PLEIE AV GRESSDEKKETE ID R ETTSA N LEG G

Svenskene har MOVIUM, danskene Center for
Skov & Landskab. Der drives anvendt forskning på
praktiske tema bransjen har nytte av. Et forsøk på å
etablere tilsvarende frittstående kunnskapsbedrift i
Norge på 1980-tallet strandet i mangel på betalte
oppdrag. Navnet var Grøntforsk. Idag er grøntekspertene spredt over leverandører; idretten, NLH
og NLH-relaterte forskningsinstitusjoner Det er
ingen som ivaretar oversikten og sørger for at
forskningen dekker hele bredden av bransjens
kunnskapsbehov.Tilbudet til bransjen er løsrevet,
begrenset og usikker Forskning og Utvikling, der ar­
beidsplassene avhenger av overarbeid.
I denne virkeligheten sitter to grupper optimis­
te r på hver sin kant og mener det er på tide med
et nytt Grøntforsk. Norges Golfforbunds vil ha med
Kulturdepartementet, Norges Idrettsforbund,
^

Norges Fotballforbund, Jordforsk, Planteforsk,
Non/vegian Greenkeepers Assosiation og Norges
Golfadministrasjons Forening. Målet er rådgiving og

kunnskap om alle deler av gresskledte idrettsanlegg.
Den andre gruppen vil forske på samme planter i
grøntanlegg. Norsk Anleggsgartnermesterlag,
Landslag for Park-ldrett- og Friluftsanlegg, Norsk
Gartnerforbund, Norske Landskapsarkitekters for­

__

ening og NorskTrepleieforum står bak.
De har beslektet mål og begge har sterk faglig
argumentasjon. Det er helt klart behov for bedrif­
te n ^ ) de ser for seg. Det vi har sett av dem hittil
vitner dessverre om total mangel på markedstenking. Lysende ideer presenteres tø rt og grått. De
går seg bo rt i å overbevise faglig. Etter Gressforums
syn bør neste fase i planene konsentreres om to
ing. Gruppene bør slås sammen. Dernest må pro­

É

sjektet selges til store bedrifter. Ikke stol på oppdragsdugnad fra bransjens små aktører! Hvis ikke

:

ender vi med små konkurrerende grøntforsk som
vil dø etter en kort fattigslig gjesteopptreden i
FoU-landskapet.
Hanne Isdal, redktør
hanne@scandmedia.no

Fritt og uavhengig fagblad utgitt av:

ScandMedia as
b ø k e r - m a g a s in e r - s a m f u n n s k o n t a k t
På vegne av N orw egian

G reenkeepers Association (N G A )

Adr: Rb. 2513 Solli, 0202 OSLO
Besøksadresse: Oscars gate 52
Tlf. redaksjon: (+47) 22 92 58 00
Tlf. annonser: (+47) 22 92 58 05
Faks: (+47) 22 92 58 01
e-post: gressforum@scandmedia.no
URL: WWW.nga.no eller: www.scandmedia.no/gressforum

Ansv. redaktør: Tor Smaaland

ABONNEMENT: Kr.: 240.- (Norge)

Fagredaktør/journalist: Hanne Isdal

Utenlandstillegg: Kr.: 55.-

Desk: Per Frederiksen

ANNONSEPRISER

Deskassistent: Lene Olsen

l/l side 4farger:

Kr.: 10 586.-

Salgskonsuient: Lasse Juliussen

112 side 4farger:

Kr.: 6 880.-

1/4 side 4farger:

Kr.: 4 990.-

Grafisk design/layout: ScandMedia AS
Trykk: Zoom Grafisk, Drammen

ScandMedia AS utgir også fagbladene Utemiljø, Kirkegården

Opplag: 1.200 (ikke FMK-kontrollert)

På jobb, Energi&Ledelse, Motgift, Miljø & Teknologi m.fl.

mm

■■■

Det nærmer
Mange golfbaner åpner tradisjo­
nelt med turnering på fridagen
første mai. Fotballklubbene skal
rekke alle kampene og flesker til
på gresstustene så tidlig som 14.
mars. Heldigvis er det langt
mellom de første kampene, for
banemestrene har ikke magiske
nye virkemidler på lur.

april. Den tåler maksimalt belastningen ved
at vi sår til. Vi har nesten ikke fått respons
på våre meldinger om tilstanden, så da får
klubben finne seg i kvaliteten, sier Hagen.
TRIKSING
På Raufoss er det normalt at banen ikke
er klar til spillestart. Det kommer gjerne
snø rundt den tiden, forteller banemester
Trond Halvorsrud. Han regner med kam­
pen går innendørs eller blir utsatt.
Rosenborg har også hall i bakhånd til
Lerkendal. På Grefsen i Oslo er det to uker
mellom første og andre kamp. Skulle det
knipe, står Bislet som reservearena, oppl^P
ser klubben.

Tekst:Tonje Hovland og Hanne Isdal

- Han er ute på snøhauan her, opplyser
Tromsø IL om banemester Harald Sandvik.
Det har nettopp kommet en halv meter til.
Selv om varmekablene har stått på siden
25. februar må han brøyte denne uka også.
Det er ti dager til banen skal sås.
- Vi plages med mye is, sju til femten
centimeter. Vi skal ha på svartkalk men jeg
tviler på det blir bart til 15. mars, når vi
skulle sådd. Jeg regner med varmen må stå
på ut mai, sier Sandvik.
LYS OG VARME
Av de femten banene Gressforum har
vært i kontakt med, har litt under halvpar­
ten
varmekabler.
Gjemselunden
på
Kongsvinger har ikke. En av konsekven­
sene er at alt flerårig gress går ut hver vin­
ter. Med utgangspunkt i å så hvert år, me­
ner banemester Tommy Hagen at skjøtse­

Snart er sommersesong igang. (Arkivfoto)

len må endres i begge ender av sesongen.
- Kanskje er lys et større behov enn ka­
bler.
Det kommunale banemannskapet er
oppgitt etter årelang kamp mot klubbens
og fotballforbundets ønsker. Løsningen har
blitt å fire på de grøntfaglige kravene.
- Det er feil å si banen er spilleklar 29.

Bane

F ø rs te k a m p

V arm e

Duk

A n n e n s e s o n g fo r b e r e d e ls e

Melløs, Moss
Ullevål, Oslo
Grefsen, Oslo
Åråsen, Lillestrøm
Gjemselunden, Kongsvinger
Briskeby, Hamar
Marienlyst, Drammen
Odd, Skien
Raufoss
Kristiansand
Bryne
Brann, Bergen
Molde
Lerkendal, Trondheim
Alfheim, Tromsø

22. april
24. mars
29. april
16. april
29. april
16. april
22. april
16. april
29. april
29. april
29. april
16. april
10. april
14. mars
22. april

nei
ja, siden uke 6
nei
ja
nei, brøyte snø over is
ja
ja
nei
nei, brøyte snø over is
nei

ja
ja
nei
ja
ja
ja
ja
ja
nei
nei

sand
kanskje reså
raking, bytte til Bislet ved behov
nei
sand,så
nei
nei
sand og dolomittkalk
svartkalk, forventer utsatt eller innendørs
nei
banen skal omlegges, klubben leter etter alternativ
raker og lufter
prøver åfå kontakt med høyere makter
avlasting innehall
svartkalk, resås flere ganger årlig

-

-

nei
ja
ja, fra mars
ja, siden 25/2

ja
ja
nei
ja

Utover våren skal banemestrene først og
fremst sjonglere med duken. Den skal på
straks det er bart men av når det regner for
mye. Sopp er én risiko. På Ullevål ga fjorvåren sterk
invasjon av grønnalger.
Banemester Finn Eriksson tror likevel du­
ken er alfa og omega frem til påske.
- Det er ikke så mye annet å finne på,
sier han.
- Vi prøver å få kontakt med høyere
makter, spøker Oddne Orvik i Molde.
SOLSKINN
Ingen av banemestrene planlegger eks­
tra vårtiltak på grunnlag av det skiftende
vinterværet. Ham-Kam er så optimistisk at
de ikke har banemester om vinterd^p
Osmund Helmersen kommer på jobb først
1. april. Banemester Jan Erik Tollefsen i
Skien stoler på godt hold i banen og mener
underlaget vil tåle belastningen uansett om
gresset rekker bli grønt eller ikke.
- Så lenge ikke naturens vrede virkelig
setter inn, blir våren problemfri, forutser
Øyvind Kristiansen for Marienlyst stadion i
Drammen.
Best
står
det
til
lengst
sør.
Mandalskameratene skal få ny bane nå
som klubben har rykket opp, opplyser
parkavdelingen
i
kommunen.
Rolf
Cristensen i Kristiansand er overhodet ikke
bekymret.
- Vi regner
med godt
vær og
at naturen
<D
CD
CD
gJOI Mil!

tonje@scandmedia.no
hanne@scandmedia.no

QRE55F0RUM i -oi

Årsmøte og nye tider
Sett av lørdag 31.
mars! oppfordrer
NGA-sekretær Terje
Haugen. Da blir det
endelig årsmøte i
Norwegian
Green keepers
Assosiation.
Tekst: Hanne Isdal

Årsmøtet ble utsatt til mars fordi for­
eningen manglet en lederkandidat. Dette
skal være på plass til den 31. Møtet holdes
i konferansedelen av den nye messehallen
på Hellerudsletta og starter klokken 15.30.
NYE KLUTER
Ved siden av ny leder, skal NGA tilsette
n daglig leder. Styret arbeider for øyelikket med å sy sammen økonomi til stil­
lingen. Styret er innstilt på å trappe opp
fra dagens nivå og ønsker en person som
ikke er fulltids greenkeeper i tillegg til
daglig leder. Terje Haugen vil fungere som
sekretær frem til stillingen er besatt.

S

- Organisasjonsarbeid er artig men det
har vært frustrerende å ikke få gjort så
skikkelig jobb som jeg burde, sier
Haugen. - Etterpå skal jeg bare være gre­
enkeeper på Ballerud.

BYTTE: Det gamle styret takker for seg. Rekruttering av aktive er en utfordring for NGA, innrømmer Terje
Hagen.
Foto: Tor Bjarne Christensen

- Vi har hatt mye freeriders og vært for
snille med fristene. Nå er vi lei av å blant

annet spandere Gressforum på folk, sier
Haugen.

Trysilfjellet e r det største og mest besøkte skianlegget i N orge. D et eies av Trysilfjellet A S, som også
d riv er skiutleie, sam t utleie av hytter og leiligheter gjennom det heleide datterselskapet Trysil B oo­
king A S. G olfbane e r u n d er bygging. Selskapet h a r ca 2 0 0 ansatte i sesongen og en omsetning p å
1 7 0 m ill kr. Trysil e r et internasjonalt skisted m ed store p la n er fo r de nærmeste årene.

Greenkeeper
Trysil G olfbane
Trysilfjellet AS (Trysil Golf AS) søker etter greenkeeper til Trysil Golfbane. Anlegget består
av 18 hulls hovedbane, korthullsbane, drivingrange og øvingsområde. Banedesigner er
Jeremy Turner og hovedentreprenør O. Skaaret AS. Det vil bli trinnvis ferdigstilling av
anlegget i perioden 2002-2003.
Vi søker en utadvendt person med gode lederegenskaper, solide fagkunnskaper og erfa­

MEDLEMSKUTT
Medlemsregisteret til NGA administreres
av Scandmedia. Nå venter en større opp­
rensking. Foreningen har bestemt at bare
de som har betalt medlemskap for inne­
værende år skal stå på listen. Man blir
selvsagt oppført igjen straks kontingent for
2001 er inne.
GRESSFORUM i-o

ring med greenkeeping. Det er ønske om tiltredelse fom mai 2001. Lønn etter avtale.
Spørsmål rettes til Torbjørn Amdal t lf 6245 2000
Søknad med CV og attester merkes «Greenkeeper».
Søknadsfrist 26. mars 2001

Trysilfjellet AS (Trysil G o lf AS),

fJySlLWC-Ur

2420 TRYSIL

www.trysilgolf.com

Sylinderklippere fo
På sensitive gressarealer sorm en
golfbane slår man ikke gress,
man klipper det! Et rent og fint
kutt med en skarp og riktig jus­
tert sylinderklipper styrker gressstrået, mens den hardhendte be­
handlingen en rotorklipper eller
en uskarp eller dårlig justert sy­
linderklipper gir, kan føre til store
skader.
Tekst og illustrasjoner: Ole Petter Laksholm,
servicesjef Reinhardt Maskin

Alle vet hvordan en sløv og slitt saks er å
klippe med. En sylinderklipper virker på
nøyaktig samme måte som en saks, og en
sløv og feiljustert sylinderklipper gjør like
dårlig jobb som den sløve saksen. Knivene
på den roterende sylinderen utgjør den ene
av saksens egger. Ikke bare må denne eg­
gen være skarp, den må også ha den rikti­
ge formen for å utføre skjæreoperasjonen
korrekt.

AVLASTINGSVINKEL
Eggen skal brekkes av med en såkalt avlastningvinkel (“Relief Angle” på produsen­
tenes språk). Denne har alt å si for et godt
resultat, i og med at den reduserer eggen
og gjør den langt mer effektiv (og bare se
etter, saksen har også denne vinkelen - av
nøyaktig samme grunn).

Fabrikantene foreskriver følgende av­
stand mellom sylinder og underkniv:
Greenklippere:
0,001» (0,025 mm)
Andre
sylinderklippere:
0,002» (0,05 mm)

UNDERKNIV
Underkniven utgjør den andre av sak­
sens egger, og er like viktig som sylinderkniven. En saks har alltid to egger - er den
ene uskarp er saksen ubrukelig! Som den
andre eggen skal også denne slipes med

Bladsøker er det riktige verktøy for å
måle denne avstanden. En nøyaktig juste­
ring av denne avstanden krever selvsagt at
begge kniver er rette. Dette oppnås ved
nøyaktig sliping i spesialmaskiner, og ved­
likeholdes ved backlapping.

Double
1
Relief Grind

Relief
Grind

Flat
Ground

Nøyaktig likeledes er det med en sylin^
derklipper. Er avstanden mellom sylind^p
og underkniv for stor, kommer gresset i
mellom og slites av i stedet for å klippes, er
den for liten blir aggregatet tungt å drive
og det slites raskt.

I

BACKLAPPING
Backlapping tjener to formål:
1. Å holde eggene skarpe. Det samme
gjorde man med ljåen med et bryne, det
samme gjør en kokk med sine kniver med
et slipestål. Selvsagt gjør man det med en
kostbar sylinderklipper som man forventer
et førsteklasses klipperesultat av?
2. Å holde avstanden jevn mellom eg­
gene. Slipematerialet man bruker tar mest
der eggene ligger nærmest hverandre, og
jevner på denne måten ut eggene.

No
Relief

Backlapping utføres på en sylinderklip­
per ved å kjøre aggregatene motsatt vei,
mens man påfører slipepasta. Hvor ofte og
hvor mye varierer, men som hovedregel er
ofte og lite best. Med erfaring lærer man
seg å kjenne når eggen er skarp og fin.

INCORRECT

i---------------------- ------------------------ :

Relief
Grind

JUSTERING
Hva mer må til for at en saks skal virke
godt? Jo, den må ha riktig avstand mellom
de to eggene: Er avstanden for stor kom­
mer materialet i mellom eggene uten å bli
klippet. Er avstanden for liten blir saksen
tung å bruke.

Noen av de som sliper sylinderaggregater, lar være å slipe denne vinkelen - de sli­
per bare eggen rett. Hvorfor? Jo, spesialut­
styr til å slipe denne vinkelen koster nem­
lig veldig mye penger! Det tar tid å slipe i
vinkel. Så da kan man selvsagt gjøre job­
ben billigere. Men: Man kan aldri forvente
et godt klipperesultat av en klipper som er
slipt uten avlastningsvinkel. Bare prøv å
gjøre det samme med saksen, og se hvor
god
den
blir
å
klippe
med...
Avlastningsvinkelen er ikke bare anbefalt,
den er påkrevd av alle produsenter av sy­
linderklippere for at klipperen skal gi det
resultatet den er ment å gi.

RELIEF GRINDING
CORRECT

riktige vinkler - uten at disse vinklene er
der ER ikke dette et effektivt klipperedskap!

GRE55FORUM i -oi

golfbaner

STAVANGER
G O LFKLU BB
ble stiftet i 1956 og er en av landets eldste
golfklubber. Klubben har en 18-hulls bane
med høy standard og ligger idyllisk til ved
Store Stokkavatn, ca 6 km fra Stavanger
sentrum. Medlemstallet har passert 1600.
Klubbmiljøet er preget av et bredt og aktivt
komitearbeid og god dugnadsånd. Det er
totalt 6 ansatte, hvorav 4 arbeider på banen.
I tillegg blir det i sesongen engasjert ferie­

vikarer for å ivareta vedlikeholdet. Det pågår
for tiden en aktiv diskusjon i klubben om
mulige større og omfattende forbedringer
for å øke kvaliteten på anlegget ytterligere.
Nytt verkstedbygg skal stå ferdig i mai 2001.

V i søker
OPPSUMMERING
Så hvordan oppnå en førsteklasses kva­
litet på green og andre gressarealer på en
olfbane? Utfør backlapping ofte. Bruk en
Innløselig slipepasta laget spesielt for
golfklippere, da er jobben lett å gjøre og
klipperen lett å rengjøre etterpå.

(

Viktigst er likevel at banen klippes med
sylinderaggregater som blir profesjonelt

slipt minst en gang pr. år, av fagfolk med
riktig spesialutstyr som kan gjøre jobben
fullstendig. Forsikre deg om at den som sli­
per dine aggregater har det som skal til for
å ta alle foreskrevne vinkler. Først da kan
du stole på at dine klippere - maskiner til
hundretusener av kroner - gir et førsteklas­
ses resultat. Er ikke det verdt noen hundre­
lapper ekstra?
laksholm@reinhardt.no

HEAD
greenkeeper
K v a lifik a s jo n e r:

Relevant utdannelse, praktisk erfaring,
gode ledelse- og samarbeidsevner, lojal,
initiativrik, ordentlig og med interesse
for golf. Sans for økonomi og evne til
å følge fastsatte budsjetter er viktig.
Headgreenkeeper rapporterer til styret.
Lø n n og o p p s ta rt:

Etter avtale. Søknad m/CV
sendes s n a re s t til

Stavanger
G olfklubb
Longebakke 45,
4042 Hafrsfjord

GRE55FORUM 1-01

T O N IO

RARO

TT R 4400 HST, 40 hk,
reversibelt førerkonsoll.
Med eller uten førerhus.

Kompos 50HP,
kompostmaskin.

Snørydding på kunstgress.
Superpark 4400 HST, 40 hk
Fres b o rt det meste av snøen med en
2 trinns fres på hjul, deretter kan ba­
nen feies ren med en kraftig
feiemaskin. Be om referanser.

Supertrac mITrimax
rotorklipper,

Supertrac, HTM 50 og 75 hk, reversibelt førerkonsoll, Midjestyrt og hydrostat transmisjon

.....

mod. STI 340 HF, 3,4 m.

K- vagnen 40 00 HT3,

Supertrac mlOrsi slag klipper;
mod. GF 1600, kuttebredde 1,6 m.

Supertrac m l

Sylinderklipper,

mod. FLM5. Kuttehoder med 6 blader,
kuttebredde 3,2 m.

størst i serien, med en maksimal løftehøyde på 1600 mm. Passer veldig godt
som høyttipper i dressemaskin,for golf­
baner og containere. K-mek lager vogner
med golfbanedekk fra 0,8-4,0 t.

LIER TRAKTOR AS
Postboks 4020, Gulskogen
3005 Drammen
Tlf: 32 21 81 81
Fax: 32 21 81 80

Besøksadresse:
Øvre Eikervei 75
3048 Drammen
E-post:lier.traktor@c2i.net
www. Iiertrakto r.as

GRE55FORUM i -oi

Banerådgivning
Det bør etableres et tilbud om
banerådgivning utenfor NGF,
mener Norges Golfforbund.
Samarbeid om et frittstående
konsulent- analyse- og
forskningsorgan er i emning.
Norwegian Greenkeepers
Assosiation er allerede med håpet er å ivolvere også fotball^brbundet og kultur­
departementet.

bleres utenfor NGF. NGF bør bidra til å ut­
vikle velfungerende bransjer knyttet til
planlegging, bygging, drift og vedlikehold
av anlegg og baner.
NGF bør invitere de naturlige interessen­
tene til et samarbeid; Kulturdepartementet,
NIF, NFF, NLH v/Jord- og Planteforsk,
NGA, GAF og aktuelle konsulenter i bran­
sjen, eventuelt også våre nordiske kollega­
er. Formålet må være at vi i fellesskap leg­
ger forholdene til rette for en selvstendig
enhet som kan dekke behov i markedet og
ivareta hensynet til trygg og tilfredsstil­
lende økonomi.

Tekst: Paal Midtvåge, banekonsulent Norges
Golfforbund

Svenske Golfforbundet etablerte for cir­
ka ti år siden et godt eksempel til etterføl­
gelse med åtte konsulenter, som hver har
cirka femti anlegg i sin region. Inkludert i
årsavgiften til forbundet er to gratis besøk
årlig. Rådgivningstjenesten (befaringer,
erfa-treff, utdanningsoppdrag) har gitt et
betydelig bidrag til heving av standarden
på banen, status og kompetanse hos greenkeeperne.
NORSKE FORHOLD
I motsetning til i Sverige vil situasjonen i
Norge være slik at klubbene i hovedsak
ikke blir eier av de store anleggene.
Eierskap og drift av golfanlegg vil i fremti­
den være en kombinasjon av næring (ba­
ner eiet og drevet kommersielt) og klubb-

Bakgrunn
■

Frem til 1997 ga N G F klubbene tilbud om besøk
fra svenske eller danske banekonsulenter.
Deretter har N G F hatt egen banekonsulent, i pe­
rioden 1998-99 siv. agr. Bergljot Gundersen og
fra 2000 siv. agr. Tor Bjørn Oveland.

■

I løpet av 1998 besøkte konsulenten 46 av 76 anlegg. I 1999 fikk 45 av 92 anlegg besøk. I sesong­
en 2000 har 50 klubber av de totalt n o anleg­
gene fått besøk. Nye klubber med enkle anlegg
har blitt prioritert i 2 0 0 0 .1 tillegg har ekstern kon­
sulent besøkt 5 anlegg i 2000, der N G F har dek­
ket del av kostnadene ved klubb-besøket.

GRE55FORUM 1-0 .

Golfidretten har betydelige utfordringer knyttet til
forskning, utvikling og kompetanseheving innen
konstruksjon og vedlikehold av golfbaner

drevne anlegg. Nye klubber har spesielle
“komme-i-gang-behov” som NGF bør iva­
reta i egen organisasjon de neste fem-ti
årene. Anleggsavdelingen følger en strategi
for å integrere golf naturlig i samfunnet.
Likeledes å få golf akseptert som en arealbasert næring.
Golfidretten har betydelige utfordringer
knyttet til forskning, utvikling og kompet­
anseheving innen konstruksjon og vedlike­
hold av golfbaner. Det eksisterer relevant
kompetanse innenfor fagmiljøet i landbru­
ket, eksempelvis Planteforsk og Jordforsk. I
tråd med omstillingen i landbruket er de nå
markedsrettede og søker nye nisjer. Slike
miljøer mangler i dag innsikt om golfspesifikke forhold.
Klima og lysforhold på våre nordlige ba­
ner byr på spesielle utfordringer. Mange
feil bygges “inn” i de nye banene, feil som
skal rettes på senere. Likeledes byr klima
på spesielle utfordringer knyttet til overvin­
tring. Fotballforbundet, andre beslektede
idretter og kommunene har tilsvarende ut­
fordringer på sine anlegg.
HVA SLAGS TJENESTE?
Tilbudet om å dekke de etablerte klub­
benes behov for bransjerådgivning bør eta­

KRONER I KASSA
Sports Turf Research Institute i England
kan være én modell for en frittstående kon­
sulent- analyse- og forskningsorganisasjon.
Klubbenes betalingsvilje er ikke tilstrekke­
lig idag. Fremtidig betalingsvilje må utredes
eventuelt
påvirkes
av
NGF.
Inntekstpotensialet vil være et vesentlig
moment for dimensjonering av enhetens
størrelse.
NGF bør være forberedt på å måtte bidra
vesentlig til finansieringen i en oppstartsfase
sammen
med
NFF
og
Kulturdepartementet. NGF må yte vesentlig
bidrag for å tilføre golfspesifikk kunnskap.
På sikt bør organisasjonen i hovedsak dek­
ke egne kostnader gjennom godtgjørelse
fra klubb- og banebesøk, forskningsbidrag,
- oppdrag og så videre. Samarbeid med ek­
sisterende regionale fagmiljøer hos Planteog Jordforsk kunne styrke de økonomiske
mulgihetene for et slikt konsept. Muligens
kan årlige bidrag fra departementet være
aktuelt.
VIDERE
Når NGFs nye strategi foreligger og bud­
sjettet er vedtatt på golftinget vil underteg­
nede utarbeide prosjektbeskrivelse og av­
klare holdning hos mulige partnere. Er av­
klaringen nødvendig for Tingvedtak, vil
dette kunne bearbeides og konkretiseres
før Tinget.
Alternativet til banerådgivning slik det er
beskrevet ovenfor, synes å være en løsning
begrenset til golfidretten. Jeg antar at NGF
sammen med NGA og GAF kan finne løs­
ninger med utgangspunkt i NGAs ønsker
om å etablere en slik rådgivning.

Sunne og robuste
golf- og fotballbaner
God motstandkraft mot sykdom­
mer, skadedyr og miljøgifter er
avhengig av en tilstrekkelig og
harmonisk balansert næringstilførsel. Det vi tilfører må inne­
holde alle de livsnødvendige
makro- og mikronæringsstoffene
og også virke slik at plante­
rottene får tilstrekkelig tilgang
på luft og vann.
Tekst: Dr. I Scarafat, oversatt av Eilif Pettersen,
redigert av Hanne Isdal

En greenkeeper eller banemester forsø­
ker å oppnå optimal næringstilførsel ved
hjelp av gjødsling. Dette skjer i praksis ved
at det tilføres en eller annen form for
kunstgjødsel, i noen tilfeller gjødsel med
langtidseffekt. Problemet er bare at det er
svært vanskelig å vite hva man skal fylle i
plantenes “mattrau”; det vil si jorden.
MÅLET
Også i idrettsanlegg må målet for gjøds­
lingen være å korrigere for manglende næ­
ringsstoffer og å gjøre disse optimalt til­
gjengelig for plantene. Vi må tilby nok rik­
tig sammensatte og tilgjengelige nærings­
stoffer gjennom hele vegetasjonsperioden.
De enkelte næringsstoffene har i form og
mengde også stor innflytelse på de andre
næringselementene. Ved overdosering kan
mineral-ionene direkte eller indirekte virke
som gift for plantene. Feilgjødsling kan i
tillegg frigjøre giftige stoffer i jorden, noe
som fører til alvorlige skadevirkninger for
plantene.
Måten gjødselen fungerer på er avheng­
ig av tilgangen på luft og vann i jorden. Da
golf- og fotballbaner så og si alltid er gjen­
stand for kunstig vanning og vannkvalite­
ten er svært forskjellig fra sted til sted, må

■ B

man også ta hensyn til dette ved gjødselplanlegging. En varig og optimal forsyning
av næringsstoffer til plantene, samt riktig
tilførsel av luft og vann, kan man bare
klare å få til dersom man kjenner følgende
jord- og miljøparametre:
■
■
■
■
■
■
■
■
■

jordtype
humus og kolloider
KA- og AA-kapasitet (kation og anion)
biologi
vannkvalitet
luft- og vanntilførselsevne
sandkvalitet
pH-verdi i jord, vann og sand
næringsstoffer

Først når man kjenner forholdene på
hvert enkelt vekst-sted kan en fagperson
være i stand til å lage en “oppskrift” for hva
som må gjøres . Våre erfaringer viser at for­
holdene på golf- og fotballbaner i for ek­
sempel Nord-, Syd-, Øst-, og VestTyskland, Frankrike og Norge skiller seg

sterkt fra hverandre. Tiltak for å bedre
jordforholdene vil så og si alltid være for­
skjellig fra sted til sted; det være seg å gi
riktige anvisninger om gjødselstyper, g jø d {^
lingsplan og andre tiltak.
DEN GODE BANEN
Visse krav må oppfylles for å få en god
bane. Alle kulturplanter trenger i tillegg til
luft og vann også:
Makronæringsstoffene natrium (N), fos­
for (P), kalium (K), magnesium (Mg), kal­
sium (Ca) og svovel (S)
Mikronæringsstoffene jern (Fe), mangan
(Mn), sink (Zn), kobber (Cu), molybden
(Mo), bor (B), klor (Cl) og nikkel (Ni)
Dette gjelder også for gresset på golf- og
fotballbaner. Får banene en optimal tilfør­
sel av næringsstoffer, vil resultatet være et
sunt, robust og motstandsdyktig gress. Alt

FORTSETTER PÅ SIDE 12
GRE55FORUM i-o

Bayer

Plenrens Gartner

Hus & Hage

Til proffesjonelt bruk
M o t to f r ø b la d e t fr ø - o g r o tu g r e s s i g r e s s p le n
Plenrens tas opp av grønne plantedeler og transporteres med saftstrømmen helt ned i røttene. Plenrens har best virkning når ugresset
er i god vekst, for løvetann og tistel når blomsterknoppene vises.

Groblad

Veronika

Løvetann

Bredt virkeområde
Plenrens er et effektivt middel mot
arve, brennesle. dylle, følbom, gro­
blad (kjempe), hønsegras, karse,
løvetann, ryllik, soleie, stemors­
blomst, syre, tistel, tungras, tun­
balderbrå, vassarve, veronika, og
andre tofrøblada ugrss i gressplen.
Plenrens skader ikke gresset, men
gjør skade på kløver.

Plenrens kan brukes hele vekst­
sesongen på fremspirt ugress. Best
virkning oppnås når ugressplantene
er i god vekst. Vent minst 3 dager
med å klippe plenen etter behandling.
Mot vanskelig bekjempbart ugress
gjentas behandlingen om nødvendig
etter ca. 4 uker. På nyetablert plen
bør en vente 4 - 6 mnd. med
behandling.

Løvetann i plen

NB Plenrens Gartner er kun godkjent til profesjonell bruk av personer med autorisasjonsbevis. I henhold til forskrift om plan­
tevernmidler skal der ved sprøyting av arealer som er åpent for almindelig ferdsel merkes med plakat. Kravet til merking
gjelder ikke sprøyting langs veier. Plakater for Plnrens kan bestilles hos Bayer.
Postboks 114,
1483 Skytta
Tlf. 67 05 86 00
Fax 67 05 86 95
www.husoghage.bayer.no
GRE55FORUM i-o i

Sunne og robuste golf og fotballbaner
fra side 10
som er til hinder for næringsopptak og til­
gang på luft og vann må fjernes. Et eksem­
pel på slike hinder er høy eller lav pH i jor­
den og/eller irrigasjonsvannet.
NÆRINGSSTOFF-DYNAMIKK
For høye eller for lave pH-verdier fører
til mangel og/eller overskudd på nærings­
stoffer, selv om “matfatet” i jorden er riktig
fylt. Å tilføre lettoppløselige næringsstoffer
for å kompensere for utilgjengelige stoffer
virker
dårlig
ved
avvikende
pH.
Mangelsymptomene forsvinner ikke når
forholdene i jorden er slik at plantene ikke
kan ta opp næringen.
Se for eksempel på fosfat. I løpet av
noen timer i sur jord vil de lettoppløselige
fosfatene omdannes til tungt løselige krys­
talliserte aluminiums- og jernfosfater. I al­
kalisk jord danner de lettoppløselige fosfa­
tene vanskelig tilgjengelige kalsiumfosfater
(apatit) For mye fosfat i jorden fører til at
fosfatet forbinder seg med kobber- og sinkioner. Fikseringen med disse næringsstof­
fene fører til Cu- og Zn-mangel.
For mange magnesium-ioner fortrenger
kalium-ioner og omvendt. Resultatet er ka­
lium- eller magnesium-mangel. Lite kalk i
jorden fører til at surhetsgraden øker. Ved
høyere pH vil giftige aluminium- jern- og
mangan-ioner frigjort. Konsekvensen er
forgiftning av plantene og hindret opptak
av fosfat-ioner på grunn av fiksering.
NÆRINGSOPPTAK
Planterøttene tar hovedsakelig opp næ­
ringsstoffer ved at de gir fra seg Hydrogenioner (H+) til jordvæsken i bytte mot næringsstoff-ioner. Er jordvæsken for alkalisk,
vil det samtidig være tilstede et overskudd
av OH-ioner. OH-ionene nøytraliserer
hydrogen-ionene i røttene (H+ og O H - =
H 20, vann). Dermed har planten færre H+
å bytte bort, det kan ikke komme i gang
noen utveksling av H-ioner mot næringsstoff-ioner. Da sulter plantene, uansett hvor
mye vi gjødsler.
Ved en videre økning i alkaliteten i jor­
den, frigjøres giftige aluminiums-ioner.
Dersom pH synker til under 4.5 skyldes, på
samme måte som i basisk jord, gulfargingen av gresset og brunfargingen av røttene
aluminiumsforgiftning. Stiger pH-verdien
på en golf- eller fotballbane til over 5.8

(målt med CaCl-metoden) må man regne
med at det oppstår manganmangel. Rikelig
gjødsling med Mn-gjødsel vil for eksempel
ikke oppheve manganmangelen i sandjord
ved pH 7. Dersom jordreaksjonen optimali­
seres i forhold til jordtypen er det meget
sjelden nødvendig å tilføre mangangjødsel.
Resultatene av løpende og korrekte må­
linger av pH-verdiene på golf- og fotball­
baner bestemmer hvilke forholdsregler
man må ta for å holde pH mellom 5 og 5.8.
Man må føre en løpende kontroll med
gjødslingsplanen sett i relasjon til de målte
pH-verdier. Næringsstofftilførselen justeres
i forhold til hvilke pH-verdier man finner.
LUFT OG VANN
Natrium-ioner er som regel giftige for
plantene og fører i tillegg til forslamming
av jorden, kompresjon og strukturødeleggelse. I surt miljø oppstår det strukturskader og surstoffmangel som følge av høy
konsentrasjon av H-ioner. Kalsium-ioner
derimot, fører til en forbedring av jordens
evne til å husholde med luft og vann.
Kalsium-ionene fremmer biomassen som
deltar i nedbryting av organisk materiale.
Gjennom denne prosessen blir de fysikal­
ske og kjemiske egenskapene i jorden for­
bedret. Dette medfører nedbryting av filtlaget. Nedbrytingsprosessen gir økning av
porevolumet i vekstlaget, forbedring av jor­
dens evne til å husholde med luft og vann
- samt til drenering av jorden. Kalsium har
også positiv innflytelse i form av øket KOK
(kation-ombyttingskapasitet) og AOK (ani­
on ombyttingskapasitet).
UEGNET JORD
Jordblandingen på golf- og fotballbaner
er bygd opp etter visse fastlagte kriterier.
Fra en jordmekanisk synsvinkel har jorden
gode fysikalske egenskaper med hensyn til
drenering, spillbarhet og tilgang på luft. På
denne jorden må intensivkulturer som
trenger hyppig og rikelig tilgang på alle
livsviktige næringsstoffer trives - enten de
liker det eller ikke.
JORDTYPEN ER UEGNET
1. fordi jorden i utgangspunktet er fattig
på næringsstoffer. Alle forsøk på å tilføre
gjødsel på en slik måte at plantene får en
rikelig og lett tilgang på næringsstoffer mis­
lykkes - nettopp fordi jorden har den struk­
tur forskriftene fastsetter.

2. fordi den har ikke den nødvendige
evnen til å lagre næringsstoffer. Fiksering
eller utvasking er en naturlig følge av jordstrukturen.
En naturlig økning av humusinnholdet i
denne jorda, som en følge av fulvosyrer og
liknende, vil ikke bety noen særlig økning
av den evnen jorden har til å lagre næ­
ringsstoffer. På den vanlige, tradisjonelle
måten er det ikke mulig å nå målet; en op­
timal næringsstoffdynamikk i sandjord. Det
nytter altså ikke bare å tilføre denne jorden
mineralske næringsstoffer, vann og luft.
Man må også sørge for at næringsstoffene
holder seg lett tilgjengelige for plantene.
Næringen må være løst bundet og beskyt­
tet mot utvasking og fiksering. Målet k a^^
nås med humus-kolloider.
HUMUS-KOLLOIDER
Ved hjelp av humus-kolloider settes jor­
den istand til å oppta næringsstoffer, vann
og luft på samme måte som en svamp su­
ger til seg vann. Slik svampen gir fra seg
vannet når man klemmer på den, gir kol­
loidene fra seg næring, vann og luft etter­
som plantene har behov. En kortvarig
“overdose” av syrer, lut eller andre skadeli­
ge elementer blir absorbert eller avverget
av jord-kolloidene. Denne prosessen hin­
drer brudd i næringstilførselen for røttene
og hindrer at giftige elementer skader plan­
tene.
Normalt dannes slike kolloider i god
leirjord. De forekommer bare i ubetydelig^^
mengder i sandjord. Byggesteinene i korn­
strukturen i leirjord er organiske jordkolloider. Disse inngår en forbindelse med det
fine materialet i jorden. Sammentrekningen
og utvidelsen av jordkolloidene setter dem
istand til å virke som en svamp for næ­
ringsstoffer, vann og luft.
Næringsstoffene er løst bundet til jord­
kolloidene. Næringsstoffene er derfor opti­
malt tilgjengelige for plantene. I tillegg
øker jordoverflaten så sterkt at en plutselig
og sterk tilførsel av næringsstoffer blir ab­
sorbert og dempet. Plantene blir derfor
ikke skadet som følge av et plutselig næringsoverskudd. Jo bedre buffer- og
svampegenskapene i jorden er, jo bedre
motstandskraft har den og jo bedre og sun­
nere vil plantene utvikle seg.

(3RE55PORUM j -o i

Gresskurs 2001
Enda en gang har
NGA løftet fram et
ypperlig fagseminar
for gressfolket.
Denne gangen ble
kurset iscenesatt i
Portugal.
Tekst/foto:Tor Smaaland

Fordelen med å arrangere kurs langt
vekk fra der deltagerne bor, er at kurset
ikke slutter når foredragsholderen sier sis­
te ord. Gode fagdebatter skjer like mye
mellom kursdeltagerne ut over kvelden og
sene nattestider, selv om ikke alt som blir
sagt på de seneste tidspunkter av døgnet
er like saklig.
Årets Gresskurs i regi av NGA ble arran^ ^ rt på golfhotellet Quinta del Marina
utenfor småbyen Cascais ikke mange kilo­
meterne vest for Portugals hovedstad
Lisboa. Holder en foredragsholderne uten­
om, deltok noe i overkant av 100 greenkeepere
og
banemestre
på
kurset.
Forunderlig nok stilte bare en fagutøver
fra fotballmiljøet, nemlig Ullevåls bane­
mester Finn Erichsson. Både NGAs presi­
dent Stål Bø og øvrige deltagere var svært
skuffet på fotballens vegne.
De øvrige kursdeltagerne fikk et godt
og bredt utbytte av årets gresskurs. Ikke
én av dem Gressforum snakket med, ga
uttrykk for misnøye. Gresskurset 2001 er
trolig et av de faglig tyngste løftene noen
aktør i det grønne fagmiljøet foretar seg i
løpet av året. At en samtidig har det hyg­
gelig og sosialt, er bare krydderet som får
deltagerne til å returnere til senere kurs.
GRE55FORUM i-o .

Miljøriktig vedlikehold:

G o lf lan gt bedr<
Å få dokumentert bruken av gjødsel og plantevern­
midler i Norge har vært etterspurt i flere år. Tallene
som benyttes i debatter og som grunnlag for på­
legg om lange utgreiinger hentes fra utlandet.
Derfor ønsket Norges Golfforbund å få relevante
opplysninger på bordet.
Tekst: Tor Bjørn Oveland

Sent høsten 2000 sendte vi ut en spørreundersøkelse til alle
våre golfklubber. Vi ønsket data for mengde gjødsel og plante­
vernmiddel per arealenhet; på green, tee, fairway, rough og treningsarealer.
Det var svært god respons fra landets greenkeepere - vi fikk inn
svar fra hele 82 baner. Tallene som kom frem viste seg å ligge
langt under tidligere antatt. Spesielt gjelder dette plantevernmid­
ler!
Alt innsamlet materiale ble bearbeidet av oss og deretter sendt
til Norges Landbrukshøgskole. Rapporten for gjødsel er utarbeidet
av Steinar Tveitnes, professor Dr. Scient ved institutt for Jord- og

GLAD:Tor Bjørn Oveland er takknemlig for både deltakerprosent og nye miljø­
argumenter etter spørreundersøkelsen.
Foto: Hanne Isdal

Vannfag. For plantevernmidler fikk vi hjelp av Dr. Agric Arne
Tronsmo.

Plantevernmiddel pr areal
Bruken av plantevernmidler på golfba­
nene er liten sammenliknet med an­
dre landbruksarealer. Totalt sett benyt­
tes 0.3 prosent av landbruksarealet til
golf i år 2000. På banene benyttes
240 kilo aktivt stoff - som er 0.03
prosent av samlet plantevernmiddelbruk i Norge. Det vil si at overgang fra
tradisjonell landbruksdrift til golf, kan
redusere forbruket av plantevernmid­
ler.
Tekst: Arne Tronsmo

Bruken av plantevernmidler på golfba­
ner er gjennomsnittlig 0.009 kilo/dekar.
Dette er 13 prosent av gjennomsnittsfor­
bruket per dekar landbruksareal i Norge.
14

Spesielt lite pesticider brukes på de enkle
golfanleggene. At det brukes såpass lite
plantevernmidler er basert på rapporter fra
48 standard og 34 enkle baner; en svarpro­
sent på 76 av de 108 banene som ble spurt.
Gjennomsnittlig totalt forbruk på greenene er 0.250 kilo/dekar. På de andre area­
lene på banene ligger forbruket mellom
0.005 og 0.009 kilo/dekar. Sammenliknet
med bruk i andre kulturer er forbruket på
greener større en gjennomsnittet på kornog grasareal - men betydelig mindre enn
på areal med poteter, plommer , jordbær
eller løk.
MIDDELFORDELING
De arealene som blir mest sprøytet med
soppmidler og insektmidler er greenene.
Imidlertid utgjør green-arealet bare 2.3 pro­
sent av standardbanene og 1.6 prosent på
de enkle banene.
Det benyttes lite ugrasmidler på golfba­

nene fordi ugraset som regel blir utkonkur­
rert av graset ved de lave klippehøyde^
som brukes på størstedelen av området. Fa
de delene av banen som klippes sjelden,
ønsker man det biologiske mangfoldet som
“ugraset” er en viktig del av. Det blir imid­
lertid enkelte ganger etter behov brukt
punktsprøyting mot bestemte ugrasarter.
BEDRE ENN ÅKER
På grunn av mindre bruk av plantevern­
midler på golfbaner enn i tradisjonell land­
bruksdrift, vil miljøbelastningen bli betyde­
lig lavere ved golfbaner. Forurensning fra
plantevernmidler kan imidlertid oppstå ved
avdrift til åpent vann. Det er derfor viktig at
det benyttes skjermer på sprøyteutstyret
når arbeidet skjer nær åpent vann. Det at
golfarealene har permanent grasdekke vil
redusere erosjon av åpen jord og næring til
vassdragene sammenliknet med bruk av
arealene til produksjon i åpen åker.
GRE55F0RUM i -o i

j ordbruk
Gjødsel per areal
Gjødslingspraksis på golfbanene
varierer voldsomt. På noen av ba­
nene gjødsles det så sterkt at det
ikke samsvarer med vekstenes be­
hov for næring - med en betydelig
risiko for næringsavrenning og for­
urensning. På de fleste banene
gjødsles det imidlertid etter anbe­
falingene eller svakere. På disse er
trolig forurensningsrisikoen mode­
rat og omtrent som ved dyrking av
forvekster.
Tekst: Steinar Tveitnes

Noe å være oppmerksom på er at
jordarten på golfbaner oftest er sandrik.
Sandrike jordmasser har stor dreneringsevne, slik at overskudd av næringsstof­
fer lett vaskes ut. En annen ulempe er
behovet for sein høstgjødsling, som kan
innebære en forurensningsrisiko. På
den annen side har golfbaner et etablert
plantedekke året gjennom. Risikoen for
tap av næringsstoffer i forbindelse med
erosjon er mindre enn ved dyrking av
åpenåkervekster i jordbruket.

FRIKJENT: NGFs undersøkelse har renvasket golf­
banene for påstander om overdreven bruk av gjød­
sel og plantevernmidler.
Foto: Hanne Isdal
GRE55F0RUM i-o.

Greenkeeperne på de 48 vanlige og
36 enkle banene har gitt informasjon
om antall gjødslinger, gjødselslag og
mengden nitrogen, fosfor og kalium til­
ført per dekar i sesongen 2000. Hele 80
ulike gjødselslag brukes. De fleste er
mineralgjødsel med hovednæringsstoffene NPK - i endel tilfelle også magne­
sium, svovel og mikronæringsstoffer. I
noen tilfelle er det brukt organiske pro­
dukter og husdyrgjødsel.

Totalarealet for de 48 vanlige golfba­
nene er 17278 dekar. Av dette utgjør
green to prosent, tee en prosent, fair­
way 35 prosent, rough 51 prosent, samt
areal for trening og annet 11 prosent. I
middel er gjødslinga moderat for total­
arealet.
Det er green og tee som gjødsles ster­
kest og på disse arealene fordeles gjøds­
la på flest tilføringen Mengdene kan
sammenliknes med forvekster for nitro­
gen men ligger over forvekstnivå for
fosfor og kalium. Green tilføres i middel
26,9 kilo N, 5,2 kilo P og 31,1 kilo K per
dekar, fordelt over 13 ganger i snitt.
Mengdene ligger innenfor generelle an­
befalinger, med unntak av kalium som
er i overkant. Delarealene på golfbane­
ne gjødsles i snitt svakere enn jord­
bruks- og hagebruksvekster. Rough- og
treningsområde gjødsles moderat - på
noen baner ikke i det hele tatt.
Totalarealet for enkle golfbaner i
undersøkelsen var 3091 dekar. Green
utgjør 1,6 prosent mens de resterende
98,4 prosent beskrives som annet areal.
Greenen gjødsles 1-3 ganger på 17 ba­
ner. Seks baner gjødslet mer enn sju
ganger. Høyeste antall tilførsler var 20.
På de fleste banene ble det gjødslet mo­
derat både med nitrogen, fosfor og ka­
lium.
Hele 73 prosent gjødsler ikke roug­
hen og 63 prosent tilfører heller ikke
næring til treningsareal. Alle banene
gjødslet green- tee og fairway. På de ba­
nene som gjødsler fairway, rough og
treningsfelt, gjødsles det svakt: I snitt
5.1-7,5 kilo N, 1,3-1,5 kilo P og 5-6,7
kilo K per dekar.

TORO automatisk vanningssystem for
park-, golf' og idrettsanlegg

GEMINI/TRIDENT

TOHO

Vi planlegger, leverer og utfører alle vanningsanlegg.
Instruerer og vedlikeholder.
Mer enn 30 år i Norge

W b M IW b

(5RE55FORUM 1-01

Visjonært på Hvam
«Grønn Symbiose» er det ambisi­
øse navnet på Hvam videregå­
ende skoles tverrfaglige golfprosjekt. Foreløpig ga Fylkesutvalget
6. februar klarsignal for greenkeeperlinje og golfbane.
Tekst og foto: Hanne Isdal

Banen satt lengst inne hos politikerne,
^Pkeller rektor Iver Husum.
-Jordvernet står sterkt i mellompartiene.
Etter en langt mer opphetet debatt enn for­
ventet er jeg lykkelig over et rungende fler­
tall og at vedtaket ikke ble anket.
Fylkesutvalget satte ingen grenser for hver­
ken plassering eller størrelse.
Etter hans syn er egen bane en selvfølge
for undervisning i bygging og drift av golfanlegg. Idrettslinje med fordyping i golf,
som ikke ble godkjent i denne runden, for­
utsetter også bane. Blir linjen en realitet og
populær, er det aktuelt å oppgradere til at­
ten hull. Foreløpig greier skolen seg med
ni hull til greenkeeperne.
- Går reguleringsbehandlingen i Nes
Kommune knirkefritt kan det første kullet
begynne å bygge banen våren 2002, forut­
s e r Husum.
MOT NORMALT
I første omgang søker skolen om midler­
tidig omdisponering av kornåker. Planen er
å så til 75 dekar som øvingsområde allere­

Inspirasjonen
■ Myerscough college har 600 golfbane-elever
av 6000 totalt. Skolen i England tilbyr ettårig
praktisk banearbeider-, treårig greenkeeper-,
treårig administrasjon/baneplanlegger-, fire­
årig vitenskapelig golfteknisk utdanning,
samt kortkurs.
■ Skolen har idrettslinjer med fordypinger i golf
og diverse annen utendørssport. Myerscough
er anerkjent innen trepleie (arboriculture).
Skolen har sin egen vri også innen andre fag,
som for eksempel økologisk landbruk og
smådyroppdrett/pleie.

GRE55FORUM .-oi

VENNLIG: Hovedbygget på Hvam videregående skole troner over åkrene.

de i høst. Den endelige banen skal så langt
mulig tuftes på økologi og vern. Bevaring
av eksisterende terrengform og vegetasjon
blir sentralt ved byggingen. Førsteønsket er
ravinelandskapet ned mot Glomma.
- Her blir det spennende å spille, lover
Husum.
Banen skal innrettes for flerbruk, gjerne
med en randsone av aparte elementer.
Hvorfor ikke en økologisk urtehage? Hva
med en egen geiteflokk til å beite på av­
grensede arealer? Driften skal skje med mi­
nimal bruk av kunstgjødsel og plantevern­
midler.
- Vi ønsker samarbeid med leverandører
og entreprenører for å utvikle teknikk og
metoder i retning av fullt økologisk drift,
sier Husum.
INNENFOR SYSTEMET
I motsetning til Dingles og Gjennestads
ettårige kurs, satser Hvam på fire års løp i
Reform 94. Det vil si grunnkurs naturbruk,
nytt VKI og to år i lære. Greenkeeper VKI
har
fellestrekk
med
VKI
anleggsgartner/driftsoperatør idrettsanlegg
men er ikke gjenbrukt suppe med golfkrutonger. Den nye læreplanen er basert på

Foto utlånt av skolen.

treårig løp ved Myerscough College i
England.
- Vi vil ha et mest mulig ordinært løp.
Den formelle kometansen et fagbrev gir er
utrolig viktig. Vi mener også faget er såpass
omfattende at det trengs flere år, påpeker
Husum.
Hvam utlyste nylig stilling som kurskoordinator
for
greenkeeper
VKI.
Vedkommende skal sy sammen året av
gjesteforelesere og skolens egne krefter på
grunnkunnskapen. England og Skottland
er mest aktuelt å hente folk fra. Husum hå­
per også på samarbeid med panelet knyttet
til Gjennestad; enten som rådgivende or­
gan eller til konkret undervisning.
- Våre elever skal få være med, lære å
bygge opp en green. De som skal undervi­
se her må være helt i forkant! krever
Husum. - De flinkeste norske er dessverre
så opptatt at vi ikke kan basere oss bare på
dem.
LÆRETID
Grønn symbiose er avhengig av golfmiljøet i Norge. Tolv klubber i året må stille
opp med læreplass. Viktig i denne

fagprøven. Greenkeeperprøven bør dekke
større areal og hovedsakelig drift.
- Det ideelle var om prøvenemnda kun­
ne spre besøkene og hver gang vurdere
ståa på det arealet kandidaten fikk ansvar
for, sier Husum.
RESPONS
Det fylkesutvalget godkjente, er tre års
prøvedrift. Årsaken er både utdanningsdi­
rektørens holdning til skoleutvikling på
Romerike og en strøm av henvendelser til
skolen. Både klubber og potensielle elever
har etterspurt greenkeeperutdanning.
- Alt fra Trøndelag til Sørlandet. Jeg vet
ikke hvorfor de ringte oss og selvsagt kun­
ne jeg vist dem til Gjennestad. Det jeg sier
idag er; du får ikke fagbrev der, avgrenser
Husum.
Den lange interessert-listen garantei^^
minst en klasse på tolv elever. For å sikre
rekrutteringen på sikt, jobber skolen for
lettere utveksling av elever som ikke har
VKI-førstevalget i hjemfylket. Husum er
med i Østlandssamarbeidet, der åtte fylkers
naturbruksskoler går inn for fritt skolevalg
over fylkesgrensene.
- Det er fortsatt styrete. Skal for eksem­
pel en Drammenser til Hvam, må Buskerud
betale rundt 70 000 kroner til Akershus. Vi
burde få vekk betalingen mellom fylkes­
kommuner og heller bevilge direkte knyt­
tet til eleven, mener Husum.
hanne@scandmedia.no

JORDNÆR: Rektor Iver Husum ønsker seg geiter på økologisk golfbane. Fårehunden Sita kan trolig bistå
med gjetingen.

sammenheng er at lærlinger er mer enn bil­
lig banemannskap. De har krav på variert
praksis og erfaring fra alle typer arbeid på
banen. Skal det for eksempel ikke bygges
om noen greener, må lærlingen utveksles
til en klubb som skal. En fast ansatt skal stå
som faglig ansvarlig for lærlingen; tilrette­
legge læreløpet og følge opp opplærings­
bok. I etablerte fag kreves fagbrev. Før fag­
brevet blir utbredt blant greenkeepere må
bedriften dokumentere faglig ansvarligs re­
alkompetanse før banen kan godkjennes
som lærested.
- Dette må vi utrede raskt. Vi kan ikke
fortelle elevene at vi ikke vet hva de går til
om to år, understreker Husum. - Noen har

allerede erfaring, som Miklagard, der det er
tatt inn ni engelske lærlinger nylig.
FAGPRØVE
Det er umulig å vurdere i løpet av en
uke om en kandidat er skikket til å drifte
en golfbane. MEN; det blir trolig en uke
prøvenemnda får på seg, når greenkeeperlærlingene skal opp til fagprøve. Enkelte
lærefag har så lite som to dager - tiden
presses ned av fylkene fordi prøvenemnd
koster penger. Anleggsgartnerprøven er å
bygge et minianlegg, der stein oftest domi­
nerer. Plensådd vurderes med tråkkprøve ikke med tilslag eller klipperesultat. Litt be­
skjæring er eneste vedlikeholdselement i

BANEPLANER: Førsteønsket er ravinelandskapet
ned mot Glomma men her fins også det mest kre­
vende terrenget i forhold til landskapsvern. De an­
dre alternativene er Hvamsåsen eller jordene mot
Herremyra.

GRE55FORUM .-oi

Ingen ting ser oeare ur enn en goiroane sann er riKcig

Keinnarar Maskin har siden 1988 vært JOHN DEEREs

GRØNN.

partner i det norske markedet for gressbehand-

På et voksende antall golfbaner verden over

er fargevalget når det gjelder maskinparken JOHN
D E E R E grønn.

lingssystemer. I tråd med JOHN DEEREs fokus på
høy driftssikkerhet og servicegrad, har Reinhardt
Maskin eget verksted, et moderne og effektivt reserve-

JOHN DEEREs golf- og gressbehandlingssortiment er

delssystem og høyt kvalifisert personell — hvor alt

omfattende og sterkt voksende. JOHN DEERE har son

og alle har san målsetting å yte topp service i et

mål å bli verdens ledende leverandør av golf- og

krevende golfmarked. Vi skal ikke bare selge pro­

gressbehandlingssystemer, og selskapet investerer

dukter, men

aktivt innen forskning og utvikling.

stand til å holde banen trinnet, grønn og tilgjenge­

Fellesnevner

for JOHN DEEREs produkter er meget høy drif t s ­

derimot systemer son gjør kunden i

lig til en hver tid.

sikkerhet og brukemytte.

lippekvalitet og
enkel service
JD 2653A Supert resultat
med ESP klippeaggregater

JD 2500 Ny greenklipper
med perfekt klippekvalitet
og førerkomfort

JD 1200A Bunkerraken
med stor fremkommelighet

JD 220A Singelklipper
med styrkeoa presisjon
JD 4000-serien
kompakttraktorer,
grønne
kraftpakker

JD Turf Gator Robust
med lavt støynivå.

U lR E lN H
Ta kontakt det kan grønne seg!

DRIFTSSIKKERHET
ER VÅR STYRKE

Hvam veien 2,2013 Sl
Tlf. 63 84 62 3 0 - Faks 6j

JOHN DEERE

E-post: maskin SréifU

GRE55FORUM / MQA'5
AS SR/BR av d . G eo p ro

G ress-service 9 0 A S,

P a rk & G o lfm a s k in e r AS

Torsgt. 36, N-4602 Kristiansand
Tlf: 38 14 90 21 Faks: 38 14 90 I I
Mobil: 90 13 98 09 E-post:
Att:Torgeir Ropstad
Forhandler av: Netlon Advanced Turf gressarmering. Fiberduk, jordarmering,Tensar geonett, asfaltarmering, erosjonssikring, GeoMur
skråning & voller, drensprodukter, membra­
ner, toalettløsninger.

Vestfjordvn. 66b, N-3142 Vestskogen
Tlf.: 33 32 36 88 Faks: 32 13 42 33
Mobil: 90 68 44 35 E-post: knut@gs90.no
A tt: Knut Johnsrud
Forhandler av: Din total leverandør av
kvalitets utstyr til golfbaner.

Sam Eydes vei 5b, N-14 12 Sofiemyr
Tlf.: 66 8 1 33 00 Faks: 66 80 6 1 94
Mobil: 90 78 07 97
E-post: sveinhaug@online.no
A tt: Svein Haug
Forhandler av: Jacobsen gressklippere,
Atco, National,Turfco. Green-Line gjødsel.
Bag Tags (Medlemsbrikker)

B jø rn O. H an ch e
Baggerødgt. 12, N-3182 Horten
Tlf: 33 04 61 25 Faks:
Mobil: 94 15 25 95 E-post:
A tt: Bjørn O. Hanche
Forhandler av: Golfbanebygging,graving og
planering, transport, steingjerder og jordsortering. Ref. Borre golfbane og Fritzøe
Gård golfbane.

E ik & H au ske n Oslo AS
Potboks 56, N-0614 OSLO
Tlf: 22 32 30 45 Faks: 22 32 37 05
Mobil: 94 34 31 59 E-post:
Att:Tore Jacobsen
Forhandler av: Gressklippere, traktorer,
toppdressere, luftere, sprøyter, løvutstyr, flishuggere, tilhengere, jordfresere, grøfteutstyr.

F e lle s k jø p e t Ø st V est
Postboks 3344 Holstad, N-1402 Ski
Tlf: 64 97 53 00 Faks: 64 97 53 50
Mobil: 95 02 98 80
E-post: Morten.Engelsjord@fkostlandet.no
www: Felleskjopet.no
A tt: Morten Eirik Engelsjord
Forhandler av: Spesialblandinger frø, gjød­
sel, plantervern, veksttorv, drensrør.

Lysgården Sand & Trå
Lysegården 2 10, S-442 92 Kungålv, Sverige.
Ulf Åberg:Tlf: +46 30 32 23 13 0,
Fax: +46 30 32 23 95 2.
Forhandler av: Vasket dressand, torvdress,
fairwaydress, greenoppbygningsmatriale, bunkersand, kulestein, planteringsjord, bark, torv.

Wolstad sandforretning AS
Vestre spone, N -3340 Åmot.
Tlf: 32 78 48 48, Fax: 32 83 47 96
Forhandler av: «Alt i sand», tø rket sand,
rå sand.

20

FIRMAQUIDE
H a k o G ro u n d & G ard e n AS
P.b. 255 Leirdal, N -IO I I OSLO
Tlf: 22 90 77 60 Faks: 22 90 77 70
E-post: hako@hako.no
Att:Tore Syversen
Forhandler av: Toro spesialklippere fo r golf,
sylinder- og rotasjonsklippere, Hako
rengjøringsmaskiner.

T v e it A/S,
Kvalebergsvn. 2 1, N-4016 Stavanger
Tlf.: 51 81 21 84 Faks: 51 81 21 81
Mobil: 90 56 06 60
E-post: gunntve@online.no
A tt: Gunnar Tveit
Forhandler av: Ransomes, Cushman, Ryan,
Brouwer,Westwood, Mountfield, Sisis.

Iv a r Ihlens M a s k in v e rk s te d ,
Kongeveien 49, N-14 12 Sofiemyer
Tlf: 66 80 55 50 Faks: 66 80 55 52
Mobil: 94 48 44 69 E-post:
A tt: Ivar Ihlen
Forhandler av: Ransomes, Perruzzo,
Gamberini, M ott, Cushman, Ryan, Steiner,
Sisis, Allen og Bolens.

N it t e d a l T o rv in d u s tri A S ,
Gaustadgt. 12, N-1482 Nittedal
Tlf: 67 06 70 50 Faks: 67 06 70 5 1
Att:Jarl Gulla
Forhandler av Veksttorv, dresstorv, to rv for
greenoppbygging m.v. Patentert taktorv, langtidsvirkende gjødsel, barkprodukter.

O. S k a a re t AS
Postboks 229, N -1372 Asker
Tlf.: 66 90 12 91 Faks: 66 90 12 95
Mobil: 90 10 57 15 E-post:
A tt: Per O tta r Skaaret
Forhandler av: Golfbanebygging, vanningsanlegg, greenkeeping på kontrakt, produksjon
vekstsand.

R e in h a r d t M a s k in AS
Hvamvn. 2, N-2013 Skjetten
Tlf: 63 84 62 30 Faks: 63 84 21 00
Mobil: 9 1 78 79 33 E-post:
A tt: Øystein Grasmo
Forhandler av: John Deere gressklippere,
bunkerraker, transportere. Charterhouse
toppdresse- og gressbehandlingsutstyr.
Amazone vertikalskjærere.Vertidrain og
Vertiseed.

S k a a re t V a n n te k n ik k AS
Postboks 229, N -1 372 Asker
Tlf.: 66 76 17 77 Faks: 66 90 12 95
E-post: serhat@skaaret.no
A tt: Lars Carlsson/Serhat Øzsatici
Forhandler av: S48, Rain-Bird vanningsanlegg. Salg - Service - Montering.
www.s48.se - www.rainbird.com

S a n d -A n d e rs e n
Postboks 188, N -14 4 1 Drøbak
Tlf: 64 93 00 14 Faks: 64 93 08 63
Mobil: 90 16 00 47, E-post:
sand.andersen@online.no
A tt: Rune Andersen
Forhandler av: Greensand, bunkersand,
dress-sand. Med eller uten to rv og kompost.
All sanden er vasket og støvfri.

T itle s ta d & S ju lstad A n s
Jordet 3, N-3267 Larvik
Tlf: 33 18 12 20 Faks: 33 18 65 70
Mobil: 94 28 23 3 1 E-post:
A tt: Kjetil Titlestad
Forhandler av: Stein-, jord- og plantearbei­
der. Golfbaner.

GRE55F0RUM

V VS C o m fo r t AS
Tunveien 14, N -1820 Spydeberg
Tlf: 69 83 85 85 Faks: 69 83 82 75
Mobil: 94 22 30 44 E-post:
A tt: Gunnar Grimeland
Forhandler avrToro automatiske vanningsanlegg.

W am T r a k to r s e r v ic e
Ringeriksveien 342, N-3408 Tranby
Tlf: 32 85 I4 86 Faks: 32 85 22 17
Mobil: 90 72 80 19
E-post: wam-tra@online.no
A tt: Arild Wam
Forhandler av:Toro klippere og utstyr,
spesialhengere, kompakttraktorer,
landbruksutstyr..

Ø s tfo ld Gress AS
Rød Gård, N-1570 Dilling
Tlf: 69 26 60 50 Faks: 69 26 60 57
Mobil: 94 28 60 23 E-post:
A tt: Jonny Trandem
Forhandler av: Sportsplen og greengress av
krypkvein

Golfman AS
(Tidligere PGM Sport as)
Aspestien 4, P.b. 105 Lambertseter,
N -l 101 Oslo.
Tlf: 23 06 08 80, Fax: 23 06 08 85.
E-post: firmapost@golfman.no
Forhandeler av: Driving range utstyr fra
RangeKing. Baneutstyr fra Standard Golf, Par
Aid og Golfbaneprodukter Aps.
Utslags ram me r, matter, driving range baller,
Ashworth golfklær, Rukka regn tøy, Hi-Tec
golfsko, Ogio golfbager. Samarbeidspartner til
PGA Norge på driving range og
baneutstyr.

Golfmaskiner AB
Våstergatan, S-340 12 Lagan, Sverige
Tlf: + 46 372 301 10
Fax: + 46 372 30075
E-post: info@golfmaskiner.se,
www.golfmaskiner.se
N o rsk representant: Jan O. Ormseth.
Tlf: 48 04 76 43
E-post: janormseth@hotmail.com

GRE55F0RUM i -o i

Beva Bevattningsteknik AB

Skandinavisk Bevattning AB

Radiovågen 27D, Box: 625, S-135 26Tyreso.
Sverige
Rolf Lust:Tlf: + 46 87 12 95 90,
Fax:+ 46 87 42 10 05
Forhandler av: Buckner, Leagacy, Perrot,
Watermatic. Prosjektering, levering og innstalasjon av automatisk vannesystem for alle ty­
per grønntanlegg.

Box 8293, SE-163 08 Spånga, Sverige
Tlf: + 46 - 8 760 04 25
Fax: + 46 - 8 761 89 36
E-post: skand.bevattning@swipnet.se
Forhandler av: Hunter automatiske
vanningsanlegg och Nelson regn-tåg.Salg, ser­
vice, montering

Bertil Liljeholm AB
Ågatan 6, S-212 25 Malmo, Sverige.
Lars Åke Scheltin:Tlf: +46 40 29 43 00
Fax: +46 40 29 43 65
Forhandler av: Votex røffklipper, ro to r slaghakker, Hoffco gressbeskytelseprogram,
Peneturf jordkondisjonerer.

Verkseier Furulunds vei 13
Pb. 73 Alnabru, 0 6 14 Oslo
Tlf: 22 90 77 60, fax: 22 90 77 70
E-post hako@hako.no, www:hako.no
Forhandler av: Toro gressklippere og snø­
fresere. Sisis plenvedlikeholsutstyr. Club Car
golf og arbeidsbiler, el. og bensin.

Nordre Gjølstad AS

A.E.T. AS

N-2219 BrandvalI
Tlf: 62 82 67 77, Fax: 62 82 94 58
Forhandler av: Ferdiggras

Eskedal, N-4885 Grimstad
Tlf: 37 09 13 15, Fax: 37 04 48 32
E-post: post@a-e-t.no, www.a-e-t.no
Forhandler av: Alginatbaserte jord- og
planteforbedringsmidler tilsatt organisk bun­
det N-P-K. For anlegg, rehabilitering, pleie og
vedlikehold av golf og fotballbaner, parker,
plener og friluftsarealer.

Hako Ground & Garden AS

Aquadesign International AB
Box: 124, S-651 04 Karlstad, Sverige
Jan-Erik Lindblom:Tlf: +46 54 19 02 26
Fax:+46 54 19 02 76,
Mob: +46 70 56 50 06 7.
www: aquadesign.se
Forhandler av: Bevanningskonsulent med
design, kontroll og besiktning. Utbygning,
C AD tegninger, baneguider og banejournaler.WaterQuality Management med aeratorer og fontener. Rørdeler, filter, ventiler og
brønner i PP-matrialer. Rådgivning.

B e s tillin g av plass i
F IR M A G U ID E N :
ScandMedia AS
v/ Lasse Juliussen
Postboks 2531 Solli, 0202 OSLO
Tlfl: 22 92 58 00 Faks: 22 92 58 0 1
E-post: firmapost@scandmedia.no
www.scandmedia.no/gressforum

Det finnes alternativer
Kommentar til leserinnlegg fra
Steinar Bø i Gressforum
nr. 4 2000.
Av: Eilif Pettersen

Som skandinavisk representant for TILCO Biochemie GmbH vil jeg gjerne knytte
noen kommentarer til innlegget fra Steinar
Bø. TILCO Biochemie har gjennom de siste
50 år drevet en omfattende forskning og
utvikling i forbindelse med alginater som
jord- og planteforbedringsmidler og har ut­
viklet en rekke produkter tilpasset forskjel­
lige jordtyper og planter. Produktene har
vært i bruk på kontinentet i hele perioden.
Her i Norge har de vært brukt til forskjelli­
ge formål i cirka ti år. Alginatproduktene
fra TILCO er både jord- og planteforbe­
dringsmidler. De brukes i jorden og som
sprøytemiddel (bladgjødsling).
FOREDLET
Det finnes en rekke alginatprodukter på
markedet og de aller fleste av disse har som Bø sier - som sin første oppgave å ut­
nytte vann/plantenæring i jord og gjødsel
bedre. Det som skiller alginatproduktene
fra TILCO fra andre alginatprodukter er at
de er utviklet for å løse problemer med
næringsutnyttelse i vekstlag med høy, nor­
mal eller lav pH. Det er derfor vi ikke sel­
ger noe produkt til noen bane før vi har
undersøkt jord, irrigasjonsvann og toppdressingsand - og lagt ut prøvefelt. Basert
på disse undersøkelsene kan vi stille en di­
agnose og gi jorden den riktige behandling
fra vårt produktspekter, som består av mer
enn 40 produkter.
Vi er enig med Bø når han sier at vanli­
ge alginatprodukter har liten gjødslingseffekt og at de virker indirekte på plantene.
TILCO Biochemie har imidlertid utviklet en
fremstillingsprosess som øker effekten av
alginatene. Alginater består av langkjedete
sukkermolekyler. TILCO har utviklet en
metode som deler opp disse molekylene.
Dette øker overflaten og dermed også ef­
fekten.
TESTET
Bø har utført sammenlignende prøver
22

med alginater og kunstgjødsel. Vi forstår at
alginatfeltene ga de beste resultatene og
Bø har rett i sin antakelse om at alginatene
gjorde plantenæringen mer tilgjengelig.
Utover dette er det lite vi kan si om Bøs
prøver, da vi ikke vet noe om hvilke algi­
natprodukter som ble brukt. Det vi imidler­
tid vet, er at TILCO-produktene har vært
gjenstand for en lang rekke sammenlig­
nende prøver ved internasjonalt anerkjente
og uavhengige prøvestasjoner som for ek­
sempel The Sports Turf Research Institute i
Bingley, England og NOC/NSF prøvesta­
sjon for idrettsanlegg med gressdekke i
Papendal, Nederland. Felles for alle de
sammenlignende prøvene er at alginatpro­
duktene fra TILCO har kommet ut som en
klar vinner.
En av de siste prøvene som har vært ut­
ført har vært Forsvarets prøveserie for å
finne frem til det beste produktet for revegetering av komprimerte/nedslitte og humusfattige områder på Finnmarksvidda.
Resultatene gikk så entydig i TILCOs favør
at disse produktene nå er tatt i bruk der.
KOMBINASJON
Bø mener det er viktig å finne ut hvor­
dan man skal kombinere kunstgjødsel og
jordforbedringsmidler for å gi plantene en
riktig tilpasset og balansert næring i rett tid.
Denne
problemstillingen
har TILCO
Biochemie arbeidet med i alle år. Allerede i
1990 kom produktene Golf Algin A (for
jord med høy pH), Golf Algin N (normal
pH) og Golf Algin S (lav pH) på markedet.
Disse produktene har gitt meget gode re­
sultater på norske baner. Disse alginatpro­
duktene er tilsatt organisk bundet nitrogen,
fosfat og kalium. Den organiske bindingen
til alginatene hindrer utvasking og tilpas­
ningen til forholdene i jorden gjør nærings­
stoffene lettere tilgjengelig for plantene.
SANDBANER
Bø mener at jordforbedringsmidlene vil
kunne ha stor virkning i forbindelse med
dyrking i sand. Det har han helt rett i. Vi
bygger stadig vekk rene sandbaner. Blant
annet skal den nye elitebanen på
Fosshaugane (Sogndal) bygges av sand iblandet våre alginatprodukter. Det er store
penger å spare på den måten og sand/alginat-banene får en førsteklasses kvalitet.

Alginatene skaper et rikt biologisk liv i slik
sandjord, hindrer dannelse av filtlag og
holder vann og næring på plass i vekstlaget. Disse forhold er helt grunnleggende
for et vellykket resultat dersom man anleg­
ger en sandbane.
ØKONOMI
Vi hører stadig fra kunstgjødselhold at
alginatene er for dyre. Hvilke kriterier de
som uttaler dette legger til grunn for sine
påstander vet vi ikke - men vi antar det er
kiloprisen på henholdsvis kunstgjødsel og
våre alginatprodukter. Da har de rett i det­
te.
Totaløkonomisk er deres resonnement
ikke riktig. Da får man et helt annet resul­
tat. Det er store besparelser ved å anlegge
banen i ren sand, gjerne fra lokal leveran­
dør. Ved rehabilitering (som regel utført
mens banen er i bruk) kan det også spares
store beløp.
Pleie og vedlikehold blir rimelig i og
med at vi anbefaler redusert bruk av algi­
nater og økt bruk av kunstgjødsel etter at vi
har fått banen i god stand. Brukstiden på
banen kan økes og faren for en kostbar
omlegging i mer eller mindre fjern fremtid
reduseres. Vi har baner som vi rehabiliterte
for ni år siden på denne måten. De er
fremdeles i førsteklasses stand.
Flesteparten av våre kunder er å finne
blant alminnelige klubber over hele lan<|^
Dette er klubber som må snu og vende på
hver eneste krone og derfor bruker dem
forsiktig. Dersom det var så dyrt å bruke al­
ginater som det hevdes fra kunstgjødsel­
hold skulle disse banene igjen tatt i bruk
kunstgjødselen. Det gjør de ikke og det må
være en god grunn til dette.
KONKLUSJON
Der finnes alternativer til kunstgjødselen
på markedet, både som jordforbedrings­
midler og som kombinerte jord- og plante­
forbedringsmidler. De er i bruk, de er tota­
løkonomisk interessant, de er effektive, en­
kle å bruke og miljøriktige.
post@a-e-t.no
Mer på nettsidene www.A-E-T.no (søkeord fotball
og golf). Under “andre eksempler” sammenliknes
TlLCO-produkter med andre alginatprodukter.

GRE55F0R

(jVliklagard golfklubb, Kløfta

Skaaret Vannteknikk AS (Tidligere S48 Norge),er leverandør av Rain Bird vanningsanlegg til golf­
baner, park og idrettsanlegg. Rain Bird er markedsleder på automatiske vanningsanlegg og leve­
rer over hele verden.
Skaaret Vannteknikk AS ivaretar det Norske markedet og har service personell med mer enn 20
års erfaring. Vi utfører prosjektering, montasje og levering av komplette anlegg eller delanlegg
samt service og opplæring.
Ta kontakt med oss for nærmere informasjon. Vår besøksadesser: Drengsrudbekken 10 i Asker Tlf; 66 76 17 77

Vår erfaring din trygghet

Referanseliste golf:
R
Arendal & Omegn Golfklubb
Asker golfklubb
Ballerud golfklubb Bærum
Borre golfklubb Horten
Borregaard golfklubb Sarpsborg
Bærum Golfklubb
Drøbak golfklubb
Eidskog Golfklubb
Elverum golfklubb
Grenland golfklubb Skien
Grorud golfklubb Oslo
Gumøy golfklubb Kragerø
Hauger golfklubb Oslo
Hemsedal golfklubb
Hof golfklubb

V

___________

a

in

^ B

ir

.\

d

Holtsmark golf
Karmøy golfklubb Skudenes
Kjekstad golfklubb Røyken
Koines golfklubb Haugesund
Kongsberg golfklubb
Larvik golfklubb
Losby golfklubb Oslo
Meland golfklubb Bergen
Miklagard Golf Køfta
Molde golfklubb
Narvik golfklubb
Onsøy golfklubb Fredrikstad
Oppdal golfklubb
Oppegård golfklubb
Oslo golfklubb Bogstad
Oustøen Contry club Oslo

Prekestolen Golf Jørpeland
Randsfjorden golfklubb
Røros golfklubb
Sandnes & Sola golfklubb
Skei golfklubb Gausdal
Skjeberg golfklubb Sarpsborg
Skoger golfklubb Drammen
Sola golfklubb
Sorknes golfklubb Rena
Stavanger golfklubb
Tromsø Golfklubb
Tryall Golfklubb
Tyrifjord golfklubb
Østmarka golfklubb Ytre Enebakk
Øya golfpark Sarpsborg
Ålesund golfklubb

J

Drengsrudbekken 10, Postboks 229,1372 Asker.
Tlf: 66 76 17 77, faks: 66 90 12 95, e-post: serhat@skaaret.no.

JMGM55FORUM 1-01

RETURADRESSE:

• 656 5ENSTRE TOR

BAUER RULLER BEDRE PÅ EN BARENBRUG GREEN
Over hele Europa velger greenkeepere Barenburg gress i tåler tørke meget godt og ikke skyter strå, sikrer at
sorter som Bardot, Heriot, Barcrown og Bar green. De Barenburg gress er enhver greenkeepers stolthet og glede.
er alle i utstrakt i bruk på de fleste av Europas golfbaner, Baller ruller bedre på en Barenburg green .Greenkeepers ser
derfor lykklige golfspillere på sine baner og
og det er ikke noe rart.Gressortene får alltid
selv banemesteren er tilfreds.
skryt fordi de gir et utrolig tykt gressteppe,
arcrown
bargreet
>bardot
de er spesielt slitesterke, er enestående
motstandsdyktige mot sykdom og lar seg
De bytter aldri sitt Barenburg vinner-team
klippe helt ned til 4mm.
på sin vinner-green
Andre viktige egenskaper, som for eksempel
«XWNMW ivaæméat de holder seg friske og grønne hele året,

BARENBRUG
Barenburg Holland bv, Postboks 4 ,6 6 7 8 ZG Oostehout, Holland. Telefon (+31)481 488 100, Telefaks (+31) 481 488 189