GRESS R e J a k tø r e n d lv ilk e n eienA tnnktun en å p i polpA ne d e t beAte t i l ­ apAa en tekn e pm p iem tid en . beAt pm p iem tid en t i l nonAk b u d e t okoeiom iA k ap tytetle- jjep m enen a t m an ik k e (jo tf ? d lve m d k a l th y ie u t- meAAip. appn an sta b ile pnoA jekten m ed tea m akon am i v e d a t viktinC fen OCj, utlupppnCfA,U aA ticjlteten p d (paipianene 9u pen loA ninp h an teeA å enkeltpeA A onen beitem m en i anene fom kom m en ? væ ne bent pm a lle , a lle m b Uvon p n a tyek ten e d e a l J lv ilk e n eieAAtnuktun (jin, p n n e ten loA ninp avU enpip plaAAenei u tip ia en "aven- de beAte onteidA pm lioldene av: okoetom iAke neAnAAen, an dn el m a ltetn in p > ^benne v e d en cpiljbane; en k lu b b in n fo ti i pm m a v d u p n a d / pm enen pm nepuleninp Uan fon t eien ocj, dteven ellen e l craven al. ap prniieu p a d e t veent pn oktiA en t i manene aktyeA eliU ap forn leien u l fo U a lte iu n A ku ddet. an. (leA n lkatet kjen n en a lle de fom Uan k je m p e t en dn- ty,xilten ett t i l k lu b b en ellen jb e t fon t den im ot vinken nekke jan ten e pAxiAjeklen den U luben forn denem m ende en non, NonpeA, Uvon noen Uan n å d d m a le t eien a v banen Q olpoA luind pin u tn p k k pm m en i andne Uan p ilt pia, fotlen, bont a ll e t ouAke ant d ttp /ie u n d en veii. d /U jt p a kon - u tlu fp p in p en i den tn a k t ? n etn in pen fon t pm bu n det V eien p ia id een am en palf- ouAken. 2> et en p n eit a t ban e, piem t i l e t p n d ip m an 4le a l pm elnekke p n o d u k t U an væ ne en lite n oven vekt a v den ban ebppp fom en tem m elip kn on plete. flep "tnadiA jouelle "eienA tnuk- akonam iA k pm Avanlip, bade U dpen a t m an a p id i tuA en, Uvon ^xUjjkbydpben te tt f na m edlem m en ei ted e p iem tid en pm tA etten d 4laAA eien ellen leien, am nadet ap fom sk y le n pen pen in n , ap pm ten e ideen, ap ikke, fo la dniven ban en v e d U jelp p ia o p e n tlip e rntpuSUpUeten pullen pin le ttv in te a v epne a n fo tte . fom a p te inoeAtenen pen gen loAnimpen undenveiA . V i 'falan t de teA teneude pnneA i jjlene pA oA jekten U vent å t. Uan beh ov pm Pene banen, foæ n t manene vaniau ten M en d e t en apAa, v ik tig pm m en de ik a l væ ne tekn e, Uvon a lle teunm en ouAken å de fom anAetteA, p a banene ik k e bane pm tyu llen n e. fontleA a t den ei onbeidAptaAAen 9 flanere en, d e t om i GRESS - JfOA+wH REDAKTØR/UTGIVER: Tor Senstad, Ulvilrud Gård, 2355 Gaupen, Tlf 62 35 43 36, Fax 62 35 41 06, Mobil 030 73 866 Gress-forum 4/93 utkommer i desember. Matrialfrist 15 november. Idé, Lay-out og Produksjon: Stein Ole Kjær, Ringgt. 266, 2300 Hamar, Tlf 62 53 41 77 NORWEGIAN GREENKEEPERS ASSOCIATION Leder: Tor Senstad, Mjøsen Gk, Ulvilrud Gård, 2355 Gaupen Nestleder: Lars Linde, Oslo Gk, j: 22 50 47 46 p: 22 50 08 78 mob: 031 32 045 Kasserer: Eirik Norgaard, Tyrifjord Gk, p: 32 15 96 84 Sekretær: John Riiber, Oslo Gk, j: 22 50 47 46 p: 22 50 47 46 2 Redaktørens spalte 4 Plænegræssernes fysiologiske og/eller mekaniske overvintringsSygdomme. Del 2. M. Petersen. 7 Afte s hjørne 8 Forhandlerguide (alle firma oppført her, er firma- medlemmer i NGA) 10 Winter Maintenance. M.Dufresne. 12 NGA Kalender 13 Hva er NGA. "Greenkeeper NM" i bilder. 14 "Småplukk" 15 Resultater fra NGA s høsttreff. B ehøver vi si at den er fra TORO? Workman 5000 - et komplett flerbrukskjøretøy du har ventet på. Velg mellom bensin og diesel motor, fullt flak, 2/3 flak eller 1/3 flak. Bruk den i kombinasjon med 2/3 eller 1/3 flak med sprøyteutstyr, sprederutstyr, rakeutstyr, kompressor, vertikal løft, dresser, redskapsboks eller gaffelløft. Bruk den med etterhengende utstyr på trailerkrok*. Alt tilgjengelig Cushman utstyr kan benyttes direkte eller med enkle tilkoplingssett**. Den har 4-hjul for optimal stødighet og sikkerhet. Svingradius er langt bedre enn alle andre 4-hjuls konkurrenter og nesten like god som den beste 3-hjuls konkurrenten. HVA MER KAN DU FORLANGE? Gled deg til våren, da kan du prøve den... Workman™ 3 0 0 0 Ta kontakt umiddelbart for å få ytterliger informasjon om den nye revulosjonen fra... ja nettopp, -THE TORO COMPANY. * F.eks. rotorklipper, blåser eller vertikalskjærer ** Også Cushman 5. hjul kan enkelt monteres. Tlf. 22 32 15 00 Fax. 22 32 15 14 TORO s id e 3 ^ le m a PLEINEfiRISSERMS FYSIOLOGISKE OG/ELLER MEKANISKE OVERVI \TRINGSS YGOOMME. DEL 2 Martin Petersen Prodana Seeds AS, Odense RELATIV VINTERHÆRDIGHED I GRÆSSER TIL PLÆNEBRUG Der Andes betydelige forskelle i vinterhærdighed mellem de græsarter og sorter, der anvendes til plænbrug. Planternes reaktion på vinterskader kan også relateres til deres resistens mod sneskimmel, som er en anden vigtig fak­ tor i planternes overvintringsevne. Kuldetilpasning, som omfatter erhvervelse og vedligehold af rigelige mængder kulhydratreserver, er også en meget viktig faktor ved tolerance eller resistens mod sneskimmel. Man har i norske forsøg konstanteret, at der er meget høj korrelation mellem frosttolerance og tolerance mod sneskimmel. I amerikanske forsøg har man fundet, at den lethale jordtemperatur for kuldehærdede græsser ligger mellem -5-5 og -5-10°C. Nogle engrapgræsplanter kan dog overleve -s-20°C. Lundrapgræs, alm. hvene, rødsvingel uten udløbere var mindst skadede, medems alm. raigræs, ital. raigræs, kamgræs og vellugt. gulaks var mest skadede ved -s-10°C. Kryb. hvene kan overleve kuldetemperaturer på -5-23°C. Sorter af kryb. hvene som Seaside, Penncross og Con­ gressional udviste store sid e 4 skader ved -20,5°C. Alm. hvene "Astoria" var meget skadet ved temperatur på +15°C. Alm. rapgræs var kun lidt skadet ved -5-20,5°C. Engrapgræs Merion er mere vinterhærdig end Common og Newport, som ikke kan overleve temperaturer under ■*18°C. Enårig rapgræs og rødsvingel Pennlawn skades alvorligt ved temperatur -5-15°C. Disse hærdighedsgrader er opnået ved mål­ inger i december. Ved målinger i slutningen af januar kan man finde alvorlige skader ved temp­ eraturforhold, der er 3-4,5°C høj ere end de nævnte. Ved undersøgelse af kuldetolerancen i raigræsser kan man konstantere, at de nordeuropeiske sorter har større kuldetollerance end de sydeuropeiske ved kuldegrader på +8°C. Ved russiske undersøgelser har man fundet, at engrapsgræs, timothe og kryb. hvene har god frost­ tolerance, rødsvingel mode­ rat og engsvingel og alm. raigræs dårlig frosttolerance. Kort klipning af græsset inden det første snefald vil ofte øge overvintringsevnen i forhold til uklippet græs. Ved undersøgelser for frosttolerance i græsarter og -sorter har man kunnet finde, at 3 sorter af krybende hvene tålte -5-35°C, 7 sorter af engrapgræs -5-30 - -s-21°C, 2 sorter af rødsvingel -5-24°C, 11 sorter af raigræs -5-15 - +5°C. En del af vinterhærdigheden mistes i perioden fra midt januar til midt februar. Tørkersistens og frostresistens er normalt positivt korreleret med hinanden. I græs til plenebrug menes lavtvoksende sorter at have større frosttolerance end høytvoksende sorter. Lav tilvækst giver lavere klippefrekvens. Stor frøproduksjon menes også at medføre mindre frosttolerance. Frøproduktion er forbundet med stor stængeldannelse. DIAGNOSER AF ÅRSAG TIL VINTERSKADER Bestemmelse af de fysio­ logiske årsager til vinter­ skader kan være vanskelig med bestemmelser, hvor sygdomme er involveret. Det er ikke altid, man kan fæste fudstendig lid til symptomerne alene, og det vil derfor være tilrådligt også at have lokale meteorologiske og plantemæssige data. F.eks.: 1. Temperatur i luft og jordoverflade. 2. Målinger af snefald og snelagets tykkelse. 3. Kendskab til jordfugtighed i efteråret og jordbundsforhold ved snefald. 4. Data over tid med isdaekke og islagets tykkelse. 5. Kendskab til perioder med tø og frost og jordbundsforhold efter optøning. 6. Kendskab til lufttempera­ tur og vindforhold efter græssets optøning. 7. Kendskab til arter og sorter. 8. Kendskab til pleje og vedligehold i efteråret. Meget ofte vil ovennævnte oplysninger kun være tilgængelige som generelle betragtninger, men oplysningerne kan være af værdi, når man vil følge problemerne. tø i et isdekke i snevinteren og det tidlige forår, når græsset har tabt vinterhærdningen. Planterne kan dø ved høyere temperaturer. Angrebne planter bliver bløde, slatne og brune i større pletter. Man bør undersøge stænglerne for frostskader. Blade, som er dræbt af frosten i vintertiden og senere dækket med sne, kan synes grønne, når sneen smelter, men de bliver brune efter optøning. TØRKESKADER Tørkeskader kan forkomme, når plænen ikke er dækket med sne, og når planerne udsættes for vind, som kan udtørre dem. Tørkeskader kan forkomme ved temp­ eraturer under 0°C, når jorden er frossen eller ved højere temperaturer, hvis jordfugtigheden er for lav. Højt græs er mere udsat for "Det er højst usansynligt, at de skader, man plejer at kalde isskader i virkeligheden også er isskader." Det er højst usansynligt, at de skader, man plejer at kalde isskader i virkeligheden også er isskader. Skaderne opstår snarere som følge af de varierende perioder med tø og frost, sne og regn, isslag og slud. Mange såkaldte isskader skyldes nok mere direkte frostskader på hydrerede stængler, når isen smælter. Isbrand skyldes normalt, at græsset kvæles, for-di der dannes et tæt islag først på vinter-en, og som kan blive liggende til hen på foråret. De døde planter findes kun på områder, hvor der har været et permanent islag. Angreb af sneskimmel må først elimineres. Det første tegn på sygdommens TRAFIKSKADER aktivitet er tilstedeværelse af Trafikskader er svampens mycelium , at denormalt lette at san u og tilstedeværelsen "Deter højst identificere, af små pletter med skader; man plejer at kalde eftersom man kan se døde eller angrebne planter. Skader i isskader i virkeligheden også er aftryk af fødder, ski og snetraktorer. Ska­ forbindelse med sneisskader. der kan forekomme fygning kan ofte på græs med eller sættes i forbindelse tørkeskader end lavt græs. uden snedække. Komprimed svampesygdomme. Blade udsat for tørkeskader meret sne mister den "Vinterbrand" på ældre bliver normalt blege. I varmeisolerende effekt, så græsblade er ganske al- tilfælde med tørkeskader der lettere optræder frost­ mindeligt i den tidlige vinter ved frost vil jorden for­ skader. før snefald, med kan også komme fugtig efter optøn­ forkomme i forårstiden. De ing, ved tørkeskader ved PLEJE AF visne bladspidser, som højere temperaturer vil FYSIOLOGISKE VINTERSKADER senere bliver brune, som jorden være tør. følge af frost- og tørke­ A .G en erelle betragtninger. skader i ældre bladvæv, må ISSKADER ses som en normal fore­ Engrapgræs og krybende teelse i forbindelse med hvene, som er vigtige 1.Vælg arter og sorter som vegetationshvile. Stængel- plænegræsser under nord­ er i stand til at opnå en pass­ iske himmelstrøg, kan tåle ende vinterhærdning.Andvevet påvirkes normalt ikke. komplet indefrysning i is i vend fortrinsvis sorter til­ perioder fra 15-60 dage ved passet de lokale forhold. FROSTSKADER På græsplener uden sne, +4°C, når de er fuldt eller på udekkede plæner, hærdede. Enårig rapgræs 2.Ved anlæg av græsplener kan man forvente frost­ kan ikke overleve sådanne bør man så eller legge græsskader, såfremt tempera­ forhold. Når enårig rapgræs tørv på et tidspunkt, så turen hurtigt falder til lavere mister vinterhærdigheden i planterne kan blive store grader end lethal tempera­ foråret, er det meget mod- nok og nå atakklimatisere turen for de vinterhædede tageligt for skader ved sig, inden vinteren sætter græsarter. Denne skade er indefrysning i is. ind. Kimplanterne bør have ofte forbundet med frost og mindst 4 blade. *letn a ^ I& m a 3.Plejeforhold, som hæmmer planernes hærdningsprocesser, reducerer planternes frosttolerance og sygdomstolerance. Vær forsigtig med at overdosere nitrogengødslingen. Der bør fortages forebyggende sprøytninger mod sygdomme og skade­ dyr, inden vinteren sætter ind. Svage planter har mindre overlevelsesevne. Passende tilførsler af P og K og mikronæringsstoffer er nødvendig for at holde planterne i vital vækst, og for at planterne kan opnå rimelig vinterhærdighed. staltninger for at hindre, at overfladevand fra skråninger strømmer ind på banearealet. 8.Der bør tages hensyn til lokale stier. Stierne bør ledes i korrekte og logiske føringer uden om sportsplænerne. B .S æ rlige problem er. TØRKESKADER overstået, man bør være opmerksom på, at der ikke må etableres et klimarium med høj fugtighed under tæppet. FROSTSKADER For at hindre frostskader bør man kun anvende vinterhærdige sorter tilpasset de lokale forhold. Der kan an­ vendes arter som engrapgræs, rødsvingel, stivbladet svingel, krybende hvene, alm. rapgræs, timothe, højsvingel og raigræs. Det græs, som angribes mest af tørkeskader, er enårig rapgræs, der in­ vaderer plæner tilsået med Det er meget vigtigt, at der krybende hvene, engrap- anvendes en velafbalanceret 4. Plejeforhold, som forbed­ græs, rødsvingel og raigræs, gødning, for at vinterrer plænernes overflade, vil når disse græsser svækkes af hærdningen kan blive så god forbedre overvintringsevnen. sygdomme, sommerskader, som mulig. Højt indhold af kemikalie- P og K i forhold til N vil øge Vertikalskæring og fjernelse vinterskader, af filt vil forbedre vand- skader, dårlig pleje osv. frosttolerancen. infiltreringsevnen. Dybde- Enårig rapgræs regenereres Forholdet IN : 1K anvendes luftning vil være med til at fra frø i vækstlaget. I i Danmark. Gødskning ved fjerne overfladevand fra regn krybende hvene bør man afslutning af vækstperioden og smeltevand. Prikning i være specielt opmærksom må anbefales til sportsdet sene efterår kan give på kontrol af sneskimmel, plæner under skandinaviske tørkeskader omkring prikke- eftersom krybende hvene forhold. udgør et godt forsvar mot hullene. invadering af enårig rap­ D a h ø jt van din dh old i p la n ­ tern e dispon erer f o r f r o s t­ 5. Klippehøjden bør i efter- græs. skader, m å sp o rtsp la d sern e året gradvis øges for bedre at beskytte planternes Let tilførsel af topdressings- etableres m e d overh øjde stængler og vækstpunkt. materiale med sammen- lan gs m idteraksen f o r a t overfladea Klipning bør fortsætte, indtil sætning som vækstlaget. I fre m m e væksten stagnerer. Det forårstiden kan man dække ingen. afklippede græs bør fjernes, udsatte plænearealer med et da det ellers vil fremme tæppe af geotextil (fiber- Frisk, nyfalden sne i lag på textil) for at hæmme 20-25 cm giver god be­ angreb af sneskimmel. udtørring af græsplænen skyttelse mod frostskader. 6. Vækstlaget bør være frit eller for at beskytte græsset Efterhånden som sneen komprimeres, aftager den afdrenerende, dvs indholdet mod let snefald. isolerende virkning og er af slembare partikler, lersilt- og humusindholdet bør Hvor der findes risiko for sidst på vinteren meget lav. stort snefald, vil et uper- På samme tid fomindskes være lavt. foreret plastictæppe kvæle planternes vinterhærdighed, 7.Sportspladse bør bygges græsset. Midlertidige sne- mange planter kvæles, men med overhøjde langs midter- hegn, der vil fange sneen, mange planter dør også på aksen eller med sidefald, vil også være med til at grund af stort vandindhold således at man far en mindske risikoen for frost­ ved sen frost i forårstiden men der må eller sidst på vinteren. passende overfladeafstrøm- skader, ning. Overfladeplaneringen påregnes større hensyn til bør være meget akkurat, forebyggelse af angreb af ISSKADER således at der ikke opstår sneskimmel. Plastictæpper- Hvor isskader er et problem, lunker med overfladevand. ne må fjernes i foråret, når må man vælge frosttolerante Der bør drages foran­ risikoen for frostskader er arter som kryb. hvene, der har stor tolerance ved indefrysning i is. Engrapgræs og timothe har moderat toleran­ ce, medens rajgræs og strandsvingel ikke har nogen tolerance. På skyggefulde lokaliteter vil sne og frost vare længere end på uskyggede lokaliteter. ■ æ H JØ RN E Alfred Jonsson har arbeidet som head greenkeeper ved O slo Qk i 8 år, etterpå har han bygget golfbaner i Eda, på A land og sist på W axholm . Idag er A ffe pensjonist og konsulent (Qråskonsult). H an skriver fra Koppum, et steinkast over grensen fra Kongsvinger, (fornorsket av red.) ■ ■ " J VC OPFRY SNINGER 9 Opfrysning kan være et problem på sent såede græsplæner, hvor planterne ikke har formået et udvikle et ordentlig stort rodsystem inden vinteren. Problemet er stort på humusholdige vækstlag eller på vækstlag med stort siltindhold, specielt hvor dræningsforholdene er dårlige. Opfrosne plæner må gives en let tromling i forårstiden. Større klippehøjde i efterårstiden vil også mindske risikoen for opfrysning, idet der dannes et tykkere græsteppe, som giver større iso­ lering. utkomme regelmessig. Redaksjonen oppfordrer alle lesere til å dele egne erfaringer og opplevelser med andre. ________ lem a UNDRAR..." Økonomi er noe som mange golfklubber strir med. Når man ser på ulike golfklubbers prioritering av banen, så undres man jo hvorledes ledelsen tenker. Jeg har sett klubbbudsjetter der klubben bruker 40% av den totale inntekten til banen, mens det brukes 60% til administrasjonen, turneringer og andre klubbaktiviteter. Jeg har også sett det omvendte forhold, og det kan man jo se på banens spillekvalitet. På årets gresskurs hadde vi som oppgave å sette opp et driftsbudsjett for en 18-hulls golfbane. Det høyeste budsjettet var på 2,368 mill. kr, og det laveste var på 1,568 mil. kr. I det laveste budsjettet medvirket jeg selv. Man undres jo over hvor mange klubber i Norge som har en inntekt på over 3 mill. kr. Så mye trenger en klubb for å makte et driftsbudsjett på banen i størrelsesorden 1 , 5- 2 mill. kr. Når det gjelder utnyttelse av et gitt budsjett så har greenkeeperens dyktighet stor betydning, det er jo betydelig lettere å drive/ vedlikeholde en bane med et romslig driftsbudsjett enn med et lavt. Jeg undres også over hvordan ledelsen for en klubb tenker når man bygger en golfbane til 8-10 mill. kr og siden ansetter en uerfaren person for å vedlikeholde banen. Jeg undres også på om de samme personene ville investere samme beløp i en butikk/bedrift og så ansette en helt uerfaren person som daglig leder. Ingen skygge skal falle over de personer som jobber på disse banene, jeg har truffet mange av dem og er full av beundring over hvor godt de greier jobben sin. Mange greenkeeperes svakeste side er å dokumentere jobben sin. I ledelsen for banekomite og styre er det som regel personer med høy økonomisk utdanning. Om en greenkeeper skal ha noen sjanse til å diskutere eller forsvare sine investeringsplaner eller sitt driftsbudsjett, må han være dyktig nok til dette. Det er også behov for en langtidsplan for golfklubben, om en greenkeeper kan presentere en slik- så er det min erfaring att han blir møtt med atskillig større respekt fra ledelsen. På mange golfbaner får desverre greenkeeperen aldri anledning til å delta i planleggingen av driften av banen, men med bedre kunnskaper er jeg overbevist om at det går å bryte det negative syn på greenkeeperens dyktighet. Denne gangen har jeg undret meg over mange ting, dere som leser dette har sikkert synspunkter som jeg håper å få se på en debattside i vårt GRESS-forum. Koppom i september -93, AFFE side 7 FORHANDLERGUIDE Bruk våre firmamedlemmer, de støtter NGA 13/3 Hauser Golf plan A/S Bjørn Berger Banearkitekter og G rensen 5/7 Telefon 22 42 41 94 konsulenter. 0159 Oslo Fax 22 42 19 23 Landskapsarkitekter. M obil 094 30 278 Applied Environment Technologies A/S Eilif Pettersen B iologisk jo rd- og Telefon 37 09 1 3 1 5 planteforbedring Eskedal Fax 37 04 48 32 basert på tangekstrakter. 4890 G rim stad M obil 094 84 506 (alginater) Best Sport Ans Erik Helgesen K S AB-G olfutstyr. G olf­ Ballerud allé 1 Telefon bane- og drivingrange 67 58 35 03 Postboks 245 Fax 67 58 35 04 utstyr. T otalleverandør. 1322 Høvik M obil 031 86 596 Y am aha golfbiler Dryppvanning A/S Audun Stølen Snekkerveien 4 Telefon 66 91 60 30 Kom pl. system er: popup- 1450 Nesoddtangen Fax 66 91 60 33 spredere, vanlige spredere, M obil 030 45 345 autom atikk, com putere. Vanningsutstyr, autom atikk. Eik & Hausken Oslo A/S T ore Jacobsen G ressklippere, traktorer, Postboks 56 Telefon 22 32 30 45 toppdressere, luftere, sprø y­ 0614 O slo Fax 22 32 37 05 ter, løvutstyr, flishuggere, M obil 031 43 159 tilhengere, jordfresere. Hako Norge A/S Finn Halvorsen Toro spesia lklippe re for golf, Prof. Birkelands vei 24 A Telefon 22 32 15 00 sylinde r og rotasjonsklippere. 1011 Oslo Fax 22 32 1 5 1 4 Iseki kom pakttraktorer. M obil 094 11 020 Hydro Hagebruk Einar Husabø G jødsel, jo rd og torvprodukter, Postboks 115 Telefon 33 38 07 55 frø og løk, kalk. 3157 Barkåker T elefax 33 38 08 43 Fullgjødsel, Superba, Hum inal, M obil 030 83 955 Bioplant, Sim ontorp. Hillevåg Sveise og GresskTipperservice A/S G unnar T veit Ransom es, Telefon 51 58 9 7 1 5 Cushm an, Ryan, Brouwer, K valebergsveien 21 Fax 51 88 34 32 W estw ood, M ountfield. 4016 Stavanger L.O.G. S/L Håkon Bræ kke Ø kern Torgvei 1 Telefon 22 64 33 60 0580 O slo Fax 22 63 06 36 M obil 030 08 652 Plenfrø m.m. MISTI Miljø-Vanning M ichael S tickley H unter - Nelson Postboks 935 Telefon 69 26 87 74 vanningsanlegg. C ipa kjørbar 1517 M oss Fax 69 26 84 00 vanningsvogn. M obil 031 16 892 Nittedal Torvindustri A/S Hans O rding T o rw e ie n 5 Telefon 67 07 11 30 greenopp byg ging m.v. 1482 Nittedal Fax 67 07 28 83 Taktorv; patentert. M obil 030 43 101 La ngtidsvirkende gjødsel. V eksttorv, dresstorv, torv for B arkprodukter. s id e 8 NORGRO Leif Haugse Frø, gjødsel, veksttorv, Postboks 145 Telefon 62 53 02 22 plantevern, jord. 2301 Ham ar Fax 62 53 32 20 FORHANDLERGUIDE Bruk våre firmamedlemmer, de støtter NGA 0 . Skaaret A/S Per O ttar Skaaret G olfbanebygging. D rengsrudbekken 10, Boks 229 Telefon 66 90 12 91 Vanningsanlegg. Fax 66 90 12 95 Produksjon - Vekstsand. M obil 030 00 618 G reenkeeping på kontrakt 1371 A sker Park og Golfmaskiner A/S Svein Haug Jacobsen gressklippere, Sam Eydesvei 5 B Telefon 66 80 66 69 Atco, National, Turfco. G reen- 1412 S ofiem yr Fax 66 80 61 94 Line gjødsel. G olfbane-utstyr, M obil 094 35 548 drivingrangeutstyr, golfnett. Range Servant of Sweden AB Lise-Lotte Jacobsson Prodosent av ballautom ater, S kalle backa våg en 11 C am illa Bogren ballplukkere og utslagsram per. S-302 41 Halm stad Telefon +46 35 10 92 40 Leverandør av rangeballer. Fax +46 35 10 82 20 Reinhart Maskin A/S B irger V etland H vam veien 2, Postboks 68 Telefon 63 84 02 30 bunkerraker, transportere. 2013 Skjetten Fax 63 84 21 00 C harterhouse toppdresse-og John Deere gressklippere, gressbehandlingsutstyr. A m azone vertikalskjæ rere. S/48 Vanningsanlegg 0 . Skaaret A/S Lars Carlson Rain Bird vanningsanlegg. Telefon 66 9 0 1 2 91 Salg - Service - M ontering D rengsrudbekken 10, Boks 229 Fax 66 9 0 1 2 95 1371 A sker M obil 030 43 476 Scangolf Å ke W idgren O stergatan 6 Telefon +4640424055 nett, utslagsram per/ matter, skilt, S -235 33 Vellinge Fax +4640422755 infotavler, stengsler, redskap, M obil + 4610 298 2955 arbeidsklæ r/ beskyttelsesutstyr. Baneutstyr, køsystem , bagskap, Svelviksand A/S Tore Johansen G olfsand./Vekstm edie, bunker- Kilem oen Telefon 31 12 35 25 sand, dreneringsgrus. 35 00 H ønefoss Fax 3 1 1 2 1 4 32 M obil 031 3 5 4 9 2 Titlestad & Sju Istad Ans Kjetil T itlestad Stein, jord og plantarbeider. J ord et 3 Telefon 3 3 1 8 1 2 20 G olfbaner. 32 67 Larvik T elefax 3 3 1 8 65 70 M obil 030 82 331 Veidekke A/S Svein Huse G olfbanebygging - totalkonsept. O lav B runborgs vei 4, Boks 3 Telefon 66 98 53 00 P rosjektledelse. 1360 B illin gstad sletta Fax 66 98 06 73 M obil 090 51 569 Verktøy og Maskin A/S Kai René M artinsen Te Ce fliskuttere, Shibaura P ostboks 2139 Telefon 6 9 1 5 00 00 plenklippere og m initraktorer. 1701 S arp sbo rg Fax 6 9 1 5 69 80 Rasant proff kom unalm askiner. M obil 031 00 010 VVS Comfort A/S G unnar G rim eland Toro autom atiske T rom m elberg Telefon 69 83 85 85 vanningsanlegg 1820 Spydeberg Fax 69 83 82 75 M obil 030 23 044 Øivind Adamsrød Ø ivind A dam srød A da m srød veien 102 Telefon 3 3 3 3 00 43 3150 T olvsrø d M obil 031 07 363 Produsent ferdiggress. s id e 9 WINTER MAINTENANCE MarkE. Dufresne Beaconsfield Country Club. Point Claire, Quebec, Canada Nylig har flere metoder for vinterbeskyttelse blitt prøvet, og det synes som om den beste virkning oppnåes ved bruk av halm sammen med duk og plastikk. Disse greenene overvintrer svært bra. Men, metoden er arbeids­ krevende og det blir svært dyrt avhengig av arealet og antallet greener man ønsker å beskytte. Min første vinter ved Beaconsfield golfbane, var relativt mild med lite is akumulering og min første oppgave var å bryte is med en gammel motorsag. Idéen var å lage slisser i de laveste områdene. Jeg mente å oppnå to ting. For det først tenkte jeg det ville øke utskift-ingen av luft under isen, og for det andre, slissene kunne øke vannavrenningen fra greenen. På dette tidspunkt var jeg ikke sikker på hvilket som var viktigst. Etter disse spede forsøk gikk jeg over til tyngre maskineri for vintervedlike­ hold. Golfbanens design gir oss innkjøring til alle greener fra vårt interne veinett, og dette gjør vårt arbeide mye enklere enn hos noen av mine venner nordpå. Vårt interne veienett holdes åpent hele vinteren. borte fra greenene, men det hjelper også til å øke snødybden, som på et tidlig stadie er ønskelig. Men, etter at det har dannet seg is, må snøen fjernes. Under normale forhold er vi i gang med å fjerne snøen på greenene midt i februar eller mars, hvis det har dannet seg is. Vi har åpninger i snøfangeren foran og bak eller på høyeste og laveste pungtet på greenen. Når tøværet setter inn på våren gjør dette det mulig å dirigere avrenningen ut av greenen uten en snø­ fonn eller isrygg som holder igjen vannet. , prosedyren inntil tre ganger. Jeg tror vi oppnår ved hjelp av denne metoden at isen og snøen forsvinner mye hurtigere enn normalt når våren setter inn. Dette kan medføre tidligere greener på våren. Jeg har benyttet denne metoden i tre vintre og vi skal nå ta ibruk dette også på våre utslagsteder. Utslagstedene har aldri vært så dårlige som når de kom ut av siste vinter. En anne metode jeg har eksperimentert litt med, i svært liten skala, er bruken av flytende trekull. For to vintre siden forsøkte jeg dette på en green som var dekket av duk og et islag på fem tommer og en annen green uten duk men med qui samme islag. Det ble sprøytet på greenene til det ga en svært mørk overflate på en klar dag med solskinn. Resultatene var at greenen med duk var isfri 24 timer før greenen uten duk. Dette kan også skyldes at duken i seg selv akumulerer varme. "I havenoticed that with our eforts the course in the first month responds much more ." Registreringen av is og snø på greenene begynner bare 60 dager etter at snøen har lagt seg. Alle våre greens er dekket med Evergreen duk og er omkranset av en snøfanger. Hovedårsaken er å holde skigåere og annen trafikk s id e 10 Denne arbeidsoperasjonen kan ta godt og vel to dager, og så er det til å bryte isen. Vi bryter opp isen bare hvis den blir tre til fire tommer tykk. Den metoden vi har benyttet med hell er med en "AerWay" lufter med ekstra vekter. Min erfaring er at denne maskinen trenger gjennom tre til seks tommer is. Vanlighvis trengs mer enn en overkjøring for å bryte isen tilstrekkelig. Isen fjernes ikke, men den kan lett fjernes. Isteden foretrekker jeg at den ligger over duken i håp om at naturlige forhold tillater greenene å overleve resten av vinteren. Avhengig av vinteren, har vi utført denne I fjor forsøkte jeg flytende trekull igjen, men på en annen måte. Jeg sprøytet striper på 18. greenen i fiskeben mønster, også denne dagen var klar med solskinn. Neste dag kunne vi fjerne disse stripene med spader da isen var krystalisert helt ned til duken. Jeg fant at dette hjalp til med avrenningen fra greenen. Jeg holdt fingrene krysset siden dette er siste 1 i greenen og at den ligger rett foran klubbhuset. BEAVER B e d re p rise r S e r v ic e K v a lite t T93 GREENKLIPPER MED KUBOTA DIESELMOTOR. TROLIG EN AV DE BESTE MASKINER I MARKEDET. t T44 FAIRWAYKLIPPER. EN AV DE MEST AVANSERTE I SIN KLASSE. M a n g e m o d eller, be om tilb u d og d e m o n stra sjo n . Eik & Hausken Oslo A/S Verkseier Furulunds vei 21 0614 OSLO Tlf. 22 32 30 45 Fax. 22 32 37 05 I et annet forsøk sprøytet vi på en litt annen måte. Når isen var knust på hele greenen, sprøytet vi halve greenen med flytende kull og lot den andre halvdelen være. Med samme gode værforhold erfarte vi at den sprøytede siden ble krystalisert fortere, og førte til at duken ble synlig dagen etter. Jeg er fortsatt ikke bare positiv til fordelene med bruk av flytende trekull siden jeg har blitt fortalt at flytende trekull kan nøytralisere jorden hvis den benyttes for ofte. Hittil har jeg bare testet denne metoden og flere forsøk fra min side vil være nødvendig for å avgjøre hva jeg kommer til å gjøre med denne teknikken i fremtiden. Det er viktig å fremheve, vedrørende mine resultater, at disse metoder har bare blitt utprøvet ved Beaconsfield golfbane og under forskjellige forhold hver gang. Jeg legger Evergreen duk på alle greener og de er alle inngjerdet. Nok et poeng er at alle greener blir vertidrained midt på høsten, top dresset med 80 - 20 blanding, dratt lett med matte, får tilført fungisider før dukene blir installert. Hemmeligheten ligger i å registrere forholdene dine regelmessig og ikke la forholdene komme deg i forkjøpet. Spesielle vari­ erende faktorer slik som budsjetter, personell, sted og miljø er viktige faktorer som vil avgjøre hva som er best for deg. Som greenkeepere, er vi alle lik leger som forsøker å redde et liv. Uansett hvilke metoder som menyttes; målet er å redde gresset vårt. Oversatt av red. Særtrykk av art. på eng. fås ved henv. red. S l NGA- KALENDER Hiiiiier The Irrigation Innovators 10-14. januar på Klækken Hotell, Hønefoss. NEISHti REG\ TIL RIKTIG TID Forelesere: Martin Petersen og SPREDERE FOR ALLE FORMAL FRA RLOMSTERREDD TIL FAIRWAY Sven-Ove Dahlson Pris kr. 2.700,- i dobbeltrom + kursavgift kr. 1.400,-. Kursavgift og påmelding skal være hos NGA senest 15. november -93. STILLEGÅENDE TURBIN Harrogate, England DATA AUTOMATIKK januar 94. MED UTSKRIFT AV -Fagmesse DRIFTSRAPPORT -Greenkeeperkonferanse FJERNKONTROLL VENTILER REGNTOG RÅDGIVNING Januar '94 MINDRE -Fagmesse VANNINGSVOGNER -Greenkeeperkonferanse RIMER MED 5 ÅRS GARANTI Planlegg allNÅ slik at du kan delta på et e\\er Uere av d\eee lærerike arrangementene. NGA- KALENDER s id e 12 NORSK IMPORTØR: Li i MISTI MILJØVANNING Postboks 935, 1517 MOSS Tlf.: 69 26 87 74 Fax: 69 26 84 00 Priv.: 69 27 29 34 Mob.: 03 11 68 92 HVA ER NGA? Undertegnede representerte NGA ved Norges Golfforbunds formannsmøte i Arendal 9-10 oktober. NGA var invitert til å delta i diskusjonen om NGF's strategi for de neste 6-7 årene. Under diskusjonen fremkom spørsmålet flere ganger; hva og hvem er vi ? Norwegian Grei Association(N 18/3-1988. m ne ideelle fon! utdanning a heve kunnsli gollbanea: muligheten!] Norge. G reenkeeper W MM" i b i l d e r _ _ _ _ _ _ keepers ble stiftet tølgen for denr gjennom Igsutbytte å t til landets e vil øke iOlf i Gresski maskinuti demons! utveksl] lo ren ir Alle niQ invitasf sammefi] samt tre slS som utgisffl] året. "GREENE Swedish GfS ation "GREENK^ Dansk Gree! "GRESSFORl leurs og GA, [blader nger i is av fis Associ11utgis av ir Forening, is i Norge. NGA s MfflpETTING - gjennom utda^ung og erfar­ ingsutveksling å oppnå et høyt faglig kompetansenivå. - stille opp som rådgiver til klubbstyrer under planlegging av vedlikehold. - samarbeide med Norges Golfforbund og NGF's banekomite. - å arbeide for; samhold og godt kameratskap mellom medlemm­ ene, og det felles mål vi h a r; Å SKAPE FORUTSETTNING FOR BRA GOLF I NORGE. _________________ Abonner på 2 engelskspråklige greenkeepertidsskrifter fra England og USA. Kontakt redaktøren for skjema og priser. s id e 13 NYHETER F lU SIRELINJEX PRODUKTNYHETER Redaksjonen har nå fått tilgang til endel brosjyrer på TORO's nye Workman 3000 serie, en firehjuls arbeidshest. Den kan leveres med bensin eller dieselmotor, men jeg vil tro at diesel er det mest aktuelle alternativet i Norge. Alt utstyr som passer til Cushman kan også benyttes til Workman og i tillegg har Toro egne redskaper som gjør maskinen meget anvendelig. Basismaskinen har en oppgitt pris med dieselmotor på kr 142.800 eks. mva. ifølge importøren som er Hako Norge A/S. NGA - SAW IMCA TILBYR I OLCpLMIL PltOlM RTI It: K læ r m e d N G A -logoen: GENSERE LAMULL BOMULL SLIPS TØYMERKER NGA PIN 395,395,150,20,50,Ogsa som slipsnal, mansjettknapper m.m. KURSKOMPENDIER UTARBEIDET AV MARTIN PETERSEN TIL GRESSKURS 92 OG 93. NGA HAR MOTTATT FØLGENDE FORESPØRSEL FRA STATENS PLANTEVERN, VED ANNE MARTE TRONSMO. KAN NOEN AV VÅRE MEDLEMMER STILLE AREALER TIL DISPOSISJON FOR UTPRØVINGA/URDERING AV ET NYTT ORGANISK FUNGICID. DET ER ØNSKELIG Å LEGGE FORSØKET PÅ FIRE GOLFBANER. SKAL TESTES: TRICODERMA: ORGANISK MIDDEL FOR BEKJEMPNING AV PYTHIUM OG ROTDREPER. KRAV: ANGREP AV PYTHIUM OG/ELLER ROTDREPER. (Hittil ingen middel tilgjengelig for bekjempning av rotdreper.) BEHANDLING: MIDDELET LEGGES UT I MAI, av Statens Plantevern. REGISTRERES FLERE GANGER I SESONGEN. MÅ IKKE BEHANDLES MED ANDRE FUNGICIDER MENS FORSØKET PÅGÅR. G R IP S JA N S E N -D ET KA N PÅ S IK T R ESU LTER E I ET R ED SK A P FOR S O P P B E K JE M P N IN G . KO NTAKT: NGA, v/fo rm an n en T lf 6 2 3 5 4 3 3 6 ELLER S ta te n s P la n te v e rn , v/A nne M a rte T ro nsm o T lf s e n tra lb o rd 6 4 9 4 9 4 0 0 92 Anleggelse av golfbaner Vekstlag- gress-etablering, Pleie av nyetablerte golfgreens. '93 Sykdommer. PRIS PR. S T K .: 195,R ing e lle r fa x din b e s tillin g t il NGA ID A G ! A lle p ris e r in k lu d e re r p o rto . MEDLEMSKAP N o rw e g ia n G re e n k e e p e rs A s s o c ia tio n tilb y r m e d le m s s k a p fo r b a re 3 5 0 ,- pr. å r. D e tte g ir deg a d g an g til fø lg e n d e tre n o rd is k e fa g b la d e r: •G reenbladel •G reenkeeperen •GRESS M e d le m s k a te g o rie r -A k tiv t m e d le m s s k a p -P a s s iv t m e d le m s s k a p -F irm a m e d le m s s k a p Fo r s ø k n a d s s k je m a R ing 6 2 3 5 4 3 3 6 MEDlÆBfSNYTT - MEDtfMSNYTT - NEDLENSNYTT Golfbanen til Hedmark Golfklubb i Elverum, har nå blitt solgt av banken til Sorknes Golf A/S, som fra før hadde en 9-hulls golfbane på Rena. De som idag er knyttet til driften kommer sansynlighvis til å fortsette, men maskinelt utstyr vil kunne rasjonaliseres både i bruk og innkjøp ifølge Thomas Meinich. Overtakelsen skjer oktober 1993. O. Skaaret A /S Georg Pullinger, Trondheim Gk Sven Wingquist, Oppegård Gk Følgende aktive medlemmer er registrert i aug./sept.: Morten Bjørnøy, Oustøen CC Torbjorn Nordberg, Ved utgangen av september har NGA følgende medlemmer: 57 aktive, 32 passive og 30 firma(6 i kat.I + 24 i k al II). l RESULTATERl VED D R Ø B A KL A 1. Atle R. Hansen, Stavanger Gk 2.Leif Pettersson, Oppegård Gk 3. Sven Wingquist, Oppegård Gk 4. Tom Hest Oslo Gk 5. Jostein Trulsrud, Bærum Gk 6. Bengt Svård, u SGF han 7. Hilde Brækken, Oppegård Gk 8. Per O. S O.Skaaret AS 36 p 36 p 36 p 35 p trakk enkelte seg fornuftig tilbake, med tanke på Bengt Svård s foredrag på lørdag morgen. Bengt holdt forsamlingen engasjert hele formiddagen med emner so m : Utdanningen av green- keepere i Sverige. 34 p 33 p 33 p 33 p Kl H 1. Morten Bærum Gk 2. Trond S im Rod G oM 3. Kjetil Nam Sorknesf 4. Fritjof Myk HØSTTREFF NE 1 7 /9 -9 3 54 p 36 p 34 p Bærum Æ 33 p 5. Lars Klæft Drøbak 33 p Fjorårs vinneren Hilde Brækken greide, ikke å forsvare seieren, slik at i år ble det Atle som tok med pokalen hjem til Stavanger. Lagmessig gjorde Oppegård G reenkeepH Team mest ut av dagen, som med egne gensere stilte i A-klassen, og tok andre, tredje og syvende plass. For bragden å komme nærmest hullet pa green 6, hadde Per O. Skaaret satt opp en whiskyflaske som ble vunnet av Tom Hestøe med 9,97 METER ! (Kun tre klarte greentreff.) NGA hadde satt opp en gummikølle i premie for dår­ ligste score, den gikk til Finn Aas, Borre Gk., som nå har hele vinteren på seg til å for­ bedre swingen. Etter en hyggelig middag på klubben, med premieutdelig byggingen. Mattene skal ikke hare slenges ut til­ feldig. Hvis tråkk skjer innover gressteet for å na matten, er hele vitsen borte. Mye av de høye mughen må "magres"for å kunne la rødsvingelen blomstre.og ennå være lett å spille ut ifra, og også finne ballene lett. Spray kan benyttes fo r å markere hvor man skal gå stoppe osv. på sterkt utsatte arealer. . - Til sist ble N-tilførselen sent på høsten diskutert. - Hdgre Greenkeeper Utdann­ Og følgende konklusjon ble ing. gitt av Bengt: | - Arbeids miljøansvar, 14 kurs 6 uker før vinteren/snøen anbe­ avholdes j '94. fales siste N-tilførsel. Det er \ iktig at gressejjfår gå i vinter­ Folgende punkter ble summert opp fra somme^n|,banebesøk: dvale gradhVis.jN-nivået skal Teeser gefåæhjor sma. og \ ære lavt forar|| ipteren; men IKKE to m t! 1 kulenemwjmgs minst hver f dag. - Vedlikehold^ et av tees mI tas bedre vare på bl.