(qr?caìgt¡ùlleile iìülÌ REINHARDT o¡]tor(ìciibrr*fh GRØ¡NTAS iÌ - 2tÐ(ù,,9] trc:BiesIrju¡.*:t One-day seminar for greenkeepers and committee rnembers The Norwegian Golf Federation, in A series of presentations will be given by conjunction with a number of leading and highly respected Jacobsen, Scotts and Syngenta, is speakers in the fields of environmental pleased to invite you to a one-day management, turfgrass consultancy, and Additionally, the future of the industry will be discussed in terms of the ever stringent legislation burden being put upon golf clubs and the latest seminar designed to ralse awareness of the latest initiatives taking place within the golf course management industry. research and development. advances being made towards creating STRI, Ransomes The seminar is aimed at all those involved in greenkeeping and/or golf club management and is a vital tool towards providing cutt¡ng edge golf course management techniques. a sustainable facility. Climate change is a real problem and awareness of this issue is continuing to The seminar will provide a holistic increase. As such, all major aspects of golf approach to golf course management course management and maintenance and the most economically and environmentally efficient way of will be covered throughout the seminar, with specific focus being put on the environmental factors that surround them running your golf facility. Total Golf Course Management Training programme 09.30.09.40 09.40-10.20 Wednesday 25th March 20O9 Welcome Pål Melbye, Norwegian Golf Federation 09.30 to 15.30 Environmental issues Ullevaal Stadion, Sognsveien 75,0851 oslo Svein Tveitdal, Climate 2020 10.20-11.00 Environmental issues Sigmund Haugsjå, EG-CO Consultants To make a booking or for further details contact: 11.00-11.15 Break Ole Martin Lilleby, Norges Golfforbund 11.'15-l'1,50 Pesticides and disease Tz210291 50 M:91734318 0840 Oslo Dr Ruth Mann, STRI 11.50"12.30 Turf management Henry Bechelet, STRI 12.30-13.30 Lunch 13.30-14.00 Turfgrass industry E: Ole.Martin.Lilleby@golfforbundet.no Fee: 550 NOK Deadline for bookings is Friday 20th March 2009 Scotts, Ransomes Jacobsen & Syngenta 14.00-14.30 Soil science research Dr Stephen Baker, STRI 14.30-15.30 Ecology and golf Lee Penrose, STRI 15.30 Depart Gressforum 1-2009 side 2 Miljø og sikkerhet Þ President Hæge Kranstad Gressforum er fag+idsskriftet til Nonrvegian Greenkeepers Association. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Det trykkes i ca 1 200 abonnenter og medlemmer av NGA. Trykk/Layout: Annonsepriser for Gressforum: kr.6000,kr.3500,kr.2500,- Spesialplassering +20o/o Frist innrykk + 25% 5. februar - 1 5. august - I 5. oktober 1 5. mai Nonivegian Greenkeepers Association Luksefjellveien 861 37 omgang tar Agnar en gjennomgeng av Arbeidsmiljøloven i dette Gressforum. Det har skjedd noen endringer som kanskje ikke alle er oppdatert på. I tillegg må vi på hver arbeidsplass jobbe mot at vi har minstemål innenfor kontrakter og at de blir fulgt opp når det gjelder overtidsarbeid og godtgjøring. Har alle kontrakter? anledning til å nyte banen vår i en helt annen drakt, i tillegg forhåpentligvis slippe stresset det kan være à komme ut før golferne om morgenen. Nå blir jeg mØtt av en helt annen kategori mennesker, nemlig akerne. De er små lengre lor annonser og annet stoff: 1 är Diskusjonen går på Facebook, som er vår nye diskusjons- og kontaktkanal om måking eller ikke måking av greener. Det er mange veier til Roma og det gjelder her som så mange steder; lokal kunnskap om klima og bane. Alt går på hvordan vi kan slippe isdannelse over Centrum Trykk/Trond Nor-Hansen Rabatt ved 4 fortsatt fokus på arbeidsmiljø, helse og sikkerhet i året som kommer. Det er nok ikke noe vi kan legge bort. I første og hurtige, S'ker nedover fairwayene uten respekt for fart i det hele tatt. Mange potensielle golfere der. eksemplarer og sendes Helside: Halvside: Kvartside: Vinteren er enda over oss for fullt. Det snør igjen utenfor og det er utrolig vakkert. Synes vi er heldige som 1 Skien Telefon: 35 59 04 99 Telefax: 35 59 49 29 E-post: adm@nga.no tid på greenene. Håper aIIe tør Treffes lettest torsdag og fredag nettsted for mobil:404 02 089, innspill fra engasjerte greenkeepere. Er det temaer dere vil hØre mer om, send oss en liten notis, så ser vi hva vi klarer å få til. ä komme med innspill, nye temaer og svar på de som allerede ligger på diskusjonssidene. Hadde Yært gøy med noen morsomme eller interessante bilder også. Alle medlemmer er velkommen til å melde seg inn. Er det noen som ikke har fått invitasjon, så sþldes det at vi ikke har deres e-mail adresse. Da kan det være smart å sende en liten notis til Gunn-Marit. Det hadde vært nyttig om dette kunne bli en aktiv Daglig leder: Agnar Kvalbein Jeg oppfordrer alle som er glad i faget om å ta noen bilder skrive noen ord om banen sin. Det liver opp bladet å å Agnar og jeg skal snart på FEGGA konferansen i København. Det skal bli spennende å se og høre hva som rører seg av aktivitet i Europa. Hvor langt er arbeidet kommet med en felles list for utdannelse? Hvordan går man frcm for â, fâ, godkjent rclcvant utdannelse og praksis? Hva skjer i Skandinavia, der mange sliter med ä holde egne utdannelser oppe? -br det på tide ä slä mere sammen? oss. Hæge Kranstad e-post: agnar.kvalbein@nga.no Vi ut greenkeeperne fortsetter. Vi kommer til å ha Sekretær: Gunn-Marit E. Selle ser at trenden med å slite Treffes på telefon tirsdag og onsdag. lelefon: J5 59 U4 99, e-post: adm@nga.no President: Hæge Kranstad Ballerud Golf- & treningssenterAS Mobil: 456 00 115 greenkeeper@ballerud.no EIRTIIE MEtrLEMMER GiS¡ SEI S48 V,4Nt¿INGSÂRLEG€ AS RtnlRno^ q)'n,."* $s GressForum 3-2008 side 3 :- FLORATINE NORGE @ KI]RS Gtesslrurs Gresskurs 2009 pä Gran Canaria ble en suksess med nesten 100 deltakere. Hoved- foreleseren, Martyn Jones fra England ga ikke bare to interessante forelesninger, men brukte mye tid til å dele sine kunnskaper og erfaringer med alle som ville. Nytt dette året var at Hako og Floratine spanderte coctailparry på hele kurser. I)et bidro til at mange ble kjent med nye deltakere tidlig i kurset. Som et alternativ til GS-90 Open Goll ble det arrangert carting race. Nesre år er det 25.gresskurset. Vi kommer tilbake med tid og sted! ,' 1.-r -tF* ¡' ¿ri ./ É Ir I t. >-f;-'-c'.. $ g , ¡ \ t '-'t , <''. '-. .Þ.f 'u .1 ARBEIDSMILJØ N[eidsmiliø nå golfbanen Au: Agnar Kualbein Høsten 2008 gjennomførte NGA en spøÍreundersøkelse om arbeidsmiljøet blant våre medlemmer. Spørreskjemaet v¿lr laget med en dansk undersøkelse som mal. MåIet var å sammenligne vå¡ undersøkelse med den danske, men så langt har vi ikke kommet. I denne artikkelen vil vi gi noen smakebiter fra undersøkelsen. Opplysningene baserer seg på 52 svar, hvorav 18 (37Vo) kommer fra sjefsgreenkeepere. Undersøkelsen har en vesentlig svakhet ved at det ikke skilles mellom baner med 9, l8 eller 27 hull. Blant annet derfor har vi valgt ikke å offendiggjøre opplysninger om lønnsnivå. Arbeidstid Spørsmålet: 'Hvor mange timer pleier du arbeide i uken i høysesongen?', vitner om svær ulike arbeidsforhold. Over halvparten svarte at de ikke arbeidet mer enn 40 timers uke (30o/o 6are 37,5 timer/uke). Dette indikerer at bruk av overtid ikke er så vanlig som man får inntrykk av. På den annen side oppgir noen en arbeidsmengde som er langt utover det som er akseptert og lovlig. Svarene er gjengitt i figur 1. At over 10 prosent av sjeßgreenkeepere arbeidet ner enn 80 timers uke, er oppsiktsvekkende, når vi vet at grensen for lovlig overtid er 50 timer pr uke. Undersøkelsen viste at ca20 o/o av banepersonalet arbeidet Stabiliter i arbeidsforhold Hele 27 % opplyste at de har vært pä sin nåværende arbeidsplass i mindre enn ett år. Dette indikerer et urolig arbeidsmarked med mye bevegelse. Svarene ellers fordelte seg jevnt på årsklasser opp til 10 års ansettelse. 11olo hadde arbeidet mer enn 10 år på siste arbeidsplassen.Den store bevegelsen er interes, sant, fordi vi ikke finner mange stillinger utlyst i åpne medier. Det skjer altså en omfattende forfytning av arbeidskraft, kanskje mellom banene, uren at dette er synliggj ort gj ennom stillingsannonser. mer enn arbeidsmiljøloven tillater. For noen få kan dette forklares med at de har bijobb også i høysesongen og derfor arbeider på to arbeidsplasser. Svarene viste også at sjefsgreenkeepere arbeidet mer enn de andre. Kanskje er det lovlig (se egen artikkel om arbeidsmiljøloven) 560/o oppga at de syntes mengden overtid var passe, mens 7o/o mente at det var generelt for mye overtid. 37o/o svarte at det var for mye i perioder. (En mente det var for lite overtid). Hvormânt€tim€r pls¡€r du å arbo¡d€ ¡ uk6n i hrys€$ûgên? % Utdanning 80 Nesten halvparten omtalte seg selv som 'ufaglært/ selvlært' i forhold til jobben. Den andre halvparten hadde greenkeeperutdanning i en eller annen form. En del av disse hadde i tillegg en annen relevanr yrkesutdannelse, som agronom, gartner eller anleggsgartner. Svarene er ikke overraskende. Vi vet at norske golfbaner har høyt kvalifiserte medarbeidere. Den utdannelsen de referer til er for det meste kurs fra Sverige og fra Gjennestad. I tillegg vet vi at mange har fulgt svært mange Gresskurs. Arbeidsstokken Det var i gjennomsnitt 5,8 personer ansatt på banen i høysesongen. På det tidspunktet de svarre, arbeidet det i snitt 4,7 pä banen. En firedel opplyste at de har en bijobb, ofte knyttet til jordbruk. Bijobben fylte ut på den måten at de arbeidet mest der i lavsesongen på golfbanen. 70 @ 50 ñ 30 20 10 0 mer Toeller mer 60eller mer alle r Heâd greenkæper a Ben6rhe¡dere 5oeller merenn 40 ¡ sn¡ttbr æeller me. Thivsel på arbeidsplassen De faktorene det ble satt mest pris på ved arbeidet var: kontakten med naturen, kontakten med kolleger/det sosiale miljøet, og arbeidsoppgavene. Noen verdsatte også at jobben var selvstendig. Svarene vitnet om meget god stemning blant kolleger og et godt samarbeid der de aller fleste opplevde arbeidet som meningsfullt. (Bare I oppga at arbeidsop- Gressforum 1-2009 side 6 pgevene sjelden var meningsfulle). Alle, unntatt 2, følte seg som del av et fellesskap. Tre svarte at de 'ofte' tenkte på å søke arbeid et annet sted. 10 tenkte av og til på dette. Når vi sammenligner dette med opplysningene om at 27 o/o har vært pâ' arbeidsplassen i mindre enn ett år, kan det ryde på at skifte av arbeidsplass skyldes ytre omstendigheter mer enn et personlig ønske om å bytte arbeidsplass. I noen svar kom det likevel fram en underliggende tone av misstemning. På spørsmålet ' vil du anbefale en god venn å søke jobb på din arbeidsplass?', svarer I0 o/o 'aldri' og I0 o/o 'sjelden . Psykisk arbeidsmiljø Arbeidspresset ble opplevd svært forskjellig. 4 svarte at arbeidet ofte førte dem til følelsesmessig belastende situasjoner. 8 svarte at de ofte kom på etterskudd med arbeidsoppgevene Innenfor det psykiske arbeidsmiljøet regnes også dette ävære informert og å få gode tilbakemeldinger. Fra den danske undersøkelsen hadde vi fått tips om at det kunne være grunn til å se på om sjeßgreenkeepere og banearbeidere opplevde dette forskjellig. (Sjeßgreenkeepere utgjorde 35 o/o av dem som svarte.) Vi viser neon eksempler figur 2, som viser at kommunikasjonen mellom sjefgreenkeeper og banearbeidere ikke var bedre enn på nivået over. Vi har også analysert andre svar, og det er grunn å hevde at noen sjeßgreenkeepere har en vei å gå å til for bli bedre ledere. En konstruert indeks basert på en rekke spørsmål (passe overtid, innfytelse over eget arbeid, god stemning, godt samarbeid, fellesskap, meningsfullt arbeid, god informasjon, klare måI, anerkjennelse, respekt, rettferdig behandling, opplever motivasjon og engasjement, utnytter evner, rettferdig fordeling av oppgaver) viste at sjefsgreenkeepere var mer fornøyd enn banearbeiderene. På den annen side viste en tilsvarende sammenstilling at sjefsgreenkeeperne opplevde mest stress. og7o/o'i meget liten grad'. 'Holder ledelsen viktig informasjon skjult for medarbeiderne?' Her svarer l7o/o'delvís' ,260/o'ihøy grad' , 60/o'i megethøy grad'. At dette var en mistillit som går mellom baneansatte og styret/daglig leder, blir sannsynliggjort når man leser svar på spørsmålene 'Holder de ansatte informasjon sklult for hverandre' og'Blir alle forslag fra de ânsatte behandlet seriøst av ledelsen?' Forholdet jobb - privadiv Dette var et aktuelt konfiktområde for mange. Omüent 40 % opplevde ofte eller jevnlig at jobben tok sä mye energi at det gikk ut over privatlivet, deres venner sa at de arbeider for mye, og de følte at de skulle vært dl stede både på jobb og hjemme samtidig. Dette er en type spørsmål som det er vanskelig å tolke, fordi dette er allmenne problemstillinger i et moderne arbeidsliv. Om dette er verre eller bedre på golfbanene, vet vi ikke før vi finner noen relevante sammenligningstall. Videre arbeid Det er mye materiale i denne undersøkelsen, og det tar tid å analysere og tolke. Vi håper å få tak i sammenligningstall fra den danske undersøkelsen etter hvert. Det er også kommet inn noen flere spørreskjemaer etter at denne analysen ble gjort. Vi vil derfor komme tilbake med mer informasjon fra denne og tilsvarende undersøkelser så snart det foreligger. Noen av svartabellene vil også bli lagt ut på medlemssidene til NGA så snart de er oppdatert og satt opp i presentabel form. Får du info om f.eks. Viktige beslutninger, endringer og fremtidsplaner i god tid på din arbeidsplass? Alltid Ofte 'J.'J. 20 Noen ganger Tillit Et alvorlig forhold som kom fram i undersøkelsen var at relativt mange ikke stoler på ledelsen. Det kom til uttrykk gjennom to spørsmåI. 'Kan en stole på de uttalelsene som kommer fra ledelsen? Her svarer 10 % 'delvis', IOo/o 'i liten grad' Sjelden . Hvor ofte snakker din nærmeste overordnede med deg om hvor godt du utfører arbeidet? . Allrid . Ofte . . . Noen ganger 6 19 16 Sjelden Aldri Aldri Av disse 11 som fikk tite info, var det bare 2 Head Gressfo¡um 1-2OO9 side 7 Av disse 8 som fikk lite tilbakemelding, var det bare 3 Head greenkeepere ARBEIDSMILJØ Ar[e¡dsm¡liolouen 0g u0lf[lansien Au: Agnar Kuølbein Golf har streng€ regler, og alle er opptatt av at de følges. Juksemakere er ikke populære verken som konkurrenter elle¡ som klubbmedlemmer. Men utenom spillet tolereres lovbrudd på golfbanen uten at golfere hever øyebrynet. Slik kan det ikke være dersom golfbanen skal være en rrygg og attralft iv arbeidsplass. Arbeidsmiljøloven (heretter kalt AML) setter rammer som gjelder for alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er noen som tror at man kan gjøre private avtaler utenom denne loven, men det er ikke tilfelle. Private avtaler er bare lovlige når det uttrykkelig er nevnt i loven at det kan gjøres awikende avtaler. De fleste av disse unntakene er knyttet til tariffavtaler, et awalesystem som er lite benyttet i golfbransjen fordi få er organisert. Târiffavtaler gjøres mellom en arbeidsgiverorganisasjon og en arbeidstakerorganisasjon (fagorganisasjon) og gjøres gjeldene for medlemmene på arbeidsplassen. Gjennom tarifFavtaler er det mulig å fravike bestemmelsene i AML når det gjelder for eksempel arbeidstid og overtid. Overtidstillegg Et vanlig brudd på AML er manglende utbetaling av overtidsgodtgjøring. Det er er srort press på banepersonalet for at de skal arbeide mye om sommeren og avspasere om vinteren. Dette har føn til at mange har gått med på ordninger der arbeidstimer om sommer gir fri om vinteren, ofte slik at hver overtidstime gir mer enn en time fri om vinteren. Noen ser seg tjent med en slik ordning fordi den gir mulighet til å ta annet arbeid om vinteren, men slike avtaler er ikke lovlige. AML er helt klar på at det skal utbetales er overridstillegg på minst 40o/o for pålagt arbeid urover den alminnelige arbeidstida, som i loven er satt til 40 timer pr uke. Når loven er så klar på dette punktet sþldes det at overtid betraktes som er unntak fra det normale og forutsigbare. Det er ikke lov å planlegge med overtid som det normale. gjennom året. Det er mitt inntrykk at Íä. golfbaner benytter denne muligheten. De detaljerte bestemmelsene finnes i S 10-5. Her åpnes det for avraler om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid over en periode på inntil 52 uker, men likevel slik at den alminnelige arbeidstiden aldri er mer enn 48 timer eller 9 timer pr dag. For sesongansate kan det gjøres tilsvarende gjennomsnittberegning, men da selvsagt knyttet til sesongen. Täriffavtaler kan åpne for at gjennomsnittberegning uwides helt opp til52 úmer pr uke i korte perioder. Det er litt rart at ikke flere golfbaner benytter denne ordningen. Når de uwidede mulighetene er knyt, tet til tariffavtale, ligger det selvsagt i kortene at slik fleksibilitet bør knyttes til en lønnskompenasjon. Ordningen er likevel gunstig for arbeidsgiver fordi han unngår å komme i konflikt med overtidsbestemmelsene. Overtid Overtid defineres som arbeid utover alminnelig arbeidstid og lyder slik: ' Varer arbeidet for noen arbeidstaker ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstid regnes det oversþtende som overtidsarbeid' (510-6, 2. ledd) Det er altså ikke noe lrav om at dette arbeidet skal være pälagt, for at det skal regnes som overtid. Likevel må vi huske at arbeidstaker har rett til å fä fleksibel arbeidstid hvis dette ikke er til vesentlig ulempe for bedriften. En ansatr har altså rett til å jobbe litt ekstra i uka for å kunne ta tidligere fri i helgen uten ar dette regnes som overrid. Men om man ikke rekker å bli ferdig med et srykke arbeid innen avtak arbeidstid, så er det altså å betrakte som overtid. Overtid kan ikke være mer enn ri timer i løpet av sju dager,25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode pâ 52 uker med mindre det foreligger skriftlig avtale mellom i tilknytning til tariffavtale. Hviletid og søndagsfri Muligheten til Arbeidstid tilpasset sesonger Men arbeid på golfbanen er rypisk sesongarbeid. Har ikke AML løsninger på slike utfordringer? Jo, det er åpnet for at den alminnelige arbeidstiden kan variere å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden påvirker likevel ikke den retten som alle har til hvile, som er minsr 11 timer mellom to arbeidsdager. Ved tariffavtale kan denne pausen reduseres helt ned til 8 timer. Det kan også avtales Gressforum 1-2009 side 8 arbeid hvis det er 'fare for alvorlige driftsforstyrrelser' (Det betyr vel at vanningsanlegget er rØket, men ikke at det skal avholdes en turnering) Iløpet av uka har alle rett til 35 timer sammenhengende fri. Det betyr i praksis at de som har helgevakt alltid skal ha fri en dag i samme uka Helgevakter kan by på utfordringer i forhold til AML S10-8. De som arbeider en helgedag har i utgangspunkter rett til fri den følgende helgedag. Det er imidlertid lov å lage en avtale som gir fri minst annenhver søn- og helligdag over en periode på inntil 26 uker. Arbeidstid for sj efsgreenkeepere Om arbeidstidsbestemmelsene gjelder for en sjefsgreenkeeper er i et juridisk vanskelig spørsmåI. Den gamle loven ga fritak for ledere, mens det nå i tillegg er tatt inn et unntak for særlig uavhengige stillinger. (S10-12, ledd I og 2) Hvis han altså er i en posisjon der han er helt fri dl å bestemme når han selv skal gjøre jobben, så kan man hevde at han er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene etter ledd to. Når det gjelder ledd t har det tidligere vært sagt at en som dl daglig arbeider sammen med dem han er satt dl å lede, er bundet av arbeidsmiljølovens Ansvaret for å samordne HMS-arbeidet ligger hos hovedarbeidsgiveren. På de fleste baner er det baneselskapet eller golfldubben. Arbeidet med HMS og internkontroll er et i siste instans et styreansvar, men greenkeepere plikter å medvirke etter beste evne dl å utforme og etterleve systemene. Kravet som å opprette et arbeidsmiljøuwalg slår ikke inn før det er over 50 ansatte. Likevel bør noen vurdere å opprette et slikt uwalg frivillig. Det er et nyttig forum for lovens bestemmelser for hva som skal behandles i et slikt uwalg (Sl-Z¡, er en god disposisjon for å komme i gang med et systematisk arbeid slik loven krever. bestemmelser. Men på noen større baner, der sjefsgreenkeeer i vesentli g grad administrerer fra sitt kontor, så er det grunn til å tro at de detaljerte arbeidstidsbestemmelsene ikke gjelder. Vernearbeid Mange i golfbransje n løler seg på tynn is i forhold til vernearbeid. Etter 53-1 skal 'arbeidsgiver sørge for at det utføres systematisk helse-, mi\ø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten'. Loven nevner i detalj hvordan dette arbeidet skal organiseres. Selv om det er flere arbeidsgivere på en golfbane (restaurant, proshop, klubb, baneselskap) vil de i perioder til sammen sysselsette mer en 10 arbeidstakere. Dette utløser krav om samor- dning å sette vernearbeid på dagsorden, og av vernearbeidet og det skal velges verneombud. Gressforum 1-2009 side 9 KUNSTGRESS Uedlikehold au kunstgress "Det er bedre ,åforebygge enn å aedliþeholde" aør houedbudshøpet til Dn løinlames,frø Centre for Sports Surface Tecbnologjr, CRANFIELD UNIWRSITY England, Hanforeleste i Barcelona under bonferansen: 'Tbe Grøss Yarn ù Tarters Forurn 2OO9' Ärlig kostnad for vedlikehold var i gjennomsnitt € 8000 for en kunstgressbane. Dette var mer enn en naturgressbane (€7500), men til gjengjeld var antall Mens konferansen ellers var preget av personer James la vekt på hvordan forurensninger reduserte tilknyttet leverandørene av kunstgress, kunne med prosjektet var å finne vitenskapelig baserte infiltrasjonskapasiteten sterkt. Forurensning førte også til at banene ble stående våte etter regn. Han anbefalte äsørge for godt renhold rundt banen og spesielt i inngangspartiel både for spillerne og retningslinjer for vedlikehold. vedlikeholds utstyret. Hvis det ikke vedlikeholdes, vil kvaliteten på et kunstgressdekke bli dårligere. Hvor fort banen forringes er avhengig av produktet, installeringen, For mye 'innfill' vil redusere spillekvalitet på flere måter. Vedlikehold bør derfor fokusere på å fordele S'llmaterialet godt, ikke å $rlle på for mye. Dessuten må man sørge for at fibrene står oppreist. For hvilken James bringe resultater basert på studier av andre og tredj egenerasj ons kunstgress fra 2003-200 8. Målet bruken og miljøet. brukstimer over 10 ganger så stor på kunstgress. Vedlikeholdskostnad pr brukstime var derfor € 3,49 for kunstgress mot €35 for naturgress. Gressfo¡um 1-2009 side 10 vei fibrene ligger på banen har stor betydning for ballrull. En ball som ruller mot fibrene ble bremset med I,25 ms-2, mens en ball som rullet motsatt vei ble bremset 0,34 ms-2 Til slutt satte han opp 9 punkter for dem som skal drifte en kunstgressbane, basert på kunnskap om at det er lettere å forebygge enn å vedlikeholde: Planlegg med en time vedlikehold pr 10 2. 3. Velg ut slitesterke dekker med høy kvalitet Lag regler for brukerne (og slå dem tydelig opp på plakater) Planlegg en ren ogtØrf adkomst Sørg for rikelig med søppelbøtter (og at de er tomme) Sett opp riktig inngjerding Unngå nærstående eller overhengende trær brukstimer 6. 7. 8. utstyr for å rense drenering og sluk dyprenser og hvert 5-10 år skifte ut innfyll. også at det var noen stakekummer på Han påpekte banen. De var der for at men skulle holde dreneringen i orden! De som vil lese hele rapporten kan laste denne ned fra www. cranfi eld. ac. uk/sas/sst Planlegg tilstrekkelig areal for sikker oppbevaring (Foredraget er gjengitt av Agnar Kvalbein med utgangspunkt i bildene som ble vist under av vedlikeholdsutstyr 9. o I tillegg til det ukentlige vedlikeholdet, anbefalte James at man hver 2-4 mäned bør bruke en standard motordrevet børste. Hvert3-4 år må man bruke en 1. 4. 5. Basisutstyr for vedlikehold: . en 1-2 meter børste . en oppsamler av overflatebøss o en løvblåser (evt også en oppsamler) . en redskapsbærer (traktor eller arbeidsbil) Få tak i det riktige utstyret konferansen) ¡t \- ^t 1! _é o$En , l- rI L '7t t- o-' .¿ 14 4h a $ G¡essforum 1-2OO9 side 11 Skadel nå gress som ilrlre el folårsalret au Au Arne og Anne Mrtrte 7i'onsmo. IKBM og IMTI înis ef (Iniuersitetet for miljø og biouitenskap, J ß2 Ås. Gress kan skades av mange ulike årsaker. Mest omtalt er cle skadene som forårsakes av mikloorganismer, men det finnes mange andre skadeårsaker. Vi skal her omtale de abiotiske skadene (skadene som ikke er forårsaket av levende organismer). Dette er frsiske skader som forårsakes av ekstreme temperaturer, is- og vannskader, jordpakking og sþgge, kjemiske skader som er forårsaket av kjemikaliespill, for lite eller for mye gjødsel og mekaniske skacler som skalpering. gras (Stenotaphrum secrrn,latrrm). f)er er det il 100 g/nì2, ikkc hôkk¡og 200c/m2, ikko h¡kk¡ng hrkking --1008/m2, :---200e/m2, h¿kking h¡kkinB lo 19 fcb 21 fcb 2J fab 25.fcb 27 feb 29 fcb Bilde 1: Meþønish hakÞingførte til mye rasÞere nedsmehing au isen enn brule au CMA. Gressforum l-2009 sidc 1B ble ikke registrert skader på plantene. Ut i feltforsøket ble CMA tilført to ganger (januar og februar), og maks dose var 200 glm2 hver gang. Det er en dosering som er mye høyere enn det som er anbefalt dose. Likevel kunne vi ikke registrere skader på plan- det ikke var brukt CMA, var det en sikker positiv effekt av å hakke vekk isen. Se figur 2. Strekene på tene ved vurdering av helhetsinntrykk 5.mai. nelig oppfatning blant greenkeepere: Når isen ligger i lang tid, er det positivt å hakke hull i isen' Fjerning av is, lønner det seg? På Bærum golfldubb hakket de is på greenene flere ganger i januar og februar. Det bygget seg raskt opp igjen ny is, men de berget greenene sine relativt bra gjennom vinteren. Det var fairway som var død når våren kom. De plantene som spirte på vår forsøksgreen var krypkvein. Tunrapp-plantene var døde (men spirte selvsagt seinere fra frø i jorda) Vi fikk ikke noe helt entydig svar på om det lønte seg å hakke vekk isen. Der det var brukt CMA var det ikke sikker effekt av å hakke vekk isen. Men der toppen av søylene forteller hvor stor usikkerheten i forsøket var. Forsøket vårt bygger opp under det som er almin- Dette forsøket var finansiert av MK-Thading AS, som importerer CMA og av NGF. Fullstendig rapport fra forsøket kan du lese i Bioforsk rapport Vol 3 Nr. 102 /2008, som fi nnes på www.bioforsk. no Helhetsinntrykk 5.mai i¿ 50 45 40 35 30 b 2S Ê q 20 î- I 15 10 05 o0 o 50 200 100 T¡lført CMA, g/m2 r Uren ¡shakk¡ng/ fjern¡n8 ¡ Med ¡shakk¡n8/ fjern¡ng Bitde 2 Greenen sliþ den så ut 5 mai. Det uar iþþe len å se hlare forskjeller mellom rutene. Våre resultater byger på' gjennornsnittet au 3 þrsøksruter som er behandlet liþt. Gressforum 1-2009 side 19 RØDSVIN G E L ellu 0nslep te Au: Jacob Arnkuist, þngbygaard. Golf Center og,4sbjørn Nyhoh, hornnorn Rødsvingel på greener har stått hø¡ på dagsorden de siste 5-8 å¡a som en konselcvens av Danmarks miljøpolitilck og R&,{s visjon om bæredyktig golf på verdensplan. I denne artikkelen har vi samlet våre erfaringer fra praksis. Vi gir en oppsliuift på hvordan man kan stelle banen i retning av mer rødsvingel på bekostning av tuffapp, og hvordan mÍrn tarvare påen allerede høybesand ar rødsvingel. Mindre er bedre - intet er for lite! Det har vært mye fokus på at 'bekjempe' tunrapp ved utpining. Forbruket av vann og gødsling skulle nesten skjæres helt vekk. Når vi utpiner dramatisk nok, går det også ut over de gressartene vi ønsker å fremme. Derimot har der været mindre fokus på at overlevelsesstrategien for tunrapp er basert på en hurtig livssyklus og en enorm frøproduksjon. Flver gang den pliktoppfyllende greenkeeperen har gjort Mote eller fordi du vil? Interessen for gress som rrives på mager jord intensiv skjøtsel på greenene sine, og dermed åpnet jordoverflaten, har han invitert tunrapp inn. Det gjelder derfor, atvære sterk nok til 'bare ä g1øre det nødvendige - mere er ikke bedre.' Når vi skal fä rødsvingel til at vinne i kampen, gjelder det derfor både å skape et moderat stress, ved å begrense tilgang på vann og næring, men også å oppnå en mindre produktiv situasjon, hvor vi 'rorer' mindre i overfaten av vekstlaget. Som eksempel kan vi nevne: Vertikalskjær ikke så ofte, mere overfladisk (t 1 mm) og aldri om våren når gresset ikke er i god vekst. Det kan være der, å bruke børste fremfor å skjære, det å bruke vibratorruller for å oppnå en ldippefri dag, eller det å bruke de glatte valsene på klipperen, fordi de sårer svingelen mindre. (rødsvingel og engkvein) begynte samtidig med at vi første unge piker med meget korte bluser. Nå er det slutt på å vise navle, og den hotte mote har forandret seg - plutselig er den blitt gammeldags. Vi opplever at det samme også holder på å skje med interessen for rødsvingel og engkvein. Nå er det andre ting som er på gang. Det ergerlige ved å skifte kurs (igjen) er at resukaret fra de siste årenes arbeid blir bortkastet. Det gjelder både pleien på den enkelte bane, men også den felles erfaring som dansk greenkeeping har bygget opp. Vi vil her i artikkelen appellere til de langvarige strategier og skjematisk beskrive skjøtselstrategien for sunne rødsvingelgreene¡ slik vi opplever det fra praksis. så de På vei Mar. Apr. Mai Juni Juli mot mere svingel Klippehøyde, mm 6,0x Gjødsling, Kg N/ha Mikronæring, Fe m.v. Vibratorruller Grooming eller bløt børste Kan- Aug. Sep. Okt. 5,0 5,0 5,5 5,5 5,0 4,s 4,s-5,0 5+25 20 15 15 15 5 + + + + + + + 4 4 4 4 4 4 2 1-2 1-2 1-2 1-2 1-2 1-2 1-2 1 1 1 1 4 4 4 4 Nov. 6,0* Fe skje Vertikalskæri ng, overfl adisk/let Toppdressing, med 3 m3/ha Ettersåing, 2-4 kgfrøl100 m2 3 4 *** Hullpipelufting 1 20* **** Kan- 1 skje Overllatelufte, 5-8 mm Dyplufte 1-2 1-2 1-2 1-2 1-2 Kan- 1-2 1 1 skie Tabell: Antallet shjøtsektihak pr. måned ued pleie au greener i ouergangsþsen, l¡uor man ønsþer ,å øke andelen rødsuingel p,å bebostning au spesieb tunrap?. Wkstlagt er au den type, som iþhe helt leuer opp tit TlSGA-spesifhatjonen. Thbelten p¿ felles erfaringer fra de to forfanerne. \gtì ": Med single -hlþper. *+: I forbindelse med at der hulþipelufies i september, sþal det bruþes I8-20 m3/ha topdressing. ***: Frøbknding besnående au engÞuein og rødsuingel. ****: Frøblanding med rødsuingel. Gressforum 1-2OO9 side 20 Var interessen for nølsomme gressarter en motetak? Bild.e et au bransjens utallige studiebesøh Der rødsuingelen ligger i fra i Sþottland. ,åpent landshap medfi tiþang au sol og uind, triues den best. Forfatterne uil gjerne her appel lere t i I la nguarige strategier. . Når du har bestemt Påvirker spillet Når klubben og sjeßgreenkeeper har valgt en strategi deg for å vanne, skal det greenene er vanskelige at spille inn på. Der er ikke gjennomvannes. For at sikre en god fordeling av vannet, er det en fordel å tilføre vannet med 4-6 opptarter gjennom natten. Det skal også arbeides forebyggende med noe bløtt, vannmettet filtlag som tar imot ballen når den treffer greenen. Det er mange fordeler ved en god svingelbestand som er stelt med regelmessig toppdressing. Det gir meget hurtige og ærlige greener som er spillbare i en lang sesong. avspenningsmiddel. . Om våren vannes det aldri to dager etter hverandre, men man venter nesten helt opp til en uke mellom vanningene for at styrke roweksten på svingelen. Den øverste cm av vekstlaget skal tørke ut mellom hver baseret på svingel, krever det også at medlemmene aksepterer at det påvirker spillet. De tørre, stive vanning. . I de mest varme og vindfulle sommerdagene, med høy fordamping, kan det komme på tale at vanne Vanning Vann er viktig for at holde selv rødsvingel i live, men for mye er en katastrofe. Her kommer et par tips om oftere, men vekstlaget skal stadig holdes på den tørre siden, selv om vi vanner oftere. vanning av rødsvingel. Pleie for å bevare svingel Mar. Apr. Mai Juni Juli Klippehøyde, mm 6,0x Gjødsling, Kg N/ha Mikronæring, Fe m.v. Avspenning, etter deklarasjon Vibratorruller, klippefri dag Grooming eller bløt børste Kan- Aug. Sep. Okt. Nov 5,0 6,0* 5,0 5,5 5,5 5,0 4,s 4,5-5,0 5+25 15 10 10 10 5 + + + + + + + 1 1 1-4 1-4 1-4 1-4 1-4 1 1 Fe 1 1-4 1 1-4 1 1 1 1 skje Vertikalskjæring, Kan- 1 skje overfladisk/lett Toppdressing, med 4,5 Ettersåing, 3lcglrøl m3/ha 100 mz 1 2 22 2 2 **** **** Hullpipelufting Overflatelufte, 5-8 mm 0,5-1 1-2 1-2 1-2 1-2 1-2 Dyplufte 1-2 1 1 Thbell 2: Antall skjøteselstihaÞ pr. m,åned ued pleie au greener dorrtinert ao rødsuingel (ca. 80 %o) og huor man fortsatt ønsker å styrÞe bestanden au rødsuingel. Whstkgt er au den 4lpen som iÞÞe hehfølger USGA-spesifÞasjonen. Skjøtsektabellen byger på felles erfaringer fra de to forfanerne. *: Med single -klþper. **: I forbindelse med at det hulþipelufies i september sþal det bruþes 18-20 m3/ha toppdressing. ****: Frøblanding med rødsuingel. Gressforum l-2OO9 side 2I SMANYTT Stig Persson, klubbsjef på Ljunghusen GK i Sverige, er valgt til ny leder av FEGGA. Stig var sentral i uwiklingen av SGA og også en viktig støttespiller i uwiklingen av NGA. Han har vært noen år i styret i FEGGA, men tar nå over ledelsen etter Gorazd Nazdran fra Slovenina. I t tlltr^ll()N r)i i !l0|)fÀh r,(ìl i ìftll {xttPt lì\ ^\\(l(r¡lr0llJ Energiforbruk ved klipping Målinger av drivstofforbruket ved tre svenske golfbaner danner grunnlaget for en studie publisert fra Cranteld University i England. Matthew Caple målte hvor mye diesel som gikk med til hver'klippesyklus' på golfbanene. Dette ga grunnlag for å regne ut hvor mye diesel som brukes til de forskellige områdene på spilleflatene. Fairwayklipping var mest effektiv med tanke på drivstoffpr areal (når man ikke tar med klipping av drivingrange med slepeklipper). I publikasjonen, som er tilgjengelig via STERF sine hjemmesider, sterf.golf.se , gis det også en god oversikt over de energistudier som er gjort tidligere. Styret i NGA 2OO9 Hæge Kranstad Ballerud golf 8c treningssenter greenkeeper6ballerud.no 456 00 r15 Bjørn Tore Farbu Stjørdal golfldubb bj orn.tore.farbu@kw. no 928rt574 Daniel Jurgens Kragerø Golfpark dan@lcragerogolf.no NGA vil gi ut en ny medlemsliste i løpet av äret. Hvis du vil gi kollegene et riktig bilde av deg selrr, så husk å sende inn forandringer av telefon og arbeidssted. Kanskje du vil overraske med et oppdatert portrert av deg selv? Rynker vitner mest om erfaring, og det er verdifullt i denne bransjen. 95782768 Per Nermo Hafell og Kvitfell GK per¿haf ellgolf.no 9r5 49 3r3 Hilde Tâkio Knutzen htknutzphotmail.com 456 03 1r4 Godt tidsskrift åpent på nett I siste nummer av det Canadiske tidsskriftet Green Master har Kevin \Ø Frank, fra Michigan State University skrevet en god artikkel om vinterskader. Green Master er et godt og nyttig tidsskrift. Bladet er nå lagt ur på nem, åpent for alle. Her kan du bla om fra side til side som vanlig, og forstørre skriften om nødvendig. Dette er svært leservennlig. Det anbefales å stikke innom www.golfsupers.com for å finne npdge fagartikler. Geir Lie Norsk jordforbedring AS 916>njÊas.no 9344t203 Stian Johnsen Bjåvann golfldubb stiansj ohnsen@hotmail.com 90597r27 \Øenaas AS om kjøp av klær. Der år du NGA sin logo på tØyet ogka¡r handle både profileringsklær og arbeidstøy. Sjekk www.nga.no for mer informasjon. Gi oss tips om det er andre artikler du ønsker å NGA har avtale med finne gjennom NGA. Historisk møte Ledere for de Nordiske greenkeeperforeningene mØttes i København i slutten av februar. Vi tror det var første gang at alle de fem landene var samlet eksklusivt for å diskutere felles utfordringer. Maria Suandberg fra STERF var også til stede. Forholdet til denne forskningsstiftelsen var et av punktene på programmet. STERF ønsker å ha god dialog med brukerne, og vil derfor ha representanter fra alle greenkeeperforeningene i sin vitenskapelige komité. I tillegg oppnevnes en greenkeeper til styret for to år av gengen. utfordringene foreningene har. Alle arbeider med medlemstilgangen og ddsskriftene rar mye ressurser. Islendingene har trykker ikke blad, men satser utelukkende på nettet. Det er ikke så rart med bare 30 medlemmer. Informasjon og medlemskontakt er organisert forskjellig. Danmark og Sverige har inndeling i regioner eller disrikter, og mye av det lokale arbeidet er avhengig av en engasjerte regionledere. Utdanning av greenkeepere var et sentralt tema. Den europeiske standarden, definert på tre nivå, er etablert, men det er ikke enkelt å se hvordan vi skal kunne tilpasse oss denne. Opplæringstilbudet i Norden er svært forsk¡ellig organisert. Møtet ville arbeide videre med dette fram mot et møte med STERF i september. Agnar Kvalbein fikk i oppdrag å lede et forarbeid sammen med golforganisasjonene i Norden. Fredrik Seeger fra SGA fortalte at ELMIA 2009 blir sisre arrangement av sitt slag. Hva som blir fortsettelsen, er helt åpent. Møtet var ikke fremmed for et tettere samarbeid i åra som kommer for äfïtil internasjonale konferanser og ursdllinger som kan samle nordiske greenkeepere og samtidig sette oss på kartet i forhold dl den Det ble gitt en oppsummering av de store verden. arbcidcr nå for å anscttc ny kanslisjef, fordi Rolf Epperlin reduserer sdllingen sin fram mot pensjonsalder. De nordiske foreningene avtalte å møtcs igjen i f