' 8 Plenbehandlingsutstyr for idretts- og golfbaner representerer Europas ledende leverandører av utstyr til dyplufting, knivlufting, hullpipelufting, vertikalskjæring, torvskjæring, toppdressing og ettersåing. Fotballbaner og golfgreens utsettes for store belastninger som gjør det påkrevet med et omfattende vedlikehold for å få en vellykket overvintring og god gressvekst gjennom hele sesongen. En rekke av våre mest kjente idrettsanlegg og golfbaner har oppnådd bemerkelsesverdige resultater ved å benytte Verti-Drain, Charterhouse og Amazone. R e in h a r d t M a s k in A /S Charterhouse toppdresser _____ B e o m n æ r m e r e o p p ly s n in g e r o g r e fe r a n s e r Verti-Seed etterJåingss J a maskin Charterhouse toppdresser - Charterhouse knivlufter kvemeland reklamebyrå Charterhouse ettersåingsmaskin Ukut Rap Verti-Drain dypluftere Verti-Drain hullpipelufter Charterhouse hullpipelufter BlueBird torvskjæremaskin amazone . Amazone vertikalskjærer/ slagklipper Charterhouse dressenett mmmå B l REINHARDT Reinhardt Maskin A/S Hvamveien 2,2013 Skjetten. Tlf. 63 84 62 30 Hovedkontor: Elvegaten 4,4610 Kristiansand. Tlf. 38 02 60 20 GRESSFORUM Vi er stolte av å være med på å blåse liv i «Gressforum» igjen. Det faktum av at våre lesere og annonsører i flere måneder har etterlyst bladet, er et ugjendrivelig bevis på at norske greenkeepere og banemestre har behov for sitt eget «Gressforum». PLEIE AV GRESSDEKKETE ID RETTSA N LEG G S T A M F O R D BRIDGE - C H ELSEA Vi i redaksjonen er en stor takk skyldige til våre forgjengere, eller skulle vi kanskje si «vår forgjeng­ er»? Tidligere redaktør Tor Senstad gjorde en enorm innsats fra han etablerte bladet, til tiden ikke lenger strakk til i fjor. At N G A nå har overlatt stafettpinnen til oss i Tidsskriftforlaget, er vi ubeskjedne nok til å ta som et signal på at man ønsker å profesjonalisere bladet ytterligere.Vi skal gjøre vårt beste for å opp­ nå det selvpålagte kravet. Som du raskt vil oppdage med denne utgaven, har vi lagt vekt på både å infor­ mere deg, underholde deg og gi deg dyptpløyende forskningsstoff. Denne miksen av ulikt stoff vil du få servert i hver utgave. En endring med bladet vil du antagelig oppdage md en gang. Det «nye» Gressforum strekker seg nå langt lenger enn tidligere.Vi ser det som fornuftig at bladet rekker ut til alle som bedriver vedlikehold og drift av gressdekkete idrettsarenaer. Derfor har vi inkludert fotballbaner som et viktig satsingsområde. Alle baneansvarlige helt ned til 3. divisjon i NFF får i en etableringsperiode Gressforum. Målet vårt er å tilgjengeliggjøre fakta og informasjon til enda flere. Håpet er at vi sammen med N G A kan bidra til bedret og bredere forståelse av det komplekse ar­ beidet det er å vedlikeholde en gressbane. Om det fører til bedre gressbaner, har vi kommet et svært langt skritt videre. Daglige- og idrettslige ledere rundt om har sik­ kert ikke vondt av å lese en side eller to de heller. Det er jo som oftest de som legger rammene for ^ ^ e t arbeidet du som greenkeeper eller banemester ^ B rv e n te s å gjøre.Ta derfor gjerne kontakt med oss om det er flere i ditt daglige nærmiljø som etter ditt syn bør få bladet. Vi ønsker deg god lesing. / s B A N EM ESTER JO H N A N STISS PA CHELSEAS h/ e M M E B A N E , S T A M F O R D BRIDGE, ER I KLEMMA. S TA D E V E L O D R O M E - MARSEILLE B A N EM ESTER E T IE N N E D A R D A fsj STA D E V E L O D R O M E I MARSEILLE HAR ALL M A K T. B IS L E T - O S L O A L T FOR M A N G E SPILLER A L T FOR MYE OG V E N T E R D ET U M U L IG E A V BISLET. D E N M IKROBIELLE V ER D EN S ROLLE FOR GREENENS HELSETILSTA N D S TA L PA 18 Ø Ø D ‘E H U L L TOR SM AALAND A N S V A R L IG R E D A K TØ R ('L O M M E D A L E N F ritt og uavhengig fagblad u tg itt av: tidssls::riftforla.get; a,s Ansv. redaktør/daglig leder: Tor Smaaland På vegne av Norwegian Greenkeepers Association (NGA) Fagredaktør/journalist: Hanne Isdal Utenlandstillegg: Kr.: 55.- Storgaten 14, N -0 1 84 OSLO Markedssjef/controller: Lasse Einhausen A N N O N S E P R IIS E R Salgskonsulent: Alexander de Brucq l / l side 4farger: Produksjonsleder: Ingebjørg Semb 1/2 side 4farger: Kr.: 7 776.- 1/4 side 4farger: Kr.: 5 678 Tlf: redaksjon: 22 17 7 1 0 1 - Faks: 22 17 42 89 Mob. red: 90 14 41 64 Tlf: annonser: 22 17 02 97 - Faks: 22 17 42 89 e-post: gressforum @ tidsskriftforlaget.no URL: www.nga.no ISDN/Easy Transfer: 22 17 02 47 A B O N N E M E N T : Kr.: 295.- (N orge) Kr.: 10 191.- Grafisk design/layout: 2 Smaa AS Trykk: Dram men Grafisk AS Tidsskriftforlaget utgir også fagbladene A ktu e lt utemiljø, Opplag: 1200 (ikke F M K -kontrollert) Landskap, Kirkegården og På Jobb. BEFARING T IL TRE FO TBA LLBA NER S tam fo rd B ridge - Chelsea Bane­ mesterens spill In fo V ro d u c ts \ Tekst/foto: Tor Smaaland Banemester John Anstiss ved det engelske topplaget Chelsea's hjemmebane Stamford Bridge i London, er ikke stolt av sitt virke. - Min jobb består egentlig i få gresset til å holde ut til neste gang vi ruller ut nytt, mener Anstiss. T> J L ^ a n e m e s te r Anstiss er ikke nådig overfor sine eiere: - Da Chelsea drev med fotball, var Stamford Bridge en velholdt og veldrevet bane. I dag driver eierne med alt annet enn fotball og alt annet enn å drive en profesjonell fotballbane, mener Anstiss. - Se der, sier Anstiss og peker mot byg­ ningen bak kortsidens ene tribune. Der troner klubbens nye «ørten»-etasjers høy­ blokk i høyglanspolert granitt med supereksklusive leiligheter, kontorer og luksus­ hotell med fem restauranter, nattklubb og pub, egen jernbanestasjon (!), Chelsea F.C. megastore, administrasjonen til klubbens eget kredittkortselskap og mye annet. - Der oppe et eller annet sted skal jeg banne på det akkurat nå sitter noen og overvåker oss. Det er slik, skjønner du, når det kommer folk som deg. Da blir alle livredde for at dere er spioner fra laget vi skal spille mot neste gang. Hva pokker skal dere spionere på da? Hvordan vi tar livet av gresset vårt? Og hvem er interes­ sert i det? brummer Anstiss og skuler olmt opp mot administrasjonsbygget. Det synes å være like før han rekker fingeren til det hele. INNELUKKET Den ganske nyomlagte matta på Stamford Bridge er 103x68 meter med 27,5 cm (11 tommer) overhøyde ved senter- merket. Vekstlaget er 85% sand og torv. Varmeanlegget ligger såvidt høyt at lufting ikke kan skje dypere enn til 5-6 tommer (12,5 - 15 cm). Tribunekapasitetet er i dag 35 000. Når vestre langside står ferdig, er banen lukket inne av et tribuneanlegg som tar 41 000 tilskuere. Behovet for å øke tilskuerantall og dermed bilettinntekter, supportere og kjøpere av alle mulige tilleggsprodukter, er nesten påtrengende synlig. Man kan kanskje ikke forvente an­ net av en klubb som har lånt nærmere 100 millioner kroner for å kjøpe og bygge ut stadionanlegget? - Jeg kjempet en lang og nytteløs kamp GRE55FORUM 1-99 ftJ* f P * * / u M B R O [u««hh W 0H00HftiOf mot å fylle alle banens sider med omfavnende tribuneanlegg. Nå tettes den siste langsiden. Ikke en gang Gud kan dyrke gress i den skyggen vi får nå, sier bane­ mester Anstiss. I tillegg har klubben bygd skrånende tak på den andre langsiden. Når det regner, renner det meste av takvannet ned på banen. - Smart, ikke sant? spør John Anstiss bittert og sparker i vasssjuk jord der takvannet treffer banen. Vi begynner å lure på om vi har truffet ham på en virkelig dårlig dag. Etterhvert som Anstiss viser oss fakta, må vi erkjenne at banemesteren ikke tar feil. Det er det noen andre som har gjort. C5RE55FORUM ..9 9 FEIL M E D GRASM ASTER Investeringer i «Grasmaster»-teknologi på Stamford Bridge for et par år siden, me­ ner John Anstiss er helt feilslått. Han skjæ­ rer opp en flik av gressmatta bak det ene målet og viser oss fakta. Der ligger Grasmaster-stråene av plastikk under naturgresset. - Grasmaster er et fornuftig tiltak for å kunne spille når banen egentlig burde vært stengt. På grunn av manglende for­ ståelse for drift av banen, har dessverre Grasmasterteknologien slått helt feil hos oss, påpeker John Anstiss. Han beskriver det som har skjedd slik: FRUSTRERT: Det går på fagstoltheten løs for banemester John Anstiss på Stamford Bridge. - Chelsea driver ikke med fotball. De driver med penger, mener han. Alt naturgress bygger filtlag (tatch) uan­ sett hvor mye du renser opp etter klip­ ping. Nødvendig redskap til å fjerne tatchen skader Grasmasteren. Dermed tetter matta seg mer og mer. På Stamford Bridge bygde tatchen seg etterhvert så tykk at naturgresset dannet rotsystem i tatchen og følgelig over Grasmasteren. Dette rotsystemet er selvfølgelig så grunt at spillerne ri­ ver det opp. Komprimeringen er formida- BORTEST: Slik blir Stamford Bridge når den står ferdig. Det grønn flekken du ser, er der klubben har tenkt til å tjene penger bel. Spilleren er rasende. Lange knotter trenger ikke ned i filten, noe som gir følel­ sen av å spille med korte stylter. Korte knotter får ikke feste. Løsningen for i år har vært å frese av og fjerne naturgresset sammen med de øver­ ste 25 millimeterne vekstmasse. Dette ble gjort med en helt ny hollandsk oppfinnel­ se, en Koro Field-topmaker, som ikke ska­ der Grasmasteren. Deretter ble det lagt midlertidig ferdiggress oppå Grasmaste­ ren. I slutten av sesongen skal dette fjer­ nes, banen skjæres på nytt og tilsås. Håpet er at naturgresset på nytt skal etablere seg sammen med Grasmasteren. GRESSUTRULLER? Banemester John Anstiss er ikke opti­ mistisk for fremtiden. - De tiltakene vi gjennomfører nå, synes fornuftige. Det å så en bane gir uten tvil best gress. Med vår Grasmaster har vi for­ resten ikke noe valg. Men fortsetter klub­ ben å presse gressbanen til like mye spill som før og et like tett messeprogram på matta når spillerne har fri, er vi like langt, sier Anstiss. Han har på følelsen av at klubben ikke bryr seg. - Med det finansielle nivået Chelsea har nå, kan de egentlig tillate seg å skifte ut gresset sånn omtrent når det passer dem. Det betyr at de egentlig ikke lenger har bruk for dyre banemannskaper. Det de trenger er en som kan rulle ut gress, klip­ pe det når det blir for langt og skjære det av igjen når det er slitt for så å rulle ut nytt. Kanskje det blir fremtidens måte å drive naturgressbaner på? spør banemester John Anstiss. Vi regner fort ut at John Anstiss stab på tre inklusive maskiner og redskaper neppe koster så mye mer enn syv mål ferdigplen en gang i året. Kanskje John Anstiss har rett? 6 GRE55FORUM 1 -9 9 BEFAR IN G T IL T R E FO TBA LLBA NER S tade V é lo d ro n e - M arseilles Bygde tribunene for gresset Publikum liker ikke Stade Vélodrome i Marseille. Det er for langt ned til gresset. - Uten våre åpne tribuner, ville verken publi­ kum eller spillere hatt noe gress. Og hva ellers dreier fotball seg om? spør banemester Étienne Dardanelli på Stade Vélodrone i Marseilles. ^ k s t/ fo to : Tor Smaaland s tade Vélodrome i Marseille er are­ naen der Egil «Drillo» Olsen for første gang viste at han kan le og gråte på samme tid. Det var her han i sin nest siste landslagskamp sammen med det norske landslaget ydmyket Brasil. Stade Vélodrome i Mar­ seille er også arenaen for en endelig og avgjort kamp mellom spill og gresspleie. Banemester Étienne Dardanelli har kjørt SJEF: Banemesteren på Stade Vélodrome, Étienne Dardanelli, er kommunalt ansatt. - Heller trygg lønn enn sjansespill med klubben Olympique Marseilles, sier Dardanelli. GRE55FORUM 1.99 sitt faste program for gresset siden han be­ gynte i 1984 og fraviker det aldri. Kanskje det er derfor gressmatta, som ble sådd i 82, fortsatt ser ut som den er ny? Dardanelli forstår ikke vårt spørsmål om hvem som gir tillatelse til spill eller ei av­ hengig av vær- og føreforhold. - Dommeren har det endelige ordet, men aldri før han har snakket med meg. I de femten årene jeg har vært banemester, har dommeren gått mot min anbefaling én gang. Det gjør han neppe en gang til, sier Dardanelli uten å gå nærmere inn på hva han foretok seg etter kampen. Vår tolk be­ høver ikke å oversette uværet som trekker over ansiktet hans når han åpenbart i tan­ kene gjenopplever dommerens feilgrep. NEST STØRST Stade Vélodrome er stor: 60 000 tilskuerplasser og Frankrikes nest største etter Saint-Denise med sine 80 000. Banen ble opprinnelig bygd til forrige gang Frankrike arrangerte fotball-VM i 1938. Arenaen var det første franske fotballanlegget bygd i betong. Banen ble rehabilitert til fjorårets fotball-VM med en kombinasjon av midler fra stat, fylke og kommune (70/15/15). Det er kommunen som eier og betaler for drift i dag. Budsjettet er omlag 2 millioner Ffr. En fjerdedel, omlag 600 000 kroner går til gresset alene, som to heltidsansatte har ansvaret for. Hjemmeklubben, Adidas-eide Olympi­ que Marseille, betaler ikke en øre i leie. Det eneste ekstratilskuddet banemannskapene får fra klubben, er de gangene hjem­ meklubben når sluttspill i Europacup'en. Ellers går alt; reklame, TV-rettigheter, bil­ letter og kiosksalg rett til klubben. - Det er mest ryddig slik, sier banemes­ ter Dardanelli, men legger ikke skjul på at han av og til tenker på lønnsnivået til klubben i forhold til kommunen. - Men jeg bytter ikke tryggheten i kom­ munen mot det sjansespillet fotball er. Bedre med lavere lønn hver måned, enn å bite negler sammen med klubbens økonomiansvarlige hver uke. Om laget ryker ut og tjener mindre penger, vil det sikkert slå ned også på driften av banen. Det sjanse­ spillet utsetter jeg ikke matta for, sier Dardanelli. ANLEGGET Tribunen minner om et åpent skips­ skrog, men inntrykket brytes av taket over hovedtribunen på den ene langsiden. De øvrige tribunene er åpne. Den åpne lang­ siden har egen, spesialutformet inngang til 380 sitteplasser for handikappede. Manglende søyler til tak, gir et utrolig godt utsyn, selv om det er uvanlig langt fra top­ pen av tribunen til gresset. Under og i ho­ vedtribunen skjules garderobeanlegg, kontorer for klubb og teknisk drift, TV-studioer, innelukket VIP-tribune, fast stasjon for politi og brannkorps og et eget minisykehus med seks sengeplasser. Hele anleg- Gressmatta på Stade Vélodrome i Marseille er 105x68 meter. Oppbyggingen er 40 cm 80/20 sand/jord over kultet drens-/stabiliseringslag. Et langsgående, grunt dreneringssystem av 48mm perforert drensrør, ligger med senteravstand 80 cm mellom vekstskiktet og drenslaget. Dette er koblet mot tverrgående dypdrenering på 80 cm som ender på hver langside i en nærmere to meter dyp og omlag halvan­ nen meter bred betongkanal mellom tribu­ ner og bane. Banens overhøyde er omlag 12 cm ved sentermerke. Vanningsanlegget av pop-uptypen har 18 faste punkter. Det er ikke tilkoblet gjødselinjektor til anleg­ get. ESPLANADE OANAY ▼ NY: Publikum er ikke tilfreds med det nye tribuneanlegget på Stade Vélodrome. De mener de sitter for langt unna spillet. Tribunene er formgitt slik for å gi lys og luft nok til gressmatta. - Det er gress fotball dreier seg om, sier banemester Dardanelli. get er overvåket av videokameraer. Magnetlåser i ut- og innganger, både ut til gate og plass og inn til gressmatta, kan åp­ nes sentralt dersom ulykker skulle inntref­ fe. Lysanlegget består av to hovedmaster i hjørnet av svingene og et langsgående an­ legg i forkant av tribunetaket. Lydanlegget er lagt i taksperrene. Omlag 43 000 av banens 60 000 seter selges i abonnement hver år. Gjennom­ snittet på Olympique Marseille hjemme­ kamper er 50 000 tilskuere. På cupkamper er tribunene alltid utsolgt. P le n lu ftin g m ed van n u n d e r h ø y t t r y k k John Deere i USA har utviklet en luftemaskin hvor tynne vannstråler med pulserende trykk på 300 BAR «skyter» 15 cm dype hull i komprimert jord. I tillegg til lufteeffekten, kan systemet også utnyttes til insektcider og gjødsling. Systemet er særlig in­ teressant fo r bruk på golfgreens Flere er allerede i bruk i Norge. Luftemaskinen gir også helt nye muligheter til lufting av fotballbaner med gruntliggende vanningsanlegg og innsydd plastgress. B i REINHARDT Maskinen heter RZI 700, og leveres fo r 3 pkt.-montering på liten traktor. Ta kontakt fo r nærmere opplysninger. H v a m v e ie n 2, 2 0 1 3 S k je tte n Tlf. 6 3 8 4 6 2 3 0 H o v e d k o n to r: E le v e g a te n 4, 4 6 1 0 K ris tia n s a n d T lf. 3 8 0 2 6 0 2 0 - På en time kan det regne mer her enn på en uke i Paris. Likefullt er banen spill­ bar et par knappe timer etter det kraftigste regnskyll. Det skyldes ikke minst vårt faste program mot komprimering, forteller Dardanelli stolt. GRESSDRIFTEN Matta består av en blanding av 60% svingel fordelt på to sorter og 40% raigras. Dardanelli vil ikke ut med sortsnavnene. - Noen hemmeligheter må jeg beholde, smiler han. Siden blandingen antagelig eg­ ner seg dårlig i Norge, lar vi være å presse ham på det. Matta knivluftes en gang i uken, vertikalskjæres og ettersås med 5 gg frø/m2fire ganger i året og hullpipeluftes til 13 cm (Verti-Drain) to ganger. I etterkant av hullpipeluftingen, tilføres 30 tonn 0-2 sand toppdressing som etterdras ut med nett. Banen gjødsles med 20g/m2 coated Scotts «Sierrablen» NPK 25-5-12. - De fleste gjødselarter er laget for trær og grønnsaker, mener Étienne Dardanelli som sverger til Scotts og har aldri brukt noe annet. - Banen klippes til 20 mm med Roberine sylinderklipper hver 48. time. 1215 ganger i året sopes matta for å unngå oppbygging av filtlag (tatch). - Til nå har det ikke vært noe problem, sier banemester Dardanelli. Med klassisk fransk mangel på beskjedenhet hevder han at Stade Vélodrome 's matte er en av verdens beste: - Min bane ble sådd i 1982. Regelmessig pleie, resåing, systematisk lufting og begrenset spill gir så gode resul­ tater, sier Dardanelli. Sitt forhold til ferdiggras, avslutter han slik: - Tøv! Gressbaner skal sås. Vårt rotsystem ligger til tretti cen­ timeter. Ferdiggressbane vil aldri nå så langt! Vi holder oss for gode til å innlede GRE55F0RUM 1.99 noen diskusjon med ham om det. BYGD FOR GRESSET - Engelske baner er oftest feilkonstruert. De innelukkede tribunene lukker sola og vinden ute. Det gir kombinasjoner som alt for varmt, alt for kaldt, alt for mørk, alt for fuktig, alt for stille. I det hele tatt; alt for mye av alt det du ikke skal ha. Det lar seg ikke gjøre å drifte en gressmatte bak innelukkede tribuner noe sted i verden, hevder Dardanelli. Han kjempet en hard kamp for de åpne tribunene på Stade Vélodrome. - Sommerstid kan det være mer enn 40 varmegrader på matta. Hadde tribunen vært innelukket som i England, ville ikke bare gresset kokt, men også pu­ blikum, mener banemesteren som ikke har tilskuerne med seg i sitt synspunkt: - Hjemmepublikummet liker ikke ba­ nen. De mener den ikke er intim nok. Lyden fanges ikke inne av de åpne tribu­ nene. Du hører faktisk nesten mer på utsi­ den av banen enn innenfor. Det er kanskje uheldig, men igjen: Skal du ha fotball, må du ha gress. Skal du ha gress, må du også bygge for det, mener banemester Dardanelli. Når vi forteller ham om Molde stadion, spør han: - Er det ikke mørkt hal­ ve året hos dere? Vi lar stillheten svare for seg. Klima i Marseille tillater spill hele året. Gressmatta på Stade Vélodrome brukes omlag 350 timer i året. En kamp og en tre­ ning i uken er alt Étienne Dardanelli tilla­ ter. - Ellers får spilleren finne seg andre steder. Publikum forlanger skikkelig un­ derholdning og betaler for det. Det er ikke mulig på en bane som ikke driftes ordent­ lig, mener banemester Dardanelli Suksess for ARENA til grøntanlegg Tettere og grønnere gress Etter fremgangsrike gjødslingsforsøk og stor suksess på det svenske markedet i 1996 og 1997, er Arena® lansert i Norge. Arena®sortimentet består av gjødsel for de fleste for­ mål til grøntanlegg. Sesongtilpasset gjødsling Arena® finnes i ulike varianter. Ved å kombine­ re disse med hverandre kan man ta hensyn til anleggets varierende næringsbehov gjennom hele sesongen. Finkornet gjødsel Miniprillene, ca. 2 mm i diameter, minsker risikoen for punktvise nitrogenoverskudd o at gjødselen følger med i gressklipperen. Vil du vite mer? Kontakt din leverandør av mineralgjødsel eller ring Hydro Agri; Pemille Rød Larsen, 22 43 20 28 eller Ole Stampe, 22 43 35 79 Nyansatt Salgskonsulent Alexander deBruck er til­ satt som annonseansvarlig i Tidsskriftforlaget AS. Hans ansvar er markeds­ arbeid knyttet til forla­ gets fire grønne publika­ sjoner. deBruck arbeidet tidligere i Telenor. Finkornet mineralgj ødsel En betydelig større andel av de fine kornene triller helt ned i bunnen av gressmatten, der de kan løses og taes opp av rotsystemet. De fine komene reduserer dessuten risikoen for punkt­ vise overskudd av næring, noe som også er bra ut i fra et miljøsynspunkt Hydro Agri Tlf. 22 43 21 00 Startet som folkesport For mer enn fem hundre år siden begynte folk å spille golf på gressslettene ved kysten av Skotland og Holland. Utøvelsen ble så omfattende at overklassen reagerte: I et dekret fra 1457 nedla kong Jacob 2. av Skottland forbud mot «gowf», fordi spillet hadde høyere oppslutning enn kongens bueskytingsøvelser. Forsvarsevnen var viktigere enn forlystelsen, mente Jacob. Dekretet er den eldste kjente skriftlige kilde som nevner golf. (Fra Halvor Kleppen «G olf - den eventyrlige sporten») GRE5SP0RUM i-»* Grovkornet mineralgjødsel Mange gjødselkom blir hengende øverst i det tette gresset og en god del næring rekker ikke ned til jorden før neste klipping. Man kaster altså bort næring i gressavklippet. Ferdiggress Ferdiggress leveres med to til fire centimeter rotdybde. Opp­ lagsnæringen de har med seg er ikke større enn at de trenger å bruke mesteparten på rask nydanning av røtter. I skygge utvik­ ler gresset flere blader for ikke å gå glipp av et eneste lysglimt. Skuddveksten går på bekostning av rotutviklingen. 9 BEFARING T IL T R E FO TBA LLBA NER B islet S tadion - Oslo I alles hj erter og under alles føtter Bislet blir skjelt ut til noter av landsdekkende aviser. VG beklaget at Nils Arne Eggen må tenke Drillo-stil med opplegg fra midtbanen; Rosenborgspillerne klarer angivelig ikke å frakte ballen til midtlinja selv. D Tekst/foto: Hanne Isdal JL S eier av Bislet er buklete, nesten slik grasbakker ser ut etter angrep av jord­ rotter. Idretten skylder på alderen, at banen har gått over datostempelet for anlegg med så høy bruksfrekvens. Bislet stadion driftes av Bislet rode i Oslo Park- og Idrettsvesen (OPI). Større operasjo­ ner som fjerning av filtlag og dyplufting ut­ føres av OPIs gressbanegruppe. Gressbanegruppa er en ambulerende enhet som klar­ gjør og reparerer alle Oslos kommunale ba­ ner etter tur. Banemester Jan Isaksen på Bislet mener det er på tide å bytte ut hele matta nå. M ANGE PÅ BANEN - Bislet et flerbruksanlegg, poengterer Isaksen og lister opp mangfoldet: Hjemmeog treningsbane for Vålerenga, kampbane for Lyns annetlag, fast bruk til finalene i Norway Cup, det vil si sammenhengende spill en hel dag, EM-99 for døve med syv kamper. På toppen av de omlag femti fot­ ■mmH ballkampene, kommer en rekke friidrettsarrangement. - Femti kamper går for så vidt bra det, men ingen snakker om alt som kommer i til­ legg til fotballen, sier Isaksen. - Det er klart at når vi får inn 23 000 men­ nesker etter Holmenkollstafetten, så er det endel som tråkker på gresset! Når Panterløpet for pensjonister gikk, hadde vi Vidar Lønn Arnesen utpå her med en diger scene som sto flere dager. Idrettslagene skal gjerne også ha reklame på selve banen. Isaksen tror det er sammenheng mellom idrettslagenes krav og det at Bislet er et kommunalt anlegg. - Idrettslagene står på døra og skal inn på banen. Fordi anlegget er kommunalt, er for­ ventningen at vi ikke skal si nei. Hva som skjer med banekvaliteten er selvfølgelig kommunens ansvar, når de sier ja til alt. At det mangler så mye banekapasitet i Oslo er nok med i kommunens vurderinger. Det blir vanskelig å si nei. Likevel føler jeg at Bislet blir urettferdig behandlet av idretten og at kommunen kunne være strengere. Isaksen og mannskapet hans har ingen innflytelse.^^ - Vi blir presentert for terminlisten og rrflr jobbe i forhold til den. TØFF VÅR Første kamp på Bislet i 1999 gikk tiende april. Trettende april snødde det. Neste kamp var tredje mai. Niende mai snødde det. Så kom kamper tiende og tolvte mai. Temperaturen på kampdagene var to-tre grader pluss. - For å sammenlikne med an­ dre naturgressanlegg, så vet jeg at øvingsfel­ tene på komunalt areal ikke åpner før første uka i mai, forteller Isaksen. Vanskene Bislet rode hadde i forbredelsen til årets sesong forsinket grasveksten så­ pass at banen reellt ville vært spilleklar sam­ tidig med øvingsfeltene. Resultatet av å åpne sesongen tiende april likevel synes på banen. - Tunrappen tar fullstendig over­ hånd. Vår metode til å holde tunrappen i GRE55FORUM 1-99 PR O SJEK TB A N E Bislet er med i et registreringsprosjekt for Fotballbaner Banemestrene måler tempera­ tur; vannmengde og fører protokoll over skjøtsel og bruk. Hensikten er å undersøke konsekvensene av ulike metoder og belastninger Prosjektet ledes av grasforsker Morten Erik Engelsjord. prøvd å jevne ut de verste tuedannelsene med klipping, forteller Isaksen. ULIKT GJØDSELBRUK - Jeg klipper foran hver kamp, så gresset skal være jevnest mulig. På det verste klip­ per jeg tre ganger i uka, opplyser Isaksen. På Bislet brukes rotorklipper med suger, John Deere 285. Banemesteren er usikker på virkningen av å legge igjen avklipp. Banen tilføres heller ikke kompost eller annet organisk materiale. Gjødsling skjer hver tiende dag, i 1998 i perioden 17. april til 23. november. 120 kilo kunstgjødsel 11-5-17 og noe hønsegjødsel fordeles over banens 6,4 dekar. - I fjor prøvde vi ut et tang- og taremiddel, Algifact. Jeg tror ikke egentlig det gjor­ de susen, sier Isaksen. Jordprøver tas jevnlig. I 1999 ble det for første gang kalket på Bislet, etter at pH-en var funnet til 5,8. Seks hundre kilo kalk ble lagt ut 21. april i år. sjakk på er å så til med raigras. Tanken er at raien skal spire raskere enn tunrappen, sier Isaksen. P For å få graset til å spire legger banemannskapet duk over banen. I år er det brukt vekstduk istedenfor plast. - Jeg synes det ble alt for tett under plastduken, forklarer Isaksen. - Det ble surt av kondensen, og det er vanskelig å «time» hvor lenge plasten kan ligge. Tunrappen er jevnt fordelt i grasmatta, mer som et punktproblem enn som større felt. Utenom målfeltene, som er reinslitt, kan det ses et slags mønster i invasjonen. Det hele bunner i lekkasjer fra varmerørene. ÅTTE LEKKASJER - Vi satte på undervarmen i februar og merket fort at bare en av de fire slyngene fungerte, sier Isaksen. Det viste seg umulig å finne lekkasjen uten å stoppe anlegget. - Tilsammen hadde vi åtte lekkasjer med påfølgende driftstans mellom februar og GRE55F0RUM 1.99 MYE: Bislet stadion i Oslo antagelig en av landets mest utskjelte baner for tiden. Det er ikke sikkert arenaen fortjener all kjeften. april. Varmeslyngene på Bislet er lagt i lengde­ retningen. Partiet nærmest «Store Stå» virket som det skulle, så denne fjerdedelen av ba­ nen er lite skadet. På resten av banen ble det dannet isplugger under snødekket - Vi måkte av 22 centimeter snø her den 16. mars. Det er mye snø!, utbryter Isaksen. STELL I SESONGEN Skjøtselsprogrammet er intensivt. Først kjøres snøen av. En knivlufter knuser even­ tuell is. To ganger i sesongen blir det toppdresset med sand. I vår har Gressbanegruppa kjørt over banen med Verti-dren før banemannskapet sådde raigras 12. april. Til sommeren kommer de innom igjen for å ut­ føre årets perforering. - Vi skulle nok også tatt torva i våres, for det er bygget opp mye tatch her. Vi har NY BANE NÅR? Jan Isaksen har merket seg at banemeste­ ren i Trondheim mener fotballbaner bør leg­ ges om hvert syvende år. Han lurer på når det blir tid for Bislet. Debatten om helt ny stadion gjør at dagens Bisletbane er spilt ut i bakrommet. Isaksen synes det er greit at idretten stiller krav til kvalitet. Han påpeker at forutset­ ningen for høy kvalitet på grasmatta er at det legges bedre til rette for grasvekst. Han mener banene tok seg opp igjen bedre før, da det var tre uker fotballferie midt på som­ meren. - Det som skjer nå er at Norge tilpasser seg den europeiske sesongen. Det er ingen pauser - er det ikke serie så er det privatkamper. Vi skulle hatt et opphold hvor vi kunne reså og gi gresset tid til å etablere seg. - Inntil Bislet legges helt om trenger vi en øvre grense for brukstimene. Gresset må få hvile!, understreker Isaksen. OPPLEST, JENT Og Vedtatt. Bråki Alt nødvendig transportarbeide blir hyggeligere og går raskere. At du vil trives på en Carryall er ren bonus. Stillhet og miljøgevinster Med Club Car kan man velge mellom bensinmotor og batteridrift. Den bensindrevne er meget stillegående. Den elektriske er lydløs. Dette er effektivitet. I all stillhet. hele 4,3 kubikkmeter. Med forhøyningslemmer kommer du opp i hele 7 kubikkmeter. Lastekapasiteten når det gjelder vekt er på imponerende 550 kilo. Batteri kapasitet og garantier {Gjelder battendnft) Den går opptil 90 kilometer på en ladning og batteriene garanteres 800 ladninger. Betydelige kostnadsbesparelser - Best av alt, den er praktisk talt vedlikeholdsfri Den går og går, jobber og jobber. Kapasitet og teknisk kvalitet Med lemmer har du et effektivt lasterom på Ring oss, så forteller vi mer! r a r ø s iig a KOSTNADSBESPARELSER I ALLSTILLHET! HAKO GROUND S GARDEN AS. Postboks S55 Leirdal 1011 Oslo. Telefon: 22 90 77 60. Telefaks: 22 90 77 70. Internett; http://www.hako.no. E-mail: hako@hako.no ________________________ Professor Birkelands vei 24,1081 Oslo________________________ Den mikrobielle v j • Kjen i et komplekst Tjord bes og enda lite forstått samspill. De siste årene i« -i ’ Ilen mikrøort »r for gressveksten. Økt motst plantevernmidler har stimulert mye av denne forskningen. L^/elv om mange nye oppdagelser er I gjort er det likevel langt igjen før vi kan styre r det mikrobielle samfunnet til vår fordel, r Denne artikkelen gir et innblikk i jordmikro! biologien, og bruk av ulike produkter og kulturtiltak blir diskutert. Målet med artikkeE len er å gi informasjon til greenkeepere slik at de bedre kan vurdere de produkter som åstås å kunne forbedre gresset på golfgreen bd å påvirke de jordboende mikroorganis| mene. é JORDMIKROBIOLOGI |: É | I i | £ £ §r [ | f. ff En produktiv biologisk aktiv jord inneholder over 500.000.000 (fem hundre millioner!) mikroorganismer/gram. Antallet er størst rundt røttene, i det området som kalles rhizosfæren. Mikrofloraen består hovedsakelig av bakterier, aktinomyceter, sopp og alger. Blant disse gruppene er det mange slekter og arter hvor antallet varierer både over tid og sted. Blant de faktorer som påvirker variasjonene er tilgjengelige energikilder, mineralnæring, vann, temperatur, pH, lufttilgang og arveegenskapene til mikroorganismene. Res­ ultatet er et komplekst og konkurranseutsatt system som påvirkes av en kombinasjon av biologiske og fysiske faktorer. De ulike funksjonene til de mikrobielle samfunnene er enda ikke fullstendig forstått. Sopp er involvert i nedbrytning av orga­ nisk materiale, i mycorrhiza (sopprot) asso­ siasjoner og som sykdomsorganismer på gresset. Mycorrhizaen er kjent for å forbedre nærings- og vannopptaket til plantene. Mycorrhiza soppen sammen med de andre mikroorganismene er også med på å stabili­ sere jordaggregatene. Noen sopper vokser inne1*? plantene uten å føre til synlig skade. Disse organismene kalles endofytter, og de er med på å gjøre gresset mer motstandsdyk­ tig mot insekt- og soppangrep. eksudater (løslige forbindelser som skilles ut av plantene), mens sopp og aktinomycetene er flinkere til å bryte ned de mer komplekse organiske forbindelsene. Mye åv den aktiviteten som er beskrevet ovenfor foregår hovedsakelig i det område som påvirkes av planterøttene (0-10 mm fra rotovefflaten). Dette området kalles rhizo­ sfæren: Plantene skiller en betydelig del av det organiske materiale de produserer i foto­ synteseji ut gjennom røttene (roteksudater). Dette %rer til en sterk økning i den mikrobi­ elle aktiviteten som medfører økt næringsBakteriene i jord medfører en rekke for­ deler for planteveksten. De er med på næ- omsetningen og økt næringstilgjengelighet ringsomsetningen i jorda, med i aggregatdan- for plantene. I rhizosfæren oppstår det også nelsen som gir luftigere og mer stabil jord, symbiotjske assosiasjoner mellom mikroor­ hjelper til med å oppløse tungt tilgjengelige ganismer og planter, planteoverflatene kolo­ næringsstoffer, konkurrerer med xsykdoms- niseres med mikroorganismer som kan hin­ fremkallende organismer og noen produse­ dre ang|sp av sykdomsfremkallende organis­ mer. Mep det forekommer også at de patogerer plantehormoner. ne (sykdomsfremkallende) mikroorganisme­ Aktinom ycetene (strålesopp) er en spe-< ne klarej å angripe plantene. Rhizosfæren er siell gruppe blant bakteriene som er med på e| dynamisk område hvor mikroorganismene å bryte ned dødt organisk materiale som cel­ spHJer en viktig rolle og det er en kontinuer­ lulose og lignin. Dessuten produserer mange lig kåxfifj mellom «nytte»- og «skade»-organisav dem antibiotika som kan beskytte plante­ mene. |fet fr klart vist at en rik mikroflora beskytter bedre mot sykdomsangrep enn en ne mot sykdomsangrep (Nelson, 1997). De vanlige bakteriene foretrekker som regel fattig mikroflora. enkle organiske forbindelser, slik som rot- Gress har en stor rhizosfære på grunn av sitt fibrøse og fyldige rotsystem. Selv om vår forståelse av disse organismene, deres pro­ sesser og dynamikk er økende, er det få oppdagelser som gjør greenkeepere i stand til å utnytte rhizosfærefloraen for å bedre helsetilstanden til planterottene. Forskere har imidlertid benyttet mineralgjødsel for å påvirke rhizosfære-pH og derved oppnådd kontroll av rotpatogener (Dernoeden, 1997, Thomson et al. 1994). Til tross for manglende viten, er det en mengde kommersielle preparater på det in­ ternasjonale markedet hvor produsentene hevder at deres produkt positivt påvirker prosessene i rhizosfæren. I golfgreensystemet er det en stor mangel på forsøk som kan bekrefte disse påstandene, og det mangler også studier som viser at de virker under uli­ ke klimatiske og jordbunnsmessige forhold. De fleste jordtyper som støtter gressvekst inneholder en meget aktiv og variert mikro­ flora, selv om den er mye rikere i en jordgreen enn i en sandgreen. Noen har hevdet at bruk av mineralgjødsel og kjemiske plan­ tevernmidler reduserer mikrofloraen ved å forandre pH eller fører til direkte eller indi­ rekte toksiske effekter. Bortsett fra noen få tilfeller hvor det er påvist giftige tilsetningsstoffer i noen plantevernmidler, er det ikke vist at plantevernmidler har noen stor nega­ tiv effekt på nytteorganismene (Nelson 1998). Det er imidlertid vist at nitrifikasjonsprosessen, som står for omsetning av ammoni­ um til nitrat, er følsom for miljøgifter. JORDBEARBEIDING OG ØKT MIKROBIELL AKTIVITET. På grunn av høy produktivitet og rask omsetning av døde planterøtter, samtidig med at det er høyt lignininnhold i stengler og blader, er organiske materialer og vokseplasser for mikroorganismer sjelden mangel­ vare i etablerte greener. Et system med be­ grenset mikrobiell aktivitet er imidlertid nylagde greener med høyt sandinnhold (USGA-greener). Dette skyldes at det her er redusert nærings- og vannholdningskapasitet. Fordelen med sandgreener og sanddressing er at det reduserer faren for jordpakking og dårlig drenering. Sandbaserte greener danner fysiske forhold som gjør greenkeepe­ re istand til å lage utmerkede spilleforhold, samtidig som det tillater god oksygentilgang til røttene. Ulempene med sandgreener er li­ ten mikrobiell aktivitet i nye greener. De er derfor svært utsatt for sykdomsangrep. Etter 3-5 år vil det være tilført så mye or­ ganisk materiale fra døde planterester at mikrobepopulasjonen vil stabilisere seg på et akseptabelt nivå. Tilskudd til nye greenene som muliggjør raskere kolonisering av rhizo­ sfæren, og større mengde og mangfold av mikroorganismer, vil lede til et mer stabilt system og er derfor sterkt ønskelig. Slike til­ setninger kan inkludere ulike organiske til­ setninger som for eksempel kompost. Vanskelighetene med å få etablert gress på nye sandbaserte greener kan skyldes mangel på tilstrekkelig mikrobiell aktivitet som be­ skytter systemet mot klimatiske ekstremer og sykdomsangrep. Mikroorganismene har uten tvil en viktig rolle for å opprettholde plantenes helse, men det er vanskelig å bestemme rollen nøyaktig. Nye teknikker har gjort det mulig å bestemme de mikrobielle komponentene i jord, men vi vet mindre om hvilke funksjo­ ner de har. Det er viktig å være klar over at det er store variasjoner i mikrobiell aktivitet gjennom sesongen. Det er imidlertid ikke vist noen direkte sammenheng mellom total aktivitet og sykdombegrensende evne. Men testing av mikrofloraen kan ved å sammen­ likne jord som understøtter friskt gress i mot­ setning til syk gress gi nyttig informasjon. Det er imidlertid meget viktig å ta andre fak­ torer som kan redusere gressveksten med i vurderingen; slik som lystilgang, opptørking, drenering, gjødselstatus og slitasje, før en an­ slår årsaken til problemene (Moore, 1997). Jordtesting for mikroorganismer kan hjd^^ pe til med å finne ut om mikrobiell aktivitet påvirker gressets helsetilstand, men standardprosedyrer for dette mangler. Mikroorganismer i jord B A K TE R IE R Encellede organismer uten ekte cellekjerne. Spiller en viktig rolle i nedbrytningen av orga­ nisk materiale, i nærings syklusen, i jord aggregat dannelse, i konkurranse med patogener, og i produksjon av plantehormoner. Noen danner også assosiasjoner med plantene som er fo r­ delaktig for begge parter (symbiose). A K T IN O M Y C E T E R Trådformede bakterier. Bryter ned komplekse organiske forbindelser som cellulose og lig­ nin og produsere antibiotika. Biostimulanter er en upresis betegnelse som inkluderer mikroorganismer, energikil­ der til mikroorganismer, jordforbedringsmidler, plantehormoner og andre vekstfremmende forbindelser som ikke inneholder næring. I det siste har produkter som inneholder Evaluering av uavhengig forskning ✓ Hvilken (ansvarlig forsker) utførte undersøkelsene? ✓ Hvor var arbeidet utfø rt (laborato­ rium eller felt, i sand eller jord)? ✓ Undersøk om det er gjentak, gode sammenlignbare behandlinger og statistisk signifikante forskjeller SOPP Svært effektive til å bryte ned organisk materiale. Mycorrhiza (sopprot) og endofytter (sopp som lever inne i planter uten at en ser symptomer) danner fordelaktige assosiasjoner med plantene. De fleste sykdomsorganismene (patogenene) på gress er sopp. Har resultatene blitt duplisert av andre uavhengige forskere under andre dyrkningsbetingelser? A LG E R Autotrofe organismer (får energi fra sollys og karbon fra C 02). Noen av de blågrønne al­ gene (cyanobakteriene) kan binde nitrogen fra lufta. Overskudd av mineralnæring til åpent vann på banene kan føre til uønsket algeoppblomstring. Har resultatene blitt publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrif­ ter? PROTOZOER Små encellete dyr som er viktig i næringsomsetningen i jord. Lever av bakterier og regule­ rer derfor mengden av bakterier i jorda. 14 BIOSTIMULANTER Glansede brosjyrer kan være fo rv ir­ rende!!! Ikke la deg lure av salgsteknikker. GRE55FORUM 1-99 både biostimulanter og næringsstoffer for­ kludret definisjonen. Dette gjøre det vanske­ lig å skille mellom gjødslingsrespons og re­ spons fra biostimulator. Det er trolig dette produsentene av slike forbindelser ønsker, siden en næringstilsetning alene ikke alltid gir økt vekstrespons. En gruppe av biostimulanter er plantehor­ monene. Disse produktene kan inneholde en eller flere av følgende forbindelser; cytokininer, gibberelliner, auxiner, absisinsyre og etylen. Når plantene lever under normale betingelser har de tilstrekkelig innhold av egne plantehormoner for normal vekst og utvikling, men under stress kan det oppstå ubalanse. Eventuelt hvilke hormoner det er for lite av, varierer mellom planteart, utviklingstype og stress. Det er derfor svært van­ skelig å vite hvilke hormoner som bør innføs under stressbetingelser. Selv om de hadSvært tillatt brukt, anbefales ikke hormonbehandlig av gress. S En annen type vekststimulans på marke­ det inneholder humussyrer. Dette er naturli­ ge organiske forbindelser som er endeprodukter ved biologisk nedbrytning. De er der­ for svært stabile mot videre nedbryting. Humussyreproduktene hevdes å øke kapasi­ teten for kationombytte, øke mikrobiell akti­ vitet og binde mikronæringsstoffer slik at de blir lettere tilgjengelig for plantene. Kussow (1994) og Varsbovi (1996) under­ søkte disse påstandene og de fant at bruk av disse produktene var en svært dyr måte å øke kationbindingen på. Siden humussyrene er tungt nedbrytbare, er det også lite trolig at de stimulerer mikrobiell aktivitet. Dette ble også bekreftet i undersøkelsene. Kussow/ Varshovi kunne heller ikke påvise noen po­ sitiv effekt på opptaket av mikronæringsstof­ fer. Wegner (1997) undersøkte seks ikke-tradisjonelle vekststimulerende produkter på etablering av krypkvein i sandgreener, og fant at bare et produkt ga positiv effekt. Produktet inneholdt humussyre, men en gjødselanalyse viste at det også inneholdt store mengder N, P, K, S og Fe. Dette for­ klarte antageligvis den positive effekten. Det er også påvist mulige uheldige effekter av humussyrer, og per i dag er det ikke bevist noen positive effekter under feltbetingelser som gjør at disse produktene kan anbefales på golfbaner (Nelsom, 1998). Karbohydratgjødsel har ikke vist seg å øke stresstoleransen eller ha noen positiv va­ LIER TRAKTOR AS Postboks 4020, Gulskogen 3005 Drammen Tlf: 32 21 81 81 Fax: 32 21 81 80 GRE55F0RUM i - » Besøksadresse: Øvre Eikervei 75 3048 Drammen rig effekt på mikrofloraen (Nelsom, 1998). Det er imidlertid eksempler fra andre plantesystemer på at tilføring av lettomsettelige karbohydrater, kan øke sykdomsangre­ pet. Vær derfor forsiktig med bruk av karbo­ hydratgjødsel. MIKROBIELLE INOKULANTER Ulike mikrobielle inokulanter (preparater som inneholder bakterier eller sopp) har blitt produsert for bruk på golfbaner. Produsentene hevder at de øker nedbryt­ ningen av døde planterester, forbedrer næ­ ringstilgangen for plantene, beskytter mot sykdom, øker dannelsen av mycorrhiza eller har andre fordeler. Suksessen til disse forbin­ delsene er imidlertid begrenset. Det skyldes blant annet at det er meget vanskelig for en tilført organisme å etablere seg i en jord som fra før har rikholdig sted- og klimatilpassede mikroorganismer. Det er imidlertid forventet at det vil komme produkter på markedet med gunstige egenskaper, men så langt er det få som har vist overbevisende resultater på golfbaner. KOMPOST Uten tvil er tilføring av kompostert, orga­ nisk materiale en av de mest lovende måte- ne å øke den mikrobielle aktiviteten i jorda på. Ironisk nok er også dette en av de eldste dykningsteknikkene i landbruket. Det er vist at kompost tilfører en aktiv mikrobiell komponent til jorda samtidig med at den stimulerer den floraen som allerede er tilstede. Godt kompostert organisk materiale gir et utmerket miljø og tilskudd av energi til jord mikrober. Dette vil som oftest gi en mer permanent nytteeffekt enn bare tilføring av mikrober. Kompost vil effektivt øke aggregatdannelsen, tilføre næring, redusere jordpakking, og øke jordporøsiteten. Sandjord tilført kompost vil ha en bedre nærings og vannholdningskapasitet. Det er også enkelte undersøkelser som viser bedre sykdomskontroll med kompost enn med tradisjonell tilfø­ ring av torv. Bruken av kompost i greener er en utmer­ ket måte å resirkulere organisk avfall på, samtidig som det bedrer golfgressets kvalitet. Kompost varierer imidlertid innen vide gren­ ser, avhengig av hva det er laget av og hvor­ dan komposteringen har foregått. Vanligvis benyttes kompost laget av avfall fra brygge­ rier, fra gressklipp, husdyrgjødsel, rensean­ legg eller fra næringsmiddelindustrien. Det anbefales å teste komposten før bruk for askeinnhold (spesielt når det skal benyttes til toppdressing), vanninnhold, pH, metaller, næringssalter og partikkelstørrelse. USGA og andre organisasjoner i USA har utviklet standarder for kompost til ulike for­ mål. Forsøk i USA har vist at det er gunstig å blande tungt og lettomsettelig materiale (f. eks. bark, gress, og husdyrgjødsel) før kom­ posteringen settes igang. Det er en stor ut­ fordring for produsenter av kompost å kom­ me på markedet med produkter med ønske­ de egenskaper til riktig pris som kan benyt­ tes som en komponent i dress sand eller som innblanding i dyrkningsmassen i nye greener. Biologisk kontroll kan oppnås enten ved å tilføre nye nytteorganismer eller å stimule­ re de som allerede er tilstede. Minst ett dusin organismer har blitt testet, men det er bare et produkt, Biotrek 22G (Trichoderma harzianum), som har blitt registret for bruk på golf­ bane i USA. (Lo et al. 1996, Hjeljord & Tronsmo 1998). Biologisk kontroll av insekter har hatt litt suksess ved bruk av insektpatogene nematoder, bakterier og sopp som angriper insekter, men det er få produkter på markedet. Insektskadene ser imidlertid ikke ut til å ut­ gjøre noe stort problem under skandinaviske forhold. BIOLOGISK KONTROLL I de siste årene har det vært rettet fokus mot biologisk bekjempelse av soppsykdom­ mer, skadeinsekter og ugress. Å redusere pesticidbruken i naturen er den primære drivkraften bak slike studier. Selv om mange gode resultater er oppnådd i laboratoriene, har få vist å være pålitelig effektive i felt. Biologisk kontroll opererer etter tre hovedmekanismer: 1) Konkurranse om plass og næring, 2) Antagonisme, hvor en organis­ me skiller ut stoffer som hemmer andre or­ ganismer og 3) Predasjon, parasittisme og patogenitet hvor en organisme spiser eller lever på en annen organisme. Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvor­ dan nytteorganismene virker, deres samspill med andre organismer, hvordan de skal pre­ pareres for å lage et stabilt og effektivt pro­ dukt, og hvordan de mest effektivt skal tilføy res på golfbaner. Bladsykdommer er spesiej problematisk å bekjempe fordi nytteorganis­ mene utsettes for UV-stråler og store varia­ sjoner i mikroklimaet rundt gressplantene. Vanskeligheten med å få nytteorganismen ned rundt gressrøttene kan også ha vanske­ liggjort kontrollen av rot sykdommer. Fordi sykdomskontroll vanligvis er avhengig av at det bygges opp et stort antall av nytteorga- o 0 Det er k o stb a rt å b y g g e o g v e d lik e h o ld e en go lfb an e. H vo rfo r s k a l m an d a bruke e k stra p e n ge r på s a n d ? Det fin n e s helt sik k e rt billige re s a n d enn vår - på kort sikt.... M e n det er m a ­ terialet go lfb a n e n er o p p b y g g e t o g v e d lik e h o ld t m ed, s o m ofte a v g jø r h vor­ dan banen vil s e ut. V ed å bruke k va lite t fra b e g y n n e lse n av, k an det sp a re inn fre m tid ige utbedringer; b å d e ø k o n o m is k o g fy sisk . V i er en e le ve ran d ø r på s p e s ia ls a n d fra B a s k a r p s a n d i Sv e rig e . D ette er s a n d s o m er s p e s ie lt utviklet for go lfb a n e r o g s o m blir brukt a v de fle s te b a ­ ner i Sve rige . B lan t va re u tv a lge t nevnes: / to p p d re ss-sa n d m ed/uten torv, m atjord eller h ø n se g jø d se l / b u n k e rsa n d / g re e n o p p b y g g in g s -s a n d / d re n gru s A ll s a n d o g tilse tn in g e r k an sk re d d e rs y s etter de fo rsk je llig e b a n e n e s behov. Ta gjern e k o n ta k t m ed o s s d e rso m D e ø n sk e r ytterligere opp lysninger, p ris eller vareprøver. H o lte rv eien 3 Postboks 188 1441 D røbak Tlf: 6 4 9 3 0 0 1 4 Fax: 64930863 E-m ail sand.andersen@ online.no GRE55FORUM i - « nismene, kan det være nødvendig med gjen­ tatt tilføringer. Å tilføre nytteorganismene med vanningsanlegget synes å være en god ide, men ingen har til nå vist at det er en praktisk metode. Tilføring av organisk materiale som kom­ post har kanskje et større potensiale i sykdomskontroll enn tilføring av rene mikroor­ ganismer. Godt omsatt kompost (2-3 år) har ofte en sykdomshemmende effekt. Under­ søkelser Eric Nelson ved Cornell University i USA har foretatt, viste at riktig kompost had­ de en varig sykdomshemmende effekt mot «Pythium rot» (råte), «dollar spot» og snø­ mugg når komposten ble tilført som toppdressing. Videre undersøkelser innen dette feltet vil forhåpentligvis avsløre mikrobielle mysterier som vil hjelpe oss til å utvikle mer pålitelige kompostpreparater til sykdoms^>ntroll og som jordforbedringsmiddel. NYE PRODUKTER Aldri tidligere har golfindustrien hatt til- Protokoll for testing på egen bane ✓ Test produktet på ulike lokaliteter på banen som representerer de uli­ ke forholdene du har ✓ Ha kontroller (ubehandlede ruter) inntil de behandlede fo r sammenlik­ ning. ✓ Gjør gjentak (ulike ruter) på hvert sted hvis praktisk mulig ✓ Undersøk prøvefeltene hver måned fo r å registrer forskjeller mellom behandlingene (farge, sykdomsang­ rep, stresstoleranse, rotdannelse osv) gang på så mange kommersielle preparater som nå. Økonomisk ansvar og fornuftig plantekultur tilsier at innkjøp av de riktige produktene er svært viktig. Hvordan foretar man de riktige valg i dette mangfoldet? For det første undersøk etikett og data­ blad. Det er produkter som er offentlig god­ kjent (i USA ved EPA) slik at man kan stole på etiketten. Det er også en rekke uregistrer­ te produkter som er testet av uavhengige forskningsinstitusjoner med godt resultat. Det er også en rekke produkter som ikke er testet av uavhengig forskningsinstitutter og disse markedsføres ofte på en aggressiv og useriøs måte. Denne siste produktgruppen bør man unngå. Stol ikke på reklamen hvis de ikke kan vise til uavhengig seriøs forsk­ ning publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, som bekrefter at produktet virker under forhold som er relevante på din bane. Hvis det produktet du er interessert i virke lovende etter en første kritisk gjennomgang, anbefales det å teste produktet bare på en del av banen. Mange av disse produktene er kostbare, og en god greenkeeper må også vurdere økonomien. Test materiale på ulike lokaliteter på banen og ha ubehandlede om­ råder og/eller andre behandlinger ved siden av. Alt for ofte prøves nye produkter over hele golfbanen uten noen ubehandlet kon­ troll. Det er da umulig å vite hvilken effekt det nye produktet har. Gode effekter kan være resultatet av gunstig vær eller riktige plantekulturtiltak (Moore, 1997). Ta måned­ lige registreringer av feltene for farge, syk­ domsangrep, rotutvikling, og notér hvor godt slitasje tåles. Gode tester krever minst to års feltforsøk. med i utviklingen av nye syntetiske plante­ vernmidler. Mange nye produkter er effekti­ ve ved lav konsentrasjon, har liten vannløslighet, lav halveringstid og sterk binding til jord og humuspartikler. Disse nye kjemikali­ ene er derfor bedre for miljøet enn mange av de gamle kjemikaliene. Viktigheten av en stor, aktiv og mangfol­ dig mikroflora i greenmassen er allment ak­ septert. Effektiviteten av de ulike produkte­ ne til å stimulere mikrobiell aktivitet, varierer imidlertid fra ingen effekt til god effekt. Bli kjent med jordmikrobiologi og dens proses­ ser, sjekk uavhengig forskningsresultater for å finne ut om du kan stole på at reklamen holder hva den lover. Viktigst av alt er imid­ lertid å teste interessante produkter på egen bane (husk ubehandlet kontroll) for å finne ut om produktet er verdt pengene. Men hva enn du gjør; ikke glem at grunnlaget for en god green er tilstrekkelig lys, drenering, luftsirkulasjon, riktig gjødsling, riktig vanningsregime og at banen tilpasset spillsesongen og -intensitet og riktig dyrkningsteknikk. (Artikkelen bygger på artikkelen til Matt Nelsom: «The micro­ bial world: the role of this dynamic community in turfgrass mana­ gement has raised a variety of opinions, questions, and products, publisert i USGA Green Section Record, July/August 1998, side 15, men med noen tilføyelser».) Utvalgt litteratur Dernoeden, P.H. 1997. M anagem ent og take all patch o f creeping bentgrass with nitrogen, sulfur, and phenyl mercury acetate. Plant Disease, 7 1 :2 2 6 -2 2 9 . Hjeljord, L and A. Tronsmo, 1998. Trichoderma and Gliodadium in biological control: an overview. In: Trichoderma and Gliodadium. Vol 2. Enzymes, biological control and com ­ mercial applications. H arm an and Kubicek, (eds). LondomTaylor ✓ ✓ ✓ Foreta uavhengige næringsanalyser av nye produkter. Den positive ef­ fekten du ser kan være en gjødslingseffekt Vær ærlig! Er det produktet eller gunstige værforhold, bedre dyrkningsteknikk, forbedrede vekstomgivelser, eller andre forandringer ved stell av banen som har fø rt til forbe­ dringen? Minst to års feltforsøk er nødvendig fo r sikre resultater. GRE55F0RUM 1.99 KONKLUSJON Stell og vedlikehold av golfgreener er en vitenskap under kontinuerlig utvikling. Husk at intet vidunderpreparat kan erstatte god plantekultur. Ettersom forståelsen av rollen til det mikrobielle samfunnet øker, vil det komme flere nye produkter på markedet. Noen av disse produktene vil være nyttige, men andre bare vil koste penger. Uavhengig forskning er derfor nødvendig for å utvikle nye nyttige produkter. Kanskje det var klo­ kere av firmaene som markedsfører produk­ ter å støtte forskning enn å bruke store sum­ mer på reklame (hvis de har tro på sine pro­ dukter)? and Francis Ltd. 13 1 - 1 5 1 Kussow, W.R.V, 1994. H um ate and humic acid.The Grass Roots, 22: 18. Lo, C. -T, E.B. Nelson, and G.E. Harman. 1996. Biological control o f turfgrass diseases with rhizoshpere competent strain ofTrichoderma harzianum. Plant Disease, 8 0 : 736-741. Moore, J.F. 1997. Let's give credit where credit is due. U SG A Green Section Record, 35:20. Nelsom, M. 1998. The microbial world. The role o f this dy­ namic community in turfgrass m anagem ent has raised a varie­ ty o f opinions, questions, and products. U SG A Green Section Record, 3 6 : 1 -5. Nelson, E.B. 1997. Biological control o f turfgeass diseases. Golf Course Management, 6 5 :60-69. Nelson, E.B. 1998. Turfgrass pesticides and biological disea­ se : are they compatible? C U TT 8 : 7-9. Thompson, Hvis en fullstendig «organisk» plantekultur noen gang skal oppnås, vil det skje ved en gradvis utfasing av syntetiske produkter. Sammen med innføring av biologiske pro­ dukter, bør imidlertid greenkeepere følge D.C., B.B. Clarke, J.R. Heckman, and J.A. Murphy. 1994. Suppresion o f sum m er patch in turf with acidify­ ing nitrogen fertility programs. Phytopathology, 8 4 : 1085. Varshovi, A. 1996. H um ate and their turfgrass applications. Golf Course Management, 6 4 :55-56. Wegner, T. 1997. Bentgrass response to non-traditional soil activities. The Grass Roots 25, 58-61. 17 TO RO automatisk vanningssystem for park-, golf- og idrettsanlegg Vi planlegger, leverer og utfører alle vanningsanlegg. Instruerer og vedlikeholder. Mer enn 25 år i Norge V V 18] VVS COMFORT A.S Postboks 154, 1804 Spydeberg Tlf: 69 83 85 85 Fax: 69 83 82 75 GRE55FORUM .-99 Se inn i kamera når jeg tar bildet! roper jeg til Stål. - Errru morsom, eller? Med hvilket øye da? svarer mannen )m for en knapp time siden Tar fått beskjed av øyelegen at han skjeler mer enn måleutstyret kan måle. Uten Ståls spøkefulle lynne, hadde jeg al­ dri turt å skrive dette. - S tål Bø (43) står oppført som «gbr». i telefonkatalogen. Er gårdbruker det sam­ me som greenkeeper, spør vi? - Nei. Jeg ha'kke brydd meg noe med det der. Det henger igjen fra da jeg fikk min første telefon, tenker jeg. Da hadde jeg l60 vinterfora søyer og 400 dekar leiejord. Da er"u gårdbruker. Sånn er det. I dag er GRE55F0RUM 1-99 Tekst/foto: Tor Smaaland Lommedalen er ikke golfbanens skyld, sier Stål Bø. Om noen skulle tvile på det, anbefales øvelsen å prøve å telle antall boliger bygd i åssidene i Lommedalen de siste femten årene. det golf for alle penga, eller nesten alle penga, svarer Stål. Slik har det ikke alltid vært. Snarere tvert i mot. Da Bærum golfklubb kjempet for 18hullsbanen innerst i Lommedalen i Bærum, sto Stål øverst på barrikadene. Nei til golf! Hilsen Stål Bø! GOLFM OTSTANDEREN BØ - Vi så det slik at dersom beitemarka ble lagt ut til golfbane, ville saueholdet i Lommedalen ta slutt. Sauehold i Lomme­ dalen var en del av kulturen her. På den tida var vi ti sauebønder. I dag er det én. Vi fikk rett, men rasering av kulturen i Først da golfbanen ble vedtatt bygd ved kongelig resolusjon, bøyde Stål av. - Vi dro hjem, tok en øl og sa til hver­ andre; dette er demokrati. Og så var vi fer­ dige med det, sier Stål. Men det er bare halve historien. Ikke mange dagene etter at golfbanen ble vedtatt bygd, ringte utbyggeren og til­ bød Stål jobben som greenkeeper. På det tidspunktet visste Stål omtrent like mye om golf som Per Ståle Lønning vet om høflighet; nemlig ingenting. - Noldus er nok ordet, sier Bø om sin egen daværende kompetanse. Etter ti år kan han mer. Mye mer. Det er nesten så en har lyst til å spørre om han kan alt? 19 - Nei. Ingen kan aldri alt. Fordi forsk­ ningen hele tiden avdekker nytt på nytt, dreier yrket seg om evig etterutdanning, sier Stål og minner oss om anleggsgartne­ ren som sa at «den som tror han er ferdig utdannet, er bare ferdig». PRESIDENTEN BØ Ti år etter at Stål forlot sauefjøset, er han altså president i The (det er nesten så en har lyst til å skrive «Royal») Norwegian Greenkeepers Association. - Sånn går det når du ikke har vett til å holde kjeft, sier Stål og lar det være forkla­ ringen på hvorfor han ble valgt som presi­ dent. Han legger ikke skjul på at valgkomitéen ikke hadde verdens enkleste opp­ gave i å finne kandidater. - Heldigvis skjer det et generasjonsskif­ te nå. Vi gamle forsvinner nok etterhvert ut. Yngre krefter kommer inn. Det er bra. Foreninger dør med gammal ledelse, me­ ner Stål Bø. Det han vil savne mest når han går av som NGAs president er det in­ ternasjonale nettverket. - Samholdet blant greenkeepere rundt om i verden er helt fantastisk. Første gang jeg var i USA i 1994 var som å komme inn i en familie. Nå kjenner jeg personlig den håndfull eller to som finnes av verdens fremste forskere på golfbaner. De finner du i USA, og kanskje i England, sier Bø. Greenkeeperens største problem er kul­ turelt betinget, mener Stål. Svært mange sammenholder greenkeeper-rollen med gartnerrollen, og gartneren er som kjent kulturknyttet til tjenerskapet. - Det er ikke slik hos oss, men mange kollegaer blir behandlet som det nødven­ dige onde et tjenerskap er for overklassen. Det eneste måten å få bukt med slikt, er kunnskap, kunnskap og atter kunnskap. Den eneste veien til makt er kunnskap og makt må du ha om du skal lykkes som greenkeeper, slår NGAs president kontant fast. Abonnem ent på «Gressforum» bestilles fra: tid s s k riftfo rla g e t9 Storgt. I 4, OI 84 OSLO Faks: 22 I 7 42 89 e-post: gressforum@ tidsskriftforlaget.no - Det er vel å ta litt hardt i. Ikke alle atten er daue, men det er ikke særlig liv i dem heller, sier sjefsgreenkeeper Stål Bø på Bærum Golfklubb i Lommedalen. Som mange kollegaer åpner han sesongen med stengt banen. D Tekst/foto: Tor Smaaland et er ikke mange golfere som gleder seg over 18-hullsbanen i Lomme­ dalen denne våren. Alt; fairway"er, rough, semirough, greens og teesteder ligger som et brunsvidd slettelandskap i Vest-Afrika. Sjefsgreenkeeper Stål Bø er ganske klar i sin analyse av årsak: - Vi fikk ingen utmodning i gresset sen­ sommeren og høsten i fjor. Gresset fortsat­ te vegetativ vekst helt fram til snøen la seg over utæla mark. Siden har snøen ligget. I vinter har temperaturen vekslet fra flere plussgrader til titalls minus. Den ene da­ gen regn. Den neste en meter snø. Nå alt endelig tinte opp, lå det stedvis to tommer is på fairway "ene og fire på greenene. Anaerob omsetning under isdekket skapte en tilnærmet giftig mikroatmosfære av methan, karbonoksid og hvem vet hva mellom islaget og gresset. Ikke en gang sopp kan leve under slike forhold. Og hvertfall ikke gress, sier Stål Bø. Han er ganske sikker på at det meste av skadene skjedde allerede i månedsskiftet oktober/november i fjor ved at ikke utmodnet gress snødde ned. SEN GJØDSLING? Gjødslingsprogrammet på greenene ble avsluttet tidlig september i fjor. Bø avviser at den sene avmodningen har noe som GRE55F0RUM 1.99 helst med høstgjødslingen å gjøre. - Gresset modnet rett og slett ikke av. Gjødselmengdene er alt for sparsomme til å fremtvinge vegetativ vekst. Det Vår Herre gjør med nedbør og temperatur kan eller ikke jeg gjøre noe med. Sånn er det, t r Stål Bø. É - Det beste vinterdekke for greenene er et geotekstil i bunn, 30-40 cm halm over som isolasjon og tett folie over det igjen. Men dette kan du ikke gjøre uten tæle i greenen. Det var det ikke. Dessuten måtte jeg ha værforhold gode nok til å kunne sprøyte forebyggende mot sopp. Det had­ de jeg heller ikke, sukker Stål. Det er ikke første gang han har opplevd en så sørgelig vår. Sist var for fem år siden. Historien var omlag den samme. ISKNUSING ? - Det er bare en ting som skal til for å brekke opp is og det er energi - solenergi. En må få isen til å slippe gresset før en har nytte av å knuse islaget. En kan selvfølge­ lig forsøke å hulle opp islaget med hullpipelufter eller lignende. Hos oss var isen GRE55FORUM 1-99 for tykk for det. Svenskene har jobbet noe med å perforere isen med tilførsel av gra­ nulert næringssalt. Det som kan skje da, er at granulatet trenger ned til planten. Når solvarmen setter inn, er saltinnholdet på utsiden av planten under isen større enn i cellevevet. Når planten setter igang opp­ står omvendt osmotisk trykk som trekker vannet ut av planten og den svis til døde. Det eneste du kan gjøre i slike tilfeller som vårt i år, er å påføre islaget kull for å øke varmeeffekten av sola. Og så vente, mener Stål Bø. Årets tiltak i Lommedalen var å skuffe av all snø på greenene med traktor, smelte ned islaget raskest mulig ved sverting av isen, vertikalskjære greenene, så med krypkvein med ProSeeder, hønsegjødsel og overdekking med Agrylduk. Tiltakene ble iverksatt fordi en anså greenene for å være allerede tilnærmet døde. Sjefsgreenkeeper Bø hullet greenene sent på høsten i fjor og lot de stå åpne gjennom vinteren. - Vi gjør dette fordi greenene våre er SØ RGELIG: Bærum Golfklubb innerst i Lom m edalen e r e t særdeles sørgelig skue denne våren. Mange andre lever med samme frustrasjo­ nen i år. Et umulig vær kan være en forklaring. nesten helt flate. Det betyr at alt smelte­ vann må renne langsomt over greenen. Med nattefrost skjer nedsmeltingen derfor utrolig langsomt. Hullene bidrar til å dre­ nere ned vannet noe fortere. Vi har gjort det før og er svært tilfreds med tiltaket. Det er ikke sikkert det passer andre steder, sier Bø. HVORFOR? - Når slikt som dette skjer, står en igjen med hundrevis av spørsmål. Hvorfor er denne banen «død» når en bane femten ki­ lometer unna står grønn? Er det klima? Sortsutvalget? Gjødslingen? Vedlikeholdsjobben? Noe helt riktig svar får du antage­ lig aldri. Det jeg vet jeg ikke kan gjøre noe med, er at vi dyrker golfgress på grensen av det som er mulig på kloden og at Vår Herre herjer med oss fra tid til annen, suk­ ker Stål Bø. GRE55FORUM/ NQA'5 FIRHAQUIDE 13/3 H a u s e r G o lfp la n AS F e lle s k jø p e t Ø s tla n d e t Leu th en s F ro h a n d e l Postboks 2725 Solli, N-0204 OSLO Tlf.: 22 92 60 00 Faks: 22 92 60 0 1 Mobil: 94 13 02 78 E-post: Att: Bjørn Berger Banearkitekter og konsulenter. Landskapsarkitekter. Medlem av ESGA. Postboks 344 Holstad, N -1401 Ski Tlf: 64 97 53 00 Faks: 64 97 53 50 Mobil: 95 02 98 80 E-post: Morten.Engelsjord@fkostland.no Att: Morten Eirik Engelsjord Forhandler av: Spesialblandinger frø, gjød­ sel, plantervern, veksttorv, drensrør. Postboks 3928 Leangen, N-7002 Trondheim Tlf: 73 91 96 20 Faks: 73 91 15 14 Mobil: 94 72 39 48 E-post: Leuthens@online.no Att:Torsten Moe Forhandler av: Ransomes, Cushman, Ryan, Brower, Sisis,Allen,Antonio Carraro,Ariens og Husqvarna.Jord, torv, gjødsel, plenfrø. A g ro v e k s t AS Postboks 130, N-1580 Rygge Tlf.: 64 95 2 1 10 Faks: 64 95 26 33 Mobil: E-post: AttTrond Olav Rygh Kristiansen AS SR/BR av d . G e o p ro Torsgt. 36, N-4602 Kristiansand Tlf: 38 14 90 21 Faks: 38 14 90 I I Mobil: 90 13 98 09 E-post: Att:Torgeir Ropstad Forhandler av: Netlon Advanced Turf gressarmering. Fiberduk, jordarmering,Tensar geonett, asfaltarmering, erosjonssikring, GeoMur skråning & voller, drensprodukter, membraner, toalettløsninger. B jo rn O. H an ch e Baggerødgt. 12, N-3182 Horten Tlf: 33 04 61 25 FAks: Mobil: 94 15 25 95 E-post: Att: Bjørn O. Hanche Golfbanebygging, graving og planering, transport, steingjerder og steinplukking. Ref. Borre golfbane og Fritzøe Gård golfbane E ik & H a u s k e n Oslo AS Potboks 56, N-0614 OSLO Tlf: 22 32 30 45 Faks: 22 32 37 05 Mobil: 94 34 31 59 E-post: Att:Tore Jacobsen Forhandler av: Gressklippere, traktorer, toppdressere, luftere, sprøyter, løvutstyr, flishuggere, tilhengere, jordfresere, grøfteutstyr. 22 G ress-service 9 0 A S, Vestfjordvn. 66b, N -3 142 Vestskogen Tlf.: 33 32 36 88 Faks: 32 13 42 33 Mobil: 90 68 44 35 E-post: Att: Knut Johnsrud Forhandlerav: Nasjons-/klubbflagg, køsyste­ mer, bagskap, klubbhusmattengummiplater, beskyttelsesnett, utleietraller, rangeballer, ClubCar, utslagspaller/matter, skilt/info-tavler, tremøbler, gjenvinningsbeholdere, baneutstyr, hullborsliper, sperringer, verneutstyr, arbeids­ klær. Førsteklasses kvalitetsprodukter. H a k o G ro u n d & G ard e n AS P.b. 255 Leirdal, N -101 I OSLO Tlf: 22 90 77 60 Faks: 22 90 77 70 Mobil: 90 9 1 24 40 E-post: hako@hako.no Att:Tore Syversen Forhandler av:Toro spesialklippere for golf, sylinder- og rotasjonsklippere, Hako rengjøringsmaskiner. H ille v å g S & G S ervice A S, Kvalebergsvn. 2 1, N-4016 Stavanger Tlf.: 51 58 97 15 Faks: 51 88 34 32 Mobil: 92 01 29 69 E-post: Att: Gunnar Tveit Forhandler av: Ransomes, Cushman, Ryan, Brouwer,Westwood, Mountfield, Sisis. N it t e d a l T o r v in d u s tr i A S , Gaustadgt. 12, N-1482 Nittedal Tlf: 67 07 I I 30 Faks: 67 07 28 83 Mobil: 94 24 3 1 01 E-post: Att: Hans Ording Forhandler av Veksttorv, dresstorv, torv for greenoppbygging m.v. Patentert taktorv, langtidsvirkende gjødsel, barkprodukter N o r s k H y d ro A S A , Bygdøy allé 2, N-0240 OSLO Tlf: 22 43 20 28 Faks: 22 43 24 20 Mobil: E-post: pernille.rod.larsen@hae.hydro.no Att: Pernille Rød-Larsen Forhandler av: Gjødsel etc.,Arena, Superba, Fullgjødsel, Kalksalpeter O. S k a a re t AS Postboks 229, N-1372 Asker Tlf.: 66 90 12 91 Faks: 66 90 12 95 Mobil: 90 10 57 15 E-post: Att: Per Ottar Skaaret Golfbanebygging, vanningsanlegg, gre­ enkeeping på kontrakt, produksjon vekstsand. P a r k - og G o lfm a s k in e r AS Iv a r Ihlens M a s k in v e rk s te d , Kongeveien 49, N-14 12 Sofiemyer Tlf: 66 80 55 50 Faks: 66 80 55 52 Mobil: 94 48 44 69 E-post: Att: Ivar Ihlen Forhandler av: Ransomes, Perruzzo, Gamberini, Mott, Cushman, Ryan, Steiner, Sisis,Allen og Bolens. Sam Eydes vei 5b, N-14 12 Sofiemyr Tlf.: 66 8 1 33 00 Faks: 66 80 6 1 94 Mobil: 92 02 13 20 E-post: Att: Svein Haug Forhandler av: Jacobsen gressklippere, Atco, National,Turfco. Green-Line gjødsel. Golfbaneutstyr. Golfnett. Drivingrangeutstyr. GRE55FORUM .-99 PGM A B Boks 1063, S-58110 Linkoping Tlf: +46 13 27 04 00 Faks: +46 13 27 03 47 Mobil: +46 70 8 1 0 1 12 E-post: info@pgm.se Att: Kurt Revestam Im p o rtø r av: Ransomes, Cushman, Ryan, Sisis, Brouwer, Perruzzo, Steiner, Mott. www.pgm.se R e in h a r d t M a s k in AS Hvamvn. 2, N-2013 Skjetten Tlf: 63 84 62 30 Faks: 63 84 21 00 Mobil: 91 78 79 33 E-post: Att: Øystein Grasmo Forhandler av: John Deere gressklippere, bunkerraker, transportere. Charterhouse toppdresse- og gressbehandlingsutstyr. Amazone vertikalskjærere.Vertidrain og Vertiseed. S/48 V anning san leg g O. S k a a re t AS Postboks 229, N - 1372 Asker Tlf.: 66 90 12 91 Faks: 66 90 12 95 Mobil: 90 10 57 13 E-post: Att: Sigurd Skaug Forhandler av: Rain-Bird vanningsanlegg. Salg - service - montering www.s48.se - www.Rainbird.fr S a n d -A n d e rs e n Postboks 188, N - 1441 Drøbak Tlf: 64 93 00 14 Faks: 64 93 08 63 Mobil: 90 16 00 47 E-post: sand.andersen@online.no Att: Rune Andersen Forhandler av: Greensand, bunkersand, dress-sand. Med eller uten torv og kompost. All sanden er vasket og støvfri. S tra n d B ræ n d e ri AS Postboks 103, N-2391 Moelv Tlf: 62 36 82 II Faks: 62 36 91 40 Mobil: E-post: Att: Jostein Fjeld Forhandler av: Frø, gjødsel, plantevern QRE55F0RUM «.99 T itle s ta d & S ju lstad A ns Jordet 3, N-3267 Larvik Tlf: 33 18 12 20 Faks: 33 18 65 70 Mobil: 94 28 23 31 E-post: Att: Kjetil Titlestad Stein-, jord- og plantearbeider. Golfbaner. V VS C o m fo r t AS Tunveien 14, N-1820 Spydeberg Tlf: 69 83 85 85 Faks: 69 83 82 75 Mobil: 94 22 30 44 E-post: Att: Gunnar Grimeland Forhandler av:Toro automatiske vannings­ anlegg W am T r a k to r s e r v ic e lledalsveien 16, N-3410 Sylling Tlf: 32 85 I4 86 Faks: 32 85 22 17 Mobil: E-post: Att: Arild Wam Forhandler av:Toro, spesialklippere for golf. Sylinder- og rotasjonsklippere. Ø s tfo ld Gress AS Rød Gård, N -1570 Dilling Tlf: 69 26 60 50 Faks: 69 26 60 57 Mobil: 94 28 60 23 E-post: Att: Jonny Trandem Forhandler av: Sportsplen og greengress av kryp kve in B e s tillin g av plass i F IR M A G U ID E N : Tidsskriftforlaget AS v/Alexander de Brucq, Storgt. 14, N-0184 OSLO Tlfl: 22 17 71 01 Faks: 22 17 42 89 E-post: firmaguiden.gressforum@ tidsskriftforlaget.no 23 00 m (0 — I 5 * 5 o P" > A C^Q• 3m D O 03 CD C/3 O cl 00 r_" 03 - -^ > m 03 "' Blir graset like grønt for alle ? En vakker plen er et kvalitetsstempel under norske forhold, og våre plenfrø- enten det gjelder hagen,- parken, golf­ blandinger er det beste som kan skaffes. banen eller fotballanlegget. Som kunde hos Felleskjøpet får du Vedlikeholdet betyr mye, men grunnlaget kompetanse og erfaring med på kjøpet. Våre fagfolk på grøntanlegg hjelper deg velegnet til å tåle norsk klima. Felleskjøpet gjerne med tips og råd som valg av frø. satser på kvalitetsfrø av sorter utprøvd • Telefon: 64 97 53 00 Postboks 3344 1402 Ski Felleskjøpet Østlandet o a O < CO “i c o. £73 c “O CD =3 ø> -J CL c o -* (D O 3 O 7 T 0) o 0 > r + 00 0) ø) a i -1 C L ho CD r-+ —1 o AS ligger i frøet. Ikke alt som selges er like ro co cn CJl -\