-/' t?AAtsofw=s SAMARBEIDSPARTNERE Felleskjøpet Ll-J La) = o z. z. Prisbelønte gressfrø av høy kvalitet! ûæ [an gtidsvi rkende gjødsel : Prisgunstig langtidsvirkende gjødsel, som gir gode & rutsetninger for et jevnt og godt resultat! Agrium XCU" 25-1,7-8,3 xcu utvikledet0pps0rter,derkravetpåprestasj0nerhøyt " t¡lbyf et gjennombrudd i svovel- coatet urea teknologi. 80% av nitrogenet er 8¿rking, Heri0t, Bargre€n, B¿(Í0wn 0g B¿rqold erb¿reet XCU-coatet. Gir umiddelbar farge og en lite utvalq avs0rtene Barenbrug harfrem5t¡lt balansert tilvekst som varer i 3 måneder. ¡BARENIBRTJG Rek dosering'1,5-2.k9/1 00m'] Pris fra: 2 250 kr/ha Marathon Sport 16-l ,7-6,6 Delorganisk mineralgjødsel med lavt C/N forhold. Tre ulike nitrogen former og svært lav saltindeks gir Marathon en varighet pä 2-3 måneder og en miljøvennlig profil. Stimulerer et aktivt mikroliv og frigjør bundet næring i marken. Rek dosering 2-3.k9/100m2 Pris fia: 2 1 20 krlha Moms og frakr tìlkommer JORDELIT ¡BARENBRUG @*r*o.r' Turn your greens tr¡plex mower ¡nto a Total Turf Maintenance Machine ¡iän SUPA-,YíTEM NEW PRODUCT LINE Contact us for more information: TheThatch-Awôy interchanqeable cassette system ñts all popular greensmowers. PGM SIDE 2 É. IJ-J ô u-l vokser dårlig. Noen fått påvist store forekomster av skadelige nematoder. Kan det forklare vinterskader og problemer med spiring? Vi har ikke nok kunnskap om disse små dyra til å vite hvor farlige de er eller til å gi gode råd til dem som har nematoder. Dette er en gruppe meget forskjellige dyr, som lever i skarp konkurranse med sopper og hverandre. Vi vet fra korn at sorter angripes i ulik grad, men vi har ingen anelse om nematoderesistens i de gressortene vi bruker her hos oss. Det kan være helt andre nematodearter som slår til i vår jord enn i an- d¡e land. Vi må antakelig leve med at dette er et stort, mørkt hull i vår kunnskap lenge ennå. vi møttes til ERFA-treff på Oppegård golfldubb, var drenering. Sommeren og høsten i lor viste rydelig hvor problemområdene på Têmaet, da Vi trodde dette skulle bli en fin vår på Østlandet. Tidlig varme og lite vinterskader gjorde at et snev av op- banene var, og på flere baner er det timisme kom sigende. Man snakket om åpning før påske og golferne vasket baller og pusset sko lenge før de rakk å sette skiene i boden. For noen slo dette til, men tilbakeslaget i april fairways som forsinker åpningen. Ikke alle har ressurser til ä gøre noe Det er på en måte greit når yæret og med det. I hjemmeklubben min, Vestfold golfldubb, er de så heldige å ha ansatte med masse erfaring og lokalkunnskap. D. brukte noe av høsten, sammen med en dyktig lokal graver, tiI ä grøfte ut de verste områdene. Det tar tid om våren å reparere slike inngrep, men det aksepteres litt GUR fo¡ alle forstår at dette er god investering i banen. Men på mange baner er det store etterslep i temperaturen forklarer alt. Men det e¡ ikke alltid vi kan skylde på det når det vedlikeholdet, og dårlig konstruksjon slår hardt tilbake i form av våte fair- var hardt for mange bane¡ og på samlingen på Oppegaard golfldubb i mai mente de fleste at de lå etter skjema for en normal vår. På Vestlandet høljet regnet ned ned, Nord-Vestlandet og Tiøndelag hadde snø og lenger nord var det verre. BIRDIE GRØNTAS ry ) _J ways og sterk dominasn ay tunrapp. Da blir det sein åpning av banen. I Rogaland har greenkeeperne en høy profil, som et godt eksempel for alle andre NGA-medlemmer. De har til og med utfordret de lokale klubbene til å bidra økonomisk, og det har de akseptert. Til gjengjeld har greenkeeperne lovet å arrangere et lokalt ERFA-treff der golfldubben kan sette aktuelle tema på dagsorden. Greenkeeperne lager et referat fra møtet som klubben kan bruke som saksdokument. Dette er en genial utnyttelse av den samlede kompetansen som NGAs medlemmer har, - til beste for klubbene. Neste år skal ordningen evalueres. Det kan bli en modell for lokalt samarbeid mellom NGA og golfldubber/baner. sist noen ord om utdanning. NGA har nå et håp om at greenkeeperfaget kan få eget fagbrev. Det er lang vei fram, men partene i arbeidslivet, Fellesforbundet og NHO-ML, er positive til å fremme en sØknad om dette. Til Utdanningsdirektoratet har uttrykt at de ikke er så negative til nye lærefag som de var fo¡ noen år siden. Dette er en sak som NGA bruker tid på fordi vi mener det er viktig. Det går midt i målsettingen vå¡ om å heve greenkeeperes status. Alle golforganisasjonene stiller sammen med oss i denne saken. Agnar MENLEMMER UN row ISPORT WWW UNISPORT COM Florati syn nta. IE REINHARDT SVENNINGSENS Gressforum utgis av Norwegian Greenkeepers Association. Det trykkes i 600 eksemplarer og sendes til abonnenter og medlemmer av NGA. Frister for annonser og annet stoff: l5.februat 1S.mai, Ansvarlíg redaktør: Annonser: Agnar Kvalbein, Telelon 404 02 089 Mari Myhrene agnar. kva lbe in @nga. no adm@nga.no Helside: Kr 8.000,Halvside: Kr 5.000,- 1 Kvartside: Norwegian Greenkeepers Layout: Trond Nor-Hansen Forsidebilde: Sigmund Myrvang, Vestfold golfklubb, green 1 9 Trykk: bkgrafisk s.august, 1 5. oktober Utgivelse ca 4 uker etter materiellfrist +47 37793312 vv\fvw.nga.no Kr 4.000,- Spesíalplassering Rabatt ved 4 innrykk +47 40402089 5ekretær Mari Myhrene Telefon: +47 91690906 I e-post: adm@nga.no Telefon: + 20o/o - 20o/o Association Daglig leder Agnar Kvalbein Postadresse: Myhreneveien 28 3483 Kana - Holmsbu Kontordag: Trsdag SIDE 3 A t h'fo Rødsuìngelgreener Det er få rene rødsvingelgreener i Norge og interessen for denne gressarten er kanskje ikke så stor som i våre naboland. STERF har startet opp et stort forskningsprosjekt der optimal skjøtsel av rødsvingel skal dokumenteres. Til å hjelpe seg har de fått de en rekke eksperter på området. Disse var samlet i København i slutten av februar for å gjennomgå forsøksplanene og komme med verdifulle bidrag. Gruppa ble også enig om å invitere til en workshop til høsten og samle de beste rødsvingel-greenkeepere i Nord-Europa for ä fä fram deres metoder og erfaringer. R&A liker den rypen samlinger om rødsvingel, og bidrar med et lite økonomisk bidrag. Dette blir ikke et åpent semina¡ men er har du erfaringer og stor interesse for rødsvingel, så kontakt Anne Mette Dahl Jensen ved Skov og Landskab i København. Det er hun som styrer invitasjonene. Ärsaken til den litt labre interessen for rødsvingel i Norge kan være at den alltid er sådd i blanding med engkvein. En slik blandingsgreen blir ofte stelt på engkveinens premisser, og med lav klipping og mye nedbør vil kveinen lett dominere. En forutsetning for å lykkes med rødsvingel er godt drenerte greener, mente ekspertgruppen i København. Men hva som ellers skal til av gjødsling, klipping og vanning er det mye diskusjon rundt. Både i Danmark og i Sverige er det dannet egne interessegrupper for rødsvingel. Den danske rødsvingelgruppen er organisert som et privat netwerk der blant ânnet Per Rasmussen på Smørum GK er sentral. I Sverige koordineres nesten 20 greenkeepere av konsulent Kim Sintorn i SGF. Er tiden moden for en rødsvingelgruppe i Norge? NGA tar gjerne et første initiativ dersom noen melder seg. T fi Veileder for planting av trær a ,\ \, t I ,t ,l I I ¡? De fleste golfbaner hugger ned trær, men av og til er det nødvendig å plante nye både av strategiske grunner og for å bedre sikkerheten. Ofte ser vi at trær blir stående å sture uten å komme i vekst. Theplanting er ikke enkelt, og kvaliteten på trærne fra planteskoler kan variere mye. Store tær er kostbare og det kan være en god investering å bruke litt tid før en går i gang med planting. Statens vegvesen nå har laget en omfattende veiledning som heter Etablering av træ! nr 89, Den er i alt på 48 sider og tar for seg hele prosessen på en grundig god måte fra mottak av treet til og med oppfølging med gjødsling og vanning. Forfattere er Ingjerd Sol!eld og Erik Solf eld. Veiledningen ligger fritt tilgjengelig på http: //vwwv.vegvesen. no/Fag/ Publikasj oner/Publikas jo ner I I 51,tÀ _t -t O É. F = O \Z = É. Barn og unge som arbeidstakere IIJ F = Denne oversikten har vi fått av senioringe niør Bjørn Lerstad ved Arbeidstilsynet Midt-Norge Tþksten er oversendt til Vegdirektoratet for kommentar med tanke på krav til sertifikater, men vi har ennå ikke fätt noe svâr. Når svaret kommer vil det bli lagt ut på NGAs hjemmeside. For øvrig vises til forskrift: Arbeid av barn og ungdom: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19980430-0551.html Alder: Hva kan de/kan de ikke utføre av arbeid Skal ikke utføre arbeid. Under 13 1 3 år - 15 år Skolepliktis Skriftlig samtykke fra foreldre / fo resatte Unntak: Lett"arbeid"ijordbruket Detansesikkesomarbeidilovensforstandatbarngirenhåndsrekningpåfamiliensbruk.Detforutsettesat foresatte bedømmer situasjonen på en forsvarlig måte og ut fra barnets ve og vel harforetatt en vurdering av risiko utføre lett arbeid som ikke påvirker barns sikkerhet, helse eller utvikling på en uheldig måte og som ikke går ut over deres skolegang. Eks: Lett kontorarb., budtjeneste, rydde- og pakkearb.,. Evt. annet lett arbe id. Arb. skal være godkjent av skolemyndighetene Kan ikke betjene arbeidsutstyr / tekniske innretninger som innebærer noen form for potensiell ulykkesrisiko. Barn over 1 4 år kan under gitte forutsetninger nyttes til arbeid som ledd i barnets skolegang eller i praktisk yrkesopplæring. Tvilsspørsmål forelegges Arbeidstilsynet til uttalelse. Maks. arb.tid: Ved skolegang: 2tldag, 12tluke. På underv.frie dager 7 t. Ved skoleferie på minst én uke, 7 t/dag, 35 t/uke. Sammenhengende hvileperiode minst 14 t/døgn. Sammenh. ukentlig fritid minst 48 t. Minst 4 ukers fritid/år, derav minst 2 uker i sommerfeKan etter at arbeidsgiver flen. lkke nattarbeid, kl. 20.00 - 06.00. Mulighet for unntak for kulturelt, kunstnerisk eller sportslig arb. mellom kl. 20.00 og 23.00 etter Arbeidstilsynets f orhåndssamtykke. Arbeidsgiver skal innhente foreldres samtykke. - 16 år lkke skolepliktig Krav om risikovur15 dering og dok. sikkerhetsoppl. på arb utstyr som krever særlig forsiktighet. Det er ingen presis nedre aldersgrense for bruk av arbeidsutstyr / tekniske innretninger. Kravet er at arbeidstakeren ikke er skolepliktig dvs. har avsluttet ordinær grunnskole. Kan arbeide med motorgressklipper med og uten selvtrekk. (lkke m/førersete). Kan under bestemte f0rutsetninger settes til selvstendig arbeid med maskiner og teknisk utstyr. Unntak: Bro- og traverskraner, tårnkraner, mobilkraner, portalkraner, kraner med over 2 tm montert på lastebil/henger, løfte og stablevogner med førerplass (bl.a. truck), masseforflyttingsmaskiner, spikerpistoler, boltpistoler og væskestråleutstyr med over 250 bar. Kan for eksempel gis opplæring i bruk av m0t0rsag på skole eller i fagopplæring i bedrift. Kankjøre traktor (også med tilhenger og tilhengerredskap) konstruert for hastighet mindre enn 30 km/t når dette skjer som ledd i opplæring og under tilsyn av kyndig traktorfører og utenfor off. veg. Kan bruke traverskran som benyttes som silotalje. Sammenhengende hvileperiode minst 12 t/døgn. Sammenh. ukentlig fritid minst 48 t. Ungdom som går på skole skal ha minst 4 ukers fritid/år, derav minst 2 uker i sommerferien. lkke nattarbeid, kl. 22.00-06.00 eller 23.00-07.00. Unntak er opplistet ì Aml, kap11. Før erkor|- o g kjø retøyf o rskriften e. Forskrift "Arbeid av barn og ungdom", best.nr.554. kap. lV, unntak i $ 10 forskrift Aml.$11-5 16 - 18 år Krav om risikovurdering og dokumentert sikkerhets- opplæring på arb.utstyr som krever særlig forsiktighet. Vurdering av den enkeltes erfaring og utvikling. OBS ! - Forskr$11 Kankjøre motorgressklipper m/førersete. Motorgressklipper m/førersete som ikke kan kjøres fortere enn 10 km/t, kan også kjøres uten Iørerkorl på off. veg, (m/førerkort kl T maks. 30 km/t). Kan settes til arbeid med motorredskaper som ikke kan kjøres fortere enn 30 km/t. (lkke på off. veg). Kan arbeide med ioniserende stråling hvis maks stråleekvivalent ikke > 5 mSv/l2 mndr. Ungdom ouer 17 är kan gis praktisk opplæring i bruken av utstyr (bro- og traverskraner, tårnkraner, mobilkraner, portalkraner, kraner med over 2 tm monlert på lastebil/henger, løfte og stablevogner med førerplass (bl.a. truck), masseforflyttingsmaskiner, spikerpistoler, boltpistoler og væskestråleutstyr med over 250 bar) forutsatt at kravene i forskrift om bruk av arb.utstyr, kap. Vlll oppfylles. Forbud mot arb. med div. farlige kjemikalier, asbest, blyforbindelser, stråling, fyrverkeri m.m. Unntak fra forbud under bestemte forutsetninger ved opplæring i skoleregi/lærekontrakt Sammenhengende hvlleperiode minst 12 Vdøgn. Sammenh. ukentlig fritid minst 48 t. Ungdom som går på skole skal ha minst 4 ukers Írilidlàr, derav minst 2 uker i sommerferien. lkke nattarbeid, kl. 22.00-06.00 eller 23.00-07.00. Unntak er opplistet i forskrift. Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak for å ivareta barn og ungdoms sikkerhet, helse og utvikling. Det skal tas særlig hensyn til deres manglende arbeidserfaring, at de ikke er oppmerksomme på eksisterende og potensiell risiko, eller at de ennå ikke erfullt utvi klet. SIDE 5 = É. L¡J LLI F z. _J oI J- Plantevernm En samtale med Mattilsynet Au: Agnar Kualbein Det er varslet nye regler om plantevernmidler. Samtidig er mange i gressbransjen opptatt av ä fä tilgang til nye og bedre preparater i kampen mot skadeg1ørere. I Mattilsynets avdeling på As fant vi to personer som kunne forklare oss hva som gjelder og anryde hva som kan komme av endringer. Kåre Oskar Larsen arbeider med utforming av regelverket for plantevernmidler. Anna Mehl er toksikolog og arbeider med godkj enning av plantevernmidler. Ny forskrift er underveis Bakgrunnen for regelendringene er blant annet at EU endrer sitt regelverk om godkjenning og bruk av plantevernmidler fra direktiv 9Il4l4 til forordning 110712009. Dette pålegger medlemslandene å utforme et strengere og mer omfattende regelverk. Norge har allerede et strengt regelverk, og de for brukere vil ikke bli så store praktiske konsekvensene av plantevernmidler om vi innfører dette regelverket i Norge, sier Kåre Oskar Larsen. Han sitter med forskriftsteksten som nå skal ut på høring. Det foreslås obligatorisk funksjonstesting av sprØyteurstyrer. Derre har vært praktisert i jordbruket i mange år, men dette vil uwides til å omfatte alle. Det slås tydelig fast at prinsippet om integrert plantevern skal benyttes. Vi legger ikke opp til innsending av rapporter, men den enkelte bruker må i framtida kunne dokumentere at de har vurdert alternativer til kjemiske plantevernmidler. Det er derfor smart å uwikle gode rutiner for journalføring, ikke bare av hva som er gjort, men også hvilke vurderinger som ligger bak. Slik dokumentasjon skal oppbevares. Et an- SIDE 6 er merking av offentlige tilgjengelige Vedtakene gjøres her i Mattilsynet. Den som søker godkjenning fører opp arealer som er sprØytet. Hensikten er at folk ikke uforvarende skal tråkke inn hvilke kulturer de søker godkjenning for. Før vi bestemmer oss innhenter vi i uttalelser om den agronomiske nytten av produktet fra Bioforsk. De rapporterer om produktet f'ller et behov og fungerer under norske forhold. Vi far også en vurdering fra vitenskapskomiteen for matsikkerhet, faggruppe 2. Her sitter eksperter på helse og miIlø. Når vi gjør våre beslutninger må vi balansere nytten av produktet mot den risikoen de utgjør for helse og miljø. Vi ha¡ modeller som beregner risiko ved bruk av de enkelte produktene. Her inngår ulike former for giftighet, men også hvordan brukere og miljøet blir eksponert for dette net krav som kan gi noen utfordringer områder som nettopp er behandlet. Forskriftsteksten er ganske detaljert om hvordan slik merking skal gjøres. Nytt er også en frist for levere tilbake eller destruere midler som ikke lenger er tillatt brukt. Det beryr at man må følge med og regelmessig ferne midler fra hyllene på lageret. Det er for tiden stort fokus på vannforurensning. Dette gjenspeiles i teksten, og det vil også bli vektlagt ved godkjenning av midler. En positiv nyhet for grøntanlegg og andre nsmå kulturerr, er at det nå foreslås samordnet godkjenning av plantevernmidler innenfor EU. Anna Mehl forklarer at EU er delt inn i 3 ulike soner. Norden og de baltiske stater utgør nordlig sone. Eier av et middel vil i framtida kunne fremme søknad om godkjenning til et av disse landene. De andre landa har en tidsfrist for å uttale seg. Dersom middelet blir godkjent vil det være lovlig i hele Norden. Et land kan nekte godkjenning, men dette må ut fra begrunnes spesielle helse- eller miljøforhold, forklarer Larsen. Jeg tenker at dette kan gi lavere kostnader for plantevernfirmaene for godkjenning, og at det kan øke interessen for å markedsføre produkter som er egnet for nminor stoffet ved håndtering og bruk. Spredemetoden er viktig for hvorvidt brukeren får middelet i seg. De vanligste årsakene til at et stoff nektes godkjen- ning er fare for helseskader hos brukeren eller uakseptabel skjebne i miljøet. har også med noen ncut-off, kriterier (Anna savner ofte gode norske begrep). Vi vil ikke akseptere midler som Vi er kreftfremkallende, gir mutasjoner eller nedsatt reproduksjonsevne. Larsen legger til at hovedkontoret i Mattilsynet er klageinstans, men at departementet i enkelte tilfeller også er blitt koplet inn. Derfor har det hendt at et vedtak om å trekke tilbake et preparat fra markedet har blitt utsatt i påvente av at et alter- nativ blir tilgjengelig. Når politikerne stramme inn på bruken av plan- cfops)). vil Godkjenning av plantevernmidler nå Godkj enning av plantevernmidler synes å ligge i et spenningsfelt mellom politikk og faglige vurderinger. Hvordan balanseres disse hensyn ( ,rL i dag? r,,lrrr Lrr ¡¡t ). )-('tl ). tevernmidler, må de i dagens system vedta handlingsplaner der målsettinger om redusert bruk eller risiko beskrives. Slike planer har blitt fornyet hvert femte år. Risiko er et sentralt begrep. O o Mattilsgnet Mattilsynet. Statens tilsyn for plante¡ fisk, dyr og næringsmidler. Institusjonen har distriktskontor som utøver tilsyn med gjeldende regler. Hovedkontoret arbeider med uwikling av regelverket. De kommer med forslag til nye lover og forslrifter og utformer selv mer detaljerte regler i form av instruksel rundskriv og veiledere. Vi gjennomfører også egne prosjekter for å bli bedre til å vurdere risiko. Blant annet gjorde vi en studie om hvilke fugler som utsettes for plantevernmidler. Nå arbeider vi spesielt med bie¡. regel i Norge som de ikke har hatt i EU; substitusjonsprin- Vi har en viktig sippet. Det beryr at når det kommer et bedre middel på markedet, kan vi trekke tilbake godkjenningen av ddligere produkter. På den måten begrenses antall uønskede midler, og vi sikrer oss at bedre og mindre skadelige produkter hele tiden overtar. På EU sin godkjenningsliste derimot, blir gamle produkter stående ut godkjenningsperioden. Dette skal nå endres, og det en betydelig gevinst vil antakelig gi i form av redusert risiko i mange land. Om vi ser bakover noen år, kan vi si at vi har hatt en strengere godkjenningspraksis enn de feste EU-land. Derfor vil de nye reglene som EU-direktivet legger opp til, ikke med- plantehelse og vil kunne redusere skader på planter. Likevel er de vanligvis ikke plantevernmidler. Vekstregulatorer er definert som plantevernmidler og er underlagt dette regelverket. Her er det også noen vanskelige avgrensninger mot gjødselprodukter. Gjødselprodukter skal godkjennes etter et annet regelverk. Off løbel godlejenning og dispensøsjoner Dette er ordninger som vil bli videreført også under ny forskrift under navnet "minor use". Ordningen innebærer at en annen enn eieren av produktet kan søke om å få bruke middelet i andre kulturer enn det som står på etiketten. (NGA og NGF har tidligere sØkt om slik godkjen- ning, red. anm) Det er en forutsetning at middelet er godkjent til bruk i Norge. Midler som markedsføres for å kontrollere skadegjørere, er plantevernmidler. Flvis dette gjelder mat eller Íðrprodukter så er dette en mer komplisert prosess fordi det vil kreve mer dokumentasjon. Men også når det gjelder ikke-spiselige produkter vil det gjøres en vurdering av effekt på helse- og miljø. Det er søkeren som står ansvarlig for mulige skader på kulturplantene, ikke eieren av produk- Om de ikke er godkjent, så er tet. føre sä store endringer hos oss. Huø med godkjenning au biobgislee prepørater? dette ulovlige produkter å selge, og det er heller ikke tillatt å bruke dem. Før vi godkjenner biologiske produkter innhenter Det er mulig å gi dispensasjon dl vi i tillegg uttalelser fra Direktoratet finnes på det no¡ske markedet slik at det for naturforvaltning. De vurderer om foreligger dokumentasjon og kunnskap om middelet. I de tilfellene det foreligger utbrudd av de aktuelle organismene finnes fra før i norsk natur og om de bør kunne brukes i Norge. å bruke midler i en akutt situasjon, men dette forutsetter i praksis at middelet farlige skadeglørere som krever nasjonale tiltak for å begrense skader, vil man Noen produkter kan være i grenseland mellom plantevernmiddel og g1ødsel- kunne ta mer drastiske tiltak i bruk. Men alvorlige skader på planter, eien- produkt. Enkelte næringsstoffer eller andre grunnstoffer kan ha berydning for dom eller næringsvirksomhet er ikke nok til å utløse slike tiltak. ( ,rr .:lo; rr¡r ri r '(l ì ' BaÞ begrepet Mattilsynet shjuler det seg mennesleer sont etter beste eune utuiþler ogforualter regler som shal tø uare på helse og miljø. Vi hør møt Anna Mehl p,å SeÞtjon for nasjonøle godkjenninger på regionÞontoretfor Oslo, Akershus og Østþld, og Kåre Osleør Larsen som er leder au Seksjon planter øhologi og GM p å h ou edk onto rets rege lu e r hsøu de ling. Bege har kontor på Ås. SIDE 7 \Z É. IJ.J _J u-l (9 Lrl É. Au: Agnar Kualbein Høring av ny forskrift om plantevern- I Norge vil nye regler innebære: midler J. NGA har motrarr forslag til nye bestemmelser om plantevernmidler og kan komme med kommentarer innen første august. Forslaget ligger på hjemmesiden til Mattilsynet under regelverksuwik- \ing2012. Bakgrunn EU-direktiv 20091128 om bærekraftig bruk av plantevernmidler og EU-forordning II07 12009 om markedsføring av plantevernmidler er de to viktigste dokumentene. I tillegg er det flere EUforordninger om godkjenning av kjemikalier og sprØyteutsryr. En forordning gjelder for alle medlemsland, mens et direktiv gir retningen for nye nasjonale bestemmelser. Norge er ikke forpliktet etter EØS-avtalen til å følge opp slike EU-vedtak, men det anbefales i høringen å innlemme plantevernmidler i EØS-avralen. Det betyr at Norge vil at inn fere EU-forordninger i sitt regelverk, blant annet godkj enningsregler for plantevernmidler. Forhold som særlig lserører golfbransjen Nye regler i EU vil redusere antall godkjente plantevernmidler i andre land fordi EU innfører substitusjonsprinsippet. Det er en regel som Norge har praktisert lenge: at godkjenning av et middel trekkes tilbake når det kommer nye, bedre midler på markedet. EU setter nye standarder for sprøyteutstyr som etter hvert vil gi bedre utsryr også hos oss. SIDE 8 Autorisasjonsbevis som før. Den praktiske opplæringen kan være gjort i utlandet, men den teoretiske opplæringen og eksamen mä være fra Norge. Dette skal sikre at alle brukere fo¡står etiketten. 2. Skjerpet krav til funksjonstesting av spredeutstyr. Denne ordningen gjelder nå bare åkersprøyter i jordbruket, men vil gradvis uwides til å gjelde alt spredeutsryr fra 2016. Fra 2020 skal denne testen urfØres hvert tredje år. Det vil bli vurdert om enklere, f.eks. ryggbåret utsryr skal kunne unntas fra kravene. Ordningen samordnes med EU-krav til 6. Prinsippet om integrert plantevern til grunn. Dette gir krav til dokumentasjon. Det skal føres nøye skal legges journal over all sprØyting og også dokumenteres at prinsippet er fulgt. 7. Biologiske preparater og vekstregulatorer omfattes av forskriften, som nå. NGA vil, sammen med de andre organisasjonene i golfbransjen skrive en høringsuttalelse, og er interessert i innspill fra medlemmer som har synspunkter. Aktuelle punkter å ta opp kan være: 1. Uttrykke stØtte opprettelsen av et felles europeisk regelverk, særlig med tanke på godkjenning av plantevernmidler, fordi det kan gi små kulturer sprØyteutsryr. Eier eller bruker av utstyret skal selv være til stede under testen. 3. Det blir ikke tillatt å spre noen plan- til grøntanlegg) bedre tilgang på plantevernmidler, og fordi det gir likere rammevilkår for konkurrerende tevernmiddel mindre enn 3 meter fra virksomheter. 2. Pàpeke berydningen av å opprettholde uoff label,'- godkjenning av plantevernmidler, slik EU også legger opp dl i forordning 1107 S 51 . 3. Krav til merking av sprøytede områder på golfbanen. Når greener er sprØytet vil vi hevde at kravet er oppfylt ved oppslag ved tee 1 fordi dette er inngangen til spillearealet. Ved sprøyting av fairway må det være tilstrekkelig å merke de stiene som krysser sprøytet areal, ikke alle stier i området. 4. Sprøyting nær åpent vann. Ved bruk av skjørt eller spesielle dyser som hin- åpent vann. Allerede nå har flere etiketter som er aktuelle på golfbanen, strengere regler (1O-meter). Dette innebærer i praksis et forbud mor å sprøyte en del greenet men det er ikke noe nytt. 4. Det er (som i dag) ikke tillatt å bruke akutt giftige midler på områder som er åpne for allmenn ferdsel. Det foreslås, som et alternativ, ã innføre totalforbud mot sprøyting på barns lekearealer og ved helseinstitusjoner. I praksis brukes ikke akutt giftige midler på golfbanene i dag. Ingen slike midler er tillatt brukt, for eksempel mot insektlarver i greener. 5. Den som sprer plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel har plikt dl å informere offentligheten om dette. Plakater med tekst og udorming fra Mattilsynet skal settes på veier og stier som fØrer inn i arealet, og disse skal stå i minst 7 og maks 2l dager. (som gress drer avdrift bør man kunne nærmere vann. 6. Redusert krav sprØyte til funksjonstesting for utstyr som drives manuelt. Ved bruk av slike sprøyter vil mengden være mer ayhengig av ganghastighet enn jevnhet på dyser og testing kan bli meningsløst. trl a.al z. O = z. GRØNT AS FroTurf (,!) L8-O-7+3CaO+3MgO Dose: 20-35 e/ m2 PartikkelstØrrelse: 1,0 - 2,5 mm Varighet: 2-3 måneder Bruksområder: Fairways, Tees, Foregreens og Fotball Kombinert hurtigvirkende og Controlled Release Fertilizer (CRF) Kun 184,- per 25 kg sekk! TA KONTAKT FOR MER INFO Fagsjef Espen Bergmann - mob¡l: 46 4179 09 Rink - toppdressere For rask og enkel lufting av rotsystemet. Knivlufter med 4 sett disker/skåler. Enkel justering av skjæredybde og skjæretetthet. Arbeidsbredde 1,5 m, maks arbeidshastighet ca. 13 km/t. Vektkasse er ti leg gsutstyr. I IE REINHARDT Reinhardt Maskin AS For montering på arbeidsbil eller tilhenger monteft. Leveres som droppspreder el ler sentrifugalspreder. Tankvolum fra 500-3800 L Sentrifugalsprederne gír et nøyaktig spredebilde helt opp i 15 m bredde. Ta Resåmaskin med stor kapasitet. Leveres i arbeidsbredde fra L,2- 2,4 m. Piggvalse lager 940 hull/m2. Kan leveres med piggvalse også bak. Finnes også som "walk behind"-modell med 60 cm arbeidsbredde. kontakt for demonstrasjon og spesialbrosjyre, Hvamveien 2, 2013 Skjetten. Tlf.63 84 62 30. www.reinhardt.no / ê-mail: maskin@reinhardt,no Re exlm Cln¡terlouse Breaking barriers ro better turf, (ìrcsslirrurr¡ r¡ 2 ll)ll SIDE 9 f)rg anisk Materiale Au: Olau llodilsen - Floratina Norge AS I samarbeid rued'1. Cartwright - FPG og Morten Eirik L.ngekjorul Vi har i senere tid mo¡tart flere spørsmål angående organisk rnateriale (OM). Heller enn å svare alle spørsrnålene individuelt, velger vi å beskrive dette i en tel5,0) eller høyele, 02- og vanntransporten og vil dermed påvirke rotuwiklingen. Be- begrenser skrivningen av kritisk grense oppad, er selvfølgelig avhengig av mengden spill. Mengden OM er normalt bestemt av et laboratorium ved en metode som kalles "Glødetap." Denne prosedyre går ut på å brenne vekk all karbon fra prøven, uavhengig av karbonets form - dette er derfor ikke en metode som forteller om den vannløselige andelen av OM. På papiret kan man estimere OM-inn- holdet ved hjelp av joldens Farge. Men jeg anbefaler på det sterkeste at OMinnholdet blir bestemt ved en lab-anaJyse. Organisk Stedegen lag Farge masse green greerl Svart oM% 6-r0 oM% 4-6 Brun 4-5 4-5 3-4 Grå | 3-4 2-3 2-3 | -2 0- l Mørk Brun Mørk grå mâ.s.se el'etablert. -2 0- l Lys Brun Er hel) som jorda, noe som gir mindre næringgjennomgår hvordan disse stoÊ stap. Jeg gleder meg til å se vitenfene kan brukes mot skadegjørere skapelig dokumentasjon på dette. Gressfo¡um nr 2-2012 Ransomes Jacobsen støtter STERF Richard Cornel¡ marketingdirektør i RJ kommenterer: Gjennom vår dan- vi kontaktet i STERI og Anne ske agent Svenningsen ble av Maria Strandberg Mette Dahl Jensen ved Skov og Landskap i København. De spurte om vi kunne bidra med en triplex green klipper Conely, tor of MarÞeting dirct- L[aria and- Snnn,;lberg direl¿tør i STERF Product Management, Ransomes Jacobsen Maskinprodusenten Ransomes Jacobsen i England har blitt enige med STERF om er langtids utlån av en greenklipper til den nordiske forskningsstiftelsen STERF. til et forsøk som starter nå Vi i sommer. verdsetter STERFS måI og verdier og vedtok derfor straks å sende over en Jacobsen GP400 greenklipper til forsølafeltet i Danmark. Dette er en moderne dieselklipper som er lett å vedlikeholde og justere med tanke på klippehøyder. Vi har også invitert Maria og hennes kolleger til å besøke fabrikken vår i august. Vi er den eneste store klipperfabrikken som er miljøsertifisert etter ISO14001. Maria Strandberg er veldig glad for utlånet fra Ransomes Jacobsen. Maskinen skal brukes til å klippe rødsvingelgreener på Smørum golfldubb der det nå startes et stort rødsvingelprosjekt hvor målet er å avklare hva som er optimal skjøtsel både med tanke på spillbarhet ogmi\ø. Vi gleder oss også til å besøke England og prate med Ransomes Jacobsen om STERFs Industrial Scientific Partner Programme (ISSP). De er antakelig den produsenten som har størst bevissthet om miljø. Det har de vist gjennom ISO-sertifi seringen. Ransomes Jacobsen passer derfor godt inn som bidragsytere til ISSB sier Maria Strandbrg. Jacobsen GP400 sþal brukes p,å Smørum goffÞlubb (; ,:.s i¡,,,,,, ,,r 2 lO l l. SIDE 15 FIR. EAGLE Grønt AS Fruktveien 9,3400 Lier Espen Bergmann Felleskjøpet Mob:46 41 79 09 Telefon: 32228575 Fax: 32228560 E:mail: espen.bergmann@felleskjopet.no Egil Andersen Postboks 344, Holstad - 1402 5Kl lon Atle Repsfad Telefon: 64975300 - Telefax: 64975350 E-post: jon.repstad@felleskjopet.no Hjemmeside: www.felleskjopet.no Mobil: +47 90628841 egi l.marti n.andersen@fel leskjopet.no Forhandler av: Spesialblandinger av frø gjødsel, plantevern, vekstmasse, drensrør. Hjemmeside: www.gront,no www.felleskjopet.no Forhandler av: Et bredt utvalg av granulert og flytende gjødselprodukter fra Everris (Scotts) , Yara og Gyllebo Gødning.Com- Hako Ground & Garden AS post Tea system og biostimulanter fra The Great Turf Postboks 73 Alnabru, 061 4 0SL0 Besøksadr: Verkseier Furulundsvei 1 3, Alnabru Company Ltd.Grasfrø, enkeltsortef standardblandinger og spes¡alblandinger. Vekstduker. Gjødselspredere fra Scotts. Bunkerraker. Analyser av jord, sand og compost tea. Fargestoffer til mineraler og gras. Kjemiske plantevernmidler. Rådgivning for etablering og vedlikehold av sportsarealer. Komplett sortiment av sandprodukter. Øyvind Martiniussen Telefon: 22907760 - Telefax: 22901710 Mob: 90147475 - E-post: hako@hako.no Hjemmeside: www.hako.no Forhandler av: Toro spesialklippere for golf og snøfresere, sylinder og rotasjonsklippere. Hako rengjøringsmaskiner. Sisis plenvedlikeholdsutstyr; Club car golf- og arbeidsbileç el og bensin Ransomes Jacobsen Ltd West Road, Ransomes Europark rPSW|CH tP3 9TL UK Marketing manager, Gina Putnam Telefon: +44 1 473 210000 Produsent av: Ransomes, Jacobsen, EZG0 Industribatterier Leif Magne Bø BEMA Telefon:41 50 93 50 Telefax:51 20 57 50 E-post: leif.magne@bema.no Hjemmesider: wwwbema.no og www.hoppecke,no Forhandler avl Batterie[ ladere, bildeler; verktøy og verkstedmateriell, elektr¡sk utstyr, olje og kjemikalier, startere og dynamoer. Totalleverandør av batterier, ladere og vannfyllingsanlegg til. golfbiler. Floratine Norge AS Gullfunnet 50, 1 570 DILLING Morten Eirík Engelsjord Telefon: 69 268626 -Telefax: 69268627 Mob: 480 92 582 - E-post: morten@floratine.no Hjemmeside: www.floratine,no tilbyr: Spesialgjødsel i fast og flytende form, biostimulanter, jordforbedringsmidle¡ sprøytesåingsprodukter og plenfrø til golfbaner; fotballbaner og andre arealer med slitedekke av gras. Luftepinner, Vi hullpiper og underkniver. Rådgivning innenfor nybygging, rehabilitering, renovering og skjøtsel av golf- og fotballbaner Hellerud Gård, Bråteveien 192,2013 Skjetten Telefon: 64 83 25 00 Telefax:45 59 45 98 Hjemmeside: www.svenningsens.no Forhandler av: iacobsen og Ransomes sy¡inder- og rotorklippere, Kubota traktorer og kompakttraktorer, Kubota gressklippere, Wiedenmann produkter for bearbeiding og vedlikehold av gress og kunstgress, Cushman arbeidsbiler, E-Z-G0 golfbiler, Turfco toppdressere, Ryan luftere og oppsamlere, TP flishuggere, Holder redskapsbærere m.m.. Syngenta Crop Protection UK Ltd CPC4, Capital Park, Fulbourn, Cambridge, C821 5XE Simon Watson E-post: s¡mon.watson@syngenta.com Telefon: +44 (0\ 7 7 02 67 87 44 Hjemmeside: www.greencast.co.uk Produsent og leverandør av: Plantevernmidler og vekstregulatorer lndigrow Unisport Scandinavia AB lndigrow Ltd Mob: +47 97128521 Axeltoftavägen 1 80, E-post: gavin.ìndigrow@gmail.com Web: www.indigrow.com www.indigrow.se Forhandler av: Spesialgjødsel til golfbaner, og annet sportsgress. Rotstimulatorer og jordforbedringsmidler Reinhardt Maskin AS Hvamveien 2, Postboks 68,2026 SKJETTEN Morten Bunes Telefon: 40 44 28 19 E-post: bunes@reinhardt.no BIR DIE Svenn¡ngsens AS Gavin Matthews E-post: gputnam@tip.textron.com Nordisk kontakt: Henrik Lund Mob: +44 7889 1 75883 E-post: hlund@tip.textron,com Hjemmeside: www.ransomesjacobsen.com a. Hjemmeside: www.reinhardt.no Forhandler av: John Deere sylinder og rotorklippere, bunkerraker, traktorer, transportere, lufteutstyr og oppsamlere, Redexim toppdressere, luftere, vedlikeholdsholdsutstyr og såmaskineç Lastec rotorklippere, Allen sveveklippere, Hunter slipemaskiner, Trueturf greenrulle¡ Carrier Turf lufter for alle grøntområder, Pellenc batteridrevne håndholdte redskaper for proffbrukere, Buffalo turbìnblåsere. SE 261 35 Landskrona lVlattias Carlsson lVlob: +46 705 71 '1898 E-post: mattias.carlsson@un isport.com Hjemmeside: www.unisport.com Produkter: Kunstgressløsninger til idrettsanlegg, sportsgulv, dekkesystemer, trÌbunestoler mm. PAR Bioforsk Reddalsveien 215, 4886 Grimstad Tanja Espevig Telefon:40623778 E-post: tanja.espevig@bioforsk.no Vi tilbyr: Diagnose av plantesykdommer og identifikasjon av andre skadegjørere. Rådgivning og veilednìng for anlegg og skjøtsel av sportsgress. Bjørn O, Hanche Baggerødsgt. 1 2, 31 82 H0RTEN Bjørn O. Hanche Mobil: 414 16 51 1 E-mail: bjorn.hanche@online.no S48 VANNINGSANLEGG AS Forhandler av: Golfbanebyggìng, graving Postboks 2BB, 1 372 Asker planering, transport og steingjerder. Ref: Bone golfbane, Fritzøe gård golfbane og Byneset Golfsenter Serhat Øzsatici Teleon:66761777 Telefax: 66901 295 Mob: 95896688 E-post for f irmaguide: post@s48.as E-post for Serhat Øzsatici: serhat@s48.as E-post for Lars Carlsson: Lars@s48.as Hjemmeside: www.s48.as Forhandler av: S4B - RainBird vanningsanlegg. Salg - service - montering. Kartprogram for golfbaner/ GPS oppmåling, Kasco og Otterbine fontener; nedplog- ìng av rørlkabler og kjedegraving, . og Botaniska Analysgruppen Box 461 , 5E405 30 Göteborg Leder: Marina Usoltseva: Telefon: +46704970429 e-post: botaniskanalys@botaniskanalys.se Kontakt: Kim von Essen T ele'l on: + 467 0 461 4646 E-post: kimvonessen@gmail.com www.botaniskanalys.se Vi tilbyr: ldentifikasjon og vurder¡ng av av sopper i greener. Vi tilbyr raske svar basert på innsendte prøver der vi anbefaler kortsiktige tiltak, men også skjøtselsstrategier som kan gi mindre sykdomsangrep i framtida. HasselHolm AB Kernite AB Box 263, 5E-441 25 Alingsås PB 68 Haugenstua, 091 5 Oslo PROPLANT AS Solborgveien 20, 41 21 Stavanger lngvar Holmström Børge Arnesen og Eivind Pedersen Owe Forsberg Telefon : +46(0)32 2-502 90 Telefon: 22 78 7Z 30 - Telefax: 22 78 72 01 Fax: +46(0)322-551 80 Mob:458 68 888 E-post: info@hasselholm.se www. hasselholm.se Vi tilbyr: Rot- og stubbefresing E-post: kernite.no@nch.com Telefon: 40453409 E-post: owe.forsberg@proplant. no Vi tilbyr: 1 00 % økologisk vekststoff for planter. Alle våre produkter er Debìo godkjente. Forhandler av: Smøre og vedlikeholdsprodukter til maskiner og utstyr. K-nate smørefett og IGM sìnkfri hydraulikkolje. Tilsetnìngsprpduktene Flush'n Clean, K-Gard NF, Prob Solve og Hydro Max.Oljeanalyse og smørekart. E. Marker A/S L¡ster WS Carsten E. Marker Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL Bjørn Henriksen carsten@emarker.dk Telefon: 38 34 40 60 - Telefax: 38 34 36 1 9 Mob: 901 58 772 Hjemmeside: wwwemarker.dk E-post: Webmai l@Lister-VVS.no Forhandler av: Miljøvennlige produkter til golfbaner Hjemmeside: www. Lister-VVS.no Forhandler av: Perrot Vanningsanlegg. Planlegging og prosjektering av vanningsanlegg. Salg, service og montasje. og fotball baneç rådgivning og analyse av jord og plantesykdommer. Utover dette tilbys også andre driftsmidler. Klimaforandringeç miljøhensyn, restriks- E.marker hjelper joner på vann, gjørdsel og pesticider kunden i mål ! Eura Grønt AS Nordre Kullerød 5,3241 SANDEFJORD Svein Trollsås Telefon: 33487450 Mob:41 53 43 00 E-post: svein@euragront,no Grøntvedlikehold på golfbane¡ fotballbaner og parkanlegg Telefon: +46 103130152 E-post: lennart@greenspot.se Hjemmeside: www. greenspot.se Produkter for miljøriktig skjøtsel av grøntanlegg, Konsulentoppdrag, rådgiving og undervisning om miljøriktig skjøtsel. Parkmaskiner AS Vestfjordveien 66 31 Norway Phone: +47 33 32 22 50 Mobil: +47 90 04 85 84 E-mail: tor@parkmaskiner.com Martin Sternberg Web: wwwparkmaskinercom E-post: martin@sternberggolf com Forhandler av: Kvalitetsmaskiner til park og anlegg Hjemmeside: www.sternberggollcom Telefon: +46 70 55 00 1 23 Vi tilbyr: Golfbanebygging. Vi utfører store og små renoveringer eller nybygg av golfanlegg, parker og annet. Hydro såing, vertikalskjæring, toppdressing og lufting. Representerer Capillary Concrete - underlag ved bunkerbygging, 61 69 Etterstad, 0602 0SL0 Tveit AS Kvalebergsveìen 21 , 4016 STAVANGER Gunnar Tveit Telefon: 905 60 660 Faks:51 81 21 81 Mob:905 60 660 E-post: gunnar@tveit-as.no Forhandler av: Jensen Telefon: 22 66 04 00 - Telefax: 22 66 04 01 Mob: 91 5 77 736 E-post: nio@norskindustriolje.no www.norskìndustriolje.no Forhandle¡ av: Omega og Nl0 LUBE smøreoljer, smørefett og tilsetninger. Pakningsfornyeren 0mega 91 7, som stopper lekkasjer på hydraulikk og motor uten reparasjon. Gratis vedlikeholdsplan for NGAmedlemmer som bruker våre smøremidler. PGM Park og Golfmaskiner AS Barlindvn. 44, 3512 Hønefoss Jardar Johnsrud Telefon: 32 11 43 90. Telefax: 32 11 43 99 E-post: post@gs90.no Mob.: 91 5 87 715 - E-post: jardar@gs90.no Mona Skogmo Hansen Mob,: 901 45 800 - E-post: mona@gs9O.no Hjemmeside: www.gs90.no Forhandler av: BioGolf flytende gjødsel. Totalleverandør med bredt sortiment til driving range og andre øvingsområder. Stort utvalg av utstyr til golfbaner samt håndredskaper for greenkeepere. Ransomes, Cushman, Ryan, Brouwe¡ Jacobsen. VVS Comfort AS Boks 1 54, Tunveien 1 4, 1 820 SPYDEBERG Gunnar Grimeland Telefon: 69838585 Telefax: 69838275 Mob: 951 42 21 8 E-post: post@vvscomfoft .no H jemmeside: www.wscomfort.no Forhandler av: Gress Service 90 AS B 42 Vestskogen C/o Sternberg Golf Services Drakenbergsgata n 8, 41269 Göteborg lann Lidetorpsvägen 4, SE-693 70 Åtorp TMG Tor Mjøen Postboks Lennart Bergstedt Hjemmeside: www,strandunikorn.no Grasfrø tìl alle typer grøntanlegg, inkl. spesialblandinge¡ Gjødsel og Plantevernmìdler Forhandler av: MS Golf AS Norsk Industriolje AS Greenspot / Rauna AB Telefon:62 35 15 14 Mob: 91 1 45 996 lVìob:90147475 E-post: bmo@strandunikorn.no Padborgvej 3, Bov DK-6330 Padborg Phone: +45 74670808 Mobile: +45 40597467 Strand Unikorn Bjørn Molteberg Sam Eydes Vei 5b, Postboks 390, 1 41 1 Kolbotn Telefon:+47 6681 3300 - Fax'. +47 6681 3301 Hjemmeside: www.pgm.no Gjødsel, frø og jordforbedringsmidler: Thomas Nicolaysen l\4obil:+47 9505'1 576, E-post: thomas@pgm.no Maskiner og redskaper: Kaare Martìn Grasmo l\4obil:+47 407 66004, E-post: kmg@pgm.no Forhandler av: Alt av bane og rangeutstyr. Skilter, sikkerhetsnett og kunstgress, Spesialmaskiner og redskaper til vedlikehold av fotballbaner, både kunstgress og naturgress og golfbaner. Greentek, Dakota, lmants, Koro, Raycam, Greencare, Agromehanika, 0marv, Vredoog Graden m.fl. Golfbiler og batterier/deler til disse. Spesialgjødsel, jordforbedringsmidler og frø. Rådgiving/konsulenttjenester lnnenfor drift, renovering og etablering av golf og fotballbaner, Toro automatiske vanningsanlegg t, = = \¿ É. O Llt-at Avsluttet Bioforsk-prosjekt trl L¡J gËr ktare råd om gras tilfotbatlbaner É. (9 Engrapp som basis ,raigras til oversåing Au: Trygue S. Ved årsskiftet 20ll-12 Aarnlid., 77ond Pettersen, Lørs Nesheim, Per Wsterbuþt avsluttet Men valg av gras til fotballbaner er ikke Bioforsk prosjektet'Engrapp eller raigras til naturgrasbaner i ulike landsdeler'. Prosjektet var delfinansiert Kulturdepartementet og ^y Norges fotballforbund. Forsøka ble gjennomført på Bioforsk-enhetene Kvithamar i Stjørdal, Apelsvoll ved bare spørsmål om nyetablering. De feste er enige om at oversåing av nytr frø minst en gang pr är bør være en del av skjøtselsrutinen på fotballbaner, men det er uenighet om når på året dette bør g1øres ogom en skal bruke reint raigrasfrø eller blande inn engrapp. I vinterutsatte områder har mange vært skep- Gjøvik og Landvikved Grimstad. tiske Bakgrunn De mest aktuelle grasartene til fotball- baner er engrapp og flerårig raigras (heretter bare kalt raigras). Täbell I gir en oversikt over fordeler og ulemper med de to artene. I Norge har engrapp vanligvis vært foretrukket på grunn av bedre overvintringsevne, men erfaringen er ofte at den uønska arten tunrapp utgjør På denne bakgrunn hadde 2003 viste mindre tunrapp og bedre banekvalitet etter såing av raigras enn etter såing av engrâpp (Andersen 2004). Ellers har bruken av raigras srorr serr vært begrenset til reparasjonssåing. tanisk sammensetning og slitestyrke etter oversåing med raigras eller engrapp til ulike årstider. å spire og erablere seg, har noen baner valgt å bruke ferdiggras. Dette gir rask og effektiv eta- 'Forsøksfotballbaner' 'Fo¡søksfotballbanene' på Landvik, Apelsvoll og Kvithamar utgjorde 10 m x 20 m var enkelt anlagt. På Landvik Tabell 1. Fordeler og ulemper med engrapp og raigras p,å þtb¿llbaner. nq r aDD Fordel God over vi ntr i ngsevne f F Ulempe Sein etablering God repar as]onsevne Sein vekststart Tid [ig vekstavstutning om høsten fra uttøpere Utsatt for sopp i fuktig Fordel Rask Egnet for Følsom for lav ktippine Bygger sjikt med organisk materiate (fitt) SIDE 'IB as Ulemoe etablering Där tig over vi ntr i nssevne Kan bli tuete Uegnet kvstkti ma ferdisolen mål 2. A dokumentere dekningsprosent, bo- til blering, men det medfører økte kostnader til innkjøp og legging av graset og til etterfølgende toppdressing, lufting og/eller vertikalskj æring. vi to 1. Å undersøke hvilken av etableringsmetodene 'Ferdiggras av engrapp' eller 'Direktesåing av raigras' som gir best banekvalitet ved nyetablering av naturgrasbaner i ulike landsdeler. i Rogaland i 200I- Fordi engrapp er sein da de mener med dette prosjektet, nemlig: en større og stØrre andel av grasmatta på slike baner. Forsøk til oversåing av raigras dette vil endre banens karakter oggjøre grasmatta mer utsatt for vinterskader. Andre har hevdet et engrapp etablerer seg så seint frafrø at oversåing i etablert grasmatte er bortkasta penger. Rimetig toterant lav kliooine til for ferdigpten med mindre det brukes nett. Moderat filtdannine (ìressfirrr¡r rrr I 20ll og Franh Enger, BioforsÞ valgte vi ut et veldrenert område med siltig sandjord. Her ble de de øverste 1015 cm skavet av og traubunnen profilert med 2 o/o fall úI begge sider. Så kjørte vi på 10 cm mellomsand/grovsand og blandet denne forsiktig med undergrunnsjorda ved h;elp av ei rotorharv. Til slutt k1ørte vi på ytterligere 10 cm sand og blanda en gang til før komprimering/utjevning og legging av ferdiggras eller såing. På denne måten fikk vi et stabilt banelegeme uten klare sjikt og med økende andel sand jo nærmere en kom toppen. I middel for de øverste 20 cm inneholdt vekstmediet 4 o/o leire 1 87o sllt og 2o/o organisk materiale. Dette er langt unna USGA-kravet, men ikke veldig langt unna Naturgressbokas krav til vanlige fotballbaner (ikke toppbaner) (Kultur- og kirkedepartementet 2oo2). Forsøksplan og gjennomføring Forsøksplanen var den samme på alle tre steder. To diagonale ruter på 5m x 10m ble etablert med ferdiggras. Ferdiggraset var skåret på 20 mm og ble levert av Østfoldgress. Det var sådd med 100% engrapp (25o/o' F,vi, 25o/o' Co nni', 25o/o 'Limounsine' og 25o/o 'Julia') og praktisk talt fritt for synlig tunrapp ved levering. Men det var nesten tre år gammelt og inneholdt derfor en god del filt. De to andre storrutene ble etablert med direktesådd raigras, en 50150 blanding av'Bizet I' og 'Concerto', såmengde 30 kgldaa (bilde l). Täkket være intensiv gjødsling og vanning i inngroingsfasen var grasmatta med det direktesådde raigraset spilleklar bare en drøy mäned etter grasmatta med ferdiggraset av engrapp (henholdsvis 4 og 9 ukes inngroingstid). (9 = = \Z Lr',t É. O lJt,al tll u-l É. (9 Tøffe vintre Prosjektet startet i 2008, kort etter at FNt klimapanel hadde avgitt sin ferde rapport om global oppvarming. På denne tida var det sterkt fokus på at vintertemperaturen ville stige med 3-5 'C, og vi hadde allerede bak oss nesten Bilde 1 Fra etableringa au forsøleet juni 2008. Foto: Tiygue S. på Landuiþ, Aamlid. I oktober 2008 ble hver storrute delt i sju småruter der vi sammenliknet oversåing med engrapp eller raigras til ulike årstider etter følgende plan: 1. Ingen oversåing (kontroll) 2. Raigras oversådd ved sesongstart i april/mai, første gang i2009 3. Engrapp oversådd ved sesongstart i april/mai, første gang i2009 4. Engrapp oversådd i månedsskiftet j *ri/juli ('fotballferien), første gang i 2009 5. Raigras oversådd i månedsskiftet j *r/j"ti ('fotballferien), første gang i 2009 6. Engrapp oversådd om ved sesongav slutning i oktober, første gang i 2008. 7. Raigras oversådd om ved sesong avslutning i okotber, første gang i 2008. Ved oversåing ble først hele forsøket luÊ ta med faste tinder eller hullpiper med ferning av proppene. Deretter ble ak- tuelle småruter sådd for hand eller med dropseeder, og dl sist ble hele feltet dresset med 3 mm sand. Med tre årlige dressinger tilsvarer dette ca. 110 tonn sand pr fotballbane pr år. For begge arter var såmengden ved oversåing 3 kgldaa. Pä grunn ev ulike frøstørrelse betyr dette at vi sådde fem ganger så mang frø av en' grapp som av raigras. Graset ble klippet til 30 mm to ganger pr uke og gjødslet annenhver uke, totalt 17-27 kg N/daa/ å¡ mest i etableringsåret for direktesådd raigras, ved reperasjonssåing av hele storruter etter vinterskade, og på Landvik som har lengst vekstsesong. Det ble ikke sprøyta mot overvintringssopp. 20 år med vintertemperaturer godt over normalen. Denne uwiklinga satte fart i debatten om mer bruk av raigras på fotballbanene. Den første vinteren i prosjektperioden (vinteren 200812009) føyde seg så noenlunde inn i mønsteret fra de foregå- og særlig på Landvik førte dette til et tjukt isdekke da regn og mildværet satt inn etter jul. Raigraset gikk fullstendig ut både på Kvithamar og Apelsvoll, og selv på Landvik overvintret bare den ene storruta som hadde fall mot sør og derfor minst is. Engrappen overlevde uten problemer på alle tre stedene. ende åra. På Landvik overvintret det direktesådde raigraset uten problemer. På Apelsvoll gikk det også bra til tross for en god del overvintringssopp. På Kvithamar ble det derimot et langvarig isdekke som drepte raigraset, men etterlot storrutene med engrapp uten skade. Raigraset spirte på nytt etter reparasjonssåing først i mai, men i praksis hadde va¡sesongen på bane n væfi ødelag:. Vinteren 2009-2010 var kaldere enn den foregående, men takket være moderat tele i jorda og stabilt snødekke overlevde raigraset på alle de tre forsøksfotballbanene. På Apelsvoll var det riktignok en god del snømugg som reduserte dekninga i første del av vekst- Bilde 3. Forsøþet på Landuih, l3.april 2010. Sturrura med raigras foran til hryre uendte rnot sør og blarte seg s,å noenlunde giennom uínteren. Storruta til uenstre bak gileÞ heb TrySu S.Aamlid. ut. Foto: Resultatene viser at det er for risikabelt å satse på reint raigras til norske naturgressbaner. Dette gjelder særlig på Østlandet, iTiøndelag og Nord Norge, men også over mesteparten av Vestlandet og Sørlandet. Vinterklimaet vil ikke bare bli mildere, med også mer ustabilt, og det er nettopp de ustabile vintrene med isdekke og kraftige temperaturfall som tar knekken på raigraset. Overvintringssjukdommer kan vi langt på vei unngå med sprøyting, fir€n det er verre med de sesongen. fysiske vinterskadene. Oversåing av ruter etablert med fer- Forsøket på Apelsuoll, I 4.mai 20 I 0. Foto: Tìygue S. Aarnlid Verre gikk med i 2010-11. Da kom vinteren ddlig, og allerede i november gikk temperaturen ned mot -20 "C på alle tre forsøkssteder. Têlen stakk djupt i jorda (,r.srlir trn nr I l0 l2 diggras aY engrapp På Landivk og Kvithamar ble tilslaget av oversåing med engrapp eller raigras bedømt ved skuddtellinger tre ganger pr sesong i 2010 og2011. Prøver ble tatt ut ca. l.juni, l.august og l.november, dvs. om lag en måned etter hver oversåing, og ved telling ble det skilt mellom skudd av engrapp, raigras og tunrapp. Figur la viser resultater fra oversåing SIDE 19 (9 z. z. É. O tJ_ <,r) lr I É. (9 med engrapp eller raigras i eksisterende grasdekke av engrapp på Landvik. Til tross for ar der var lite tunrapp i ferdiggraset ved levering kom det errer hverr inn en god del tunrapp på engrapprutene, og denne forekomsten var stØrst på ruter som ikke var oversådd eller oversådd med engrapp om våren. Fordi engrapp krever høy jordtemperatur for å spire og etablere seg kan altså lufting og oversåing med engrapp tidlig om våren virke mor sin hensikt. Det skyldes at tunrappfrø fra frøbanken i jorda drar mer nytte av åpningene i bestandet enn det sådde engrappfrøet. LJt over i forsøksperioden førte oversåing med raigras til klar forbedring av kvaliteten av rurer etablert med ferdiggras av engrapp 6ilde 4). I middel for alle såtider og tellinger på Landvik utgjorde det innsådde raigraset 33o/o av planteebestandet i 2010 og 620/o av plantebestandet i 201 1. På grunn av en lang om mild høst vâr rilslager av raigras særlig stort etrer oversåing i oktober 201 l. o/o, mot 88 % på de usådde kontrollrutene, altså en reduksjon på bare 5 prosentenheter. Tidlig om våren kunne vi riktignok se at engrappfutene med oversåing av raigras var litt svakere enn kontrollrutene (bilde 5a), men dette jevnet seg ut i løpet av 2-3 uket At heller ikke engrapp uten oversåing hadde 100 % dekning skyldes blant annet at disse ruBilde 4. Fra forsøket p'å Landuiþ, I.oþt. 2010. Begge disse rutene hødde et basisd¿hke au engrapp. Ruta til til uenstre uar ouersådd med engrapp, hø1re med raigras, Foto: Tiygue S. ruta Aamlid. Et viktig forsøksspørsmål var om oversåing av raigras ville føre til dårligere overvintring på engrapprutene. Svaret på dette kan illustreres ved data fra Landvik og Kvithamar. Etter oversåing om våren (ledd 3) og sommeren (ledd 5) utgjorde raigraset ved innvintring i 2010 henholdsvis 36 og 44 o/o av det totale skuddtallet på engrapprutene på Landvik. Neste vår var dekninga av levende gras i begge disse forsøksledda 83 60000 50000 rTbuapp 40000 E E q { 30000 'r 20000 Raigras 10000 ¡Engrapp 0 Ê E ;õ E É E À E o I '¡ E d o o À bi e 'a b '¡ a & o 4 I E E 'ã ú ê E È c o & 50000 40000 rT\:ruapp !Raigras 30000 20000 10000 rEngrapp 0 E .a "i É o I È b, 60 e Figur l. a E 'a & Wrlening at', ouersåing au engrapp eller raigras u,år, sommer eller høst på botanisÞ sammenset- ning og skuddtetthet på ruter etrtblert med a) ferdigras ar engr/tp? og b) direÞtes,ådd raigras, SIDE 2O 75 og68 o/o, mot9I o/o påL engrappruter som ikke var oversådd (bilde 5b). Her tok det noe lenger td før engrappen klarte å fylle ut plassen for det døde rzrigraset, men dette kunne sannsynligvis ha væn kompenseft med sterkere gjødsling. Særlig på Landvik, men også på Kvithamar viser den relativt beskjedne forskjellen i levende plantedekke om våren at engrappen ikke ble utkonkurrrert av det oversådde raigraset, men lå som en basisdekke i bunnen. Fordelen med ei tettere, jamnere og mer innbydende grâsmatte etter oversåing av er derfor langt større enn ulempen med en moderat reduksjon i plantedekke av engrapp tidlig om våren. På ruter uren oversåing av râigras kom tunrapp sterkere inn, og død tunrapp er ikke bedre enn dødt raigras. 'a o tene hadde mye tunrapp. På Kvithamar utgjorde raigraset en stØrre andel av skuddtallet ved innvintring i 2010, nemlig 60 o/o etter oversåing om våren og 53 o/o etter oversåing om sommeren. Våren etter var dekninga av levende gras på disse rutene henholdsvis I = = \Z t¿t É. O uu-l É (9 Bilde 5. Forsøha p'ì a) Landuik (a) og Kuithamar uåren 2011. Bildene ble tatt henholdsuis 7. og 28.øpril, Engrappruter der det udr sådd ínn raigras åretfør uar noe sueþþa, men forskjellen i þrhold til þontrollruter uten ouersåing uar iþþe stor. Fotos: T?ygue S. Aamlid og Per Wsterbuþt. Når på året er det så best å så inn raigraset? På dette spørsmålet gav ikke forsøka noe enrydig svar. Tilslaget av raigraset var bra enten det ble oversådd om våren, i fotballferien eller om høs- ten. Motsatt gjaldt at dersom vinteren ble streng, gikk raigraset ut uavhengig av om det var sådd om våren, sommeren eller høsten. I motsetning til engrapp spirte raigraset bra og konkurrerte kanskje vel så godt med tunrapp om det ble sådd ved lav jordtemperatur om våren som ved høyere jordtemperatur i fotballferien. I områder der det er stor sannsynlighet for at raigraset vil gå ut om vinteren, vil vi derfor anbefale oversåing om våren, slik at man kan dra nytte av raigraset gjennom en hel vekst- raigrasrute der det uar ouersådd engrappfø noen uber før. LiÞe etter såing uar 3 mm sand. Nærbildet b) uiser at det uar f'ete ftøplanter au engrdPP, ruen disse buþþet seinere ander i leonþurransen fra raigraset. Begge þtos: Oue Hetland. Bitle 6. ø) Prøue fa det dressa med orntrent sesong. Oversäng av ruter etablert med raigras Oversåing ev engrapp i raigras gav som venter langt dårligere tilslag enn den motsatte kombinasjonen (figur 1b). I middel for alle såtider og tellinger på Landvik ble riktignok 15 o/o av skudda klassifisert som engrappskudd både i 2010 og201 1 , men de fleste av disse var små (bilde 6) og bukket seinere under i konkurransen fra raigraset Dette samsvarer godt med amerikanske forsøksresultater som viser at det ikke først og fremst er selve spiringa, men heller den Iange frøplantefasen som hindrer en- At engrappen ikke klarte å etablere seg framgfu av det faktum at tre års innsåing av engrapp ikke hadde noen virk- eksisterende ning på overvintringa av raigrasrutene den siste vinteren i prosjektet. Ved Íôrdyring og frødyrlcrng er det en vanlig erfaring at raigras overvintrer plantedekke (Koski & Newberry 2004). bedre den fØrste vinteren enn den andre grappen fra å etablere seg (,,ssfìrLrr i ¡r I2Ol2 StDE 2',| (9 z. = \Z É. O tJ_ \.rl Ll-J É. (, og følgende vinrre emer såing. Derfor hadde vi en forventning om at regelmessig oversåing av raigras ville bedre gi sikrere overvintring av ruter som opprinnelig var etablert med raigras. Men denne forventningen slo ikke til i noen av forsøka: Når vinteren ble streng, gikk raigraset ut uansett alder. I områder med milde vintre bør banemestre som har mye raigras likevel satse på regelmessig fornying av plantedekker ved oversåing av nytr raigrasfrø, da dette gir ei tettere og jamnere grasmarre og hindrer tunrapp fra å etablere seg. Fysiske egenskaper ved grasmatta 'Rotational rraction', dvs. grasmattas gjennomgående like god på rurer erablert med ferdigplen av engrapp som på ruter etablert med direktesådd raigras. På gnrnn av filten som fulgte med ferdiggraset var banedekket i det første året noe mykere på engrappruter enn på direktesådde raigrasruter, men dette jevnet seg ut etter et par runder med lufting og dressing. I det hele førrc det intensive lufte- og dresseprogrammer dl Referanser An¿lersen, O. 2004. Engrapp og raigras i fiøblandinger til fotballbaner. Bioforsh Sarheirn fors kingssenter. 4 Kosþi, T, of rjtegrass s. Ú Newberry J. 2004. fairways to Conuersion bluegrass: Impossible dream? USGA Green Section Record, 42(1), 6-7. Kultur- og hirÞedepartementet 2002. Naturgressboha. B0 s. p rosj e htet små ulemper med filten i ferdiggresset, og ved avslutning av prosjektet var in- Kon k lusj oner fa - Det asiþþert filtrasjonsevnen like god på engrap rutene som på raigrasgrutene. Røttene på raigrasrutene gikk gjennomgående noe djupere enn rØttene på engrapprutene, men forskjellen var ikke signifikant. Klimaenclringene fører lhke bare til et mildere, men også et mer ustabih uinterlelima, motstandsevne mot skliing/vriding, var er for å bãsere grasrutltta norske natargrasbaner og ui må set þrßatt på På raigras alene. regne med uintre da raigra- går heh ut. au raigras i eksisþan derimot anbefales. Raigraset gir et tettere og jamnere plantebestand, og det hindrer etablering au - Regelrnessig ouersåing terende grasmatte tunrap?. 7/e år rned regelmessig ouersåing au raigras gihh ihÞe uesentlig ut ouel oueruintringa au ei gftlsmatte uar etablert med ferdigpkn aD engrap?. - Raigras etablerer seg bra enten ouersåinga shjer om aåren, sornmeren (fotballferien) el- ler bøsten. Med de tøfe uintrene ui hadde i prosjeÞtperioden uar ouersåing om uåren si/erest þr ,å. f,å god utnyttelse au raignset gjennorn hele sesongen. - Ouersåing bør enten utføres i striper/slisser med direþtesåmasþin eller þombineres med lu/ìing med faste tinder eller hulþiper sliÞ atføplantene han etablere seg i hullene. I bege tilfeller bør det dresses etter såing. Lufiing og dressing rned minst 100 tonn sand pr bane pr år er nøduendigfor å unngå skadelig opphoping au organßle materiale (fb) i topplagø. Særlig uihtig er dette uiÞtig er dette huis spilleflaten etableres med fer- dlgras. - Gjentatt ouersåing au engrapp hødde ingen ffikt på oueruintringa au baner som i utgangspunhtet uar sådd med 100o/o raigras. Engrappen s?irte, nqen til tross for såing i huller ener lufiing klarte iþþe de de små engrapplantene å etablere seg i honhurranse med raigraset. - Sammenliþna med direhtesådd rãigras gãu ferdigms au engftq? en noe myÞere grasmatte det þrste året etter etablering, men dette jamnet seg ut etter ltuert. B,àde engrapp og migras gau baner med god slitestyrke. Bilde 7. a) Wd hjelp a.a en toarmã momentnøþþel testerforskingstekniker / banemester Ilond Pettersen 'rotational traction', dus. grasmattlts motstãndseune mot sÞliing / uridning. b) Under loddø er det þtballknotter som trenger ned i grasmatta. Fotos: Trygue S. Aaml¡d. SIDE 22 (,1 s trrrllltl rì ' 'lìl ' LL.I lrl z O z Lagring av hybridenergi gir ved behov topp effekt slik at sylinderhast¡gheten øker hurtig, ved senking av aggregatene lnqen smørepunktet og eliminerer klippespor Avballanserte klippeaggregater gir en jevn klipp¡ng. løftbart fotbrett 9jør det enklere juslere oq vedlikeholde klippeaggregatene El å Bakkeklarinq på 11,4 cm beskytter klippeaggregatene under transporl N Hurtigkoplede klippeaggregater, tas enkelt bort eller bylles ul med verL¡kalskiærer eller Spikers, hell uten verktøy. Cresskurvenes uLforming sørger for maksimal oppsamling av klippel gress. r0 Greensmastel@ Triflex" Hybrid. Toros nye Greensmaster Tiiflex Hybridmodeller er den første trippelgreenklipperene som ldìpper med samme presis.jon, som singelklippere. Modellen har helt nytt design fra grunnen âv og setter eu ny standatd på ldippekvaliteten når det gjelder trippelldippere. En nøkkelfaktor til den eksepsjonelle ldippekvaliteren er opphengìngssystemet til klippe aggregatene, det vel prøvde Flex- opphenget gjør at aggregateÌÌe kan flyte parallelt med bakken skader Flexopphenget mecl doble "A." om¡åder som er kraÊrig ondulert. - slikat det klippesjevnt uten a¡mer forhind.er skalpering på Toro Tiiflex hybridmodeller har også el. drevne knivsylindere som i prinsippet forhindrer hydraulilddeld