B0adeû omn gness ü00 sportsbnuk t - 2010 SAMARBEIDSPARTNERE CRØNT AS & w NYTT NN I NYE MUTIGHETER! Vannhusholdning Alt fia det enkle, til den mest avansefte og unike mole$lteknologi som finnes. . Revolution . Aquaduct Onq uatrols . Dispatch . Primer Greengjødsel Proffl everandør med spisskompetanse. . Greentec (granulert gjødselserie) . Turfite (1 8% fosfite) . Liquid Turf Hardener (flytende kalsiumsnitrat) headland . Greens Grade Gypsum (granulert kalsiumsulfat) Gressfrø Kvalitetsikker leverandør innen alt av sportsgres. Blandinger tilpasset nordiske foúold. . Barcrown . Bargreen ll . Barking BARENBRUG (ompost Tea Gir nytt liv til stefile områder. . Stimulerer og tilfører positive bakterier/sopper SYMBIO . Frigjør bundet næring, reduserer thatch . Stimulerer og bidrar ijordens naturlige kretsløp Tee, Semi & Fairway Etter inntreden i Norden har framgangen blitt et fakXCU har nå blitt et begrep. tum. . 0pptill 3 måneders konsis varighet, uten overdreven tilvekst . "Green colorant"sørger for umiddelbar farge . Patentert og unik "coating"teknologi thomas@pgm.no Mobil: +47 95 051576 i PGM "Det lØnner seg å velge kvolitet" www.pgm.no É. tJ-l ô IJ-J _J fìkk. Etter noen dager fikk jeg spørs- Jeg mål om jeg ville arbeide videre. Som gårdbruker var jeg vant med både manuelt og maskinelt arbeid, og jeg forstod raskt at jeg kom til å trives i denne jobben. Jeg jobbet i sesongene fram til 2005, og ble deretter ansatt på heltid. å delta på Erfatreff og seminarer, og ä være med på å arrangere slike på egen bane. Gjerne i samarbeid med greenkeepere fra andre baner. NGA vil selvsagt bidra med sin kompetanse I 2010 ble jeg Head Greenkeeper. medlemmer og ff rmamedlemmer. Byneset Golf har en 9-hullsbane og en l8-hullsbane samt et stort treningsområde. Totalt er 1100 daa Husk Økt engasjement = økt trivsel. regulert som golfbaneareal. Vi har så langt arrangert tre store turneringer; NM for junior i 2008, NM i 2010 og Norwegian Challenge i 2012. Gresskurs 2013 er over, det er full vinter de fleste steder i landet og her på Byneset Golf hakker vi is på Golfbransjen er for tiden nede i en bølgedal. Etter "golÊboomen' på 90-tallet, er det naturlig at en nedgang kommer. Når så skjer, handler det om ä være lreative på hva som kan gjøres for å "komme opp" igjen; greenene igjen. Som nyvalgt president og fersk med- lem av NGAs styre, er det mye å sette seg inn i. Men med hjelp av en Greenfee-samarbeid, "åpen dag", firmapakke¡ temakvelder, gratis kurs osv. Når man på tross av tiltakene ikke klarer å øke eller opprettholde stødig og god administrasjon og andre erfarne sryremedlemmer, ser jeg lyst på oppgaven. tror at det beste vi greenkeepere kan bidra med, er å øke vår egen kompetanse. Dette kan gjøres ved og å formidle arrangementene Det er mye spennende som skjer i NGA fremover. Det er flere medlemmer som kommer dl å sette i gang lokale lag, etter inspirasjon fra "region SØr-vest". At golfklubbene er med å betale for Erfatreff og seminarer på deres egne baner, syns jeg er veldig smarr. Fordi jo bedre vår kompetanse e¡ jo bedre vil kvaliteten på banen vi jobber på bli. Og bedre kvalitet på banen, gir gladere golfere. Disse drar med seg flere venner til golfsporten, og dermed er vi inne i en god sirkel. Kanskje dette med tiden kan bidra til at bransjen klatrer opp av bølgedalen igjen.. . ? Golf inntektene, må utgiftene selvsagt ned. Dette går ofte ut over bemanningen på banen og arbeidsmeng- sommeren 2000. Da var banen under den på hver enkelt greenkeeper øker. Ole Albert Kjøsnes bygging og jeg skulle bare hjelpe til med noe steinplukking. "Tä med deg ei jernrive å kom" var beskjeden jeg Dette går igjen utover kvaliteten på banen, og vi er inne i en ond sirkel. President Først noen ord om meg: Jeg begynte å arbeide på Byneset til sine Norwegian Greenkeepers Assosiation B¡RtrIE METILEMMER [.;ì q Þ,1 PGM S48 VrXN t{ ¡ i{G¡}AF,¡ ry l-fi {jG,qS nta" row Florati WWW UNISPORT.COIV RntnùBno syn g UN ISPORT w SVENNINGSENS JE REINHARDT Gressforum utgis av Norwegian Greenkeepers Association. Det trykkes i 600 eksemplarer og sendes til abonnenter og medlemmer av NGA Ansvarlig redaktør: Annonser: Agnar Kvalbein, Telefon 404 02 089 agnar.kvalbein@nga,no Mari Myhrene Layout: lrond Nor-Hansen Forsidebilde: Turnering på Trykk: bkgrafisk Lykia Links Frister for annonser og annet stoff: 'l5.februal 15.maì, 15.august,15 oktober Utgivelse ca 4 uker etter materiellfrist adm@nga,no Helside: Kr 8,000, Halvside: Kr 5.000, Kvarts¡de: Kr 4.000, Spes i a I pl a sseri ng Rabatt ved 4 innrykk + 20o/o '20o/o Norwegian Greenkeepers Association Daglig leder: Mari Myhrene Telefon: +47 40402089 Telefon: +47 91690906 I e-post: adm@nga no +47 32193312 Fagansvarlig: Agnar Kvalbern Telefon +47 40402089 E-post: agnar,kvalbein@nqa no www.nga.no Postadresse: Myhreneveien 28 1483 Kana - Holmsbu SIDE 3 F LL¡ É. 1-t¿t I r.9 = ¡ I Styret har som oppgave å lede organi- i henhold til lover og vedtek på årsmøtet. Har du synspunkter eller forslag, så ta gjerne kontakt med dem. sasjonen Styret hadde årets første møte på Nøtterøy golfbane 7. februar. Referat fra møter blir lagt ut på NGA sin med- lemsside, men ikke før de er formelt godkjent. NGA som verdsettes av våre medlemmer. Daglig leder har vært i kontakt med var godt fornøyd med stedet, maten, det sosiale utbyttet og kurset som helhet. Det var mange forslag om hvor vi skulle reise neste år. Nesten en tredel ønsket eagle- og birdiemedlemmer og hørt hva seg for gressbransjen. De har ikke bare nyttige produkter, men også kompetanse de tenker om det videre samarbeidet. Det økonomiske bidraget fra disse firmaene er avgjørende viktig for NGA sin virksomhet. Vi må derfor gi firmaene verdier tilbake. Når flere treff arrangeres lokalt, blir det viktig å sørge fbr god Mobilisering av medlemmene lokalt var koordinering av hvordan Êrmaene skal et sentralt tema. ERFA-trefFene vil i år bli gjennomført i samarbeid med villige medlemmer i ulike deler av la¡det. Det hele koordineres av sekretariatet, og alle arrangement blir å Ênne pä nettkalenderen og de vil bli varslet med SMS være med. og nyhetsbrev på epost. Styret brukte mye tid på hvordan forholdet til firmamedlemmene kan uwikles videre. Gode leverandører er viktige Gresskurset i þkia ble vurdert med utgangspunkt i 89 vurderingsskjema. Alt i alt var det svært positiv tilbakemelding, og laveste gjennomsnittsverdi for forelesninger var 4.75 på en skala fra en til seks. Noen havnet på et kaldt rom eller hadde problemer med maten. Det var ergerlig for dem, men det store flertallet Vi er inne i et jubileumsår. I mars 1988 ble NGA stiftet. Sryret planlegger en markering. I den anledning ønsker vi bilder, historier og annet som kan vise glimt fra historien til NGA. Sitter du på noe interessant, så ta kontakt. Det er tid for å betale medlemskontingent. Se etter at du får regning som stemmer med din medlemskategori. Si fra om noe er galt. alb-hol¿online.no Hauger golfbane 952 47 457 920 90 429 482 26 472 Bærum golfldubb 4t2 t8 r82 grtuxen@hotmail.com hilde. knutzenpullevaal-stadion. no lo gan@notteroygolf, no ole.kjosnesPgmail. com Albert Holmgeirsson Bjørn Kenneth Sele Eoin Morone¡ Guttorm RayTirxen Oslo golfklubb HildeTâklo Knutzen 456 03 rr4 Ullevaal Stadion 452 73 557 Nøtterøy golfbane AS Byneset golfi Thondheim 932 08 375 Logan Fergusson Ole Albert Kjøsnes litt mer varme (Vi var vel litt uheldige med temperaturen denne gangen) og minst like mange påpekte at to helger er litt for mye. Styret vil ta forsøke å ta hensyn til det siste når neste års kurs planlegges. Vi vil vurdere tilbud fra Portugal, Spania,'Iyrkia og Dubai. Sola golfldubb bkpsola-golfklubb. no, coutsemanager@hauger-golfldubb. no Styret i NGA 2013. Fra uensne: Ole Albert Kjøsnes (presidznt), Bjørn Kenneth Sele, Logan Fergøsson, Albert Holrngeirsson, Eoin Moronelt, Guttorm Ray Thxen, Hild.e Taþlo Knutzen, Mari Myhrene (daglþ leder) SIDE 4 (,r,sslirru¡r nr i l0lll F z. o< UTT Bioforsk Tirfgrass Field Day Ullevaal-gresset var best Spillerne i elitedivisjonen kåret Ullevaal Stadion til beste gressmatte. Det er kapteinen på bortelaget som etter hver kamp sender karakter (1-5) dl NISO, som er spillernes fagforening. Ullevaal fìkk karakteren 4.47 mens bunnkarakteren 1.93 Dette er et internasjonalt arrangeme¡t på Bioforsk sitt forsøksanlegg på Landvik ved Grimstad. Første gang dette ble arrangert, i 207I, var det 15 deltakere. I lor var feltdagen under European TürÊ grass Society Conference i li¡istiansand, og over 120 personer var med. I år har DGA og SGA sagt at de vil komme. Vi risikerer derfor at det blir fulltegnet, sier ble gitt til AKA fuena og Fosshaugane Campus. Det va¡ tydelig at spillerne brukte hele skalaen i Thygu. Aamlid som er ansvadig for denne dagen. Han håper at mange norske greenkeepere også vurderingen. Baner som skåret over 4 var Lerkendal, Á¡åsen, Aker, Viking og Fredrikstad. Banemester på Ullevaal stadion er Hilde Tâklo Knutzen. Bilde av trofeet og en glad banemester kan du se på hjemmesiden til Ullevaal stadion. Der er også vil bruke anledningen til å se på aktuelle forsøk og møte forskere og leverandører fra flere land. Arrangementet starter med sosial kveld 26.juni. Hele torsdag 27.juni blir det foredrag på engelsk og omvisning på forsøksfeltet med både norsk og engelsk guide. Program blir lagt ut på NGA sin hjemmeside så snart det foreligger. Det blir påmelding med forhåndsbetaling. hele rangeringslista. Fagtekster på skandinavisk språk NGA år av og til spørsmål om hvor man kan finne lærestoffi greenkeeperfaget. Gressforum er den beste kilden, men nå er det også nettsteder som tilbyr gode tekster. De siste årene er det derfor blitt lettere å ffnne tekster på skandinavisk språk. Ny lærebok, Idrettsanlegg - drift og vedlikehold er nettopp utgitt på Byggenæringens forlag. Et kapittel på 30 sider omtaler gress på golÊ og fotba-llbaner. Det er skrevet av Agnar Kvalbein i et språk og på et nivå som er tilpasset elever i videregående skole. På www.golfforbundet.no er det samlet 6 tekster om sentrale tema. Tekstene er skrevet av forskere på Bioforsk på oppdrag av NGF. Målgruppa er banekomiteer og andre golfere med stor interesse for banedrift. Hvert skriv er på mellom 5 og 10 sider og de tema som omtales er: 1. VaIg av gress til golfbaner 2. 3. 4. 5. 6. Golfens miljøutfordringer Filt og mekanisk vedlikehold Ugress og sykdommer Gjødsling og vanning Drenering og greenkonstruksjon STERF sitt nettsted http://sterf.golf,se inneholder ikke bare en rekke faktablad knyttet men også håndbøker som omfatter tema: l. Muligheter for hundekvein på golfgreener i Norden 2. 3. Gress til integrert plantevern, til grøntanlegg i Norden Dammhåndboken (svensk) Den danske hjemmesiden wwwturfgrass.dk er oppgradert siden Gressforum omtalte den for i m 212072. Der ffnnes blant mye annet en fullstendig lærebok av Martin Pedersen: Græsplæner principper & funktioner. Også lærestoff fra AMU-skolen sin opplæring i greenkeeping fìnnes der. For 15 år siden uwiklet Svenska golfförbundet den store permen Banskötselshåndboken. Denne omfatter mer enn agronomi, og går også inn på maskine¡ personal, økonomi etc. Telaten er nå fritt tilgjengelig på www. golf.se/SGF/Bana/ Banskotselhandboken (i¡csslir¡rrn ri I -lOl.l SIDE 5 æ. = :¿ tf1 tat LtJ æ. (5 L¡tt av hvert, men mest 0m Gresskurset Au: Jonatban C/ements, greenkeeper Oustøen CC. Hei igjen, og takk for sist til alle dere som var på gresskurs!! Jeg tror de fleste av dele kan være enig om at det var en dundrende suksess både sosialt, og ikke forestìlling. Ja, det var vel litt pinlig. Som sagt er det lett å forstå at folk blir' borte med fi'istende sol og golfbaner (to die forr. Det er vel ikke min jobb minst faglig. For min del var det helt fantastisk å bo ved siden av en førsteklasses golfbane, og føle at jeg kunne kombinere min lidenskap for golf og i tillegg være aktivr på seminar. å blande meg opp i Det kan bare beskrives i ettelkant at det var en fryd ä høre Blian Horgan snakke om næringsstofFer. Han viste Det var noen høydepunkter sosialt. Jeg sittel fortsatt med bilde i hodet av en lidenskap for faget sitt som gjorde at timene i klasserommet var lærerike, og tanken på å spille golfvar satt til side. Det el ikke alltid slik, og en kombinasjon av bakrus og strålende sol ute kan gøre dervanskelig äfø\ge med i timen. orgarrisering av en lykke treff. Neste gang bør han vise litt omtanlce fol en liten, gammel man som har også lyst å være lengst av og til. Det var lite negativt for meg å gresskurset, men synes clet el greit å foreslå at seminarene slutter lit tidligele klage over:. IGffe på seminal smakte som brunt vann, og det var litt kaldt på dagen slik at sol kåte Nordmenn i kan få litt mer av dagen å leke seg i?? Gary som danset magedans med en av Tyrkias vakreste skapninger. Det var pirrende inntil han gjorde hele showet til en god latter, og takk skal han har for det. Og hva med stille Anders som viste en annen side av seg ved å gangene. Jeg ble også desorientert i gangene, og var ikke deu eneste, men det sþldes nok dårlig skilting, og ikke ø1. Ikke sar-rt dere? Jeg må også slenge en liten klagc over Stavangelslc. Hvis ikke dere kan slå over til bokmål og litt omtanke for oss som slide med en rare dialekt som i tillegg snald var. Det vi gjorde var at vi l<¡ørte vfu 25 tonn store gravemaskin rett ut på den nakne greenen. Vi grov opp problemområdene, for så å erstatte disse massene med ny drenering og sand. Vi grovfor- met greenen og overlot finshapingen til bunkerraka og noen nevenyttige karer som finjusterte overflaten med odrafølero. Når dette var gjort var det tid for å legge tilbake gresset. A b-t. rundt på en golfgreen er hardt arbeid. En blir rett og slett sliten av slikt, så derfor var det rimelig skuffende å se hvor ujevn greenen ble etter at vi var ferdige med å rulle tilbake gresset. Skuffelsen gikk over til forbannelse når det viste seg å være så godt som umulig å slette til ujevnhetene på greenoverfaten. Neste trekk ble derfor drastisk! Vi bestemte oss for å leie en nførstamper, (en slik maskin som komprimerer rundt kummer og stolper og lign.). Jeg må innrømme at jeg hadde litt vondt i magen når jeg startet opp denne maskinen. Denne maskinen kunne komprimere ned til 1.80m skrøt han vi leide maskinen av. Det var ikke det jeg trengte ähwe. Jeg ville bare ha en maskin som slettet til greenen vår. Vi brettet opp ermene, knyttet en tau i en forskalings plate (størrelse 75cm* 150cm) og dro den sakte over greenen mens maskinen oppå hoppet og slo. \aES. . . for et resultat. Greenen var så å si spilleklar. Den første tiden etter at vi hadde slet- tet greenen med førstamperen var den nok litt preget av komprimeringsskader. Sammenpresset thatch og sand er ingen god forbindelse, men etter at vinteren SIDE 23 (9 z. É. u-l O = u-l É. O¡nbygging 0E re-shaping av gotfgreener var ferdig med sine kalde gjøremål og etter green 3. Vi gleder oss til den siste tele var historie, kunne ikke vi se annet enn ar green 15 fungerte slik vi hadde håpet, ogvel som det. Den hadde også disse greenene. minst like god rot uwikling som resren av greenene. Avrenningen var som vi hadde tenkt. Greenen fungerte godt på alle måter. Den økonomiske biten i prosjektet er i min verden (den norske golfr,erden) en suksess. Inklusive lønn til banemannskapet, diesel, sand, drensgrus og rør ble greenen bygget om for ca. nok 50.000,-. Med andre ord. . .. Vi var skikkelig fornøyd med ombyg- ging av green 15. vi med prosjekt green 15 at green 6 og B ble bygget om på samme måte i 2011 og green 2 i 2012. Neste år bygger vi om green 1 og året Så fornøyde var SIDE 24 å forbedre Verdien av â, gjøre disse greenene bedre er veldig målbar. For det første er spillerne fornøyd med mer rettferdige spilleflater. For oss i banemannskapet er det en ubetinget en suksess. Mentalt en skikkelig opprur. Å vær. i stand til å bygge om en green på en måte som gjør alle fornøyd (til og med de som styrer økonomien)... ja det er noe som betyr mye for oss. I tillegg er det jo mye morsommere for oss å vedlikeholde greener som fungerer bra kontra greener som fungerer mindre bra. fikk bare lyst til å dele denne historien med dere da jeg mener det er riktig og interessant å prøve ut løsninger som er økonomisk forsvarlige i henhold til Jeg (,.\.ìlr,tri,r I 'llli vi eksisterer under. Som sagt tidligere, jeg vet at den optimale teorien sier alt om greenoppbygging og mer til. Mye av dette skal jeg være så frimodig å si at jeg kan litt om, men i min greenkeeperverden (den norske hardt prøvde greenkeeperverden) er der økode rammene nomiske rammer som gjør hverdagen meget utford..t... Á. være greenkeeper under slike forhold gjør meg inspirert. Jeg må tenke selv og komme opp med ideer og forslag til meg selv og de rundt meg. Det gjør at det er kjekt å drive med utfordringen norsk greenkeeping! GRØNTAS ?uTuf Greenrulle Jevnere greener, bedre spillflate, raskere greener, Tre uavhengige underlaget med Carrier TuÉ Fairwaylufter med stor kapasitet Levers også med hullpiper og solide tinner i tillegg tíl kniver. Arbeidsbredde L,75-2,25 m. tÉ REINHARDT Ta Levers med eleKrisk eller bensindrevet motoli Arbeidsbredd e L,22-L,32 m. kontakt med Morten Bunes for ytterligere info eller en demo' Tlf,t 4O 44 28 79 / 63 84 62 30 E' post: bu nes@ reÍ n ha rdt, no (ì¡rsslì¡rrnr ¡r I 2ll I I StDE 25 z. É, IJ.J u-l F = -J ô- Hvorfor har vi fått mer mose i greenen? Au: Miþael "Bobban" Frisþ, SGFs Baneþonsulent Han at over hele verden er det utvilsomt sØlwrangmose (svensk: silvertrådsmossa) som er den vanligste mosen på greener. Sølwrangmose er en nonvasculær plante. Det innebærer at den ikke har de primære vev (silrør og vedrør) sa som andre vekster har. Det beryr at det ikke transporteres vann sukker og næring fra rctter til resten av planten. Sølwrangmose kan absorbere vann og mineraler gjennom hele overflaten. Alle studier viste, fortalte han, Jeg hadde gleden av å þtte til et fore- drag av professor Jack Fry, Ka¡rsas State University under GCSAA sin årlige messe i Las Vegas i 2O12. Iifan hadde et seminar om blant annet sølwrangmose (Bryum argenteum) på greener. Etter foredraget var jeg heldig og fikk æren av å sitte ned med ham å diskutere dette emnet litt nærme¡e. fler følger min oppsummering av samtalen. mosen kjønnsceller fra andre individer. Det er utvilsomt det siste som sprer mosen mest på greener. De hadde sett både i laboratoriet og i feltstudier ar mosen ofte oppstår fra vegetative fragmenter og i mindre grad fra sporer. Mosen spres dermed med maskiner, redskaper og føttene til golßpillerne. Jeg stilte spørsmålet: at økningen SIDE 26 at krever veldig lite næring og vann for å overleve, og under slike forhold trives den godt. Mose kan formere seg både generativt (med sporer) og vegetativt (med plantedeler). Den kan altså spres uten å få ( i mose Blir det riktig å si de siste åra sþldes /l) j ';L.rlrrr rt¡r ¡¡ i at vi har begynt å bruke flytende gjødsel med små nitrogenmengder, ofte med små etterfølgende vanninger, og at vi har begynt å klippe berydelig lavere? Han sa: Definitivt så er dette et sterkt bidrag til utbredelsen. På denne måten hjelper vi mosen å overleve, for den har ikke noen røtter som kan ta opp vann og næring fra jorda. Før vi avsluttet vår prat, fortalte han at i forsøk med ren ureagjødsel hadde mosen økt med opp til 200o/o noen sreder. Der de hadde brukt granulert gjødsel hadde de sett en nedgang på 50% sammenlignet med kontrollruten. Men den beste måten å unngå sølwrangmose er sunn og god greenkeeping med mye dressing , gjerne 10-12 mm i løpet av sesongen. Dette gjør at profilen holder seg tørr. I tillegg er det bra med lufting, vertikalskjæring og behovstilpasser venning og gjødsling. Det siste støtter opp om det faktum at der det er mye trafikk, der trives ikke mosen. z. É. IIJ trl F z. -l ô- Forsøk mosebe$empelse Ekerum GK ått noen k¡oner fra Jeg har sernmen med banesjefene Henrik'$lissinger, Hooüs GK og Hasse Karlsson, SfBn¡ for à gjøre er demonstrasjonsforsøk gjennom 3 ãr (2011-2013) . Målet er å finne effèkten av noen kjemikalier på sølwrangmose (Bryrm argenteum) på greener. Mengdene nedenfor er oppgitt i kg pr hektar pr år og sprøytet ut i 400 liter pr ha. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Jernsulfat 16 kg Jernsulfat 24 kg Jernsulfat 32 kg Avspenningsmiddel Ekovett 10 liter Mangansulfat(32o/o) 15kg Mangansulfm 15 kg + jernsulfat 16 kg Ammoniumklorid (8 % løsning) s.k. Moss Buste 300 kg N som en blanding av urea, ammonium og nitrat Bensaltensid sesongen fra midt i mai til slutten av oktober, ca hver 74. dag. Siste sesong ble det sprøyrer 9 ganger. Ellers ble greenene skjøttet normalt som andre greener, men det ble selvsagt ikke brukt noen plantevernmidler på disse flatene. Husk at dette var et visuelt vurdert demonstrasjonsforsøk, og ikke data som skal rapporteres vitenskapelig. Foreløpig inntrykk fra V:ixjö golfldubb Vi har näk)ørtforsøket i ro år, og det skal slrives en rapport til høsten. Resultatene varierer litt fra bane til bane. På V?ixjø er det allmenne inntrykket etter 2012 er at ruten som ble behandlet með,24 kg jernsulfat gir det beste visuelle_ innirykket. Ikke langt etter kommer flatene som ble behandlet med avspenningsmiddelet Ekovett eller ammoniumklorid (Pionto). På ruta iom ild<32 kg jernsulfat er gresset kraftig stressa og plantene ekstremt dårlige. Den ruta som fikk 3 kg N ble nesten I00 o/o utslått av snømugg. Jernsulfat reduserer mengden mose, men der for tidlig å si hvor effektivt. Vi behandlet forsøksrutene gjennom hele S|DE 27 trl É. O F t-al J_ r.9 = NGA-historie Au: Atle Reaheim Hansm, head greenheeper Bærheim Det ble ikke mindre mye da en litt eldre herre fra l)anmark kaklet i vei på dansk, han het visst Martin Pedersen. En svenvisste de pratet om gress og golfbaner og ble en or-ganisasjon tuftet på er grunnlag som favner om greenkeeper-Norge på en særs god måte. Tor er ikke uten grunn æresmedlem i NGA! Jeg kunne nevnt flere som har fremmet NGas in- slikt men....jeg var jo for første gang i teresser, men sivilisasjonen og språket de snakket, vel, kanskje en annen gang. Jeg lente meg litt bak på stolen og håpte tiden ville gå fort slik at jeg tkk reise hjem igjen til min trygge hule Stavanger Golfklubb. å trekke frem Ma¡tin Pedersen. ske som het Dahlsson var der også. ...jeg Hjem til Stavange¡ og virket som greenkeeper ble gjenopptatt. Tänkene gikk etter hvert til-bake til møtet som var på Bogstad og de folkene ro- h"dd. Atle anangerte nordish golfiurnering þr greenheepere i 2003 på Wstfold GK. Her i utskget på hull l. Det blir på en måte feil, i en alder av nesten ingentingr å udevere seg selv med å fortelle hvordan det va¡ fot 25 fu siden + lia til. \ùl'ow... er det min tur til å bli gammel nå? Nei. .. hel-digvis ikke ennå. Gammel er nå bare,en definisjon på det som kan defineres. NGA kan da ses på som gammel òg jeg må da være ung. 25 fu er da litt! NGA er i mine øyne en flott 25 åring, kanskje til og med 26. Og skal en kunne memorere og surre litt med det som har vært, må det jo tross alr inneha en viss alder og his-torie å snakke om.., Mitt møte med andre greenkeeperne , uten om de to jeg jobbet med på Stavanger Golfldubb (Marçon Østbø og fune Dysjaland) var i 1986 på Bogstad. For å si det slik så følte vi oss sik-kert som når noen møter sivilisasjonen for første gang. Vi var Bambi på isenlJeg husker Affe (Greenkeeperen på Bogstad) var der. Jeg visste jo han var svensk, men ar han snakket svensk, det ble jo litt mye. golf pratet såååå mye om gress og slikt. Jøye meg, jeg husket jo at jeg følte meg uvel sammen med disse flinke folkene. Men når alt kom til alt så måtte jeg mowillig begynne å innrømme for meg selv at de hadde påvirket meg på en positiv måte. De hadde lært meg noe. Golfbaner er komplelae. Det er klart at når en jobber som greenkeeper på en golfbane uten å kunne sædig mye om greenkeeping, så er kanskje det viktigste å innrømme det. Jeg var delvis klar til å innr¿mme, men før jeg ble helt kla¡ måtte jeg ut på Stavanger Golfldubbs bane og fullføre noen general tabbe¡. Som ... inggn vits å gå videre her. Jeg bare konkluderte med at: å ransake seg selv og begynne å lytte til erfarne og flinke folk ville gjøre meg godt. i ærbødighet ønsker jeg I sitt fag og måten å opptre på ble han nr.l. Legg merke til at jeg sftrev... ble han... De første gangene jeg var på gresskurs ble en maratonøvelse med Martin dersen. Pe- Et fryktelig dansk, et overhøyt faglig nivå og en merkelig klikkelyd i stemmen hans. Han skremte jo vettet av meg. At det va¡ mulig å kunne så mye om noe så uinteressant. Jeg noen år fri fra tok faktisk lot alderen komme på meg et par år. Der var gresskurset. Jeg smart. Når jeg nå stilte til start i Martins maraton var jeg mentak klar. Du all videste hva den eldre da¡sken påwang meg av kunnskap. Nå var det ndeiligo à. være norsk på dansk forelesing. Jeg reiste meg på festmiddagen i 1997 og fortalte denne i historien, så utover salen, mange nikket bekreftende. Martin Pedersen er kanskje den med størst betydning for NGfu faglige historie. Det er å, kanskje ingen, som har irritert meg mer en Martiri, men så er det ingen som har nådd mer frem til meg med kunnskap enn ham. Jeg har mye og takk Martin for. ¡obb. i golf-Norge i dag kontra oi gamle dagero er veldig forskjellig. Og jeg mener det. Da jeg begynte å jobbe på golfbanen i Stavanger var det 8 golfbaner i Norge. Budsjettet til Stavanger GK var i 1983 på kr 430000,-. Jeg husker godt den første timelønnen minl