Felleskjøpet

For sesongen 2006 presenterer vi det beste og mest
komplette giødslingskonseptet fro BioGolf@:

J
'The SccndË¡"¡cvãas¡ y", sctrnrrÊense s æ r hehev ag tåEfører derræed, på en
er¡kel og resioneÊl rm&te, cåle nødve:'ldige mckro-, n'¡åknæ- rg
r sÕffi:
scmtådåg går en pem mørk grønn farge p& gresse?" Dessuten oppar&s:
* en es'¡scatet vekst - giemnom heåe sesomEeæ
" et seerdeBes å<rafå€g og veåfungerer¡de rotnett
G
ktiv s?yråarg cv pF€
* ecl herd,Eg synlEg Ë<È

spo

en

Fcr &

uarde

åcænreEqË

hruk

gcranfærer vå v&re å<ua:dea', æt de
æppra*r fuEl È!åËredshef cåler f&n pemger¡e Ëilbæke.

reåce å(æmsep?eÊs kvali?eÈ

-

Gress Service 90 AS

-

Barlindvn. 1, 3512 Hgnefoss

Tlf .:32I1 43 90 -Fax'.32
E-post: post@gs90.no

Gressforum I-2006 side 2

-

ll

43 99

Web: www.gs90.no

* ved

æËËe

Yætr sÉ

Dette var avslappende! Tênk å fa
være bare redaktør og slippe å mene
noe om tingenes tilstand i NGA. Og
slippe ta standpunkt til alt mellom
himmel og jord av det som skjer i vår
lille Greenkeeperverden. Lykke til i
offentligheten, Roy!

Ansvarlig redaktør:
Kjell Sandanger

Gressforum er fag-tidsskriftet

ut 4 ganger i året. Det trykkes

Nok stoff til bladet har det også
kommet. Og ikke så veeeldig store
overskridelser i forhold til angitte

i ca 1200 eksemplarer og dis-

tidsfrister.

til Noruvegian Greenkeepers
Association. Bladet kommer

Trykk/Layout:

Colorprint/Trond Nor-Hansen
Annonsepriser for Gressforum:

Helside:
Halvside:
Kvartside:

æE

Skulle vel egentlig nevnt
noen navn, men klarer å holde meg.
alle fall denne gang.)

eller.

..?

til dere alle for all støtte og
hjelp i min periode som "sjef" i

De som hadde "lovet" stoff fär
slite med sin dårlige samvittighet.
Dem det gjelder vet at jeg vet, og
får komme sterkere tilbake til neste
nummer. (Der stressa jeg dere litt,

NGA!
Kjell

kr.6000,kr.3500,kr.2500,-

Spesialplassering +20ok
Rabatt ved 4 innrykk + 25%
Frist for annonser og annet stoff:
1

5, februar -

1

5. august -

1
1

5. mai
5. oktober

G

Greenbeep erutda.nning p,å. Gi ennestød
¡r
Det blir ingen forandringer i opplæringstilbudet for golfbanefag

til høsten. Skolen har tidligere varslet at de vil fornye opplæringsplanene og tilpasse den til lov om fagskoler, men dette arbeidet
er utsatt. Utdanningsminister Djupedal har varslet full gjennomgang av fagskoleloven. Gjennestad vil vente på eventuelle

o
!t=
.!
I,ì
o

lovendringer før de endrer et opplegg som er godt.

É

ot

El

t¡

Skolen har siden 1999 hatt 100 elever innom, og omtrent 80 av
disse har oppnådd kompetanse på nivå 2 etter kravene til Fagnemnda for greeneeperopplæring (FFG).

¡

Yrkeskurs golfbanefag

a

Opptakskrav:
Skolen er spent på hvor mange søkere som melder seg til høstens
kurs. Det legges nå opp til at kurset bare blir gjennomført annethvert år. Det becyr i praksis at muligheten til å ta dette kurset

på deltid over flere år blir begrenset. Skolen vil g1øre alt den kan
for å legge til rette for dem som nå er deltidselevet men vil ikke
love slike muligheter fremover. Det gir for store forpliktelser.

En vesentlig endring fra høsten av er at skolen ikke vil holde
av internatplasse¡ for dette kurset. Etterspørselen fra elever i videregående opplæring frller internatet allerede fra august. Men
skolen tror ikke det blir vanskelig å skaffe rom på hybelmarkedet
eller i utleiehytter som har ledig kapasitet i området' Skolen vil

o os
tÊN
*=i s
.:6r4õo
ôo{
$co
FcS
- =o
-9 õ':

_9ãØ
øo

.19är
.3 mnd golfbanePraksis
. søknadsfrist 1. mai
. skolestart i oktober

Skolen er behjelpelig med å finne
bolig i nærområdet.

bè
C;J
k9

E
6O

Ës
c€

oo
ög

være behjelpelig med dette.

-F

GIENNESTAD

Gressfo¡um 1-2006 side 3

I

Dere som har levert ting og ikke
finner dem, kan trøste dere med at
det ligger arkivert og forhåpentlig
kommer med i neste nummer.
Dersom da ikke redaktøren har brukt
sin sensursvØpe. Den som lever får se'
Takk

..

tribueres til alle medlemmer av
NGA og alle golfklubber i Norge.

eËÊ

p
&å" ütÅÊã

Norwegian Greenkeepers
Association (NGA) er en
interesseforening for dem
som arbeider på golfbaner eller
idrettsanlegg med gressmatter.
Norwegian Greenkeepers Association
Luksefjellveien 86

1

3721 Skien
Telefon: 35 59 04 99
Telefax: 35 59 49 29
E-post: adm@nga.no
Generalsekretær: Agnar Kvalbein

vi alle har kommet vel hjem
fra Portugal skal jeg prøve ä skrive min
første leder spalte i Gressforum. Jeg

Ja nå som

håper det går bra.
De feste Greenkeepere holder vel nå
päogdaryjør seg dl ny innsats på golÊ
banene rundt om i landct.

treffes på telefon torsdager og fredager

tllnr: 33 36 36

23,

mobil:404 02 089,
e-post: agnar.kvalbein@gjennestad.no
Sekretær: Gunn-Marit E. Selle

treffes på telefon de fleste dager

tlfnr: 35 59 04 99,

vi

står foran en sror urfordring med å å nok inntekter til å
kunne drive NGA på en god og forsvarlig måte i fremtiden. Og det er opp
til oss i styret til ä gjøre en god jobb og
få dette

tlf:911 17049,

vil også anbefale alle medlemmene
våre å gjøre som Terje Haugen; si til
alle som vil selge dere noe om ar de må
melde seg inn i NGA først, så kan dere

e-post: roy@kvgk.no

kjøpe noe av dem errerpå.

Jeg

Roy Trydal, President

Kvinesdal og Omegn GK,

Mari Myhrene Hurum

litt

ansvar på med-

i NGA for â fä fere av de

ansatte rundt på banene i Norge til å
melde seg inn, vi rrenger flere medlemmer.

Denne sesongen som kommer vil jeg
er opp på de ERFA trefFene som er i
nærheten av der dere bor. Om antall
deltakere er synkende, må vi se om der
er grunnlag for å ha disse treffene på
denne måten i framtiden.

till

e-post: adm@nga.no
Styremedlemmer:

lemmene

si at det er viktig at medlemmene sdllJeg føler at

faks: 33 36 36 01,

Jeg tror det hviler

Jeg kommer sterkere tilbake senere når
vi begynner å komme ur av vinrer dvalen, og jeg ut av all den snøen som vi har

hått her nede på Sørlandet i det siste.
Dere

får

hø en fn uinter alle sammen.

GK

tlf.: 916 90 906
e-post: mmyhrene@hotmail.com
Astor Vevang, Solastranden Golfklubb

tll:951 47 637
e-post:astor@cel lo. no
Bjørn Tore Farbu, Stjørdal GK

tlf:92811 574
e-post: bjorn.tore.farbu@ktv.no
Jens Harald Aarbogh Hof GK,

Tl1;924 47 044,
e-post: ma-eliaa@online.no
Varamedlemmer:
Lars Tveter Haugalandet GK,

tlf: 994 63 700,

e-post:ni-helle@online.no
Daniel Jürgens, Kragerø GK

tll:

957 82 768

e-post: dan@kragerogolf no
Valgkomité:

Det nye sryrer i NGA

Mari Myhrene, RoyTiydal,

Kjell Sandanger, Sola GK

Fra venstre Daniel Jürgens,

Stig Olof Englund Evje Golfpark

Lars Tveter, Jens Harald Aarbogh og Astor Vedvang.
Innfellt og med andre ord ikke til stede på l. møre:

Atle

R: Hansen Golf ManagementAs

Revlsorer:

Bjørn Tore Farbu

Revisorgruppen Telemark AS

G¡essforum |-2OOG side 4

He ad Gre en he ep ers p lanu er htøy
Greenkeeper"r, pã dirri.ne blir avspillerne gjennom hele sesongen dømt uti fra spillelcvaliteten på banen. Head
Greenkeepers pl-anverktøy er ett hjelpemiddel og et elcempel på hvordan greenkeeperne kan planlegge og styre_
og en arbeidsperm. Bestill dette verktøyet gratis hos ole.
sine arbeill*.,ppg"t"" Planverktøyet består .v
"n "d-romartin.lilleby@golfforbundet.no Her kan du lese mer om hva det inneholder.

Head Greenkeepers planverktøy er ment som et hjelpemiddel og et eksempel på hvordan en greenkeeper kan planlegge og rty.. ,in. arbeidsoppgaver. En Head Greenkeeper skal ha oversikten over alt som foregår i baneavdelingen
i i]f-f.f"Ub.n. Han skat foiåel. arbeidsoppgavene, sette opp gjødselplaner, dokumentere det han driver med, sette
opp budsjett etc. Hele tiden blir man bedømt av spillerne på banekvaliteten.
dette planverktøyet har vi tatt med eksempler på hvordan ting kan gjøres innenfor de fleste arbeidsoppgaver.
Planverktøyet innbefatter elementer som:

I

Måldokument
Langtidsplan
Organisasjonsmodell

Head Greenkeepers arbeids- og
ansvarsområder

Mandat for banekomite
Arbeidsreglement

Handlingsplan
Arsplan for baneavdelingen
Budsjett og regnskapsmal
Likviditets budsjett

Ukesrapport
Timelistemal
Vaktlistemal
Maskinattestering

Ukesplan
Dagsplan

Jordanaþestattrs
Gjødseldagbok
Gjødselberegning

Medlemsinformasjon

Noen dokumenrer vil man benytte daglig, andre vil men ta frem ved behov. Måldokument og Handlingsplan et.
to dokumenter som k¡ever lin j-obb føirtã g"rrg, men som man vil ha mye nytte av siden. Planverktøyet inneholder
eksempler på hvordan ting kan gjøres ien klubb. Det er viktig at du forandrer dokumentene slik at de blir tilpasset
de forutsetningene som ligger til grunn for den jobben du skal g1øte for din klubb.
Norges Golfforbund takker John Riiber fra Oslo Golfklubb for samarbeidet med Head Greenkeepers planverktøy.
En takk går også til Jon Atle Repstad i Felleskjøpet for hans bidrag om gjødselberegning.

Har du spørsmå|, eller ønsker du og bestille planverktøyet
i Norges Golfforbund sin anleggsavdeling.

så

ta kontakt med ole.martin.lilleby¿golfforbundet.no

Gunn Marit har laget er oppsett over deltagelse på alle gresskursene som er awiklet siden NGA startet sin
egenurdannitrg. D.t vil alitid være noe usikkerhet forbundet med dette. Alt ble ikke like nøye dokumentert i
tidligere tider. Her er de personene med 10 eller fere deltakelser.
Tor

17

Selle

Steinar

I2

Riiber
Linde

John

Runar

11

Lars

t6
r4

Demmene
Johnsrucl

Jardar

11

Pettersson

Leif

r4

Gtrnnar

14

\Øiig

Morten

Nörgård

Haugcn

Terje

Sandanger

Petersen

Martin

Svendsen

Per Ivar

11

Stål

r4
r3
t3
I2

Kjetil
Øystein
Eirik
Kjell

11

Tveit

Nordholm
Nøkland

Granum

Lars

10

Johnsrud
Martiniussen

10

Rosseland

Knut
Øyvind
Albert

Solberg

Steinar

10

Senstad

Bø
Dagslet
Engelsjorcl
Hansen

Per Gunnar

T2

Morten Eirik
Atle Revheim

l2
t2

Haug

Svein

12

$r.$
GressForum 1-2006 side 5

11
11
11

10
10

¡t

Irl

i
tft

l!a¡''tl..'!

b

-tF

,t'
I

v
*

t

Forskninq

og
Resultater fra et amerikansk forskingsprosj ekt
Au: Tiygue S. Aalid, BioforsÞ Øst
Landuiþ, p.t. Pen State Uniuersi4t

I

forrige nummer av Gressforum
skrev jeg om foredling av flerårige
tunrappsorter her ved Penn State

al. 2001) anbefaler gjødsling med
0.1-0.3 kg P/100 m2 på sandbaserte
greener der fosforinnholdet i jorda
er i de to laveste klassene; i Norge
vil dette si dvs. P-Al= 6 eller lavere.
Samme lærebok framholder at fos-

University. Mange arnerikanske
greenkccpcrc har samme forhold
til tunrapp som sine norske kolleger, nemlig at dette er et ugras
som skal bekjernpes.

forinnholdet i bladtørrstoffet bør
ì området 0.3-0.60/o.I Norge
har jeg væ¡t med på flere ERFA-t¡eff
der virkningen av fosfor på tunrapp

være

Selv om amerikanerne har tilgang
på en rekke ugrasmidler og vekstregulatorer som vi ikke har
hjemme i Norge, legger de også
vekt på bekjempelse ved ulike
kulturtiltak. Ved PSU har Robert
Railey nylig avslutta en interessant
mnsteroppgave om virkningen av
fosforgjødsling på forekomsren av

tunrapp på krypkveingieener.
tidlig som i 1937 sk¡ev en av
pionerene i amerikansk golfgress-for-

har vært diskutert.

Forsøksopplegg
Formålet med prosjekter var å srudere virkningen av nitrogen (N)
og fosfor (P) på hvor raskt tunrapp

vandre¡ inn og blir dominerende på
en ny krypkveingreen. G¡eenen var
etablert etter USGA spesifikasjoner
og tilsådd med 'Penn A4'.

Så

sking, Howard Sprague, at runrapp
fiemmes av rikelig tilgang pä fosfor.
Dette har seinere blitt bekrefta av
flere studier, men mânge gjødslingseksperter har likevel advarr mot å
tilføre mindre fosfor enn det som
bortføres med avklippet fra greenene.
Læreboka'Turfgrass Soil Fertility
and Chemical P¡oblems' (Carrow et

Fra såing i

jord,

altså er sværr lågt innhold

av plantetilgjengelig fosfor

i jorda

(Bechmann et al. 2005).
Ved forsøkstart bestod plantedekket
av 94o/o krypkvcin og 60lo tunrapp.
Ettersom USGA-greenen var bygd av
vekstmasser fìi f'or tunrappfrø, hadde
denne tunrappen sannsynligvis kom-

met inn som frøsmitte fra omkringliggende fairwayer (bilde 1).
Forsøkplanen bestod av ulike kombinasjoner av nitrogen og fosfo¡ med
en årlig tilførsel på:

Nitrogen:
1. 2.0 kg N/100m2

Fosfor:
a. 0 kg P/l00m'?

2.2.9 kg N/100m2

b. 0.43 kg P/l00m'?

3.3.9 kg N/I00m2
4.4.9 kg N/100m2

c. 0.86 kg P/100m'?
d. 1.28 kg P/100m'?

juni 2003 til fo¡søksta¡t

i april 2004 hadde

greenen mor-

tatt minimumsgjødsling med både
nitrogen og fosfor. pH i jorda var
7.5, og fosforinnholder var errer
Mehlich(3) analyse 14.5 ppm (parts
per million), som ifølge professor
Tore Krogstad ved Universitetet
for Mi\ø og Biovitenskap (tidligere
NLFI) tilsvarer P-AL = 1.0 mg/100 g

I forhold til norsk

praksis er det
tredje og lerde gjødselnivået for
nitrogen og fosfor urealistisk høyt,
og selv her i USA vil nok de fleste
være enig i ar nesren 5.0 N/100m,
er

i

meste laget. Både nitrogen og

fosfor ble tilført med 2-3 uker intervall gjennom vekstsesongene 2004

og2005.
Resultater
Ikke overraskende førte økende
nitrogengjødsling opp til 3.9 kg

N/100 m2 til mer intens grønnfarge
på forsøksrutene, mens avklippet
(tilveksten) økte helt opp til srørsre
N-mengde (data ikke vist). Økende
fosformengder hadde ingen virkning på disse egenskapene. Karakterer
som skuddtetthet eller rotuwikling
ble ikke registrert.
Fo¡ekomsten av tunrapp ble bedømt
ved avslutning av forsøket i juli 2005

I figur

1 er forekomsten oppgitt som
endring i dekning av tunrapp siden
forsøkstart vären 200 4.
Bilde
bli

1.

ført

Selu

inn

om USGA-greenene

fa

bltgges rekstmasser uten

omkringligende fairway6

for

ugrasfø,

uilfø

au tunrapp ofie

ehsempel med. fottøy. F0t0: Bob Røile1.

Gressforum 1-2006 side 8

1

E

1

6

o
È
lI'
L

14

P
=

0Jl 2

sling og 12 prosentenheter på ruter
med sterkeste fosforgjødsling, altså
en forholdsvis beskjeden effekt av

fosfor. Dette framkommer av den
bakerste linja

C
(f' c)

Ved avslutning av forsøket ble det,
samtidig med registrering av dekningsprosenten, også tatt jordprøver

0

oì cl
dj

C
'e PC

I

.v o
t¡

o)
E o

cfr

i figuren.

20

fra de ulike forsøksrutene. Disse
prØvene viste at det var først når
jordas fosforinnhold var under 10
på Mehlich(3)-skalaen at innvandringa av runrapp virkelig ble
hemmet (figtr 2, neste side). Dette
tilsvarer P-AI = 0.7 mg /100 g jord
(Beckmann et al. 2005).

april

Det ser altså ut til at vi må ned
på et svært lavt fosfornivå i jorda
hvis det virkelig skal monne i
kampen mot tunrapp. På den

o

Z4

-!.

e2

0
1.1

4rb
kn

Figur 1. Virkning aa N
2004 til aagast 2005.

v-gN

ol

og P-giødsting p'å

loo

økning i dekningsprosenten au tunrapp

Denne tredimensjonale figuren kan
være vanskelig å tolke, men hvis vi går
inn i det nederste, blå hjørnet ser vi at
økningen i tunrappinnholdet var minst
(under 2 prosentenheter) på rutene
som ikke ble gjødsla med fosfor, men
som fikk mye nitrogen. Under disse
forholda hadde altså krypkvein best
konkurranseevnc ovcrfor runrapp.

I

fa

Hvis en ved dette høye nitrogennivået
også økte fosforgjødslinga (over

i det

grøîne, Stl. og til
var det en dramatisk økning i innvandringa av ûrnrapp. Se også. bilde 2.
sist røde området)

Ved et mer normalt (norsk) nitrogennivå, dvs. 2 kg N/100 m2, var
økningen i tunrappdekninga 8 prosentenheter på ruter uten fosforgjød-

annen siden ble det ved dette lave
fosforinnholdet i jorda aldri pävist
mangelsymptomer hos krypkveinplantene, og selv på ruter uten
fosforgjødsling var fosforinnholdet
bladtørrstofÊet innafor opti mumsomrâdet pä 0.3-0.60/o (Carrow et al.

i

2o0r).
Hva med etableringsfasen

?

På etablerte greener ser det altså ut til
at grasplantene kan ldare seg ved svært
lågt fosforinnhold i jorda, og at det
ofte (som regel ?) vil lønne seg å ikke
gjødsle med fosfor i det hele tatt.

I

etableringslasen kan dette være
annerledes. Sor¡r ctr tlel rv prosjektet

ble det ogsä gjennomført et forsøk i
veksthus der tunrapp og krypkvein
ble sådd hver for seg i kvartssand
som var helt fri for næringsstoff. I
dette forsøket prøvde en først å etablere grasdekket med en næringsløsning uten fosfor, men dette var
mislykket. Frøet spirte, men frøplantene døde etter fä dager.

Bilde

2.

Rate uten þsþrgiødsling (oensøe) og rned 0.86 hg P/100 m2

som þtr fl.rkki, i-grcenen. Bege disse rutene uar gf ødsl¿ rued
Fotos: Bob Raile1.

famstår

til bøye.

Tìt"roPp

3 9 kg N/ 100 rn2

Gressforum 1-2O06 side 9

forts..

PrÐsentenheler
Ítlia

r ch{

P-AL

)

7
8

r¡ing av tunrapp

0,47
0,54
0,34
0,40
0,47
0,54
0,40
0,47
0,54
0,54
0,34
0,68
0,75
0,75

5
6
7

I

6
7

I
I

5
10

t1
11

10,5

0,71

14

0,95
1,02

15
17
18
18
19

ProÊentenheteÍ

endr¡ng i dekMahl¡e

19
20

0

20

2
4
4

21

5
5

6

23
25
26

11

27
27

11

29

1,29
1,36
1,36
1,43
1,50
1,56
1,56
1,70
1,77
1,84
1,84
1,97

12
17
17
20

31

2,11

32

2,18
2,38
2,38
2,45
2,52
3,00
3,07
3,34

22
23

35
35
36

12

I

37

44
45
49

11

12

1,29

P-ÃL

-1
-1

I

1,15
1,22
1,22

h{lll)

10

endr¡ng i dekning av tunlapp
11

12

14
15

7
7

Figur 2. Sammenheng mellom þsforinnbold i jorda i juli 2005 og
oknlng i dekningsprosent ltu tunrapp fa npril 2004 til juli 2005.

I
7
I
I

25

o

ۋ,
cÞ

6
19

a

9ì15
g:

14
17

a

õ.s

7
13

tË

oe

13

o-t

11

'-

"

1

ppm

0,0

0,5

tunrapp

1,5

1,0

11

P-AL

Bilde 3. wrkning au økende tilførsel au fosþr i næringsløsningen på etablering au tunrapp
i leuartssand. NB: Deførste tre uþene etter såing ble alle potter giødsla me¿l t ppm, deretter ble gjødslinga diffelensiert som angitt på bildet. Foto; Bob Railelt.

0,0065 0,01949
0,02475 0,2161

Krypkvein

Tunrapp 0,007

0,1944
0,3323

20

0,2853

0,32269

i forhold til krypkvein.

ò

Bechmann, M., Krogstad, T
Sharpley, A.N. 2005. A phosphorus
index for Norway. Acta Agric. Scand.

0,3841

55:205-213.

Ë 0'4
eo
ó ôi
g

Cttrrow, R.N., Waddington, D.V
PE. 2001. Tufgrass Soil
Fertility and Chemical Problemes.
Assessment rtnd Management. Ann
y't Rieþe,

^r

Arbor Press, Michigan. 400

E

Railey, R.

0
0

I

5

10

20

2006. Uing ninogen and

in turfgrass. Seminar ued Penn
State Uniuersity, 26januør 2006.

grass

i

s.

phosphorous to sup?ress ønnual blue-

P ¡ næringsløsningen, ppm

Figur 3. Vìrlening au þsþrkonsentasjon
tttnrrtpp i þuartssan¿L.

nnringsløsningen p,å

ue kst

3,0

Litterltîur

10

0,5

.¿

2,5

Dersom fosformengden ble øket
ytterligere til 10 eller 20 ppm (henholdsvis 0.4 eller 0.8 kg P/100 m'?)
økte veksten av tunrapp mer enn
veksten av krypkvein (figur 3). En
viss minimumsgjødsling med fosfor
var altså nødvendig i etableringsfasen, men ove¡dreven fosforgjødsling fremmet tlrnrappens konkurranseevne

P i næringsløsningen, ppm

2,o

ijorda

Forsøket ble derfor gjentatt, denne
gang med tilførsel av 1 ppm P til
alle potter de første 25 dagene etter
såing, og deretter ulike fosfornivåer
s'tl ;rrgilt ilriklc 3. Vccl 1 ¡,¡'rrr i
næringsløsningen etablerte grasplantene seg så noenlunde, men veksten
utover i forsøksperioden var dårlig.
Først når fosforkonsentrasjonen kom
opp i 5 ppm, tilsvarende om lag 0.2
kg P/100 m2 i løpet av de første 3
månedene etter såing, var etableringa
tilfredsstillende.

5 ppm

015

a

KnltsK grense

,/for

-5

15

().

a

^
u

't7

a
aa

a

Ë3ro

Økende fosforgfødsllng
o ppm

a

au krypÞuein og

GressForum 1-2006 side

l0

3,5

ISS Skaaret AS, Avd. Vannteknikk
Drengsrudbekken 10
Postboks 229 1372 Asker
Tlf. 66 16 17 77 Faks. 66 90 1295
Internett : http ://www. skaaret.no
E post: s48

RnnJRno,

OTTERBINE FONTENER
Otterbine kvalitetsfontener holder banens vannhindre rene og
gir samtidig et flott visuelt inntrykk av området.
Otterbine fontener filfører luft og sirkulasjon i vannet slik at
insekter, bakterier og alger holdes nede på et minimumsnivå.
Otterbine fontener leveres i forskjellige varianter og størrelser
Motorvarianter:
. ll2ktktil3hk - I fase 230V
. 3hk til 5 hk - 3 fase 380V

.

Kabel: inkluderl30m

RAIN BIRD VANNINGSVOGN
Har De behov for ekstra vanning på Deres baner, kan en
vanningsvogn fra oss forenkle dette arbeidet betraktelig.

.
.
.
.
.
.
.
.

Vanningsvogn med elektrisk innrulling av slange
Vange for å forenkle uttrekking og innrulling av slange
Trekkes med Gator eller tilsvarende "golf- bil"
Ekstra plass for redskap og tilbehør
Lang|tilhengerdragg¡ør det enklere ârrygge
Justerbar dyse/ dusj håndtak

Batterilader (batteri kjøpes separat)
Slange: l"- 45mtr (kan eventuelt tilpasses)

GPS OPPMÅI,TNC OG KARTPROGRAM
Manager karlprogram gir deg og dine medarbeidere et unikt verktøy for å registrere nye arealer og installasjoner på
banen. På denne måten er det mulig äIavare på all dokumentasjon for anlegget.

E

Noen uv de ulike funksjoner:
. Enkel navigasjon fra hull til hull
. Zoom inn/ut funksjon

.
.
.
.
.
.
.
.
.
'.
.
.

Tegne inn nye arealer

Print funksjon av skjermbilde eller i valgfri skala
Info om størrelse på greens, tees, fairways, bunkers mm.
Samlet skjemarappoft på arealer, ventiler, spredere mm.

Måle avstander
Spredernes dekning ( grafisk )

Info om drenering, kabler, stam- og sprederledninger
Funksjon for å vise eller skjule spredere, ventiler, kabler ogrør
Legge til eller ta vekk spredere, ventiler, trær osv.
Opprette spredertype eller nye symboler som ikke finnes i databasen
Innsetting av flaggplassering
Skape arbeidsordre I |egningtil banepersonalet med tekst og symboler
Baneguidefunksjon med hull nummer, lengder, par og hcp

E]
ls-l

E
@

Im¡l
lTcÞ-3 1

RAIN BIRD VANNINGSANLEGG
Vår erfnring

er din trygghel

Gressforum 1-2006 side 11

o

a

Greenpleie

ror

er

Sc green speed
Hastigheten på en golf green er
viktigere enn noen gang for hvordan
en golfspiller opplever en gitt
golfbane. Hastighet er nå påkrevd,
ikke etterspurt. Tålmodighetens dyd
er bare et ternt minne om gamle
dager. "Augrrsta syndromet"er ikke
lenger begrenset til et par uker, men

Det er mange måter å redusere
friksjonen mellom greenens oyerflate og ballen, og dermed øke
rullehastigheten. Noen eksempler:
Senke

Nitrogennivået, for

å få

"finere" gresstrå, fremme en mer
oppsrående vekst ved regelmessig

lysten etter fart? La oss først se på hva
som bestemmer en greens hastighet...

vertikalskjæring, bruk av kjemiske
midler(UK) for ä.gøre overflaren
"tettere", regelmessig toppdressing
for å jevne små ujevnheter i overflaten og selvfølgelig senke klippehøyden. Men den enkleste og kanskje
historisk mest btukre metoden er å
b¡uke ruller for ä jevne greenen.

I følge klassisk S,sikk, kommer ballens rulledistanse an på dens iboende

Rulling for ä øke greenens rullehastighet kan gøres pâ, flere måter:

i

stedet gjeldende hele sesongen.

Yes, speed is

King and "long live the

Kird'.
Hvordan skal vi

så

tilfredstille denne

energi i det den blir truffet av en
putter (eller når du slipper den fra et
stimpmeter), og friksjonen mellom
ballen og overflaten på greenen.
Når ballen ruller over greenen, vil
motstanden i overflaten redusere
ballens hastighet. En green med stor
motstand vil redusere ballens hastighet raskere enn green med mindre
motstand, resultatet e¡ en kortere

rull

( en tregere green). Derfo¡ vil et

hve¡t tiltak som gjøres for å forandre
motstanden i overflaten, endre rullehastigheten. (Dr. Roch E. Gaussoin
1999).

Vanlige ruller
De vanlige rullene består av en rrommel av en gitt vekt der diameteren
kan variere, som blir rullet over
greenen for å jevne ut små ujevnheter
i greenens overflate. Rullenes vekt

vil bestemme i hvilken grad disse
ujevnhetene vil bli utbedret.
En videreuwikling av de vanlige
rullene, er å plassere flere tromler
etter hverandre slik at en enkelt
overkjøring gir flere rullinger, avhengig av antallet tromler. Eksempler

..-.
Õr,

Gressforum l-2006 side 12

Au John Coleman

Oursatt au K.M. Grasmo

på dette er Tiu-Turf greensroller.
Dette er selvdrevne maskiner med
en motor og transmisjon. Disse
maskinene krever en del trening
da de e¡ litt uvanlige å manøvrere
(sideveis). Fordelen ved et system

med fle¡e tromler, er ât det kreves
færre k1øringer over greenen for å
øke hastigheten. Men uansett, når
vanlige tunge ruller er laget for drives
av en triplex greenklipper, e¡ det litt
bekymring over hvor stor påkjenning
dette gir løftesystemet, som er laget
for äløfrc ca halvparten av vekten
til disse systemene. Pga. vekten er
de også besværlige å montere og
demontere.

Den kanskje største ulempen ved
bruk av vanlige ruller, er at de ikke
er i stand til å vibrere dressesand inn
i gressbestanden. Vibrasjon av sand

inn i gressbestanden er en ganske ny
trend som hjelper til å mowirke at
knivene på greenklippere blir sløvet
når man klipper nydressede greener,
ved at man bytter ut klipping med
rulling et par dager etter toppdress-

ing. Et meger nyrrig tillegg til vanlig
rulling.
Vibrasjonsruller
Et vibrerende rullesystem virke¡ ved
å generere vibrasjon gjennom en ubalansert vekt(eller vekter) plassert på
en roterende aksling. Når akslingen
roterer, blir energi forfl¡tet frem og
tilbake fra den ene siden av akslingen
til den andre siden; det er denne
vekselvise forflyttningen av vekt
som skaper vibrasjonen. Vibrasjons-

frekvensen blir så skapt av akslingens
rotasj onshastighet, vibrasj onskraften
bestemmes av hvor mye vektene er i
ubalanse.

Rulling av greener samtidig som de
vibreres har i det siste blitt akseptert

i de fleste greenkeeper kretser. Den
å øke hastigheten,

doble fordelen ved
samtidig som man h.jelper

til med å

få toppdressematerialet dit det skal,
bli¡ sett på som en større verdiskapning enn bare rulling alene.

En annen grunn

til oppsvingen i

bruk av vibro-ruller er at vekten e¡
omtrent den samme som et standa¡d
ldippeaggregat, det vil de¡for ikke bli
noen ekstra påkjenning for løfte'
systemet til greenklippe¡en. Føre¡
opplæring er heller ikke nødvendig,
da operasjonen utfØres på samme
måre som en vanlig klipping, det vil
derfor være lettere å integrere denne

at "vaskebrett" lignende ujevnheter

tigheten, fordi effekren av både høy

opps tår hvis vibrasj onsfrekvensen

vibrasjonsfrekvens og to ruller jobber
sammen. Systemet er også effektivt
når det gjelder å arbeide dressesanden

ikke e¡ rask nok i forhold til maskinens fremdrifthastighet. Den gjennomsnittelige klippehastigheten til
en greenklipper er ca 4-6 kmlt. En
vibrerende rulle som jobber med
en frekvens pã83Hzvil utligne
ubalansen i den roterende akslingens vekter ved ca hver 15-20 mm
fremdrift -dette vil kunne føre til
at ovennevnte problemer oppstår,
selvfølgelig avhengig av hardheten
og mengden av thatch i greenen. En

måte å gå klar av disse problemene
på, er å redusere klippehastigheten

når sanden er fuktig.
En av de stØrste argumentene for
decte systemet er at det tar det
kostnadsbesparende aspektet et skritt

videre fo¡di det lerner behovet for
ãkjøpe et separat system fo¡ annet
vedlikehold. B¡ukeren kan enkelt ta
ut vibro-kassetten og sette inn for

for å redusere avstanden mellom

eksempel en vertikalskjæringskassetc,
sarel rolle¡ eller lignende.

hver gang ubalansen i akslingen blir
utjevnet. Men dette er ikke vedlikeholdsvennlig, mtp. tids og ressurs

TurMorks-^' Systemet er nå
tilgjengelig for geenkeepere som

begrensningene greenkeepere må

forholde seg til.

planen.

Et nytt initiativ fra Ti-rrf\Øorks
International-^' er Tiue Level Vibratory Roller.' systemet, dette systemet

Et moment mht. vibro-ruller med
en enkelt trommel, er at risken for

overfører en høyfrekvent vibrasjon
gjennom to ruller i stedet for kun
en. Dette e¡ det mest revolusjoner-

vedlikeholdsrutinen i vedlikeholds-

ned i gressbestanden. Det kan også
enkelt monteres et børstesystem på
enheten, noe som er veldig effektivt

til bruk av rulling
for golfgreener de seneste årene.
Uwiklerne av dette systemet har på
ende tilnærming

ser fordelene med bransjens eneste
vedlikeholdssystem for greener, der
vibrasjonsrulling er en stor del av
vedlikeholdsprogrammet. For å få
vite mer om et toneangivende system

som inkluderer vertikalskjærer,
PoaDestroyer, RotaryBrush, Sca¡ifie¡
og det patenterte Vibratory Cassette
system pluss mye mer, kan du kontakte Reinhardt Maskin AS.

en smart måte integrert vibrasjonsmekanismen i et kassett system som
overfØrer vibrasj onene gjennom
chassiset og ned til de to rullene.

Vibrasjonene blir fordelt likt gjennom både front og bakrullene, som
har en diameter på 60mm. Dette
systemet overgår helt konkurrentene
når det gjelder å øke greenhas-

(ìressfontm l-2O06 side

l3

I

i{lt¿lå

æ*,sH

ætr

*w â w

ane

Au Agnar Kt.,albein

l4.febt'uar spirer det sorn ble s,ìdd i målfehet ì desember

Gressf-ortLLr

I

-200(r side I 4

þsriggen deþher oaer 300
þuadrat-meter og ueier 3 tonn.

l.november staftet Kiell Håland
opp som ny banemester
påViking Stadion. Det ble
en krevende start i møte med
tippeligaens staeste trener. Det
var i-kke lett å innfri ønskene
hans når det ble satt ny ned-

børsrekord 2-3 drger på rad.

Reidar Goa, kjent fra landslaget og
mange år med Viking, arbeider også
på banen, nå i halv stilling. Kjell er
glad for å ha med seg en mann som
har så god rutine i arbeidet og samarbeidet fungerer

finl

Vi har nytte

greenkeeper fra Gjennestad Gartnerskolc, De siste åta har han arbeidet på

tydelige resultater. Så langt i år er den
brukt langs hovedtribunen der gresset
alltid ligger i sþggen. Målet er at
dette området skal få litt forsprang.
Nå står riggen over målområdet'

Hva er den største forskjellen fra
golfbane til foúallbane? Det er mye
mer river-dance hel smiler Kjell. Ettcr
en kamp tar det meg 8 timer å uåkke
over hele ba¡en. Den første timen er
hard, men med musikk i ørene gät
det lettere etter hvert. Og så holder
jeg meg i form. Men en gang i vinter'
da ba¡en va¡ frossen, tråkket jeg alene
i 15 rimer. Målet er å IåAJugct til
å. være med å tråkke etter trening.
Kla¡er vi å holde banen fin er det meningen at bade A og BJaget skal trene
på stadion hvcr ukc.

Ilell

har alltid vært engasjcrt av
firtball og spiller nå på Randaberg i 3.
divisjon.

for
er

til

detfistende

seg
sto

å. n'å.khe

til lìtt

Det er litt for tidlig

bønen,
,å

sniþe

massa.sje

i

len i spi llergardero b en.

gir

Kjell Håland er utdannet gârtner og

Haugaland Golfbane Sveio.

Ener 8
tímer rìuu-dance

holder overfaten åpen, virker det
som om dreneringen av banen er god.
Nå, midt i februar, har jeg startet
varmeanlegget. Fiberduk skal på og
jordtemperaturen under duken skal
opp i mellom 8 - l1 grader.

å gå i detaljer om
det gressfaglige etter bare 3 måneder.
Så langt har jeg luftet veldig mye, og

det ble resådd i en tørrværsperiode
i desember. Nå spirer det. Når jeg

Gressforum 1-2006 side

l5

av lysriggen vår. Lys

Det er m¡re arbeid

å

fl¡te dcn 3 tonn

opp ca 300
kvadratmeter, men kan slås sammen
og flyttes. Den må jekkes opp og
påmonteres 4 store hjul, Da kan den
flyttes av 6 mann. Nå har jeg nettoPP
Lunge riggen. Den lyscr

få* ny 50 hester traktor

fra John

lJeere. Overskudd fra en konsert' Da
slcil det bli lcttc¡c å kommc rundt
med lysriggen.

Kjell har kontakt med kolleger'
Spesielt har det væft hyggelig å
snakke med Rosenborg. Der er det
lett å få hjelp. Ellers forberetler hur
cn sanling med for de bancansvarlige

i slutten

av februar sammen med

PGM. Kjell har også lyst til å fä flere
fra fotballmilj Øet inr, i NGA. Det er
et viktig fellesskap for alle som driver
med sportsgress.

Fl

trtr
f

EAGTE

ae

lordforsk tab

Bjørn O. Hanche

Frederik A. Dahlsvei

V Felleskjøpet

1

Baggerødsgt.

432 ÂS

31

82

1

2

HORTEN

Postboks 344, Holstad
1

402

SKt

Jon Atle Repstad
Telefon: 64975300

Telefax:64975350
E: mail: jon.repstad@felleskjopet.no
Hjemmeside: wwwfelleskjopet. no

Forhandler av: Spesialblandinger

på frø
Gjødsel, plantevern, veksttorv drensrør.

BIRDIE

y'

Monica Ø. Hansen
Telefon:64 94 81 00
Telefax: 64 94 81 20
E: mail: jordforsklab@jordforsk.no

Bjørn 0. Hanche
Mobil: 414 16 511
E-mail: bjorn.hanche@online.no

Forhandler av: Analyselaboratorium tilknyttet Jordforsk - senter for jordfaglig miljøforskning. Jord- og
vannanalyser for golf- og idrettsanlegg. Rådgivning. Vi
bidrar ved lokalisering av nye bane¡ utforming og drift
i samarbeid med lokale eiere og grccnkeepere. Dekker
også andre analysebehov.

Forhandler av: Golfbanebygging, graving og planering, transport og steingjerder.
Ref.: Bone golfbane, Fritzøe gård golfbane og Byneset
Golfsenter
E.

Reinhardt Maskin AS
201 3 SKJETTEN

2,1324 LYSAKER
Stuart Ashwort

Att: Jan 0. 0rmseth

Telefon: 80 03 52 35

+44

322069 4
Hjemmeside: www.amen itytechnology.com
:

7

91

Forhandler av: Spesialgjødsel til golfbane¡ godt
utvalg i minipelletert organisk gjødsel, samt noen av
markedets beste rotstimulatorer og jordforbedringsmi-

!

organisk baserede granulerte og flydende gødninger/
plejemidler.

Forhandler av:

0smo organiske og organisk baserede granulerte
gødninger.

Telefax: 24 08 45 02

Mobil: 91664480
E:mail: ja-orms@online.no

Forhandler av: Roots/Novozymes organiske

John Deere gressklippere, bunkerrake; transportere, Charterhouse toppdresse- og gress-

Cress Service 90 AS

behandlingsutsÇr. Amazone vertikalskjærere. Vertidrain
og vertiseed.

Barlindvn. 7, 3512 HøNEF055
Tlf : 32 11 43 90
Fax:32 11 4399
E-post: post@gsgo.no

Tl1.:32 11 43 91
E-post: jardar@gs90.no - Mob: 9i5 g7 715
Mona Skogmo Hansen - Tlf.: 32 11 4i 92
E-post: mona@gs9O.no - Mob:901 45 800
Knut Johnsrud - Tlf.: 32 I 1 43 93
E-post: knut@gs9O.no - Mob: 906 84 435
gjødsel. Toral-

leverandør med bredt sortiment til driving range og
andre øvingsområder. Meget stort uwalg av utstyr til
golfbaner. Håndredskapeç spesialdesignet arbeidsklæç

fottøy og hansker for greenkeepere.

r/ Hako Ground

& Garden AS

Postboks 73 Alnabru, 061 4 0SL0
Besøksadr: Verkseier Furulundsvei 1 3, Alnabru
Øyvind Martiniussen
Telefon: 22907760 - Telefax: 22907110
lVlobil: 90147475 - E:mail: hako@hako.no

Hjemmeside: www.hako.no

Forhandler av: Toro spesialklippere for golf og
snøfreserq sylinder og rotasjonsklippere.
Hako rengjøringsmaskiner. Sisis plenvedlikeholdsutstyr,
Club car golf- og arbeidsbiler, el og bensin
tSS

Skaaret nS, Avd. Vannteknikk

Postboks 229 , 1 372 ASKER
Serhat Øzsatici

Telefon: 66 76 17 77 - Telefax: 66 90 1 2 95
Mobil:901 05 713 - E:mail: s48@skaaret.no
Hjemmeside: www.skaaret. no

Forhandler av: Rain Bird vanningsanlegg.
Salg - Service - Montering. Kartprogram for golfbaner/GP5 måling. Otterbine fontene Se også wwws48.se

og www.rainbird.com

¡¡t e Hausken

oslo AS

Postboks 56 Alnabru
061 4 0SL0

PAR

Jardar Johnsrud

A,E.T.

Steinar Kaspersen

Eskedal

Telefon:23 37 9070

4885 GRIMSTAD

Telefax: 23 37 90 89

E:mail: post@eik-hausken.no
Hjemmeside: www.eik-hausken.no

Pettersen

37 09 13 15
37 04 48 32
E.maif

og

Mykorrhiza. Prizelawn gødningsspredere. Graden
dybdevertikalskærer.

/

Web: www.gs90.no

{

Øystein Nøkland
Telefon: 63846230
Telefax: 63842 1 00
lVobil: 917 73 640
E:mail: nokland@reinhardt.no
Hjemmeside: www.reinhardt. no

dler

Forhandler av: BioGolf flytende

è orvnalL

6

Danmark

Pb

l\4obil

1

6330 Padborg

Postboks 68, Hvamveien 2

t/ AmTec Norge AS

Marker A/5

Transitvej

Ny Textron importør. Forhandler av: Jacobsen og
Ransomes gressklippere, New Holland traktore[ com-

:

no

H

pakttraktorer og gressklippere, Cushman arbeidsbiler
med redskap, E-Z 0g golfbiler: Tur{co toppdressere,
Ryan luftere og oppsamlet Hardi sprøyteutstyr, løvut-

Alginatbaserte spesialprodukter for

golf- 0g
ring.

styr, flishuggere, tilhengere, jordfresere, grøfteutstyr,

mot
Forlenger

sykdom- og skadedyrangrep.
anleggs-periode og
Kan brukes alene eller

med kunstgjødsel

sprøytemidler.

Husqvarna klippere m.m.
\1

Floratine Norge AS
Gullfunnet 50, 1 570 DILLING

og vannanalyser.

J ASKANIA

AS

Postboks 1 052-City
1442 DRØBAK

Morten Eirik Engelsjord
Telefon: 69 26 86 26 - Telefax: 69 26 86 27
Mobiltlf: 480 92 582 - E:mail: morren@floratine.se
Hjemmeside: www.floratine.se www.f loratine.com

Forhandler av: Spesialgjødsel og jordforbedringsmiEgil Andersen

dler til golfbaner og fotballbaner.

Telefon: 64 93 00 1 4
Telefax: 64 93 08 63

Gjennestad Gartnerskole

Mobil: 906 28 841
E:mail: egilandersen@askania.no

Gjennestadtunet

Forhandler av:

med eller uten torv og kompost fra Baskarpsand AB og

Håkon Wergeland
Telefon: 33 36 36 00/ 33 36 36 34
Telefax: 33 36 36 01

Dansand AS.

Mobil:

Vekstmasse, bunkersand, dress-sand

1

0, 31 60 Stokke

All sand er vasket og støvfri.

91 6 41 810
E:mail: post@gjennestad.no

Tilfredstiller USGAs anbefaling.

Forhandler av:

Leverer konsulenttjenester og
modulbasert greenkeeperopplæring opp til nivå 2.
Kurs og foredrag innenfor grøntanlegg og gresspleie
etter kundens ønske.

ISS Skaaret AS
Postboks 229,

/

Norsk Jordforbedring AS

372 ASKER
Per Ottar Skaaret
Telefon: 66 76 17 70
Telefax: 66 90 12 95
Mobil: 901 05 71 5
E:mail: per@skaaret.no

219

1

twtsportAs
Nadderudv. 34, 1357 BEKKESTUA

4886
Jan Erik Gundersen

Telefon:37

Telefon: 67

1

0 81 00

Telefax: 37 09

Telefax: 67

1

0 81 01

ng.no

Hjemmeside: wwwskaaret.no
Forhandler av: Golfbanebygging. Vanningsanlegg.
Greenkeeping på kontrakt.
Produksjon av vekstsand.

Mobil: 905 30 433
E:mail: jeg@twtsport.no

av: Vekstmedie til oppbyggrng

.,/

og jordforbedrings-

greener.

Forhandler av: RangeKing -Drivingrange utstyr,
Standard Golf -Baneutstyr, golfbaneprodukter Aps og
Oxland. Utslagsrammer, mattef drivingrange baller
og nett

Patl<og Golfmaskiner AS

Kernite

Sam Eydesvei 5b

PB 68 Haugenstua
0915 Oslo

Postboks 390, 141 1 K0LBOTN

VVS Comfort AS

Svein Haug

IlÍ:22 7872 30

Telefon: 66 81 33 00 - Telefax: 66 81 33 01

laks:227872

Mobil: 907 80 797 - E:mail: post@pgm.no
Hjemmeside: www.pgm.no
Forhandler av: Gressklippere, Spesialmaskiner,
Golf- og arbeidsbiler, Golfgjødsel, Driving Range utstyr
og golfbaneutstyr

1 54, Tunveien 1 4
820 5PYDEBERG
Gunnar Grimeland
Telefon:69838585
Telefax: 69838275
Mobil:94223044
Forhandler av: Toro automatiske vanningsanleqg

01

mob: 909 66 548
e-post: kernite.no@nch.com
Kontaktpers: Morten Kaans/Eivind Pedersen
Forhandler av: Smøre- og vedlikeholdsprodukter

til

Boks

1

maskiner og utstyr. K-akite smørefett og IGM sinkfri
hydraulikkolje. Tilsetningsproduktene Flush'n Clean, KGard NF, Prob Salse og Hydro Max

l¡ster WS

v

Pervaco as
Gjerdrums vei 1 68, 0484 0510

og prosjektering av vanningsanlegg. Salg, service og
montasje. 5e hjemmeside

Ansgar Valbø
Telefon:22 02 19 60
Telefaks:22021r9 61 - Mobil:911 55272
E.mail: ansgar@pervaco.no
Hjemmeside: pervaco.no
Forhandler av: Merkespray (merking av GUR,
Hinder, 0B), sperrebånd, plastkjetting, hvite
stolper, parkeringsoppmerking, målehjul, kaldasfalt,
asfaltfornyeç taktettin gsmasse, skilt, spraylakk,
merkepenneI metallsøkeç hydraulisk
sement og graffitirens

Mower Spesialisten

Pull Norway BV.

Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL
Bjørn Henriksen
Telefon: 38 34 40 60
Telefax: 38 34 36 19

Mobil: 901 58 772
E:mail: Webmail@Lister-WS.no
Hjem meside: www. Lister-WS.no

Forhandler av: Penot Vanningsanlegg. Planlegging

Berghoffueien 34, '1340 SKUI
Personlig oppfølging og service iAsker; Bærum, Oslo
og omegn
Geir Aandahl
Telefon: 67 13 44 54

Bondiveien B, 3070 SANDE
Espen Bergmann
Telefon: 33 78 50 00
Telefax: 33 78 50 01

Produsent/forhandler av: Perlite t¡l vekstmasse
på golfbaner og idrettsanlegg. 1 00% naturprodukt.
Uorganisk jordforbedrer som reduserer volumvekt

Telefax:67 13 63'16
Mobil: 952 04 678
E:mail: gaanda@online.no

og s¡krer makroporer i vekstmassen. Perlite egner
til renovering av eksisterende vekstmasse,
Rådgivning

Salg/Service/Utleie:

seg også

Husqvarna/Klippo: Ryddesag, motorsag, gressklippere
o.s.v. Milwaukee: Elektroverktøy m/ tilbehør Honda/

Weda: Lensepumper/aggregater

TMG

Fiskars hage/snøreredskap, arbeidsklær/verneutstyr;
håndverktøy, merkespray, sperrebånd, målehjul o.s.v
Utleie av: Minigraver; kompaktlaste¡ kompressoç
lensepumpeç strømaggregater o.s.v.

Vestfjordvn. 66b,
Tor Mjøen

42 Vestskogen

TlÍ.:33 3222 s0,
Mobil: 90 04 85 84, E-post: fastgreens@tmg.nu
Hjemmeside: wwwtmg.nu
Drift og vedlikehold av golf og fotballbaner, lufting,
dressing, drenering og renovering
Forhandler av: Multi-Green, R&R parts samt spesialmaskiner for golf og fotballbaner.

\/ Norsk Industriolje AS

Postboks 61 69 Etterstad, 0602 0SL0
Telefon: 22 68 1 7 66
Telefax: 22 67 80 1 0
E:mail: relekta@relekta.no
Forhandler av: 0mega smøreoljer,
smørefett og tilsetninger.
Gratis vedlikeholdsplan for brukere av
0mega, be om demonstrasjon

31

t/

Tveit AS
Kvalebergsveien 21
401 6 STAVANGER

Gunnar Tveit
Telefon:51 81 21 81
Faks:51 Bl 21 81
Mobil: 905 60 660
E:mail: gunntve@online.no

Forhandler av:

Ransomes, Cushman, Ryan, Brouweç

Westwood, Mountfield, Sisis

V

Wam Traktorservice
Ringeriksveien 342, 3408 TRANBY
Arild Wam
Telefon: 32851 486
Telelax:32852211
Mobiì: 90728019
E:mail: wam-tra@online.no
Forhandler av: Toro klippere og spesialutstyr for
golfbaner, spesialhengere, kompakt-traktore¡ landbruksutstyr.

Woldstad Sandforretning AS
Travbaneveien 12, 3300 HOKKSUND
Telefon: 32 78 48 48
Telefax:32 83 47 96
E:mail: woldstadsand@c2i.net
Hjemmeside: wwwwoldstadsand.no
Produsent av: Dressand med og uten torv/kompost.
Bunkersand og vekstlag

V øsfiod

Gress AS

Rød Gård , 1 570 DILLING
Johnny Trandem

Telefon:69 26 60 50
Telefax: 69 26 60 51
Mobil:909 31 818
E:mail: info@ostfoldgress.no
Hjemmeside: www.ostfoldgress. no
Forhandler av: Ferdigplen til alle formå1. Vasket
sportsplen og greengress av krypkvein og rødsvingel/
engkvein. Hydrosåing for golfbaner. Landskapstrær for
golfbaner.

Rotsonen

o Å forstå

orfru ens
b
het

Av: Eric Lyons. Artikkelen er hentet
fra Greenmaster, desember 2005 s.
14-17. Oversatt av Agnar Kvalbein
Selv under gunstige

forhold kan

det være utfo¡drende å stelle plengress slik at kvaliteten biir god. I
virkeligheten er det sjelden ideelle
fo¡hold på en golfbane. Som greenkeeper må du regne med en rekke

klimatiske utfordringer som varme,
kulde, fuktighet, tørke og oversvømmelse. Du må også slite med
mange skadegjørere som kan hemme
planteveksten: insekter, nematode¡,
soppsykdommer og - selvsagt - golÊ
ere. I det siste er det blitt lagt større
vekt på at riktig stell av ¡otsonen vil
bedre spilleflaten.

Hvorfor stelle rotsonen?
Svaret er enkelt. Det er der det meste
av planta befinner seg. Sunne rotsoner vil føre til sunne planter. Men hva

en sunn rotsone er og hvordan du
skal skjøtte jord og gras slik at du får
en sunn rotsone? Dette spørsmålet

men det er

vanskeligere å besvare,
noen enkle regler du kan følge.

De fleste greener ha¡ en rotsone som
er kunstig oppbygd, ja, ofte helt
basert på tilkjørt materiale. Det ville
være enkelt å definere rotsonen som
30 cm sand over et lag av grus med

Sommersvekkelse hos våre tempererte gressarter er et vanlig problem.
Dette henger sammen med høy jor-

ikke høy temperatur

En enkel regel
Enten det er gjødsling, vanning
eller klipping så er nøkkelen til
sunn gressmatte måtehold. Kravet
om raskere greener har skapt en
situasjon der plantene sulte¡ etter
energi. Planter skaffer sin egen energi
(sukker) gjennom fotosyntese i bladene. Lav klippehøyde kan begrense
bladets mulighet til å fremskaffe
tilstrekkelig energi så ¡ota kan vokse
og fungere godt. Denne svekkelsen
av roweksten har gjort skjøtsel av

mikrolivet under plenen. Ofte kan
ulike produkter endre sammensetningen av hvilke mik¡ober som er

i rotsonen, men kan vi t¡ekke den
slutningen at dette skaper en sunnere
rotsone?

Karaktertrekk ved en rotsone
To nærlngsstoffer som har stor
berydning for rowekst og rotsonens karakter er nitrogen og fosfor.
Tilgang på nitrogen og fosfor er ofte
begrenset, så planter har uwildet
mekanismer for maksimalt å kunne
utnytte disse næringsstoffene i jorda.

Det absolutt viktigste næringsstoffet
for gressvekst er nitrogen. Ved siden
av hydrogen, oksygen og karbon er

nitrogen det element det er mest av

i

gressplanter. Det er et hovedele-

ment til aminosyrer som bygger opp
proteiner i alle levende organismer.
Nitrogen er et essensielt element for å
få fotosyntesen tii å gå. Det resulterer
i en grønnere og mer hurtigvoksende
plen. Men nitrogen påvirker også den
underjordisk delen av gresset, og det

blir ofte oversett.

stilgangen.

Dette kan oppnås ved å anvende
måteholdsteo¡ien. Hvis nitrogen er
tilgjengelig i store mengde¡ vil planta
forvalte sine ressurser for å få tak i
andre elementer som er nødvendig for
videre vekst, blant annet større bladverk til fotosyntesen. Når en plante
har tilgang til strekkelig nitrogen, vil
den ikke danne organer som primært

ulerte gjødselslag til bladgjødsling til
et mangfold av ekstrakte¡ oljer og
kryrkedrikker' tilbys på markedet.
Det kan faktisk bli ove¡veldende.
En av de vanligste påstandene som
fremsettei i markedsføringen av
disse produktene er at de stimulerer
mikrolivet i rotsonen. Gressplanter
kan underholde en forbausende stor

mikrobiologisk biomasse sammenlignet med andre kulturplanter. Med
i

god jobb når gjelder underhold av

rotsonen viktigere enn noen gang.
Temperatur og klippehøyde kan ikke
greenkeeperen gøre mye med, men
han kan vise måtehold med næring-

dag finnes det mange muligheter
lor å regulere næringstilgangen i
rotsonen. A1t fra tradisjonelle gran-

heng som omfatter luftf.lte porer,
vann, organisk materiale, jordforbedringsmidle¡ støv, mikroorganismer,
insekte¡ sopper, røcter og mye annet.
Rotsonen er grunnlaget for å etablere
god gressvekst.

-

ige planter.

I

et dreneringssystem. Men som kjent
er rotsonen mer enn bare sand eller
jord. Det er en komplisert sammen-

dtemperatur

vekstpunktet (Xu og Huang, 2000).
I flere studier har forskere latt planter
volse med høy jordtemperatur og
kjøiig lufttemperatur. I nesten alle
tilfeller viser plantene de samme
symptomene som om hele planten
var utsatt for høy temperatur. Den
dåriige grasveksten skyldes at rota
fungerer dårlig på grunn av høy remperatur. Det er ikke mye man kan
g.jøre med temperaturen i rotsonen,
men det finnes andre tiltak som kan
forbedre rotsonen og gi mer livskraft-

andre o¡d, gressplantene selv gjør en

Grsfor.m

l-2O06 sidc 18

Det endelige målet for greenkeeperen
å maksimere gressmattâs kvalitet.

har som oppgave å ta

opp

næring.

Denne ¡essursen er jo allerede til
stede. Dette omtales ofte som økonomi- eller forretningsmodellen som
forklarer plantevekst og ressursbruk.
Om våren og høsten, når fotosyntesen ikke er begrenset (av høy
temperatur (oversetters anmerkning),

bruker gressplantene ressursene på å
danne flere røtter under 120 millimeter dybde, slik at næringsopptaket
blir bedre. Om sommeren, når energi (sukker) er begrenset, er utslaget

for nitrogengjdsling lite på grunn av
mangel på rowekst.

Avsløring av fosform¡en
Et annet næringsstoff som kan
påvirke roteveksten er fosfor. Fosfor
regnes for å være immobilt i jord.
Men i nyetablerte rotsoner ser man
at fosfor beveger seg mer enn i eldre.
Dette ha¡ skapt noen m''ter om
hvordan planter ¡eagerer på fosfor.
Det e¡ en generell oppfatning i
gressdyrkermi\øet at høyt fosfornivå
stimulerer rowekst. Dette strider mot
måteholdsregelen og den økonomiske
modellen for plantevekst. At fosfor
bindes sterkt i naturlig jord fører til
den gale slutningen at mye fosfor
stimulere¡ rowekst.

Hvis planter har valget mellom
sende røttene

å

inn i områder med

mye eller lite fosfor, vil de sende
mest rØtter til det område som har
mye fosfor Planten vil vil maksimere
opptaket ved å uwikle nye rØrrer retr
ved næringsstoffene. Akkurat som

Ifrkol

med nitrogen vil plantene bruke sine
¡esurser på å maksimere opptaket av
fosfor og de vil gjennomsøke jorda
etter næring. Lavt fosforinnhold i
jorda vil dermed føre til mer røtrer i
forhold til overjordisk plantemasse.
Normalt inneholder jorda en naturlig
fosforbuffer som tillater lav, men
tilstrekkelig fosfortilgang for plantene
i et langt tidsperspektiv. De flesre
greener med naturlig jord og andre
gressområder inneholder mye fosfor.
anne¡ledes er det med moderne,
sandbaserte rotsoner. Her er fosforreserven mindre, og selv ved b¡uk
av slow-release gjødsel vil mye av

fosforet bare være tilgjengelig for en
begrenset tid Hvordan kan vi i slike
situasjoner tilføre tilstrekkelig fosfor
for god vekst uren at det blir for mye,
slik at roweksten reduseres?
Dette er en situasjon som forskerne
måtte skape for å få bekreftet at det
og at det er bare denne enkle regelen som gjelder. For å teste om den
økonomiske modellen for plantevekst
plasserte vi et fosforbuffersystem

enn når jorda inneholder mye fosfor.
Resultatene bek¡efter at teorien om
måtehold gjelder så lenge det er
noe fosfor tilgjengelig for vekst. Da
bruker plantene sine ressurser til å
maksimere utb)'ttet. Når det var høyt
fosfornivå (tradisjonell gj ødsling) ble
derimot roweksten begrenset.

Konklusjon
Kort sagt: Rotsonens sunnhet er
avglø rende for gresskvaliteten.
Rotsonen er et komplekst økosystem,
og gjødsling og andre dyrkingstekni-

tiltak påvirker dynamikken i detre
økosystemet. komplekse økosystemet
som gressets rotsone utgjør Mange
teknologiske løsninger er uffikler fo¡
å gi sunnere rotsoner, men sunt gress
vil selv sørge for et miljø som gir
grunnlag for en stor mikrobiologisk
biomasse. Ved å anvende en enkel
regel for gjødsling - måtehold - kan
vi maksimere sunnheten til rotsystemet. Dette gir gressmatter med bedre
kvalitet og stØrre evne til å tåle stress
som kommer av forhold vi ikke kan
kontrollere.
ske

(PBS) som opprinnelig er uwiklet for

veksthusindustrien, i en sandbasert
rotsone. Målet var å teste om lavt fosfornivå virkelig fører ril mer roweksr

B

*t-

:::.

€,
Si farvel

til tungt arbeide

Jord og sandrester etter hullpipelufting, avfall etter vertikalskjæring mm.
Prosweep arbeider effektivt på
ondlurerte grøntomràder, takket være et helt flytende
børstehode. ProSweep's side forskyves fra førerplass for
unngà kjøringi avfalletîør oppsamleren tar tak i det.

å

r3z cm arbeidsbredde, o,7r m3 oppsamler, høyttippende.

TORO Procore 648
zo hk, hydrostatdreven
for hullpiper og massive
Prnner.
Arbeidshastigh et 1,24Hako Ground & Garden AS
Verkseier Furulundsvei r3
Pb 73 Alnabru
o6r Oslo
Tll: zz9o776o - Fax: zz9o777o
Www.hako.no - hako@hako.no

2,4 kmlt. Arbeidsbreddelzz cm.

TfrM @
Grqsforum l-2006 side

19

sopp

o

o

gras

o

rød
lle

(Typhula ishikariensis og T. incarnata), sopper som krever snødekke for å skade gresset

Av Arne Tionsmo og Anne
Marte Tionsmo. IKBM og IPM,
Universitetet for miljø- og biovitenskap. 1432 is.
Typhula ishika¡iensis og T. incarnata
kalles på norsk henholdwis hvit og
rød grastrådkølle. På engelsk kalles
sykdommen gray eller speckled
snow mold eller Typhula blight,
på svensk rådklubba og på dansk
græstrådkølle. Navnene har de ått
etter utseende på fruktlegemene
(sporokarpene) som er kølleformede,
trådsmale strukturer,

l-2 cmhøye,

Symptomer
Sykdommen kommer til syne når
snøen smelter og karakteriseres av
grå til brune flekker på 5 dl 100
cm (Fig. 2), dekket av et glissent
gråLhvitt mycel. Når gresset tørker
opp blir mycelet lite synelig mens
bladene får en farge fra sølvgrå til

blekbrun og blir skjøre og inntørket.
(Fig. 3). Store grasarealer kan være
drept hvis betingelsene er optimale
for soppen. Mer vanlig er det at bare
bladene og ikke vekstpunktet er
drept, og planten er da i stand til å
danne nye blader.

Mykologi
Sykdommen forårsakes av Typhula
ishikariensis og T. incarnata som
begge er tilpasset vekst ved lave temperaturer. Disse soppene finnes bare
i område¡ med snødekke. Soppene
vokser med hyfer (sopptråder) og
under mikroskopet ser vi at de ha¡
såkalt bøylemycel. Dette forteller
oss at disse soppene hører til stilksporesoppene (Basidiomycetene).

Tiådkøllesoppene er tilpasset et liv
ved lav temperatur og må derfor
beskytte seg ved å lage hvilestruk-

med henholdsvis hvit (Fig. 1) eller
rosa farge.

Fig 1. FruÞtlegemer til huit tådþølle

(T ishikariensis).

(Foto

A.

Tionsmo)

Sporokarpene dannes om høsten
ved at hvileknollene, scleroriene,
spirer. Soppene gjør ikke noe skade
på gresset om høsten, men blir

som er smittet dekket av snø i
3-6 måneder kan det føre til store
gress

ødeleggelser.

4

-.J.S

-¡-Ç_
-:,:¡i*

Fig. 2, Ii'âdhølh angrE

pàgren,

Fig. 3. Mlcel au rød grastrådhølh

(T inc¿rnata)

cner opptørÞing. (Foto l{arc

Det er ikke lett å skille hvit og rød

turer (sklerotier) før sommervarmen

trådkølle på symptomene som er
beskrevet, men ser man nøye på
det infìserte gresset, ka¡ man se
forskjell på hvileknollene. Hvit
grastrådkølle danner sva-rtbrune
hvileknoller pã0,2 - 2 mm. (Fig. 4)
Gress angrepet ev rød grastrådkølle
har rosa dl rødbrune hvileknoller
med diameter på 0.5 - 5 mm. (Fig.
5). Hvileknollene cil rød grastrådkølle sitter fast på gresset nå¡ det
tørker inn, mens hvileknollene til
hvit grastrådkølle faller ofte lett av
hvis det kommer regn etter snøsmelting.

slå¡ til. Om høsten med fuktig vær
og lave temperaturer vil hvileknol-

(Foto ÅPS)

GrqsForum l-2O06 side 20

lene spire og danne mycel eller kølle-

formede fruktlegemer. Dannelsen av

fruktlegemene ("trådkøllene") forutsetter at hvileknollen blir utsatt for
lys. Soppen kan infisere gresset enten
som mycel elle¡ ved at uådkøllene
frigjør sporer som fester seg på og
infiserer gresset. (Livssyklus se Fig.
6). Optimal temperetur for infeksjon
er fra -1 til +7'C.
På laboratoriet vokser trådkøllesoppene raskest ved ca. 10 'C, men i
naturlige miljøer trives de bedre ved

Fig. 4. Haihhnoller og mycel

0'C

til hait nådþølb (T, Ishiharimsis) før opptørÞing

enn ved 10"C. Dette kommer

av at ved temperatur

rundt 0'C

har soppen liten konkurranse fra
and¡e mik¡oorganismer. Dessuten
har planter som ikke er herdet liten
moßtandsevne, og det kan da føre ti.
srørsr skade på gresset ved en temperatur rundt 0 'C - en temperatur
vi finner under snødekket srørsre
delen av vinteren.
T. inca¡nata kan vokse både på dødt
organisk materiale og på svekkede
planter. T. incarnata er mindre
aggressiv enn T. ishikariensis, men
har til gjengjeld størr€ evne til å

(Foto Kåre Årsaoll)

konkurrere med and¡e sopper om
dødt organisk mate¡iale. T. incarnata vil helst ha 2 måneder med
snødekke, mens T. ishikariensis
fìnnes som regel bare der det er mer
enn 4 måneder med snø.

Forhold som favo¡iserer sykdommen
Sykdomsangrepene er mest alvorlig på greener med mye filt og når
gresset vokser sakte (under 8"C)
eller er i dvale. Vekslende snødekke,

tining, frost, tåke eller duskregn
om høsten favo¡ise¡er spredning fra
blad til blad. Langvarig snødekke
på ufrossen mark e¡ spesielt gunstig

for soppen. Spredningen stopper når
fuktigheten er lav. Rikelig med nitrogen i plantene, som gir saft$rlt gress,
øker mottakeligheten, mens hø¡
innhold av kalium demper sykdomsuwiklingen.
Sykdommen favoriseres av därlig
drenering og av langt gress som
presses sammen og lager fuktige
lommer,
Hvor alvorlig skaden bli¡, varierer
med herdingsbetingelser, gressaft og
-sort samt vinterklima. Ved svake
angrep er bare bladve¡ket skadet,
og det blir en begrenset forsinkelse

-fortt

Grsfo¡rm

l-20O6 side 21

Hrmt ogrØd
grastrådkølle

Fig.

5. Huileknoller

(sclerotsier)

til Typhuk incarnata på krypÞuein. (Foto J. E. Kamirxlzi)

i vekststart om våren. Ved alvorlige
angrep blir vekstpunktet drept og
plantens plass må da dekkes av en
naboplante som har overlevd eller av
nysådd gress.

Mottakelige arter
Alle gressartene er mottakelig for
trådkølle soppene. Hvein og tunrapp
er spesielt utsâtt, mens svingel er
me¡ resistent. Det er også forskjeller i mottakelighet mellom sortene.

Nordiske sorter er godt tilpasset
vårt vinterklima, mens so¡ter med
sydligere opphav oftest er svake.
Mottakeligheten er også sterkt påvirket av plantenes herdingsgrad.

I sum blir

sortenes resistens resultatet

av hvor godt de herdes under de gitte

betingelsene. Forsøk ved UMB og
Planteforsk har vist at sorter med nordisk opphav har mye bedre motstandsevne enn sorter fra andre strøk.

Hvo¡dan kan man forhind¡e eller
redusere sykdomsangrepet?

Generelt
' Sørg for god drenering i vekstmassen
. Fjern trær som gi sþgge på greenene om høsten og derved forsinker

dager
snø

.

herdingsprosessen
Sørg for god utlufting av greenene
ved å lerne undervegetas.¡on som
reduserer luftstrømmen rundt

.
Fig. 6. Liasrlklus til huit grasr,âd.kølle,

Grssforum

1-2OOG siàe 22

greenene

Fjerne

filt

Fig. 7. 7iå.d.bølle- og t'ostl snønag dngrcp på hrypLueiu., (Futu: P H. Dtrnaedcn)

Om høsten
. Reduser nitrogeninnholdet, men
øk kaliuminnholdet i plantene

.

.
.
.

Reduser tidsperioden med fuk
tighet på bladverket ved å !erne
dugg, og vann bare ved behov
Oppdages det trådkøller i gresset

kan det være riktig å sprøyte med
egnet soppmiddel
Øk ldippehøyden med ca 40o/o
Luft greenene erter srenging ay
banen og la hullene stå åpne over

.

pa¡tikulætt materiale som for
eksempel aktivt kull.

Perfo¡er eller lern is
. Finn ut om det er et svakt

eller
alvorlig angrep ved å undersøke
om vekstpunktet (k¡ona) e¡ grønn
eller ved sette en prøve i vinduskar
men og observer gjenvekst. Ved
svakt angrep, $ern infiserte blader,
vcd alvorlig angrcp vurdcr om man
bør lerne filt og reså når jorcltem
peraturen tillater spiring

Bekjempelse av sykdommen
Det er ingen effektive biologiske preparater på markedet, men i Ca¡ada er det
vist at en annen Typhula an,'ll phacorrhiza ka¡l ¡cduscrc â¡grcpct hvis dcn
u)fiøres før snøfall. Kjemisk bekjempelse
kan være etrektht hvis

ma¡ sprøyter

emer vekststans og helst like før frosr.

Man må imidlenid da benyme e! annet
ma¡ wentuelt brukte

preparat enn det

riclligcre på høsrcn for å rrnngå

uwikling

av resistens mot soppmidelet.

vintcrür
Om vinteren
. Hvis snøen har lagt

seg på

Midlenes effeLt på tråkøllcsoppeue cr
lite undersøk på greener under norske
forhold, men slike undersøkelser vil
bli uføn i en nym prosjekt i Bioforsk

ufros-

sen mark bør snøen komprimeres

for å oppnå frost i bakken. Er det
mer enn 15 cm snø bør størstede
len flernes før komprimering.

Planrehelse, finansiert av Sdfrelsen

Om våren

.

Stimuler snøsmeltingen om vå¡en
ved å lerne store snømengder og
dekke gjenværende snø med sort

for

forskning och uwekling av grön¡or
for golf

Fig. 8. BiokgisÞ honnoll med T phaconhiza.
(Foto: Tom Hisanþ

Grcssfom l-2006

side 23

Forsking

FoU nØdvendig og nyttig
mulighet
Det

Av: Maria Strandberg
FoU & miljøansvarlig, SGF

- Forskning gir

maria.strandberg{zrs gf. golf. se

betyr at golfbanene kan tilby spillekvalitet tidligere på sesongen. Dette
igjen gir økte inntekter, mindre kost-

Oversatt av Agnar Kvalbein

til

oss større

å få gresset gjennom vinteren.

nader til skjøtsel og ombygging.
- Vi har ikke råd til å la store deler
av spilleflaten skades av sykdommer
på gresset, og vi må samtidig imøtekomme myndighetenes restriksjoner
når det gjelder bruk av kjemiske
soppmidler. Forskningen gir oss på
lang sikt gode og lønnsomme alternativ til disse midlene, og på kort
sikt kunnskap om den mest effektive
måten å bruke kjemikalier.

på www.FoU.gollse
Et no¡disk samarbeid er en forutsetning for at forskningen skal være

lønnsom. Samarbeidet gør vi alle
får mer forskning for hver investerte
krone og at vi å¡ tilgang til Nordens
beste forskere innenfor vårt felt.

FoU gir
gresset

i Norden.

greenområder ha¡ vi ikke råd til å
velge feil gress, det vil si gress som
ikke klarer det skandinaviske klimaet.
oss mulighet til å teste det
i importerer kontinuerlig. Vi

kan identifisere og anbefale gress som
klarer klimaet - spesielt vinteren.

golfen. Ny kunnskap og nye verktøy
styrker golfbanenes økonomi og
kvalitet og øker golfens troverdighet
som en miljøvennlig idrett. Under
årsmøtene i golfforbundene i 2005
besluttet golfldubbene i Norge og
Sverige å øke ressursene til forskning.
Som et resultat av dette vedtok styret

beidspartnere og finansieringsløsninger som er nødvendig for å lykkes.
Du kan lese hele FolJ-programmet

Stiftelsen för forskning och uweckling av grön¡or for golf ble opprettet av de nordiske golfforbundene og
SGA i 2001 og er et godt fundament
for en videre uwikling av et sterkt
nordisk FoU-samarbeid. Stiftelsen
har som mål å initiere og finansiere
FoU som er n¡tig for golfnæringen

- Når vi investerer i nye greener og

Nordisk forskning og uwikling
(FoU) er nødvendig og nyttig for

FoU skal også gjøres praktisk nyttig og lett tilgjengelig for alle. Vi
beskriver vitlere hvilkc sâlrìàl-

- Vi kan spare penger og miljø
ved å gjødsle riktig, det vil si etter
gresset sitt behov. Fo¡skning gir oss
mulighet til å komme med anbefaling i henhold til hvordan gresset
vokser under skandinaviske forhold.

- Forskning forsterker holdningen

til at golf er en miljøvennlig idrett.
Ved at vi forvalter og steller golÊ
banene riktig som natur- og kulturområde! år vi gode relasjoner

I

desember 2005 vedtok vår nordiskc stiftclsc å finansicre sju nye
forskningsprosjekt innenfor følgende
områder:
- Arts og sortsprøving av gress

- Overvintring aY gress
- Kontroll av sykdommer og ugress
- Biologisk mangfold, natur- og kulturvern
av våren kommer vil til å
presentere de nye prosjektene og
fremlegge resultat fra avsluttede prosjekter på www.FoU. golf.se

I løpet

Golfförbundet i desember
golfnæringens første program for
FoU

til myndighetene, allmennheten og

Tilpasset forskning er en lønnsom

I programmet for FoU beskriver
vi hvordan vi skal skape og levere

FoU er et spørsmål om fremtiden
for golfen og berører oss alle. Med
sterkt fokus på FoU kan vi ligge et
skritt foran og handle nå i stedet for

resultater til klubber og golfbaner.

å reagere

i

Svenska

investering. Golfldubbene kan blant
annet forvente seg disse verdiene:

organisasjoner som er opptatt aY
dette.

GressÊorum | -2OO6 side 24

i ettertid.

Ny elektrisk Gator fra John Deere

Av Kaare M. C¡asmo

<aI

Ekstra komfort og convenience er det du får med John Deereì
nye TE Gator uriliry vehicle, som er siste urgave av T (for Tiaditional) Serie Gator, og ersrarrer den eksisterende E-Gator.
Drevet av en meger sdllegåe nde elektrisk moror, gjør TEGatoren til et miljøvennlig og effektivt valg til et bredr spekter
av oppgaver,

I parke¡

sportsanlegg og på golfbaner hvor

brukerne er opptatt av støynivå og eksosutslipp, er TE-Gatoren
et opplagt valg.
Bedre fø¡erkomfort med srørre benplass, justerbare seter,

en full ladning rilbake til batteriene i løpet av en fuÌl dags
jobb, en ladning bør derfor være mer enn nok for en hel dag.
Maskinene vil bli levert med en ny og forbedret batreripakke i

oppbevaringsrom unde¡ panser og koppholdere er noen av
forbedringene på den nye modellen. Den ha¡ også en fremovernøy.rral-reverse br¡er på dahsbordet i steder for den gulvmonterte girspaken. En ny veltebøyle med soltak og hytte er å
få som ekstrautsryr.
Denne to-seters 6rehjulingen har en toppfarr pä 24 kmlv
og gir de samme fordeler som de etablerre bensin og dieselmodelle¡: meget lavt markrrykk, bred hjulavstand og et lavr
ryngdepunkr fo¡ stabilitet, enkel bruk og driftsikkerher under
krevende forhold. Alle servicepunkre¡ er lett tilgjengelige for
enkel service og vedlikehold.

Europa.

En spesiell kontroli bremser ned TE-Garoren når gassen
slippes, noe som vil spare drivlinjen og bremsene for unødig
slitasje og fører til en mer behagelig kjøring. TE-Gatoren har
nye Êrelags lavtrykksdekk og kan dra en tilhenger på opp til

272 kg. l-astekapasiteten i lasteplanet er på 408 kg.

Laderen til TE-Garoren kan enkel¡ plugges i vanlige 220volts
kontakter, og gir ma-lrsimal strøm til batte¡iene for kortest
mulig ladetid. Når barterier er fulladet, vil en sensor auromatisk stoppe ladningen. TE-Gatoren vil også gi ca 3-5 o/o av

Mosquito Magnet
(Myggfanger fra Midge Master)
Fanger mygg, knott og andre bitende
insekter umiddelbart. Merkbare resultater
allerede første uken. Tilnærmet full eliminasjon i løpet av 4-6 uker.

Miljøvennlig. Uten bruk av kjemikalier.
Stillegående, luktf¡i. Virker hele sesongen.
Finnes i tre forskjellige srørrelser hvor den
største dekker opp mot 6000 kvm, den
mellomste opp mot 4000 kvm og den
minste opp mot 2000 kvm.
Maskinene har ingen flamme og gass
selges separat.

VTRKNING:
1. Lokker
Sprer en fargeløs og luktfri strøm av

FORDELER:
Stor kraft, høy

neskene utånder).

effektiviret og
lite vedlikehold
Brukervennlig.

2. Fanger

lætt

Insektene bli¡ tiltrukker av karbondioksidet, bli¡ deretter støvsugd inn i et nett i
maskìnen.

montere.

karbondioksid (det naturlige stoffer men-

lætt

å

å

betjene.

3. Konrroll
Ved å fange hunninsekrene vil Mosquito
Magnet i stor grad hindre fo¡mering og
dermed dramatisk redusere bestanden av
stikkende insekter.

PROXY Greenkeeper
(Vannrenser fra Gefle Virvelteknikk AB)

De beste og fineste greenene oppnås ved vanning med tilsrrekkelig
oksygeninnhold.
Vanning av greenene på golfbaner blir vanligvis utført med vann
fra egne dammer. Det stillestående vannet blir ikke tilført nok
oksygen med overgjødsling/algevekst som resuhat. Vannet blir

grumset og illeluktende samt gir ulike former for forurensinger.
Effektiv lufttilsetting og vannsirkulasjon løser problemene og
bevarer greenene grønne og friske.

.
.

Forbed¡er vanningsresultaret.
Fjerner forurensinger og gjør vannet klart.

. Eliminerer dårlig lukt.

Gressforum l-2006 side 25

i 1

r'

¡

Refe rat

¡vative

fra

NTF-conference
i Blackpool

Au: Agnar Kuatbein

Martyn Jones, som var en av fore-

på om en plante var ettårig eller

leserne på Gresskurset i 2005, har
som sin hovedoppgave å arrangere
en konferanse hvert år i regi av

flerårig.
Mycorrhiza lever i symbiose med
planter og har stor berydning for
blant annet opptaket av fosfo¡.
I gamle greener er en stor del av
plantene infisert. Alan Gange isolerte
22 uJllke arter mycorrhiza (endomycorrhiza) fra greener i England. Flere
av disse artene var ikke tidligere
beskrevet. Ut fra disse samlingene
ble det laget 13 ulike reine kulturer.
Det viser seg at disse har ulik effekt
på gressartene vi bruker på greener.
Noen virket positivt på tunrappens
vekst, mens andre hemmet tunrapp.
En mycorrhiza var ste¡k skadelig
(parasitt) både på tunrapp og på
Agrostis!
Ut fra de resultater som foreligger så
langt håper Alan Gange etter hvert
å kunne markedsfø¡e både stammer
som fremmer vekst av tunrapp, men
også blandinger som hemmer tunrapp og samtidig fremmer vekst av
Agrostis. Alan Gange ble tildelt NTF
sin forskningspris under konferansen!

National Turfgrass Foundation. I år
ble denne konfe¡ansen holdt i Black-

pool i begynnelsen av desember.
Programmet var variert og interessant og samlet en rekke dyktige
forelesere fra Europa og USA.
Jeg forsøker her å viderefo¡midle
momenter fra noen av foredragene,

slik jeg oppfattet dem.

Kjemikalier mot tunrapp i USA
Professor Josef Vargas jr. fra Michigan State Universiry fortalte om

uwiklingen av nye kjemiske midler
mot Tunrapp. Når slike midler skulle
b¡ukes va¡ det viktig å finne midle¡
som svekketTunrapp gradvis, ikke
drepte fort, fordi dette ville føre
til b¡une og døde områder. Det er
derfor også viktig å dosere disse
midlene riktig. Det er snakk om 5 til
l0 sprøytinger i løpet av sesongen.
Midlene som vâr testet er ikke tillatt i
Norge og nevnes derfor ikke her.

Mycorrhiza mot tunrapp i Engiand
Når det gjaldt bekjempelse av
Tirnrapp kunne Dr. Alan Gange fra
Universiry of London bringe svært
interessante resultater.
Han hadde for det første samlet inn
og analysert ulike varieteter av Poa
annua. Ved å dyrke dem i potter
kunne han finne ut om de blomstret
eller bare fortsatte å vokse vegetativt.

at i unge greener var det
mest ettårige variante! mens det i
gamle greener (over 70 år gamle) var
mest flerårige og bare 20 o/o eträrige.
Etter to år DNA-testing hadde de nå
funnet fram til det genet bestemte
om en tunrapp var ettårig! Dette var
et stort framskritt fordi det ikke var
mulig å finne gode ytre kjennetegn

Det viste

Kvalitet på kunstgress like god som
naturgress?
Dr. Stephen Baker, head of Soils and
Sports Surface Science, Sport Turf
Research Institute (STRI) hadde
gjennomført et stort testprogram
der han sammenlignet 3. generasjons kunstgress (med gummifrll) fra
kjente klubbers treningsfelt med de
8 beste gressmattene i engelsk fotball
(Aston villa, Derby Counry Blackburn, Leeds.. ble nevnt).

seg

Det ble gjort en rekke objektive
målinger på ulike steder på banen
gjennom sesongen. Forhold som ble
testet var: Ballsprett, ballrull, hardhet, feste (ved vridning av en kunstig
fot) og dempingseffekt (ved å slippe
et kunstig hode i gresset). Kunstgresset ble målt både tørt og vått.

GressFo¡um 1-2006 siàe 26

A

€

L

4

Dette ga et veldig stort datamateriale
som for det første viste at kvaliteten
på gressbanene hadde økte svært mye
side tilsvarende målinger ble gjort
på 80-tallet. Særlig var ballsprett
blitt mye bedre. Det er fremdeles
at problem at flere gressbaner er for
harde i målområdet sentralt på banen

i forhold til FIFA sine anbefalinger.
Konklusjonen på sammenligningen
med kunstgress var at kunstgresset
nå er mye bedre og at det kan sammeniignes med gress på alle områder,
men at kunstgresset gjennomgående
er raskere å spille på. Det anbefales
gummimatte (shock pad) under
kunstgresset for å oppnå god dempingseffekt. (se bilde fra Tønsberg
gressbane)

Kritisk om lufting
Martyn Jones holdt som vanlig et
engasjert innlegg. Tema var lufting
ev greener. Han stilte det kritiske
spørsmålet: lufter vi, eller lager vi en
by-pass forbi et område der makroporene er ødelagt. Svaret var at vi
i de fleste tilfeller gjorde nettopp
det. Det vi iddelt sett ønsker er et

sammenhengende system av makroporer i vekstmediet. Makroporer er
de porene som lar seg drenere slik at
de vanligvis er gass$'lte. Fordi vi på
våre gressanlegg effektivt ødelegger
alt som bidrar til en god jordstruktur,
først og fremst ved å ødelegge for
meitemarken, må vi satse på grov
sand som vekstmedium.

Komprimering

Êra

maskiner og

golfere gjør mye med de største
porene. Den verste komprimeringen
har vi i de øverste 6-80 millimeter av
en gr€en. Luftebehovet er størst om

sommeren fordi CO2-produksjonen
fra mikroorganismene da er stØrst.
Likevel er det vanlig å lufte mest om
vinteren!

Er lufteutstyret vårt virkelig luÊ
teutsryr? Ethvert forsøk på å skfve
en pinne ned i jorda vil føre til

komprimering!. Men hvis jorda er
tørr nok til å skape friksjon, kan vi
være heldige å trekke med oss

litt

av jorda når pinnen er på vei opp.
(se

bilde) Det gir noen horisontale

sprekker rundt hullet og økt innhold
av makroporer. Martyn mente at
de fleste av de lufteoperasjonene vi

gjorde i form av spiking, slitting,
slicing, coring eller vertidrain i virkeligheten bare bidro til å øke infiltrasjonskapasiteten for vann og ril å
skape

luftforbindelse forbi et rerr lag.

Virkelig utstyr for de-komprimering
finnes også, men effekten er avhengig
av at de brukes under gode forhold.

Vanninnjektor (Hydroiet) eller innblåsing av høprykk luft (slik som
den nye maskinen til SISIS) er eksempler på slike maskiner. Vertidrain
og lignende maskiner brukt under
gode forhold vil også kunne øke innholdet av makroporer i greenen.

Detaljer om USGA-greenen
Som kjent for de fleste ble anbefalin-

gene fra

USGA om greenkonstruks-

jon revidert i 2004.
200511side

1

(Se Gressforum

1) Director Stanley

Zontekfra USGA Mid-Atlantic Region påpekte noen poeng som ikke
står på trykk.
Det har vært diskutert om tykkelsen
på vekstmassen skal variere når en
green er sterkt ondule¡t for å få en
jevn fuktighet på overflaten. Han
mente at hellingen på greenen var
over 3,5o/o, burde det i den nedre
delen av greenen være så mye som 45
cm vekstmasse for å unngå at denne
delen ble for våt.

Han påpekte også sterkt behovet for
å ha en vanntett membran rundt
hele greenen dersom jorda utenfor greenen var mer finkornet enn
vekstmassen (og det er den jo som

oftest). Dette er viktig for å unngå at
fuktigheten suges ut ay greenen og at

infiltrasjonens sþld er 75o/o gunstig.
God infiltrasjonskapasitet er spesielt
viktig for greener i varme strøk der
de har behov for å vaske salt ut av
greenen med jevne mellom¡om. Han
mente også at det var positivt med
litt jord eller leire i en green fordi det
gjorde dcn mye lettere å vedlikeholde
seinere. Han mente at det var en
ankepunkt mot California-greenene,
som har vekstmasse av ren sand.

Du kan

lese hele

anbefalingen på

USGA sin hjemmeside:
http: //www. u sga.orgl uril courseconstruction/ green_articles/putting_
green_guidelines.html

Kompost til forbedring av gressmatter

av sanden

Professor Pete¡ Landschoot fra Penn
State Unive¡sity holdt et innlegg
der han tok for seg kvalitetskriterier
for kompost. Dette foredraget er
godt gjengitt i hans egen artikkel på
hj emmesiden http://turfgrassman-

Stanley mente at det heller skulle
stätt 7 5o/o. Faren hvis sanden blir
for ensartet er stabiliteten, men for

agement.psu.edu/composts.cfm
Her angis enkle tester som bør
gjøres for å kontrollere kvaliteten av
kompost.

greenområdet blir for vått.

Det er nå anbefalt at minst 6070
i vekstmediet må være i
gruppen medium eller grov sand.

Gressforum l-2006 side 27

Nyttige tips om internett
Philipp M Sharples ga noen nyttige
tips om hvordan man finner fram på

Hvis du vil finne en web-adresse

nettet me¡ målrettet.

adressene som har søkeordet

Det e¡ GOOGLE som nå er kongen
blant søkermororer. Denne gir mu-

,

ligheter tll à. 91øre meget spesifiserte
søk. Hvis man setter søkeordene i
gåseøyne vil man å et eksakt søk der
ordkombinasjonen er helt presis.
Hvis man lurer på hva et ord betyr
kan man skrive define: ordet Da vil
man å en definisjon og henvisning
til mange steder der dette ordet er
brukt. (Dette fungerer ikke godt for
norske ord)

kan du definere dette ved å skrive
inurl: fo¡an søkeordet. Da vil bare de

ditt som
en del av selve adressen komme opp.
Du kan søke på bestemte filryper.

Det kan være praktisk fordi noen
filryper er mer pålitetlige enn andre.
For eksempel vil en pdÊfiI ofte være
skrevet av en seriøs forfatter fordi de
ikke kan nedlastes og endres så lett.
Vil du hente bare slike filer kan du
skrive filerype: pdf søkeord.

artikler, butikk, jobb-tavle og gode
linker videre. www.ipm.ucdavis.edu/
PMG er en oppslagsside for sykdommer og skadedyr

http://ntep.org samler pågående
forskning og nye resultate¡ innenfor
"fine turf"
www.unitsconverter.net er god å ha
når du skal regne om fra en enhet til
en annen.

(Du kan sikkert mange flere n¡tige
adresser enn dette. Send gjerne en

fant n¡tige for gressfolk:

e-post med dine faglige favo¡itter
til adm@nga.no Vi bygger ut våre

wwwpitchcare.com har mange gode

medlemssider med nyttige lenker)

Phillip oppga noen

adresser som han

Bio Kom,bi Green
Green Start 12-2-6+Fe
Green Season 1O-2-10+Fe
Green K-Spesia¡ 5-1 -17 +Fe
Bio Kombi Green er et organisk/mineralsk gjødselsortiment. Produktene g¡r svælt jevn og lang
gjødselvirkn¡ng og dermed behov for færre gjødslinger. Bio Kombi Green kan brukes gjennom hele
sesongen på både greener og tee-steder. Produktene kan komplettere andre giødselprodukter.
Over 100 FK-butikker over hele landet

-

se www.fk.no

Gressforum 1-2O06 side 28

Felleskiøpet

Bio kombi green

k/mineralsk

ent

!,/;,"r':;:;Xl,:í!;

Bio Kombi Green er organisk/mineralsk gjødsel som blir produsert
i Sverige av Gyllebo Gödning.
Gjødsla blir produsert av hønsegjødsel, og biprodukter fra næringsmiddelindustrien - kjøttmel, beinmel,
kalvinass (kaliumrik rest fra gjærproduksjon). Noen av produktene er
tilsatt mineralgjødsel.

langt er svært positive. Bio Kombi
blir også prøvd under kontrolle¡te forhold på BioForsk Landvik.
Fo¡søket ble anlagt på forsøksgreenen
der sist sommer så det er ba¡e svært
foreløpige ¡esultater som er kommet,
men det se¡ lovende ut. Responsen er
på linje med de andre gjødselproduktene som blir testet. Utslagene er som
ventet ikke er like raske som for let,

I organisk gjødsel

døselig mineralgjødsel.

e¡ de fleste
næringsstoffene noe sterkere bundet

enn i mineralgjødsel. Det vil si at
næringsstoffene må frigjøres fra det
organiske materialet av mik¡oorganismer. Frigjøringen blir dermed
avhengig av gode forhold for mikrolivet i jorda. Temperatur og fuk-

tighetsforhold blir svært avglørende.
Organ iske giødselprodukter gi r
langsommere respons om våren en
mineralgjødsel. Noen av Bio Kombi,
produktene er derfor tilsatt lettløselig
mineralsk nitrogen i form av kalkammonsalpeter. Kalkammonsalpeter
inneholder både nitrat og ammo-

nlum,
Produktene er også tilsatt 5 o/o jernsulfat. Det tilsvarer I o/o jern. Jern gir
god grønnfarge uten å føre til stor
strekningsvekst.

for alle Bio Kombi-produktene
er at de leve¡es som 0,5 - 2mm cross
Felles

som egner seg godt på greener og reesteder. Gjødsla kan også leveres som
3 mm pellet til bruk på fairway. Det
kan være vanskelig å Íä gjødsla ned i
en tett green og den bø¡ tilføres samtidig med vertikalskjæring og dressing for å hindre at den lernes ved
klipping. Det ta¡ noe lengre tid å løse
Bio Kombi-produktene enn "vanlig"
mineralgjødsel.

Gjødsla har blitt brukt med godt
resultat i Sverige i flere år. Gjødsla
har også blitt prøvd på noen golÊ
baner i Norge. Tilbakemeldingen så

gir lang nitrogeneffekt. Unngå store
tilførsler mot slutten av vekstsesongen.
Bio Kombi K-Spesial 5-l-17 + Fe er
ikke tilsatt mineralsk nitrogen. Bio
Kombi K-Spesial har som nâvnet
tilsier høyt innhold av kalium og styrker grasets overvintringsevne.
Råd om bruk:
Gjødsling med Bio Kombi Green bør
alltid gjøres i forbindelse med ve¡tikalskjæring - vertikalskjær, gjødsle

Bio Kombi Green Start 12-2-6
+ Fe har en allsidig næringssammensetning. Gjødsla er tilsatr nitro-

og dresse.
Første gjødsling om våren kan gjerne
gjøres samtidig med første ver-

i form

av nitrat og ammonium
som sikre¡ graset tilgang på lettløselig
nitrogen om våren. Det organiske
nitrogenet sikrer en lengre effekt av
næringstilførselen..
gen

tikalskjæring.

Etter gjødsling med Bio Kombi
Green i sesongen, bør en klippe uten

Bio Kombi Green Season 10-2-10+ Fe
inneholder lavere andel nitrat- og
ammonium-nitrogen enn Bio Kombi
Green Start. Bio Kombi Green
Season brukes som en vedlikeholdsgjødsel fra slutten av mai til august.
Den høye andelen organisk nitrogen

Tabell L Næringsinnbo ld

i

oppsamlingskorger de første dagene
for å unngå at gødsla samles opp.
Gjødslingen må tilpasses etter de
lokale vekstforholdene det enkelte år.
Kaliumbehovet avgør om det er
Start eller Season som skal velges dl
tee.

aehtprosent

Tot

org

Storsekk

N

No,'

NH,T

N

P

K

s

t\4q

Kq/Dall

Green Slart

't2.o

20

20

80

20

60

20

60

900

Grêen Seeson

10 0

l0

1,0

8.0

2.O

10.0

2.5

0.5

900

Green K-SDesial
Prol¡ne
12-2-6+Fe
10-2-10+Fe
7-2-7 Patk

50

50

10

170

g5

o1

900

120

2î

20
'1,0

2.O

6.0
10.0

2.O

1,0

8,0
8.0

2,0

10,0
7.0

2.5

0,6
0,5

70

20

70

41

08

K-SDes¡al

50

50

10

't7 0

95

o1

900
900
900
900

Produkt
Green

Struktur

ko

0,5-2 mm

Tabell 2. Gjødselanbefaling green: hg
Green

Green K-spesial
Green Start
Green Season

Tabell

Aoril
3-4

Mai

tee:
Aoril

Green K-spesial
Green Start
Green Season

Gressforum

600
600
600
600

3 mm oellets
3 mm oêllêts
3 mm oêllêls
3 mm pellets

ued huer gjødsling

Juni

Juli

Auoust

September
3-4

3-4

3-4

3-4

2-3

Oktober
3-4

3-4

3

Tee

pn 100 m2

0,5-2 mm
kross
0,5-2 mm
kross

100 m2 ved hver
Juli
Auoust

Mai

Juni

5-6
5-6

5-6
5-6

34

1-2OOG side 29

3-5
3-5

September
3-4
2-3

Oktober

34

Vasket greengress

Nya greenef P å !*,,M,,"dana

seeds

A,s

Ouersatt au Kjell Sandanger

Et seminar ved Elmia Pa¡k

8¿

Golf i

Sverige i2005, ¿urangert av Prodana's datterselskap, var

"Hvordan

etablere ferdig vasket greengress",
Amerikaneren Melvin Lucas, kon-

sulent i 'growing iri fortalte med
innlevelse om arbeidet med å skape
spillbare greener etter b¿re 4 uker.

Zehetbauer leverer flere sorter og
blandinger som vasket greengress
Ren kryphvein:

- Penn A4
- L93
- Penncross

Han fremførte et regneeksempel,
hvordan en ved å så på tradisjonelt
vis taper 10.000 greenfee-runder

Blandinger med:
- Rødsvingel, enghvein og kryphvein
- Rødsvingel ogL93
- Rødsvingel og raigress

over en periode på tre måneder.
Ifølge regneeksemplet vil en kunne
spare ca 1,5 mio. k¡. ved å legge

vekstsesonger før bruk

vasket greengress frem for å så på
tradisjonellt vis.

Spesialblandinger kan bestilles to

Gode røtter etter 8 dager
Nødvendigheten av et professionellt
underlag med drens og USGA-oppbygging ble understreket. Forarbeider
skal være helt ferdig og nok arbeidskraft tilstede, så rullene kan bli lagt
ut i løpet av 8 timer. Vanning hver
time er nødvendig, om solen skinner
de første dagene - lite men ofte. De
første nye rØttene ser en allerede etter tre dager, og7. - 8. dagen er det
etablert et godt rotnett.

Liste over nødvendige redskaper
utleggingen:
- Evt. utleggingsmaskin
- Lette plater til all ferdsel

til

også på vekstlaget

Reinhard. Zehetbauer

þrteller

om produksjo-

nen au uasket greengress

- Betong-/turfsko
- Asfalraker
- Kantskjærer
- Singelklipper til tromling
- Dusjhode til håndvanning

turfko til den første
solshinn skal nyutkgte raller ouer'
uannes ca. én gang i tirnen - lite rnen ofie.

Betongsko er unike

pleien.

I

Tiromles med singelklipper
Singelklipperen er uunværlig.
I første omgâng skal den brukes

til

lett tromling etter at
gresset er lagt ut. Husk å snu utenfor

å gi greenen en

greenområdet.

Skjøter mellom rullene etterfrller
man for hånd med tørr toppdressing for å minske uttørringen av
rullekantene, og for senere hurtigere
å få en plan spilleflate. Vanning blir
den eneste pleien i kommende uke.
Håndvanning er en nødvendighet for
å kunne styre fugtigheten rilstrekkelig
sikkert. Betongsko er unike turfsko,
spesielt når det vannes den første
uken, der en skal unngå overdreven
ferdsel, vridninger og forsyvni nger.

Vasket greengress fra Østerrike
Et formaliseret samarbeid er skapt
mellom Zehetbauer Fertigrasen,

Nylagte greener klippes i spiral
Så snart de første røttene har festet

Østerrike og PRODANA for å kunne
dekke den stigende interessen for ferdiggress til greener. Tiden er knapp,
og tapene er store når greener må
stenges over lengre tid.
Hos Zehetbauer blir røttene vasket
rene for all jord, man unngår da
lagdelinger i vekstlaget. Når rullene
er lettet for vekten av jorden, blir det
også

mulig for to mann å løfte de

1,2 m brede og 6,0 m lange rullene.
Samtidig kan en kjølebil laste hele
2000 m2.

i vekstlaget etter ca. en uke,
kan en starte å klippe gresset. Her
kommer singelklipperen inn i bildet
igien. For å unngå vridning, støt og
forsþvinger er det avgjørende, at
greener klippes i en flytende bevegelse
som i en spiral. Man starter lengst
ute og beveger seg rolig, men sikkert
inn mot midten av greenen. Denne
metoden gør at en også får etablert
"æresrunden" . Etter 2-3 uker kan en
seg

Når rullene er uasþet

for
for

og dermed lenet

uekten au uekstlaget, er det

to mann,å løjìe dem.

Gressfo¡um l-2006 side 30

mulig

gå

litt

grovere

til

verks.

('il|

Der er et mye h,åndarbeid åfi drestet oue(laten, dek
å få shapt den ideelle putteflaten.

Liste over nødvendige redskaper til
pleie de første ukene:
- Dusjhode til håndvanning
- Hturclspiker
- Tørr toppdressing
- Skyffel
- Evt. liten rotor gødnings spreder til
toppdressing
- Kost af bjerkeris
- Singelklipper
- Lett redskap til å trekke propper
opp av velatlaget

þr åfifib

s,å mye

sand som malig ned i det uasþede rotlaget, men ogsåfor

Sanden børstes inn med bjerkeris.
I løpet av de kommende tre uke¡ må
det arbeides intensivt med toppdressing. Dette gjøres ved bruk av
små mengder, som fordeles svært
mange ganger. Og her er det ingen

vei utenom: håndspikcr, slcyffcl og
kostcn av bjcrkeris -god tradisjonell
greenkeeping.

En liten rotor-gjødselspreder kan
være en hjelp til å fordele den tørre
topdressingen. Et godt tips er å senke
klippehøyden etter en toppdressing
for å ikke süesse gresset. Spred f.eks.
30 ltr. sand pr. 100 m2, etterpå kan
en sette klippehøyden 0,3 mm ned
uten å presse gresset.

Thekk propper opp etter tre uker
Et intensivt lufteprogram er alltid
Greenene hlippes i enJþtende beuegekefa vigtig. Allerede errer rre uke¡, når
greenens Ttterkant og inn mot sentrum.

&

w

Pnu*Bno"

t;l

rØttene er sikkert nede i l0 cmt
dybde, skal en ûekke propper opp
første gang. I løpet av den første
vekstsesongen skal en planlegge
å

kunne trekke propper opp 4-5

ganger. Greenene vil gå over til vanlig
stcll cttcr dcn førstc måncdcn. For
fortløpcndc å oppr:ctholde en jevn
spilleflate og motarbeide lagdelinger

m.m. anbefaler Malvin Lucas, at en
toppdresser kryphvein hver 10. til 14.
d"g'
Flere har allerede erfaringer med
vasket greengress:
- Barsebäcks G&CC

- Bukskogens Golf Klub
- Rönnebäcfts Golf Klub
- Jysegårdens Golf Klub
- Korsør Golf Klub
- Tullamore Golf Klub

tÆñEIñMRpr-

Gressfo¡um 1-2006 side 31

B

Returadresse:
Norwegian G reenkeepers Association

7¿

Luksefjellveien 861

è

3721 Skien

o

NOBGE

L
.à

John Deere 3520 med 32 hk motor, pâmonteft 1,5 m snøfreser og sentrifugal-sandspreder.

Alle modeller

i den nye 20-serien 32 - 52 hk leveres

med

firehjulstrekk. Traktorene er fornyet på en rekke områder, og
har enten 3- eller 4-syl. dieselmotor, trinnløs hydrostatisk

fremdrift eller kløtsjfritt vendegir. Veihastighet

30

km/t.

Differensialsperre, servostyring, liten svingradius og god oversikt.

Modell 4520 med 52 hk veier i underkant av 2000 kg og
løfIer 1423 kg på 3-pkt. Alle kan leveres med veltebøyle i
stedet for førerhus, og med 172 cm midtmontert gressklipper.
Frontmontert snøfreser, skjær og feiekost kan tilkobles, samt
original John Deere frontlaster.

Bildene viser 3720 med lufter, 4520 med klipper og 4520 med frontlaster.
John Deere kompakttraktor har en markedsandel i Norge på
over 70 7o. Traktorene benyttes hovedsakelig til lettere snøbrøyling der kompakt og smidig traktor er påkrevd. De kan
også brukes til vedlikeholdsoppgaver i parketater, borettslag

og på golfbaner hvor det er viktig med kraftige motorer og
lav vekt, kombinert med mulighet for tilkobling av stort redskapsutvalg.

Be om nærmere opplysninger!

IE REINHARDT
Reinhardt Maskin AS
Hvamveien 2,2013 Skjetten. Ilf . 63 84 62 30.
www. reinhardt.no i e-mail : maskin @ reinhardt.no

Jonru Deene

o
N