SAMARBEIDSPARTNERE ry UN ISPORT WWW UNISPORT COi\1 Felleskiøpet Tve rk llililt¡iltilililr1 , D É. IIJ ô IJ-J -J HEr,aREDn KoLLTcER Våre medlemmer reiser mer og mer og ønsker for og kravet til hjemmeklubb øker mer og mer. Derfor, meld dere inn som klubbmedlem i NGA. Sammen er vi sterke. Og begynn allerede nå å planlegge 2016 års gresskurs som kommer til Vi greenkeepere er flinke fagfolk, men mange av oss er ikke like flinke med ord og lar oss litt skalte og valte med av både DL og sryrer fordi vi ikke klarer å argumentere og diskutere. Vi sliter med å å fram hvor viktig kunnskapen vår er. Agne Strøm, president i NGA Man blir ofte konfronterr med hvor nga raske greener de har andre steder etc Nå har vi kommet til midten av mai når dette skrives og de fleste har fätt åpnet banene sine. Noen har hatt åpent ett par måneder allerede mens andre må vente noen uker til. Slik er det i vårt langstrakte land. Dette gir klubbene og spesielt oss som jobber på golfbanen forskj ellige utfordringer. Det finns baner i Norge med flere tusen medlemmer og kanskje bortimot 30.000 runder i året, mens andre anlegg bare har noen hundre medlemmer og noen å tusen golfrunder. etc. Det meste henger sammen med økonomi. Vi her i Fredrikstad klarer ikke å matche de srore klubbene på kvalitet, akkurat som de små klubbene ikke kommer opp til vår standard. :'.'.' ¡.:1r rl, '. 1. . .l5. Og det er her, kjære kollega, ar dere mä være trygge pä hva dere kan. Vi må ta ansvar for produktet vi skal levere, og levere ett produkt i henhold til den økonomien vi får 1, :.:,i ¡¡, í1 a,2i !':'.!. t .t. og"l6.september pà tuliktagard av klubben. Mer enn det er vanskelig og fä til. Jeg bruker ofte et ordtak her nede i Østfold. Det er så enkelt at alle forstår: nDet er vanskelig, om ikke umulig og bygge motorvei med en traktorgraverr. Bruker gå opp ett lys for noen da. I I BIRDIE MEDLEMMER I syn Florati RnwlBno å bli kjempespennende. nta. w Bi GiS 9D vvs cof,lFoRf ¡[.s A Member of The Linde Group I AoA Gressforum utgis av Norwegian Greenkeepers Association. Det trykkes i 600 eksemplarer og sendes til abonnenter og medlemmer av NGA. Ansvarlig redaktør: Annonser: Frister for annonser og annet stoff: Telefon: +47 91690906 I Mari Myhrene Telefon 916 90 906 Mari Myhrene e-post: adm@nga.no adm@nga.no adm@nga.no 15.februar, 15.mai, 1 5.august, 1 5. oktober Utgivelse ca 4 uker etter materiellfrist Helside: Layout: Trond Nor-Hansen Forsidebilde: Logan på Nøtterøy Trykk: bkgrafisk GK Kr 8.000,- Halvside: Kr 5.000,- Kvartside: Kr 4.000,- Spesialplassering Rabatt ved 4 innrykk + 20o/o - 20lo Norwegian Greenkeepers Association Daglig leder: Mari Myhrene Telefon: +47 916 90 906 +47 32793312 Fagansvarlig: Agnar Kvalbein Telefon +47 40402089 E-post: agnar.kvalbein@nga.no www.nga.no Postadresse: Myhreneveien 28 3483 Kana - Holmsbu SIDE 3 gvlinno Om EgilAndersen Au Espen Bergmann gvtel sjo|$,og ,va.ntro, feseryg SX4.S'en om og om igjen gjennom tårene som sfører {hrs1net. leg sfrþnner tekçten golt, menvifi|fuforstå. flvsen[eren erX4aritfln[ersen, metling sen[t ZI/OZ/2015 F,[. 0S:49. <€,gif sormet stiffe inn mel oss run[t seg i går Êjteff. Kfem tif [ere mel min sQþfvenle ñånl. fuÍarit> leg rynÊgr jeg sdmmen i stofen, tårenefortsetter å renne, fivor fotmmer attfrø? ]egføtter [et iftfg. Øette sfutffe jo gå ïra! Øen 23, fe1ruar 2015 giftfrEgif'4n[ersen 6ort, en att t{ar lu som ÇreenÉgeper efferßønemester noen gang Egif flnlersen, SanfAnlerseneur et < i íransjen vår, lisÉgtert søn[, frør [u siïfurt ñørt navnet fuiemEgifvar' fiøns, Segrep' < visste lForuten en fiten perio[e mel fanfiransport nefover fotntinentet, ñør Ç'gi[ lreaet me[ san[ ñefe sitt [b. cDrø\øft I{ans íestefar [ret'' mel søn[, Iføns offefor etaiferte enforretning av søn[, SanlAn[erse".As fransfar frev me[ san[. lEtter(Bwiness ScñoofiEn6tøn[ og mifitærtjenesten sin jo66et han igienfor sinfør og men fiÊ¡e seg no{6est [ø fian sofgte og famifieseßF,gpet. Egi[toletter ñvert over kleßeniSan[AnlerseniS, ilrangerte transportfor sine ftiære Rpn[er' fo f,gif og frans sønn REne 6[e ansatt i'4-sfotniø,As i cDrø1øftEtter ñvert 6te AsÊ,gnia4S og AsÊgnia4ß Qiøpt opp ap Si6e[co ltfor[ic. (Etter noe til Qjøpte AsÊgninAcB opp seßfoLpet og etter fipert 1esfuttet å fegge ne[ av[efing i cDrø\aft sa 6å[e E'gif og Qltne opp sine stiffinger, tDø Si6e[co [e ønsÊgt ififg ^r[or[ic Jeg ansdtte e,6i[ hos meg å pen[fe tif Rul i ßærum. i ÇRØ1,tÍ,45, [a jegfíÉ,$,[en efu{ûnioe øvtafen mef Si6e[co' E'gifoar la 6are noen ,ìrfrø sin pensjonßttifaæretse, legfífifrnoen spørsmåffra fefeßen om frvorfor jeg r¡iffe ansette , sier Per Sørensen. Per vet ble det en riktig stor utfordring, og vi ble nødt til å tenke nytt. Tunrapp er meget hva han snakker om. På Sydskjællands golfklubb har ha¡r gjort mange forsøk, utsatt de fleste i tett samarbeid med nordiske gressforskere. Samtidig har han kla¡t å omforme sine tunrappgreener til en ffn blanding av rødsvingel og englrvein i løpet av ti år. g1øre? gress for soppangrep. Hva skulle vi Yi bestemte oss for å legge om til som fikk mindre sykdom. Planen var å legge om 7 greens, en hvert år, med gress fra egen nursery-green. Resten ved innsåing. Fru 2006 - 20lI gjorde vi noen forsøk i samarbeid med Danmarl$ Jordbrugs Forskning på den greenen i til sortsprøving. Forsøket hadde flere gressarter og ulike gjødselmengder. Vi smittet også hele arealet med propper av tunrapp. Det vi la merke til var at når gjødselmengden lå under 95 kg N/ha, så gikk innholdet av tunrapp ned. Dette førte til at vi endret strategi. Vi ville legge om pleien av greenene. I tillegg til eget forsøk, leste vi forskningsbaserte veilednin ger om g1ødsling, vanning og resåing. Så la vi et Program som vi har fulgt i ti år. Det består i hovedsak av tre elementer. som dag brukes Innsåing med rødsvingel og englrvein lærte av forskerne at den beste tidspunkt for oversåing var om sommeren. Vi kjøpte en frøblanding med like mye rødsvingel og engkveinfrø (vekt 80120), og valgte bevisst de rødsvingelsortene som best kunne tåle lav klipping. Dette var basert på egne forsøk. Vi har brukt 400 kg pr hektar green hvert år. Vi Her er hans historie. I 199S fìk daværende miljømister lavet en ny lov i Danmark. Det ble det bestemt at det ikke skulle brukes pesticider på kommunenes arealer fra og med 2003, Seksti prosent av golfbanene ble SIDE6/(:t .)t)t.)¡, Redusert giødsling Gradvis har vi redusert gjødselmengden fra 180 til under 90 kg N/ha. Vi tilfører ikke lenger store mengder om våren, slik vi gjorde før, for tunrapp utnytter gjødsel når det er kaldt bedre enn de andre gressartene. Vi gjødsler hver andre uke med flytende gjødsel som vi blander selv fra mange ulike gjødselprodukter. Totalt i året gir vi nå 87 kg N, 21 kg P og 105 kg K og rikelig med alle andre næringsstoffer. De første årene tok vi bladanalyser for å se at plantene fikk det de behøvde. Nå vet vi at næringsbalansen er god, så vi justerer barc giødselmengden ut fra det vi får i klippekurvene. Det går helt fint. Underskuddsvanning en TDR-måler som vis- Vi har kjøpt er fuktigheten i de øYerste 12 cm av greenen. Målet er å holde fuktigheten på mellom 12 og 17 7o. Etter et godt regnvær pleier vi å måle mellom 20 og 25 o/o. Dette er ikke så komplisert etter at jeg Iærte mine greener å kjenne. De er svæft forskjellige. om natten vannef jeg i korte sekvenser. Skal jeg gi 4 mm, som typisk er det vannet plantene bruker på en god sommerdag, så vanner jeg tre ganger fem minutter. Det er viktig å vanne i små mengder for at vannet skal trenge jevnt ned. Vi måtte også skifte og justere mange sprinklere for ä få jevn vanning på greenene. Vi klipper våre greener hver d"g. er til oktober, i mai fra midt I sesongen, i 4 nede Vi var mm. klippehøyden 4.2 andemm for noen år siden, men nå er len rødsvingel blitt så høy at vi kan øke klippehøyden uten at det ødelegger ballhastigheten. Vi lufter med tynne krysspinner hver tredje uke og dresser hver andre uke. Vertikalskjæring gjør vi 2-3 ganger i sesongen for å øke hastigheten På greenene. Rødsvingel liker som kjent ikke vertikalskjæring, men siden vi også har engkvein, er det nødvendig å skjære av og til. GRESSART PÅ GREEN Ren rødsvingel eller blanding engkvein i blandingen. Årsaken er at vi ikke ønsker så harde greener som ren rødsvingel gir. To greener ligger like bak vannhinder og blir umulige å spille dersom ikke ballen kan stoppe. Det er viktig å merke seg at banens arkitektur må bestemme hardhet Vi har valgt å ha med og hastighet på greener. En botanisk analyse som ble gjort i høst viser at vi nå ha¡ rødsvingel/engkvein/ tunrapp i forholdet 60130110. Det varierer mellom greenen etter beliggenhet og fuktighet. Innganger på greenene har ofte mer tunrapp fordi spillerne tar med seg frø frafairways. og forklarte at om vi nå gjødsler sterkt for ä fåL banen i spill, så vil vi ikke lykkes med vår omlegging. Styret ga meg full stØtte, men det var en vanskelig tid. Greenene ble ikke akseptable før Krise etter vinterskade Vi hadde to år med snø og srore angrep av rosa snØmugg. Da spirte der opp mye tunrapp, og den positive uwiklingen ble satt ftraftig tilbake. Da gikk jeg til styret i juli. Jeg gjemte meg bak murene den våren og turte ikke stille opp på herredagen. Uwiklingen av gresset gikk uhyre langsomt. og jeg må innrømme at jeg var wil om vi hadde valgt riktig strategi. (,l )i i Jeg r{rl , / SIDE 7 GRESSART PÅ GREEN Au: Agnnr Kuølbein hadde satt min stilling inn på å lykkes. Heldigvis kom vi gjennom denne krisen og bevarte rødsvingelen. I dag kan jeg vise fram greener som er nesten fri for tunrapp, og som derfor er rustet for en fremtid med mindre tilgang på pesticider og vann. i, egne forsøk. Det politiske vedtaket i 1998, som var gjeldende fra 2003, har endret forutsetningene for golfbanedriÊ ten. Vi har uwiklet golfgreener som er tilpasset den nye virkeligheten. Jeg har alltid måttet lære meg å løse oppgavene, og gledet meg over å lære noe nyft. Min På Syd-Skjællands golfldubb har vi ¡ i¡¿. Forsøþ mrr.l uintcrgf ølslìng l¡¡.t ,q¡n megrt l,ul.iw r¿¡ulhtrr. I )r/ cr not Pet ttil ¿rltcirlr ui¡.|¿rt urrl. Ltgg sov¿ uiser rn.erhr litt ny kunnskap hver dag. Når jeg fortalte henne noe, så svarte hun ofte: uSå lærrc jeg noe nytt i gamles ideal var å samle Oppsummering til ti¡þu.¿lc'n ti.l dt dct hun hliJìn n.yt lLø.yrr lykkes i å legge om greener fra tunrapp til rødsvingel og engkvein på ti år ved å endre vår pleie. Vi har tatt i bruk de metoder som forskere anbefaler, og jeg har hele tiden vært motivert for å lære meg nytt både ved å lese og ved ä gøre dag også. Da kan jeglegge meg å soveo. Per har gjort mange forsøk, både på eget initiativ og som forsøksvert for nordiske forskere. Det gir ny kunnskap som han anvender i den daglige pleie av golÊ banen. BEDRE prestasjoner gjen nom mer effektiv van nkontroll I , rf^r {þ' fe, t \ t \ rì* r"{ rd ç t; I f / ex¡st, SIDE 8 / B :!l iP M greenc¿st ¡e tu Fors i år hningsstifieken STERF aus lutter et stort prosjekt onn rihtig skjøtsel au rødsuingel med et seminar Københøun D i 5-6 ohtober. er p res enteres fors hningsresu ltøtene uilfortelle om og erfarne greenheepere sine erfaringen Seminaret er ?å. engel"sh og ,åpent alle som er interessert i þr Dufnner programmet på http://sterfgolf se Per har baÞgrunn som uarehussjef i Bauhaus og har oppgauene han har fix, alhid m,ìttet lære noe ryttþr å løse de arbeidsHans anbefaling er: oBruÞ þrsbningsresultater. Det lønner seg., I Tenker dype AVANSERT vætemid del med I vannkonserve rings-teknologi som t' Ílytter vann fra btadetlfltre og holder det'dypere og ievnere i rotsonen. I r { \ t Oualibna' synttenta Wetting agent t'l )1.)t)1'¡ / SIDE 9 GRESSART PÅ GREEN At: Agnar Kuilbein KnyPKVEIt{ MED RØDsvn{GEL I Tyskland har golfgreener blitt anlagt med en blanding av krypkvein og rØdsvingel. Jeg kjenner ikke til at denne blan- dingen er brukt i Norge. Derfor var det med nysgjerrighet jeg dro til Nøtterøy i slutten av april for så se på greenene til Logan Fergusson. Han hilste velkommen på perfekr norsk. Når jeg overhørte samtalen mellom ham og de skotske medarbeiderne på banen ble jeg takknemlig for at Logan ikke bare har norsk familie, men også behersker språket. Logan forteller at for tolv år siden ble greenene på Nøtterøy golfbane sådd med en krypkveinsblanding. Jeg vet ikke nøyaktig hva som ble sådd, men regner med at det var en blanding av Penn A- og G-sorter som var populære på den tida. Jeg bruker ikke å reså med krypkvein. Det er min teori at gamle planter uwikler immunforsvaret og blir sterkere mot sykdommer og stress enn nysådde planter. Dessuten klarer ikke nysådde planter seg i konkurranse med de veletablerte. Derfor fornyer jeg gressmatta med vertikalskjæring. Første i md skal jeg vertikalskjære úl 12 mm dybde, stikldufte med 12 mm faste pinner til 120 mm. Så dresser jeg50o/o, børster og sprer 2-2-2 kompostert tangmel, (Du har vel ikke lov å drive reldame for Indigrow, men dette produktet gir uka mye raskere reparasjon av greenene etter øff behandling.) Deretter sprer jeg frø med gjødselsprederen før jeg har på resten av sanden og $'ller hullene. Jeg sår med Felleskjøpets Spire rødsvingel/engkveinblanding. Det er billig frø sammenlignet med krypkvein. Målet stresset øker jeg klippehøyden og hop- per over en ldipping eller to i uka. Så kommer rødsvingel og gir god støtte når krypkvein sliter, sier Logan. Yären 2073 hadde vi store vinterskader på banen. Da sådde jeg for første gang greenene med krypkvein. Det var ikke rødsvingel i krypkveinsgreenene. Jeg bruker dette som en billig forsikring. Nå om våren ser du ikke mye dl rødsvingel, men når det blir tørrflekker, rotdreperangrep eller flekker etter snakk om oversåing, men resåing. Da brukte jeg den nye sorten 'Memorial'. vintersopp så kommer rødsvingel til bane. er å holde litt litt lys på fargen sammenlignet med det gamle gresset, men jeg har god erfaring med den her på Nøtterøy golfDen er syne. De gir tunrapp konkurranse i disse utsatte områdene. Rødsvingel er som kjent resistent mot rotdreper og tåler tørke mye bedre enn de andre gressartene, særlig tunrapp. Det gør at jeg kan tørke greener med tunrapp litt wffere, fo¡teller Logan, og tar meg med til green åtte som har mest tunrapp. I lor var det tørt i juli. Da kunne jeg stresse tunrappen fordi jeg hadde rødsvingel å spille på, for$arer Logan. Logan greenene som krypkveinmed tanke på gjødsel og mepleie Han klipper lavt, mener at rødsvingel tåler enn mange tfor trives ikke med laviklipping, men den overlever. Når greenene blir Logan Fergusson noen spredte rødsuingel' fnner plarxer i krytpkueinsgreeuen, men i soppfÌekkene står de -flam og er lette ti furrc F'nr RØDSvn IGEL Mor KRYpKVEII{ Oddbjørn ïdemann har vært på Vestfold golfldubb i mange är, vært vert for mange store turneringer og levert ypperlige spilleforhold. Men fra medlemmene far banemannska- pet ofte høre at greenene var trege, og Oddbjørn ble til slutt lei av alltid å bli sammenlignet med krypkveinsgreenene til nabobanene Sandeford og Nøtterøy. For noen år siden sat- set klubben derfor på å øke ande- len rødsvingel i greenene. omlegging 3 uten landingsområde foran greenen og bratte skråninger ut på alle kante¡. av rødsvingel og tunrapp er vanske- Denne greenen må kunne ta imot ballen til et gjennomsnittsmedlem, eller blir det ikke gøy. For å bevare lig - eller skal jeg si håpløs. Med lite gjødsel og vann, slik rødsvingel kan like, blir det lett anrraknose som slår ut tunrappen. Med mye tunrapp blir det ikke bare flekkete, men humpete. I flor sommer hadde vi noen uker med spillekvalitet som vi ikke kunne være bekjent av. Det som gjorde greenen rrege var den stive og opprette veksten til engkvein. Vi var i ferd men andelen runrapp var tilbake på gammelt nivå. Kombinasjonen med å lykkes med en til ren rødsvingel, forteller Oddbjørn. Men så kom katastrofen med store vinterskader vfuen 2013. Det satte banen kraftig tilbake. Vi Jeg har tenkt mye på dette dilemmaet. Det er mange forhold som skal veies. Rødsvingel krever mindre både av gjødsel, vann, plantevernmidler og mekanisk arbeid. Derfor kunne det være penger å spare i disse tøffe tider. resådde Men konkurransen om medlemmer er hard mellom klubbene. Vi har høye ambisjone! og medlemmene den responderer ikke på gjødsel slik som tunrapp og kvein. Resultatet ble ganske bra da vi åpnet i juni 2013, nom hele sesongen. Jeg er kommet til at denne banen ikke er designet for ren rødsvingel. Se for eksempel her på green 10. Det er er korr par med rødsvingel og ventet lenge med å åpne banen. Rødsvingel er utrolig treg å fä tilbake, for stiller store krav til spillekvalitet gjen- mykheten måtte jeg hatt mer kvein, men engkvein er vanskelig å å rask gjennom hele sesongen. Derfor er konklusjonen at jeg nå sår inn krypkvein. Jeg ønsker meg en blanding av krypkvein og rødsvingel som blir raskere, men samtidig så myke at greenene blir spillbare. Nå har jeg kjøpt vertikalskjærer (vi har ikke hatt det tidligere) og vil bruke den og rynne luftepinner før jeg bredsår krypvkeinsortene'Independence' og 'Cobra Nova'. (På nihullsbanen skal jeg prøve litt 'Memorial'). I lor anla vi en test på en øvingsgreen. Vi skar av 5 cm torv og sådde halvparten med ren Memorial og den andre med 507o rødsvingel. Det blir spennende â, føIge denne greenen framover. i, ,' )Íì ,ì / slDE 11 GRESSART PA GREEN Au: Agmr Kualbein Fnn ENGKVEnq /nøDsvINGEL TIL EI(VTN høy kompetanse på hydraulikk og elektronikk. (Kongsberg er bygget rundt teknisk kompetanse. Red anm.) Om vinteren stiller de på verkstedet og lærer meg opp på vedlikehold av maskiner. Men så til svar på spørsmålet om hvorfor hundekvein. Jeg hørte mye syting over tfege greener på Kongsberg, og vinterskader var et stort problem. | 2007 6Ie vi med i forskningsprosjektet til Tänja Espevig i Bioforsk om hundekvein, og sådde inn Avalon' i chipping-greenen vår. Hundekvein er den suverent mest vintersterke gressarten mân kan ha på greener, og i forsøkene dl Bioforsk hadde den alltid høyest greenspeed. Med dette utrtyret sådde Bjørn Eriþ I I rnål greener i 201 2. nHvorfol satse på hundekvein?) spØr vi Bjørn Erik Daishagen. nJeg liker å gå mine egne veier), el' det første han svarer. Et slikr svar kunne â noen til å tenke at han er usosial. men det er han ikke. Rundt Bjørn Erik er det en stor gjeng frivillige. Mye av arbeidet her i klubben gjøres på dugnad, forteller han. Vi har over 40 personer på vaktlista. De klipper all rough, områder og fikser bunkere. Dessuten hoider de driving range i order.r og tar sØppelrunden. Noen har SIDE 12 / / ruqRAPP Da jeg overtok ansvaret etter Eirik Nörgaard , bestemte jeg meg for å satse på hundekvein, men seinere, da jeg kikket nærmere på chipping-greenen og all filten som var blitt der, lurte jeg litt på om jeg hadde gjort riktig. Jeg har skjønt at utfordringen med hundekvein er å fa nok sand ned i greenen og å holde kontroll på filten. Øverst på ønskelista mi nå står vibroruller som kan hjelpe meg å fä ned dressesanden (0.2-0.5mm) for det blir mye sliping etter dressinga nå. Men det begynte altså 20.mars 2012. sådde vi hundekvein På dugnad' Det tok i alt en uke med 6 mann. Tre gikk kontinuerlig og tØmte kurvene fra den doble vertikalskjæringa. Det ble Da minst to gator-lass fra hver green. Så sådde jeg for hånd med en hånddrevet sentrifugalspreder, før vi dresset med 50 tonn på våre 1l mål greener' Vi gjentok hele prosessen seinere i sesongen. Nå har jeg heldigvis fått skikkelig såutstyr, sier Biørn Erik, og tar oss med ut Forbi en greenkliP- pel med så-aggregater fra Maredo. Jeg sår fremdeles hundekvein inn i glisne områder. Det er nesten slik at jeg blir glad när jeg får soppangrep, smiler r Bjørn Erik, for da har frøet sjans til å spire og etablere seg. I fior sommer vâr det varmt, og jeg stresset tunrapp ved ikke å vanne hver natt. Det val nesten utrolig å se hvordan tLrnrapp ga opp i varmen mens hundekvein tok over. Jeg bliL tatt med til gleen 7. Der hal den laveste delen, som før var dominer av tunrapp, ått et tett lysegrønt gressdekke. På den en Øvre delen, som i fior lå i skygge, er nå rynn, men etter en radikal rydding av trær langs Lågen i vinter, GRESSART pÅ er hullet nå helt forandret. Når vi bøyer oss ned ser vi at hundekvein er under uwikling, og at det er langt mellom tun- konsentrere meg om å stelle denne arten raPpsPlrene. dekvein seg bedre enn de andre. riktig. I $or onr¡N ldippet jeg under 3 mm, og ved den klippehøyden klarer hun- I vinter var det isdekke på greenene i oyer to måneder. Vi hakket is, for vi turte ikke helt å stole på at hundekvein var så tøffsom forskerne sier. Tlrnrapp døde, selvsagt. Derf-or er der en clel dårlige område¡ på noen greener, men nå føler jeg at jeg har kontroll på situasjonen. Hundekvein spirer. Jeg ga meg selv tre år til å lykkes i 2012. I flor var golferne veldig godt fornøyd, og nå er andelen hundekvein i greenene sähøy atjeg kan Har du problemer med sopp? Jeg mener at jeg har mer sopp i de områdene der det er en blanding av engkvein og hundekvein enn der det er ren hundekvein. Jeg drøyer i det lengste med å sprØyre. Jeg bruker kompostprodukter fra Symbio fbr å kontrollere fìlten. Det har jeg god erfaring med. Derfor vil jeg i det Iengste unngå å forstyrre de gode soppene med sprøyting. ¿ / SIDÊ 13 For Earth, For L¡fe l(¡lrryþry I + lI'I, I' l: I rì o o i ; g.,';tl;¿r.!.3 \"r t{r\'i; l-j'l1 \!l lffiwdEfiordEmhffi Ðmumsffiffiffiffi IJ il t { E It \!lii{ T ¡ 0 ìn õ-F 0 GRESSART PÅ ONET¡I F'm EDELGRN TrL TultRApp Borregaard golfldubb har ikke en stor bane, men ruver i golfhistorien som klekkeri for en rekke av landets beste spillere, blant andre Øyvind Rojahn, Per Haugsrud, Gard Midtvþ, Cecilie Lundgreen og Anders Kristiansen. , forklarer head greenkeeper lig og Steinar Kristiansen. Steinar har sin For å kompensere for sterk vekst må bakgrunn som elektromontør og lastebilsjåfør. Golfldubben ville ffnne lokale medarbeidere og Steinar ftkk jobb på banen i konkurranse med flere søkere. Etter bare ett å¡s den klippes lavt, men det tåler den godt. Noen tenker at tunrapp er dyr opplæring måtte han ta over ¿tnsvar for banen dagreenkeeper SvenTomta døde av kreft høsten 2000. regelmessig vann og gjødsel. å stelle fordi den krever mye innsats, men jeg sparer i hvert fall mye pä frø, smiler Arne, og viser fram grønne, tette og jevne greener der frøhodene ligger jevnt spredd innimellom blad- blir det soppangrep hvert år. Her i Sarpsborg er ikke vinrrene de hardeste, og jeg synes det er blitt mindre vinterskader med åra. Kanskje er gresset blitt mer robust. I alle fall er det kortere snødekke nå. Nytt, kontakwirkende soppmiddel fra Syngenta kan også gøre det enklere å lykkes. Men dersom greenene er døde om våren, så kommer tunrapp utrolig raskt tilbake. Ingen andre frø spirer og vokser så fort når det er vått og kaldt om våren. Vi har forholdsvis lang spillesesong her i Østfold, og våre medlemmer aksepterer at det ikke alltid er perfekt om våren. verket. Det foreligger ingen planer om å gå bort fra tunrapp på Borregaard golÊ Når vi har renoverr greener på Borregaard, har vi kjøpt ferdigplen med klubb. Det måtte i så fall innebære en fullstendig renovering av greenområdene. Steinar har nå så rene tun- rødsvingel/engkvein fra Østfoldgress. Jeg steller dem som rødsvingel noen år, men klipper så lavt at tunrapp år godt fotfeste. Så begynner jeg å vertikalskjære, og da går det fort over på tunrapp. Jeg kaller ofte thatch-awayaggregatet mitt for såmaskinen. Men haø med rappgreener at han forsyner Bioforsk med planter (hullpropper) når de skal gjøre forsøk med tunrapp. Det kan han gjøre fordi han har en green som ikke er i spill. Dermed kan forskerne få planter når de har behov for det, noe de setter stor pris på. aintershader? må alltid sprøyte med soppmidJeg del i august, for i august/september Steinar Kristiansen p,å Borregaard GK satser på tanra??. Mange øu toppbanene det sarnme. (Bildet ble tatt sent i i uerden gfør juni 2014) Steinar har siden vært pä utallige Gresskurs og har god kunnskap om hvordan man skal srelle varige gressarter. Likevel har han for lengst sluttet å kjempe mor runrapp i greenene. Han har heller lært scg å sette pris på dette tilpasningsdyktige ugraset som gir fantastiske putteflater over hele verden. rr.,(t ,/S|DE15 F.'IFIMAGfIIDE ALBAIIROSS PGM AS Felleskjøpet Fabros Espen Bergmann, fagsjef Goran Radanovic Telefon:403 46 228 E-post: goran@fabros.org Tilbyr praktisk agronomi med ulike analyser. Tilpassede gjødslingsråd for golf og rådgiving ved renovering, inngroing og innvintring. Leverer giødsel og biostimu- Mobil: 464 17 909 E-post: espen.bergmann@felleskjopet.no Magnus Myhrene, salgsrepresentant Mobil: 452 90 282 Epost: magnus.myhrene@felleskjopet.no Forhandler driftsmidler fra: Evenis, Custom Agronomics, Syngenta Lawn and garden og Sibelco Europe. lanter. Floratine Norge AS Morten Bunes, salgsrepresentant Reinhardt Maskin Mobil: 404 42 819 E-post: morten.bunes@felleskjopet.no Hjemmeside: www.reinhardt.no Forhandler av John Deere rotor og sylinkderklippere traktore¡ transport maskineI lufteutstyr, Redexim, Huntel Lastec Rotorklippere, Tru-Turf greenrulle, Carrier Turf lufter og såmaskin. Buffalo Turbin løvblåser. Billy Goat løvsuger og løvblåser. TveitPark AS Postadresse: Eventyrveien 88, 431 5 Sandnes Besøk/vareadresse: Strandgaten 1 1 1, 4307 Sandnes emmeside: rnnivw.tveitpark. no Gunnar Tveit Mobil: +47 905 60 660 E-post: gunnar@tveitas.no Hj Hovedimportør i Norge for RansomesJacobsen, Cushman, E-Z-GO og Ryan. Unisport Scandinavia AB Gullfunnet 50, 1 570 DILLING Hjemmeside: www.floratine.no Mikael Waldner Telefon: 69 268626 Mobil: 414 47 091 E-post: micke@f loratine.no Morten Eirik Engelsjord Mobil: 480 92 582 0lav Bodilsen Mobil: 456 03 262 Forhandler spesialgjødsel i fast og flytende form, b¡ostimulanter, jordforbedringsmidleç sprøytesåingsprodukter og plenfrø til golfbaner, fotballbaner og andre arealer med slitedekke av gras. Luftepinner, hullpiper og underkniver. Vi tilbyr rådgiving innenfor nybygging, rehabilitering, renovering og skiøtsel av golf- og fotballbaner. Gress Service 90 AS Barlindvn.44, 351 2 Hønefoss Telefon: 32 114390-Telefax:32 11 4399 H jemmeside: wvrnrv. 9s90. no Vestre Hurdalsvei 3.l,2032 Maura Telefon:+47 6681 3300 Fax: +47 6681 3301 Hjemmeside: www.pgm.no Thomas Nicolaysen (Gjødsel, frø og jordforbedringsmidler) Mobil: +47 950 51 576 E-post: thomas@pgm.no Telefon:+47 681 3300 Forhandler av: Alt av bane og rangeutstyr. Skilt, sikkerhetsnett, kunstgress. Spesialmaskiner og redskaper til vedlikehold av fotballbaner og golfanlegg' Greentek, Agromenhanika, Graden m.fl Golfbiler og batterier. Spesialgjødsel, jordforbedringsmidler og f rø. Rådgivning om drift, renovering og etablering av golf- og fotballbaner S48 VANNINGSANLEGG AS Postboks 288, 1 372 Asker Telefon: 66 76 17 77 Telefax: 66 90 1 2 95 E-post: post@s48.as Hjemmeside: www.s48.as Serhat Øzsatici Mobil: 958 96 688 E-post: serhat@s48.as Lars Carlsson E-post: lars@s48.as Forhandler av S48 - Rain Bird vanningsanlegg. Salg service - montering. Kartprogram for golfbaner/GPS oppmåling, Kasco og Otterbine fontener, nedpløying av rørlkabler og kjedegraving. Syngenta lawn and Garden Hjemmeside: rrrrwnru.unisport.com E-post: post@gs90.no Jardar Johnsrud (sprøytesåing og gjødsling) Strandlodsvej 44, DK- 2300 Copenhagen S Telefon: +45 3297 11 88 Hjemmesider: www.syngenta.com www.greencast.se Mattias Carlsson Mobil: + 46 705 71 1898 Mobil: 915 87 715 Lars Tveter E-post: jardar@gs90.no E-post: mattias.carlsson@unisport.com Mona Skogmo Hansen (utstyr til golfanlegg) Mobil: 901 45 800 E-post: mona@gs90.no Forhandler av: BioGolf flytende giødsel, Golf Algin fast gjødsel og jordforbedringsprodukter. Utstyr til drivingrange og andre øvingsområder (rangemaskiner, E-post: Lars.Tveter@syngenta.com Mobil: +47 994 63 700 Axeltoftvägen 1B0, SE 261 35 Landskrona Produkter: Kunstgressløsninger til idrettsanlegg, sportsgulv dekkesystem, tribunestoler m.m EAGLE AGA Norge Kai Arne Trollerud Telefon: 231 77200 Mobil: 91339277 E-post: kai.arne.trollerud@no.aga.com Leverer gass og relatert utstyr for sveinsng, skjæring, varming, ugrasbrenning mm. BIOFORSK Besøksadresse: Reddalsveien 21 5, 4886 Grimstad Trygve Aamlid Mobil: 905 28 378 E-post: trygve.aamlid@bioforsk.no Vi tilbyr: Diagnose av plantesykdommer og identifikasjon av andre skadegjørere. Rådgivning og veiledning S. for anlegg og skjøtsel av sportsgress. baller; matter, nett, kunstgress)., utstyr til golfbaner (markeringeç flagg, stengeç hullkopper, river), håndredskaper for greenkeepere (hullbor, duggredskap, Vetlanda Gjuteri Hammergatan 3, SE-574 33 Vetlanda, Sweden Hjemmeside: www.vetlandagiuteri.se Jimmy Nilsson Mobil: 0046383-59-657 E-post: jimmy@vetlandagjuteri.se Produksjon og salg av skilt r¡veI instrument) Hako Ground & Garden AS VVS Comfort AS Postboks 73 Alnabru, 061 4 0SL0 Besøksadresse: Verkseier Furulundsvei 1 3, Alnabru Telefon: 22907760 Telefax: 22907770 Boks 1 54, Tunveien 1 4, 1 820 SPYDEBERG Telefon:6983 85 B5 Telefax:69838275 Hjemmeside: www.wscomfort.no E-post: hako@hako.no Christian Grimeland Mobil: 900 12 523 Øyvind Martiniussen Mobil: 901 47 475 E-post - oyvind.martiniussen@hako.no H jemmes ide: rrurruw. hako. no Forhandler av: Toro spesialklippere for golf og snøfresere, sylinder og rotasjonsklippere. Hako rengjøringsmaskiner. Sisis plenvedlikeholdsutstyr, Club car golf- og arbeidsbiler, el og bensin. E-post: christian@vvscomfort.no Forhandler av Toro automatiske vanningsanlegg, og agro drypp dryppvanning, BIRDIE Indigrow AS GlobalTurf System AS Gavin Matthews Mobil: +47 971 28521 Øystein Nøkland E-post: gavinm@indigrowcom Epost: on@globalturfsystem.com Hjemmeside: www.indigrow.com www,indigrow.se Selger Passive Capillary Drainage (PCD) - et nytt dreneringssystem som kan legges uten å ødelegge spilleflaten. TM Systems.Vedlikeholdsutstyr til å montere på triplex klippere. Forhandler av golf produkter, organisk gjødsel, slow-release glødsel, seaweed produkter, bladgjødsel, flytende gjødsel og fast gjødsel , Frø for profesionelt sportsgress og landskapsmiljø. Vi leverer også rotstimulatorer og jordforbedringsmidler. Østfold Gress Rød Gård, Gullfunnet 50, 1570 Dilling Telefon:69 26 60 50 E-post: info@ostfoldgress.no Johnny og 0le Christian Trandem Mobil: 90931B18 Vi tilbyr ferdigplen til golf og parkanlegg. Utfører også anleggsgartnertjenester og etablering av sportsanlegg i hele Norge, inkludert hydrosåing, beplantning, steinlegging og graving. PAR. Benestam Golf Course Design Besøksaddresse: Vintrievägen 22, 5E 2t 8 45 Vintrie, Sweden Hjemmeside: www.benestamgolfdesign.com Johan Benestam, MSc, Member ofthe Federation of Scandinavian Golf Course Architects (FSGA) Mobil: +46 (0) 708 30 39 60 E-post: johan@benestamgolfdesign.com Design og konstruksjon av ombygging, renovering, restaurering og utvikl¡ng av store og små golfanlegg. Bjørn O. Hanche Baggerødsgt. 1 2, 3l 82 HORTEN Bjørn 0. Hanche Mobil: 4,l416 Mobil:90247979 Botaniska Analysgruppen Box 461 , SE405 30 Göteborg E-post: botaniskanalys@botaniskanalys.se Hjemmeside: www.botaniskanalys.se Marina Usoltseva, leder Telefon: +46704970429 Kim von Essen, kontaktperson Mobil: +4670461 4646 E-post: kimvonessen@gmail.com Tilbyr: ldentifikasjon og vurdering av sopper i greener og rådgiving om plantesjukdommer. Postboks 6169 Etterstad, 0602 0SL0 Telefon:22 66 04 16 Telefax:22 66 04 Hjemmeside: wwwnorskindustriolje'no 01 Terje Hafstad Mobil: 952921 12 E-post: nio@norskindustriolje.no Forhandler av: Omega og Nl0 LUBE smøreoljer, smørefett og tilsetninger. Pakningsfornyeren 0mega 917, Gratis vedlikeholdsplan for NGA-medlemmer som bruker våre smøremidler. E-Marker A/5 Padborgvej 3. Bov, DK- 6330 Padborg Telefon: +45 74670808 Hjemmeside: www.emarker.dk Carsten E. Marker Mobil: +45 40597467 Vestfjordveien 66 B, 3 1 42 Vestskogen Hjemmeside: www.parkmaskiner.com E-post: Carsten@emarker.dk Tor Mjøen Forhandler produkter og driftsmidler til golf og fotball baner, rådgivning og analyse av jord og plantesykdommer, Rådgiving knyttet til klimaforandringer, miliøhensyn, restriksjoner på vann, gjødsel og pesticider. Mobil: +47 900 48 5B4 Parkmaskiner AS E-post: tor@parkmaskiner.com Vi tilbyr: Drift og vedlikehold av golf- og fotballbaneç lufting, dressing, drenering og renovering Forhandler av: Multi-Green, R&R parts samt spesialmaskiner for golf- og fotballbaner. Jærgrønt AS Hjemmeside: www.jargront.no Hans Bernhard Bore Mobil: 996461505 Epost: hansbore@gmail.com Til byr tungt og lett vedlikehold av golf- og fotballbaner i Sør-Rogaland. Strand Unikorn Telefon: 62 35 1 5 00 Hjemmeside: www.strandunikorn.no Bjørn Molteberg Mobil: 9l1 45 996 E-post: bmo@strandunikorn.no Forhandler grasfrø til alle typer grøntanlegg, inkl' spesialblandinger, gjødsel og plantevernmidler Kernite PB 68 Haugenstua, 091 5 Oslo Telefon: 22 78 72 00 Bård Beylich og ErikWängemar Mobil: 92234395 E-post: baard@beylich.no Forhandler av: Smøre og vefllikeholdsprodukter til maskiner og utstyr. K-nate smørefett og IGM sinkfri hydraulikkolje.Tilsetningsproduktene Flush'n Clean, K-Gard Nt, Prob Solve og Hydro Max. Oljeanalyse og smørekart. I 511 E-mail: bjorn.hanche@online.no Tilbyr: Golfbanebygging, graving og planering, transport og steingjerder. Norsk Industriolie AS Lister WS : Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL Telefon:38 34 40 60 Telefax:38 343619 Hjemmeside: wvlrw.Lister-VVS.no Bjørn Henriksen Mobil: 901 5B 772 E-post: bjorn@Listervvs.no Forhandler av: Perrot vanningsanlegg. Planlegging og prosjektering av vanningsanlegg. Salg, service og montasie. MS GOIF A/S C/0 Sternberg Golf Services, Drakenbergsgatan 8, SE-41 2 69 Göteborg Faks: +46 31 681 91 9 H jemmeside:wrruw.sternberggo lf.com Martin Sternberg Telefon:+46 7055001 23 E-post: mart¡n@sternberggolf.com Tilbyr golfbanebygging, store og små renoveringer eller nybygg av golfanlegg, parker og annet. Hydrosåing, vertikalskjæring, toppdressing og lufting. Representerer Capillary Concrete SVEIN D OLSNES: ARKITEKT Tiurveien 158 4042 Hafrsfjord Hjemmeside: www.olsnes-arkitekt.no Svein Drange 0lsnes, Senior Member of European lnstitute of Golf Course Archithects EIGCA - Mobil: +47 913 50 869 E-post: svein.d@olsnes-arkitekt.no Golfbanearkitekt for reguleringsplaner, uwiklingsplaner, nye prosjekter og ombygginger. Daglig oppfølging inklusiv byggeledelse i byggeperioden Svenningsens AS Hellerud Gård, Bråteveien 192,2013 Skietten Hjemmeside: wwwsvenningsens.no Telefon: 64 83 25 00 Telefax: 45 59 45 98 Kaare Martin Grasmo Mobil: 92644990 E-post: kmg@svenningsens.com Forhandler Kubota traktorer og kompakttraktore¡ Kubota gressklippere og arbeidskjøretøy, Wiedenmann produkter for bearbeiding og vedlikehold av gress og kunstgress, Dakota toppdressere og tilhengere, lmants lineærluftere, Koro renoveringsmaskiner, Vredo såmaskiner, Ai12G2 luftinjektor for golf og fotballbaner, Bernhard slipemaskiner;TP-flishuggere, Holder redskapsbærere, Spider fiernstyrte klippere for bratte områder, Smithco Bunkenaker, Greens rollers, sprøytebiler, og div.arbeidsbilet golfbiler, toppdressere, luftere og oppsamlere m.m. Fra forsknin en Au S. Annlid, Re¡earch Grout Størst genetisk framgang for engrapp, raigras og rødsvingel med korte utløpere är (2011, 2015, 2019...). Sommeren 2015 skal det med andre ord anlegges nye felt i begge programmene. Gjennom sortsþrøvinga i SCANT: URF og SCANGREEN år vi stadig Antall påmeldte sortere har gått ned Så lenge prøvingen i hovedsak var ny kunnskap om hvilke gressorrer som egner seg best på golfbaner i Norden. Oppdaterte lister over de beste sorrene finnes på www.scanrurf,org, og de kan også lastes ned fra STERFT hjemmeside, http://sterf.golf.se. Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over hvor mye bedre sortene av rødsvingel, engrapp og raigras har blitt gjennom de siste 30 åa, samt å presentere dagens beste sorrer til bruk på fairway, tee og andre arealer med klippeh øyde 10-20 mm. Sortprøving av plengress i Norden har lange tradisjoner, men i motset- ning til for gress til frrproduksjon sluttet den offentlige finansieringen av denne prøvingen for 10-15 år siden. Ïl gjengjeld starrer STERF i 2003 programmer SCANGREEN med sortsprøving på greener. To år senere startet frøfi rmaene programmet SCANTURF som i dag innebærer prøving ved ldipp- finansiert av stadige myndigheter var planteforedlerne/frøfirmaene ivrige etter å å testet sin sorrer i Norden. I Norge var det vanlig med over 40 påmeldte sorrer, og et tilsvarende antall ble testet Sverige, Danmark og Finland. Da Staten trakk seg ut var det nødvendig å øke pâ påmeldingsavgiften, og det har ført tiI at færre sorter blir prøvd i Norden i dag enn for 20 ïLr siden. I skrivende stund er vi sværr spente på hvor mange sorrer som blir påmeldt til forsøkene som skal anlegges i 2015. Jo flere nordiske greenkeepere som viser til SCANTURF og SCANGREEN når de kjøper frø, jo srørre er sjansen for at firmaene melder nye sorrer til prøvirg. At det de siste åra har værr liren påmelding til SCANTURF betyr at det kan finnes gode sorter i markedet som ikke er med på våre sortslister. ] jjl underarter av rødsvingel, mens 'Conni' var fast kontrollsort for engrapp. Fra 2005 fortsatte dette i SCANTURF. For engelsk raigras var det i samme periode en viss utskifting av kontrollsorter, men det var alltid overlappinger slik at det også for denne arten er mulig å studere framgang over tid. Rødsvingel uten utløpere I viser at mer enn halvparten av sortene som ble tesrer i perioden 19852015 var av en av de tre underartene av rødsvingel. Av disse var de fleste av rødsvingel uten utløpere som normalr Tabell regnes som den mest vintersterke og sjukdomsresistente av de av de rre underartene. Figur I viser imidlertid at det for rødsvingel uten utlØpere var liten framgang i visuell plenkvalitet i denne perioden. Det skyldes at foredlerne var tidlig ute og allerede på 1990-tallet fikk godkjent utmerkede sorrer som 'Bargreen' og 'Center'. Av disse gamle sortene regnes 'Bargreen' fortsatt med Norsk sortspr6ving 20t7,......) og nye SCANGREEN forsøk hvert lerde S|DEl8/ norske forsøk anlagr errer 1985 var 'Center' fast kontrollsort for alle tre Tobell 7. Antall sorter testet i norsk sortsprøv¡ng oq SCANTURF, LgB5-2075. Hver testper¡ode varer normalt fire år, og årstollet dngir s¡ste året i de ulike periodene ehøyde 10-20 mm. Figur 1 viser prøvesredene i henholdsvis SCANGREEN og SCANTURF. Sortene ursertes for størst påkjenning ved lavest klipping, og derfor har vi I SCANGREEN delt Norden inn en nordlig og en sørlig klimasone, hver med to prøvesteder. I SCANTURF betraktes hele Norden som en klimasone med tre prøvesteder. Etter noen uregelmessigheter for 5-6 àr siden er det nå blitt rutine at nye SCANTURF forsøk skal anlegges hverr anner âr (2011, 2013, 2015, I 1985 1993 t996 Rødsvingel uten utløpere 8 15 5 6 Rødsv¡ngel, korte utløpere 7 2 3 1, Rødsvingel, lange utløpere Engrapp 6 6 I L5 15 Flerårig raigras 7 6 43 44 Totalt Totalt SCANTURF 2001 2006 2008 201-O 20L4 201-6 5 9 8 2 3 t 3 3 1 1, 22 2 3 2 7 1 L 30 9 5 7 5 2 0 2 60 6 I 3 6 6 3 4 49 31 22 19 25 20 7 TT 222 Genetisk framgang Ved sortsprøving er det viktig å ha gode målestokksorter (kontrollsorter). Et av formåla med kontrollsorrene er å bygge bro slik at det bli mulig å lage felles lister med sorrer restet i ulike perioder. 61 blant'Top 5' (tabell 2a), mens 'Center' var blant de beste helt ril sorrseier valgte å trekke den fra markedet i20I2. Bildet må likevel nyanseres noe: viser at nyere sorrer som '\Wagner 1', 'Musica' og'Barlineus' er sterkere Tabell I Fra forskninqen X nßyKôvlk (SCANGREEN) Ylistaro (scANfuRF) Ftgur 1. Kart som tiser inndrlingen au Norden i en nordlig og en sldlig hlimasone, sdmt prøuesteder i SCANGREEN- og SCANTURF, Lðndvl k (SCANTURF ( Sydsjæltand (S(ANGREENI O SCANGREÉN) TÞtofte (SCANTURF) enn 'Bargreen mot mikrodochiumflekk ('Fusarium) i vekstsesongen. I forhold til 'Bargreeri er også skuddtettheten forbedret, og resultatene fra SCANGREEN viser at dette gjelder enda mer ved lavere klippehøyde. Men på fairways kan gamle sorter som'Bargreen og'Olivia fortsatt brukes i blandingene. Figur 2. Framgang i visuell Plenkvalitet i norsk/SCANTURF prøving i perioden 19852015. Navnene viser et utsnitt av de av rødsvingelsorter beste sortene i hver prøveserie. Grønn farge viser at sorten fortsatt er på mark- + edet, rødfarge at den er trukket tilbake. Bitde 1. SCANTURF-forsøk p,å Bioforsh Turfgras Research Center Landuiþ. Foto: Trygue S. Aamlid { i 'rrrl./S|DE19 Fra forsknin gen Au: Agnø Kualbein a) Rødsv¡nge¡ uten utløpere r 120 g5 rro a Ë!0 t 4so Visuell plenkvalitet ved klippehøyde 10-20 mm Skudd- Over- tetthet vintrings- 6.4 7.3 5.9 64 6.9 7.2 57 Barl¡neus 6.3 M us ica 6.3 b-1 1, o 2 % i t9a5 evne Sorter uten Rosetti 1 Bargreen Resistens mot microdochiumflekk lBo 7.O 60 5.6 6.0 6.6 6.4 6.8 5.0 3.5 5.9 6.9 5.1 3.4 6.6 4.6 3.5 Beud in 5.9 Cezanne 5.7 67 Barcrown 5.0 5.5 5.6 6.5 4.2 3.4 120 100 90 Äilic Íiam8äns:o 7% .¿ 70 1985 1990 2m0 199s 5.8 59 5.3 50 100 5.6 6.1 5.L 5.0 90 6.0 3.8 5.5 6.0 5.L 5.2 4.9 clldy g .¿ 5.0 t Àillgíiâmsånc: 1985 iallfall i Norge, tradisjon for re har (figtti;;: fuktignok lanserre Barenbrug allerede rundt 1990 den mye brukte sorten 'Barcrown', men denne er lite vinter_ sterk og har derfor aldri vært rangerr i Norden. Nyere sorter som 'Cezanne', 'Valdora' og 'Finesto' har jamt over bedre overvintringsevne, og mot mikrodochium-flekk i vekstsesongen er 'Cezanne' blant de aller beste På topp (tabell 2b). Hvordan mengdeforholdet mellom sorter uten utløpere og sorter med ko_ rte utlØpere lsør være i frøblandinger til tee og fairway avhenger av hvor i Nor_ den man holder til. Tidligere var der, å bruke lite av sortef med korte utløpere, men de siste års forbedringer i 1990 2000 1995 -.. -, til å reparere divots. Uten å ha vitenskapelig dokumentasjon kan derfor en foreløpig retresnor være ar i sørlig klimasone bør sorter med korte utlØpere vrg)Ørerundt 50 og 70 o/o av rødsvingelen i frøblandinger til henholdsvis tee og fairway. I nordlig klimasone vil det fortsatt være rryggesr å ha overvekt av vintersterke sorter uten utlØpere. 2005 2010 o 3% Þt?ilili.:94!pl9t¡!!.ç... i 2015 - uisuell plenÞualitet i norsle/SCANTURF prøuing aù engrapp- og rrtigrassorter i perioden 1985-2015. Ellers ForÞlaring sorn i figur 1 . sorrsmare- rialet har gjort dette mer aktuelt. Dette stØttes også av danske forsøk, riktignok på green, som viser at rødsvingel med korte utløpere konkurrerer bedre mot tunrapp (og sannsynligvis andre ugras) enn sorter uten utlØpere. På tees er det også rimelig å tro at sorter med korte udØpere er raskere Holly- 70 , / 2020 80 Figar 2. Fnmgang SIDE 20 2015 110 Ross¡nante sorrsmareri"l., 2010 120 Sorter med la i 2005 c) Rødsvinge¡ med lange utløpere Heidrun framgang 2020 4 80 6.L ion ^ìlghâñEànc: 20t0 2015 110 5.7 Finesto Livis 2005 b) Rødsv¡ngel med koRe utløpere 3.4 Valdora adow 2@0 åretr sodrprm Sorter med ko¡te Ombretta 1990 Rødsvingel med lange udøpere Rødsvingelsorter med lange utløpere er mindre tette enn sorter med korte utløpere eller uren utlØpere, og den gentiske framgangen har også vært liten for denne underarten (fig. 1c). 'Heidrun rangeres i dag som beste sort (tabell 2c) men helle¡ ikke denne er tett nok til å hindre ugras fra å etablere seg i fairway (bilde 2). Den norske sorten 'Frigg' regnes ikke blant de fem beste bl.a. fordi den har dårlig vinterfarge (bilde 3), men i nordlig klimasone anbefales likevel å blande inn inntil 25 o/o'Frigg' på grunn av sortens fremragende overvintringsevne (bilde 4). Nyttig Nytt t¡l Golfsesongen Cløterlowe BreÂking barriers to better Redexim Speed Brush Gator XUV 550 Arbeidsbil forbane og terreng' Nye XUV er en lett 4 hjulsûekker som leveres med 2 eller 4 seter. Regisfieres som hal(orog kan kjøres på ofienüig vei. Egner seg like godt pa landstedet som REINHARDT i par{< turl Børste for bru k etter toppd ressi n g. Etterlater meget godt resultat og har stor kapasitet. og anleggsdrift. Kontakt Mo¡len Bunes for ytterligere info tlf.: 40442819, evt. mail: no Felleskiøpet lnnvintri ng Komplett 6 ukers innvintringsprogram inneholder: analyser, gjødselmiddel, tolkning og rådgivning. \ I Haga Golf , 10 cm tykk is. 4 mars 201 5 FABROS Fa Fabros Haga Golf green. B mars 2015 Kurefjordveien 30 1 580 Rygge Iel: +47 40346228 www.fabros,org post@fabros.org ?ntemat¡onal / slDE 21 Fra forsknin 9en Au: Agnør Kaalbein Engrapp Engrapp regnes tradisjonelt for å være følsom for lav klipping, men sorter le sorrene. framgange nye mange gam_ arlige ioden 1985-2010 (ingen nye engrappsorrer fra20ll til20I4) var større for engrapp enn for noen av de andre grasarrene. Engrapp har alltid hatt god var påmeldt overvintringsevne, så det er sædig når det gjelder skuddtetthet, bladbredáe og høydevekst ar de nye sorrene er bedrã enn de gamle. 'Limousine' har lenge vært ansett som 'dronninga' blant en_ grappsorrene, men i kystnært klima blir den ofte sterkt angreper 'lll,,, rrl+ av rusr om Flerårig raigras Internasjonalt er raigras det mest brukte plengraset (ved siden av strandsvingel som er lite aktuelt i Norden), og foredlingsfirmaene legger ned r,orã ressurser l'lot |()ì l l\lttt (t Itrltnr høsten. Her er'Kaitos' sterkere. I t'\lttt tt t ttltÌ tt llciclrurr []cLrclirl Bildt 2- 'Heidrun'er pr l.april 2015 den hqrest rangerte sorten au rødsuingel med lange utløpere. Men den er iþþe lihe tett og slipper dermed inn mer ugras enn ,oitr, *rd. þoit, utløpere, f,ehs. 'Beudin'. Foto: Tiygue S. Aamtid iå fram nye sorter av denne arten. Figur 2b viser da også jamn framgang i plenkvaliteren av raigras gjennom hele perioden. Som for engrapp gjelder dette særlig for egenskaper som skuddtetthet, bladbredde og høydevekst. Raigrassortene er også jamt over blitt mørkere (bilde 5), men dette er ikke nødvendigvis en fordel på fairwayer med mye runrapp. Overvintringsevnen til dagens raigrassorter er litt bedre enn for 30 år siden, men framgangen er mindre enn for og mindre skuddtette enn diploide raigrassorrer (bilde 6), men resultatene fra SCANTURF viser bedre resisrens mor overvintringssopp (bilde 7). SIDE22 It : rge hos rødsuinge en 015, etter ca. tløpere, korte utløpere og aten utløpere p,ì Land- Foto: Trygue S. Aamlid. våre løsningff pa ine *Aam The ,':'.'' Granulert gjødsel Florat VFL tlf:41 4470 91 tlf:45 60 32 62 tlf:48 09 25 82 E Biostimulanter, bladgjødsel Luftepinner, underkniver Ta kontakt med oss: POWER'.". Organisk gjødsel, jordforbedringsmiddel Uorganiske næringsløsninger Tnc Frøblandinger I ffiF: GRO Maruel Andersons Micke Olav Morten Eirik utlordri Florati ...nàr resultatet er viktigst! www.florat¡ne.no lingsgröe 120 X ã 9 110 I .E E roo I s .! !eo t >80 F î Árl¡glramgång:0 9% 10 1985 1990 199s 2000 Sista 2005 2010 2015 2020 åteti b) Engelskt rajgräs 120 ã i Opinlon 110 Qu¡nlus 'a Ê roo Ê 9qn ! È¡o õ Àrllsframgãngr 0.7 % 70 1985 1990 1995 2000 200s 2010 201s 2020 5¡st¡ året¡ sodsProvnlng Fig:;- 2. Framgang i visuell plenkvalitet i norsk/SCANTURF prøving av engrapPog raigrassorter i perioden 1985-2015. Ellers Fork-laring som i fìgur 1. Bilde 4 oueruintring au ulihe rødsuingeborter uåren 2004 på Hallingdal GK i Hemsedal, Norge, ca 530 m oaer hauet. F0t0: Ole Martin Lilleby' i iri ,/S|DE23 Fra forskni en At: Agnat Kualbein Bilde 5. Mange ryte raigrøssorter bar mørh farge. Foto: Tiygue S. Aamlid Mange greenkeepere bruker i raigras for ree, men til å ha denne i frøblandinger dl fairway. reparasjonsblandinger mânge er også skeptiske arten med På områder med my tråkk og l<1øring med golfbiler må raigras likevel kunne forsvares, for når det gjelder slitasjetoleranse er det ingen andre arter som kan måle seg med raigraset. Bilde 6. 'Double', den første tetraploide raigrøshar grouere blad og minnelle diploidc sorter. Foto: S1DE24 laìi )i,,¡ri,) Bilde 7. Tètraploide raigrassorter har støne resistens mot oueruinffingssopp. Bilde jla SCANTURF p,å Landuih u,åren 2013. Foto: Trygue S. Aaml¡d. IED LOVDATA NvB AKTUELLE FORSKRIFTER Mulige eksplosiver Det er nå vedtatt skjerpede bestemmelser om salg og oppbevaring av stoffer som kan b¡ukes til å lage bomber. Det mest aktuelle for oss er at gjødselslag som inneholder mer enn 16 0ó ammoniumnitrat (for eksempel fullgjødsel 18-3-16) ikke kan selges til privatpersoner. For å få kjøpt dette må du dokumentere tilknytning til en virksomhet som har behov, og forhandlere må føre oversikt over salget. Det er altså innført et legitimasjonskrav. I tillegg må slik gjødsel oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Det skal være rutiner som oppdager svinn eller ryveri på lager. Slikt svinn skal oppdages og rapporteres raskt - GLUB GAR CARRYAII 550 IRAI{SPORTBIt MED LASTEP[AI{ Leveres med 48 volt batteridrift og Subaru 14 hk EFI motor. til KzuPOS. l: Ny forskrift om plantevernmidler Etter flere år i byråkratiet er det nå vedtatt nye regler om plantevernmidler. Den største endringen var på det politiske plan ved at EU sitt regelverk nå er implementert i Norge. I praksis er det bare små endringer for oss brukere. Det viktigste er krav til testing av sprøyteutstyret. Godkjenning av plantevernmidler skal fortsatt skje nasjonalt, men de testene som ligger til grunn for godkjenningen kan være gjort i andre GLUB CAR PREGEDEIIT 12 - GOIFBII Leveres med 48 volt eller subaru EFI bensinmotor. Kan leveres som 2 eller 4 seter. nordiske land. & Begge forskriftene er tilgjengelige på www.lovdata.no og bør tas inn når dere reviderer internkontrollsystemet. Club Gar malkedsflles av llako Ground & Galden AS. Tll 22 90 77 60. $rww'hako'no NYHET ! O o 348 VANNINGSANIEqq A8 Drcn¡¡srudbckk n 11- 18t3 Ask¡r post@E{8.as httpl/www.84t.aE w S48 er Perrot forhandler for REGNERBAU CALW det norske markedet. Rain Blrd & Perrot Yann¡ngsanlefSg Fontener - GPS oppmåling' kartproglram t{edplo$in¡l av tøi & kabler' l(iede$ravln$ / stDE 25 lntern kontro [[ Au: K¿i At rc Tollet ud, siÞleerhexopplering ÀGA AS, l sier han, før han viser vei inn til Hvilket forhold har du til forsikring, spør Erik. Jeg svarer at jeg ikke tror de er der for å hjelpe meg når ulykka er ute, men at de erstatter det de må. Erik virker ganske fornøyd med svaret. På forhånd har han sendt meg et avisoppslag for å sette fokus: Det er viktig å forstå det som srår skrevet med liten skrift. sikring av golfanlegg. Grunnen til at jeg er akkurar her, er at Erik er golfentusiast. Han er medlem av Grønmo golfldubb men har spilt mange baner og samarbeidet med flere av dem gjennom GAL Når jeg forteller at jeg pleier lese alle 30 sidene av vilkårene, stiller han igjen et spørsmål: Men forstår du det du leser? Norsk forsikringsbransje rjener mye penger på at kundene betaler en høy pris for lav risiko. De selger også flere for- sikringer som dekker samme hendelse. Når ulykken er ute vil utbetalingene fra flere forsikringer kunne bli samordnet slik at du ikke fär mer enn om du hadde hatt den ene forsikringen. Du skal å eksempler senere. Samtidig er forsiftringsselskapene mesrere i lobblwirksomhet overfor politikere. De fär lov å trekke fra i regnskaper en rekke avsetninger på framtidige, foreløpig ukjenre ersratningskrav. Pä den måten år de svakere resultater på papiret (som gir grunnlag for å sku opp forsil.cingspremien) , skatteutserrelser og mulighet til å bygge opp enorme formuer. Det er bare å sjekke finansinntektene i regnskapene, så ser du at forsikringsmarkedet sitter på kjempe- formuer. Fordi det norske forsikringsmarkedet er overpriset, sØker vi ofte avtaler med utenlandske selskap når vi skal finne gode løsninger for kundene våre. Det er forresten ikke mange av de store selskapene som er norske. If lav premie. Ofte kommer de i samme kategori som landbruk og skogbruk der maskinene er srørre, farligere ogl<1ører i et vanskeligere terreng. Jeg kjenner bare ett tilfelle av maskinskade på golfbaner. Jeg klemmer inn et spørsmål: Hvilke kategorier forsikring behøver man på golfanlegg? Det er egentlig bare to kategorier, svarer Erik. Det ene har med folk à gjøre. Det andre er skader på gjenstander. Yrkesskadeforsiking og pensjon er obligatorisk. Det må man ha. Yrkesskadeforsikringen omfatter også alle frivillige medarbeidere. Pass bare på å sette en Iiten parentes når dere oppgi antall årsverk; (inkludert dugnad). Da er alle frivillige omfattet i disse årsverkene, uten ar dette er førtopp som er eget punkt. Egne punkter gir som regel en høyere pris. er jo svensk ogTryger dansk. Har du svØmmebasseng og flaggstang, spør Erik. Han tar gjerne journalistens rolle og stiller retoriske spørsmåI. Jeg må innrømme at jeg bor i hus, men har verken basseng eller flaggstang. Da er det rart at du må betale en forsikring S|DE28/Lr som dekker skader på det bassenget du ikke har, mener Erik. Men slik er det. Norsk forsilringsbransje er gjennomsyret av sosialdemokratisk tenkning. Se på denne grafen, sier Erik og finner fram en presentasjon som var laget for medlemmer av GAF. Den viser risiko for yrkesskade i ulike yrker. Dykkere har stor risko, mens revisorer har lav. Her er forsikringspremien som disse gruppene må betale. Det folk betaler i forsikring står ikke i forhold til risiko. Vi som har lav risiko subsidierer dem som har høy risiko. Det er typisk. Det er her golfanlegg kommer inn. De har en lav risiko på en rekke områder, men far ikke en Jeg anbefaler å tegne en ansvarsfor- sikring. Den dekker ansvarer for at noe skjer som ikke skulle ha skjedd. For eksempel at en ball returneres fra stolpen på driving rangen og knuser tennene til den som slo. Klubben har ansvar for at denne stolpen ikke var sikret, men det skulle ikke skjedd. Men alle spillere er vel forsikret gjennom Norges Golfforbund, anryder jeg. Den ordningen er bare tull. Du kan sitere meg på det, sier Erik etter en ørliten tenkepause. AIle golßpillere har jo en privat innboforsikring. Den omfatter ansvar som golfspiller. Det beryr at om en golÊ spiller skulle være uheldig og skade en annen, så vil golferens egen forsikring slå inn. De pengene som betales fra klubbene til NGF er et eksempel på det jeg kaller Narvesensyndromet. Det er et lite beløp som ingen bryr seg om, men når mange betaler, så blir det penger av det. Golfmedlemmene i Norge blir altså wunget til å betale på en forsikring som hver enkelt av oss allerede har forsikret. Når det gjelder forsikring av bygninger og maskiner er det viktig å oppgi riktig verdi. En bane jeg hjalp hadde oppgitt verdien på en traktor fra 1999 til fem hundre tusen. Dette var fremdeles utgangspunkt for beregning av pr:emien. ned. Det samme gjelder for tilhengere, ryddesager og løvblåser. Slikt er greit å kunne. Tiaktoren var nå gammel, og hadde den blitt ødelagt ville erstatningen blitt satt til gjenanskaffelsesverdi. En traktor fra 1999 fär du for femti tusen. Dette eksempelet viser hvor viktig det er å holde Jeg forteller at noen golfbaner har fått skade på vanningsanlegget etter lynnedslag. Erik mener at det er stor forskjell hvor i landet det er fare for lyn, og at det er lurt ä g1øre en vurdering av behovet orden på verdiene. Et enkelt regneark med en årlig avskriving og reswerdier kan være til stor hjelp. Visste du at bare maskiner på hjul eller belte med egen motor behØver spesifikasjon i forsikring- basert på statistikk over lynnedslag. Van- savtalen? Jeg så en gang en golfbane som soppgjør, spør ieg. Avkortning skjer hadde spesifisert en Flymo gressklipper. Den går som kjent ikke på hjul' Derfor var den forsik¡et som en del av utsryret dersom driftsbygningen hadde brent grunn av slurv og slendrian' Når sikkerhetregler ikke er blitt fulgt, så skal ningsanlegget er forsikret som en del av bygningene. Når opplever vi avkortning i forsikingnår skaden sþldes eller er blitt verre på ikke fellesskapet betale. Så enkelt er det. Fra brann på Oslo GK, Foto: Jarle Haugnæss / SIDE 29 ARKITEKTUR t\ Lynnedslag i vanningsanlegg. Foto: Serhat Øzsatici, S4g VanningsanleggAs. Det er en del av arbeidsgiveransvarer å sørge for gode regler og ruriner. Du far ikke betalt när døra ikke var låst eller dørlukkeren inn til oljerommer ikke var reparerr. På dette områder er det et hav av forsklell mellom de store klubbene Hovedregelen for forsikring er at du skal forsikre deg mot de kostnadene du ikke kan tåle. Men golfbanedrift er forholdsvis lav risiko. Det er derfor smarr med et kritisk blikk på forsikringsavtalen. Jeg har gjort en jobb for GAF. De klubbene som er mediem der har ått forsikringsavtaler som hal sparr dem for 20-30 % i forhold til tidligere individuelle forsikringer. Det er mye letter.e å oppnå gode avtaler når man forhandler om store beløp. Jeg lusler ut i St.Olavs gate denne vakre vårdagen og lurer på om jeg klarer å for- midle poenget til Gressforums lesere. Kort sagt: Golfbanedrift har lav risiko. Derfor kan oppnå rimelig forsikring. Det er enklest å forhandle når man opp- trer samlet, som for eksempel gjennom forsikringsavtalen til GAF. ET KOMPLETT SORTIMENT FOR GOLFANLEGG Unisport tilbyr et komplett sortiment for golfanlegg samt ulike gummiplater i ulike farger. Sammen med en golfbanearkitekt reGolf Scandinavia hjelper vi deg gjerne å utforme bane, range og øvningsområder. I ar-l KORTHULLSBANE GUMMIPLATER ,{|lb Kontakt Unisport for mer informasjon om kunstgress for golfanle99, tlf 32 23 23 30, alternativt norge@unisport.com un ¡sport. com B Returadresse: Norwegian Greenkeepers Association Myhreneveien 28 Holmsbu 3483 Kana - NOFGE 7¿ PP Felleskiøø TOTALLE\¿ERAND AV D RIFTSMIDLER TIL\¿EDLIKEHOLD OG BYGGING AV GOLF- OG FOTBALIANLEGG ØR Espen Bergmann, fagsjef Mobil: 46417909 Epost: espen. bergmann@felleskj oper. no Magnus Myhrene, salgsrepresentant Mobil: 45290282 Epost: magnus.myhrene@felleskj opet.no Forhandler: Everris, Custom Agronomics, Syngenta Lawn and garden og Sibelco Europe. Morten Bunes, salgsrepresentant Reinhardt Maskin www.reinhardt.no Mobil: 404428t9 morten. bunes@felleskj oper. no Forhandler: John Deere, Redexim, Buffalo, Thu Tirrl carrier Turf og Billy Goat FelleskiøW¡ Th þontaþt þr en hyçgtlis fosprat!