Gresspleie t¡l sportsbruk 4-2003 Forum È t o j,' "--- l I ! Spiring I Portrett \ I AL AMTEC EI ATFICIS¡E¡ @ Felleskjøpet a . a_-. a o ue/ce % a o ' a \ t./t. -- a aa a --t aa aa a aa -¿a' . â a t --F a REDAKTøREN M;åt îl u lestria o a Det måtte selvfølgelig skjel Etter niti- dig korrekturlesing på alle tidligere utgaver av Gressforum før de gikk i der klubbene etter hvert kanskje forstår at det vil være positivt for dem å være knyttet mer opp mot NGA. trykken, tok redaktøren i forrige nummer en sjanse på at alt var 0K, På grunn av tidsnød for å få ut bladet i november tok han seg ikke tid til å lage et prøvetrykk, men stolte for mye på dataskjermen. Som dere så ble flere små artikler trykket flere ganger. 0g I dette nummer legges også frem en undersøkelse som tidligere har stått i svenske "Greenbladet". Disse presenteres på originalspråket og slik de forelå i to forskjellige nummer. Det er egentlig meningen at alt i det som egentlig skulle stått det kom ikke med! Gressforum skal være på norsk, men det får stå sin prøve denne gang. Dere synes kanskje ikke det er så far- bestrebe oss på å komme ut til faste tider og med faste tidspunkt for innlevering av stoff og annonser. Dette vil bli mye bedre å forholde seg til både for forfattere og aktuelle annonsører som ønsker å lig, men for en selvutnevnt redaktør er slikt direkte plagsomt. Får håpe nummeret dere nå leser kommer ut 1ør jul, og ikke blir værende hos en livredd korrekturleser som ikke tør sende det fra seg. Redaktøren begynner å føle en viss prestasjonsangst, både med julegaver til kone og unger og det å klare å tilfredsstille leserne av Gressforum. Neste år vil vi presentere noe spesielt. Når dette bladet kommer dere i hende er det ikke så fryktelig lenge før mange av oss reiser på Gresskurs. Legger derfor inn en påminnelse på På NGA's generalforsamling neste år NGA sidene orn neste års kurs. Det er blir det valgt et nytt styre. Det blir en vel litt oppdatert siden det stod forri- til et nærmere samarbeid mellom klubbene og NGA i årene som kommer. I denne forbindelse må heller ikke GAF glemmes. Det er viktig for hele golfnæringen at alle grupper innen denne kan samar- ge gang. av deres oppgaver å fá beide og aktivt bidra for et enda bedre golfnorge. Har tatt med et skriv som var lagt ut på golftinget i Molde sammen med et eksemplar av Gressforum. Det kan være greit for dere å følge med på hvordan NGA ble presentert overfor delegatene. Vitsen med en slik presentasjon er å synliggjøre oss. For NGA er dette starten på en prosess Julemotiver er det ikke mange av Pä Sola nå i disse dager(10. desember). + 8 grader og fullt spill på sommergreener, Derfor er det, som dere ser på side 2, redaktøren selv som ønsker dere god jul fra sitt arbeidssted. Kanskje ikke noe glamorøst bilde, men det er tross alt slik han ser ut til daglig i sin "arbeidsuniform". Vel møtt på Gresskurs og God Jul og Godt Nyttår til hele golfnorge! Kjell I{GA GRESSKURS 2OO4 I år setter vi hovedfokus på ledelse. Grunnkurset er laget for deg som Det er et bevisst valg i disse økoer blitt et fast sam- nomisk trangere tider. God ledelse lingspunkt for svært mange som og enkel administrasjon er de vikhar interesse for grasmatter til tigste faktorene for å lykkes som sportsbruk. I fjor var 100 samlet til sjefsgreenkeeper eller banesjef i for å utvikle fagkunnskap i møte det lange løp. Først og fremst er ny i faget og som ønsker en Gresskurset med dyktige forelesere og erfarne kolleger. Deltakerne vil oppleve det faglig åpne og inkluderende fellesskap som heldigvis er typisk for greenkeepermiljøet i Norge. Også dette året har vi valgt å legge kurset til de sydlige strender. Ârsaken er enkel: Det er rimeligere, fly- avgangen er flere, klima gjør det lettere å møtes og golfbaner er åpne. Så neste års gresskurs blir på Tenerife der vi skal bo ved golfbanen Las Amèricas på hotellet Compostele Golf 3. Vi får fly fra 5 steder i Norge: Oslo, Sandefjord, Bergen, Stavanger og Trondheim og alle reiser søndag 4. januar. Retur er søndag 1 1. januar. oversikt over gresspleiens kunst. Vi håper på mange nye deltakere her, og har engasjert erfarne og dyktige lærere til å lede undervisningen. Her skal ingen føle seg handler det om å bevisstgjøre seg i lederrollen, Deretter handler det om å motivere medarbeidere og å skape gode rutiner. Foreleser Hans for grønn. Løveid har laget en disposisjon for kurset. Den er allerede lagt ut på våre hjemmesider. Der finner du også anbefalt kurslitteratur. narene. Skulle det vært mulig måtte vi bundet opp timeplanen Det andre hovedtema er overvintring av gras. Her er det mange forhold som avgjør resultatet. Når snøen ligger tykk, er det godt å vite at man har gjort det riktige. Kurset skal bidra til å gi deg en slik trygghet. Landets fremste eksperter er med som ledere av samtalen. Disse vil også gi deg siste nytt fra forskningen på området. Det er i utgangspunktet ikke mulig å vandre mellom de tre hovedsemi- for mye. Slik det nå er, vil gruppen kunne prioritere å bruke litt ekstra tid på bestemte emner. 0nsdag ettermiddag har vi utfordret NGA sine Albatross-medlemmer til å fokusere på et fagtema som i år er gjødsling, Det er mye som skjer på gjødselmarkedet. Her er en anledning til å få en faglig oppdatering på emnet, www'ngano Se tíme1lanen Pâ Forsidefoto: Martin Petersen NGA er en organ¡sasjon for dem som er interessert igolfbaner eller andre idrettsanlegg med grasdekke. Styremedlemmer: Valgkomité: Kjell Sandanger President Sola GK Stål Bø Stig Olof Englund Nesileder Evje GK Oddbjørn Tidemann Vestfold cK Atle R Hansen Golf Management Steinar Selle Grenland GK Olav Noteng Byneset GK Kvinesdal og Omegn GK Roy Trydal Varamedlemmer Lars Bråthen Birgitte Thorkildsen Leder Sekretær: Gunn-Marit E. Selle. Hun er å treffe på telefon de fleste dager. Generalsekretær: Agnar Kvalbein Revisorer: Oslo GK Larvik GK Skaaret Hans Ording Johannes Nermo Gjennestad Gartnerskole Leder Hafjell GK 31 60 Stokke Tlf:33 36 36 23 Mob.:404 02 089 Faks: 33 36 36 0l email: agnar.kvalbein@gjennestad.no Norwegian Greenkeepers Association, Luksefjellveien 861 3721 Skien Telefon: 35 59 04 99 - Telefax: 35 59 49 29 - E-post adm@nga.no - wwwnga.no NGA og portokostnader Utgivelsesplan 2004 Det er nå varslet at det skal bli 55 % dyrere å sende ut Gressforum neste år, Neste år vil vi ha faste dødlinjer og utgivelsesdatoer. Disse skal holdes, og vil gi en forutsigbarhet for bidragsytere til bladet, Det vil også bli enklere SAND-ANDERSEN AS, 1440 DrøbAK, vil med virkning fra 01,1 1.03. bli overtatt av ASKANIA AS, Rune og Egil Andersen vil følge med over i det nye å annonsere stillinger og å invitere til bestemte arrangement. firmaet og vil ta vare på gamle og nye Mange har sikkert merket at det er svindyrt å sende brev. I forrige uke fikk jeg tilsendt en bok fra Sverige i posten. Det var frimerker for SKr 170 på konvolutten Dødlinje Oppfordringen blir derfor: Bruker du email, så gi NGA din adresse. På den måten kan vi raskt og svært rimelig holde deg orientert om det som skjer. 1 5. februar Utgivelsesdato 10. mars 15, mai '10, Vi er klar over at ikke alle har tilgang på e-mail. Derfor vil vi fortsatt sende l5.august 10. september invitasjoner og informasjon i brev hvis 1 vi kunder på golfbanesektoren. ! ikke rekker å få det med 5. oktober juni ASKANIA AS vil representere AB BASKARPSAND når det gjelder sand til greenbygging, toppdress og bunker, I tillegg vil firmaet representere AS DANSAND og dette firmas' sand til toppdress og bunker, Vi ser frem til ett fortsatt godt sarnarbeid. 10. november i Gressforum, Men vi sparer store beløp ved å bruke e-mail, Send derfor en e-mail til adm@nga.no slik at vi får registrert din eller ring til adresse, Gunn Marit på telefon 35 59 04 99 o liå?:j:::ffi,ffff' trengte inn gjennom spalteåpningene... men nå vet vi at spatteåpningene ofte er Iukket under perioder med stress og at den eneste mulige inngangen da er gjennom porene i kutikula. En effektiv bladgjødsel har en molekylstruktur som er liten nok til å trenge inn disse ørsmå porene. lntake-serien er utviklet spesielt med tanke på dette. i lntake Fe er en unik bladgjødsel som inneholder chelatert jern. lntake PK er en bladgjødseì med høyt fosfor- og kaìiuminnhold som gir sunne planter, stimulerer rotvekst og styrker celìene. lntake Ca motvirker raskt kalsiummangel hos planter. lntake Mg er en bladgjødsel som inneholder chelatert magnesium. F)W tntake Green er en komplett bladgjødsel som gir næring direkte til planten, gjør den mer motstandsdyktig, sikrer rask spiring, men uten å forårsake plutselig vekst. lntake Tuff Turf er en unik bladgjødseì med høyt kaliuminnhold som gjør gress motstandsdyktig mot sykdommer og stress. lntake Pro er spesielt beregnet for bruk på sportsgress før turneringer og konkurranser. AMTEC NORGE AS PO Box 2, 1324, Lysaker, Norge TIf: B0 03 52 35 Fax: 67 82 91 66 Epost: amtecnorge@ amen itytech nology.com Web: www.amen itytech nology.com lntake Aminoxtra er en unik bladgjødselblanding som inneholder plantebaserte aminosyrer og organiske syrer, naturlige hormoner og polysakkaridforbindelser. Cir sunne planter, stimulerer rotvekst og bidrar til å motvirke sykdommer. lntake Carbon-ize gir et høyt nivå av lett tilgjengelige karbohydrater når det brukes regelmessig som en del av et program, og vil forbedre både rotmassen og toppveksten og gi lett tilgjengelig næring til mikroorganismer i jordsmonnet. 5 SAND c Besøkt av Agnar Kvalbein c?rs rncst yno u Sand, vann og sølekaker hører med til barndommens alvorlige lek. Det ble bygget og fantasert, kjørt og siktet. Hvem husker den ,.,li s,'' t., gode følelsen av varm, tørr; nysiktet sand som renner mellom fing- i.'if'l n t\f rene? i.ç I Jeg har besøkt verdens mest moderne sorteringsanlegg DRNSR aÐ for sand. Det er _-E Dansand sitt produksjonsanlegg ved Horsens på Jylland. Dansand eies 50 % av familien Beck og 50 % av mineralgiganten Sibelco. Nylig kjøpte Dansand opp Baskarpsand. I Norge er firmaet representert gjennom SandAndersen. lvan Mortensen tok imot Gressforum, utstyrte oss med hjelmer og forsikret seg om at høydeskrekk ikke var et problem. 5å la vi ut på en vandring i et anlegg der egenutviklet teknologi forvandler sand til en rekke nøye definerte produkter. JernstøperieL mørtel- fabrikker, anleggsgartnere, sandbläsere og greenkeepere har alle sine Sedimentasjonskar Vannstrømmer frakter de ulike sandpartiklene videre kjempehauger. Det er nødvendig med lin lager, for frosten stenger denne prosessen et par måneder om vinteren. til *{", 7ll spesielle krav til kvalitet, emballering og leveringstidspunkt. Fotoboks for sandkorn som grr siktekurve! i det våte sorteringsanlegget. Her skilles de ulike fraksjonene fra sandtaket fra hverandre ved hjelp av vann. Sanden flyter over basseng der vanndyser sørger for Omvisningen starter Vi går videre gjennom tørkeriet. Her passerer vi en moderne datamaskin som analyserer sandkurver. All kontroll av sandkvaliteten som leveres gjøres av uavhengige laboratorier at de forskjellige kornstørrelsene sedimenterer ned i hvert sitt kar. Leire og utenfor bedriften, men for å styre prosessen har Dansand en liten maskin til finstoffer fjernes, og fra leiren blir tunge mineraler skilt ved at sølevannet renner nedover et mange meter høyt, spiralformet bekkeløp. Det tyngste, for det aller meste Titan, legger seg innerst og blir skilt ut. Hvert år tas det ut 32 tonn titan av sanden. noen millioner kroner som fotograferer sanden, analyserer bildet av de enkelte sandkornene og setter opp en siktekurve. Spiralstrømmen som skiller strale svart Titan fra leira 6 ut en liten Broen over til den nyeste produksjonsbygningen er høy og fører oss inn på et enormt sikteloft der sanden føres over rvtc Under siktene er kontrollrommet der blanding av ulike sandfraksjoner kontrolleres. Prosessen er helautornatisk og kan styres av lastebilsjåførene soÍì skal hente sand i bulk. De bare slår inn leveransenummeret på bestillingen. Utenfor sandfabrikken er det blandeanlegget som greenkeepere er mest interessert i. Her produseres vekstmasse og toppdressing. Råsand fra sandtaket tilsettes de fraksjonene som mângler for å gi den riktige siktekurven. Så tilsettes det kunden ønsker: tory kompost, brunkull, gjødselstoffer, spesielle leirmineraler eller andre ting. Dansand har en rekke standardblandinger, men kan også levere helt spesielle blandinger. i-l Sandsikter Anlegget starter automat¡sk og leve- rer den mengden sand som går i bilen. Anlegget venter så 1 5 sekunder til bilen har kjørt fram slik at henge- ren kan fylles. På denne måten kan leveransene gå ut hele døgnet selv om fabrikken er ubetjent om natten, Skulle det oppsLå en l.eil, k¿n en v¿kt som regel fikse det hele via hjemme-PC. Sekkelageret store sikter og havner ned i store siloer. Hele anlegget er støvfritt og støysvakt. lvan kan opplyse at han som konstruerte det enkle prinsippet for å er også \ t\ 1,* Blandeanlegg for toppthessittg og vekslmasse. Innblanding av gjødsel og spcsicllc tilsetninger helt til høyre selvbetjent. Ulike sekkestørrelser og sandkvaliteter står i store stabler stort sett pakket ferdig for ulike kunder. Brunkull er på vei inn i blandingene. Et engelsk selskap innenfor "familien" til Sibelco har forsket på vekstmedier, og hevder at brunkull kan binde negativt ladede næringsioner. Det kan altså bidra til å holde på nitrogen, svovel og fosfor ivekstmassen. bevege slike enorme sikter i passende bevegelser har tjent seg rik. Norske golfbaner er ikke store kunder hos Dansand, men lvan håper å få anledning til å være med dersom det er prosjekter langs kysten der båttrans- port er aktuelt. Produksjonsanlegget ligger bare et par mil fra Horsens havn, så det burde være mulig å konkurrere også på pris. lvan Mortensen er selge4 og danske selgere er dyktige. Broen over til tørrvareavdelingen Sekkelageret 7 UTDANNING Sl"on åi n aa i sl" l,rt y sl""l Gräs för golfbanor Sveriges Landbruksuniversitet, sammen i Danmark og Norge hadde samlet 40 deltakere til kurs med høyskoler i København i slutten av oktober. De fles- te var fra Sverige men 5 var gressets fysiologi. Kursdeltakerne var godt fornøyd med utbyne av første samling. Mest nylt kom fra Tom Eriksson, lnstitut SLU. for skoglig produktionsekologi ved Han hadde arbeidet mye med og næring i planter, og mente atvi måtte tilføre næringsstoffene ut fra hvordan de påvirket plantenes energilager (sukker). han også g¡ør for Gressforums lesere dette bladet. Balansert gjødsling, mengder tilpasset Siste samling i kurset er Uppsala i februar, Da skal studentene ha med seg prosjektoppgaver i form av fagartikler til de skandinaviske greenkeeperbladene. Vi gleder oss til å presentere dette stoffet utover neste år. nordmenn hadde også funnet fram. Tema for første samling vekstkuruen og alltid med nitrogen som minimumsfaktor, var hans oppskrift i kortform. Gressforum vil komme tilbake til hans tanker i en senere artikkel. Vår egen Trygve S.Aamli gjorde en over- bevisende innsats blant ãnnet med å gjødsling forklare spireprosessene i gressfrøet slik *. g* í?è r- Jon Atle "1"*s --+*, Repstad, med ryggen til, diskuterer sikker-t gjødsel med Sandra 8 i i TIPS S"tt igl"t et {"rs "bsvittJ.t! avslutte veksten og forberede seg for vinteren. Greenene bli klipt for siste Av Trygve S. Aamlid og Åge Susort Slik vinner du erfaringer gang til 7 mm den x 1 .5m) i et hjørne av greenene før vi gikk over med gjødselvogna. 13. oktober. som greenkeeper: Etter gjødslingsplanen skulle greenene gjødsles med Arena Høst Extra 4-4- I skrivende stund, om lag to uker etter gjødsling, kan vi tydelig se at gjødsla har virka (se bildet). Til tross for vin- Det tilbys i dag en mengde forskjellige gjødselprodukter og biostimu- 1B nár vi var sikker pá at veksten var tersjokket i slutten av oktober har det avslutta, etter planen i uke 43 (20-25. oktober). Denne uka falt im¡dlertid lufttemperaturen ned til minus 8,2 'C (ny kulderekord for oktober) og vi fikk 5 cm snø pá Landvik. I nesten ei uke hadde vi 2-3 cm tele ì bakken. altsá vært tilstrekkelig aktivitet i graset til á ta opp næringsstoffene. Framover blir det spennende á stu- Den 26.oktober fikk vi igjen mildvær, Poenget med denne lille historien er ikke á argumentere for eller mot høst- lanter til bruk på golfbaner. Noen ganger er virkningen av produktene godt dokumentert, andre ganger kan dokumentasjonen være heller mangelfull. Den sikreste måten du som greenkeeper kan finne ut om et produkt eller behandling virker eller ikke, er å sette igjen et kontrollvindu ved utføring av den aktuelle behandlingen. i tvil om det hadde noe for seg á utføre ei sein PA Landvik var vi i hØst høstgjødsling eller ikke. Gjennom hele sesongen var greenene blitt gjødsla annenhver uke med ulike typer Arenagjødsel, totalt 18 kg N/daa. Siste ordinære gjødsling ble utført 1 1 . september, og deretter tok vi en pause for at plantene skulle få anledning til å og to dager seinere var telen borte. dere virkningen av den seine høstgjødslinga pa grasets overvintring og vekststart til váren. Skulle vi nå gjødsle greenene? Var det tilstrekkelig rotaktivitet til at plantene gjødsling pá golfgreener. Derimot er kunne nyttiggjøre seg næringsstoffene, eller ville de gá rett i grøftene? om á vinne erfaring ved á sette igjen kontrollvindu nár de utfører behandlinger som de lurer pá om har noen effekt eller ikke. Den 30.oktober bestemte vi oss for á gjødsle i henhold til planen, dvs. med 25 kg Arena Høst Extra 4-4'18 pr daa. Men for á teste effekten lot vi det være igjen et kontrollvindu pá 1 x 1m. Reint praktisk gjorde vi dette ved ã legge ei kvadratisk presenning (1.5m det en oppfordring til et Den t 7 novenber frarnstar r71øclselvrndtt el fra 30 oktober rnecl lysere farge enn clet q1ødsla drealet rurttll I bakclrttnnert et rtytt forsøk nerl nye fungicder trtol over vrntringssctpp Foto Trygve J F I r 9 greenkeepere 5 A¿rnlid FORSøK G"lfgreetxen i et ynaráb;ologisk perspnátiu -å"1 1 Av egenskaper som undersökts är mikroorganismernas aktivitet i marken, hur Lina Lundström Forskningsamanuens lnstitutionen för Markvetenskap, 5LU. -Viktiga grunder för att förstå resultat från markbiologiska studier Detta är den första artikeln av två som handlar om markbiologi i en golf- green. Denna första artikel kommer att ge en bakgrund till de olika markbiologiska försök som bedrivits på gräset och rötterna mår och växer samt hur näringstillgången i växtbädden ser ut. Försöksprojektet är ett samarbete mellan Golfförbundet och Svenska Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) och det har gjort det möjligt att under naturliga förhållanden undersöka en chippinggreen med normal spelbelastning. Fullerö GK utanför Västerås och för- För att kunna anlägga och sköta golf- klara viktiga begrepp. Resultaten kommer först att presenteras i sam- att band med banskötselkonferensen i september och sedan i nästa nummer av Greenbladet. Det är alltså en god idé att ta med artikeln eller läsa den innan banskötselkonferensen i sep- tember. banor med hög kvalitet är det viktigr både golfspelarens och gräsets olika behov tillgodoses. Golfspelaren vill ha en lagom hård och väldränerad yta att spela på där bollen kan rulla lätt. Gräset vill ha kan goda växtförutsättningar i växtbädden genom en balanserad vatten-, luft- och näringstillförsel. Bakgrund För att kunna tillgodose första försöksgreen på Fullerö GK utanför Västerås. Redan då satte de behov är det av stor vikt att framför första markbiologiska försöken igång. Syftet var att undersöka betydelsen av organiskt material för olika markbio- logiska egenskaper i en green. Exempel på olika markbiologiska gräsets allt i praktiken känna till hur de markbiologiska processerna fungerar. En viktiq process är nedbrytningen organiskt material, I varje av växtbädd finns en stor mängd mikroorganismel bl a olika svampar och bakterier; som bryter ner organiskt material. Genom denna nedbrytning hjälper de till att göra näringen i marken tillgänglig för växterna, Det finns alltså mycket som tyder på att en god mikrobiell miljö i växtbädden är gynnsam för gräsets utveckling. Försöksupplägg Mikroorganismernas aktivitet i marken kan bestämmas genom att mäta den koldioxid som avges då de bryter ner organiskt material I laboratoriet visar uLförs i en blandning av vitmossetorv och kompostmaterial (50:50). Det gör det möjligt att studera effekterna av olika mängd organiskt material i en växtbädd, samt skillnader mellan de båda jordförbättrin gsmateria len. Försöksgeenen är anlagd enligt SGFs för rekommendationer greenupp- byggnad. Biologisk aktivitet Mikroorganismerna i marken bryter alltså ner organiskt material och utvinner energi för sin fortlevnad. I denna process, som kallas respiration, På våren 1999 anlades Skandinaviens Lina Lundström Dessutom påverkas de markfysikaliska egenskaperna genom att växtbädden kan hålla mer vatten och näring. Försöksgreenen består därför av sex olika försöksfält med två, tre och fyra viktprocent organiskt material. I tre av de totalt sex försöksfälten består det organiska materialet av enbart kärrtorv och i de resterande tre tälten av hur dessa mätningar táta burkar som innehåller ett jordprov och natriumhydroxid. Foto: Thomas Andersson., I golfsammanhang finns en mängd olika organiska jordförbättrande material där de vanligaste är torv och kompost. Dessa material stimulerar växtbädden på flera olika sätt. När det gäller mikroorganismerna får de genom att bryta ner det organiska materialet energi för att leva och byggstenar till att bygga nya celler. 10 bildas bland annat koldioxid. Genom att bestämma mängden koldioxid som avges vid respirationen får man ett bra indirekt mått på den biologiska aktiviteten. Ju mer koldioxid som mikroorganismerna producerar desto högre biologisk aktivitet och nedbrytning av organiskt material. Ett bra sätt att bestämma den biologiska aktiviteten i en jord är att utföra så kallade inkubationsförsök. Det innebär att man placerar ett jordprov i en helt tät burk. I burken finns natriumhydroxid som kan fånga upp den koldioxid som produceras av mikroorgansimerna. Vi kan sedan mäta den koldioxid som fångats upp, Mängden koldioxid är alltså ett mått på den biologiska aktiviteten. Rotstudier Under de tre växtsäsongerna som för- söket pågått har rötterna studerats, Rötter utgör en viktig del av en växtbädd och har flera viktiga funktioner, Rötternas främsta uppgift är att förse växten med vatten och näring samt att hålla växten på plats. Dessutom påverkar rötterna markstrukturen och luftningen av jorden. Ett bra rotsystem är således grunden för ett välmående gräs och speciellt på golfbanor där de ovanjordiska delarna kon- tinuerligt tas bort. Genom att ta jordprover i greenen och sålla fram rötterna är det möjl¡gt att få en bild av deras tillväxt och utbredning. Vanligen bestämmer man rötternas vikt och totala längd. Det är även möjligt att gräva ut hela jordprofiler och det gjorde vi sista försöksåret 2001 . Uppgrävda jordprofiler monteras på en spikbräda så att rötterna kan hållas på plats. Sedan spolas sanden bort och det enda som slutligen finns kvar är rötterna. Jordprofiler ger alltså en möjlighet att studera rötterna i sitt naturliga läge i växtbädden. Gräsets etablering Att studera gräs är inte alltid det lättaste om man inte enbart vill göra en visuell bedömning. Vid nyetablering av gräs är det från början möjligt att räkna grässkott. Eftersom skotten snabbt blir väldigt många blir uppgiften med tiden omöjlig. Ett annat sätt att undersöka gräsproduktion är att samla in gräsklipp från olika ytor och sedan jämföra gräsproduktionen mellan de olika ytorna, Detta är ett gan- ska grovt mått men brukar ändå ge ett bra mått på grästillväxten. Omsättning av kväve Tillräckligt med kväve är som bekant A och 0 för att gräs ska växa ordent- kväve förekommel dvs om kvävet är lättillgängligt för gräset eller inte. Kvävestudier utförs i samband med inkubationsförsök, Både vid försökets start och avslut mäts ammonium- och nitrathalten. Slutligen ser man hur dessa halter har förändrats under för- sökets gång och om kvävet gängligt för gräset. är till- Resultat Resultaten från försöken är under bearbetning och kommer som tidigare nämnts att presenteras samband med i banskötselkonferensen i Västerås 23-24 september. Det finns ligt. Växter tar främst upp kväve i oorganisk form, både i form av nitrat och ammonium. För att få en bild av kvä- sedan tidigare två publicerade examensarbeten som behandlar försöken, från den första respektive sista växtsäsongen. Mer information om dessa går att få genom Maria vets omsättning Strandberg, banutveckl i växtbädden kan in gschef, SG F. man undersöka om kväve frigörs eller fastläggs i växtbädden. Dessutom är det möjligt att undersöka i vilken form G"lfgreenem ; et markbiologisk perspektiu -å"12 -Resultat från Fullerö GKs försöksgreen Detta är den andra och sista artikeln i som handlar om markbiologi golfgreen. I föregående nummer markbiologiska livet fokuserade för- viteten, dvs mikroorganismernas ned- söken på mikroorganismernas aktivitet i marken, på gräset och rötterna brytning av organiskt material. samt näringssituationen i greenen. en (Greenbladet nr 4,2002) gavs en bak- grund till de markbiologiska försök som bedrivits på Fullerö GK utanför Västerås. Bland annat förklarades vik- tiga markbiologiska begrepp och hur försöken praktiskt hade gått tillväga. I denna artikel kommer försöksresulta- Försöksgreenen består av sex olika försöksfält med två, tre och fyra viktprocent organiskt material. I tre av de totalt sex försöksfälten består det organiska materialet av enbart käntorv och i de resterande tre fälten av en blandning av vitmossetorv och Försöksgreenen kompostmaterial (50:50), När det gäller de markbiologiska försöken har endast fyra av försöksfälten använts i studien, nämligen fälten med 2, 3, och Skandinaviens första försöksgreen 4% torvinblandning samt ytan anlades 1999 på Fullerö GK utanför 3% vitmossetorv och kompostmaterial. Fortsättningsvis kallas fältet med ten att presenteras. Västerås. Under tre växtsäsonger, från och med anläggningen, har det markbiologiska livet i greenen studerats. Studien har fokuserat på hur olika halter av torv och kompostmaterial påverkar det markbiologiska egenskaperna i en green. När det gäller det en blandning av vitmossetorv med och kompostmaterial för kompostfä ltet, Biologisk aktivitet Det organiska materialet i växtbädden påverkade den biologiska akti- 11 Ju högre halt organiskt material som var inblandat i greenen desto högre biologisk aktivitet. En högre halt organiskt material innebär att det finns mer "mat" för mikroorganismerna att bryta ner och således ökar deras aktivitet. Med andra ord betyder detta att omsättningen av det organiska materialet ökade med en ökad mullhalt. Det fanns en skillnad i biologisk aktivitet mellan försöksfälten med kom- postmaterial och ren kärrtorv. Skillnaden var tydligast under den första växtsäsongen. Kompostfältet visade sig ha en betydligt högre omsätt- ning av organiskt mater¡al än fälten med ren kärrtorv, Eftersom kompostmaterial generellt innehåller fler lättnedbrytbara ämnen än ren torv, gav komposten en snabb effekt på mikroorganismerna. Mikroorganismerna kan nämligen bättre utnyttja material Produktion av ovanjordisk grönbiomassa Under den första växtsäsongen etablerade sig gräset snabbast i fälten med kompostinblandning. Tydligt var dock att dessa fält i högre utsträckning drabbades av snömögelangrepp. När gräset väl var etablerat producerade kompostfältet mest ovanjordisk grönbiomassa, därefter följt av fältet med 4% torv. Att dessa försöksfält producerade mest ovanjordisk grönbi- omassa är kanske förvånande efter- som rötterna hade sämst tillväxt i dessa led. Eftersom ett mindre utvecklat rotsystem förväntas vara sämre på att ta upp näring kunde man förvänta att gräset skulle växa sämre. Detta var dock inte fallet. Kvävets omsättning När det gäller omsättningen av kväve visar resultaten att samtliga växtbäddsmaterial har en effektiv nettomineralisering och nitrifiering. Det betyder att mineralkväve totalt sett frigörs i växtbädden och blir lättillgängligt för gräset. Nitrifikationen innebär Rötternas utbredning i de översta 1 5 cm i greenen 2002. Från vänster övre raden 2%o torv,3%o torv. Från vänster nedre raden 3%o kompost,4%o torv. Foto: Thomas Andersson. att mikroorganismerna omvandlar ammoniumkväve (NH4+) till nitrat (N03-). Det organiska materialets effekt på kvävemineraliseringen var liten. som de lätt kan bryta ner och kan där- för snabbare föröka sig och därmed öka sin aktivitet. Det mer svårnedbrytbara materialet är svårare för mikroorganismerna att utnyttja och ger därför en lägre aktivitet. tillväxte rötterna allra bäst, men tillväxten avtog mot slutet av säsongen. Detta berodde förmodligen på att kompostfälten i högre utsträckning än de övriga drabbades av snömögel. De följande två åren visade rotutveck- Effekten av att blanda in kompostmaterial i växtbädden försvann dock väl- digt snabbt. Den biologiska aktiviteten ökade markant i torvfälten från det första året till det andra. Redan lingen ett motsatt mönster. Rotutvecklingen var sämre vid en högre halt organiskt material och Slutsatser Vid anläggning av nya greener verkal med utgång från dessa försök, torv vara att föredra framför kompostmaterial. Det bör dock påpekas att det finns otaliga mängder olika kompostmaterial på marknaden och dessa skiljer sig ordentligt åt när det gäller kvalitet, I försöksgreenen har endast ett kompostmaterial undersökts och det består som sagt av hälften komposterad hönsgödsel och hälften vit- motsvarande torvfält. Det innebär att omsättningen av torv inte kom igång ordentligt förrän efter en allra sämst var rotutvecklingen i kompostledet. En bra bild på hur rötterna har etablerat sig i växtbädden visas i bilden nedan, På denna bild syns tydligt att fälten med 2- och 3% torvinblandning hade ett kraftigare och mer utbrett rotsystem än fälten med kom- växtsäsong. post och 4o/o horv. Till största del finns och greenen blir kompakt. 2-3% mull rötterna i de översta 1 5 cm av växtbädden och där är de koncentrerade till de allra översta centimetrarna. räcker gott andra växtsäsongen var den biologiska aktiviteten i kompostfältet något lägre än i Rötteras utbredning Under den första växtsäsongen, då gräset etablerade sig, tillväxte rötterna något bättre vid en högre halt organiskt material. I mossetorv. Rotutvecklingen var bäst vid en mullhalt på 2-3 viktprocent. Vid en högre mullhalt försämras rotutvecklingen för att binda tillräckligt med vatten i växtbädden och på så sätt förse gräset med vatten och för- hindra snabb uttorkning. Samtliga försöksfält visade på en god omsättning av kol och kväve. kompostfältet 12 Iana¡.rt¡ t@ MASKINER ¿@ I ldeas at work ,--- . Scout . Mistral 35-40-47 hk l,andini leverer traktorer tilpasset et hvcrt behov! Verdens -l største traktorprodusent Her er et utvalg al' de minste modellene! Mistral m/tronthvrl ratrlikk l/l'o rtr-22 hk HS't' 1330Iì,E\' ü vr\ t" 'A Dr\ í\r,^. F l, \- 24 hk. Kraliig og krlrn¡ritkt I ]30 REV MINITRAK'|OR t:r'itlcll lir hr uk i holetsl¿tg. r e kslhrrs. Irtrktllrgct. :.rilt'ttìct ict. lì'ukthrrgcr ou verllikclroltl rrr ¡rurket-osr. Tirkket v¿erc VAI-PAt)ANA SIN HYI)ROS'llAf lSKtr (ìl llKASSl, ¡'¡,'I Vclltlh¿rl'l'ør'crPlirss Vi leverer også redskaper til gressvedlikehold fra ttEFCO ROTOMEC: a 'Ê i rnecl M [-.KAN ISKF. (ì lR KASSI.-R I[(Dru,lD É d r1, YTf:.R tlissc rnirtitr'¿tktolerrc tncr' ctlÞkt og llckkr'¿tlì c'ltlt trirtlis.jrrnellc trakttltcr tltslvrt a ii\l:ji+lit IMI\SIKIINI+ ) .Ez-Flex Ïf l't Fax "iì¡.,+., t,.pyp Vi har sunstigc leasing avtalerl 33 06 19 10 33 06 00 70 www.torpmaskin.no @ ISS Skaaret AS, Av. Vannteknikk,Pb. 22g, l3l2 Asker Tlf. 66 76 f] 11 S48@skaaret.no Faks 66 90 12 95 www.skaaret.no I-Map Manager for Greenkeeper og administrasjon Programmet Manager gir informasjon om golfklubbens arealer og installasjoner. Banekartet er lenket database som gir eksakt informasjon av arealer som green, fairway, tee, bunker, antall spredere pr. hull, til en r@rlengder, infrastruktur osv. Programmet er inndelt i arbeide / vanningsanlegg / banens hull / infrastruktur. Dette forenkler bruken av programmet slik at man ikke blander sammen installasjoner / endringer på feil sted. Programmet er utviklet ut ifra de Ønsker som har kommet fra greenkeepere med tanke på brukervennlighet og funksjoner. Manager gir deg muligheten til å produsere ny baneguide som er helt n6yaktig hva angår arealer og lengder Veiledende pris fra kr 48.000,- eks. mva for t hulls bane Prisen inkluderer GPS måling, programmering, I-Map Manager software og opplæring Player's Guide spillerversjon Player's Guide software er gratis. Gå til føtgende link for informasjon og nedlastning http : /lpløy ers gui.de. chartw rite. c om MAGU At BATROSS Forhandler av: Toro spesialklippere for golf og snøfresere, sylinder- og rotasjonsklippere, Hako rengjøringsmaskiner. Sis is plenved i ke h oldsutstyr. Club car golf og arbeids-biler, el. og bensin. I t, Postboks 2, |.324 LYSAKER Atc Simon Augustsson Tlf 80 03 52 35 Mob: 920 28 Fax 22 4l 877 Lab fordforsk Atc Monica Ø. Hansen Adr: FrederikA. Dahlsvei, 1432 Ås 13 88 e-post: a-kar-li@online.no Forhandler av: spesialgjødsel til golfbaner, godt uwalg i minipillettert organisk gjødsel, samt noen av markedets beste rotstimulanter og jordforbedringsmidler. E¡k & Hausken Oslo AS Knud Brynsvei l-3 PB 56 Alnabru, 0614 OSLO AttJan O. Ormseth Tft:23 37 90 70 - fax:23 37 90 89 mob: 480 47 643 E:mail:post@eik-hausken.no Hjemmeside: www.eik-hausken.no NyTextron importør. Forhandler av: Jacobsen og Ransomes gressklippere, New Holland traktoreri compakttraktorer og gressklippere, Cushman arbeidsbiler med redskap, E-Z Og golfbile¡Turfco toppdressere, Ryan luftere og oppsamler, Hardi sprøyteutstyr: løvutstyr, fl ishuggere, tilhengere, jordfresere, grøfteutstyr, Husqvarna klippere m.m. Tff:64 94 8 I 00 - fax:64 94 81 20 E-posc lordforsklab@jordforsk. no Forhandler av: Analyselaboratorium tilknyttet Jordforsk-senter for jordfaglig miljøforskning. Jord- og vannanalyser for golf- og idrettsanlegg. Rådgivning.Vi bidrar ved lokalisering av nye baner, utforming og drift i samarbeid med lokale eiere og greenkeepere. Dekker også andre analysebehov. Reinhardt Maskin AS Atc Øystein Nøkland, Hvamveien 2, 201 3 SKJETTEN Tlf: 63 84 62 30 - mob:917 73 640 fax 63 84 21 00 Forhandler av: John Deere gressklippere, bunkerraker, transportere. Charterhouse toppdresse- og gress-behandlingsutstyr. Amazone vertikalskjærereVertidnin ogVertiseed. ISS Skaaret AS, evd vannteknikk Atc Serhat Øzsatici, Adr: pb 229, I 372 Asker Såvareavd., Postboks 3344 Holstad, 1402 SKI Tll:6676 17 70 - mob:901 05 713 fax 66 90 l2 95 - E-posr s48@skaarer.no Forhandler av: S48, Rain-Bird vannings- 111:64 97 53 49 anlegg, Salg- Service- Montering. lax:64 97 53 50 , 23 - www.felleskjopet.no e-post jon.repstad@felleskjopet.no Forhandler av: Spesialblandinger frø, www.skaaret.no Felleskjøpet Øst-Vest gjødsel, plantevern, veksttorv, d rensrør. PAR AnalyGen AS (anatyse-taboratorium) Gress-service 90 AS Ate Kristin Urkedal eller Cecilie Kildahl Atc Knut Johnsrud, tlf .: 6927 9800 el. 6927 98 I 3 Hako Ground & Garden AS Att Øyvind Martiniussen, Besøkadr::Verkeier Furulundsvei I 3 paAlnabru Adr.: pb 73, N-06 l4 OSLO TÉ:229077 60- mob:901 47 475 Íax:22 90 77 70 E-post hako@hako.no - wwwhako.no Radiovägen 27d, S- | 35 26TYRESO Tll:+4687 1295 90-fax+4687 42 1005 Forhandler av: Buckner, Leagacy, Perrot, Watermatic. Prosjektering, levering og installasjon av automatisk vannesystem for alle typer grøntanlegg Bionor Naturgjødsel Norrhaug Gård, Golsf, ellet 3ss0 GoL Tff:3207 38 33-faks:32 07 37 4l Produsent/forhandler av: Kompostert og tørka hønsegjødsel Biørn O. Hanche Att Bjørn O. Hanche, Baggerødgt. 12, 3182 HORTEN Tlf: 33 04 61 25 mob: 941 52 595 Forhandler av: Golfbanebygging, graving og planering, transport, steingjerder og jord- - sortering. Ref. Borre golfbane ogFritzøe Gård golfbane. E. Marker Holding A/S ate Produktchef Michael Schlüter Transitvej I 6 6330 Padborg, DANMARK Tlf.: +45 74670808 - Fax: +45 74670890 Mobil: +45 2883 8401 E:mail: salg@markerholding.no www.Pgm.no Forhandler av: Miljøvennlige gjødslings- produkter fra Roots/Novozymes i USA og Osmo i Belgia: Mikrogranulerte organisk baserte NPK produkter samt 100% organisk gødsel. Flytende chelate- BIRDIE Barlindveien 7, 3512 HØNEFOSS Tlf: 32 l3 43 88 - mob: 906 84 435 lax:32 12 42 33 - E-posrknut@gs90.no Forhandler av: Din totalleverandør av kvalitets-utstyr til golfbaner. Beva Bevattningstekn¡k AB Att. Rolf Lust Møllebakken 50, Pb. 3124,1506 Moss Fax:69279810 E.mail: kristin.urkedal@analycen.no Hjemmeside: www.analycen.com Vi utfører analyser innen landbruk, miljø og næringsmidler.Vi setter sammen en analysepakke for din golfbane med hensyn på lord vanningsvann og avrenning. Raske svar, konkuransedyktige priser og høy kvalitet.Kontakt oss for mer informasjon og råd om prøvetaking. rete produkter som mikronæring, jern og avspendingsmidler. Mycorrhiza produkter til hurtig etablering av greener. Fra Prizelawn i USA: et stort program av professionelle glødselspredere til golfbanen. Fra Graden i England: dybdevertikalskjærer som fierner thatch og gir luft til greenene i en og samme arbeidsoperasjon. Franzefoss Kalk AS Atc Sveinung Folkvord Postboks 53, I 309 Rud Telefon: 67 I 52063-Mobil: 480 92 433 Telefax: 67152061 E-posc sveinu ng.fol kvord @franzefoss.no Hlem m es i d e: www.franzefos s. no Forhandler/produsent av: Vekstlord og jordforbedringsprodukter t00t A ISS \ Skaaret AS Att. Per Ottar Skaaret, a Postboks 229, 1372 ASKER TÊ:667617 70- mob:901 05 fax 66 90 12 95 715 www.skaaret.no Forhandler av: Golfbane-bygging, vanningsanlegg, greenkeeping på NG kontrakt, produksjon vekstsand Norsk lndustriolje AS Postboks 6 I 69 Etterstad, 0602 oslo 17 66-fax:2267 E-mail: relekta@relekta.no Tlf:2268 80 l0 Forhandler av: Omega smøreolier, smørefett og tilsetninger. Gratis vedlikeholdsplan for brukere av omega, be om demonstra- sjon. Norsk f ordforbedring AfS RE EN KE EPÉ StarmoSand AS IVolstad Sandforretning AS AtuThorstein Solberg 24I5, HERADSBYGD Tll:62 41 85 30 - mob:950 77 624 Forhandler av: Alt i sandprodukter til golf. Skreddersyr produkter etter kundens ønske. Vekstmasse - USGA standard eller etter ønske. 3 typer dressand, bunkersand. Travbaneveien 12, 3300 HOKKSUND 1lÍ: 32 78 48 48 fax:32 83 47 96 E-posc wolstadsand@c2i.net Tveit AIS - www.woldstadsand.no Produsent av: Dressand med og uten torv/kompost. Bunkersand og vekstlag. Att. Espen Bergman, Reddalsveien 219, 4886 GRIMSTAD Tlf: 37 09 19 64 - mob:908 98 084 fax 37 09 19 65 Ate GunnarTveit, Østfold Gress AS Kvalebergsvn. 21, 40 I 6 STAVAN G ER Tlf: 5 I 8 I 21 84 mob: 905 60 660 E-posc tu@solum.dk eller ton-u@online.no e-posC gunntve@online.no Atu Johnny Trandem, Rød Gård, 1570 DILLING Ill:69 26 60 50 - mob: 942 86 023 Íax:69 26 60 57 E-posc info@ostfo ldgress.no www,ostfoldgress.no Forhandler av: Ferdigplen til alle formå|. Vasket sportsplen og greengress av krypkvein og rødvingel/engkvein. Hydrosåing fax 51 81 21 8l Forhandler av: www.solum.dk Forhandler/produsent av: Vekstmedie oppbygging av greener. Toppdressing og til jordforbedringsprodukter. Ole Chr. Bye AS AttAage Solbrekke I89O RAKKESTAD mob: 918 87 566 Tlf:69 22 53 00 - Forhandler av: Gressmaskiner Park og Golfmask¡ner AS att Svein Haug Sam Eydesvei 5b pb 390, 14ll KOLBOTN Telefax 6681 3301 Mobil:90780797 E:mail: post@pgm.no www.Pgm.no Forhandler av: Gressklippere: JACOBSEN og RANSOMES, Spesialmaskiner: RYAN og CUSHMAN, Golf- og arbeidsbiler: E-Z-GO, Golfgjødsel: SCOTTS, Driving Range utstyr: PARETq Baneutstyr: PAR AIDE og STANDARD GOLF Telefon: 6681 - 3300 - Sand-Andersen Atc Rune Andersen, Egil Andersen Postboks 1052-Cit¡ 1440 DRØBAK Tlf: 64 93 00 14 - mob: 90 I 60 047 Fax 64 93 00 14 E-post: sand.andersen@online.no Forhandler av: Greensand, bunkersand, dressand med eller uten torv og kompost. All sand er vasket og støvfri. Ransomes, Cushman, Ryan, Brouwer, Westwood, Mountfìeld, Sisis. TIYT Sport AfS AttJan Erik Gundersen, Nadderudveien 34, 1357 BEKKESTUA 67 l0 8l 00 - mob: 905 30 433 fax 67 l0 81 0l av golfbaner. Landskapstrær for golfbaner. Tlf: E-mail: ieg@twtsport.no Forhandler av: Driving range utstyr, Standard Golf-Baneutstyr; golfbaneutstyr Aps og Oxland. Utslagsramme¡ matte6 drivingrange baller og nett. VVS Gomfort AS Att: Gunnar Grimeland, Tunveien 14, 1820 SPYDEBERG Tlf: 69 83 85 85 mob:942 23 044 lax:69 83 8275 - Forhandler av: Toro automatiske vannings-anlegg. Wam Traktorserv¡ce AtsArildWam, Ringeriksveien 342, N-3408 TRANBY Tlf: 32 85 l4 86 - fax:32 85 22 17 E-posü wam-tra@online.no Forhandler av:Toro klippere og utstyr, spesial-hengere, kompakt-traktore4 landbruksutstyr. Bestilling av plass i firmaguide: NGA tlf: 35 59 04 99 fax¡ 35 59 49 29 e-post: adm@nga.no SOSIALT EZGO Jacob.en eup 2003 Av Jan Ole Ormseth Eik & Hausken Oslo AS 5YEIV/V//VG5F/V5 Nøtterøy Golfbane 14. november inviterte de vi trodde var interesserte i nærheten, og som kunne komme unna. Bäckman fra Oslo GK slo så vidt Eric Ross "eliteklassen", og vi benytter anled- Som de fleste av de 27 påmeldte sa, - vi kan vel ta igjen den jobben som venter ningen på oss på mandag. Den går jo ingen steder nå i november. i til å gratulere alle med strålende innsats. Når det begynte å regne så vidt mens siste ballen slo seg inn på green nr 18, var veien kort til Peppe's for premi- eutdeling ogpizza. Det var med spenning noen av oss valgte å reise til Nøtterøy for å teste den nye Når det gjelder resultatet, så er det banen den 7. november. - Her spiller vi på Head sommergreenel kanskje ikke så mye å skrive om, men vi velger å tro at det kommer av at de fleste av oss ikke rekker å prioritere golfen så Resultater: mye som vi skulle ønske. Selv om det var 7-8 grader varmt og solen faktisk viste 1. Morten Wiig Groruddalen GK 2. David Bäckman Oslo GK seg frem ved minst én anledning, var nok 3. Leif Larsen Hafjell GK 4. Ernst Halstensen Groruddalen GK hadde Greenkeeper Tor Mjøen fortalt oss. Det var det ingen andre som kunne by på Østlandet, så vidt vi visste. Stableford poeng: layouten på banen og ikke minst kvaliteten på greenene. Husk, vi skriver novem- de litt våte fairwayene og ikke minst de 6199 laaange meterne fra hvit tee medvirkende årsaker til meget beskjedne ber. Roughen var godt nedklippet, resultater. Med noen hederlige unntak. Brutto: Morten Wiig fra ISS Skaaret 2. Eric Ross Norsjø GK Vi var svært fornøyde med det vi så, både 1. David Bäckman Oslo GK veldig viktig for noen av oss! Så da Tor Mjøen ikke nølte med å invitere oss til å arrangere EZGO JACOBSEN ette[ tok vi sjansen (etter ha tatt en titt på langtidsvarslet) og CUP 2003 uken å 5. Eric Ross Norsjø GK og Groruddalen golfklubb fikk sitt andre napp i vandrepokalen som er satt opp i poengklassen, og en lykkelig vinner gratuleres av arrangøren på bildet. David 3. Leif Larsen Hafjell GK ,rêø - -Æ-t--' .È" -rtô À rttj ,"i ¡:Í t-. '¿:' _ -dTIEìU 16 I P; r-0-r0. ro ro tortrollert trid¡rinl au chelatert iern Perk sørger for kontrollert frig¡øring av jem og er utviklet for å gi god gressfarge sammen med en liten mengde nitrogen og kalium i form av ammonium- og kaliumsulfat. Den er beregnet for bruk om høsten eller tidlig vår når det er påkevd med god farge og begrenset vekst. Magnesium er tilsatt for å sikre god næringsbalanse, og gressets reaksjon påjem har vist seg å være bedre når det tilføres sammen med magnesium og humus- og fulvussyrer som brukes til å felle ut jem fra en naturlig drikkekilde. MESA r-0-25 s 2r-4{0 [ontrollort fr¡trirr¡ru au ammoniumsulfat i et enkelt kom. Slik fungerer det. Ammoniumsulfatet resonerer med førsteklasses høyaktivitets metylenurea. Som et resultat blir frigjøringen av ammoniumsulfat effektivt kontrollert. Dette gir et ensartet og glansfullt utseende med praktisk talt null risiko for sviing. Fordi det verken finnes et MESA er den flørste ni*ogenkilden som kombinerer ammoniumsulfat med metylenurea kunstig belegg eller et svovelbelegg, brytes granulen fullstendig ned uten å etterlate seg rester. MESA er den eneste nitrogrenkilden som kombinerer ammoniumsulfat og mefylenurea i et enkelt kom. exPo 20-0-25 [0ntr0llert fridÍr¡ng au kaliumsulfat Extended Potassium gir en kostnadseffektiv kontrollerl frigjøring av kaliumsulfat og utvider de agronomiske fordelene med kaliumkarbonat. Expo dannes giennom en reaksjon mellom metylenureaforbindelser og kaliumsulfat og gir en homogen nitrogenog kaliumbasert giødsel med langsom frigjøring. Expo gir bedre resultat sammenlignet med tradisjonèl iumsulfatbasert gjødsel i jordsmonn med kaliummangel, og den belegg{rie, homogene granulen belegg gir næring i opptil 16 uk en risiko for katastrofal frigjøring. \ AMTEC NORGE AS Leba rJ PO Box 2,1324 Lysaker, Norge Tlf: 80 03 52 35 Fax:67 8291 66 llul rcrut¡tlon ls gruHln0 youtg. Epost: amtecnorge@ amenitytechnology.com Web : www. amenitytechnology.com 17 F G*as[ æ^%WATzA{s rØ[oreJli-d Foto: Ole Martin Lilleby Tekst:Agnar Kvalbein Gengras i veksthus Gentukling Prodana DLF Trifolium eller DLF TRIFOLIUM Group som det nå heter, er en gigant i Europeisk grasfrøforedling. De har nå etter oppkjøp og sammenslåinger o/o av markedsandelen på plengrasfrø 1l '.--_ 64 i Europa. Det er en produksjon på 75 000 000 kilo frø i året. Forsøksgården i Danmark, med plengrasfelt, frølager og laboratorium for genmodifisering ligger ganske anonymt plassert i nærheten av den lille byen Faxe (kjent for sitt øl). lnternasjonalt er det utviklingen av Raigras som dominerer. Rødsvingelsofter er også interessant sammen med Engrapp. Engkvein derimot, er det nesten bare vi i Norden som er interesseft i. For DLF TRIFOLIUM er det verden som er markedet. De har forsøksfelt spredt over Europa, to steder i USA og i Kina. Hvert år veies det sås i opp 25 000 frøposer sonr skal tilsvarende mange prøveruter på disse stedene. Sorter testes og kvalitetsvurderes etter ulike kriterier. Farge, tetthet og slitestyrke er viktige egenskaper. Særlig i USA er farge viktig. Jo mørkere grønt, jo bedre. Greentest 1B ËÐil Slitemaskin Slitasje måles systematisk ved hjelp av slitemaskiner. En tung maskin med knas- set må det jo kunne blomstre. Derfor tevalser som beveger seg med litt ulik hastighet gir grasmatta skikkelig juling. arbeides det nå med å sette inn et gen som gjør at denne planten bare blomstrer 0m våren måles hvordan slitasje og vinter til sammen har påvirket grasmatta. Så rest men for å kunne frøavle dette gres- hvis det får en tynn dram alkohol! (uten når det i frøkatalogene er beskrevet hvor- sammenlikning for øvrig...) Slik skal man kunne skru blonrstringen av eller på etter dan sorten tåler slitasje, ligger det mye behov. arbeid bak. Det er strengt forbudt å sette genmodifi- i Det tar ca 15 år å utvikle en ny grassort, 12 år hos foredler og 3 år gjennom serte planter ut på friland Norden. Forskningen er derfor underlagt streng offentlig sortsprøving og godkjenning. kontroll. Det er usikkert hva som blir n¡ten av disse forsøkene, men DLF vil være med og ha sorter klar den dagen dette Det er ikke alhid at de beste plensortene kommer fram til forbrukerne. Frøutbytte er også et element i utvelgelsen. Det skal være mulig og lønnsomt å produsere frø også. Selskapet GENTEC sysselsetter 23 personer, På genlaboratoriet deres gis gresset helt nye egenskaper. De lager planter som vokser dobbelt så fort eller som er tolerante mot salt, frost, insekter og sykdommer. I alt står det planter med 40 ulike fremmede gener i veksthusene. Blant annet gress som aldri blomstrer. Det kan være en god egenskap for pleng- "t9 markedet eventuelt blir stort. SPIRING iLL" érasfrret Flvo*{o* spirer Av Trygve S. Aarnlid Mange greenkeepere har erfart at det kan være vanskelig å få grasfrø til å spire og etablere livskraftige planter. Særlig gielder dette ved resåing om våren, da frøet sås inn i et plantedekke som er dødt eller svekket på grunn av sopp, isdekke eller andre årsaker. Ofte er det likevel ikke selve spiringa det er noe i veien med, men heller at de små frøplantene blir utkonkurrert av eldre, overlevende planter. Formålet med denne artikkelen er å peke på noen av årsakene til dårlig etablering ved resåing av greenel teesteder og andre områder på golf banene. Figur 1 viser resultater fra et spireforsøk med to ulike temperaturer til fem forskjellige grasarter. Forsøket ble utført i laboratoriet med papir som spiremedium, Ved dag/natt temperaturen 30/20 'C hadde mer enn 60 % av engkvein, krypkvein og raigrasfrøet spirt allerede tre dager etter såing. Rødsvingel og særlig engrapp lå noe etter, men etter sju dager hadde også disse artene om lag 90 % spiring.30/20'C tilsvarer den temperaturen vi ofte vil ha ved etablering av nye grasarealer om sommeren. Ved 15/5 'C, som er mer likt til det vi ofte har ved resåing om våren, gikk spiringa atskillig tregere, og da forsøket ble avslutta etter en måned hadde ingen av artene nådd mer enn 50-60 % spiring. Hva kreves for at et grasfrø skal spire? De er tre grunnleggende forutsetninger som må oppfylles for at et 15/5'C grasfrø skal spire; - at frøet har mulighet Engrapp Antall dager 14 21 28 0 0 0 13 53 63 047 Rødsvingel 0 0 0 26 M 52 - at det er en viss temperatur i spiremediet - at frøet har tilgang på oksygen Raigras 0 0 0 36 55 62 Engkvein 0 0 0 37 53 54 I tillegg hevdes det ofte at frø av noen arter; bl,a. engrapp, engkvein Krypkvein 0 0 0 40 58 61 21 28 3 88 90 90 90 til å ta opp vann og krypkvein, krever lys for å spire. En femte forutsetning er at konsentrasjonen av giftige eller spirehemmende stoffer i vekstmediet 30/20'c ikke må være for stor. Engrapp Frøet må ha jordkontakt! 04714 0 Rødsvingel 0 36 85 92 92 92 til å suge til seg vann fra omgivelsene. Raigras 0 89 95 96 96 96 Vi sier gjerne at frøet har stort svellingspotensiale. Men dette hjelper lite dersom frøet ikke har skikkelig jordkontakt, Dersom frøet barc er i kontakt med halvdøde planterester eller enkelte store sandkorn, vil det ofte ta lang tid før det spirer.Iltak som vil være med å sikre jordkontakten er kraftig vertikalskjæring før såing, toppdressing eller raking og tromling etter såing. ldeell sådybde er 2-10 mm, minst for kvein og Engkvein 0 58 94 96 96 96 Krypkvcin 0 71 90 90 90 90 Grasfrø har normalt stor evne b) 30,/20'c 00 ¡00 30 60 60 60 50 rapp og mest for raigras. 40 10 zo ?o 0 På grunn av lite rotsystem vil nyspirte frøplanter alltid være utsatt for uttørking. Derfor bli det vanligvis vannet hyppig i etableringsfasen. Dersom frøet er forsiktig nedmoldet og har skikkelig jordkontakt, eventuelt beskpes ved duk, kan imidlertid vanning virke mot sin hensikt ved at det nedsetter jordtemperaturen og fører til seinere omsetning av eventuelle spirehemmende stoffer i vekstmediet. Her må vi skille mellom forholda om våren, da jordtemperaturen ofte er mest r0 r5 20 30 tlt !tt nt rt 0 20 30 + Spireforløp av ulike grasafter ved to forskjellige temperaturer Forsøk pêt Pl a I nteforsk La ndvi k. det nevnte forsøket ble frøet i begge tilfeller utsatt for vekseltempe- begrensende for etableringa, og forholda om sommeren / tidlig om høsten, da vanntilgangen er mer kritisk. ratur i spirefasen. Dette er i samsvar med retningslinjene for offisiell Vent til jorda er blitt varm vil veksling mellom dag- og nattemperatur eliminere frøets krav til lys for å spire. Det skulle derfor ikke være noen grunn til å la være å molde frøet forsiktig ned i jorda ved såing. For grasartene ligger optimumstemperaturen for spiring på 20-30'C, oC, men da får vi en veldig lang etableFrøet spirer helt ned mot 5 for at ugras (tunrapp!) skal ta overhånd. ringsfase med stor risiko jordtemperatur varierer mellom artene, og Evnen til å spire ved lav krav enn rødsvingel, enghar mindre dessverre er det slik at tunrapp kvein og krypkvein. spiretesting av grasfrø, og tilsvarer også det som det som frøet vil oppleve ved såing i felt. For engrapp (og sannsynligvis også kvein-artene) Lærdommen som en kan trekke av dette forsøke er at det har liten hensikt å stresse med resåinga før iorda har nådd tilstrekkelig jordtemperatur. Hvor raskt jorda varmes opp om våren avhenger bl.a. av 20 farge, plantedekke og hellingsretning. Svart jord absorberer stålingsvarmen fra sola, mens vasstruknq gulbleike og halvdøde planter reflekterer solstrålene og fungerer som et kuldeisolerende dekke. Nord- og østvendte greener varmes seinere opp enn sør- og vestvendte. Dekking med agrylduk vil ikke bare beskytte mot uttørking, men også være med å heve jordtemperaturen, Oksygen, karbondioksyd og spirehemmende forbindelser På grunn av røttenes og mikroorganismenes ånding vil vanligvis kon- sentrasjonen av oksygen være lavere ijordlufta enn i atmosfærelufta. Motsatt har jordlufta større konsentrasjonen av karbondioksyd enn atmosfærelufta. Etter langvarig isdekke kan det tenkes situasjoner der konsentrasjonen av oksygen blir så lav eller konsentrasjonen av karbondioksyd så høy at det går ut over spiringa, Tunrapp spirer ved lavere oksygenkonsentrasjon og høyere konsentrasjon av karbondioksyd enn de andre grasartene (Fig. 2). 200/o0t /0.03 Tunrapp 76 Engrapp 84 %COz 15%0zl4o/oCÌz 100/oOzl8 % 76 63 73 15 COz Nærbilde av spirende frø av engrapp. Folo: Ove Hetland, Planteforsk landvik 100 80 60 ol c 40 'õ. 20 s i krypkveingreener vil det imidlertid ofte være tunÍappen som kommer best ut av slike situasjoner. Selv / 15o/o 02 / 0.03% C02 4õ/o COZ 2Oo/o OZ Mange greenkeepere har erfart at det er vanskelig å etablere nye gras1Oo/o OZ 8o/o / planter i et eksisterende plantedekke. Selv om frøene spirer, er de små frøplantene svært utsatt for konkurranse fra de overlevende plantene. I den første tida etter spiring dreier konkurransen seg først og fremst C02 ITunrapp lEngrapp Virkning av ulik konsentrasjon av oksygen og karbondioksyd på spring av tunrapp og engrapp. (Netland, 1986) tillegg til karbondioksyd kan mangel på oksygen (anaerobe forhold) til at vi får høye konsentrasjoner av eddiksyrq illeluktende smørsyre eller hydrogensulfid (HzS) i vekstmediet. Når isen smelter vîl HzS -gassen bli oksydeft til svovelsyre og pH-verdien jorda kan da bli så lav at det hemmer både spiring og videre vekst av de små frøplantene. Som regel er dette likevel en forbigående fase, og etter et par uker vil de spirehemmende forbindelsene være vaska ut av vekstmediet. I tøre For noen år siden ble det ved Planteforsk Plantevernet utføft en undersøkelse der en så på forekomsten av veksthemmende forbindelser i de døde eller halvdøde planterestene etter ulike typer overuintringsskader i vanlig eng (Haugland et al.). Disse forsøka viste at det var små problemer med spiring og etablering etter soppskader og frostskader, men betydelige problemer dersom skaden sþldtes isdekke. Dette stemmer kanskje med erfaringene til norske greenkeepere? Konkurransen fra overlevende planter Dersom planteclekket på en green er helt dødt om våren, har en ikke noe valg om en skal reså eller ikke. For å få luft inn i vekstmediet, øke jordtemperaturen og bedre frøets jordkontakt vil det da nesten alltid lønne seg med kraftig vertikalskjæring på kryss og tvers før såing. Atskillig vanskeligere blir avgjørelsen dersom bare en del av plantedekket, f.eks. 30-70 o/o, har gått ut. I slike situasjoner blir det avgjørende hvordan de overlevende plantene er fordelt og hvor stor evne de har til å vokse sideveis og dermed fulle hullene etter plantene som har gått ut. Her stiller krypkvein sterkere enn rødsvingel og engkvein. 21 om vann og næringsstoffe[ men etter hveft som de overlevende plantene breier seg med utløpere eller sideskudd, blir lyskonkurransen vik- tigere. Gjødsling med nitrogen vil i denne situasjonen gi de overlevende plantene et ytterligerë konkunansefortrinn sammenliknet med de små frøplantene. Fosfor skal iteorien være med å fremme frøplanteveksten, men ofte blir tunrappen mer fremmet enn grasartene som en ønsker å etablere. Dersom vi virkelig ønsker at nye planter av rødsv¡ngel, engkvein eller krypkvein skal etablere seg, har vi i praksis ikke noe annet valg enn å svekke de overlevende plantëne, f.eks. ved grundig vertikalskjæring. Bygg opp en frøbank av ønskelige arter Den viktigste grunnen til at tunrappen er så konkurransesterk på mange golfbaner et at det er en enorm frøbank i jorda og at nye plan- ter hele tiden spirer fta frø. Her kan vi prøve å møte lunrappen på "hjemmebane" ved å bygge opp en frøbank av ønska arter, f,eks, krypkvein, i jorda. Selv om vi primært ønsker at frøet som vi sår skal spire så raskt som mulig, vil det på sikt være en fordel å ha en frøbank som spirer så snart det byr seg en mulighet. I likhet med tunrapp kan også frø av engkvein, krypkvein og rødsvingel overleve mange år i jorda. Hvis vi samtidig kan hindre tunrappen i å blomstre og sette frø, vil vi over noen år kunne forandre innholdet i frøbanken i retning av mer ønskelige arter og sorter. Referanser Haugland, E., Brandsætet; E. & Helgheim, M 2001 Forekomst av veksthemmende forbindelser etter overvintringsskader i eng Grønn forskning 2 (200 ), 3 5 I -3 54. 1 Netland,J.l936.Vekstogspiringhosulikepopulasjoneravtunrapp. l:Vallfröodl¡ng seminar nr 91. s. 207 210 NJF Dette sl Hydrosåin g Vi utfører hydrosåing på golfbaner og andre større uteområder som trenger erosjonssikring og rask etablering av grøntarealer. Sommeren 2002 utførte vi etablering av alle grøntarealene på nye Kragerø golfbane som ble meget vellykket. Både greens, tees, fairways, SÞon og grøntqnlcggAS hydrosår golþoner- roughs, og bratte skråninger rundt hyttearealer ble sprøytesådd. Med det nye sprøytesåingsutstyret limer vi frø fast til bakken sammen med gjødsel, hydro-gele, fargestoff og mulch (papirmasse). Det legger et "lokk" over det hele, som reduserer Ferdigplen til alle formål - Leverer/legger ferdigplen over hele landet. - Produserer alle typer plen, til alle typer formå|. - Både vanlig småruller, og storruller ferdig lagt. - Norges eneste produsent av greengress. - Har for levering blandinger av både ren kryphvein og av rødsvingel, enghvein. - Leverer vasket, fri for matjord. - KlÌppes hver dag på 7mm. - Leverer ren engrapp til områder med stor slitasje - Leverer rødsvingel/engrapp til f.eks tee-steder. -Vi utfører også resåing av alle typer plenarealer med avrenning. Et ropp resultot 3 uke¡ Bane ansvarlig Kim von Essen senere. Uttalte i Sin SluttfappOft om Kragerø bl.a. følgende. rDen nye formen for