B0adet @m0 gncss tûû spentsbnuk 1 - Z@fl2 I ifi t SAMARBEIDSPARTNERE Felleskjøpet f ¡J-l z. O z. z. PGM "Det lønner seg å velge kvalitet" Ui representerel nå følgende pfodusentef : IFIILO GreenTel: EIAKCITA YCAMI Trrff Teli I Irl ( rr( \lr( h¡rr(ñ Kontaktinfo: PGM, Sam Eydes vei 58, 1412 Kolbotn l-.: ,1 .l - Tlf: +47 407 66 004 - \tryvwpgm.no - kmg@pgm.no "Det Iønner seg å velge kvalitet" thomas@pgm.no Mobil: +47 95051576 www.pgm.no ¡ ,,.,m Biostimulanter Gjødsel Vi hilloßt uo¿lg både¿v fale oq fìytendegjodlelstypet Lett omieneliqe bio{imul¿nlet slimulercr mikroliu lnneholdù oqiå mikronærinq emneL til qreen, teeog íaiw¿y 5pring & Summer 5em ac Summer U tra Autumn Turfcomp ex Bar Fescue Kalsium Greenbook l(¿15ium 0g mikronæring, bådeì fìylende 0q fàîlorm Finbl¿det rodsvingelnìx lnneholder 50% rodringel ned koile Dd u ù llopse, 50%ulenullopere ltim¿ re verktoyet 8E sykdomrsisletr ovenforproflòrukerc og farqe All din gjad5eUikjoúel, planleqqinqoq loqq loringpå etled Nu-Penn 5ykdomrsislent kryphein blan ding bútående ¿v Penn A-4, C 2 og Liquid Turf Greens Grades Hardener Gypsum 6'6 Aggresiv lòþGl tilvekl med god v¿ rme/kú lde lohEn5e É. LLI ô u-.1 _J lr: ' Hei a[[e sa mm en I T .{. Hei alle sammen og et riktig godt nytt år! Først og fremst ønske r jeg vil benytte muligheten til og takke alle som var med på Gresskurs i Tyrkia. Det ble en suksessl! Den fantastisk positive følelsen som ble bygget opp der nede er det viktig at vi tar med oss hjem når vi nå er tilbake på jobb. Mange er faktisk helt alene på banen, og da er det kjekt og vite at alle dem vi ble kjent med i Tyrkia bare er en telefon unna. Til dere som dessverre ikke kunne delta denne gangen: Håper at vi sees på Gresskurs til neste år. Vi er allerede i gang med planleg- du som greenkeeper gør det du føler er rerr for din bane og dine forhold. For det er jo faktisk slik at lokale forhold spiller inn, og er med på å bestemme hva, hvem, hvor og når. Jeg vil glngen. kunstgress og mener at det ikke hører hjemme på en golfbane. Men sann- Is og snø, snØ og is!l! Hva som skjer og hvordan det blir herfra og utover heten er at på mange nye treningsanlegg som bygges nå, brukes det åL GRØNT AS I være avg¡ørende for våren og åpning av banen. Det viktigste er at ønske nytt Birdie-medlem Unisport velkommen som samarbeidspartner for NGA. Unisport leverer kunstgress, tribuneløsninger og mye annet. Jeg er sikker på at vi skal å et godt samarbeid i årene som kommer. Noen er skeptiske til BIRDIE ry mye kunstgress. Dette g1ør at vi kan forlenge treningssesongen, og det kan igjen gi oss bedre golfere og ikke minst flerel!! Terskelsenking og økt aktivitet er noe vi trenger i dag når golfnorge strever litt i motgang. Da vil jeg bare ønske dere alle lykke til og så får vi håpe at værct er med oss resten âv vlntefen. Täkk for tillitten dere ga meg som President for NGA enda et år! Lars Tveter MEtlLEMMER UN ISPORT WWW IINISPORT COM lorati RntnJBno syn nta. SVENNINGSENS tÆFEiñmFpr- Gressforum utgis av Norwegian Greenkeepers Association. Det trykkes i 600 eksemplarer og sendes til abonnenter og medlemmer av NGA. Ansvarlig redaktør: Annonset: Frister for annonser og annet stoff: Telefon: +47 40402089 Agnar Kvalbein, Telefon 404 02 089 Mari Myhrene agnar.kvalbein@nga.no adm@nga.no Helside: Kr 8.000, Halvside: Kr 5.000, Kvarts¡de: Kr 4.000, Spesialplasseri ng Rabatt ved 4 innrykk l5.februar, l5.mai, 'l 5.august, I 5. oktober Utgivelse ca 4 uker etter mater¡ellfr¡st Sekretær Mari Myhrene Telefon: +47 91690906 / e-post: adm@nga.no Layout: Trond Nor-Hansen Forsidebilde: lnge Ullestad, hull 10, Cornelia Golf Trykk: bkgrafisk +47 32193312 www.nga.no + 20o/o - 20o/o Norwegian Greenkeepers Postadresse: Myhreneveien 28 Association 3483 Kana - Holmsbu Kontordag: Irsdag Daglig leder Agnar Kvalbein SIDE 3 Nye medlemskategorier i NGA Forslag om nye medlemskategorier har blitt tatt på to tidligere årsmøter. Derfor kom styret med et forslag til nye kategorier. Det har vært mye diskusjon i styret, og det er spennende å se hvordan dette vil slå ,tt. Ats-øt.t 2012 bestemte uten diskusjon at NGA nå skal operere med flere medlemskategorier. Fremdeles er det slik at bare personer kan være medlemmer av NGA. Organisasjone¡ klubber, kommuner kan ikke være medlemmer direkte, men ved å melde inn en person. For firmaer som vil støtte NGA gjelder egne retningslinjer, som kan finnes på NGA sin hjemmeside. Målet med den nye ordningen er at flere skal bli medlemmer. Kontingenten er derfor satt ned for dem som ikke har gressvedlikehold som sin hovedinntekt. Det kan bli diskusjon om hvilken kategori en person nå tilhører. Vi vil i første omgang overlate til den enkelte å tolke disse reglene selv og betale riktig kontingent. Ved innbetaling av regningen benyttes riktig sats. Samtidig sendes en melding til NGA om hvilken kategori man tilhører. Det vil følge med en veiledning sammen med årets faktura. Det er veldig viktig at alle benytter KlD-nummeret ved betaling. Dessverre har vi erfart at noen golfklubber betaler uten, og det gir NGA svært mye ekstra arbeid og det forsinker dermed utsending av medlemskortene. Nedenfor brukes uttrykket ansatt på banen. Med det menes alle som utfører profesjonelt arbeid på gressmatta, enten man er ansatt på anlegget eller engasjert som næringsdrivende. Ansatte i et firma som driver vedlikehold på flere baner omfattes også av begrepet. fulig godtgjørelse må forventes å være minst en halv G (1.5.11 G= Kr 79216) Medlemskategorier i NGA 20l2z A. Ansvarlig person på banen, heltids- eller deltidsansatt. Dette kan også omfatte en tillitsvalgt i golfklubben, men aldri mer enn en person pr anlegg. Kr 1.800. B. Banemannskap ansatt på banen i minst 50 % stilling eller minst 6 måneders sesongarbeid. KI 1400. C. D. Sesongansatte har tidsbestemt arbeidsavtale < 6 måneder eller deltidsansatte < 50o/o.IG. 900. Interessemedlemmer er ikke ansatt på bane. Omfatter f.eks. pensjonister, studenter, lærere, E. F. forskere. Kr 900. Støttemedlemmer er interessemedlemmer som velger å betale full pris, Kr 1.800 Æresmedlemmer er tildelt livsvarig medlemskap av sryret i NGA. Kr. 0. Ansvarlig person på banen, de i kategori A, vil bli bedt om å kontrollere opplysninger som gjelder for de andre ansatte på banen /arbeidsplassen dersom det er wil om de opplysningene som er gitt. Tìllítsualgte í NGA: Styret President Lars Tveter Hilde Taklo Knutzen Stian Johnsen Eoin Moroney Guttorm R Tirxen Bjørn Kenneth Sele (vara) Logan Ferguson (vara) Valgkomite Per Gunnar Dagslet Hæge Kranstad Daniel Jürgens Sveio Golfpark Ullevaal Stadion Bjaavann golfldubb Hauger golfldubb Bærum golfldubb Sola golfldubb Nøtterøy golfbane 994 63 700 456 03 r14 905 97 t27 482 26 472 412 rB tB2 920 90 429 452 73 557 Kjekstad golfldubb Ballerud golfldubb Kragerø golf 900 56 394 456 00 n5 957 82768 _J u-¡ t.al F a \z tal Erfaringer med toppdressing av Det ble kjøpt en stor John Deere traktor fairways på Furesø Golfklubbs baner. og en Bredal sanddresser, som er spesielt Formålet er å forbedre fairways på golÊ banen. Prosjektet har pågått i 5. år og det er brukt ca. 700-800 m3 toppdressing per år. Arsaken til way vaÍ de uakseptable forholdene som gjentok seg vår etter vår. Store mengder å begynne å toppdresse fair- meitemarkskitt gjorde det umulig å få et godt klipperesultat og gresskvalitet. Meitemarkaktiviteten brøt ned konstruert for oppgaven med Pto- drevne tallerkener og bunnmatte på ruller i bunnen av kassen. Dekkene på sprederen er spesialbestilt, fordi orginalen var rund i til oppgaven på grunn av et stort marktrykk som satte hjulspor i grasmatta. Dette ga en ekstra utgift på 50.000 lr, For å laste sand og toppdressing blev det kjøpt en rammesryrt Volvo hjullaster med 6001skuffe. strategi. porøsitet, noe en mer grovsandet blanding ikke kan. Meningen ver at det 5 cm tykke sandlaget skulle bryte de kapillære kreftene Konklusjonen efter disse åra med toppdressning av fairways er, at det ennå ikke har lykkes oss å oppnå et homogent lag av sand på toppen. En minimal reduksjon af metemarkaktiviteten kan med litt god vilje registreres. På den positive I projektet med mengde som skulle brukes for å oppnå bedre forhold, bestemte vi oss for en ble blandet med jorda under. Den fine sanden skulle ikke blande seg med leirpârtiklerne, men være med til å bevare egnet dl å dyrke hvete på. måte som tidligere. diskusjoner med både USGA, STRI og andre kompetente konsulenter om hvilken sandkvalitet, kornstørrelse og pass finkornet, at den ikke umiddelbart dansk leirholdig muldjord, som er best siden er det blitt mye enklere å håndtere meitemarkhaugene, fordi de tørker mye hurtigere ut og ikke klistrer på samme selve sisterende jord. Sanden skulle være så- begynnelsen hadde funnet et mer egnet underlag til golfbanen sin enn en god profilen og dermed uegnet gressmatta, så i kanten av sesongen så den ut som en åpen jordflate. Etter mange år med spekulasjoner og Tänken va\ at vi ville bygge opp et ca 5 cm rykt lag fin sand oppå på den ek- vi bruker, betyr prisen en hel del. Man kunne ønske sig, at klubben fra som Mengdene som blev spredt ut om gangen var for store i begynnelsen. Vi la hardt ut med over 1,5 cm per gang. Det medførte problemer når vi skulle børste ned materialet. Den fine sanden ver litt fuktig ogdød i strukturen. Spillere klagde over, at det var som å spille i en stor bunker. Vi prøvde å vende det døve øret til i den gode sakens navn, men å forbedre fairways inn- går lufting og ettersåing. Til ettersåing bruges rødsvingel i håp om, å få etablert den ønskede homogene tette grasmatta, som kan tåle slitasjen, spillet og miljøkravene. Denne oppgaven er forsøkt løst med blant annet en'\?'redo skivesåmaskin, som denne våren gjorde en god jobb. Resultatet er store mengder av nyetablerte gressplanter, som vi forsøker å skåne fra å bli begravet i toppdressing. Disse gressarter er jo langsomme å etablere og har vanskelig med å tåle de store sandmengder, reduserte efterfølgende mengder. På bakgrunn av den begrensede effekten på meitemarkenes antall og overfla- og bevare fuktigheden under sandlaget for ä $øre den tilgjengelig for plantene i lengre tid og å minske metemariaktivi- P¡isen for investeringen i maskiner løp opp i en halv million kroner. teaktivitet, vil det bli lagt mer vekt på sandets pH, men også mengder, korn- Sandprisen er svært avhengig ev avstantil sandtaket og av sandens kvalitet. Det kan derfor betale seg, å kjøpe inn sand til depot, når transportøren har en god pris. Fin sand er billigere hvis den størrelser og form tet på overflaten. Sandet som blev valgt inneholdt mye fin sand fra 0 -1 mm. den For at håndtere de store mengdene sand, ble der bygget plansiloer med fast bunn som gjorde det mulig for store lastebiler å tippe direkte ned i dem. ef usorteret enn om man ønsker en helt spesifik fraksjon. Med de mengder, (,resslrrLrr nr I -Ì01Ì gere vil bli teste ytterlifor å redusere mengden av mete- Vi vil også forsøke med oppsamling av gress og total renovemarkhauger. ring blir testet. Dressemengden vil bli redusert så gresset og spillerne lettere kan finne lyset. SIDE 5 o (\¡ t/l É. _) \Z ti'l IIJ É. (9 Au: Agnør Kuølbein Det ventes at det neste år kommer krav til test og godkjenning av sprøyreursryr for plantevernmidler. Derfor var det interessant å se hvordan valg av dyse påvirket avdriften av plantevernmidler. De nye, som Simon \Øatson fra Syngenta demonstrerte på Gresskurset, vist tydelig at mer væske havnet der det skulle, på bakken under sprøyta. På bildet er de 8 dysene lengst til høyre nye, mens resten er tradisjonelle flatdyser. Ytterst på bommen henger en markØr som viser riktig høyde. Simon viste også fram en enkel målesylinder som kan brukes til å teste om sprØyta gir riktig væskemengde. SIDE 6 (ìrc'siìrLrr¡ rrr I-rlJ I2 Slik test bør g'1øres regelmessig for å sikre god spredning og riktig forbruk av plantevernmidler. I I I 7t T Au' Agc Erit'hsen Moss Ù 'ât È' ¡''! , #Lrå .- -, F Ç 7t ü" <<. ffi-, 7i 1é 7t , I I f \ 4 Ð a: l,,i I I ü a il ìtr .t "f; ^d 1; '.Þ | _l \.r,t É. = \Z tal L¡J É (9 Jeg har vært pä gresskurs før - og husker det med glede. Den gangen hadde jeg spilt golfi over 15 år, hadde svær hage hvor gresset sprutet opp av bakken og trodde selvfølgelig at programmet. Det ble mange timer Mikael Frisk, eller "Bobban" som han av en underlig grunn ble kalt. En fantastisk $'r som uten proble- gikk? De som fikk premier i GS 90 Open var nok veldig godt fornøyd selv vil jeg helst være helt anonym. Men sosialt var det - og det er jo egentlig det primære med golfen. det var den enkleste sak av verden og holde orden på en skarve golfbane - mer klarte å holde selv de med lakenskrekk våkne på morraøktene og som Nå skal det vel sies at et uwalg var innmari flink til å billedliggjøre alt han forsøkte å forklare. Egentlig skulle jeg ønske at han kunne ta en tur dl min klubb og forklare samt- deltagerne bidro særdeles godt til det sistnevnte, og det er jo innmari viktig for den totale pakka. At enkelte trengte sønda'n etter hjemkomst dl lige medlemmer om golfbanens mysterier - akkurat som han gjorde med kvalifisert hvile er ikke mer enn naturlig etter å ha bidratt på en strå- akkurat sånn som alle medlemmene våre. Greenkeeperen min var nødvendigvis ikke helt enig og vi hadde enkelte mindre disputter vedrørende temaet. Han sa vel aldri rett ut at jeg ikke forstod en dritt, men jeg klarte å å lytte til en kar fra Väksjö som het oss. Eller om han kunne tatt med ble med til Tênerife på kurs - i alle -seg Agnar og resten av foreleserne og fall for å få konstatert at dette ikke wangssamlet alle styremedlemmer kunne være så forbanna vanskelig. i norske golfldubber til å lytte - da Jeg liker jo ikke å innrømme at jeg ville mye vært gjort. tar feil, men etter denne seansen så jeg ingen grunn dl å wile på avgjørelDet farlige med folk som med stor overbevisning forteller alt som må ser som ble tatt nede i maskinhallen. gøres for å skape det ultimate vedI januar 2012 fam jeg tiden inne likehold på golfbanen, er jo at svært for å reise til Tyrkia og fylle på med fa av oss har penger nok til ã utføre kunnskap, og ble igjen mektig im- spesielt mye av det. Jeg fant jo fort ponert over hva NGA klarer å fylle ut at vi trenger en 6 - 7 mann ekstra en uke med - først og fremst av og helst en 4 - 5 millioner kroner litt høykompetent faglig innhold, men faderlig fort, og sånn er jo ikke den den sosiale biten blir jo også veldig virkelige verden - dessverre. Men godt ivaretatt. Selv om jeg er mer vi har i alle fall noe å strekke oss etter. enn normalt interessert i å få gress til å gro, er jo dette egentlig ikke mitt De 4 første dagene satt vi heldigvis fag. Derfor er jeg kanskje lett å lede på skolebenken hele dagen. lJværet til høyl¡t applaus, men jeg brukte som plaget norske golfbaner i hele sommer fant det selvfølgelig for godt også litt tid til å snakke med erfarne greenkeepere som har noen kurs på ä føIge etter oss til sydeligere strøk. nakken og de var rause med terning- En natt var det så ille at jeg trodde kasta. Jeg innrØmmer gjerne at det noen "teppebombet" terrassen min enkelte ganger gikk litt over hodet - millimeterne med nedbør ble både til centi- og desimeter, og et Par morpå meg når professorene diskuterte, men de klarte for det meste å legge gener var det vel helt tilfeldig at det ikke lå som snØ på bakken. bånd på seg og forklare ting så enkelt at selv vi noviser hadde stort utbytte Men den dagen som var satt av til lese såpass mye mellom linjene at jeg av seansene, Det var mange ferskinger på kurset som hadde valgt som meg - basic av lende måte etter mørkets frembrudd. Men sånn er'e I Tøff om natta - tØff om dagen! "All inclusive" er skumle greier - og det er ikke bare mat som blir servert i rikelige mengder. Yi var 4 daglige ledere med på gres- skurs denne gang, og jeg takker På vegne av oss for at vi fikk være med på laget. NGA er profesjonelle På mer enn pleie av gress. Vi har allerede begynt å planlegge en fremtid sammen med NGA. Kanskje vi kan gjøre kursene enda bedre om alle bidrar. Kanskje vi kan bli enda bedre kjent med hverandre og klare å jobbe enda bedre sammen når vi deler litt kunnskap med hverandre. Jeg vet at greenkeepere snakker mye sammen om felles "problemer". Det er faktisk vi daglige ledere også ganske flinke til. Jeg håper at 2013 blir året vi drar sammen på kurs og at resultatet blir at vi løser utfordringene sammen' Og at alle kan si som den gamle OL - magnaten Samaranch; " This is the best errangement - ever" fantastisk tørr. De gutta som bygde Og en ting har jeg allerede lært Greenkeepere sover berydelig min- den banen har nok vært på kurs med dre enn daglige golf- da strålte sola og golfbanen var ledere! I NGA en gang før. Hvordan golfen ( , , 'slìr r rr n¡ I )() l.l SIDE 9 É. LLI F É. O a-a) L¡J É. (5 For noen år siden ble all norsk planteforedling samlet i en organisasjon. Gr:aminor eies av Felleskjøpet Agri, Staten ved mistet et fr:øparti av'Nordlys' godkjenning fra Mattilsynet og sorren ble tlukket tilbake fi-a markedet. skulle drives foredling av grasplanter spesielt for grøntanlegg. Men fordi vi landbruksdepartemenret, Lantmännen, Strand Unikorn og AL Gartnerhallen. STERF har bidratt med forskningsmid- hadde verdifullt planternateriale liggende, har vi Forsøkt å fä fram noen sorter som kan markedsføres. Vi ville ikke at Målet er å drive planteforedling for' å sikle at norsk jold- og hagebruk i frem- lel for å fa 'Nordlys' tilbake på markedet. De har også bidratt med midler til å innsamlingsarbeidet som ble gjort på 1980- tallet skulle være forgjeves. Tid- tiden fär tilgang til klimatilpasset, variert og sykdomsfr:itt plantemate¡iale. Grasfrø til grøntanlegg har ikke stått høyt pä prìoriteringslisra, men engrapp 'Ryss' og engkvein 'Leirin' har kommet ut som gode sortel. trl'ypkveinsorten 'Nordlys', som ble markedsført for noen år siden, fikk mye oppmerksomhet fordi den var godt egnet for golfgreener. Som tidligere omtalt i Gressforum (200912) teste ut norske rødsvingel- og engkveinsorter til bruk på golfgreen. Finansieringen er nå slutt og prosjektet fullført. ligere har llere rødsvingelsorter blitt markedsført til plener: og mer ekstensive Vi hal spurt Petrer Marum i Graminor hva som kom ut av dette arbeidet og hva som skjer videre. Det var en sluttføring av arbeidet med gras dl grøntanlegg. Allerede hestemte styrer i Graminor i 2002 at det ikke grøntanlegg. Krypkveinsorten 'Nordlys' har nå vært gjennom en mØysommelig toårig prosess der all forurensning med engkvein og alle awikende planter er f ernet. Nå har vi 1,4 kg foredlerfrø. Dette blir neste år formert opp til såkalt prebasisfrø av 'Nordlys'. Den videre oppformerin- a ì, t Ç t, t, Ç Ç Ç Ç o f a Ç Ç Ç Ç Ç Ç Ç Ç Ç Ç f a Ç Ç Ç Ç S|DE 10 tl Çt' Ç Ç Ç Ç Ç - t t ( |lt Ç t ,rlsrlr¡rrnlrr Ç Ç |l 1l) I' Ç Ç r¡ É IJ-J F É. O Lal r-a) IJ-J É. (9 gen sen var god. Nå er: vil ta tid og avlingsstørrelsen el vær- 3 rødsvingel og en avhengig. Men om alt går godt kan det være frØ tilgjengelig på markedet i2015. engkvein på vei til DUS-testing. Der skal det avgløres om disse sortene er for- opp i 2007 med 8 r'ødsvingel uten utlØpere og 4 engkvein. De ble testet på greenen på Apelsvoll gjennom tre sesonger og sammenlignet med kjente skjellig fra andre solter, om plantematelialet er ensartet og stabilt. Dette et' en dyr test som gjør'es i utlandet. Vi hadde ikke sendt dette materialet videre uten at vi har god tro på at soltene kan bli Vi staltet sorter. Apelsvoll har et øft nordisk innlandsklima. Resultatene har vært lovende. 'Musica ble totalt sett rangert verdifulle. Prosedyrene fol DUS-testing er nettopp lagt om. Det kreves med frø enn tidligere. Dessverre hadde vi ikke nok frø, så vi må oppformere en gang dl før vi kommer videre i prosessen. Om og når dette frøet kommer på markeclet kan vi ikke si. T)er er ikke vi som bestemmer det. Frøfirmaene vurderer som beste sort, men de nye rødsvingelsortene lå ikke langt bak og vintersryrken var hakket bedre, dog ikke statisdsk signifikant. Noen av de nye engkveinsortene var på høyde med de aller beste sortene på markedet, og vinteroverlevel- knyttet til slike sorter og bestemmer hva som skal selges. til å satse på gressfrø dersom disse sortene blir en suksess? Nei. Dette val som sagt sluttføring av et Kommer Graminor albeid som startet for mange år siden. ser ikke for oss nye prosjekter når Vi det gjelder grasfrø til grøntanlegg. Innsamling av plantemateriale og foredling av sortef er en svært langsiktig og kostbar prosess, og er lite marked, som det nordiske, må være villige til å betale en høy pris dersom noen skal foredle spesielt for dette markedet. Men vi at dette prosjektet har bidratt çil på golfbaner av t t I I t Ç Ç Ç t Ç Ç t t Ç Ç Ç Ç Norsþ¿ sor¡er h¿tr ( .,, srl¡rr blitt testet rnr rrr i l() rtùnK( år, blant annet I -' I p,i tli.oJòrsk Å¡tl.srutll. l:r,to: Iì¡orn Molnlnrq SIDE 11 G O -¡ 9 lJIJ.J F z. Et dypdykk i fotosyntese og årstider -t o- Au Agnar i Gressforum at gjødsling seint om høsten hadde god effekt på gressplanter, men jeg slet med å forstå hvorfor. I Gressforum 3l2OO9 sto det om et reetableringsforsøk der en ffberduk ga raskere spiring, men etter noen uker var det gresset som hadde ligget under For et år siden skrev jeg duh, dårligst. Hvordan forkla¡er vi det? På Gresskurset i januar brukte vi noen timer på plantenes indre liv. Kalskje kan vl etter det forstå litt mer. Denne artikkelen skal leses av spesielt inreresserte. De som gjerne vil ha en teori som kan forklare noe âv det vi ser i gressmatta. For deg som ikke orker å lese alt, er hovedbudskapet: Planrcr kan bli solbrente i sterkt lys når temperaturen er lav. Løwrærne løser dette problemet ved å kvitte seg med de solbrente bladene. (Legg merke til at høstfargene først kommer etter en kombinasjon av sterkt lys og lav remperatur) Nåletrærne derimot, smører på med høy solfaktor for å beskytte de nålene som også skal brukes neste år. Gresset vårt har uwiklet en tredje strategi. De bygger om bladene sine for å kunne omsette de sterke solstrå'lene til noe n¡tig. De lager sukker. Denne energien lagres i skudd og stengelutløpere. Vi omtaler denne forvandlingen i plantecellene som herding, og herdingen blir bedre når plantene er godt gjødslet. Blader som ikke er herdet, tåler dårlig sterkt lys ved lave temperaturer. Gressplanter er derfor mer urserr om våren. Vårdekkingsduk kan være risikabelt fordi lysskader kan oppstå når den !ernes. går i duale om uinteren. blir tiþa:set et lia i kulda (engekh: adapted to cold.). De uoþser iþþe i lengd.en, rnen cellene er liþeuel Jeg har sluxet Et å si at gressplantene bedre uttryþþ er øt d¿ saært aþtiae, byger nye proteiner, leger 1tå seg og þtosyntesen þregår det me¡te au ainteren s,å lenge det er þst. Derþr kan ai ha ffiht øu giød^sling også om uinteren. Om du vil forstå mer, så sett ned lesetempo og gjør kla¡ for et dypdykk i fotosyntesen. Blir du interessen, finner du henvisning til et par kilder og litteratur til slutt. SIDE 12 G¡essforum Fotosyntesen er en fantasrisk biokjemisk realsjon der lysenergi fanges opp og brukes til å produsere sukker av vann og karbondioksid (CO2. Dette foregår i alle grønne planteceller, inne i noen små enheter som kalles kloroS'llkorn (kloros bctyr grønn) cllcr plastider. Inne i disse korna finnes det små ballonger som kalles thylakoider. Se figur 1. På membranen mellom utsiden og innsiden av thylakoidene fanges lysenergien. Det som produseres der er smä energipakker (Al'I'j og NADPH). Disse 50 60 Bigelow (2005) forsøkte å bruke av- klipp fra en godt gjødslet plen (2,2 kg N pr 100 m2)som eneste gjødsel på noen forsøksruter som ikke fikk vanlig gjødsel. Rutene fikk 0, 1,2 og4 ganger den mengden avklipp som ble høstet på plenen. Dobbel dose avklipp (tilsvarende ca 4 kg N pr 100 m2) ble vurdert som tettest og finest gjennom to år. Firedobbel dose ga best grønnfarge, men etter på kort og lang sikt å la avklippet ligge. Men husk å redusere gjødslingen tilsvarende. Dette blir lønnsomt både for miljø og lommebok, og i tillegg til plantenæringsstofFer inneholder avklippet mye sukker. Det er et stoffsom noen vet å sette pris på. på rhizoctonia. Er det da ingen negative efFekter av resirkulering av klippet? Jo, bioklippere, som behandler klippet ekstra før det faller ned, vil ha et 20o/o høyerc drivstofforbruk i følge opplysninger gitt av Ranomes Jacobsen (Bente Mortensen, pers med). Det gir et økt bidrag til klimagassutslipp. Men om dette vurderes mot 10 kg mindre N pr deka¡ (1 kg N gir 6 kg CO2-ekvivalenter), vil det gi en miljøgevinst allerede før vï regner pä kostnadene med transport og kompostering av plantematerialet. I teorien vil avklipppet kunne skygge for vekstpunktet og gi mindre sideskudd og dermed en mer glissen gressmatte. Men erfaringer fra fairways der resirkulering er helt vanlig, gir ikke grunn dl bekymring. Klippehøyde og gjødslingsnivå er nok langt viktigere faktorer i praksis. Det blir min konklusjon at om avklip- pet spres jevnt, så er det positivt både Refe¡anser: B (1976) Clipping disposal in relation to rotary lawn mowers and the effect on thatch. http://stri.lib.msu.edulvol52-197 6l pdil spnt7 6052085.pd| Jn 201 2 Bigelow, Cale A.., D. \ø Vaddill' D. R. Chalmers (2005). TurÊcype tall fescue lawn turf response to added clippings. Int. Turfgrass SoBeard, James ciery Research Journal Vol 10,2005 Dunn, J.H., D.D. Minne¡2, B.F. Fresenburg and S.S. Bughrara (1996) Clippings Disposal and Fertilization Influence Disease in Perennial Ryegrass Turf. HortScience vol. 31 no. 7 1 180-1 181 Engelsjord, M. E., B. E, Branham and B-P Horgan (2004) The Fate of Nitrogen-15 Ammonium Sulfate Applied to Kentucþ Bluegrass and Perennia.l Ryegræs Tiufs. Crop Science 44:1341-1347. Kopp, Kelly and Guillard, Karl, (2002). CliPping Management and Nitrogen Fertilìzation of Turfgræs: Growth, Nitrogen Utilization, and Qualiry Plant Science Articles. Paper 1. http://digitalcommons. uconn.edu/plsc-articles/l Nov.2010 Liu, Haibo Ec R. J. Hull (2006) Comparing Cultuvars for Three Cool-season Turfgrasses for Nitrogen Recovery in clippings. HortSciencevol. 4l no. 3 827-83I Settle, D. M., J.D. Fry E¿ N. A. Tisserat. 2001. Development of Brown Patch and Pythium Blight in Tall Fescue as A-ffected by Irrigation Frequenc¡ Clipping Removal, and Fungicide Appllicatìon. Plant Dis. 85: 543-546. tM Bandaranayakea, 1# Partonb, J. Qian Y. L., B. Mechamc, M. A. Harivandid andA. R. Mosiere (2002) Long-Tèrm Effects of Clipping and Nitrogen Management in Turfgrass on Soil Organic Carbon and Nitrogen Dynamic. The CENTURY Model Simulation. Journa.l of Environmental QualiryVol 32 No 5 p t694-l7OO (ìrcsslorLrnr n: l-.](Jl 2 SIDE 27 a-al a.rl IJ.J É. (9 o varen Au: Agnar Kualbein Noen er redd for å vanne om våren. De tenker at det kalde vannet senker tem- våren er viktig, men også på denne årstiden kan det for mye av det gode. pä CO2. Når plantene åpner spalteåpningene tapes det mye vann. Bytteforholdet mellom H2O og CO2 er faktisk 500:1. Fordi dette valget er så vanskelig for plantene, er det mange mekanismer som regulerer spalteåpningene. Det sterkeste signalet er tørke. Om det virkelig er kritisk vannmangel i planta, vil ikke spalteåpningene åpne seg. En Bioforsk har gjort vanningsforsøk annen viktig styringsfaktor peraturen, eller at rØrrene bør ha det litt tØrt for å få fremme rotutvikling. Noen vanner svært mye om våren, fordi de har sådd etter vinterskader og vil ha god spiring. Jeg tror at vanning fra tidlig om de siste åra. Disse viser at vi kan redusere vannforbruket ganske mye uten ar det går ut over gresskvaliteten hvis vi klarer å praktisere såkalt underskuddsvanning. er i april. Nydannelsen stoppet helt opp i juni. Vanning om våren Det er derfor grunn til å tro at vannopptaket er dårligere tidlig om våren inneholder klorofyll og de er aktive i i vaktcellene og åpne dem. plante står overfor, er om den skal åpne eller lukke spalteåpningene i bladene. Gjennom disse åpningene i bladene skjer gassuwekslingen med omgivelse- Rotuwikling om våren Hvor mye røtter har en gressplante om våren? Det er ikke lett å finne svar på dette. Rapporter om levealder på gras- ne. To livsviktige hensyn står mot hverandre. Täp av vann mot opptak av karbondioksid (CO2). Satt på spissen må plantene velge mellom å visne ned eller dø av energimangel. For det er vanligvis ikke lyset, slik mange tror, som begrenser fotosyntesen mest. Det er tilgangen røtter sier ar det er stor forskjell på arrer. En studie av gressrØtter i våte tundraområder i Alaska forteller om variasjoner mellom arter fra ertårige rØrrer til 7-8 ärs levetid. Raigrasrøtter oppgitt å yære ettårige. Det er mange studier av rotmengder, men om de er i funksjon SIDE 28 av sten gikk raskt etter teleløsningen hadde Dø av tørke eller matmangel? gjort om sommeren på greener med god rotuûikling. se forsøkene er tror at frost og telehiv kan rive mange gressrøttene enkelte å¡ og at vi bør regne med at gressplanter vanligvis må nydanne rØttene om våren. Dette stemmer med en studie av graseng på Rhode Island som sier at det uwikles røtter fra tidlig om våren, allerede mens det er frost i bakken. Men det rowek- lyset. Et av de stØrste dilemmaene en gress- i et senere nummer av Gressforum. Men husk dis- Jeg Vaktcellene som styrer spalteåpningene sukkerproduksjonen. Når lyset kommer om morgenen vil økt sukkerinnhold fra fotosyntesen skaper et osmorisk potensial i cellene. Dette skaper trykk og åpner spalteåpningene. I tillegg til fotosyntetisk lys vil blått lys i solstrålene starte et enzym som pumper kalium inn Det kommer mer om dette eller ikke er vanskelig å måle. topp enn om sommeren. Vinden og sola kan lett føre úl uttørking av plantene og spalteåpningene winges til å lukkes.. Da hemmes fotosyntesen av dårlig CO2-tilgang. Uten sukkerproduksjon vil roweksten hemmes, for man ântar at det er en direkte sammenheng mellom sukkerinnholdet i bladene og rowekst. Tørke kan derfor på flere måter bli en til at plantene blir stående å sture uten å komme i gang om våren (i tillegg til at det er kaldt, selvsagt). Alt i alt tror jeg altså at mange gir gresset for lite vann tidlig på våren. Tidlig vanårsak ning er viktig fordi: Lll rË (.'7 1. Frost i 2. 3. bald