Felleskjøpet

BAGSKAP
Bestill nô - Montér i vinter - Klor lil vôren

Gjennom vår leverandør CaddyBox i Sverige kan vi tilby sikre, fleksible og rimelige
løsninger for oppbevaring av spillerens personlige golfutstyr og eiendeler.

. God lufting
. Gitter eller perforerte plater i flere farger
'Størrelser: B=40,60, B0 cm D=60, 80, 100

cm

H=120 cm (spesielle mål kan også leveres)

For mer info besøk vår hjemmeside: www.gs9O.no eller ring

tlf:321I 43 90

GREENGJØDSEL
Med flytende biologisk gjødsel fra
BioNutria oppnås blant annet:

. En meget høy sunnhetsstatus på gresset
. Et fordelaktig forhold mellom
rot- og bladvekst
. At gresset i løpet av maks 1 time, etter
utspredning, oppnår en pen dypgrønnfarge

þS^

. En særdeles gunstig miljøprofil
For mer info besøk vår hjemmeside:
rwwv.gs90.no eller ring tlf: 32lI 43 90

M

\toTlu;trtq;

rwvw.bionutria.dk

-

SIDE 2

Gress Service 90 AS
Barlindvn. 44, 3512 Hønefoss
Tlf .:3211 43 90 -Fax:32ll 43 99
E-post: post@gs90.no - Web: www.gs90.no

Pres¡dent ¡ NGA
Hæge Kranstad forlater presidentstolell og

vi har i den anledning

inter:vjttet henne.

Samtalen fant sted en mørk oktoberkveld'
Gressforum utgis av Norwegian
Greenkeepers Association. Det trykkes i
600 eksemplarer og sendes til abonnenter
og medlemmer av NGA.

Ansvarlig redaktør:
Agnar Kvalbein, Telefon 404 02 089
a

g

nar. kva I bei n @n ga. no

Layout: Trond Nor-Hansen
Annonser:
Erik Sigurdssøn

Mobil: +47 90030943
e-post: erik@addmedia.no
Helside: Kr 8.000,Halvside: Kr 5,000,-

Kvartside:

Kr 4.000,-

Spesialplassering +20%
Rabatt ved 4 innrykk - 20o/o
Frister for annonser og annet stoff:
l5.februar; 15.mai,
1 5.august, 1 5. oktober
Utgivelse ca 4 uker etter materiellfrist

Abonnement på Gressforum
NOK 500 pr år
Bestilles hos:

Gunn-Marit Selle
Norwegian Greenkeepers Association
Luksefjellveien 861, 3721 SKIEN
adm@nga.no
Telefon 35 59 04 99 - www.nga.no

Forsidebilde: Greenbrier
Foto: Âge Erichsen

'rykk: bkgrafisk

Resort.

Eneste gjenvær'ende medarbeidel denne seson-

gerl var blitt sykmeldt, så hun sank neci på
kontorstolen etter en spesielt sen ldipperunde
på Ballerud golfsenter.
Det el lovbestemt at man bare kan sitte i styret
i NGA i 6 år i stlekk. Så nå er det slutt? Hæge
innrØmmer at det er med litt blandede følelser'
at hun nå går av. Det er greit å slippe ansvaret'
Det føltes faktisk stØrre elrn jeg trodde på forhånd. IId<e slik at jeg hal mistet nattesØvnell'
men det kau vær'e ubehagelig når vanskelige
saker og avgjørelser må tas. På den annen side
trives jeg godt i jobben og styret arbeidel med
rnange viktige saker som jeg br:enner for.
Det hal vær't veldig uwildende for meg å ha
dette vervet. Man skal rePresentere NGA både

i
Samarbeidet med de andre organisasjonene

overfor medlemmer og andre, og det vil man
jo gjøre så godt sorn mulig. På den måten har
mye. I)et mest sPennende har vært å

leglært

i andre land gjennom FEGGA
(Federation of European Golf Greenkeepers
Associations). Det er kjempegøy med reising'
I alt har jeg fått være med pä tre konferanser'
i Slovenia, København og'W'ien. Her har det
vært masse hyggelige mennesker ä bli kjent
med. Det har også vært fint å kunne starte opp
møte kolleger

NGF, PGA, FNG og FSGA er med i gru¡rpen'
ti¿' Det el viktig å ha
er spennende

Det
"tt
,'ro. å ,"-l.s om. Derfor el også Golfforum
viktig. For å planlegge dette arrangementet
et tettere Nordisk samarbeidet mellom gr:eenmøtà vi jevnlig og får snakket sammen om
keepere. Det har vi gjort gjennom STERF
hva som må gjøres for å uwikle golf videre'
plesidenmellom
samlinger
men også i egne
Hva er viktige saker for NGA nå?
på
menneske!
med
tene. Jeg liker å ha kontakt
Arbeidsforhãldene for dem som ar:beider
er
i
dette
Inldudert
og er litt redd for at det kan bli et skikkelig banene blir fortsatt viktig'
for
er
Presset
tomrom når jeg nå ikke lenger skal ha ple- fokus på HMS og internkontroll'
pr'lsidentjobben som gir alle disse mulighetene'
stort for mange ansatte' Jeg så gjerne at vl
det
ha
Hva er utfordringene soilì p-resident? Det er oriterer d.tt. ft"-o',er' Men vi må også
sekretariatet som gjør det meste-"av jobben'
Oppgaven er å sette dagsorden og å kornme
med innspill. Det er viktig å holde tett kontakt med daglig leder. Skulle gjerne hatt mer
kontakt rned medlemmene også' Tid til å reise albeid, både naturmiljø og arbeidsmiljø' Det
litt rundt. Men det er ikke lett å få vært med
på alt når man arbeider på en liten bane. Det
melkes så veldig godt når en av tre blir borte
en dag eller to.

EIIRDIE

548 VANFIINGSANLËGG AS

MENLEMMER

lÆFEiñ-ilAñõÎ

FLORATINE
NORGE

SIDE 3

tJ_l

-J

Õ

LJJ

lrt
-J

L'
lr

I

Toro cup på L
Av: Agnar Kvalbein

IIJ
_J

ô
IJ-J

ITJ

_J

(9
L¡J

De som ikbe spilte f.kÞ god
nye masÞiner

til

,å se

på

N1

påfairway

bih

\Z

a
IJ-J

6
L¡J

=
êo

Vatlda Golf &
Av: Agnar Kvalbein

mil sør for Göteborg er det åpnet
en innlands links bane. Gressforum
var der for å møte en gnrppe greenkeepere som arbeider med rødsvin'
gelgreener. De møtes to ganger i året.
Dette var tredje treffet. BanekonsuIent Kim Sintorn leder gruppen. Han
sier at oppskriftene for å lykkes med
rødsvingel varierer mer enn for poagreener og krypkveinsgreener. Det
gjør disse treffene så interessante.
Felles måI for alle er topp spillefater
med mindre innsatsfaktorer. Det lyk'
kes de med. Her er historien som Ste-

på. Detaljer er viktige, fortsetter Stefan.
Hvis man er nØye med detaljene, blir

Hastigheten varierer fra 8,5 i begynnelsen av sesongen, og kan enkelt bringes

helheten fin. Målet her er å skape en litt
røft utseende bane som tåler mye spill.
Den markedsføres som en familiebane,
og det har bare vært en turnering denne

opp i 9,5. De ondulerte greenene må
ikke bli raskere. Til tross for sterk ondulering, er det I4-I5 flaggplasseringer
på hver green. Det er områder, med 3

sesongen.

meter i diameter, der flagget kan settes.

Banen skal være tilgjengelig for medlemmene. Det er fullbooket hele tiden,
også nå i oktober. Det er 850 aksjeeiere og aksjer selges nå for SEK 47.000.

punkt i 'disturbance theory' (se Gressforum nr 212010). Gjødslingsnivået er

fan Nilsson, course manager påVallda

ikke rødsvingel som var planen fra

be-

farge pä greenene hadde han sprØytet

GCC fortalte.

gynnelsen av. George Shiels, konsu-

med litt jern nå før vi kom på besøk.
Det dresses 10 mm i sesongen i 3-4 omganger, og det luftes med 7 mm pinner
ned til ca 10 cm 5-6 ganger. Han bruker
gjerne vætemidler for å kunne vanne lite
uten å Íä tørrflekker. Målet er å vanne ca
30 o/o av potensiell fordamping (ET0).
Det er installert et flott vanningsanlegg

The

Greenfee er nä 4001500 hverdag /helg.
Banen er bygget på stiv leire. Det var

lent ved European Turfgrass Institue,
foreslo krypkvein 'fordi det er vanlig i
distriktet'. Men utbygger, Deer Mountain Golf AB, og arkitekt hadde ingen

$

innvendinger mot å satse på rødsvingel.
Arkitekt Martin Hawtree er tredje generasjon i firmaet som har arbeidet med
baner som Birkdale, Carnoustie, Portmarnoc og Royal Melbourne. Vallda
har rydelig inspirasjon fra britiske linksbaner. Fairwaybunkere er rufsete mens
greenbunkere er glattkantet. Det er i alt
76 av dem, og alle stelles bare for hånd.
På den måten får de den fine, runde
bunnen. Under sanden ligger steinmel
på leira som ble behandlet med salt og
kalk. Bunkersanden er fra Brogård.

Stefan steller greenene med utgangs-

0,4-0,5 kg N pr 100 m2, og han gjødsler ikke før i slutten av mai og gir siste
tilførsel i slutten av august. For å fä litt

fra Rainbird. Tiekantforband på greener
og dobbel rekke på fairways. I alt 800
spredere (!) Men de er ikke brukt i år,
unnrarr i forbindelse med gjødsling.
Greenområdene er bygget opp av leire
fra dammene på banen og det ble lagt ut
5 cm sand på leira, en slags sandcaping

light, som fungerer fint. Fairways ble
ikke behandlet på tilsvarende måte,
men de ble drenert godt med drene-

Stefan Nilsson har uært Course Manager på

Greenene ble bygget med torv som or-

ringsrør hver 5 meter under det hele, på

Vallda GCC siden starten i 2007

gansk tilsetning i USGA vekstmasse.
Det ble lagt duk i bunnen oppå leira
og rundt kanten er det satt vannsperre. Greenene ble tilsådd med 5 sorter
rødsvingel.. Det ble lagt inn litt organis-

70-80 cm dyp. I alt ble det gravd 4 mil
drenering. Grøftene ble fylt med grus

Jeg har tidligere arbeidet på to andre
baner i dette distriktet, Delsjö og Fors-

gården. På denne banen har jeg fått
være med fra starten i 2007. Det er fint
à fä føIge et prosjekt fra begynnelsen
av. Kim skyter inn at på denne banen
er det ikke gjort noen store tabber under konstruksjonen. Det er det gjort
kvalitetsarbeid i alle ledd, selv om det
selvsagt er noen detaljer å sette fingeren

sIDE 8

ke gjødsel i starten og seinere ble Arena
holiday tilført ukentlig for å få en jevn
næringstilførsel. Vanningen sto på 4 minutter 8 ganger i døgnet. Inngroingen
gikk på 3 måneder. Da var de nede på
normal klippehøyde, 5 mm.
Det er ikke nødvendig å klippe lavere.

(,,.s,,r

¡r,

i'(lll)

og sand på toppen. Grusen gør at man
enkelt kan slissedrenere på wers der det
er nødvendig for å hindre overflatevann.
Målet er å dresse fairways mye slik at
det raskt bygges opp 5 cm sand på disse
også. Om det er en ting Stefan ville
gjort annerledes under konstruksjonen,
er noen fere sluk for overflatevann. Det
er i lavpunktene at vi kan finne tunrapp.
Det var over 150 sluk på banen, men

\Z

a
L¡J

6
IIJ

z.
@

Kim Sinîorn er

det har blitt nødvendig å profilere overflaten og sette inn sluk noen flere steder,

for den leira vi har er foreløpig

svært

tett. Men vi ser at den sprekker fint opp
når den tØrker.

Fairway er også sådd med rødsvingel,
mens det på tees er lagt til Limousin engrapp. Det er tre tees som er 600-800

m2 úl sammen. Oppslagene

Ruskete þirzuaybunþere og glatte greenbunkere. Bunl¿ere håndraþes og greener singelklippes.

Men staben er

bare

på 5-6 mann.

repareres

med sandmuld. Det samme gør vi med
divots på fairway. Vi har en ide om at
spillerne selv skal fä med sandposer ut
på banen, men vi har ikke forsøkt ennå.
Det er sju store dammer på banen, og
det er mulig å pumpe vannet fra nederste til Øverste basseng for å skape sirkulasjon. Det er også mulig å pumpe vann
ut i kanalene som danner vannhinder.
Disse er bygget opp med bryggevirke.
Stopler ble presset ned i leira og sidene
bygget i plank. Foreløpig har vi spunset
disse om vinteren for å sikre dem mot
frost og bevegelser. De kostet ca 1000

kr pr løpemeter.
Om man er nøjte med detaljene, blir helhetenfn,
mener Stefan. Målet er en litt røf stil på hele
banen.

Rødsuingelgreenene ùa.r

jernsulþt

nylig sprryttet med

litt frisÞere at. Det er ingen
sammenheng mellom farge og spilleþuãlitet.

þr

,å se

Ballhastigheten uar god og ouerflaten føst.

Y

,.I
prosjekter¡ng
4t

.irÉ11

t'l

li'l

rusbaner -

Over 35 års erfaring

med automatiske
vanni ngsanlegg

automatisk vanning av grøntarealet gir bedre vekstuilkår for gress; * "
trær og planter. Riktig vannmengde på rett sted 0g til rikt¡g tid vil skape et
grønt 0g trivelig miliø. Toro vanningssyslemer leveres med PC,
klokkestyring eller balteridrevel c0mpuler. Amerikansk loppkvalilet.
dryppvanning for blomsterrabatter, busker 0g trær.
Solid tysk konstruksjon med innebygd dryppkanal i dobbelvegget rør.

E-post: post@vvscomfon. no
WWW.VVSCOM.NO

AUT. RøRLEGGERBEDRIFT

vvs collFoRT ,t.s
Boks 154, 1804 SPYDEBERG
Tlf.69 83 85 85 - Fax.69 83 82 75

SIDE 9

v

sì
\t1

IJJ
ftYl

z
t=.1_t

(

,]

aÕ

( (l

I

[t ,, i¡ttt]||rtlii,l

r

T

Vannhinrlere er tydelig defnert og minnar ont lejente sleotxþe bdner som Carnoustie og O/d Cou'se hu/l

EkFA-gruppen

for

rødsuingelb(tnet mztes to grlnger

buot'dan de skal þkkes, sier le¿leren, Kim Sintctnt,

StDE 10

i

tiret. De hru' su,ert þrshjellige oppshrtfier pri

nrfref

rt hr4,re.

lS. Pris cn 1000

hr 1tr lopenteter.

\Z

a
a.at

L¡J

æ
L¡J

z.

ó

Av spesielle problemer nevner Stefan

litt

oktober/november, går de over banen
og justerer feil. Têes som har satt seg
blir rettet opp.

puttinggreenen (som er et år eldre
enn de andre). Et problem som alle
rødsvingelbanene sliter med er mose.
Tunrapp har han ikke på greenne nå,

Det er viktig for Stefan å definere hvilket produkt han skal levere. Derfor ar-

uvanlige angrep av rotdreper, litt
rød tråd og et angrep av snømugg på

men de luket mye da greenene var

beider han nå med et måldokument
som skal definere kvaliteten. Her inn-

nye. Det fulgte nok noe med frøblan-

går

dingen. De resår greenene hvert år

gj

ved skolestart.

sesongens lengde, ballhastighet
ennom sesongen, hastighetsforskjell
mellom greenet filt, rotdybde, renhet,

Til

ke¡

Er¡.or:*

-

nedslagsmerker, mose, farge, tørrflek-

dette anlegget, med singelklipping av greener og Flymo rundt
greenkantene er det 5-6 mann. De
har arbeid litt lenge utover høsten, for
etter at banen stenges i månedsskifte
å stelle

slitasje, antall hullbytter, sjukdommer etc. Det er enklere å oppnå
gode resultater med rødsvingel, mener Stefan, som får støtte av de andre
greenkeeperne i ERFA-gruppen.

For et tidlig og sikkert
næringsopptak \jør med
Orabit produkter fra
Indigrow

Värg¡ødsling

Du får rådgiuning på kjøpet når
Du handler med Indigrow AS.

Orbit N 201/ho+
Orbit Ca+Mg

IùL/ho

indi

g rowAB
OróY/h rrougri¡novo on

Scandinavian Ofûce: Indigrow AS
Nick Martin + 44 7515 586 671, Håkan +46 70 2485080
Sven +46 70 6819075
+46 143 248 50
Email: indigrow@telia.com, sven.indigrow@te1e2.se

Tele:
Fax:

Web:

wwwindigrow.se

SIDE

1

1

L9

=
t=
¿l
ô
a
(t

pll r surhetsgrad
Av: Jon Atle Repstad, Produktsjef såvare! Felleskjøpet Agri

tilgjengelig for plantene. Både for lav og
for høy pH kan føre ttl næringsmangel,
eller forgiftning. pH i vekstmediet har
også betydning for graset mottakelighet
for sjukdom. Grasplanter med surjordssymptom far brune, tjukke og krokete
røtter med kølleforma spisser (figur 1).
pH-skalaen gär fra 0 tiI 14, der lave verdier er surr og høye verdier er alkaliske/
basisk. Reint vann er i teorien nøytralt
med en pH på 7, men det står i likevekt
med karbondioksid CO2 ) i lufta slik at
vi får en surere reaksjon pH 5,6. Regnvann vil derfor være en naturlig forsurende prosess.
pH måles i Norge
Jon Atle Repstad

er viktig for mange prosesser i jord,
både biologiske, kjemiske og $'siske.
pH er et mål på mengden hydrogenione¡ (H+) som finnes i jorda. Ulike
planter trives best ved noe ulik pH,
samtidig varierer også pH-kravet med
jordart. På en golfbane vil optimal pH
være i område fra 5,8 ú16,3. Riktig pH
er viktig for å sikre at næringsstoffene er

pH

i en blanding av jord
og vann som far stå over natta for å
stabilisere pH. Det er viktig at det går
tilstrekkelig tid for å få et nøyaktig og
riktig resultat. Det finnes i dag gode
pH-metere som kan måle pH direkte
i vekstmassen hvis den har tilstrekkelig fuktighet. Alle anbefalinger om pH i
denne artikkelen er bygd på at målingene gjøres med blanding av venn og jord.
I andre land kan det brukes ulike salt-

løsninger,

for

eksempel kalsiumklorid

Figur 1. Nærbilde au røtter med su(ord.ssymPtom, brune, tjuÞke og hrokete røtter rned
kølleþrma spisser. (Aasen 1997)

(CaCl2) til å blande vekstmassen med.
pH verdiene blir om lag 0,5 enhet lavere
hvis det brukes kalsiumklorid. Det er
derfor viktig å vite hvordan målingene
er gjort og ta hensyn til dette hvis en
bruker et utenlandsk laboratorium.
På greener som er sandbasert er det re-

lativt liten bufferevne for å motstå pHendringer. På fairway som har høyere

leirinnhold vil bufferevnen være langt
stØrre og pH er mye mer stabil. pH kan
hves ved ä tilføre kalk. Kalksteinsmel er

den vanligste typen kalk og inneholder
stort sett kalsiumkarbonat (CaCO3).
Dolomitt er en annen vanlig kalktype
som i tillegg CaCO3 også inneholder
MgCO3. Dolomitt er en god magnesiumkilde og bør foretrekkes ved kalking
der det også er behov for magnesium.
Det skal større mengder kalk til for å
heve pH 0,1 enhet på leirjord enn pä
sand. På rein sand kan en tommelfingerregel væÍe et det skal 7 kg kalksteinsmel pr. 100 m2 til for å heve pH med

0,1 enhet, mens det skal 10 kg kalksteinsmel pr. 100 m2 pä leirjord. Hvor

mye kalk som skal til vil også variere
med kalktypen og hvor finmalt kalken
er. Finmalt kalk virker raskt, men virkningen er ikke så langvarig.

Over tid vil jorda stadig bli surere.
Det er mange prosesser som virker forsurende i jorda (se kjemisk faktaboks).
Nedbryting av organisk materiale frig1ør CO2 som reagerer med vann og fär

pH til å synke. Ved nedbryting av organiske materialet blir det også dannet
organiske syrer som virker forsurende.

vil si omdanning av
ammonium (NH4+) til nitrat (NO3l
er en viktig forsurende prosess. Når
plantene tar opp næring må det være
Nitrifisering, det

likevekt mellom positivt og negativt
ladede elementer. Litt forenkla kan vi si
at planterøttene må skille ut H+ for å
kunne ta opp positivt ladde ioner slik

SIDE 12

I ,i, r¡lor unr rr, I r0

I r)

(9

z.

=
ô

a
(9

(Ca(NO3)2) og kaliumnitrat KNO3
som begge har en svak alkalisk virk-

som ammonium (NH4+).
De feste gjødseltyper virker forsurende,
og det må tilføres kalk for å kompensere

for dette. Unntaket er kalsiumnitrat
Figur 3. EffeÞt

au

pH p,å tiþjengelighet

øu

ning. Kalsiumnitrat finnes for eksempel
i Kalksalpeter, Calsinit og Ca-Booster,

naringsstffine. (Etter Camow 2001)

mens ammoniumsulfat ((NH4)2SO4)
har om lag dobbelt så stor forsurende
effekt. Det vil si at det kreves ca 4 kg
kalksteinsmel for å nøytralisere 1 kg
tilført nitrogen med ammoniumsulfat.
Diammoniumfosfat kommer i en mel-

Nrtlot¡etl K¡ll¡r¡ttt Svovrl
Fos fol

Mat¡lrrsir r.rr KÉrlsrurrr
Jern

lomstilling slik

at 1 kg nitrogen blir

nøytralisert av 3 kg kalksteinsmel.
Den surwirkende effekten av ammoniumsulfat har blitt utnyttet for å senke
pH på greener som har hatt angrep av

Mlrn<¡;trr
K<¡ l¿

mens kaliumnitrat finnes i K¡istaK. Gjødsel med ammoniumnitrat
(NH4NO3) som nitrogenkilde virker
forsurende og det kreves ca 2 kg kalksteinsmel pr. kg tilført nitrogen for å
kompensere for det. Urea ((NH2)2CO)
har om lag samme eller litt sterkere forsurende effekt som ammoniumnitrat,

lle r

Si¡rl<

rotdreper (figur

2). Rotdreper trives

dårlig når pH senkes ned mot 5, men

lJo¡

som det er påpekt tidligere vil grasplantene også lide ved så lav pH.

Molylxlt.rr

pH

Figur 2. Rotdreper i þaein der rødsuingel har ouerleud i sentrum

au

f.eÞken. (Smiley I 992)

Hvor lett plantene kan ta opp de ulike
næringsstoffene avhenger av pH. Feil
pH kan fø¡eúI mangel eller forgiftning.
Plantene får best tilgang pä aIIe næringsstoff når pH liger mellom 5,8 og
6,5 (frgtr 3). Kommer pH utenfor dette
intervallet kan det lett oppstå problemer

med opptak av ett eller flere næringsstoff. Lav pH forbindes med mangel på
fosfor (P), magnesium (Mg), kalsium
(Ca) og molybden (Mo). Høy pH kan
gi mangel på mangan (Mn), sink (Zn)
og jern (Fe).

Kalsiuminnholdet
være lavt selv om

kalsiuminnhold

i mange greener kan
pH er normal. Lavt

i

vekstmassen kan

kompenseres med kalking der pH er lav,

men der det ikke er behov for kalking
må det finnes andre løsninger. Kalsium
kan tilføres med bladgjødsling eller med
granulert gips (CaSO4). Gipstilførsel
vil ikke påvirke pH i greenen.

(,rtsrl¡,rrilil

fr

)rll()

StDE 13

É.
t!

Õ

\Z
1,.1t

É.
L¡J
F

l/

=

Au: Agnar Kualbein

skader. Da jeg kom til Haga i 2005
var greenene døde. Det var brukt mye

mye kalium

raigras til å reparere vinterskader, men
Savignon overlevde den lave klippingen
på greeneene og dette hadde lagt grunnlag for store vinterskader.

Stefan Schön resår med Penncross,
ikke Penn A4 som var der opprinnelig.
Det er den mest vintersterke sorten. Når
jeg forbereder banen på vinteren er det

en ting som er aller viktigst, Å hold.
greenene så tØrre som mulig. Jeg vanner
aldri om høsten. Blir det sterk vind, går
Stefan Schön

Hva jeg g1ør for å unngå vinterskader?
Vi har spurt Stefan Schön på Haga golf.
Vi har hatt bra overvintring de siste 2-3
årene.

Her har vi et sterkt fokus på vinter-

i

form av sulfat om høs-

ten, og er nøye på å holde løv borte fra
greenene. De hullpipelufter forholdsvis
tidlig, mens banen er i spill, for målet
er at hullene skal vokse sammen igjen
før vinteren. Han gjorde en erfaring for
noen å¡ siden, riktignok på jordgreener.
Det var at istapper gikk ned i hullene
slik at isen ikke kunne fernes. Hele
greenen fulgte med om han forsøkte.
Noe slikt vil Stefan ikke oppleve igjen.
Gjennom vinteren er det to små værstasjoner som overvåker alle parametere i to greener. Om det blir ugunstige
forhold ringer værstasjonen til Stefan i
Sverige og gir beskjed. På den måten går
det an å slappe av litt på vinteren uten å
miste kontrollen på hva som skjer.

jeg heller ut å beskytter greene med duk
fremfor å vanne. Vi har duker liggende
klar på paller, og kan legge dem raskt på

om det blir nødvendig. Så langt har de
ikke blitt brukt.
Stefan mener ar de blir dyktigere på
vinterpreparering år for år. Han bruker

llå finner du tallerkendresser hos Toro!
DET ER MED

sroR GLEDE vr NU

lw

rrusENTEruToro ProPæs'"

som å

flle

saod

i buokere eller legge pa

zoo og Toro MH-4oo. To heh nye dressere fra Toro!!

fillmasse på transporwejer. Den er også urmerkec ril å

Med Toro ProPass'" zoo dresser du greener og

ha med seg på banen for å Slle på din Toto ProPass." zoo

cees

på en enkel og

smidig måre og med full presisjon. Via den rrådløse kon¡rollen

ved greendressing. Byrter

bestenmer du selv hastigheren på ralLerkenen og dermed arbeids-

talLerkenspreder

bredden. VeJg mellom å montere dresse¡en på en arbeidsbil eller

din faìwa¡

ha den som etterhengende

MedToro ProPass- zoo kan du

dresse med sandtykkelsen som pæser best For

din barre.

år

du ur traospor¡l¡ånde¡ ril en effek¡iv

du en dresser med høy kapmicet lor

Og som allrid når du velger Toro kan du kjenne deg crygg på
seruice og etermarked

-

vi finnes allcid nær deg.

Toro MH-4oo er rilpæser de noe større jobbene ute på banen,

NYHI:T[:Fl

Toro MH-4oo

Toro ProPæs'" zoo

Toro6

SIDE 14

malkodsltros

av llako Grourd & Garden As

(, ,..ir)r|

I

rf

Â

zz so zz oo

| [

I ww,toro.com I ww.ñalo.no

)ll r]

ug

T0RO

counton ¡t

CRØNTAS
ALT AV DRIFTSMIDLER TIL BYGGING OG VEDLIKEHOLD AV ALLE GRøNTANLEGG

Scotts.

Toppdress
Vekstmasser
Drensgrus
Jordforbedringsmidler
Divot Mix

Gjødsel

Frø

Frøblandinger
Vekstduker
Gjødselsspredere
Bunkerraker
Epost:

espen.bergmann@felleskjopet.no Mobil: +47

7o tølleverøn

4641.7909

Kontor: +47 3222855O

dør øv vøn n íngsu ß8r!

Eanter G875/G995 TTS (roml øp service)
TT;f : AII

utføres1fi,a foppen øv

I

SIDE 15

FI
EAGLE
Felleskjøpet
Postboks 344, Holstad - 1402 SKI

Jon Atle Repstad
Telefon: 64975300 - Telefax: 64975350
E:mail: jon.repstad@felleskjopet.no
Hjemmeside: www.fel leskjopet.no
Forhandler av: Spesialblandinger på frø
Gjødsel, plantevern, veksttorv, drensrør.

o

Floratine Norge AS
Gullfunnet 50, 1 570 DILLING
M o rte n E i ri k E ng e lsjo rd
Telefon: 69 26 86 26 - Telefax: 69 26 86 27
Mobiltlf: 480 92 582 - E:mail: morten@floratine.no
Hjemmeside: wwwf loratine.se www.f loratine.com
Forhandler av: Spesialgjødsel i fast og flytende
form, sprøytesåingsprodukter og jordforbedringsmidler til golfbane¡ fotballbaner og andre arealer med
slitedekke av gras. Trilo vedlikeholdsutstyr.
Rådgivning innenfor nybygging, rehabilitering, renovering og skjøtsel av golf og fotballbaner

Grønt AS
Espen Bergmann
Telefon: 46 4\ 79 09
E:mail: espen.bergmann@felleskjopet.no
Forhandler av: Driftsmidler til grøntanlegg

Barlindvn. 44, 3512 Hønefoss
Tlf.: 32 1 1 43 90 - Fax: 32 11 43 99
E-post: post@9s90.n0
Web: www.gs90.no
Jardar Johnsrud

Club car golf- og arbeìdsbiler, el og bensin

Postboks 1 052-City
1442DRØBAK

Egil Andersen
Telefon: 64 93 00 1 4
Telefax: 64 93 08 63
Mobil:906 28 841
E:mail: egilandersen@askania.no
Forhandler av: Vekstmasse, bunkersand, dress-sand
med eller uten torv og kompost fra Baskarpsand AB og

All sand er vasket og støvfri.

Gress Service 90 AS

Postboks 73 Alnabru, 0614 0510
Besøksadr: Verkseier Furulundsvei 1 3, Alnabru
Telefon: 22907760 - Telefax: 22907770
Mobil: 90147475 - E:mail: hako@hako.no
Hjemmeside: www.hako. no
Forhandler av: Toro spesialklippere for golf og
snøfresere, sylinder og rotasjonsklippere.
Hako rengjøringsmaskìner. Sisis plenvedlikeholdsutsty¡

ASKANIA AS

Dansand 45.

Hako Ground & Garden AS

Øyvind Martiniussen

PAR

Tilfredstiller USGAs anbefaling.

-

Bjørn O. Hanche

-

31 82 HORTEN

Mob.: 915 87 715 E-post:jardar@gs9O.no
Mona Skogmo Hansen
Mob.:901 45 800 E-post: mona@gs90.no
Knut Johnsrud
Mob.: 906 84 435 E-post: knut@gs9O.no
Forhandler av: BioGolf flytende gjødsel. Totalleverandør med bredt sortiment til drivingrange og
andre øvingsområder. l\4eget stort utvalg av utstyr til
golfbaner samt håndredskaper for greenkeepere.

-

Baggerødsgt.

1

2

Bjørn O. Hanche
Mobil: 414 1 6

51

1

E-mail: bjorn.hanche@online.no
Forhandler av: Golfbanebygging, graving og planering, transport og steingjerder.
Ref.: Bone golfbane, Frirzøe gârd golfbane og Byneset
Golfsenter

BIRDIE
lndigrow
NickMartin
Lower Farm Barns
Was in g, A lde rmaston
Berksjire, RG7 4NG
TLf:+441 1 8971 0995
1 1

89

Hvamveien 2
Postboks 68
2026 SKJETTEN

Botaniska Analysgruppen

Raymond Myhre

lndigrowLtd

Faks: +44

Reinhardt Maskin AS

71

0990

Mob: +44 751 5586671
e-post: n ickm@indi grow.com
Web: www.ìndigrow.com

Håkan Eriksson

Mobil: 916 23 531
e-post: myhre@reinhardt.no
Hjemmeside: www.reinhardt.no
Forhandler av: John Deere Rotor og syllinderklippere, traktorer, transportere, lufteutstyr og
oppsamlere. Dakota toppdressere, Turfworks, Koro,
Dypvertikalskjæring, kantskjærere, Buffalo løvblåsere,
Redexim luftere og vedlikeholdsutstyr og såmaskiner,
Hunter slipemaskineI Lastec rotorklippere, Allen
svevekl ippere

lndìgrow AB

Motalagatan 18
5E- 59232 Vadstena

Tlf: +46702485080
Faks +46 14324850
e-post: indigrow@telia.com

www.indigrow.se

Forhandler av: Spesialgjødsel til golfbaner, godt
utvalg i minipelletert organisk gjødsel, samt noen av
markedets beste rotstimulatorer og jordforbedringsmidler

Box 461 , SE405 30 Göteborg
Leder: Marina Usoltseva:

Telefon: +46704970429
e-post: botaniskanalys@botaniskanalys.se
Kontakt: Kim von Essen

Ielefon: +46704614646
e-post: kimvonessen@gmail.com

www botaniskana lys.se
Vi tilbyr identifikasjon av sopper i greener og vurderer
hvor farlige disse er for plantene. Vi tilbyr raske svar
basert på innsendte prøver der vi anbefaler kortsiktige
tiltak, men også skjøtselsstrategier som kan gi mindre
sykdomsangrep i framtida.

S48 VANNINGSANLEGG AS
Postboks 2BB, 1 372 Asker

rlf.66761777
Faks 66901 295

Mob 95896688
Mail for firmaguide: post@s4B.as
Mail for Serhat Øzsatic¡: serhat@s48.as

Mail for Lars Carlsson: Lars@s48.as
Hjemmeside: www.s4B.as
Ko nta ktpe rso n : Se r h a

t Ø zsati ci

Forhandler av:
S48 - Rain Bird vanningsanlegg.
Salg - service - montering

Kartprogram for goifbaner/gps oppmåling
otterbine fontener

Eura Grønt AS
ØsTerøyvn 31

3236 SANDEFJORD

Kontakt: Svein Trol lsås
Arb:33487450

Mob:41 53 43 00
svein@euragront. no
Grøntvedlikehold på golfbane¡ fotballbaner og
parkanlegg

Norsk lndustriolje AS

Kernite
PB

091 5 Oslo

Kontaktpers: Morten Kaasa
78 72 30
laks:22 18 72 01

69 Etterstad, 0602 0SL0
Telefon:22 66 04 00
Telefax:22 66 04 01
Mobil: 91 5 77 736
Postboks

68 Haugenstua

og Eivind Pedersen

Ilf:22

mob:909 66 548
e-post: kernite.no@nch.com
Forhandler av: Smøre og vedlikeholdsprodukter til
maskiner og utstyr.
K-nate smørefett og IGM sinkfri hydraulikkolje.
Tilsetningsprpduktene Flush'n Clean, K-Gard NE Prob
Solve og Hydro lVlax.

0ljeanalyse og smørekart.

6'1

Kontaktperson: Jann Jensen
E:mail: nio@norskindustriolje.no
www.norskindustriolje,no
Forhandler av: Omega og Nl0 LUBE smøreoljer,
smørefett og t¡lsetninger. Vi har blant annet pakningsfornyeren 0mega 91 7, som stopper lekkasjer på
hydraulikk og motor uten reparasjon.
Gratis vedlikeholdsplan for NGA-medlemmer som
bruker våre smøremidler. Ring og be om passord til
demo-utgave av vedlikeholdsplanen som ligger på
internett.

rotorklippere, Kubota traktorer og kompakttraktorer,
Kubota gressklippere, Wiedenmann produkter for
bearbeiding og vedlikehold av gress og kunstgress,
Cushman arbeidsbiler, E-Z-G0 golfbiler, Turfco toppdressere, Ryan luftere og oppsamlere, TP flishuggere,

Holder redskapsbærere m.m..

TMG
Vestfjordvn. 66b,

31

42 Vestskogen

Tor Mjøen
TlÍ.:33 32 22 50,
Mobil: 90 04 85 84, E-post: fastgreens@tmg.nu
Hjemmeside: www.tmg.nu
Drift og vedlikehold av golf og fotballbaner, lufting,
dressing, drenering og renovering
Forhandler av: Multi-Green, R&R parts samt spesialmaskiner for golf og fotballbaner.

Lister WS
Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL

Bjørn Henriksen

Norske Golfarrangementer AS

Telefon:38 34 40 60

Postb. 68 Stovner

Telefax: 38 34 36 19
Mobil: 901 58 772

091 3 0SL0

E:mail: Webmai l@Lister-VVS.no

Hjemmeside: www. Lister-VVS.no
Forhandler av: Perrot Vanningsanlegg. Planlegging
og prosjektering av vanningsanlegg. 5alg, service og
montasie. Se hjemmeside

Mower Spesialisten AS
Bærumsveien 375, 1 346 Gjettum
Personlig oppfølging i Oslo og Akershus

Tveit AS

att: lvar S. Cock
TLf22 21 sl 00

Kvalebergsveien 21
4016 STAVANGER

laks:2Z21 0266
mob:908 58 538

Gunnar Tveit

e-post: ivco@jsc.no
Forhandler av: Sportsmerkespray for gress/grus
Merkespray for gress/grus

Telefon:905 60 660
Faks:51 81 21 81
lVlobil: 905 60 660
E:mail: gunnar@tveit-as.no

Stripespray for fast underlag
Konusjonshindrende maling og spray
utstyr for merking

Telefon: 67 54 82 00
Faks: 67 548205

Park og Golfmaskiner AS

Mobil:

Postboks 390,

Email:
Salg-service-utleie:

Svein Haug

95 20 46 78
post@mower.no

Husqvarna, Klippo, Ryddesag, motorsag, gressklippere
Milwaukee elektroverktøy og tilbehør
Honda strømaggregater og lensepumper
Fiskars hage og snøredskap
Univern arbeidstøy og verneutstyr

Ransomes, Cushman, Ryan,

Brouwer, Jacobsen.

WS Comfort AS

Sam Eydesvei 5b
1

Forhandler av:

41 1 KOLBOTN

Telefon:66 81 33 00 -Telefax:66 81 33 01
Mobil: 907 80 797 - E:mail: post@pgm.no
Hjemmeside: www.pgm.no
Forhandler av: Gressklippere, Spesialmaskine¡ Golfog arbeidsbiler, Golfgjødsel, Driving Range utstyr og
golfbaneutstyr

Boks 1 54, Tunveien 1 4
1 820 SPYDEBERG

Gunnar Grimeland
Telefon:69838585
Telefax: 69838275
Mobil: 951 42 218
E:mail : post@vvscomfort.no
Hjemmeside: www.wscomfort.no

Forhandler av:

Utleie av:

Toro automatiske vanningsanlegg

Lensepumpe¡ strømaggregat, støv/vannsugeL avfukteç
jordhakke, plenvalse, motorsag, krattrydder, div
elektroverktøy

MS Golf AS
Besøksadresse: Drakensberggatan 8,
41 2 69 Gøteborg, Sverige

Martin Sternberg
E:mail: martin@msgolf.se
Hjemmeside: www.msgolf.se
Telefon: +46 70 55 00 1 23
Forhandler av: MS Golf är ett fullservice företag
inom golfanläggning. Vi bygger eller bygger om
golfbanor till högsta internationella klass. lnget projekt
är för stort eller för litet, vi har kapacitet att hantera
alla typer av entreprenader. Certifierad installatör av
Sportcrete (www.sportcrete.com) ti ll bunkerdränerin g
eller cartpaths.

Strand Unikorn
Bjørn Molteberg

Østfold Gress AS

Telefon:62 35 15 14 (kontor)
Mobil:91 1 45 996
Mobil: 90147475

Johnny Trandem

Rød Gård ,

1

570 DILLING

Telefon:69 26 60 50

E-post bmo@strandunikorn.no
Hjemmeside: www.strandunikorn.no
Forhandler av: Grasfrø til alle typer grøntanlegg,
inkl. spesialblandingeç Gjødsel og Plantevernmidler

Telefax: 69 26 60 57
Mobil:909 31 818
E:mail: info@ostfoldgress.no
Hjemmeside: www.ostfoldgress.no
Forhandler av: Ferdigplen til alle formå1. Vasket
sportsplen og greengress av krypkvein og rødsvingel/
engkvein. Hydrosåing for golfbaner. Landskapstrær for

Suenn¡ngsens As

golfbaner.

Hellerud Gård
Bråteveien 1 92, 201 3 Skjetten

Kenneth Hansen
Telefon: 64 83 25 00
Telefax: 45 59 45 98

Mobil:472 41 494
E:mail: khn@svenningsens.com
Hjemmeside: www.svenningsens.no

Forhandler av:

Jacobsen og Ransomes sylinder- og

z.
O

â
F

t-al
_J
_J

Mandal stad¡on

F

O
lJ-

Av: Agnar Kvalbein ogTrygve S. Aamlid, Bioforsk

Raigras eller engrapp på norske fotballbaner? Det er tema for et forsknings-

prosjekt som Bioforsk gjenomfører nå.

Målet er å sammenligne de to

a¡rene

under ulike klimaforhold. Midt

i

prosjektet fikk

vi

dette
et spørsmål om å bi-

stå Mandal kommune. De skulle bygge

nytt stadionanlegg for friidrett og fotball, og ville ha noen faglige råd. Vi bidro med å anbefale gras, spesifisere krav
til vekstmasser og fulgte opp under byggingen og med kontroll og veiledning
knyttet til inngroingen. Det mest spesielle med dette anlegget er at det er sådd
med bare raigras.

Slike anlegg, med hengende vannspeil,
krever nøye definerte masser og nøyaktig utlegging. Grusen som ble brukt var
rundkornet og ustabil. og da varmerØra
var lagt ut, var det forholdsvis store høydeforskjeller i gruslaget. Det ble lagt duker under dreneringsgrøfter og mellom
grus og jord. Dette er en tradisjon fra
veikonstruksjoner som mange entreperenØrer benytter. Vi ser ingen grunn til
å benytte duker hvis det ikke skal bygges på bløte, siltrike masser. I verste fall
går duker fort tette, særlig i områder del
jorda inneholder mye jern.
Vekstmasse

Beliggenhet
Mandal stadion ligger bare noen merer
fra sjøkanten helt sør i Norge. Jordsmonnet er rein sand som er ganske grov,
og hadde det ikke vært for Fotbalforbundets sitt krav til undervarme, burde
denne banen vært bygget rett på stedlige
jordmasser. For stor bedre egnet jord til
fotballbane er vanskelig å finne. Men
avgjørelsen om å anlegge banen med
grus under varmerØr var allerede tatt da
vi kom inn i bildet.

Jorda under stadion uar stabil, forholdsuis
grouhornet sand, som þunne blitt et utmerÞet utgangspunlet

SIDE 1B

þr

en gressmatte.

Det var først ved kontroll av vekstmasvi fra Bioforsk var med i felt.
Komposten som leverandøren hadde
fätt tak i var ikke tilstrekkelig moden,
og de hadde derfor problemer med å
sene at

produsere en tilstrekkelig homogen
vekstmasse med 0,9 vekto/o organisk
materiale. I produsjonsfasen ble det tatt
ut daglige pfØver til analyse for glødetap
i vårt laboratorium, og i tillegg ble det
ved to anledninger sendt inn prøver til
analyse ved European Turfgrass Laboa-

ratory i Skottland. Disse prøvene viste
at massen ikke mårte komprimeres mye

før den ble for tett. Det var interessant
å se

hvordan innblandingen av kompost

reduserte vanngjennomstrømningen i

i forhold til den rene
sanden. Fordi dette ikke var en vanlig
USGA vekstmasse var vi nøye med å
forklare entreprenØren hvordan masvekstmassen mye

sen skulle legges ut for å unngå skadelig

komprimering.
Snarvei ble omvei

Vi

ble derfor svært betenkt da vi fikk
høre at entfeprenØfen var i ferd med
å legge ut vekstmassen med bulldoser.

De hadde argumenterr sterkt overfor byggherren og sagr at bulldoserens
marktrykk var meget lavt og ar det var
slik de gjorde det med golfgreener. Vi

til stadion og målte fastheten i massen ved hjelp av er penerrometer. Verdiene varierre fra ca 250 til 500
psi. Det var ikke wil om at bulldoseren
reiste straks

pakket vekstmassen kraftig, særlig i de
nederste 15 cm mot drensgrusen, og
entreprenøren måtte gå med pä à Iøfte
vekstmassen opp igjen med gravemaskin

Grusen uar rund og litt grou og ble derfor ujeun når altrrmerørene ble truþþet ut. vi
iÞhe anbefalt duh under grusen. Det er borthastede penger og duher han lett gå tett.

har

z

9
ô

éés å nneð
og spade. For oss var det tankevekkende

å oppleve at en entreprenør kunne fravike anbudsbeskrivelsen og forsøke seg
på billigere og raskere løsninger.

Valg av gress
Vi anbefalte ikke ferdigplen denne gangen. I de tilfellene der man har dårlig

tid og ønsker mye engrapp i gressmatta'
er ferdigplen å foretrekke. Men i dette
området, med milde vintre, gikk vi for
raigras. Vi anslo at man kunne spare en

Fordi

ueþstmassen

rås
raï
baçe

Inngroing
tradde forsøksdata fra Landvik som
viste at det tok ca 4 uker å etablere spilleklart gress med ferdigplen av engraPP'

Vi

Ved å bruke 4 uker lenger tid' fikk vi
minst like sterk gressmatte ved ä så raigras.

5,"dion i Mandal ble sådd 20'mai og ble
vurdert som spilleldar 1' august' altså
etter 10 .rk... ó. kampene som ble spilt
i august førte ikke til skader som hadde

behãv for reparasjon, og banemester

i

hold de første åra med sådd raigras sammenlignet med ferdigplen av engrapp.

-l
-t

ó

tO
l-l-

pr uk-e'
tilsvarende 0,17 kg N/100m2
U;i.t befaring "t' b""tt-t 7'september
var rotuwiklingen svært god' infiltrasjonskaPasiteten

spillekvaliteten
flaten kunne væ
og tromling kan forbedre dette'

Videre skjøtsel

V;g "" ,^igr", innebærer større risiko
Det viser blant anfor".rint.rrÈader'

Toten og
net forsøkene på Apelsvoll på

ueþstmassen Løfies opp iglen
ultr løgt ut rned bulldoser på store deler øu banen, må'tte

etableringskostnade¡ og
vi mener også at det er mindre vedlike-

halv million

t-

med.

grauemøskin og sPade'

F{alvard Einen var imponert over hvor
sterk rnatta var blitt.
Før såing ble vekstmassen gjødslet med
granulert hønsemøkk, og etter spiring
Ë1. d.. ttlført allsidig, lettløselig gjødsel

SIDE 19

--J
ltt

a

\<

=
e
(t

1r I
¡r I

.4t, ft,ob,1,r/cftt 01 l7:t ll.^n.tLt!.\(tr
(

)u¡'n¡trt ,t¿.'

Hilr/r ltþlo kuutz.rn

l0 o¡n fòr'r'nirlclagen (se fìgrrr2). [)crre
ticlsrornnlcr cr il<rig fìrr ¡rrorluksjon av
cncrgi.\ sarnr lì :r lagrc l<r¡llhvclrerer ril
scrlcrr ltnvcndelsc i plauteu.
Sorn greerrkccpclc er vi rvrrn¡¡et ril:ì prc¡rarcre banen fia rnolgcrren rrv firr ii v¿trc

al'tcl'ril ri kunne rolercre
l<

ril rninsr nrulig brr. fìrr golf.:pillcr-ne
.strrdig laverc

lippchøvclcr..

Itlag rrrrbclàlcs følgcrrrlc klippchøvclcr
fol dr. nlcsr rtlnrirrnelige rrtcrìe:
[.estuca r-rr[lr.a ss¡r 5-Znlnr
Agrostis rent¡i.s 4-5rnrn
Agro.sris.stolonilèra og

A.(irnirra ).5_4nlnl

l)oa anntra 1,5-5nlrn

se-

nere ¡r:ì tla¡1en. När' vi klip¡rer-sressplanten, recluselcr vi clen.s fìrto.svlr tesel-rotc n .^iale i fixm ,rv borrkli¡r¡rcr blaclrnassc.

Sorr crr rcal<sjon pii fjcr.rrirrscn r¡r' blaclttì¿rssen vil plantc-n [rrr.rkc silt cnergi
¡rà
re¡rara.s jon og vcl<st av rrarrglerrrle blacl,
hvor

clcr

ers l<unrrc [ra brul<r cner.gi pâ

op¡rlagrir av vil<rigc

l<ar[rohvclrarcr- o¡¡

ro tvel<st.

Mecl fòrsl<ielligc l<lip¡resrraregier- har vi
rntrligher ril rì enclle eller fìrrbeclre plarrrens vitaliret og fvsiologiske rrivsel, hcrunder evne til å rnorsr¿i plarrresykdomlnef.

Thomling og klipp

i forening
Klipping 7 dager i r.rken er en utrolig
stor stressfakror for gressplanten. Hvis
vi kunne ersrarre noen klippinger med
rromling, vil vi kunne redusere denne
srressfaktoren en hel del.

Klippetídspunkt
vinst ved å ¡romle 2 ganger

i uken. Has-

nomisk sett kan det være penger å spare,
da man minsker slitasjen på klipperen.
På Furesø

Mars
200

Helsi
ìr/4,// I

6mm
GK

200

7,ãmm
'S I

i nt/, ut canterdi

tr crt )¡,iÞti,rs,t
(

270
5mm

Juni

Juli

5mm

6mm

220,
6mm
G /t- ( ri /î t

tsset

5mm
þlippes t mtegi )

5mm

5mm

eliwnr,nlignet med Helsi

Golftlubb i Danmark endrer
,i;

Oktober
300
6mm
310
4,5mm
o

(,

290
6mm
250
4,5mm

Ò/

'(-

320
6mm
260
5mm

-t
t

J¿"

rt' i

_l
I-LJ

t-

a
=
L¡J
L¡J

É.

(.9

man midt i sesongen (juli) 2009 radikalt på klippestrategien' Klippehøyden
ble gjennom resten av sesongen holdt
på 6 mm. Man klippet med triplexklipþer i helgene, og tirsdag og rorsdag med
singleklipper. Man-, ons-, og fredag ble
greenene tromlet.
I tabell I sees stimpmeter ve i P.-

med
rioden sammenlignet med en
(Helsingør).
r konvensior.rell ktipping
Det er flere faktorer som spiller inn

stimpmeterverdien, men tabellen
antyder at den endrede praksisen ikke
har forringet hurtigheten på greenene.
Ifølge Headgreenkeeper Thomas Phil,
er man riktig tilfreds. Den samlede spillekvalit er høynet på greenene. Det
er besp er på drivstoff og slitedeler,
og han mener også det er en gevinst
på gressplantenes generelle fysiologiske

på

trivsel.

Single- eller triPlexkliPPing?
Valget mellom single- og triplexklipper

til å klippe en golfgreen. På derr annen
side er slitasjen på greellområdet og
æresrqnden til enhver tid mer skåusom

Konklusjon

når e4 singleklipper er brukt.

Kan vi ta tak i ting annerledes?
For å levere det beste rsultatet kreves
kunnskap, forberedelse r og kanskje ikl<e
alltid den mest eflèktive albeidsmeto-

De to redskapene etterlater også forskjellig vibuellt inntrykk etter klipping.
Stripene som forekommer i gresset etter klippeaggregatenes ruller, vil ha Forskjellig bredde. Hvilket sotn er mest attraktivt er en subjektiv vurdering' som
hverken angår spille- eller klippekvaliret. Det faktiske l<lippet av gressets blad'
Forutsatt optimâl innstilling, er ikke til å
skille rnellom.

Økonomi
Er det økonomisk å foreta en tidskrevende kvalitetsklipp av etl green?

Hvis golfspilleren liker greenen

han

spiller på øker sjansen for at han kommer igjen. Så av den årsak alene er en
god greenklipp økonomisk nødvendig.
Men det er også andre faktorer. E,n op-

timal klipp

av greenen

vil

også redusere

muligheten og mengden av sykdomsangrep på gressplantene. Færre utgifter til
fungicider og følgende generellt færre

an

lsp
l.t
at begge ryper kliPpere g1ør et godt arbeid, forutsatt at de brukes riktig.
Thiplexklipperen er som sa$ hurrigere

utgifter til andre vedlikeholdsprosedyrer
som gjødsling, gressfrø, topdressing og
arbeidstimer.

rnå sPØrre seg selv:
av vår greenklipping?
ut
Gjør vi nok

Greenkeepere

den,

F.eks

at det single kliPPes.

Det tar litt lerrgere cid..'og tid er penger.
Kravene cil greenkeeperen blir stadig
vanskligere. Kundene og medlemmene,

dvs golfspillerne, stiller fortsatt høye
krav til l<valiteten av, ikke minst, greenens spillekvalitet, samtidig som det
strâmmes inn på miljørestriksjoller og
utgifter på vann og giødsel øker'

Det gjør det nødvendig at matl retter
oppmerksornheten mot gressplantenes
trivsel, og i det omfang det er mulig,
retter vedlikeholdet mot sunnere plauter som kan motstå skader som Følge av
$,siologisk avlingssvikt og sykdomsskader.

Det er ikke gjort ved endring

av

klipperutiner alene, men som vi ser
i eksempelet fra Furesø Golfldubb, er
det ved å endre vaner mulig å oPPnå
resultater uten å gå på kompromiss med

iteten.

I

I

landene'
for golfbaner er et nordisk distansekurs med lærere og kursdeltagere fra flere av de nordiske
Kurset er inndelt i tre temaer:
Overvintringsstrategier for golfgress'
Vekstlysiologi og foredlingsmareriale - Veksrbesþrtelse og biologisk sykdomskontroll Gress

i g-rupper' Den kanskje viktigste delen av utdanTie sentrale rreffer kjer'en i kurser. En stor del består også av hjemmearbeid og prosjektarbeid
fem ukers arbeid og gir 7 '5 bøyskolePoeng'
tilsvarer
Kurset
fiamtidenrrelsen er å dele er:faringer og muligheten til å skape ,ryã,l.,*.rk for
hiemmeside'
på
STERF's
du
Mer inlormasjotr om kommende kurs lìnner
SLU, Nilla.Nilsdotter-Linde@vpe'slu'se eller
E¡ du inreressert eller har spørsmål er du også velkommen ril å Lontakte: Nilla Nilsdotter-Linde,
Ma¡ia Strandberg, STERF, maria.strandberg@sgf.golf'se'

Kilder:
Fry, J St Huang, B. 2004 Mowing, 1: Applied turfgrass science and physiology'
\7iley ð¿ Sons, N.J' 193-197. Sorochan, J' 2003, Managing Turfgrass Stress

JoLn

t:*
t

t

g,

,4,âh-

,l+r¿¿

o/åb

andre
p
e
be

Noen avspenningsmidler er utviklet for å holde på vann, mens
het, _ kjemiske
lover beviser at man ikke kan gjøre begge deler med ett og samme
et for å fordele
vannet i rotsonen, og i samvirke med jordpartiklene bidra til å danne
r designet for å
flytte vannet raskt gjennom vekstmassen, og derigjennom sørge for
g. Både RETAIN
PRo og PERVADE er rotfestet i forskningen for at du skal kunnã opprettholde
riktig jordfuktighet for optimal plantehelse.

vil du vite mer om hvordan

RETAIN

pRo og PERVADE fungerer, gå inn på

www.floratine.com eller kontakt din leverandør i Norge,
Floratine Norge AS på tlf. 69 26 86 26.

f@'A".-/"*

I
=
=
z

Gru

0m vannln g
Au: Agnar Kualbein, Bioforsk

Planter er helt avhengige av vann for å
leve. De fleste gressplanter kan overleve
lange perioder med tørke, men de tåler
ikke slitasje når de er uttørket. Derfor
har de fleste gressbaner et vanningsanIegg for å sikre god vekst i tørre perioder.

Fordi mange er redde for konsekvensene av tørke, og fordi vanningsanlegget ikke sprer jevnt nok, er det mange
som vanner for mye. Det er ikke bra for
gressmetta, og det koster mye, først og
fremst i form av strøm. Riktig vanning
er viktig for et godt resultat. Dessverre
er det få som vet hvor mye vann de bruker på banen sin. Om jeg sPør, fät ieg
svaret i minutter. Men hvor mye vann
er det? Og hvor mye er det i forhold til
plantens egentlige behov? Denne artikkelen skal gi oversikt over noen grunnleggende begreper.

Vannet i jorda.
Plantene tar opp vannet gjennom røttene. Disse kan volse fram til porer i jorda
som er Srlt med vann og suge vannet
inn i planta. En betingelse for rowekst
er tilgang på oksygen i jordlufta. Våre
gressarter har ikke innvendige luftkanaler slik som for eksempel risplanter og
siv. Derfor bør ikke alle porene i jorda

være fulle ev venn. En passe blanding av

små vannfrlte porer og stØrre luft$'lte
porer er derfor gunstig' Jorda mä være
à..n.r,, slik at vannet ikke blir stående
i de store porene også, men har mulig-

het for å renne bort. Vi forutsetter at
drenering er i orden. Ellers får vi veldig
grunne rørrer ogdårlig plantevekst'
Feltkapasitet.
Det er forskjell på hvor mye vann jorda
vil holde på etter et regnvær. Uttrykket
feltkapasitet sier hvor mye vann jorda
inneholder etter at det drenerbare vannet har rent ut. I praksis er dette altså
vanninnholdet i jorda dagen etter et
skikkelig regnvær.
Om vi skal måle feltkapasiteten i jorda
nøyaktig, trekkes vannet ut av jorda
med et bestemt sug. Tenk deg suget du
får i en slange med venn som henger på
fingeren din. Jo lengre slange, io kraf'
tigere sug. I jorda skapes et slikt sug av
dreneringsgr øftene. Dype grøfter suger
kraftigere enn grunne. I jordbruket og
på fairways er det vanlig å måle feltka1 meters dreneringshøyde,
mens vi på greener og fotballbanet gjer'
ne operere med 30 cm dreneringshøy'
de. Sug er det motsatte av trykk, og det

þa.itet.n ved

brukes mange forskjellige måleenheter'
Det kan være forvirrende. Pascal er den
offisielle måleenheten, men i vitenskapelig litteratur brukes også en logaritmisk skala knyttet til begrepet pF I disse
artiklene vil jeg bare bruke uttrykket cm
dreneringshøyde.

Feltkapasiteten

i

en USGA green, eller

et moderne fotballanlegg, kan variere

vi ofte
i vekstet er 16
o/o vann, beryr det at en kvadratmeter
green med 30 cm vekstmasse inneholo/o)
= o'048 m3
áer (1m2 x o,3o m x 16
= 48 liter

ganske
Le[om
massen

Visnegrense

PlantÃe klarer ikke å få tak i alt det

vannet som er i jorda, for det er begrenset hvor sterkt planta kan suge' Den resten som er igjen i jorda når plantene
visner, kalles vanninnhold ved visne-

P
Len i lei
mange bi
grensa.

liten'

er det
r hard

på vannet. Her kan denne resten vgiøre
ãpp til 20 o/o.Førsrnår denne jorda blir
skikkelig vârmet opp av sola, kan dette
vannet forsvinne.
Plantetilgjengelig vann i jorda blir altså

vanninnholdet ved feltkapasitet minus vanninnholdet ved visnegrensa' På
sandbaserte greener og stadionanlegg er

vanninnholdet ved visnegrensa uberydelig og vi kan forholde oss bare feltkapasiteten.
1

ì

Vannmengde i millimeter
Vi er vant til ä oPPgi vannmengder i
liter eller i kubikkmeter (=1000 liter)'
Når vi vannet, sprer vi vannet ut over

ì
1

ì
)

I

et areal. Om du tØmmer en liter På en
kvadratmeter bordflate, vil vannet stå 1
millimeter over der hele' Det er prak-

(,r(.(,rr

rì ir

'lrl{r

SIDE 27

,JL

Returadresse:
Norwegian Greenkeepers Association
Luksefjellveien 861
3721 Skien
NOFGE

F888/

PP

Vårt svar: Den nye 8800 Rou g h-klipper.

24o/o rneer forflytning i frontmotorene oe 70o/o
mer forflytning i bakmotorene. Et helt nytt trekksystem: Grip All-Wheel Drive, som d irekte beveger seg fra
fro nthjulmotoren til den motsatte bakhjulmotoren. Dette er akkurat den typen trekkraft som er
Ønsket,
Interessert? Ring for demo i da

JE REINHARDT
Reinhardt Maskin AS
Hvamveien 2, 2013 Skjetten Tjf 63 g4 62 30.
www reinhardt.no / e-mail: maskin @ reinhardt,no

Jolr¡¡ DeEeE

7¿