@nesepüete tû0 epenQebneh

I

=

2@@7

Felleskjøpet

D

A

I

I

^

Det beste og mest komplette
gjødslingskonseptet fro BioGolf@:

ì

"Nyhet for 2007: behovstilpassef gjødsling etter modell av Tom Ericsson"

I

I

a

I

E#'l
Gress Service 90 AS

-

Barlindvn.

7 ,3512 Hønefoss
43 90 -Fax: 32 ll 43 99
E-post: post@gs90.no - Web: www.gs90.no

Tff.:32

ll

Gressforum 2 2OO7 sid,e 2

Golfbransjen som arbeidsplass
Generalsekretær:

Agnar Kvalbein
G ressforum er fag-tidsskriftet

til Norwegian

Greenkeepers

Association. Bladet kommer ut
4 ganger i året. Det trykkes i ca
1200 eksemplarer og sendes
abonnenter og medlemmer av
NGA.

Trykk/Layout:
Centrum Trykk/Trond Nor-Hansen

Annonsepriser for Gressforum:

Helside:
Halvside:
Kvartside:

kr,6000,kr.3500,kr.2500,-

Denne våren har jegfätt menge
spørsmål fra golfbaner om jeg
kjenner noen som vil arbeide på
golfbanen. Når jeg spør tilbake,
viser det seg at det er kvalifiserte
sesongmedarbeidere de er interesserte i. Faste stillinger kan de ikke

tilby. Mange sj efsgreenkeepere
forteller også at det er vanskelig å
fä tak i gode medarbeidere, og mye
tid går med til â.Lære opp ustabil
arbeidskraft. Dette tærer pä motivasjon og energi.

Spesialplassering +20%
Rabatt ved 4 innrykk + 25%
Frist for annonser og annet stoff:
I 5. februar
1

- 1 5. mai

5. august - 1 5. oktober

Denne våren har jeg også sett
at dyktige, erfarne greenkeepere
går over i andre bransjer. Særlig
synes anleggsgartnerbransjen å
være ute etter våre medlemmer.
Og med god grunn. Det er mye
kompetanse blant våre medlemmer. Greenkeepere har allsidig
erfaring, fokus på kvalitet oghøy
arbeidsmoral.
Styrene

i den rivende lønnsuwiklingen vi
opplever nå om dagen.

Samtidig opplever vi i NGA at
mange dyktige greenkeepere ønsker nye jobber og karrieremuligheter
i golfbransjen. Motivasjon er stor
faglig interesse. Flere nestkommanderende greenkeepere er oYermodne for å avansere. Men nesten
ingen stillinger som head greenkeeper å finne. I Danmark er det
derimot flust av store stillingsannonser og lønna er god. Kanskje
er det et problem at norske greenkeepere er hjemmekjære og lite
mobile?
Greenkeeperutdanningen på
Gjennestad ligger nå på is på
grunn av manglende interesse fra
ungdom. De vil ikke utdanne seg
til et deltidsyrke. Samtidig roper
klubbene etter kompetanse og
arbeidskraft.

i golfklubbene skifter

oftere når det er vanskelige tider.
Daglige ledere i klubbene sitter heller ikke trygt i stolene alle
steder, for styrene har behov for
å vise medlemmene at de er handlingsdyktige. Dette sprer frykt og
gir dårlige kår for langsiktig rekruttering og god personalforvaltning.

Vi oppfordrer klubbene dl å

I golfbransjen finner vi dess-

videre uten gode golfbaner. Ingen
kan lage gode golfbaner uten kompetente medarbeidere.

sette arbeidsgiveransvaret på dag-

sorden gjennom GAF og NGF.
Golfklubber er ikke bare idrettslag.
De er også arbeidsgivere med stort
behov for spesialkompetanse. Alle
andre bransjer fokuserer nå på
rekruttering og personaluwikling.

Golßporten kan ikke bringes
verre mange eksempler på ulovlige overtidsordninger og lite
tilfredsstillende ferieavtaler. Noen
golfl<lubber følger heller ikke med

Gressfo¡um 2-2OO7 side 3

Agnar

Agnar fortsetter likevel
Norwegian Greenkeepers
Association (NGA) er en
interesseforening for dem
som arbeider på golfbaner eller
idrettsanlegg med gressmatter.
Noruregian Greenkeepers Association

Luksefjellveien 861
3721 Skien
Telefon: 35 59 04 99

i Portugal signaliserte generalsekreræren ar han måtte rrekke
seg i løpet av sommeren, blant anner fordi Gjennestad ikke lenger kunne
leie ham ut til NGA.
På årsmøtet

Derfor utlyste vi stillingen som daglig leder. Vi fikk 3 søkere og hadde en
innstilling klar til styremøret på Gardermoen 2.mai. Da, i siste liten, fikk
styret vite at Bioforsk var inreressert i å tilby Agnar Kvalbein en forskerstilling dersom NGA ville være med å dele kostnadene.

Telefax: 35 59 49 29
E-post: adm@nga.no
Generalsekretær: Agnar Kvalbein

tlf.nr: 33 36 36 23,

mobil:404 02 089,

Styret så dette som en god løsning fordi det gir kontinuitet i arbeidet.
Derfor er det nå klart at Agnar skifter arbeidsgiver fra Gjennestad til

Bioforsk fra l.september. Han fortsetter som daglig leder for NGA i 50%
ev sdllingen.

faks: 33 36 36 01,
e-post: agnar.kvalbein@gjennestad.no
Sekretær: Gunn-Marit E. Selle

treffes på telefon de fleste dager

Agnar kommer

til

å ha kontorsted på

men vil ellers arbeide fra hjemmekonror

tlf.nr:35 59 04 99,

Vi i styret

e-post: adm@nga.no

kunne uwikle enda tettere bånd

Styremedlemmer:
Roy Trydal, President

Kvinesdal og Omegn GK,

tlf:9fl

17 049,

e-post: roy@kvgk.no
Lars Tveter Haugalandet GK,

tlf: 994 63 700,
e-post: lars@haugaland-golf no

Landvik i Grimstad to dager i uka,

i Stokke.

er glade for å beholde Agnar som daglig lede¡ og ser frem

til

det gode forskningsmiljøet

til

å

i Bioforsk.

Dette innebærer alt i alt en styrking av seftretariatet. Gunn Marit fortsetter å holde orden på medlemslista og regnskaper og mye anner. Agnar har
siden august 2006vært engasjert 12 timer i uka. Fra høsten av blir derfor
sekretariatet uwidet med noen timer. Vi opplever at medlemmene våre
har ønsket en slik uwikling, og håper ar NGA nå har et stabilt og handlekraftig sekretariat i åra som kommer.
Roy

Astor Vevang, Solastranden GK,

Ilf.:951 47 637
e-post:astor@cel lo.no
Bjørn Tore Farbu, Stjørdal GK

Oslo Golfklubb renoverer

tlf.:9281"1 574
e-post: biorn.tore.farbu@ktv.no
Jens Harald Aarbogh Hof GK,

Tl1;924 47 044,
e-post: ma-eliaa@online.no
Varamedlemmer:
Hæge Kranstad, Evje GK

tlf.: 456 00

11

5

Med sort fertall vedtok ekstraordinær generalforsamling i Oslo golfklubb
å renovere hele banen. Head greenkeeper John Riiber forteller at de nå er

i gang med detaljplanleggingen med tanke på byggestart l0.september.
Banen vil være srengr hele 2008 og åpnes så snerr som mulig i 2009.
Dette er et stort og interessant prosjekt. Gressforum har gjort avrale om
äfølge anleggsarbeidet på Bogstad gjennom tekst og bilder fram til åpningen

i 2009.

e-post: hage.kranstad@chel lo.no
Daniel Jürgens, Kragerø GK

tlf.:957 82 768
e-post: dan@kragerogolf no

Park- og golfmessen på ELMIA

Valgkomité:
Kjell Sandanger, Sola GK

Hver annet år arrangerer golfbransjen i Sverige en stor utstilling og semin-

Stig Olof Englund Evje Golfpark

arer om gresskjøtsel. Dette går av stabelen 25.-27 .september i Jönköping

Roy Kristiansen, Hauger GK
Revisorer:
Revisorgruppen Telemark AS

midt i Syd-Sverige.
Dette er den absolutt srørsre messen i Norden og vel verd et besøk.
Programmet er ikke klart når dette skrives, men følg med på www.nga.no
for link til programmet.

Gressforum 2-2OO7 side 4

Alle medlemmer inviteres til ERFA-treff.
Samlingene srarrer med enkel mat. Deretter ser vi på vertsbanen og hører på innledning til en fagprat. Her stiller gjerne
også noen profilerte firmamedlemmer opp. Til slutt gis det anledning til å spille en runde.
Sryret takker baneeierne for gjestfriheten og håper å se riktig mange på sommerens treff. Sett av et par ffeffi kalenderen
din. Meld fra om du kommer, så år spilletid og mat til alle.

DAG
Søndag

Mandag

l.juli
2.juli

KL

STED

13

Salten GK,

90546263

Stiklestad GK,

4r7 31 217
957 82768
95r 02 68r

15

Onsdag 8.august 12
Onsdag 29.august 12

KONTAKT

Kent-Inge Hansen
Bodø
Helgeland GK, Mosjøen Ole Sagen
Dan Jürgens
Kragerø GK

Verdal

Pelle Dahl

PÅMELDING

NGA-mesterskapet i golf
Alle medlemmer inviteres også til NGA-mesterskapet i golf på Stavanger golfldubb mandag l0.september kl 10.
Det spilles i to klasser. H.p . 18,5: slagspill, hcp 18,6 - 36: stablefordpoeng. Menn og kvinner premieres hver for
men i uttaket til internasjonale turneringer stiller de likt. Husk å ta med gyldig handicapkort til start!

seg,

Påmelding gjøres til NGA innen l.september: admpnga.no eller SMS til92840659
De som kommer allerede søndag, samles til hyggelig kveld I Stavanger. Gi beskjed ved påmelding. Husk at tidlig

flybestilling kan gi rimelige billetter.
Uttaket til Nordisk mesterskap 2008 i Sverige gjøres på grunnlag av deltakelse i NGA-mesterskapet 2006 og2007
Kriteriene er:
Fem deltakere fra klasse 1: Beste brutto score etter to turneringer. Hvis likt, siste 18-9-6-3-l
En deltaker fra klasse 2: Høyest poengsum etter to turneringer. Hvis likt, lavest handicap.

Gresskurs 2OO7
Programmet er ikke klart ennå, men kurset legges til Sunving Resort i Arguineguin på Gran Canaria. Der har vi hatt
kurs også tidligere år og vi vet at det ligger godt til rette for å ta med familien på ferie og til å uwide med en ekstra
ferieuke. Kurset gãr fra 5.til \2.januar. Vi forsøker å legge opp et allsidig program som passer både for nybegynnere og
de som har mange gresskurs og mye erfaring bak seg. Gresskurset er for mange et viktig skritt inn i et aktivt nettverk av
fagfolk som arbeider med sportsgress.
Fullstendig program vil komme i neste nummer av Gressforum. Noter påmeldingfristen som er 1. november.

Greenkeeperutdanning
Det blir ikke tatt opp greenkeeperelever ved Gjennestad til høsten. Skolen har ikke formelt fattet noe vedtak om å
Iegge ned tilbudet i golfbanefag, men de ser det vanskelig å videreføre dette tilbudet uten at rekrutteringen blir god.
Fagnemnda for greenkeeperopplæring (FFG) har etablert en privatistordning for de som vil dokumentere komperanse i faget. Denne ordningen ble omtalt i Gressforum 2003 nr 1. Hvis noen er interessert i denne ordningen, så
ta kontakt med FFG gjennom NGA.

Under ELMIA-messen i september vil det presenteres en europeisk standard for opplæring av greenkeepere. Det skal
gøre det lettere å søke arbeid på wers av landegrensene. FFG arbeider med å fä norsk greenkeeperopplæring aner-

kjent innenfor denne standarden.

GressForum 2-2OO7 side 5

FOTBALL

blerner

O

Grauendc j ournalist: Agnar Kua lbein

AIle naturgressentusiaster gledet
seg over at Start ville ha ss på

sin

na. Men TV-sendingen gjorde det kla¡t for alle at

gressdekket

ble spillbart

til

sesongåpning.
Gressforum tok turen til Kristiansand 27.april for å finne ut
hva som var gjort, for her er det
erfaringer som vi kan lære av.

Det første som slo oss var at det
ikke var så lett å finne svar. En
rekke personer hadde ft.tt munnkurv og henviste videre til daglig

ber. Da hadde det vært flere firma

vekstmassen. Allerede før gresset

inne i prosjektet. Grunnarbeidene
med utlegging av drenering, grus

ble lagt ut viste komprimeringsproblemene seg. Dette ble forsøkt
rettet opp ved hjelp av løsning
av massen, men fremdeles er det
dreneringsproblemer pâ deler av

og vekstmasse var gjort av et lo-

kalt entreprenørfi rma, vekstmassen ble levert av et annet firma,

gjødselprodukter var innkj øpt
etter anbefaling fra et tredje firma
og ferdiggress levert og lagt ut av
en ferde leverandør.

Dreneringssystemer er lagt med
fall ut til sidelinjene. Banen er
omkranset av en plastmembran.
Grusen er profilert som den endelige overflaten og dekket med 38-

leder i Start, Harald Andersen.
Når jeg til slutt kom fram til han,

39 cm vekstmasse. Vekstmassen

fikk vi besk;ed om at vedlikehol-

inneholder 2 o/o organisk materiale i form av kompost. Den har
sin opprinnelse i Danmark.
Ferdiggresset ble lagt 26. og27.
oktober etter tre dager med

det av banen nå var "outsourset"
og at alle spørsmål skulle besvares
av Per Øyvind Erlandsen i Agder
Velst AS.

banen.
Varmeanlegget på banen var fer
dig til bruk i slutten av februar.

Det ble ved juletider kjøpt inn
2 mobile lysrigger. Disse er blitt
brukt aktivt..
Gressforum tok noen bilder på
banen som viser gressmatta slik
den presenterte seg en fin vårdag
27. april. Det hadde regnet tidligere

i uka, men dagen før var det

opphold og fint

vær.

Gjennom samtaler med andre

prosj

kraftig regn.

som væft innom

lysninger.

Vekstmassen ble kjørt inn gjennom en port i der sydøstre hjør-

på hvorfor gresset ikke ble ferdig

Agder Vekst overtok ansvaret for
vedli oldet av banen 1. novem-

net. Dette ble gjort i en periode
med mye regn og tunge maskiner
førte til kraftig komprimering av

Per Øyvind ga oss følgende opp-

Gressforum 2-2OO7 side 6

et kommer

det frem mange ulike synspunkter

til

sesongstart. En gjennomgående

forklaring er selvsagt at det var for
lite tid til rotuwikling.

dre peker på at prosjektet
kunne ha tjent mye på sterkere
styring helt fra begynnelsen av.
Da kunne man unngått at leverandører sþlder på hverandre.
Noen peker også på at vekstmassen Yar lite drenerbar og at det
sto vann på overfaten ved store
nedbørsmenger, dl tross for tester
som viser at massen tilfredsstiller
USG sinc anbefalinger.
Andre peker på at gresset som var
levert var av ujevn itet og at
den ble lagt under svært ugunstige forhold.

Gressforums lesere vil sikkert
diskutere erfaringene fra Start ved
flere anledninger. Alle blir nok
enige om er at plantevekst tar tid
om vinteren og at det alltid er lurt
å ha faglig kompetente mennesker
til å lede et slikt byggeprosjekt
hele veien fra planlegging til og
med inngroing.

Det er nå Agdcr Vclçst.A.S som
har ansvaret for banen Vi ønsker

dem lykke til og tror dette kan
bli en flott bane etter intensivt og
målrettet vedlikehold.

De største problemene under åpningskampen var i de områdene
der det er mye shygg. og vekstmassen var sterkt pakket.

Gressforum 2-2OO7 side 7

GRESS ABC

Mekanisk

øtset

Au: Agnar Kualbein

Det er enkelt

vedlikeholde en
hageplen, men svært vanskelig
holde en fotballbane eller en
golfgreen. Utfordringen vokser
med økende slitasje og lavere
klippehøyde. Lav og ofte klipå

ping er en ekstrem pftjenning
for gresset i seg selv.
Likevel er klipping det viktigste

tiltaket for

å lage en

fin

gress-

mette. Jo lavere gresset klippes, jo
tettere blir det mellom skuddene.
Når klippehøyden er over ce
25 millimeter kan man bruke
rotorklippere, men ved kortere
klipping blir slitasjen på gressplantene så stor at man må bruke

sylinderklipper. Når klippehøyden
blir under 8-9 millimeter er det
også viktig at denne klipperen er
skikkelig skarp.
Det er en vanlig tommelregel
at gresset må klippes så ofte at
maksimalt en tredel av gressbladet
ldippes av. På greener må man
senke klippehøyden enda mer

forsiktig.

I

sportsgress dannes det

thatch). Et slikt filtlag oppfører
seg annerledes enn jord. Filtlaget
holder som regel godt på vann,
og kan danne et tett sjikt som
hindrer lufweksling og kveler
planterøttene. Men hvis filtlaget
først tørker ut, kan det sprekke og
krølle seg opp i store flak. Da kan
det være nesten umulig å fukte
opp igjen. Mye av vedlikeholdet
har derfor til hensikt å kontrollere
og hindre oppbyggingen av filt.

A. Dressing
Dressing er en gammel teknikk
for äfägode spilleflater. Vi dresser ved äúlføre et rFnt, jevnt lag
med egnet sand. Det er en fordel
ä úlføre sand i små porsjoner 50
- 200 liter pr 100 m2, errer hverr
som gresset vokser. Hensikten
med dressingen er flere:
1. jevne overflaten og $'lle igjen
små søkk og sår i spillefaten
2. q,nne ut filten slik at den ikke

blir
Klippehøyden må tilpasses den

så

tett

3. beskytte vekstpunktet

gressarten vi har. Engrapp liker

ikke å bli klippet lavt. Det er
forskjell på sorter, men under 18
millimeter klippehøyde fører til at

fort

en tett matte av døde gressrester. Dette kalles filt (på engelsk

4.

til

plantene
øke ballhastigheten på greener

andre gressarter overtar.

En hageplen kan bli fin uten annet mekaniske vedlikehold enn
klipping. Her er det ikke mange
som tråkker og pakker jorda,
og meitemark vil ofte gjøre det
arbeidet som er nødvendig for å
f erne daugras og lufte jorda. Men
på sportsgress er forholdene helt
annerledes. Her er det er nødvendig med et regelmessig mekanisk
vedlikehold for å lykkes.

Gressforum 2-2OO7 sid,e 8

På svært intensive sportsarealer,
som golfgreener, bør man dresse

minst en halv centimeter i året.
Krypkveinsgreener behøver
vanligvis mer. På en bane med 18
hull betyr det et sandforbruk på
mellom 80 og 140 tonn, avhengig
av størrelse på greenene.
På fairway og fotballbaner kan
man uten å skade gresset dresse
så mye som 5 millimeter om

gangen.

Det er ikke likegyldig hva

slags

sand man bruker. Greener må
dresses med samme sandkvalitet
som i vekstmassen eller litt grovere. Det er svært viktig at man
aldri benytter finere sand, selv for
en kort periode, fordi det vil bidra
til å skape et sjikt som holder på
vann!
God støpesand må aldri brukes
som dressemateriale! Den inneholder mye finstoffer og kan lage
et supertett lokk over planterøttene.

Valg av dressemateriale krever
kompetanse! Det er en komplisert
sammenheng mellom kornstørrelse, kornfasong og de porene

som blir mellom partiklene.
Hvis man har mye filt i gressmatten må denne f ernes eller per-

foreres før man eventuelt starter

alle retninger, og trykket blir

et dresseprogram. Ellers vil man
begrave et problem som det kan
bli umulig å håndtere.

voldsomt at jordoverflaten heves
litt - og porevolumet øker.

Dressing foretas gjerne etter andre
tiltak som gir hull eller striper i
gressmatta. For et godt resultat
må vi ha tørr sand og tørt væl
Ofte kan det være en utfordring.

B. Lufting
Spillere og maskiner tråkker og
kjører päjorda også under våte og
ugunstige forhold. Dette klemmer sammen luftporene i jorda.
Med lette maskiner går denne
komprimeringen går vanligvis
ikke så dypt, bare 5 dl 10 cm ned
i bakken. Derfor er det mulig å
gøre noe med det.

Det er to prinsipielt forskjellige
måter å lufte på. Det ene er ãløfte
opp jorda litt slik at poreinnholdet øker. Det andre er å ta ut noe
av den kompakte jorda og erstatte
den med mer porøs jord.
Jorda kan løftes opp med forskjellig utstyr. Den metoden som skåner overflaten best er å sþte inn
vann med høyt trykk. Vannstrålen
treffer jordpartiklene og spres i

så

De mer alminnelige luftemaskinene er basert på at pinner
stikkes ned i jorda og trekkes opp
igjen. Hvis det er passe tørt blir
jorda hevet litt når pinnene er
på vei opp. Men under våte og
ugunstige forhold kan vi risikere
at slike maskiner pakker jorda
mer sammen enn de lufter. Hvis
vi brekker pinnene litt bakover
før vi trekker dem opp vil jorda
kunne bli hevet ganske betydelig,
men spilleoverflaten blir da ganske ujevn. Se bilde.

lufta er lavest når temperaturen
er høy.

Hullpipelufting brukes når vi vil
f erne tett masse for å erstatte den
med luftig dressesand eller annet
porøst materiale. Hullpipeluftingen i seg selv, vil pakke jorda

under hullpipene. Dette vedlikeholdet er først og fremst nødvendig når vi vil lerne filt. Alternativet til hullpipelufting er dyp
vertikalskjæring, men dette er en
større belastning for gressmatta.
C. Vertikalskjæring

Dette uttrykket dekker all form
for skjæring med roterende kniver

vertikalt i gressmatta. På engelsk
Det finnes en rekke forskjellige
størrelser på luftepinner, og noen
er utformet slik at de lager små
kryss i stedet for runde hull. Det
gir finere overfate og bedre "løfte-

effekt"

Knivlufting er raskt, men bidrar
ikke til å øke poreinnholdet i
vekstmassen. Men det er likevel
positivt fordi det åpner opp en
tett gressmatte for lufweksling.
Særlig midt på sommeren er dette
viktig fordi oksygennivået i jord-

Gressforum 2-2OO7 side 9

brukes tre forsklellige begrepe¡
og det er faktisk viktig å skille
mellom disse. Ail vertikalskjæring representerer en belastning
for gresset. Det er derfor viktig å
gøre dette arbeidet når gresset er
i god vekst. Det er vanligvis ikke
anbefalt å vertikalskjære midt på
varmeste sommeren. Vi bør også
ha en klar hensikt før vi gär i gang
med dette arbeidet.

Grooming er en meget grunn vertikalskjæring. Knivene, som ofte

GRESS ABC

sitter tett, stilles slik at de ikke
6er ør er j ordoverfl aten. Hensikten
med slik behandling er å kutte
gressblader som ligger horisontalt. Da kommer det mer lys ned
til vekstpunktet vil det lettere
dannes sideskudd. Derfor bidrar

grooming tilhøyre skuddtetthet i
gresset. Mange greenkeepere fore-

trekker å bruke børster på greener

i stedet for grooming fordi det
mer skånsomt.

er

.

Verticutting går dypere og kutter
over gressets stengelutløpere.
Også her kan hensiktenvære ä
øke skuddtettheten, men den S'siologiske virkningen er annerledes. Når stengelutløpere (stoloner
eller rhizomer) kuttes av, vil
hvileknopper på disse udøperne
spire og danne nye skudd. Verticuting har ofte andre formåI. Det
blir lettere å få dressemateriale
ned i en tett gressmatte. Dessuten
fernes mye dødt og gammelt

plantemateriale.
Scarifying er det vi på norsk
kaller dyp vertikalskjæring.
Dette g1ør vi når vi vil f erne filt
og på den måten fornye toppen av vekstmediet. Det finnes
maskiner som kan ta helt ned til
5 cm dypt. Det er store mengder materiale som fernes med

denne prosessen, og for å å et
godt resultat må gresset ha god
rotuwikling. Ellers slrelles hele
gressmatta av. Det kan derfor
være nØdvendig å forberede en
slik prosess både ved å lufte og
ved å gjødsle med lite nitrogen og
vanne forsiktig. Etter scari$.ing
må det dresses, og det kan være

veldig lurt å benytte anledningen

til

å reså

i

de stripene som dannes

i gressmatta før dressing.

Gressfo¡um 2-2OO7 sid,e

7O

Hvem har
landets beste
golfhull?

Felleskjøpet skal i samarbeid med NGA (Norwegian greenkeepers association) kåre Norges beste golfgress,
og ønsker å invitere din klubb med i kåringen. Området som skal vurderes er ett hull fra tee til green,
inklusive fairway og rough. Det er gresskvaliteten som vil bli vurdert, ikke designet på hullet. Både klipte og
uklipte areal vil bli vurdert etter et sett av kriterier der egenskaper som jevnhet, valg av 'trøÌype i forhold til
bruk, ugrassituasjon, ballbæringsevne og naturligvis helhetsinntrykk vil være viktige egenskaper.

Påmelding til Jon Atle Repstad i Felleskjøpet innen 4. juni. Send e-post tiljon.repstad@felleskjopet.no,
ring 64 97 53 49 eller send faks til 64 97 53 50. Angi hvilket hull dere ønsker å delta i konkurransen med og
hvem som er ansvarlig greenkeeper. Påmeldingsskjema finner du på www.nga.no
NGA vil nominere 8-10 baner til finalen innen 25. juni. Selve kåringen vil skje i midten av juli.

Felleskiøpet
Cressfo¡unr 2-2OO7 side 13

Levende opptatt av det

THE OPEN 2OO7

CarnoustieGotf
Lin[$
før The Open
2OO7

På Carnoustie kan man ane erter-

dønningene etter krangelen som
oppstod mellom Alan Robertson
ogTom Morris i 1348. Alan Robertson kom aldri over et hans elev

Tom Morris forlot færballen til
fordel for gutaperka-ballen. Tom
Morris måtte reise til Prestwich
men kom tilbake til St.Andrews
etter Robertsons død i 1858.
I mens hadde AIan Robertson
rukket å legge ut Carnoustiebanen på nordsiden av bukta, like
øst for Dundcc. Her har de spilt
golf like lenge som i St.A¡drews
og området er på samme måte oÊ
fentlig og fritt tilgjengelig for allc
som vil spille golf.
Banen ble uwidet til 1B hull av
Tom Morris ca 1880, men fikk
sin nåværende design av James

Braid i 1926. James\Øright bygget om de tre siste hullene foran
The Open i 1937 og gjorde banen

til

en av de tøffeste utfordringer
som finnes, blanr anner ved hjelp
av en nådeløs kanal som bukter
seg mellom

hull

17 og 18.

Mange har skildret de knivskarpe
konkurransene mellom de største
golfere på denne banen. I maskinhallen henger noen av disse heltene
på veggen, og greenkeeperne har

gode kunrukaper om hvor proffene
la sine slag opp gjennom historien.

Au: Agnar l(uølbein

Foran The Open i 1999 ble
mange trær hugget ned og vinden
ble en enda større urfordring enn
den allerede var. Det fortelles
hvordan Ben Hogan i 1953 slo ut
med et toerjern på hull 6 den ene
dagen og med en pitch den andre
dagen og landet på samme sted.
Han har da også fåm navnet sitt

HOLE

6

PAR

5

CHAMPIONSHIP

578 Yds

529 Mts
S.I

han har slått Trulsen og co.
Mens vi gär pä banen kommer
han stadig med hentydninger om
skjøtsel og stell i St.Andrews, og
vi må gi ham rett i at banen fremstår i bedre kondisjon enn rivalen
noen mil lenger sør nå i slutten
av mars. Men i rettferdighetens
navn må det legges til at dette
er dagen før sommeråpning og
det har bare vært spill fra matter
i fere måneder. På St.Andrews
Links spilles det hele vinteren og
slitasjen er stor.

2

HOGAN'S ALLEY

kn¡tet til dette hullet.
Vår guide på banen er Sandy
Reid med tittelen Champinoship Course Foreman,. Han er
ikke bare interesserr i golf og
greenkeeping, men spiller curling
på det Skottske landslaget. Han
smiler litt når han kan fortelle at

Lengden på banen er 7.36I yards,
ytar 71, med bare to par 5 og tre
par 3 hull. Ved siden av Lanalene
er det de smale fairwayene o¡; de
mange bunkerne som gir banen
karakter. Bunkerne er fantastisk
vakre med helt vann-retr torvforblending. Leppa er ikke så
bratt som i St.Andrews, men når
høyden går opp over 2,5 meter, slik som på hull 14, blir de

fryktinngytende.

Men Andy kan fortelle at de
nesten alclri er i spill uncler The
Open for det er god landingsplass
bak dem. Da er det større sjanse

for

å havne

i

en av de mange

greenbunkerne, som for eksempel
den nyc dl venstrc for grcen 5.

noe ekstra skal gjøres trår alle til.
l)e har ikke tenkt å hente inn
mannskaper ekstra i forbindelse
med The Open. Banen er i god
stand som den er.

banen i dag som jevnt grønn og
spillekvaliteten er lik enten ballen
Iigger høyt eller lavt pä fairway.

Lilçcvcl cr bancn bevisst preparert

til 3,8 undcr turncring. Men de

for turneringskvalitet gjennom
mange år. Fairways er svært ondulerte, og fordi grunnvannet står

er harde og det er ikke vanskelig

høyerc på denne banen enn på
en linksbane (Carnoustie omtales
som en heathland-bane), vil det

høyden er det mye engkvein
og flrnrapp i greenene og nä,
i slutten av mars, presenterte
de seg ikke så pent. Men det
er lenge til The Open 19.-22.

lett bli grØnt ogmykt i dumpene

ogtøtt og hardt på toppene. For
å mowirke dette har de bevisst
dresset fairway mcd rner fint
hull 3 stopper Andy og forteller at RE¿A har bygget om hullet
for å spre slitasjen og gi flcrc
stratcgiske mulighecer. Men de
har kastet mange penger ut av
vinduet, mener han. Det nye
landingsområdet heller litt for
mye mot den farlige bekken som
På

stoffer på toppene og grovere sand

i dumpene. Slik blir fuktigheten
lik ovcr det hele, Derfor fremstår

Grëenene klippes vanligvis på
ca 4 millimeter. De kan gå ned

å oppnå store ballhastigheter.
På grunn av den lave

juli når dette

klippe-

skrives g.april

eg Carnoupçie Championship

Course vil nok gi golfeliten
trøbbel både fysisk og psykisk
denne sommeren også,

går på venstre side før den krysser
lairway foran green. Derfor er

det fremdeles bare en måte å
spille dette hullet på, og divot-

tproblemet er like stort. Divots
repareres for øvrig av et team fi'a
Øst-Europa. Ellers har ikke banen
mer enn 6 faste medarbeide og
et par ekstra i sesongen. Men de
tre banene på Carnoustie samarbeider om mannskapet, så når

(
,fl.
IJ,

ilt

Ft

trtr

aa

EAGTE

Bioforsk Lab
Frederik A. Dahlsvei f 2

Baggerødsgt. I 2

Felleskjøpet

1432 Ås

31 82 HORTEN

Johnny Kristiansen

Biørn O. Hanche

Telefon:64 94 8t 95
Telefax: 64 94 81 Z0
E:mail: lab@bioforsk.no
Jordfaglig kontakt: Trygve Aamlid,
E:mail Johnny.kristiansen@bioforsk.no,

Mobil: 414 1 6 51 1
E-mail: bjorn.hanche@online.no

Postboks 344, Holstad - 1402 SKI

Jon Atle Repstad
Telefon: 64975300 - Telefax: 64975350
E:mail: jon.repstad@felleskjopet.no

Hjemmeside: www.felleskjopet. no
Forhandler av: Spesialblandinger på frø
Gjødsel, plantevern, veksttory drensrør.

BIRDIE
lndigrow
Stuart Ashwort
Forhandler av: Spesialgjødsel til golfbaner, godt

Telefon:37 2577 13
Forhandler av: Analyselaboratorium tilknyttet Jor
dforsk - senter for jordfaglig miljøforskning. Jord- og
vannanalyser for golf- og idrettsanlegg. Rådgivning. Vi
bidrar ved lokalisering av nye bane; utforming og drift
i samarbeid med lokale eiere og greenkeepere. Dekker
også andre analysebehov.

utvalg i minipelleteft organisk gjødsel, samt noen av
markedets beste rotstimulatorer og jordforbedringsmidler

Reinhardt Maskin AS

Floratine Norge AS

2026 SKJETTEN

Hvamveien 2
Postboks 68

Gullfunnet 50, 1570 DILLING
Morte n E i ri k E ngelsjo rd
Telefon: 69 268626 -Telefax: 69268627
Mobiltlf: 480 92 582 - E:mail: morten@florarine.se
Hjemmeside: www.floratine.se wwr.,v.f loratine.com

Forhandler av: Forhandler av: Spesialgjødsel i fast
og flytende form, sprø¡esåingsprodukter og jordforbedringsmidler til golfbaneç fotballbaner og andre
arealer med slitedekke av gras. Trilo vedlikeholdsutstyr.
Rådgivning innenfor nybygging, rehabilitering, renovering og skjøtsel av golf og fotballbaner

G¡ess Service 90 AS
Barlindvn. 7, 3512 HØNEFOSS
Tlf.: 32 1 1 43 90 - Fax:32 11 43 99

Kaare Martin Grasmo
Telefon: 63 84 62 30
Telefax:63 84 21 00
Mobil: 917 87 933
E:mail: grasmo@reinhardt.no
Hjemmeside: www.reinhardt.no
Forhandler av: John Deere Rotor- og syllinderklippere, traktore¡ transportere, lufteutstyr og
oppsamlere. Dakota toppdresserg Turfworks, Koro,
Dypvertikalskjæring, kantskjærere, Buffalo løvblåsere,
Redexim luftere og vedlikeholdsutstyr og såmaskineç
Hunter slipemaskineç Lastec rotorklippere, Allen
sveveklippere

Østfold Gress AS

E-post: post@gs90.no

Rød Gård , 1 570 DILLING

Web: wwwgs9O.no

Johnny Trandem

Jardar Johnsrud

Telefon:69 26 60 50
Telefax: 69 26 60 57
Mobil:909 31 818
E:mail: info@ostfoldgress.no
Hjemmeside: www.ostfoldgress.no

Tlf : 32 11 43 91
E-post: jardar@gs9O.no - Mob: 915 87 715
Mona Skogmo Hansen -Tlf.:3211 4392
E-post: mona@gs9O.no - Mob:901 45 800
Knut Johnsrud -Tlf.: 32 11 43 93
E-post: knut@gs90.no - Mob: 906 84 435

Forhandler av: BioGolf flytende

gjødsel. Totalleverandør med bredt sortiment til driving range og
andre øvingsområder. Meget stort utvalg av utstyr til
golfbaner Håndredskape¡ spesialdesignet arbeidsklær,
fottøy og hansker for greenkeepere.

Hako Ground & Garden AS
Postboks 73 Alnabru, 0614 0SL0

Besøksadr: Verkseier Furulundsvei 1 3, Alnabru

Øyvind Martiniussen
Telefon: 22907760 - Telefax: 22907770

Mobil: 90147475 - E:mail: hako@hako.no
Hjemmeside: www. hako.no

Forhandler av:

Toro spesialklippere for golf og

snøf resere, sylinder og rotasjonsklippere.

Hako rengjøringsmaskiner. Sisis plenvedlikeholdsutstyr,
Club car golf- og arbeidsbilet el og bensin

Forhandler av: Ferdigplen til alle formå1. Vasket
sportsplen og greengress av krypkvein og rødsvingel/
engkvein. Hydrosåing for golfbaner. Landskapstrær for
golfbaner.

PAR
ASKANIAAS
Postboks I 052-City
1442DRØBAK

Egil Andersen
Telefon: 64 93 00 1 4

Telefax:64 93 08 63
Mobil: 906 28 841
E:mail: egilandersen@askania.no

Forhandler ay:

Vekstmasse, bunkersand, dress-sand
med eller uten torv og kompost fra Baskarpsand AB og
Dansand AS.

All sand er vasket og støvfri.
Tilfredstiller USGAs anbefaling.

Bjørn O. Hanche

Forhandler av: Golfbanebygging, graving og planering, transport og steingjerder.
Ref.: Bone golfbane, Fritzøe gård golfbane og Byneset
Golfsenter
Eik & Hausken Svenningsens
Hellerud Gård
Bråteveien 1 92, 201 3 Skjetten

Steinar Kaspersen
Telefon:64 83 25 00
Telefax: 64 83 25 1 0
Mob.:480 47 643
E:mail: post@eik-hausken.no
Hjemmeside: wwweik-hausken,no
NyTextron importør. Forhandler av: Jacobsen og
Ransomes gressklippere, New Holland traktorer, compakttraktorer og gressklippere, Cushman arbeidsbiler
med redskap, E-Z 0g golfbileç Turfco toppdressere,
Ryan luftere og oppsamleç Hardi sprøyteutsty¡ løvutti lhengere, jordfresere, grøfteutstyr,
Husqvarna klippere m.m.

sty[ f lishuggere

Eura Grønt AS
Østerøyvn 31
3236 SANDEFJORD

Kontakt: Svein Trollsås
Arb: 33487450
Mob: 95893029
svein@carlcfon.no
Grøntvedlikehold på golfbaner; fotballbaner og
parkanlegg
FSH machines a/s
Vaevervej 1 2

8800Viborg, Danmark
Telefon: 0045 8725001 5
Faks: 0045 8725001 4
e-post: info@fshmachines.com
kontaktperson: Finn Skade Hansen
Salg/produktion og udvikler af eCutter.
Det elektriske hulbor.
For yderlig information se vores web.site
www.fshmachines.com

Gjennestad Gartnerskole
G¡ennestadtunet

1

0, 31 60 Stokke

Håkon Wergeland
Telefon:33 36 36 00/ 33 36 36 34
Telefax:33 36 36 01
Mobil: 916 41 810
E:mail: post@gjennestad.no

Forhandler av:

Leverer konsulenttjenester og
modulbasert greenkeeperopplæring opp til nivå 2.
Kurs og foredrag innenfor grøntanlegg og gresspleie
etter kundens ønske.

Kernite

ORMSETH GOTFSERVICE AS

Sport og Grøntanlegg AS

PB 68 Haugenstua

Brattfossveien 5
1963 FOSSER, NORWAY
Tel: (+47) 9166 4480 (mobil)

att: Arne Andreassen Røed
Søndre Kambo, 1 539 Moss
Mob. 90 60 55 75

All:Jan O. Ormseth

www.sportoggront.no

0915 Oslo

Tll:2278 72 30
faks:227872 01

E-mail: ja-orms@online.no

mob:909 66 548
e-post: kernite.no@nch.com
Kontaktpers: Morten Kaasa

og Eivind Pedersen

Forhandler av: 5møre og vedlikeholdsprodukter til
maskiner og utstyr.
K-nate smørefett og IGM sinkfri hydraulikkolje.
Tilsetningsprpduktene Flush'n Clean, K-Gard NF, Prob
Solve og Hydro Max.
0ljeanalyse og smørekart.

www.ormsethgolfservice.no

TMG

Forhandler av: Forhandler av: Organisk og min-

Vestfjordvn. 66b,

eralsk gjødsel fra Roots og Osmo, Respond avspenningsmiddel, GreenTek vedlikeholdsutstyr, Ty-Crop

Tor Mjøen

Toppdressere og materialhandtereç Graden dybde-

vertikalskjærere og greenrulle, deler fra R&R Products
til golf- og parkmaskine¡ Sand daM duker til bunkere
og greener samt Driving range- og golfbaneutstyr fra
BM5-Europe.

lister WS
Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL

Park og Golfmaskiner AS

Bjørn Henriksen

Sam Eydesvei 5b

Telefon: 38 34 40 60

Postboks 390,

Telefax: 38 34 36

Svein Haug

1

9

Mobil: 901 58 772
E:mail: Webmail@Lister-WS.no

Hjemmeside: www Lister-VVS.no
Perrot Vanningsanlegg. Planlegging
og prosjektering av vanningsanlegg. Salg, service og
montasje. Se hjemmeside

Forhandler av:

1

31

42 Vestskogen

Tlf: 33 32 22 50,
Mobil: 90 04 85 84, E-post: fastgreens@tmg.nu
Hjemmeside: www.tm g.nu
Drift og vedlikehold av golf og fotballbaner; lufting,
dressing, drenering og renovering
Forhandler av: Multi-Green, R&R parts samt spesialmaskiner for golf og fotballbaner.

Tveit AS

411 KOLBOTN

Kvalebergsveien 21
401 6 STAVANGER

Telefon: 66 81 33 00 - Telefax: 66 81 33 01
Mobil: 907 80 797 - E:mail: post@pgm.no
Hjemmeside: www.pgm.no

Forhandler av: Gressklippere, Spesialmaskiner,
Golf- og arbeidsbile¡ Golfgjødsel, Driving Range utstyr
og golfbaneutstyr

Gunnar Tveit
Telefon:51 81 21 81
Faks:51 81 21 81
Mobil:905 60 660
E:mail: gunntve@online.no

Forhandler av:

Ransomes, Cushman, Ryan, Brouwe¡

Westwood, Mountfield, Sisis

Pervaco as

Mower Spesialisten

Kjeller Vest 2, 2007 Kjeller

Berghoffveien 34, 1340 SKUI
Personlig oppfølging og service iAsker, Bærum, Oslo
og omegn

Ansgar Valbø
Telefaks: 64 83 98 04

Telefon:67 10 81 00

Geir Aandahl
Telefon:67 13 4454

Mobil:91 1 55 272

Telefax: 67

Telefax:67 13 63 16
Mobil: 952 04 678

Hjemmeside: pervaco.no

E:mail: gaanda@online.no

Hinder, 0B), sperrebånd, plastkjetting, hvite

Salg/Service/Utleie:

stolpeç parkeringsoppmerking, målehjul, kaldasfalt,
asfa ltfornyet taktettingsmasse, skilt, spraylakk,
merkepenner, metal lsøker, hydrau lisk
sement og graffitirens

Telefon: 64 83 98

TWT Sport AS
Nadderudv. 34, 1357 BEKKESTUA

1

lan Erik Gundersen

1

1 0 8l 01
Mobil: 905 30 433
E:mail: jeg@twtsport.no

E.mail: ansgar@pervaco.no

Forhandler av: Merkespray (merking av GUR,

Husqvarna/Klippo: Ryddesag, motorsag, gressklippere
o.s.v, Milwaukee: Elektroverktøy m/ tilbehør Honda/
Weda: Lensepumper/aggregater
Fiskars hage/snøreredskap, arbeidsklær/verneutsty¡

håndverktøy, merkespray, spenebånd, målehjul o.s.v.
Utleie av: Minigraver, kompaktlaster; kompresso¡
lensepumper, strømaggregater o.s.v.

Forhandler av: RangeKing -Drivingrange utstyç
Standard Golf -Baneutstyr; golfbaneprodukterAps og
0xland. Utslagsrammer, matter, drivingrange baller
og nett

WS Comfort AS
Boks

Pull Norway BV.

1

1

54, Tunveien 1 4

B2O SPYDEBERG

Bondiveien 8, 3070 SANDE

Gunnar Grimeland
Telefon:69838585

Norsk lndustriolje AS

Espen Bergmann
Telefon:33 78 50 00
Telefax: 33 78 50 01

Postboks 6169 Etterstad,0602 0SL0

Produsent/forhandler av:

Telefon:22 66 04 00
Telefax:22 66 04 01
Mobil: 915 77 736

på golfbaner og idrettsanlegg. 1 00% naturprodukt.
Uorganisk jordforbedrer som reduserer volumvekt

Telefax: 69838275

Mobil: 951 42 218
Perl¡te

til vekstmasse

og sikrer makroporer i vekstmassen. Perlite egner
seg også til renovering av eksisterende vekstmasse.
Rådgivning

Kontaktperson:.lann Jensen
E:mail: nio@norskindustriolje.no

www.norskindustriolje.no

Forhandler av: Omega og Nl0

Forhandler av:

Toro automatiske vanningsanlegg

Wam Traktorservice
Ringeriksveien 342 , 3408 TRANBY

Arild Wam
Telefon: 32851 486
Telefax: 3285221 7

LUBE smøreoljer,

smørefett og tilsetninger. Vi har blant ânnet pakningsfornyeren Omega 91 7, som stopper lekkasjer på
hydraulikk og motor uten reparasjon.
Gratis vedlikeholdsplan for NGA-medlemmer som
bruker våre smøremidler. Ring og be om passord til
demo-utgave av vedlikeholdsplanen som ligger på
internett.

S48 VANNINGSANTEGG AS
Postboks 288,

1

372 Asker

rlÍ.66761777
Faks 66901 295

Mob 95896688
Mail: post@s4Svanningsanlegg.no

Kontaktperson: Serhat Øzsatici
Forhandler av:
S48 - Rain Bird vanningsanlegg.
Salg - service - montering

Kartprogram for golfbaner/gps oppmåling
Otterbine fontener

Mobil: 90728019
E:mail: wam-tra@online.no

Forhandler av:

Toro klippere og spesialutstyr for
golfbane¡ spesialhengere, kompakt-traktorer, land-

bruksutstyr.

Woldstad Sandforretning AS
Travbaneveien 1 2, 3300 HOKKSUND
Telefon: 32 78 48 48
Telefax: 32 83 47 96
E:mail: woldstadsand@c2i.net
Hjemmeside: www.woldstadsand.no
Produsent av: Dressand med og uten torv/kompost.
Bunkersand og vekstlag

SOPP

til

skade eller nytte på golfbanen

Colletotrichum
Au Arne Tþonsmo ogAnne Mørte

ges. (se frgZ).Pä dette stadiet

Tionsmo IKBM og IPM,

kan hovedskuddet lett rives Iøs
fi'a stengelbasis. Plantcr som er
kraftig angrepet vil dø.

Uniuersitetet

for miljø

og biouiten-

shøp. 1430 As.

Colletotrichum, ofte kalt "antraknose", er en velkjent grassykdom i Sverige, men lite omtalt i
Norge. Hva er årsaken til dette?
Hovedgrunnen er nok at i Sverige har man mange gamle baner

hvor tunrappen (Poa annua)
dominerer på greenene, og tunrapp er mef mottakelig for denne
sykdommen enn andre arter. Et

vann. Nematoder som spiser på
rØttene og danner sår kan også
så

Ser man på syke planter med en

håndlupe vil man på et tidlig
stadium se små svarte prikker
rett under hudvevet (epidermis).
Dette er små matter (poser) som
inneholder soppens konidier
(sporer), og de kalles acervuli
(Fig. 3). Hos Colletotrichum
dannes det svarte pigger (seta)
på ca. 0,1 mm som stikker ut fra

angrep på en stresset tunrappgreen kan få katastrofale følger.

acervuli (kan

Den misfarging (gulfarging) vi
ser på tunrapp i august/septem-

å bestemme sykdommen. (Fig.
4) Hvert acervulus inneholder
dusinvis av encellede konidier.
Konidiene kan spres med vind,
vann, sko og maskiner og på den
måten føre sykdommen dl nye
områder.

i en bestand der den er i
blanding med andre arter, blir
av mange tolket som en naturlig

ber,

stressreaksjon hos tunrappen,
men den sþldes nok i mange

ses

med 10 x lupe)
viktig tegn for

og som er et svært

tilfeller angrep av Collennicham.
Finner man acervuli på dødt vev
eller i filtlaget behøver det ikke

Symptomer og tegn
Symptomene på angrep av soppen Colletotrichum graminicola
(også kalt Colletotrichum cereale) vises først som små gule

til

bronsefargede flekker pä2 -5 cm
diameter i gressmatten. (se fig. 1).
Etter hvert som sykdommen
uwikler seg, dannes det store
uregelmessige flekker med
redusert skuddtetthet. Ved å se
på enkeltplanter vil man se at
soppen først angriper spissen på
de eldste bladene og symptomene
sprer seg så nedover mot stengelen. Når plantene er stresset kan
soppen også angripe stengelen
og de basale delene av planten
(stengelbasis, stoloner og røtter).
Angrepne partier på stengel og
basis er først vasstrukne, men de
blir raskt svarte og vevet ødeleg-

bery at friskt gras er angrepet,
man må lete etter disse strukturene på misfargede, levende
planter for å være sikker på at det
er et sykdomsangrep. C. graminicola ovedever nemlig godt som
saprofi'tt pä døde planterester i

filtlaget.

Forhold som er gunstige for at
sykdomsorganismen.
C. graminicola er en svak parasitt
og klarer ikke å angripe planter
som "trives godt". Men under

øke skadene forårsaket av C.

graminicola.

Mottakelige arter
Tirnrapp (Poa annua) er spesielt
mottakelig og kan angripes hele
vekstsesongen. Krypkvein kan
også angripes under temperatufstress på ettersommeren, men

fører sjelden

høyde.

Hvordan forhindre eller redusere
sykdomsangrepet?
Som nevnt er Colletotricum i
praksis bare et problem på greener
med mye tunrapp, for de som
har andre gresarter, er det ikke aktuelt med andre tiltak enn de som
må gjennomføres for å hindre
angrep av andre soppsykdommer.
For de som vil beholde ünrappen
anbefales følgende tiltak:

.

viklingen favoriseres av jordpakking, dårlig drenering, mangel
på nitrogen, fosfor, k¿lium, eller

G¡essforum 2 -2OO7 side 18

Gjennomfør et intensivt
lufteprogram i hele vekstseson
gen. Minst en dyplufting med

.
.
.

"Verti-Drain' eller "Hydroject" i juli/august.
Sørg for god drenering i vekst
massen

Unngå komprimering

Gjennomfør et balansert
gjødselprogram (unngå mangel
på P og K). Husk også at

forhold som stresser plantene,
som lav klippehøyde, mekaniske skader, høy temperatur og
næringsmangel, er soppen i stand
til å angripe graset. Sykdomsut-

til alvorlige skader.

Imidlertid har Colletorichum
blitt et klart økende problem på
krypkvein i USA de siste årene på
grunn av uforsvarlig lav klippe-

.

'

tun

rapp krever mer nitrogen enn
de andre grasartene.
Vann grundig og sjelden,
unngå kveldsvanning, nlcn
tørkestress må unngås i varme

perioder
Øk klippehøyden for å redusere
stressct på planLerrc

1. Angrep at Colletotricburn gramínicola på tunfdpp.
Foto: Pen Støte Uniuersity

Fig.

Fig. 3. Snitt gjennorn en aceruuli.

*

I

Fig. 2 Angrep aa C. grarninicok på rot
Fnto: Penn,\ta.te

.
.

.

og stengelbasis

på tunrapp

( lniucnity

Reduser frekvensen på klippingen ved å erstatte noen av klip
pedagene med valsing
Fjern dugg om morgenen og
øk luftsirkulasjonen enten ved
å ferne vegetasjon rundt green
ene eller sette opp vifter

Ha tilstrekkelig kontroll med
filt laget (ikke over 1,5 cm)

Bekjernpelse av sykdommen
Det er ingen av de tillatte

kjemiske plantevernmidlene som
er effektive mot Colletotricum, så
bruk av fungicider vil bare gjøre
skaden større. Ved angrep må
man øke klippehøyden og ikke

t

Fig. 4. Aceruuli til Colletotrichum graminicola på. tilwdpp.
Foto: Penn,\tate I Inùnrsity

utføre tiltak som skader plantene, slik som veftikalskjæring og

"grooming".
Er Coletotrichum graminicola en
skadegjører eller en nyttesopp?
For de som ønsker å ha tunrappgreener kan Colletotrikum være

en alvodig skadegjøre¡ men
hvordan er situasjonen for de som
har andre grasar[er på greenene?
I disse situasjonene er tunrapp
en ugrasplante, og angrep av
Colletotrichum på tunrappen
kan derfor være ønskelig. Soppen svekker tunrappen, og vil
redusere spredning av den, og

Gressforum 2 -2OO7 side 79

i beste fall redusere andelen av
tunrapp i greenen (en form for
naturlig biologisk ugraskontroll).
Man må imidlertid ikke gå til den
ytterlighet â. gjøre betingelsene
maksimalt gunstige for et angrep
av C. graminicola på unrappen.
Det vil kreves en balansegang
her, siden disse tiltakene også kan
svekke "det edle" graset så mye at
det blir angrep av andre soppsykdommer. Den beste strategien
er derfor å øke "det edle" grasets
konkurranseevne mot tunrapp ved
ä gjøre forholdene sä gunstige som
mulig for den arten vi har sådd.

DRENERING

Drenering, grunnlaget for

e
2. En tørrere overflate

Au Agnar Kualbein

i mange år uten helt å
forstå hvordan drenering fungerer. Men møtet med
greenkeepernes utfordringer har lært meg mye nytt.
Det er noen viktige fi'siske lover vi må forstå for å

Jeg har undervist drenering

lykkes.

Denne artikkelen skal gi en oversikt over noen

f'-

siske lover som gjelder for drenering og gode tips for

hvordan du kan lykkes med lukkede grøfter.

Definisjon av drenering
Drenering er å trekke vann ut av porene i jorda ved
hjelp av tyngdekraften. Jorda blir tørrere og luftigere. Drenering må ikke forveksles med "overflatedrenering". Det siste er å f erne vann som renner
eller står i dammer oppå bakken. I et grøntanlegg
eller en golfbane er både drenering og overfatedrenering viktig, men denne artikkelen skal ta for
seg drenering.

Hvorfor må vi drenere?
Nesten alle steder i Norge er det mer nedbør enn
fordamping. Når jorda er tert, slik at vannet siger
langsomt unna, vil den ofte bli mettet av vann og
det er behov for drenering. Unntaket er noen sandjordtyper knyttet til furumoer eller elvesletter, men
slike selvdrenerende jordryper er forholdsvis sjeldne

a. Mindre tilfeldig vann og stengte baner

b. Mindre sjukdomsproblemer
fortrinn for verdifulle gressarter framfor ugras
Gir
3.
med svakt rotsystem (Tunrapp, Krypsoleie, mose)
4. Høyerejordtemperatur om våren og det gir
tidligere åpning og lenger sesong
5. Mindre overvintringsskader (Isdekke gir de
stØrste vinterskadene i Norge)
6. Raskere og bedre nedbryting av organisk materiale
a. Næringsstoffer frigjøres for plantene
b. Mindre oppbygging av skadelig filt (thatch)

Alle disse faktorene til sammen gjør drenering til en
svært lønnsom investering

i nesten alle grøntanlegg.

Vannet i jorda
Når vi graver et hull i jorda opplever vi ofte at vann
blir stående i hullet. Dette nivået viser oss hvor høyt
grunnvannet står, og kalles grunnvannspeilet. Under
grunnvannspeilet er alle porer er fulle av vann. Vi
ser grunnvannspeilet for eksempel i en brønn. Tjern
eller innsjøer er en forlengelse av grunnvannspeilet i
terrenget.

i Norge.
Planterøttene lever i porene i jorda. Disse porene er
enten fylt med luft eller med vann. Fordi rørrene er
helt avhengige av oksygen for å leve, akkurat som
oss, må vannet ut av porene for at luft skal komme
til røttene. I jord som er dårlig drenert vil derfor
røttene bare vokse i det aller Øverste jordlaget. Vi
fär et grunt rotsystem. Dette får stor betydning også
for plantenes næringsopptak. Når målet er en god
spilleflate, er jo selve rotsystemet viktig for å få en
slitesterk gressmatte.

Grunnvannstanden endrer seg gjennom årstiden og
påvirkes av nedbørsmengder og terrengformer. Det
er vanligvis lengst ned til grunnvannet der det er
høyder i terrenget. Se figur over.

Men i tillegg til god gressvekst er der sværr mange
Lukket
gtøft

andre positive effekter av å drenere:

Grunnvannstand
etter drenering

,\pen
gtøft

1. Det gir jorda bedre bæreevne.
a. Mindre pakkeskader og dermed flere luftfylte porer.
b. Bedre fremkommelighet med maskiner

I en enhetlig jord vil grunnvannet bli stående i en bue slik som her vist
Buen vil være brattere i l¡nkornet jord enn i sandjord Legg merke til at
grunnvannet står over grøfterørene når de er dekket av tilbakefyltjord, slik
som her

G¡essforum 2-2OO7 side 2O

Når vi drenerer senkes grunnvannstanden ved at
vannet ffu avløp gjennom et rØrsystem. I en ensartet
jord vil grunnvannet da stille seg i en bue mellom
grøftene. Se figur under. Formen på buen påvirkes
av jordtypen og nedbørsmengden. I tett jord og ved
mye nedbør blir denne buen brattere, og vi må legge
grøftene tettere for å få et godt resultat.
Hvordan vannet beveger seg i jord er ganske komplisert å forstå. Det er mange forhold som virker inn
på vannets bevegelse, men det er to krefter som betyr

Adams et aJ 1994: Some properties of single sized sands

mest når vi skal forstå drenering. Gravitasjonskraften
trekker vannet nedover. Kapillærkraften holder vannet fast. Den kan til og med trekke vannet oppover
(slik vi kjenner det fra en klut som suger vanner opp
fra gulvet). Drenering fär vi bare når gravitasjonskraÊ
ten er stØrre enn kapillærkraften.

Legg merke til at selv i grov sand, må avløpet ligge
minst 12 cm ned i jorda for at vann skal suges ut av
porene. Det betyr at en grunn grøft pä vanlig jord
ikke vil drenere i det hele tatt!
For noen år siden viste jeg dette i et forsøk der jeg
stappet vanlig vekstmasse for greener (USGA-sand
med litt organisk materiale) i glassrør av ulik høyde.
Alle rørene ble druknet i vann. Jeg målte hvor mye
venn som rant ut av rørene. Resultatet ble omtalt i
Gressforum 212002, men et bilde gjengis her for å
vise at jo lenger det er ned til avløpet, jo mer vann
dreneres ut. På bildet er vannet tilsatt farge for å

Krefter som påvirker vann ijord
Små porer (leire, silt,
finsand) gir stor

kapillærkraft
Lang
sammenhengende
vannsøyle
nedover gir stor

lrili! lrt:,r'r'),ì{,
.i: ( I

,íij?1i

,,1

,
l

L

tlt'I, f

riri

iií :

ì

¡1

kritisk

i millimeter

dreneringshøyde

i centimeter
Meget fin sand
Fin sand
Middels sand
Grov sand

- 0,125
0,t25 - 0,250

40

-

22

0,06

0,250

0,5

90

l2

0,5- 1,0

Dessverre ser vi ofte på golfbaner at grøfter blir lagt
for grunt både i anleggsfasen, men også når våte
områder skal forbedres. Det er trist, for det koster
ikke mye mer å legge grøftene på en dybde som gir

il'Ì'!i\;rL'tl

tit ir

partikkelstørrelse

synes bedre.

tyngdekraft

,

Sandkvalitet

l:

ìt!lrl

l:lr ,t r; ;:t,ll;r:¡LiiiL;tt'l

Den viktige dreneringsh øyden
Den jorda vi har på banen må vi i utgangspunktet
forholde oss dl. Jord med mye små porer har stor kapillærkraft og kan holde på mye vann, men heldigvis
er det ofte større porer også svært finkornet jord, slik

god effekt. En meters dybde er ofte riktig. Graver vi
dypere, kan det bli kostbart, fordi grøftene må sikres
mot gjenrasing for å unngå dødsulykker. Grunnere
grøfter, ca 60 cm, er bare aktuelt i sandjord der vi
ønsker at planterøttene skal stå i kontakt med grunnvannet.

som leire. De store porene slipper lettere vannet enn
de små porene.

Det vi derimot har innflytelse over, er hvor dypt vi
legger dreneringsgrøftene i jorda. Jo dypere vi legger
dem, jo mer vann trekkes ut av jorda. Dette skyldes
at vannmoleVene har en stor evne til å holde fast
i hverandre. En lang kjede med vannmolekyler er
tyngre enn en kort kjede. Det er ryngden av denne
sammenhengende vannkjeden som trekker vannet ut
av porene i jorda.
Det er en fysisk sammenheng mellom størrelsen på
jordpartiklene og hvor dypt dreneringen må ligge for
at vannet skal bli trukket ur. Denne sammenhengen
er vist

i tabell nr

1.

Konklusjon
dypt for,å

G¡essforum 2-2OO7 siàe

2I

l:

Det er uiÞtig å
dreneringsffi
ht.
få

legge

grøfiene tilstehhelig

DRENERING

Drenering, grunnlaget for

Fine grøntanl.gg
Vannbevegelse og porestørrelse
Et annet viktig fysisk fenomen er at vannet beveger
seg til de porene som har størst kapillær sugekraft,
altså inn i de små porene. Dette prinsippet er blitt
benyttet ved konstruksjon av golfgreener og fotballbaner i mange år, men selv greenkeepere har vanskelig for å ta denne teorien på alvor når det kommer til praktisk drenering. At det er nesten håpløst å
Íå entreprenører til ä innse denne sammenhengen, er
en stor pedagogisk utfordring.
For å se hvordan vann beveger seg i jord har jeg ved
flere anledninger bygget en modell med jord eller
sand mellom to glassplater. Ved å dryppe vann på
toppen, kan man følge vannets bevegelser ned gjennom jorda. Det interessante er at vannet suges inn i
de små porene og går rundt de grove.

Vi kan bruke denne erþennelsen til å lage en jevn
fuktighet i sandjord. De feste tror at vi legger grus
under vekstmediet i en green eller en fotballbane for
ä sørge for god drenering. Sannheten er motsatt. Vi
ønsker å bruke sand fordi denne jorda tåler tråkk
uten å bli komprimert. For at en slik grov sand skal
holde på vann legger vi den oppå grus. Ellers ville
den blitt alt for tørr!
Ved å legge jord oppå grus skapes et hengende

vannspeil. Mange dyre fotballbaner er bygget på
samme måte. Fordi mange utbyggere ikke forstår
disse fysiske lovene'blir det dessverre gjort mye feil.
Litt for finkornet vekstmasse, litt mye organisk
materiale eller litt for tynt lag vekstmasse vil kunne
gi en katastrofalt våt spillefate. Og utbyggeren
skjønner ikke hvorfor. "Det ligger jo grus under det
hele.

. . ???!!!")

De fleste greenkeepere har forstått hvordan en
USGA-green fungerer, men det er mange som ikke
ser at denne teorien gjelder mer generelt. Vannet vil
ikke bevege seg fra fine porer inn i grove porer før
vanntrykket er så stort at vannet presses inn i dem.
Det er vanlig å fylle over dreneringsrør med grus.
Noen hevder at dette er viktig for ä fä god effekt av
grøftene. Det er ikke riktig. Vannet vil ikke renne i
grusen, men i jorda ved siden av. (Men det kan være
Iurt å fylle grøfter med grus dersom du vil unngå
setninger over grøfta. Men det er noe helt annet)
å vise dette konstruerte vi en modell igjen med
et dreneringsrør i en grøft lylt av grus. Vi lot det
regne på toppen og fulgte vannets bevegelser nedover i jordprofilet. Det var først når grunnvannet steg
8-10 cm over bunnen av grøfta at vannet rant inn i
grusen og til dreneringsrøret. Altså først når sanden
ikke lenger kunne holde på vannet med kapillær

For

kraft, jfr. tabell nr

1.

Det gjør ikke noen skade å fylle en dreneringsgrøft
med grus, men det er kostbart og unødvendig for
dreneringseffekten. Men dersom målet er å ta unna
vann som samler seg i en dam på overfaten, så er
grus helt opp dl overflaten et godt alternativ til en
kum. Da vil vanntrykket presse vannet ned gjennom de porene som er størst. Men så snart vannet
på overflaten er borte, vil jordvannet igjen sige ned
gjennom de små porene, altså utenom grusen.
Gode lukkede grøfter
For å lykkes med en vanlig lukket grøft en det noen
punkter å huske på i tillegg til dybden:
1. Dreneringsrøret må legges med jevnt fall nedo
ver. Litt grus i bunnen av grøfta kan gjøre det
lettere å jevne bunnen før rcret legges på plass.
2. Apningene i dreneringsrøret må dekkes med et
filtermateriale for å hindre at silt og finsand fyller
opp røret. Sagflis eller fin grus (1-4 millimeter) er
godt materiale.
Hvis du bruker grus, så sørg for å holde røret
nede mens det fi,lles på. Grus som slippes ned
har lett for å presse rcret opp, og fallet ødelegges.
Hvis du bruker sagflis, sä dekk straks med litt
jord for å unngå at fisa flyter bort i løpet av
natta når regnet kommer.
3. Dreneringsrøret bør ligge inntil den ene siden av
grøfta for å spare filtermateriale (ca 10 liter pr

G¡essfo¡um 2-2OO7 side 22

Konklusjon 2: Det bedrer iþþe dreneringen

å

fitlle

en dreneringsgrøfi med grus

Edvard Hoem

meter er da nok). Fyll jord forsiktig tilbake i
grøfta for å unngå at steiner klemmer røret flatt.

4. Hvis samlegrøfter

passerer forbi trær eller

gjennom hekker så bruk tette rør for å unngå at
trerøttene går inn i rørene og fyller dem opp.
Særlig poppel, osp, or og bjørk er farlige.

5. I lavpunkter

kan det være lurt å sette ned en
striesekk med lecakuler oppå røret. Dette fungerer som sluk for overflatevann og det er eklere
å håndtere enn grus.

6. Utløpet til åpen bekk eller kanal er alltid utfor

7.

drende. Bruk et stivt rør de siste 2-3 meter og
la røret stikke rydelig ut fra kanten slik at den
ikke blir overgrodd eller at jord siger ned over
åpningen.
Det er mye billigere og bedre å legge gode grøfter
i anleggsfasen enn å måtte grave dem etter at
gresset er etablert!

DU ER BLITT GLAD I
DETTE LANDET.
MEN HAR DU SKJØNT
DET DER MED GRØFTER?
Når regnet blir for mykje
Og himlen sukkar tungt
fordi det dryp så tett
kan det tenkjast du blir uroleg
for landet der det ligg,
og seier: Stopp!

Nå er det nok!
Har du skjønt det der
med grøftene i jorda?
Opplysningsfolk fann på det
dei sto opp og sa at landet
var for vått, at ikkje bøndene
men jorda var det sure.
for kvar åttande meter
grov dei grøfte¡ det kom bønder
som sâ: Stopp!

Nå er det nok!
Men dei skjønte det der
med grøftene i jorda.

Det er

å

som veit at bøndene
i det stille
at dei legg ned røyr av tegl
på ein meters djup.
Dei grev att så ingen ser det
Men når du vandrar åtte meter
skal du skreve lang, og tenke:
Eg har skjønt det der
grev grØter

med grøfter

Grønt og vakkert blir det eingong
i eit land med gode grøfter
Vatnet vandrar seg mot havet
gjennom røde røyr.
Over røyra ligg det mose.
Over mosen ligg det matjord.
Den jorda skal du sparke i
all din dag, og tenke:
Det blir ei råd med vatnet.
Eg har skjønt det der
f:/*';:'"/;!;:,,
ti:#i,,";n7Í**,
med

grøfter.

Gressforum 2-2OO7 side 23

OKSYGEN

Fysiske forhold i jorda. God kontroll med

skal planlegge tiltak foran sesongen. Prøvene gir også

Au: Dan Piller
Ouersatt au: Agnar Kualbein

grunnlag for

å vise

medarbeidere at det vi gør er

basert på sunne fakta. Slike regelmessige prosedyrer

I løpet av de 20

ära jeg har arbeidet som

Golf course

superintendent, har jeg trofast tatt jordprøver for
å sjekke næringsinnhold i jord og vekstmasse på
greene! tee og fairways. Denne informasjonen er
avglørende viktig for å ta de riktige beslutningene

om gjødsling, men nylig har jeg lært at jeg likevel har
oversett den viktigste faktoren for vedlikeholdet.
For noen år siden var jegmed på et seminar med
Dave Doherty fra International Sports Turf Research
Center (ISTRC) om fi'siske forhold i jorda. Han
presenterte noen tanker som for alltid forandret min
måte å stelle greener. Doherry understreket hvor
viktig gassveksling og oksygen er i jordprofilet. Ved
å overvåke jordforholdene med regelmessige tester
kunne jeg ta begrunnede beslutninger om skjøtselstiltak. Kort sagt, etter at Doherty hadde observert hundrevis av golfbaner over hele Nord Amerika, kunne
han kjenne igjen typiske trekk ved greener som var lette
å vedlikeholde i forhold til dem som var vanskelige.

Begynn med laboratorietester
I jordlaboratoriet til ISTRC i Canada kan gi deg
to sett av data. Det første er en vurdering av fysiske

forhold, rotuwikling og innhold av organisk materiale på for hver tomme ned til fire tommer (101,6
mm). Det andre settet av data er en analyse av
partikkelstørrelse og tekstur. Kombinasjonen av disse
data kan gi verdier for greenens infiltrasjonskapasitet
i millimeter pr. time, mengden luftfylte porer og
vann$rlte porer, massetefthet og prosent organisk materiale. Disse data hjelper til med å overvåke aldringsprosessen i vekstmassen, og det gir tilbakemelding
på hvilke effekt du har av skjøtselstiltak. En riktig
konstruert green skal ha 60 o/o fast material e, 20o/o
luftfylte og20o/o vannfrlte porer. Dette er idealet for å
fä til en sterk rotsone og et sunt gress. Etter hvert som
greenen eldes er tendensen at disse verdiene endres
dramatisk hvis ikke vedlikeholdsrutinene er gode nok
til å opprettholde de opprinnelige forholdene gjennom f erning av organisk materiale og tilstrekkelig
dressing til å tynne ut det organiske materiale som
dannes av gressveksten.
Jeg har funnet at den informasjonen jordprøvene gir
om de fysiske forholdene er svært verdifulle når jeg

er nødvendige for å lykkes med langsiktig vedlikehold
av putteflater.

Valg luftepinner og avstander
Så snart de fysiske forholdene i greenmassen er
klarlagt, kan man lett sette opp en plan for lufting.
Som en hjelp til å finne ideelle fysiske forhold har
ISTRC satt opp noen normer som greenkeepere kan
arbeide mot. Her er et eksempel med utgangspunkt i
testresultatet fra green nr 1 fra )anuar 2005:
GREEN

FAKTOR

Luïtl€pas¡tet i orda
0rer

1

ISTFC anbefalino

173 mm
9.83 %

152-254 mm
20Yo

41,63%

15-200/"

1,35-1,45 o/cm3

Egenvekt

1

an

3.94

mm

50,8 -

50.8 mm
76,2 mm

76,2

101,2

25.4

-

0-1 5%

m

mn

To

318 %
2.26%
1,82

0/o

1.5-2.5"/"
1-2o/.

0,5-2',/"

0,5-1,5%

Basert på disse resultatene anbefalte agronomene på

ISTRC at vi skulle behandle

25o/o av putteoverfaten

basert på luftepinnenes ytre diameter. Ved å bruke IS-

TRC sin kalkulator, der ulik avstander og tindestørrelse kan settes inn, kom vi fram til den beste måten

å

oppnå målsettingen på.
Mange golfbaner bruker nå luftepinner med hardmetallspisser. Det er nok lurt. Vi brukte standard
hullpiper med sideutkast og måtte skifte dem ut etter
3 greeener (1800 m2).
Halweis på 12 greenen byttet vi piper og vi kunne se
et proppene var helt annerledes. De gamle pipene var
slitt ned 8,3 mm.
Når pipene her nye vlI 3,75o/o av greenoverflaten bli
fernet når man regner med indre diameter. Hvis man
regner med ytre diameter f ernes 10,04 o/o. Etter I 85 8
m2 var de samme pipene slitt ned med 6,35 mm,
men den ytre og indre diameter forandret seg også,
slik at de etter dette 6,24 o/o ut fra indre og 9,01 %o ut
fra ytre diameter.
Disse data viser at når man bruker standard piper
som blir slitt er det viktig enren å bytte dem ofte eller

lufte greenene i ulik rekkefølge for
fra alle greener over dd.
å

Gressforum 2-2OO7 side 24

å f erne

like mye

Oksygen i rotsonen og skadelige gasser
Det er flere faktorer som påvirker oksygennivået i
jorda, og hullpipelufting er bare det første skrittet.
Lufting €r ventilering av jorda som gjør det mulig for
gasser å bevege seg inn og ut av jordprofilet. Høyt
vanninnhold i jorda forårsaker oksygenmangel fordi

vannfi,lte porer blokkerer diffusjonen av oksygen. I
følge Nyle Brady og Ray'll'eil, forfatterne av boka
"The Nature and Properties of Soils", vil oksygen
diffundere 10.000 ganger fortere gjennom en pore
som er gassf,'lt sammenlignet med en som er f'lt med
vann.
Så snart jordtemperaturen stiger og veksten kommer i
gang kan oksygenet raskt bli brukt opp av rØtter som
vokser og mikroorganismene i jorda som bryter ned
organisk materiale i jorda.
Hvis organisk materiale brytes ned under forhold
med lavt oksygennivå produseres det gasser som
metan (CH4), hydrogensulfid (H2S) og ethylen (C2H4). Derfor er det viktig at vedlikeholdet
fokuserer på gassuweksling på ulike måter gjennom
hele den sesongen der mikroorganismene og røttene
er aktive. Dette bidrar til omdanning av organisk
materiale og utlufting av skadelige gasser. Jeg mener
at følgende verktøy og metoder er av stor berydning
for et godt sjukdomsforebyggende program:

- Hydroject. Gjennom vekstsesongen, når mer forsryrrende metoder ikke aksepteres, kan denne metoden
bli greenkeeperens beste venn for å oppnå lufwelaling
i jordprofilet.
- Planet Aire. Dette verktøyet blir mer og mer pop
ulært fordi det letwint og raskt. Med denne maskinen
kan men behandle alle greener uten skade päbare 4
timer.
- Lufting med 6 mm faste tinder. Dette skaper gode
ventilasjonsrør for gassuweksling og kombinert med
Iett toppdressing blir det minimal skade på overflaten.

Tilstrekkelig green drenering og lufting:
en viktig brikke i puslespillet
Så snart du har et godt program for å overvåke det
luftfylte porevolumet i greenene, er det avgjørende
viktig å sjekke at dreneringssystemet virker skikkelig.
Dette vil tillate en oksygenstrøm inn i rotsonen og
vil lufte ut karbondioksid og skadelige gasser. For å å
til dette må man ha åpninger for gjennomspyling og
lufting i den øvre enden av dreneringen og en ventilasjonsåpning der dreneringen går ut av greenen. I
dag blir de fleste golfbaner bygget slik, men for noen
år siden var dette ikke en del av spesifikasjonen når
baner ble bygget. Hvis noen greener har vært utfordrende de siste åra, finn dreneringsutløpet fra greenen
og spyl dem for å forsikre deg om at de er åpne og
fungerer godt. Det kan hjelpe. Ventilering av en green

Gressforum 2 -2OO7 side 25

OKSYGEN

Fysiske forhold i jorda. God

kontroll med

Dean Piller er superintendant
P/) Cordoua
Golf Course t Victoria, B. C.
Han þan
þontaþtes
P/å e-post dpi/lerptelus. net
Ba1

Olrsygeninnholdet

var utløpet under vann. Da blir det ingen ventilering
av skadelige gasser. Siden vi mØtte mange forskjellig
problemer mens vi installerte ventilasjonsåpningene, er
vi nå begynt å kalle dem for observasjonsporter. Under
kraftig vinterregn er det betryggende å kunne se dreneringssystemet og se at det faktisk sildrer vann i dem.

Ventilering av greener: prosessen
For de feste av greenene våre tok det to dager å installere
ventilasjonssystemet. The eller fire spyleåpninger ble installert og to eller tre utløpsventiler ble satt opp. (se bilde)
Synlige forandringer på greenene
Siden golfbanen ble bygd har vi hatt varierende grader

i noen av greenene våre og vi knyttet
dette til den sanden som ble brukt i anlegget. Men
etter et vi hadde forstått at greendreneringen vår ikke
fungerte skikkelig på grunn av manglende ventilasjon,
regnet vi med å se forbedringer etter at ventilasjonssystemet var laget. (se bilde)
av black layer

g

kan sammenlignes med utlufting av en kjeller. Tenk deg
et kjellerlokale med mange mennesker uten vinduer og
dører. Det ville ikke ta lang tid før lufta ikke var til å
puste i. Hvis du hadde et vindu i hver ende av kjelleren
som kunne åpnes, ville helseforholdene vært helt annerledes. Det samme virker i dine greener. Ved å installere
ventilasjon i begge ender vil frisk luft bli trukket ned
grusen under greenen og vannet vil renne lettere gjen,

nom

rØrene.

Vanskelige greener: du vil bli overrasket over hva du

kan finne.
Denne vinteren fullførte vi arbeidet med å venrilere
greenene våre og oppdaget mange årsaker til problemene vi hadde erfart de siste åra. S.green var vanskelig å stelle selv om den er en av de største og har
fullt sollys. Vi fant utløpet av dreneringen på baksiden
av greenen, men den var blitt kuttet av under instal-

Vanning med oksygenrikt vann:
Neste steg for Cordova Bay golfbane
Vannet i jord inneholder et merkbart men lavt nivå
av oppløst oksygen. Når alle jordporene er f'lt med
vann kan mikroorganismer trekke ut det meste av dette
oksygenet og bruke det i sin omsetning, men denne
lille reserven er fort oppbrukt. Jeg er sikker på at det
er mange prosesser som finner sted i jorda under et
fint og langvarig regnvær, og jeg har alltid undret meg
over hvordan planter og gressmatter synes å respondere
så positivt på regnvær sammenlignet med de vanningssyklusene vi gir gjennom sesongen. Jeg tror en av
prosessene som skjer er en økning i oksygeninnhold
i jorda på grunn av det forholdsvis høye innholdet av
oksygen i regnvannet. For å øke oksygeninnholdet i rotsonen på Cordova Bay har vi derfor installert et Sea Air
system. Dette står i pumpehuset og behandler vannet i
inntakskummen med oppløst oksygen før det spres ut
på golfbanen. I juni til september, før vi installerte Sea
Air systemet var oksygeninnholdet i inntakskummen 6
ppm. Nå vanner vi golfbanen med vann som inneholder 15-20 ppm. Det er for tidlig å vurdere resultatene,
men vi føIer at vi på dette systemet vil bringe oss et
skritt nærmere å få til et sunt aerobt jordprofil.
Hensikten med denne artikkelen er å understreke den

viktige rollen oksygen spiller når vi skal fä til sunne
gressmatter.

Vi må vurdere alle tiltak som direkte kan

lasjonen av vanningssystemet for 16 ãr siden. På tre
andre greener fant vi at dreneringsrØrene var tettet igjen

påvirke oksygennivået i jordprofilen. Forhåpendigvis,
som et resultat, blir greenene enklere å stelle og mer

av trerøtter og på noen greener like ved vannhinder

penger blir spart.

GressFo¡um 2-2OO7 side 26

Børsten passer
gre

e

nÞ

for montering på

Tbro's nyere

lipp e r m o de I le r.

"På en säsong har jagtjänat in 420 arbetstimmar, höjt
kvaliteten på greenarne, fått starkare plantor och behöver därftir inte bespruta i samma omfattning som
tidligare." (Robert Mattsson, I{yssinge GK)

www.gs90.no

Bioforsk på Landvik satser videre
Landvik i Grimstad satser de
friskt for å befeste sin posisjon som en solid støtte
for gressbransjen. Det er nå ansatt to nye forskere
for å sryrke staben. Den ene stillingen er spesielt
knyttet til det internasjonale prosjektet for å finne ut
På forsøkstasjonen på

perert klima. Ellers arbeider de på Landvik med en
rekke mindre prosjekter på oppdrag av firma tilknyttet gressbransjen. Erling Stubhaug, som leder Land-

vik, sier at de har holdt av betydelige arealer dersom
det dukker opp prosjekter som krever feltforsøk.

hvordan hundekvein kan brukes på greener i tem-

l(onge på Fairway
Ny Toro Reelmaster 5oto
Vi har forbedret alt for å oppnå det eneste som virkelig betyr noe. Bedre klipperesultat.
Nye klippeenheter med dobbel presisjon innstilling (DPA) gir deg det beste klipperesultat
og etterlater seg en overflate som andre sylinderklippere bare kan drømme om. De nye
Reelmaster klipperne er dessuten enklere å bruke og en god arbeidsplass gjennom hele
dagen. Alt dette i kombinasjon med forbedrede servicemuligheter giør klipperen til en
nødvendighet for alle golfbaner.

Realmaster 5oto serien
DPA-klippeenheter
Kubota dieselmotorer pà z8 hk, 35,5

.
.

.
.
.
.

Fax:22go.777o
.
'*.naKo.no hako@hako.no
'*-roro.com

rlf:

zz9o776o -

Hako Ground & carden AS
Furulundsve t3
Verkseier Furulundsvei
Pb 73 Alnabru
o6t4 Oslo

Gressforum 2-2OO7 sid,e 27

hk eller 44,zhk
CrossTrax4-hjulsdrift

EdgeMax-underkniv
2,54 m klippebredde

Over et dusin tilbehør

IIORO

Gounton¡t.

BANER

Linlsbane på en klippe

The Cast

-ourse

St. Andrews

Au: Agnar Kualbein

Den syvende banen til St.Andrews
Links Thust skal åpnes i 2008. Du
kan bestille startid fra september!
Her blir det trangt om plassen.
Hele banen er bygget på tidligere
jordbruksland på toppen av klippene sørøst for byen. Her skapes
terrenget om for å gi illusjon av en
linksbane. Arkitekten heter David
Mclay Kidd, og måIet er å skape en
skikkelig skottsk golfopplevelse
Greenkeeperklassen

på

Gjennestad

ble vist urn på banen i april av Head
Greenkeepcr Allan Patterson. Her
må dere glemme alt der har lært om
tees, sa han. På denne banen er de
lagt som uregelmessige hyller i ter-

Head Greenheeper

renget og bare deler av det klipte
området er så flatt at man kan sette
teeklossene der. Men det er definert
5 ulike banelengder fra5300
yards (4846 - 6583 meter)

Fairway og greener ver

-7200
allerede

tilsådd, men her spares det pä gjødsel. Derfor er hver eneste lille kaninlatrine synlig på lang avstand. Det
satses på svingel, og Allan peker litt
oppgitt på de små flekkene med
grovbladet naturlig kvein som står

noen steder.

Hullene 9,17 og 18 går langs klippene, og utsikten fra hull 17 med

Tèedestgn

den kjente byprofilen til St. Andrews

i

bakgrunnen

blir sikkert et ay de

mest fotograferte i 2008. Det er et
par 3 der vind fra sørvesr lett plasserer ballen mellom færesteinene 60
meter lavere enn greenen.

Allan Parerson ønsker oss velkommen tilbake til en runde i 2008.
Sliþ uar det.

Sliþ bl;r det.

G¡essÊorum 2-2OO7 side 28

BANER

Sp

S
i St.Andrews
vil gjerne
spille en runde her i løpet av
Presset på banene

er stort, for alle golfere

livet. Spesielt populær er The
Old Course. Her spilles årlig
over 42000 runder. Det går an
å bestille spilletid her ved å søke
skriftlig innen første onsdag i september for det etterfølgende året.
Men det finnes enklere måter å fä
starttid. Mer enn 50o/o av spilletiden blir delt ut ved loddtrekning
dagen før. Minst to golfere må
stille sammen. Fristen for å levere
navn, klubb og handicap (maks
24136) er kl 14, og hva som
trekkes ut av hatten (bokstavelig
talt) blir offentliggjort kl 16. Hvis
du er alene, kan du dessuten stille
hos starteren tidlig om morgenen

L}¡¡,.t¡i,¡gl¡¡r¿¡u- rr*.

og fä tildelt ledig spilletid.
Hvis du ikke får spille The OId
Course på denne måten, kan du
stille opp på The New Course.
Her er det ikke mulig å forhåndsbestille, og spillerne slipper ut
etter hvert som de melder seg.
Eneste unntaket her, er at med-

lemmer av R8¿A har fortrinnsrett
hvis de skulle dukke opp, men
der gjør de sjelden.
Mens The Old og The New
Courses stârter ved klubbhuset til
St. A¡drews Links, er de tre andre
banene lokalisert fra The Eden
Clubhouse. Herfra kan du gå ut
på Eden, Jubilee Strathryrum og

har som mål at golf skal være
tilgjengelig for en overkommelig
pris. Innbyggere i byen, også
studenter, har meget gode spillerettigheter.
Les mer om spillemulighetene på
www. standrews. org. uk og unn
deg en golfrunde på dette stedet
som oser av golfhistorie og avslappet golfkultur. "Golf is a working
man's game".

Om du

iÞhe

får starttid på

The

Old

Course, s,å þan du spille The New

St. Andrews Links Thust, som

Course i stedet. Det er en meget god
erstatning. Lørs C hristian Nystrøm,
greenþeeper på Bærum GK slår ut

drifter banene på vegne av folket,

p,å

Balgove.

¡f-

GressFo¡um 2-2OO7 side 29

hull4.

BANER

Ny golfbane i
Suein Ti'ollsås er anleggsleder

for Carl
Arbeidet med ny golfbane i
Sandelord er godt i gang. De
første 9 greenene sås nå på
forsommeren.
Sandeford golfldubb har
engasjert entreprenør Carl C
Fon til byggearbeidet. Euragrønt AS, har fått ansvar for
inngroing og vedlikehold av
banen. De har nå ansatt Karl
Peak som greenkeeper. Han
er fra Manchester og har mye
erfaring både fra Storbritannia
og USA. Det satses på krypkveingsgreener og rødsvingel
fairway.
TORO vanningsanlegg leveres
av WS Comfort i Spydeberg.

Rundt greeneen

legges

soldet moldrih grusjord som er hentet

fia

Sandefiords

Gressfo¡um 2-2OO7 side 3O

þtballstadion.

C Fon og styreleder i
Euragrønt AS.

THE GREEN.SAVER

.
.

.,t"ff:

Revolusjonerende
greenrepareringsverktøy
Perfekt reparering av

ballmerker

. Ingen ødeleggelse
.

I

er alt

Thinn 1: Verktøyet sender ut 4
klør som beveger seg fra utsiden
inn mot midten og lukker hullet rundt ballmerket.

Trinn

Trinn 3: Grunnen er løftet opp

rådet.

og glattet ut ved hjelp av verktØyet og etterlater seg en jevn
og fin reparasjon av ballmerket.

Et enkelt trykk på handtaket

av

rotsystemet
Lager en jevn og fin

puttingoverflate

2z Et annet sett med klør
kommer ut og begynner äLøfrc
innsnittet rundt ballmerkeom-

www.gs90.no

Bidrag

til Gressfonrm?

Vi mottar

gjerne tips, tekster eller bilder til bladet. Bidragsytere
gevinst blant årets bidragsytere under Gresskurset i januar.

vil normalt ikke

honoreres, men

vi trekker ut

Tilbud på Gressforum
Vi vil gjerne spre Gressforum til menge fer. Medlemmer som skaffer en abonnent vil få tilsendt NGA sin
greengaffel i posten. Skaffer du 5 abonnenter i løpet av 2007, så fär du i tillegg NGA sin eksklusive lupe.
Send inn opplysningene nedenfor og husk ditt eget navn nederst.

Fyll ut og send på faks 35 59 49

Ja takk, vi
opP.

29

eller

i brev til NGA, Luksef ellveien 6313721 SKIEN

vil gjerne abonnere på Gressforum, og betaler kun Kr 200 for 2007. Abonnementet løper til det

l)ato

Underskrift.

Golfldubb
Postadresse

Postnummer

Poststed

Skriv på fakturaadresse hvis den awiker fra adressen over.

Bi Iifi't*

IEFEIñFÃRDT-

Gressforum 2-2OO7 side

3l

F

Lo

R

Ar

r

N E

v

sies

en

B

Returadresse:
Norwegian Greenkeepers Association

7z

Luksefjellveien 861

è

3721 Skien

NOBGE

PP

John Deere 1905
Sylinderklipper for store arealer

Det beste stedet på din bane kan godt være i den nye
John Deere 1905. Denne femdelte sylinderklipperen kan
leveres med de luxe førerhytte, som er utstyrt med innebygd klimaanlegg for de dagene du ikke orker varmen.
Et godt eksempel på kjørekomfoft er integrert betjening
armlenet. Sylinderne løftes og senkes ganske enkelt med
en vippebryter i armlenet. All betjening du behøver under
l<¡øring, er rett under fingertuppene.
Men på det feltet 1905 virkelig lykkes, er når det gjelder
gressklipping i stor skala. Dette er suverene klippeaggrei

gater: fem John Deere-produserte ESP (Extra Strength
and Precision) 76 cm tromler. ESP-klippeaggregatene har
en patentert tyngre ramme som holdes bedre nede og
holder kontakten med bakken.
En kraftig 2190 cc Yanmar motor med oppgitt effekt på
31 kW (41 ,5 hk) sØrger for at 1905 kommer fram selv
under de tøffeste forhold. Selv med all denne kraften har
1905 et utrolig lavt støynivå. Den har også perfekt
balanse, som hjelper føreren ved kjøring rundt bunkere og
voller.

Kan leveres med romslig
isolert førerhytte som er det
optimale innen komfort.
Utstyrt med fargede glass,

og kan i tillegg leveres med
integrert klimaanlegg.

Jtr REINHARDT
Reinhardt Maskin AS
Hvamveien 2,2013 Skjetten Tlf.63 84 62 30.
www.reinhardt.no / e-mail: maskin@reinhardt.no

Ta kontakt for
demonstrasjon og
spesialbrosjyre!

o. Ê'

Vinkel og beteningspanel
på armlenet er ergonomisk
optimale for å sikre god
førerkomfort. Lengde og
vinkel på armlenet kan justeres så de passer perfekt
for hver enkelt fører.

JoHN Deene

o
@

N