingen au til å forme GC aed Göteborg ble der Foto: Stefan Nikson Iøsninger. Jeg utfordrer noen som har erfaring fra ulike prosjekter til å dele med oss andre. Gressforum og nettsidene til NGA er åpne for innlegg, Les mer: alt uar gjort rihtig p,å Hills ued Gøteborg uar de uheldig med ttaret og store problemer Selu orn med erosjon under konsftuhsjonen. Foto: Merethe Br,år Larsen set. Den klarer seg bedre der det er tørt' Bygging av greener er godt beslrevet i litteraturen, mens bunkere i langt større grad er overlatt til erfaringer og egne På Losfui har d¿ Drencrete i i dzt siste fuigd bunkere med bunnen, Foto: Alex Cawley Jonathan Tucker, EIGCA Senior Member: Get Your Bunkers In Shape - A Guide To Bunker Renovation http:iiwww.eigca.org/Article/ EIGCA|7765.ink Moore, USGA Green Section: How to Select the best Sand for Your Bunkers httP://www. us ga. org/course-care/articles/construction/bunkers/How-to-Select- James Francis the-Best-Sand-for-Your-Bunkers/ É. = F \¿ IJ-J F É. rrt z. Bunkerens historie og betydning co kerrypen "potbunker" selvfølgelig med Engelske innlandsbaner Jernbanens utbredelse i Storbritannia førrc úI en trend i Londons overklasse om å tilbringe helgene "in the country". Der kom de i kontakt med golßpillet og ønsket om å lage golfbaner hvo¡ de kunne spille golf nærmere der de bodde og arbeidet, ble sterkt. fukitekter som James Braid, Harry Colt og Tom Simpson ble viktige i utformingen av innlandsbanene i England, og bunkrenes utforming var selvsagt kopier av de skotske, men tilpasset landskapets naturlige utforming og elementer som for Go(banearÞiteht Suein Drange Obnes Senior member oflnstitute of Golf Coarse Architects-EIGCA eksempel man i første omgang skulle tro utifra størrelsen på selve sandflaten. En potbunker fanger ofte baller fra store områder rundt, og det kreves stor forståelse for golfspillet, hullets ønskede strategi og generell evne til formgivning for ser å designe bunkre som riktige og naturlige ut. Seh{ølgelig har noen prøvd å lage torvlagte bunkre på andre typer baner, men det ha¡ sjeldent vært vellykket. þg. The DarkAge Bunkrenes opprinnelse Vi vet at golf som fysisk adspredelse oppstod langs øsd¿ É å' ab- \t¡ - s <. Fra USA Dlrt er ikÞe nlhid best. Der blh ofie for mye. Dunes GC, arl