¡l&^*¡¡,*u i¡ '".1 .¡*''l- i* SAMARBEIDSPARTNERE UN ISPORT WWW UN SPORI COM BEHHBË g H H H H E H B H [I ËI fI I'] irk IIIIIIIIIIIIIIIIIII ve É. Ll-J ô LLI _l HEI OG GoDT I\YTT o COLFAR. si ja da valgkomiteen ringte En telefon senere til mine overordnede på til for alle på banen fra sommerhjelp head greenkeeper. Gamle Fredrikstad Golfldubb så var formalitetene i orden. Det vil ikke bli store endringer ved roret. Styret har jobbet aktivt spesielt de to siste årene med å heve vår anerkjennelse som yrkesgruppe, og arbeidet for at klubbene Íär større forståelse for jobben vi g1ør.I tillegg jobbes det mot NGF slik at også de forstår hvor viktig jobben vi ttfører er for at medlemmene skal spilles golf på. Først og fremst ønsker jeg å takke for tilliten deres for valg av meg som ny president. Jeg har ikke bedrevet noen kampanje for å å dette vervet, men er som de fleste greenkeepere nysgjerrig av natur, og trengte ikke lang tid på å å anlegg som det kan 3. Delta aktivt på Erfa-treft og bidra med kunnskapene dine. Alle har noe å lære bort, og alle har noe å lære. 4 Ta del i budsjettarbeidet Haø þan så haer enheh gjøre? å lene deg på når spørsmålene blir vanskelige å håndtere alene. l. Tä først ansvar på egen klubb. Vis klubben at du er den fagmannen de forventer at du er. Tä del i klubbens Fortsatt god vår ledelse og forklar hva greenkeeping går ut på. Agne Strøm President i NGA 2. Sørg for at alle godkjenninger og sertifikater er i orden. Dette gjelder I syn Florati PntnlBno disse Har du liten kompetanse på området, kanskje ett klubbmedlemskap er tingen for din klubb? Da kan du få hjelp til dette arbeidet, og du får noen EAGLE METILEMMER g i dder med stram økonomi. Det er nå du må si ifra. Til høsten når du har brukt for mye, er det for sent. nta" B1 GiSi 9D vvs coñlFoRf t¡.s ,n.^.il:i::i,l lÄoÄ Gressforum utgis av Norwegian Greenkeepers Association. Det trykkes i 600 eksemplarer og sendes til abonnenter og medlemmer av NGA. Ansvarlig redaktør: Annonser: Frister for annonser og annet stoff: Mari Myhrene Telefon 916 90 906 Mari Myhrene adm@nga.no adm@nga.no l5.februar, 15.mai, I S.august, 1 5. oktober Utgivelse ca 4 uker etter materiellfr¡st Helside: Layout: Trond Nor-Hansen Forsidebilde: Vinter på Byneset Trykk: bkgrafisk Kr 8.000,- Halvside: Kr 5.000,Kvartside: Kr 4.000,- Spesialplassering Rabatt ved 4 innrykk + 20o/o - 20o/o Norwegian Greenkeepers Association Daglig leder: Mari Myhrene Telefon: +47 916 90 906 Telefon: +47 91690906 I e-post: adm@nga.no +47 32193312 Fagansvarlig: Agnar Kvalbein Telefon +47 40402089 E-post: agnarkvalbein@nga.no www.nga.no Postadresse: Myhreneveien 28 3483 Kana - Holmsbu SIDE 3 Fra NGA ENDELIG VÅR Vinteren er i ferd med å miste grepet, og våren nærmer seg. Det har vært en vanskelig vinter med ustabilt vær og mange greenkeepere har vurdert, og eventuelt gjort noen tiltak for minske risikoen å for vinterskader. Været om vinteren kan vi ikke gjøre noe med, men vi forbereder gresset til vinter om høsten, og gjør eventu- forsøk med vinterdekking av greener er avsluttet, og en artikkel om emnet kan du lese på vår hjemmeside. NGA har i første nummer av Gressforum sett nærmere på arbeids- rettssaken fra Kongsvingers GK. Dette har vi gjort fordi vi tror saken er interessant for våre medlem- elle tiltak om vinteren. Vinterskader er kostbart. Greenkeeperne i Norge mer, men også for arbeidsgivere. Det har utpekt vinterskader til å være det mest aktuelle temaet å forske på, og Bioforsk har flere forsøk gående. Ett midlertidige ansettelser kan tøyes ut over lovens grense - med den risiko er viktig å merke seg at bruken av Ønsker dere alle en god vår! Bruk dine ressurser i form av budsjettmidler og medarbeidere på en smart måte. Se vår firmaguide for å få oversikt over hvilke aktører som leverer nyttige varer og tjenester. Vi lever av våre samarbeidspartnere- og ber dere som er medlemmer å hente tilbud fra dem som støtter NGA. Mari Myhrene Daglig leder i NGA det fører med seg. STYRET I I\CA Agne Strøm, President Gamle Fredrikstad GK, úf:97872983 E-post: agnepgfgolf.no Stefan Schön, Visepresident Miklagard cK, df: 0046 30824614 e-post: stefanPmiklagardgolf. no Albert Holmgeirsson Oslo GKTIf:95247457 E-post:Albert¿oslogk.no Ade Revheim flansen Bærheim GK df: 92864630 e-post: atlerhansen@hotmail. com Alex Crawley Losbygoli úf:93471545 e-post: alex¿losby.no Nye fies Varamedlemmer for I är møter fast på styremØtene: Ole Albert Kjøsnes, Byneset Boll tlf.: 93208375 e-post: ole.kjosnespgmail.com Daniel lGistiansen, Fana GK, tIf 98255627 e-post: daniel.k¡istiansenqfanagolf. no slDE4/(,1 1tl011, i sQtret denne u,åren er Daniel Kristiansen, Fana fa uenstre, Alex Cawley, Losfu og JUSS AI{SETTELSE PA COLFBAI{EI\ Dom i lagmannsretten Lovgrunnlaget fast ansettelse. Den la vekt på at det ble Et medlem av NGA, Manuel Sanchez, og to andre banea¡beidere fikk erstatning fordi de ulovlig var ansatt midlertidig av Kongsvingers golfldubb. Dom- Arbeidsmiljøloven har som urgangs- kunne arbeidet mye om sommeren og at dette men i Eidsivating lagmannsrett 18 desembe¡ 2014 er tilgjengelig på nettstedet lovdata.no. Saken er interessant fordi arbeidsgiver pålegges å strekke seg langt for å skape faste stillinger på golÊ banen. Sesongen ble vurdert til å være 9 måneder, og lagmannsremen mente at arbeidsgiver kunne organisert arbeidet slik at de tre kunne ått fast stilling. De tre medarbeidernes sak ble vurdert individuelt, og alle tre ffkk erstatning. For å forenkle skriver vi her bare om saken til Manuel. punkt at arbeidstakere skal ansettes fast. Den åpner likevel for midlertidig ansettelse udersom arbeidets karakter tilsier det, og uarbeidet atskiller seg fra det som ordinært LrtfØres i virksomheten>. Lagmannsretten henviste til tidligere rettsaker og kom til at unntaksmuligheten måtte tolkes strengt. Blant annet ble det henvist til lovens forarbeider som brukel uttrykket (ste¡kt at flere stortingsmenn under debatten om loven hadde uttrykt at midlertidig ansettelse var aktuelt når det var behov for ekstra sesongpreget a¡beidr, og arbeidskraft ler av året. i sesongene og kortere de- avspaseres utenom sesongen. Manuel hadde en arbeidsavrale som ga rett til 5 uker ferie og 4 av disse kunne tas om vinteren. Retten pekte også på mulighetene til å gjennomsnitts beregne arbeidstid og anledningen til å permittere ansatte. Dette siste ble diskutert spesielt fordi arbeidsgiver anførte at slike forutsigbare permitteringer ikke udØste rett dl dagpenger. Lagmannsretten mente at selv om man ikke fikk dagpenger, så kunne ikke dette brukes som et avgjørende ârgument. Den ansattes jobbsikkerhet var viktigere. Konklusjon og erstatning Konklusjonen Bakgrunn for saken Rettens vurdering Manuel hadde arbeidet for Kongsvinger golfldubb siden 2003 og var fast Lagmannsretten mente at spørsmål om midlertidig ânsettelse måtte vu¡deres ansatt greenkeeper siden 2005. Klubben gikk konku¡s i 2011. Kongsvingers golfldubb ble etablert og har siden konkret i hvert enkelt tilfelle. Et sentralt spørsmål va¡ om det var nødvendig med en tidsbegrenset avtale sett i drevet golfbanen. Klubben forhold ansarce Rickard Allard i fast stilling som daglig leder, og tidlig i 2012 ble Jonny Svensson ansatt som banesjef i en fast deltidsstilling. Manuel fikk midlertidig til lengden på ansettelsesforholdet, og retten mente at loven ga arbeidsgiver en forholdsvis stor plikt til å organisere arbeidet slik at ansatte kan fä fast stilling. ansettelse som assisterende head green- I da saken til Manuel ble det lagt vekt på at det normalt va¡ arbeidsbehov på banen ca 9 måneder i året. Før konku¡sen var det tre fast ansatte på banen, og ny arbeidsgiver hadde ikke gjort noen vesentlige endringer banens ambisjonsnivå eller måter å drive banen på. Retten fant at det i 2013 forcIä behov for til sak mot golfldubben og ring¡erren fant at den midlertidige ansettelsen var ulovlig. Arbeidsgiver anket til lag- minst to heltidsstillinger, og dette ble i praksis bek¡eftet ved at arbeidsgiver hadde ansatt en ny person i full fast stil- mannsretten og ba om ny vurdering av bevisbedømmelse og rettsanvendelse. ling og uwidet Roger Svenssons stilling. keeper fra april til 3O.november 2012, men gjorde det klart at han ønsket fast stilling. Arbeidsavtalen ble ikke undertegnet fØr om høsten. I februar 2013 ble det ldart at Manuel ikke fikk arbeid på golfbanen, men at arbeidet skulle utføres avJonny og en ny heltidsansatt assisterende banesjef. Manuel I gikk ankesaken frafalt Manuel spørsmåler om fortrinnsrett ved stilling, så dette spørsmålet ble overhode ikke behandlet. Lagmannsretten mente at arbeidsgiver hadde mulighet til å organisere arbeidet på golfbanen slik at det ga mulighet for var at Kongsvingers golfldubb hadde et fast, varig behov for å dekke de arbeidsoppgavene som Manuel og de to andre hadde utført, og at arbeidsgiver hadde god anledning til å organisere arbeidet slik at de kunne fått faste stillinger. Vilkårene fo¡ midlertidig ansettelse var ikke oppfylt, og de ansatce hadde derfor rett til erstat- ning etter arbeidsmiljølovens S14-1 1. Erstatningsbeløpene var bestemt i ting- ¡etten og Manuel hadde avskåret Lagmannsretten fra å gi høyere erstatning ved å legge ned påstand om at anken ble fo¡kastet. Lagmannsretten la vekt på at Manuel hadde gjort det som kunne forventes for å begrense tapet ved å søke ny stilling, og erstatninge n pã370 tuscn kroncr blc opprcttholdt. Siden anken ble forkastet og arbeidstakerne på alle punkter vant fiam, ble arbeidsgiver også dømt dl å dekke saksomkostningene. Det beryr at Kongsvingers golfklubb måtte ut med i alt 982.672 kroner i tillegg til egne saksomkostninger. JUSS Au: Agnar Kualbein T,ETTIDLT G AI\ S ETTEI,'S E PA COLFBÆ{EI\ varig arbeidsforhold foran meg. Det var også derfor vi brukte så lang tid på å å skrevet en arbeidsavtale. Den ble ikke skrevet under før i september. Derfor ble jeg skufÊet utpå nyåret 2013. Vi hadde noen eposter fram og tilbake om oppstart på banen der svarene var uklare. Til sist måtte jeg spørre rett ut om jeg var en del av framtidsplanene for golfbanen. Da fikk jeg et klart svar: Det var jeg ikke. Klubben hadde ansatt andre til å drifte banen. Da følte jeg meg sviktet, og jeg ble forbannet. Manuel Sanchez er en glad gutt, men etter å ha vunnet en rettssak mot Kongsvingers golfklubb, har han blandede følelser. nDet var godt å vinne saken, men er trist å forlate en golfbane der jeg har arbeidet siden første spadetak ble tatt. Jeg ser ikke hvordan jeg skulle komme tilbake til Kongsvingers etter dette, så nå ser jeg meg om etter hus nærmere Oslo. Der har jeg nå sesongarbeid på Oslo golfldubb og stebarn og barnebarn i omrädet gjør det fristende for oss begge å flytte i den retningenn. Jeg møtte Manuel på Miklagard for â, høre hans versjon av historien. Ma- nuel er nettopp kommet tilbake fra Chile, der han for første gang pä 26 år besøkte sin gamle mor. Det var en stor opplevelse, og han siterer henne når jeg spør hva han har lært konflikten med Kongsvingers golfldubb: Hun sa alltid: uDu må ikke stole på noen>. Jeg har nok vært for naiv. Nå vet jeg at det er nødvendig å ha avtaler skriftlig. Skulle ønske jeg hadde hatt en liten mikrofon i lommen slik at jeg kunne dokumentere det som ble sagt da jeg startet opp på banen etter konkursen i 2012. Jeg fikk et klart inntrykk av at jeg hadde et lang- 5lDE6/GF r/2015 Fikk du hjelp av LO i denne situasjonen? Jeg hadde vært medlem av Fellesforbundet i 2010, men etter at klubben ikke var interessert i å lage noen tariffavtale, meldte jeg meg ut igjen. Derfor kunne ikke LO hjelpe meg. En betingelse for ä få hjelp av fagorganisasjonen er at du er medlem når konflikten oppstår. Derfor var jeg henvist til privat advokat. Oppmuntret av stesØnnen min, som hadde et forhold til et advokatfirma, dro jeg til Oslo og møtte en helt ny verden. Fine lokaler og profesjonelle mennesker som advokathjelp koster. Som kjent ga tingretten oss medhold, men saken ble anket av golfldubben. Jeg opplevde lagmannsretten annerledes. Her var det tre profesjonelle dommere, og jeg hwte at de stilte mange kritiske spørsmål til motparten. Jeg fikk en god følelse og håp om at dette kunne gå vår vel. Thor du denne saken far betydning for andre greenkeepere? Til å begynne med trodde jeg det, men en av dommerne fortalte meg at denne saken var spesiell, og at den derfor ikke ville få stor prinsipiell betydning. raskt konkluderte: nDu har en sakr. Men vi hadde dårlig tid. Det gjelder frister i slike saker. Fristen for å forlange stillingen tilbake etter konkursen var Golfldubben argumenterte i retten med at de hadde bruk for ny kompetanse. Hvordan opplevde du samarbeidet i 2012, da andre var ansvarlig for banen? Han som hadde ansvaret var ikke alltid til stede. Derfor hendte det at jeg ikke gjorde som han ville. Været gjorde det ikke forsvarlig, eller en gang som jeg ble bedt om å bruke fairwaygjødsel på greenene. For meg var det meningsløst å spre gjødsel bare for å plukke det opp igjen med klipperen. Men jeg opplevde dette som faglig uenighet, ikke som gått ut for lenge siden, men det hastet også med å få den midlertidige stillingen kjent ulovlig. Hva kan andre greenkeepere lære av denne saken? Det er viktig å ha gode Advokaten skrev til klubben og presen- terte et krav. Vi ville forlange hundre tusen i erstatning, men klubben var ikke tatt ut steming. interessert. Dermed ble det noen personlig konflikt. awaler. I Norge gjelder mundige avteler, men når man ikke er enige om hva som ble sagt, så er en slik avtale ikke verd noen ting. I Oslo golfklubb har jeg nå også en sesongavtale. Det er greit, fordi vi hele tiden har vært enige om hva det I tingretten var det en dommer og to meddommere som representerte arbeidsgiver og arbeidstaker. Jeg var veldig usikker på hvordan det kom til å gå, og det var ikke noen god opplevelse. Mye sto på spill også økonomisk - for er. Selvsagt ønsker jeg meg en fast jobb i OGK også, og jeg håper at det dukker opp en slik mulighet etterhvert. Det er en flott arbeidsplass der jeg îøler at ieg blir verdsatt, ikke minst for mitt humør, avslutter Manuel. gode JUSS o A VINI\IE EI\ RETTSAK MOT ARBEIDSGIVER Dom i lagmannsretten Et medlem av NGA, Manuel Sanchez, og to andre banearbeidere fikk erstatning fordi de ulovlig var ansatt midlertidig av Kongsvingers golfldubb. Dommen i F.idsivating lagmannsrett 18 desember 2014 er tilgjengelig på nettstedet lovdata.no. Saken er interessanr fordi arbeidsgiver pålegges å strekke seg langt for å skape faste stillinger på golÊ banen. Sesongen ble vurdert úl ä være 9 måneder, og lagmannsretten mente at arbeidsgiver kunne organisert arbeidet åtr fast stilling. De tre medarbeidernes sak ble vurdert individuelt, og alle tre fikk erstatning. For å forenkle skriver vi her bare om saken til Manuel. slik at de tre kunne Bakgrunn for saken Manuel hadde arbeidet for Kongsvinger golfkhrhh siden 2.003 og var fa.sr ansarr greenkeeper siden 2005. Klubben gikk konkurs i 201 L Kongsvingers golfldubb ble etablert og har siden drevet golÊ banen. Klubben ansatte Rickard Allard i fast stilling som daglig lede¡ og tidlig i 2012 ble Jonny Svensson ansatt som banesjef i en fast deltidsstilling. Manuel fikk midlertidig ansettelse som assisterende head greenkeeper fra april til 30,november 2012, men gjorde det klart at han Ønsket fast stilling. Arbeidsavtalen ble ikke undertegnet før om høsten. I februar 2013 ble det klart at Manuel ikke fikk arbeid på golfbanen, men at arbeidet skulle utføres avJonny og en ny heltidsansatt assisterende banesjef. Manuel gikk da til sak mot golfklubben og tingretten fant at den midlertidige ansettelsen var ulovlig. Arbeidsgiver anket til lagmannsretten og ba om ny vurdering av bevisbedømmelsc og rcttsanvcndclsc. I ankesaken frafalt Manuel spørsmâlet Lovgrunnlaget nuel hadde en arbeidsavtale som ga rett har som urgang- til 5 uker ferie og 4 av disse kunne tas spunkt at arbeidstakere skal ansettes fast. Den åpner likevel for midlertidig ansettelse udersom arbeidets karakter tilsier det, og uarbeidet atskiller seg fra det som ordinært utfØres i virksomheten>. Lagmannsretten henviste til tidligere rettsakel og kom til at unntaksmuligheten måtte tolkes strengt. Blant annet ble det henvist til lovens forarbeider som bruker uttrykket (sterkt sesongpreget arbeidr, og at flere stortingsmenn under debatten om loven hadde uttrykt at midler- om vinteren. Retten pekte også på mulighetene til å gjennomsnitts beregne arbeidstid og anledningen til å permit- Arbeidsmiljøloven tidig ansettelse var aktuelt når det var behov for ekstra albeidskraft i sesongene og kortere deler av året. Rettens vurdering Lagmannsretten mente at spØrsmål om midlertidig ansettelse måtte vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Et sentralt spørsmål var om det var nødvendig med en tidsbegrenset avtale sett i forhold til lengden på ansettelsesforholdet, og retten mente at loven ga arbeidsgiver en forholdsvis stor plikt til å organiscrc arbeidet slik at ansette kan få fast stilling. I saken til Manuel ble det lagt vekt på at det normalt var arbeidsbehov på banen ca 9 måneder i året. Før konkursen var det tre fast ansatte på banen, og ny arbeidsgiver hadde ikke gjort noen vesentlige endringer banens ambisjonsnivå eller måter å drive banen på. Retten fant at det i 2013 forelå behov for minst to heltidsstillinger, og dette ble i praksis bekreftet ved at arbeidsgiver hadde ansatt en ny person i full fast stilling og uwidet Roger Svenssons stilling, Lagmannsretten mente at arbeidsgiver hadde mulighet til å organisere arbeidet på golfbanen slik at det ga mulighet for om fortrinnsrett ved stilling, så derre fast ansettelse. l)en la velct på at det hle arbeitlct trryc oln sornmeren og at dette spørsmålet ble overhode ikke behandlet. kunne avspaseres utenom sesongen. Ma- tere ansatte. Dette siste ble diskutert spesielt fordi arbeidsgiver anførrc at slike forutsigbare permitteringer ikke utlØste rett til dagpenger. Lagmannsretten mente at selv om man ikke fikk dagpenger, så kunne ikke dette brukes som et avglørende argument. Den ansattes j obbsikkerhet var viktigere. Konklusjon og erstatning Konklusjonen var at Kongsvingers golfklubb hadde et fast, varig behov for å dekke de arbeidsoppgavene som Manuel og de to andre hadde utført, og at arbeidsgiver hadde god anledning til å organisere arbeidet slik at de kunne fått faste stillinger. Vilkårene for midlertidig ansettelse var ikke opprylt, og de ansatte hadde derfor rett dl erstatning etter arbeidsmiljølovens S14-11. Erstatningsbeløpene var bestemt i tingretten og Manucl haddc avskårct Lagmannsrcttcn fra ä gí høyere erstatning ved å legge ned påstand om at anken ble forkastet. Lagmannsretten la vekt på at Manuel hadde gjort det som kunne forventes for å begrense tapet ved å søke ny sdlling, og erstatningen pä 370 tusen k¡oner ble oppreftholdt. Siden anken ble forkastet og arbeidstakerne pâ alle punkter vant fram, ble arbeidsgiver også dømt til å dekke saksomkostningene. Det beryr at Kongsvingers golfldubb måtte ut med kroner i tillegg til i alt 982.672 egne saksomkostnin- gef. (tt '. . / slDE 7 JUSS At: Agnør Kualbein o A BLI SAI(SØI(T AV DE AI\SATTE Gressforum hal bedt om en kommentar fra Kongsvingers golfldubb, og nestleder i sryret, Hans Kjensjord, svarte slik på beidelse av kontraktene som også ble behandlet i LO før de sent ble underskrevet. Klubben mente den hadde en god våre spørsmål: sak ved rettslig behandling. Haordan oppleuãe hlabben ,å. bli saþ- søht aa tidlìgere ønsatte? I likhet med mange andre golfldubber, er vå¡ klubb et idrettslag der driften i stor grad er basert på frivillighet og mange medlemmer legger ned et stort gratisarbeid for å klare driften. Rettsaker mot idrettslag rammer derfor medlemmer, voksne og barn, til forskjell fra vanlige bedrifter. Det var også kort tid etter at tidligere klubb gikk konkurs på grunn av dårlig drift og mange medlemmer tapte penger. Slik sett kom saken Retten þom til sørwne honhlusjon þr alle tre. Var det oaenasþende? For å begrunne manglende rett til midlertidig kontrakt har retten lagt til grunn at arbeidsforholdet for alle hadde en varighet på 9 mnd. Dette er gjennomgående i dommen. Det korrekte var at varigheten på arbeidskontraktene var hhv. 8 mnd., 8 mnd. pluss 3 dager og 8 mnd. pluss 11 dager. Det er ikke stor forskjell på varigheten i kontraktene, så det er vel ikke overraskende at de ble behandlet likt. ekstra ubeleilig. Det var selvsagt ubehagelig for klubben å bli saksøkt av ridligere ansarre, selv om det ikke var helt overraskende. Det hadde vært konflikt med vanskelige medarbeidersamtaler osv. når det gjaldt å innrette seg etter nødvendige krav til utføring av arbeidet og kvalitetsøking på banen. Det var derfor en følelse av gjengjeldelse da stevning kom. I til úl lovligheten av midlertidig kontrakter i klubbens eiende- ben, men ved hjelp av gode medlemmer, ble det i siste liten stilt bankgaranti for kravet isteden. Et forsøk på å få til et møte med partene for å se på mulig minnelig løsning ble banearbeiderne honsehaenser og varigheten av sesongarbeid som ble wistespørsmålet. Når det gjelder definisjonen av garbeid som gir rett til midlertidig ble ansatt på midlertidig kontrakt som sesongarbeidere, noe som er vanlig i golfldubber. Den nye daglige leder i 2012 innhentet juridisk bistand i forbindelse med utar- sesonanset- telse, mener retten at skal dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det må derfor an- tas at flere golfklubber vil være usikre på hva en midlertidig kontrakts varighet nå mà- være, for at den skal være gyldig. Ved vurdering om saken burde klart awist. 'r Tror du (eller bør) denne dommen Lagmannsretten, varslet ler, bankinnskudd, varer osv. Dette for å sikre sitt erstatningskrav. Utlegg ville medført øyeblikkellg konkurs for klub- SIDE8/t I tilla dette en viss vekt. å motparten utlegg De tre kunne kanskje vært naturlig at retten fi þr andre goffblab ber? I utgangspunktet antok klubben at det var kravet om reengasjement saken ville dreie seg om, men det viste seg å være juni 2014, etter at klubben valgte anke saken For en av de tre, repaÍatØÍen, ville stillingen uansett ikke bli besatt i 2013, da bruk av leasing og reduserte oppgaver ikke lenger forsvarte en stilling. Det ankes til Lagmannsretten, ble sesongarbeid og varighet drøftet med advokater knyttet til Norges Golfforbund. Det var den gang enighet om at saken hadde prinsipielle sider og derfor burde ankes. Det er å merke seg at retten mente at vår klubb burde inngått faste arbeidsavtaler og organisert arbeidet slik at vinteren ble benyttet til vedlikehold, ferie, avspaser- ing eller lign. For vår del ville det ikke være mulig å lylle 4 mnd. med dette. Retten åpnet for at permittering kunne benyttes, og det var ingen grunn dl å la være, selv om det ikke ga rett til dagpenger for de ansatte. For Kongsvingers Golfldubb vil det bli krevende å klare belastningen dommen innebærer. Dels gjennom bidrag fra medlemmer og låneopptak, er vi bestemt på å klare dette. Det er en trØst at vi nå har en kvalitetsmessig flott bane og godt besøk av green- fee gjester. Som kjent ble vi av \Øorld Golf Award kåret til beste bane i Norge for 2014. NGF er ferdig med saken Pål Melbye i NGF har oppþt at NGF ser seg ferdig med denne saken. De oversendte den til NIF sin juridiske avdeling og til NHO idrett og fikk en tilbakemelding om at dommen trolig ikke ville skape presedens for idrettslag så lenge midlertidige ansettelser blir håndtert korrekt. På nettsiden til Norsk Golf står det at NGF behandlet saken på sitt styremØte 29.januar, og kom til samme konklusjon. Tor-Anders Flansen, generalsekretær i NGF, forteller til Norsk Golf at de fikk en henvendelse fra Kongsvingers golfldubb da klubben vurderte å gå videre til høyesterett fordi klubben opplevde domsavsigelsen som overfladisk. Arbeidsgivere kjemper ofte i mot bakke, og klubbens advokat opplevde en antipati mot Kongsvingers GK i denne saken. å SustÅilE' natunl (100 5GN) eretgre€ngjødselsomgirmangef0rdeler.Bl¿ntannetøkerdenvannbeholdningen¡planten Naturally.. Den øker også toleransen under varme 0g tørre perioder, dessuten øker p0røsiteten av profìlen s0m kan tesultete i støre r0tmasse. [ung€rer godt som pre-t0urnament gjødsel, 10-2-10 + te (100 sGN) Suståne produserer organisk gjødsel fra fornybare 20% hurtig vannoppløselig nitrogen, kan virke selvstendig eller i kombinasjon med et fìy- kilder og selges i over 50 land. Resultater ¿v forsk- program. lnneholderMu 0g ning 0g tester gjort på produktene, dette komb¡nert med gode tilbakemeldinger fra brukerne er { 18-1-8 + fe (200 sGN) en av nøklene til Sustånes fremgang. Suståne h¿r ,{ner enn 20 års (helaterttesom giren langvarigsynlig effekt. InneholderS,l%l¿ngtidsviF kende nltrogen fra kalkun 0g Methylenureâ. Hâr gjødsel spredd på over l2 t¡l l6 ukeß varighet dette skyldes al 85% av nitrogenet er langvarig. Glatte flne granulaler som ¡kke vil brenne eller misfarge gressel. Perfekt gjødsel over hele lil tee, fa¡rway og andre 0verflater med litt høyere høyder, lnneholder 4,870 langtidsvirkende n¡trogen fra kalkun og Methylenurea. hvilke vegetasjoner og vekstsoner. t' ! ! t r i q lt. ,t I 'fr I ¡ t r .f_ ¡ ! I Våre lø tl ger pa dine utÍordringer', GRO Granulert gjødsel Florati J Frøblandinger fRM,^, a a o llf: 41 44 70 91 tlf: 45 60 32 62 tlf: 48 09 25 82 Organisk gjødsel, jordforbedri ngsmiddel a a.... Luftepinner, underkniver Ta kontakt med oss: Micke Olav Morten Eirik Uorganiske næringsløsninger Biostimulanter, bladgjødsel Florati .når resultatet er viktigst! www.floratine.no POWER:-. l1 I BANESKJøTSEL Au: Agntr Kualbeín, ßioforsle ENDRE GRESS I GREEI\ER Under DGA-uken i Danmark høst skapte jeg diskusjon fordi jeg sa at det ikke er mulig å endre gressart i en green uten å ødelegge puttekvaliteten. I pausene og etter pr€sentasjonen ble jeg kritisert for ikke å ta greenkeepernes erfaringer på alvor. SpørsmåIet er interessant, og jeg vil gjerne få presisere dette litt nærmere, (disturbance) samtidig som de holdt greenene tØrre og gjødslet lite (økte stresset). Noen lykkes på den måten med å fa andelen rødsvingel til å øke i løpet av noen år, men dersom utgangspunktet rrar mye tunrapp, ble puttekvaliteten dårlig over ganske lang tid. for det er sjelden at hele sannheten Et viktig element i skjøtsel av tunrappgreener er å stimulere frø til å spire. kan uttrykkes i en kort setning. Spiredyktig tunrappfrø kan ligge mange Hvorfor endre gress på greener? I Danmark har rammevilkårene endret seg fra den gangen de fleste baner ble bygget. Tlgang på pesticider er redusert sterkt, og kostnadene knyttet vann er blitt større. Derfor har det blitt vanskeligere å lykkes ined tunrapp, og mange ønsker seg heller krypkvein eller rødsvingel på greenene. I Norge og Sverige er vinterskader den største utfordringen. Tunrapp er svak mot kulde, snØmugg og is, så resultatet er det samme; mange ønsker seg mer av de vintersterke gressartene. Det kommer stadig nye sorter på år i jorda. Det som stimulerer frøet til å spire er blant annet lysglimt og stØrre veksling mellom dag og nattemperatur, slik en har i overflaten av en green. Derfor vil vertikalskj æring og all annen til tetthet, konkur- ransekraft mot mose og annet ugress, vintersryrke og resistens mot sykdom. Mange greenkeepere vil derfor så inn nye sorter for å forbedre greenene uten å skifte art. Det er en fornuftig tanke, men er det mulig å lykkes? slDE 10 / litt tØrreÍe forhold enn de andre og raigras har dessuten de største frøa. Det g1ør at frø- plantene har med seg en stØrre nistepakke enn de andre artene. Særlig kveinfrø er smått og er derfor tidlig avhengig av lys for å komme videre i uwikling. I pralsis tror jeg at det bare er raigras som kan vinne seg plass i konkurranse med tunrapp dersom de starter fra frø om våren. 2. Vekstpotensial spiring av tunrappfrø. Noen har derfor praktisert (non disturbance, også når de dyrker krypkvein. Disse greenkeepere har sådd tette sorter som ikke vokser så mye. I stedet for næring og ha god tilgang på vann. I praksis er det derfor en sterk sammenheng mellom plantenes vekstpotensial og dere gjødselbehov, og blant næringsstoffene er det nitrogen som sryrer veksten. Tom å vertikalskjære stolonene bruker de børster for å fa de liggende stenglene til å reise seg før klipping. På denne måten far de en tett gressmatte som sjelden er åpen for spiring av tunrapp. Ulik konkurransekraft Gressplantene konkurrerer hardt om ressursene; lys, næring og vann. I tillegg er det påvist at noen gressplanter kan skille ut kjemiske stoffer som hemmer spir- ing og særlig rowekst av andre planter. Dette kalles allolopati, og tunrapp har dette våpenet i sitt arsenal. Endre miljøet For noen år siden var det mye snakk om nthe (non) disturbance theoryr. Den var basert på studier av planter i naturen og det var laget en modell som viste at de ulike gressartene trives under ulike vekstforhold med tanke på vannmangel, næringsmangel og jordbehandling. Særlig de som ville ha rødsvingel inn i greenene benyttet denne teorien. De reduserte den mekaniske behandlingen Raigras (og rødsvingel) kan spire under Genetisk sett har gressartene ulikt potensial for vekst. Om vi vil utnytte dette potensialet full ut, må plantene f,î nok nåpning, av greenoverflaten bidra til markedet. Noen av disse har verdifulle egenskaper knyttet Tunrapp kan spire ved lavele oksygennivå enn de andre, og kan derfor starte spiringen i en våtere green om våren. Konkurransen mellom gressarter avgjøres av flere forhold: Ericsson ved SLU har kartlagt hvor mye nltrogen greengress skal ha for å vokse maksimalt, og han rangerte artene slik: Tirnrapp > krypkvein > engkvein = hundekvein > rødsvingel med utløpere > rødsvingel uten utlØpere. Forskjellene var berydelige på den måten at tunrapp hadde fire ganger så stort gjødselbehov som rØdsvingel uten utløpere. 3. Vekstrytme Særlig planter som gjennomgår en ut- vikling fra å produsere blader til å pro- dusere frø har ulike vekstfaser eller tider på året der de vokser mye. Tunrapp vokser mest før den går over til å sette frø, for da går energien med til frødannelse l. Spirehastighet og spirekraft Temperaturen påvirker sterkt hvor fort frøet spirer, men om vi sammenligner greengress så er ikke forskjellene så store. framfor bladvekst. Etter blomstringen og frøsettingen på forsommeren har De rangeres fra raske til trege slik: tunrapp > raigras > krypkvein=engkvein > slik vekstrytme, og mange amerikanske rødsvingel. Tunrapp og raigras er likevel i en egen klasse når det gjelder spiring. til tunrapp litt roligere periode. Rotil tunrapp følger også en den gjerne en tuwiklingen til hvordan rotmengden er redusert midt på sommeren sammenlignet med vår og høst. lærebøker viser Vi har målt i våre forsøk at også andre gressarter på greener synes å ha en hullpipe og så i hullene, vekstrytme. Veksten er stØrst på forsommeren og i august selv om vi gjødsler like mye midt på sommeren. Om dette er genetisk eller styres av vekstforholdene er vanskelig å si. På forsommeren er det mer lys enn plantene kan utnytte, men ofte optimal temperatur. Etter St.Hans er det ofte litt varmere enn oprimalt, og kanskje vil mikroorganismene i jorda også konkurrere med plantene om oksygenet i jorda på denne tida av året. planter kan klare seg. Og Kan frø spire i en tett green? Min gode læremester Martin Pedersen sa: