Gressp,Ieie til s-p,oritsbruk 4, 2 AA5. rll ) www.nga.no A ¡ D B ^ Vi utvider stadig vårt sortiment og er totalleverand ør av utstyr til driving range, andre øvingsområder, golfbaner samt håndredskaper og spesialdesignede arbeidsklær. Gress Service 90 AS Barlindvn. 1 ,3512 Hønefoss TIf .:32 ll 43 90 -Fax:32 ll 43 99 E-post: post@gs90.no - Web: www.gs90.no Thkk -og unrirLyld Ansvarlig redaktør: Kjell Sandanger Det er merkelig - når det nærmer seg deadline har redaktøren minimalt med fra en ydmyk redaktør som serrer pris på det dere kommer med! stoff. Agnar strever vetter av seg for å forfatte ting med mening og som skal være Det er alltid farlig å nevne navn, og leselig og forståelig for alle oss andre. Og redaktøren sitter og venrer og håper... flere kunne ha blitt nevnr, men jeg ønsker likevel å berømme disse for lyst og vilje til å bruke Gressforum som er Redaktøren ser ofte for seg et skrekkscenario der han selv også må komme med av sine fora. tribueres til alle medlemmer av velfunderte artikler om hva som rører seg i golfuerdenen. Side opp og side ned med Ellers ser dere at vi så smått forandrer layout på bladet. Må jo forsøke å uwikle NGA og alle golfklubber i Norge. kj emiske G ressforum er fag-tidsskriftet til Nonrvegian Greenkeepers Association. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Det trykkes i ca 1200 eksemplarer og dis- formler og forskningsresultarer fra inn og utland. Trykk/Layout: ColorprinUTrond Nor-Hansen Annonsepriser for Gressforum: Helside: Halvside: Kvartside: kr.3500,- Spesialplassering +20o/o kr 6000,kr.2500,- Rabatt ved 4 innrykk + 25% Både Arne og Anne Marte Tronsmo, Tiygu. S. Aamlid, Jon A. Repstad har Frist for annonser og annet stoff: 1 5. februar - 1 5. mai 1 5. august - 1 5. oktober - skjer det at ferdige artilder bare dumper ned i mailboksen. Korrekturlesing er nesten unødvendig! Bilder følger med i god kvalitet. Bare kjekt å seme sammen er blad når slike ting skjerl Så levert og leverer stadig interessante arrikler om meget aktuelle emner. Tusen takk oss. Det som er meget beklagelig er at det i den forbindelse har skjedd ting som absolutt ikke skulle sk;e. Når en flytter en ting på dataskjermen, hender det at andre ting faller utenfor. Herved uttrykkes en sror unnsþldning til våre samarbeidspartnere Gress Service 90, Hako Ground & Garden, Jordforsk Lab og ISS Skaaret som hadde falt helt ut fra sin vante plass. i bladet. Håper at omtale i redaktørens spalte kan være et plaster på såret. BANEARBEIDERE TIL OSLO GOLFKLUBB, NORGE i Oslo Golfldubb, stiftet 1924, er en av la¡dets mest kjente og størsre med 3000 medlemmer og me¿ over 30 000 spilte runder pr. år . Det er en utpreget parkbane med en enestående beliggenhet ved Bogstadvannet ca. 15 min fra Oslo sentrum. Klubben har lange tradisjoner med å være vertskap for nationale og internationale turneringer. Klubben gjennomføne Europaturen for damer i 2002 og har som målseting å gjenta det i Êemtiden. Våre medlemmer stiller store til banens beskaffenhet. Baneavdelingen består av Head-greenkeeper og l2 personer for vedlikehold og kontinuerlig forbedring av banen for å imøtekomme stadig økende l.cav til kvaliter og miljø. Baneavdelingens budsjetter, -askinprtk og peisonal fasiliteter er tilpasset ldubbens ambisjonsnivå. Klubben bygget nytt driftsbygg med moderne verksted og p.rronr.lfr"iliteìer i 2004. k¡av Vi søker: BANEARBEIDERX MED ALI^STDIG BAKGRUNN. (UTPREGET PRAKTIKERE) I forbindelse med uwidet aktivitetsnivå søke¡ vi banearbeidere for sesongen 2006. Du màyærearbeidsom, lojal, pliktoppfyllende og ha en positiv innstilling til team arbeide. Det er ønskelig at søker har erfaring fra banevedlikehold o! Urrrt -"rt ".,, iner. Hvis ikke, vil full opplæring bli gitt. fubeidsområde vil være klubbens bane med dertil bygningsfasiliteter. Arbeidsoppgavene vil være mange og allsidige og gi god innsikt i et golfbanevedlikehold med høyt ambisjonsnivå. Stillingen(e) har 6 til 8 mnd. varighet p¡. sesong. Klubben vil være behjelpelig med å skaffe arbeid gjennom faste samarbeidspart'nere i vinterhalva¡et. Vi tilbyr gode betingelser inll. hybelleilighet. Vi vil også gi økonomisk støtte ril videreurdanning innenfor yrket. Søknadsfrist: 01.I2.2005 Send Evt.spørsmäl, ta kontakt med Riiber. CV med referanser til: Tlf:91303125 John Riiber, \Øildenveybakken 6 Med vennlig hilsen Oslo Golfldubb 0766 Oslo, Norge Eller til: Jriiberponline.no John Riibe¡ Head Greenkeeper Gressfo¡um 4-2OO5 side 3 Presidentens Norwegian Greenkeepers Association (NGA) er en interesseforening for dem som arbeider på golfbaner eller idrettsanlegg med gressmatter. Norwegian G reenkeepers Association Luksefjellveien 861 3721 Skien Skuldrene senkes noe når mørketiden kommer og året nærmer seg slutten. Og da er det tid å reflektere over hva som har skjedd og hva som i etterPåklokskap kunne vert gjort annerledes. Jeg tenker i denne forbindelse ikke bare på banedrift, men på driften av vår organisasjon. Rett og slett NGA's situasjon og framtid. Telefon: 35 59 04 99 Telefax: 35 59 49 29 E-post: adm@nga.no Generalsekretær: Agnar Kvalbein treffes på telefon torsdager og fredager tlfnr: 33 36 36 Det er medlemmenes egen drivkraft og vilje som har gjort at NGA i dag er en oppegående organisasjon. Hvor ville vi vert uten våre nåværende og tidligere kolleger som tok ansvar, ofte på dugnad og fritid (og kanskje også i arbeidstiden), og drev NGA på det viset. Alt for å fremme en organisasjon som de trodde på' 23, mobil: 404 02 089, faks: 33 36 36 01, e-post: agnar.kvalbein@gjennestad.no Sekretær: Gunn-Marit E. Selle treffes på telefon de fleste dager tllnr: 35 59 04 99, Banen ef etter min mening alfa og omega for enhver golfldubb. Det er denne som tiltrekker spillere og sponsorer og som også skaper størst engasjement i debattene som foregår på diverse nettsteder. Med andre ord, vi er den viktigste delen av en golfldubb med ambisjoner. NGA har selv fremskaffet ekspertise og kunnskap oPP gjennom tidene og sørget for e-post: adm@nga.no til sine medlemmcr. Hva er vel vitsen med greenkeePere som ikke er faglig dyktige og ikke til en hver tid er oppdateft? Og hvor sto vel golfsporten i Norge om ikke greenkeeprcnc haddc hatt sine kurser og treff og delt sine kunnska- å viderefolmidle det Styremedlemmer: Kjell Sandanger, president, Sola GK, Tlf,:907 71 375, e-post: kjell.sandanger@lyse.net Olav Noteng Byneset GK, tlf.:932 00 039, e-post: noteng@online.no Birgitte Thorkildsen Larvik GK, tlf.:9s1 92 195, e-post: birre@epost.no Jens Harald Aarbogh Hof GK, per mellom seg, dl beste for alle banene? Alt koster penger, også det å drive NGA og å utgi dette bladet du nå leser. Hvordan skal vi sikre at vi kan fortsette med det, også i årene fremover? Vi har hatt gode og positive samarbeidsparrnere med oss så langt. Disse har i aller høyeste grad bidratt, og har de siste årene også gitt mulighet til å lønne engasjerte personer for vår daglige drift. dagens samfunn drives det business. Det giør våre samarbeidspartnere også. Alle har som regel noen over seg som forlanger resultater. Ingen av oss kan med hånden på hjertet si at vi yrer noe uten å tenke: \(/hat's in it for me? Og det er av styret i I Tlf.:924 47 044, e-post: ma-eliaa@online.no Roy Trydal Kvinesdal og Omegn GK, tlf.: 911 17 049, e-post: roy@kvgk.no ÑGA r.gi.t.ert usikkerhet hos flere av våre partnere om de virkelig år nok igjen til å forsvare et samarbeid med oss. Det har ført til at styret har sett seg nødt til å redusere GeneralsckreLærelìs stilling ut året for å spare pcngcr. Varamedlemmer: Lars Bråthen Grønmo GK, rll.:93202 142, Stig Olof Englund Evje Golfpark For å ta oss selv først; er vi finke nok til å møte opp når NGA står som arrengør og en eller fl.ere av våre samarbeidspartnere er til stede for å vise sine produkter. Kan alle si at de som faktisk bidrar med betydelige beløp for vår drift, fikk lov å presenrere seg og sine produkter for deg? Og at du i alle fall tok deres tilbud opp til seriøs vurdering før du evenruelt valgte et produkt fra annen leverandør. Samarbeidspartnerne sely må kanskje også bli flinkere til å ta opp med NGA hvordan de ønsker ting utført, og hva de ser for seg med et samarbeid. NGA er ingen ekspert innen Atle markedsføring. e-post: lars.arn@frisurf,no Lars Tveter Haugalandet GK, tlf: 994 63 700, e-post:n i-helle@on line. no Valgkomité: Steinar Selle Grenland GK R: Hansen Golf Management AS Revisorer: Revisorgruppen Telemark AS Dersom de ikke når sin potensielle kundemasse gjennom NGA er det jo heller ingen grunn til å støtte oss. Og, som sagt, de er en svært viktig del for vår drift av organisasjonen. Uten dem er vi tilbake til dugnaden igjen. Noen frivillige til å drifte NGA i årene som kommer? God jul, og vel møtt til Gresskurs i Januar! GressÊorum 4-2oo5 sið,e 4 Innkalling til årsmøte LNGA Det innkalles til ordinært årsmøte fredag 6januar kl 0800 På Hotell - Tivoi Amansor, Corvoeiro, Portugal Saksliste: l. vatg av møteleder, sekretær og to til å underskrive årsmøteprotokollen 2. Godkjenning av innkalling og fremmøtte medlemmer 3. Godkjenning av saksliste 4. Behatdling av styrcts bcretning for 2005 5. Bchandling av revidert regnskap for 2005 6. Virksomhetsplan og budsjett for 2006 7. yalgav president, s'tyrernedlemmer, varamedlemmer, revisor og valgkomite 15' desember' Dç som ,{.rsmøtçapirer vil bli lagt ut på medlemssidenc på www.nga.no innen sekretariat' sitt NGA med ønsker disse tilsendt i posten bes ta kontakt I I I I I I I I I Haugaland Golfbane Sveio ligger i naturskjønne omgivelser 20km nord for Haugesund. Banen har høstet mange lover fra inn og utland. Haugaland Golfbane Sveio har startet utbyggingen av ni nye hull og vil ved ferdigstillelsen bli en av landets beste l8 hulls helårs baner. Haugaland Golfbane Sveio disponerér i dag et område pât25OO dekar. Banens par er 72, oger på totalt 625ûmeter. Greenkeeper For å videreuwikle banen og sikre at den til enhver tid tilfredsstiller de krav våre medlemmer har, søker vi Greenkeeper. Den aktuelle kandidaten må ha relevant faglig bakgrunn og vi ser det som en fordel at kandidaten har erfaring fra greenkeeperarbeid. Som greenkeeper vil du jobbe i et team som har til oppgave å vedlikeholde og videreuwikle Haugaland Golfbane Sveio. Greenkeeper er underlagt Head Greenkeeper som har det formelle ansvaret for arbeidsoppgaver/arbeidsfordeling. Kandidaten må være entusiastisk, ha samarbeidsevne og innsatsvilje. Kvinner oppfordres til å søke. Referanser er ønskelig. Vi kan tilby utfordrende oppgaver i et trivelig og ungt miljø, konkurransedyktige betingelser for den rette personen. Spørsmål kan rettes til: Lars Tveter, Head Greenkeeper Søknad med CV sendes innen 30. November 05 Gressforum 4-2Oo5 side 5 Haugaland Golfbane Sveio PB T23,5559 SVEIO Tlf 53 74 20 20 Mob. 994 63 700 larsPhaugaland-golf. no Golfbaner Banebeskrivelse Sola Golfldubb ble stiftet i 1993 av en gruppe golfentusiaster fra ishockeym iljøet i Stavanger. Stavanger hadde ingen ledige omtåder, derfor kastet de sine øyne på nabokommunen i sør, Sola. Her ble forha¡rdlet med tre grunneiere, Awaler ble undertegnet og en lokal arkitekt, Svein Drange Olsnes, ble engasjert til å tegne banen. Skaaret AS ffkk oppdraget med å bygge greener, tees og forme noen av fairlsayene. Grunneierne stod for mye av drenerinS massetransport og jordarbeiding. Drivingrange pä45 måtI åpnet 1995. Første fire hull åpnet 1996, dette ble Sett fra hovedveien kan banen vi¡ke kjedelig, en ser bare inn på noen flater. Mange Êår seg derfor en overraskelse når de spiller her. Da oppdager en at deler av banen er felt inn i kulturlandskapet oppover i lia. Det som ser ut som gamle steinrøyser på avstand er oppbygde teestede¡ og bak små lellknauser skjuler neste hull seg. Banen har et jærsk preg med stein og myr, vind og mørke skyer, forblåste og vindskeive trær. Og skulle det være en solskinnsdag, kan en nesten være sikker på at en av nabogårdene $rller lufta med å nytte sjansen til å tømme plassert i forhold til befolkningssentrâ og det potensielle sponsormarkedet. Banen er par 72. Lengder fra hvit er 6153, fra gul 5838 ogfra rcd 4899. Areal greener på banen er I I måI, tees er 6 måI. Totalt er klubbens område ca 800 måI. Oppbygging og preg Greener og tees er bygget etter USGA spesifikasjoner. Ferdig vekstmasse ble fraktet fra Østlandet med lekter til kai i Stavanger, så kjørt hit med bil. Greener på myr måtte legges på bæreduk For å unngå For store setninger etter bygging. Greenområder er (dessverre) bygget av stedlige mâsser. Fairways er pløyd og horvet på jordbruksvis. Rough er stort sett urørt. Den består av granskog, bjørkeskog, myr, gammel beitemark og dyrka mark. Vi har bare vanningsanlegg for gfeener og tees Grasslag og Vegetasjon De gressblandinger som er brukt på banen var etter anbefaling fra Skaaret A/S som var ansvarlig baneutbygger. GREEN Jord og klima Mellom 1910 og 19146le det utført Beliggenhet og størrelse Banen ligger på Skadberg i Sola kommune, på sØr-vest kysten ca 1 mil sør for Stavanger. Den er meget sentralt Mye av banen ligger altså nokså lavt i terrenget. Vi har rimelig høyt grunnvânn og fuktig klima. Det medfører også at vi har veldig mye dugg og skodde. Besøkende, gjerne bare fra en kilometer borte, blir overrasket når skodda el så rykk på banen at de ild Ledningsstreng Vedvev fttolpeceller lkorn --+ êsvampvev Silvev med luftfylte cellemellomrom --+ Gou" rhud Leppecelle coz Tuerrsni,n ¿u bkrl, (Shøien 1997) Gressfo¡um 4-2005 side 18 Iteåpning n \ Kutil ka+voks mikronæringsstoff. Spoon-feeding er en effektiv måte å opp¡ettholde optimalt næringsballanse i stressperioder for plantene. Analyser av avklipp gir gode muligheter for Spoon-feeding og god sryring av næringstilførselen. bladene. Ytterligere økning av væskemengden til 100 liter pr. 100m2 fører {tl at 98 - 100 o/o renner av bladene og havner i vekstmediet. Næringen er naturligvis ikke tapt, men opptaket må Foregå gjennom røttene. Bladgjøsling er allikevel ikke uproblematisk. Det stø¡ste potensielle problemet er sviskader eller at blad- et alternativ til næringstilførsel via vekstmedidet fordi det er vanskelig å tilføre nok makronæring uten å få sviskader hvis en baserer seg på bladopptak. Grunngjødslinga kan tilføres vekstmediet enten med tradisjonell fast gjødsel eller med flytende/oppløst gjødsel. Det er også andre årsaker til at næringsopptak gjennom bladene kan rechrsert. Tykt vokslag og rask Litteratr¡ r: ødelagt. Skadene henger sanÌlDerì med at nær'ing (salt) tørkcr på bladoverflaten og deretter de- bli Carrow oppLørkilg kan hclnnrc opptakct. D.V., altl fuekc, P.E. (2001) Tirrftr:ass Soil Fertiliry hydrerer celler når saltet konkurrerer om vannet. Det vil si at salt t¡ekker vann ut av cellene som tørker inn og blir ødelagt. Raskt opptak og trânsport mot bladranda kan også føre dl skader når konsentrasjonen blir for høy i bladranda. bevegelighet i planta og blir bare transportert oppover ikke ned i ¡øttene. Kalsium har for eksempel sä liten bevegelighet at det ikke blir t¡ansPortert ut av et bladet og videre oppover i planta. Andre eksempler på lite bevegelige næringsstoffer svovel, bor, mangan, kobber og jern. Gasstap kan redusere bladopptaket. and Chemical Problems. Assessement and Management. Dette er særlig viktig for nitrogen der tap av ammoniakk kan bli betydelig Taiz, L. and Zeiger, E. (2002) vevet blir Dcrsom plantcnc skal ta opp næring gjennom bladene k¡eve¡ det at næringsløsningen ikke renner av bladene. Det må derfor brukes relatiw små væskemengdet mindre enn 4liter pr.l00m2 for å få 95 -100 o/o av væska dl å henge på bladene. Dersom væskemengden økes til 12 liter pr. 100m2 kan en regne med at 50-7Q o/o av væska blir hengencle på F,n clel næringsstoffhar begrenset fra ureabaserte gj ødselprodukter. Næringen kan også lernes ved klipping dersom det klippes før transport nedover i planta. Bladgjødsling bør i de aller fleste tilfelle¡ være et supplement, ikke Gressforum 4-2oo5 side 19 R. N., \Waclclington, Marschne¡ H. (1995) Mineral Nutrition of Higher Plants. Skøien, S. (1997) Plantedyrking Plant Physiology. Botan i.sk og plantefrsiologisk leksikon, www biologi. uio. no/ plfys/haa/leks/ Têxtron Turf Care Gressarter Tun \fenn Tryy, Aamlid, Planteforsk Landvik, p.t. Penn State University S. De fleste norske greenkeepere har et 'elske/hate-forhold' til tunrapp: Vi prøver ä bli kvitt den, men er samtidig glad for å ha den der hvis andre, mer ønska grasarter går ut. Så biter vi heller i oss va¡ræren når et gult og glissent tunrappbestand blomstrer 'fra hofta'i slutten av mai. Etter at jeg kom til USA i midten av august, har jeg sett mange imponerende tunrappgreene¡. De fleste av disse er gamle jordgreener, anlagt før US Golf Association kom med sine spesifikasjoner for green-konstruksjon på 1960-tallet. Samtidig har jeg vært så heldig å bli kjent med Professor David Hufl som i dag leder USA eneste foredlingsprogrâm med cunrapp til golfgreener. To foreldre - to underarter Tunrapp (Poa annua L.) er en av verdens mest utbredte og tilpasningsdyktige grasârter. Den finnes på alle kontinenter - inklusive Antarktis. Genetikerne mener at de første tunrapplantene oppstod som en krysning (hybrid) mellom to andre grasarter, nemlig Poa infirma, en ettårig, opprett og tuedannende grasan som i dag hovedsakelig vokser i Middelhavsområdet, og Poa supina (norsk: veirapp), en flerårig, utløperdannende og seintblomstrende gras- art som foredles i Sentral-Europa, men som også er vilwoksende i deler av Skandinavia. Dette opphavet forklarer hvorfor vi i dag kan fìnne tunrapplanter som er så ulike at en kan lure på om de i det hele tatt tilhører samme art. Mange hevder da ogsâ at tunrapp kan deles i to underarter, nemlig Poa annua ssp. annua, som er den ettårige, opprette'ugrastunrappen' med rikelig frøproduksjon, og ? ftende er o den kan produsere modent f¡ø helt ned úl 2-3 mm over bakken. Hvis frøa derimot har spirt i en rough eller semi-rough, kan frøstenglene væ¡e lengre, og hensynet rask frøproduksjon, for eksempel før tørkeperiocleç blir viktigcre cntt heusynet til mange skudd pr plante. I en undersøkelse her ved Penn State Poa annua ssp. reptans, som er en flerårig, krypende plante som nesten ikke setter frø. Tabell I viser en skjematisk oversikt over de viktigste forskjellene mellom disse ro unde¡artene, men det er samtidig viktig å være klar over e¡ clet også forekommer mellomtyper. Ettårig tunrapp Flerårig tunrapp Poa annua ssp. annua Poa annua ssp. reptans . Fremmes av åkerbruk med . hyppis jordarbeidins . . . . Produserer mengder av frø Frøkvile Stor frøbank i jorda Rask blomstring uansett temperatur og daglengde . Grove, breie blad . Moderat skuddtetthet . Opprett vokseform . Følsom for ugrasmidler Stor tilpasningseYne Når tunrapp etablerer seg . . Ikke frøkvile . Mind¡e frøbank i jorda . Sein blomstring, og bare etter . . . . i et eksis- terende grasbestand, skjer det rypisk ved at îrø av den ettårige rypen kommer inn og spirer i flekker der andre grasarter av en eller annen grunn er svekka eller har gått ut. I motsetning til flerårig tunrapp har den ettärige typen frøkvile, som gjør at frøet kan ligge mange år i jorda og vente på at plantebestanden skal tynnes ut og spireforholda bli gunstige. Så snart de små frøplantene har spirt, vil de begynne de å tilpasse seg Fremmes av permanent grasmark, spesielt kortklipt gras Produserer lite frø forholda på voksestedet. Hvis tun¡appen har etable¡t seg i en green med Iåg klipping, sto¡ konkurranse og iamn vanntilgang, vil sjansene for å overleve væ¡e størst dersom det dannes mange sideskudd og dersom høyden på frøstenglene er mindre enn klippehøyden. Her viser tunrapp en helt spesiell tilpasningsevne, idet spesiell temperatur og daglengde påvirkning Fine blad Stor (enorm) skuddtetthet Krypende vokseform Sterkere mot ugrasmidler University ble det således funnet at tunrapplanter på green, fairway og rough dannet henholdsvis >9,4-8 og 1-3 skudd pr plante før blomstring. Dersom vi beveger oss utenfor golfbanene og drar en parallell til vanlig, norsk jordbruksdrift, fant Planteforsk-kollega Jan Netland at ettårig tunrapp med rask og stor frøproduksjon dominerer i åkerbruket på Østlandet (der plantene uanseü vil ha et kort liv på grunn av uttørk- ing eller kjemisk eller mekanisk ugrasbekjempelse), mens fl erårige, skuddrike cyper med seinere blom- string og mindre frøproduksjon dominerer i beiter med jamn fuktighetstilgang på Vestlandet. Eldre lærebøker oppgir gjerne at tunrapp e¡ en daglengde-nøytral plante, dvs. at den kan blomstre når som helst i vekstsesongen. I praksis vet þrrs,,, Gressforum 4-2OO5 siàe 2O t,\GJrÓr 9¡9 art þrsøksgreenene. Utxtdlg nr I artnfølg, uidere i foredlingsprograrwnet. Foto: Trygrt S. Aørnlid. Dauid Huffp¡i sv Httfff", Gressforum 4-2oo5 side ¿s s,to u:jarnn og utuaþ nr 3 for mørÞ. Utaaþ nr 2 og 4 går 2l Tunrapp Venn eller ftende? vi at blomstringa på golfbanene størst i mai-juni, er noe som samsvarer med at særlig den flerårige rypen krever en vinterpåvirkning i form av korte dager eller låg temperatur For å bli indusert til blomstring. Forskning utført i Australia, USA og Norge, bl.a. av professor Ola M. Heide, viser ellers at en mengde forskjellige reaksjoner på temperatur og daglengde fo¡ekommer hos like former av tunrapp, noe som er med å understreke den store dlpasningsevnen hos denne g¡asilten. En tunrappsort for hver green Når tunrappen først har bestemt seg for å sette frø, får den det sjølbestøvning være med å sikre at planter som allerede er tilpassa voksestedet videreføres som de er. På greener vil den lave klippehøyden være med å f¡emme graden av sjølbestøvning, og på denne måten vil den enkelte golfbane, og i mange tilfelle den enkeite green, uwikle en egen tunrappsort bestående av planter som genetisk sett er nescen helt like (tilsvarende gamle gårdsraser av bygg og hvete). Ifølge David Huff kan en ane denne uwiklinga cirka 10 år etter at tunrappen har invadert nye greener, men det tar minst 50 ä.r før de flotteste og tetteste'greensortene' er uwikla og stabile. liten frø- programmet er nå avslutta, men det fø¡te bl.a. til en tunrappsort som lenge gikk under betegnelsen 'Peterson creeping bluegrass', og som seinere ble godkjent under navnet 'Tiue Putt'. Denne sorten er relativt grovblada og på langt nær så skud- dtett som de beste sortene i David Huffs samling, men den produserer mer frø og er derfor kommersielt tilgjengelig. Ifølge markedsfø rtnga her i USA er 'Tiue Putt' et alternativ særlig på sþggeÊutle greener i områder med mye nedbø¡, og ldippehøyden bør ikke være under 5 mm. I det første åra etter at 'TiLle Putt' ble godkjent var det store probIemer med innblanding av ettårig tunrapp i frøavlsfeltene, og dette travelt. Mange ganger skjer pollineringa før frøtoppen i det hele tatt Stor skuddtett'het produksjon Førte er synlig (før sþ.ting) og lenge før blomstene åpner seg. Et slikt blomstringsmønstcr må nødvcndigvis førc til sjølhestøvn ing, og rr ndersøkelser viser da også at rundt 80-90o/o av tunrappfrøa blir dannet ved innavl (på samme måte som hos kornartene unntatt rug), mens bare 10-20% blir dl ved åpen blomstring og kryssbestøvning som hos de fleste andre grasarter. Mens kryssbesrøvning er nødvendig for å skape variasjon i den første tida etter at tunrapplantene ha¡ invadert et nytt voksested, vil Som utgangspunkt for sitt foredlingsprogram har David Huff samla inn 'lokalsortcr' av tunrapp fra hundrcvis av greener i USA og Canada. l)isse er samlet i forsøksfeltene her ved Penn State Universiry og Huff har allerede valgt ut 12 'topp-sorter' for kom ut på markedet. Muligens kan dette forklare hvorfor'Tiue Putt' har - videre prøving på golfbaner i ulike deler av verden. Mange av disse har skuddtettheter opp mot 200 skudd pt .m2, og de tolererer klippehøyder ned mot 2 mm. Til sammenlikning blir krypkveinsortene'Penn A1', 'Penn A4', 'Penn G6'osv. sjelden tettere enn 40-50 skudd p. cm2. Tunrapp-foredlinga ved Penn State Universiry sta¡ta i 1994, og det er ennå ikke markedsført sorter fra programmet. Ironisk nok synes det største problemet nå å være at de tetteste og fineste sortene setter så lite frø at dette vil bli svært dyrt, hvis det til at en del ureine frøpartier gitt dårligcrc inntrykk enn sâmtiige sorter av rødsvingel, engkvein, krypkvein og hundekvein i de skandinaviske greenforsøka på Planteforskstasjonene Apelsvoll og Landvik. Er de amerkanske tunrappsortene aktuelle i Norge ? Dersom frøavlen lykkes, er en even- tuell bruk av amerikanske green-sorter i Norge først og fremst avhengig av om sortene er vinterhe¡dige nok. Dessverre viser foreløpige kanadiske forsøk at toleransen mot frost, snøog isdekke gjennomgående er mindre hos flerårig tunrapp enn hos amerikanske sorter av krypkvein. Hvis de flerårige tunrappsortene skal få noen utbredelse i Norge, tror jeg derfor at det i fø¡ste omgang må være i vinter- overhodet kommer i handelen. For å øke frøproduksjonen har David Huff tatt kontakt med det danske frøfirmaet DLF International Seeds, og en rekke frøavlsforsøk er under milde og kystnære omrâder, dvs. på Vestlandet. Sammen med kanadiske forskere jobber imidlertid David Huff for å bedre overvintringevnen i det flerårige tunrappmaterialet, og med god hjelp fra veksthuseffekten' planlegging. er det er ikke umulig at utbredelse- 'Tirue Putt' I tillegg dl David Huffs program her ved Penn State Universiry ble det i mange år også foredlet tunrapp ved Universiry of Minnesota. Dette Døuid Huffmed en au sine fauorite selections'. Foto: Ti,ygue S. Aamlid, Gressforum 4-2OO5 side 22 sområdet for amerikansk flerårig cunrapp kan uwides etter hvert. I mellomtiden får norske tunrappelskere gjøre som sine amerikanske kolleger, nemlig la den naturlige seleksjonen gå sin gang på greenene. l I I Fertech I ] ,&&ì Greens Grade Fertilizer Fine turf fertilizers with: I Monsoon Granular wett¡ng agent Fortiplex sucrate micronutrients 'ñ o r+ o r llr \ Greens Grade Fertilizer 8-0-o @ @tuMÉoñr*tu hh¿64tu ¡MrcfrAM h4û4s¿h Þ4rbx v#É4r,¡ld.^ REÀD8ErcNE UsC lÈÉ6ú-'*¡Ll* Bio-enhanced æ I 8- Ð I 1t 0 I \ \ t t t \r \ \ Slow release outfield Build your own fertilizer Technical grade soluble and fairway fertilizer with to your own specification fertil'izers with micronutrients POLY-N and PCSCU For ínformation on the complete range call now çn; ¡Q,Q, (0)1 or emait info@amenitytechnology.com 1 I 971 4150 AmfecNorge www.amen itytech nology.com sopp soppsykdom Au Arne Thonsmo og Anne Marte Tlonsma IIGM og IPM, Uniuersitetet for miþø- og biouitenskap, l4SZ Åt. Rosa snømugg forårsaket av Microdochium nivale er den alvorligste soppsykdommen på golfgress på våre breddegracler. Sykdommen er også på toppen av lísten over skadeorganismer på de Britiske øyer, men kalles da Fusarium patch hvis den angriper gress som ikke har vært dekket av snø. Soppen fører til skade på alle gressartene som brukes i golfsammenheng hos oss, men det er store forskjeller i motstandsevne både mellom arter og innen en art. Symptomer Mykologi Sykdommen karakte¡iseres av sirkulære flekker i gressmatta med hvitt til rosa mycel som kommer til syne etter lengre perioder med fuktig kaldt vær eller etter snødekke (Fig. 1). Flekkene er først små vanntrukne flekker pä2 - 5 cm i diameter som raskt skifter farge fra orange-brunt til mørk-rødbrun til lys grått. Flekkene kan vokse uendelig, men stopper vanligvis pä ca 20 cm. Under snødekke og ved fuktige Sykdommen forårsakes av Microdochium nivale (tidligere kalt Fusarium nivale og Gerlachia nivalis). Soppen vokser med hyfer (sopptråder) og kan danne lakserosa sporodochier (Fig. 2). Konidiesporene kan ses i mikroskop og de benyttes til bestemmelse av soppen. (Fig. 3). forhold dekkes gresset av et luftig gråhvitt mycel. Når mycelet utsettes for sollys, vil det dannes rosa bananformede mikroskopiske konidiesporer som gir soppen et lakserosa skjær. (Fig 2). Opptørket infisert gress får et papirliknende utseende. Ftgur 1 . þpisÞe symptomer p,å M. niuale. Merþ den rosa þrgen fa Soppen overlever ugunstige perioder som mycel i infìse¡t plantemateriale og i filtJaget. Når betingelsene for soppen er bedre (fuktig og mellom 0 og 15'C) kan den infìsere nye blad, enten ved at hfene vokser fra infisert plantemateriale eller at sporer spirer. Veksten er sakte til å begynne med og angrepet er derfor vanskelig å oppdage, men når betingelsene blir gunstige (lav temperatur og høy sporodochiene. (Foto Gressforu¡r 4-2OO5 siðc 24 A. Tionsmo) Fi.grr 2. Sporodochi.er au M. niuale på kryphuein (Foto J.E. Køminski) fuktighet) kan den spre seg raskt. med nitrogen i plantene, som gir Soppen blir ins.kdv lrår bl¿tftrrassen tørker opp under solf'lte og varme perioder. Sporer og infisert plantemateriale fraktes lett med redskaper, dyr og golßko. M. nivale kan vokse fn -6 r1128'C i kultur. Den fører imidlertid til størst skade på gresset ved I - til 3'C, for ved disse lave temperaturene har soppen liten konkurranse fra de naturlig forekommende nyttesoppçne, suld