ro z w rr oq i/m /tem o Al/ Azerm m r/ LIER TRAKTOR AS Postboks 4020, Gulskogen 3005 Drammen Tlf: 32 21 81 81 Fax: 32 21 81 80 Besøksadresse: Øvre Eikervei 75 3048 Drammen For mange startet miljøkampen med Fredric Hauge og hans Bellona en gang på 80-tallet. Det er en kjensgjerning at miljøkampen har pågått siden forrige århundre. Datidens miljøvernere arbeidet i hovedsak med vern av dyre- og plantearter, oftest som en reaksjon på meningsløs nedslakting av ville dyr på fjerne kontinenter. I moderne tid utviklet mil­ jøkampen seg til å bli en slags mediestyrt krigføring med kjendisaksjonister på den ene side og kjendisforurensere på den andre. De eneste vinnerne i den kampen var antagelig annonseselgerne i miljøbladene og opplagssjefene i avisene. Miljøet vant lite. Ut over på 90-tallet har miljøkampen endret seg fra å sette fokus på problemet til å nærme seg mer løsningsorienterte modell. Før Bellona gikk konk var de i ferd med å opprette et Bellona Institutt som skulle bedrive løsningsorientert miljøforskning, det vil si å arbeide for å finne løsninger på miljøproble­ mene framfor å grave dem opp og få gifttønnene på Dagsrevyen. Etter vårt syn er nok dette en riktigere vei å gå. PLEIE AV GRESSDEKKETE IDRETTSANLEGG O&sotÆd^DOcsp Dessverre er det slik at mange miljøforkjempere ver i forgangen tid. For enkelte er det fortsatt vik*st å få lenker og plakater på TV. Det for eksempel lite saklighet å spore i en organisasjon som i kampen mot en miljøødeleggende golfbane sprer giftbeisa så­ korn på fairwayen. «Matkorn ikke gress», ropte de. Bedre var det ikke med organisasjonen som tømte et lastebillass med salt over røttene til lindetrærne ved Regjeringsbygget for å sette fokus på avrenning av næringssalter i Nordsjøen. K Det er hevet over tvil at en golfbane drevet etter gammelmodige modeller er en belastning for miljø­ et. Det er en kjensgjerning at forbruket av sprøyte­ midler og kunstgjødsel har vært overdrevent. Det er like meget en kjensgjerning at riktig anvendt kompe­ tanse gir golfbaner som uten tvil beriker miljøet. Ingen kan påstå med rette at monokulturelt jord­ bruk er bedre for miljøet enn den sammensatte flo­ ra og fauna en kan oppnå på en riktig planlagt golfba­ ne. Du skal lete lenge etter argumenter for at en hveteåker er et bedre rekreasjonsområde enn en golfbane der stier og gangveier er implementert pned kravet til golfspill. Om driftsledelsen på banen mtidig forvalter arealene med den samme dypfølte interesse for omkringliggende miljø, skal det mye til at en politiker kan grave fram andre argumenter mot banen _______ __ enn forslitte miljøkamptaler fra en for­ gangen tid. TOR SM AALAND « ANSVARLIG REDAKTØR Fritt og uavhengig fagblad utgitt av: tids skrift, forlaget as På vegne av Norwegian Greenkeepers Association (NGA) Storgaten 14, N-0184 OSLO Tlf: redaksjon: 22 17 7 1 0 1 - Faks: 22 17 42 89 Mob. red: 90 14 41 64 Tlf: annonser/abonnement: 22 17 02 97 - Faks: 22 17 42 89 e-post: gressforum@tidsskriftforlaget.no URL: www.nga.no ISDN/Easy Transfer: 22 17 02 47 Ansv. redaktør/daglig leder: Tor Smaaland Fagredaktør/journalist: Hanne Isdal Journalister: Jonny Opstad,Arne Gabrielsen Markedssjef/controller: Lasse Einhausen Salgskonsulent: Alexander deBrucq Produksjonsleder: Ingebjørg Semb ABONNEM ENT: Kr.: 245.- (Norge) Utenlandstillegg: Kr.: 55.ANNONSEPRMSER l/ l side 4farger: Kr.: 10 586.1/2 side 4farger: Kr.: 6 880.1/4 side 4farger: Kr.: 4 990.- Grafisk design/layout: 2 Smaa AS Trykk: Drammen Grafisk AS Opplag: 1200 (ikke FMK-kontrollert) Tidsskriftforlaget utgir også fagbladene Aktuelt utemiljø, Landskap, Kirkegården og På Jobb. Engelsjord i farta på DISSE ER MED Alfheim - Tromsø, Aspmyra - Bodø, Sagbakken - Mo i Rana, Lerkendal Trondheim, Molde stadion, Kråmyra - Åle­ sund, Brann stadion - Bergen, Haugesund stadion, Stavanger stadion, Kristiansand stadion, Raufoss stadion, Odd stadion Skien, Marienlyst stadion - Drammen, Nadderud stadion - Bærum, Sofiemyr Kolbotn, Bislet stadion - Oslo, Åråsen Lillestrøm, Gjemselund - Kongsvinger og Stampesletta - Lillehammer. Grasbaneprosj ektet Tekst: Hanne Isdal Foto: Tor Smaaland har ansvar for den økonomiske delen av prosjektet. Nitten fotballbaner over hele landet er valgt ut til et forsøksprosjekt i regi av Fotballforbundets Grasbaneutvalg. Grasforsker Morten Eirik Engelsjord skal finne ut hvilke baner som klarer trøkket og hvorfor. P JL rosjektet vil ikke gi svar på hvor langt strikken kan tøyes. - Hvis jeg skulle si noe om grensen for hvor mye spill en bane kan tåle, måtte jeg fulgt den hele sesongen, understreker Engelsjord. - Vi registrerer i de periodene banene er dårligst. Ved å se utviklingen over tid kan vi trekke slutninger og gi an­ befalinger til bruk som styringsverktøy for videre drift. Konklusjonen er sluttet i ut­ gangspunktet: Det blir dårligere baner når graset belastes så tungt som i dag. - Men vi kan ikke bare komme og si det! Det må dokumenteres i tall, og ikke minst kronasje! Vi er spesielt interessert i hvilke konsekvenser ønsket bruk gir for driften, sier Engelsjord. Han understreker at det ikke er gitt uten videre hva de dokumenterte konklusjone­ ne vil vise. - Mange klubber kan klare å få opp fine baner, mener Engelsjord. - Det spørs bare på ressursbruken. TEKNOLOGI Eliteserielag oppgraderer banene med varme og duk. Lag i lavere divisjoner har sjelden råd til slike hjelpemidler. På sand­ grunn med varme og dekking er det lett å få fin bane, mener Engelsjord. - Etterhvert ser vi at tidlig sesongstart sprer seg nedover i divisjonene. Når lage­ ne skal kjøre i vei på halvtæla baner med godt gammeldags jordsmonn, hva da? Dette skal Morten Eirik Engelsjord ikke ta stilling til. Det er Idrettshøgskolen som Grasbaneprosjektet går over tre Morten Eirik Engelsjord besøker hver bane før seriestart og etter sesongslutt. - Jeg skal følge utviklingen i grasbestanden. Det vil si at jeg registrerer sam­ mensetningen i graset og vurderer kvalite­ ten på spilledekket. Samlet vurdering av banene skjer i lys av kunnskap om baneoppbygging og skjøtsel. Hensikten er å ende opp med samlet in­ formasjon om toppseriebaner i Norge. Det blir vanskelig å trekke klare konklusjoner. Forsøksbanene var innbyrdes svært for­ skjellige allerede ved prosjektstart. - Her har vi baner fra sør til nord, med oppbygging fra A til Å. Det er klart dette blir vanskelig å lage statistikk av, men så er jo heller ikke prosjektet klassisk vitei^ skapelig, forklarer Engelsjord. ™ RÅDGIVNING I løpet av de tre årene får banemestrene løpende råd etter behov. Ulike skjøtsel,stil­ tak blir innført eller endret underveis. - Sett fra et vitenskapelig synspunkt N yansatt Kjendistram p på greenen Noen tid lig e re? Sent Landskapsarkitekt Hanne Isdal er ansatt som fagredaktør/ journa­ list i Tidsskriftforlaget AS. Hennes hovedoppgaver blir fag- og faktastoff til forlagets fire grønne publikasjoner. Hanne kommer fra stillingen som daglig leder i Senter for Opplæring i Anleggsgartnerfaget Sylvester Stallone er utestengt fra golf­ klubben LaGorcia i Miami Beach. Det hjelper ikke å være superstjerne med privat golfbil hvis du kjører på greenen. Tom Cruise og Nicole Kidman er ikke ønsket som medlemmer av Hurlingham Club i London. Det hjelper ikke å være superstjerne, når klubbstyret ser deg som oppkomling... Coventry og Torino kives om kontrakt med tiå­ ringen Vicenzo Sarno fra Napoli. Vicenzo er ut­ ropt til «Maradona i miniatyr» på grunn av sin elegante ballkontroll. Talentspeidere oppdaget ham som 7-åring da han spilte for Palmese, en amatørklubb i Napoli. Torinos tilbud for en tre­ årskontrakt er 40 000 pund, jobb til pappa Sarno og oppfølging av en lillebror som har Down's Syndrom. Bladet «Gressforum» fremsendes som B-blad. Det gir uregelmessighet i distribusjonen som kan innebære at lesere i sen­ trale regioner får bladet før lesere i distriktene. Klager må gjerne frem­ settes, men da til Postverket. (Dagbladet) hadde det ideelle vært å ha noen uendra firkanter å forske på. Graset burde stådd uforandra, ikke blitt resådd eller utsatt for noe annet enn vanlig vedlikehold. Men vi kan jo ikke gjøre det!, påpeker Engelsjord. - En fordel med endring er at vi får med følger av tiltak som blir gjort. Vi kan vur­ dere om ressursbruken virker, om bed­ ringa er bra nok i forhold til størrelsen på investeringa. Hva som skjer, får jeg vite av banemestrene. SAMARBEID OG STATUS Banemestrene måler jord- og lufttempe­ ratur fra tiden for snøfjerning om våren og frem til det er spilt endel kamper. De fører journal over driften, med detaljert oversikt for tiltak, mengder og tidspunkter. Jeg får mye utav samarbeidet med baBlm estrene, sier Engelsjord. - Vi står utpå banen og snakker samme språk - om gra­ set som er deres arbeidsområde. Jeg har inntrykk av at de oppfatter registreringen min positivt. De får jo bare kjeft ellers. Statusrapport for prosjektet legges frem på Grasbaneutvalgets årlige seminar 17. og 18. juni. Her møter alle de nitten bane­ mestrene opp. - En av de nyttige bieffektene ved grasbaneprosjektet er at det har en oppdra­ gende virkning. Ikke minst for banemes­ trene, som kommer i fokus på en ny måte. Jeg merker en bevissthetsheving allerede nå. Plutselig er de mer enn «han derre som slenger på noe gjødsel i ny og ne». Engelsjord ser med lyse øyne på våren 1999:- I år fikk graset en tø ff start. Det var ikke mange dagene i mai som hadde tem peratur for grasvekst. Det gir oss som driver Grasbaneprosjektet god anledning til å registrere problemene. (A rkivfoto) Nære forhold Krev kvalitetsb evis! Innendørsfotball på G arderm oen Vijay Singh ble den andre fargede golfspiller noensinne til å vinne en «major», da han ble PGA-mester i Seattle i 1998. Han er kjent som en reservert type, og hevder selv han ikke kjenner andre spillere enn de to andre fargede i verdenseliten. Da kan det være godt å føle seg knyttet til selve banen: - Min eneste venn i barn­ dommen på Fiji var et mangotre, sier Singh. Mangotreet står i nærheten av 14. hull ved den militæ­ re golfklubben på Fiji. EØS-avtalen gir anledning til fri import av gressorter, uten hensyn til om sortene er tes­ tet for norske forhold. Kjøpere av ferdiggress bør kreve opplysning om hvilke sorter som inngår i produsentens frøblanding. Ingen bør kjøpe ferdiggress som består av usikre sorter. Vær obs på nye sorter, og krev dokumenta­ sjon på at de vil trives og overleve med kli­ maforholdene på det endelige voksestedet. Eiendomsspar, Møller Eiendomspartner og Arthur Buchardt går sammen om å bygge Norges stør­ ste innendørs fotballhall i Gardermoen Næringspark. Det blir plass til 15 000 tilskuere rundt et spilleareal som tilsvarer to profesjonelle utendørsbaner. Det er planlagt muligheter for å utvide hallen med ytterligere 8 000 kvadratme­ ter. Selve byggetomta på 100 daa skal også bru­ kes til messeområde med publikumskapasitet opptil 25 000. (Golferen juli 1998) (Movium, Fakta 6/98) Tekst: Scott Martin Foto: Tor Smaaland Kontrollér vannet Vannkvalitet er en av dagens mest fremtredende miljøspørsmål over hele verden. Mangelfull kvalitet eller manglende tilgang til vann be­ rører alle klodens innbyggere. Av den grunn er langt de fleste nasjo­ ner dypt involvert i forskning. At miljøorganisasjonene er i alarmberedskap på dette området er selvsagt. preventive tiltak den beste metode for å bidra til å opprettholde en bærekraftig vannkvalitet. Heldigvis er det ikke vanske­ lig å redusere eventuell avrenning av kje­ mikalier og næringsstoffer. i For å sikre deg at din golfbane ikke er medspiller i ødeleggelse av nærliggende vannressurser, er det viktig å utvikle strate­ gier for å overvåke vannressursene, for å bedre eventuelle misforhold og ikke minst også ha planer klare for flest mulige even­ tualiteter. Som i de fleste andre tilfeller, er Områder med forbud mot sprøyting el­ ler spredning av gjødsel (n o spray-zon e) er også en utmerket måte å skjerme vann­ ressurser fra unødig belastning. Slike so­ ner rundt vannkilden bør være minst seks meter brede. Dersom en har behov for å tilføre gjødsel eller sprøytemidler innenfoir sonen, kan dette gjøres med skjermet spreder. TEST OFTE Etablering av buffersoner nær vann er en ekstremt effektiv måte å hindre uøn­ sket avrenning. Riktig kantvegetasjon rundt dammer og langs bekkefar er et ut­ merket virkemiddel. Vegetasjonen kan gjerne bestå av naturlige eller stedegne våtmarks- eller kystplanter. (Forfatterens arts- og sortsoppram sing egn er seg n ok best i C an ada, overs.anm .) En systematisk undersøkelse av meng­ de virvelløse dyr i vannet (insekter og a n ­ d re organ ism er uten beinstruktur) kan gi deg uvurderlig informasjon om vannkvali­ teten. Siden svært mange av disse organis­ mene er svært sensible mot forurening, er manglede populasjon et god indikator på at noe er galt med vannet. Du kan sikkert få hjelp til analyser fra fagfolk eller studen­ ter i universitetsmiljøene innenfor fagom­ rådet entomologi (insektsforskning). Der det er upraktisk å etablere høy eller mellomhøy kantvegetasjon, kan en etable­ re en buffersone på 8-10 meter bredde av fairwaygress. Uansett hva en velger; vege­ tasjonen vil bidra til at avrenningen brem­ ses ned slik at vannet med uønskede næ­ ringsstoffer får tid til å trenge ned i rotsonen og bindes der. En vegetativ bufferso­ ne vil også avgrense avrenning av eventu­ elle kjemikalier. Våtmarksvegetasjon kan også bidra til å redusere skadene fra mindre flommer for­ di vegetasjonsbufferen tåler å stå under vann. En skal heller ikke se bort i fra at våtmarksbuffere også vil fungere som vannmagasin for nærliggende gressdekkede områder. Dette kan redusere behovet for vanning i disse områdene, noe som i seg selv er positivt. Vegetasjonsbuffere bør også etableres for å filtrere eventuell av­ renning fra banen i sin alminnelighet og Det er også nyttig å etablere en rutine på test av pH-verdi, klarhetsgrad, løst ok­ sygen, nitrogen, sprøytemiddelrester og andre substanser. Med dette som utgangs­ punkt, kan du lage deg oversikt over vari­ abler og kanskje noen grenser for hva du selv vil akseptere. Gjennomfør testene på ulike årstider og under ulike forhold så som høy og lav vannstand, etter regn eller i tørkeperioder. Test etter regnvær vil ofte gi deg et godt inntrykk av hva slags avren­ ning du har. Slik løpende testing av vannkvalitet vil gi deg et godt bilde av hvorledes vannkva­ liteten varierer under ulike forhold. Dette vil også gi deg et bedret grunnlag for å vurdere hva slags tiltak du skal treffe for å bedre forholdene. Sist, men ikke minst; mange greenkeepere har fått skikkelige aha-opplevelser av å teste vannkavaliteten som brukes i vanningsanlegget. Det er BUFFERSONER stadig økende grad reises bekymring omkring hvilke innvirkninger drif­ ten av golfbaner har på vann, dammer, elver og bek­ M ker, myrområder og grunnvann. Det mange setter fokus på at bru­ ken av kjemikalier og kunstgjødsel. Det er derfor ingen tilfeldighet av slike eventuelle miljøskader er blant de viktig­ ste som vurderes i planlegging, utbygging og ikke minst godkjenning av nye golfba­ ner. I lang tid har også driften av de fleste golfbaner rundt om i verden blitt under­ lagt nærmere kontroll og forsiktighetsregler. fra områder der en utfører annet rengjø­ rings- eller vedlikeholdsarbeid ved bruk av vann. ikke utenkelig at kroniske problemer med gressmatta kan stamme fra kjemisk uba­ lanse i vannet. Synlige tiltak for å beskytte vannløp gjennom golfbanen, gir to samti­ dige miljøgevinster: Et synlig skjermingstiltak av vannløpet mot forurensing gir en samtidig høy og positivt rettet oppmerksomhetsverdi rundt miljøtiltaket. Bruk av errosjonshindrende vegetasjon langs elve- eller bekkefarene er et «must». Det er oftest gunstig å bruke mest mulig stedegent plantemateriale enten det er tale om busker, trær eller flerårige planter. Min påstand er at så og si et hvert erosjonsproblem kan løses både rimelig og effektivt ved å tilnærme deg det arbeidet bioingeni­ ører gjør. Selv om fagfeltet er relativt nytt, har man i mange tilfeller bevist at slike til­ tak ikke bare virker, men er økologisk og økonomisk sett fornuftige. VEDLIKEHOLDSOMRÅDER Et av områdene på en golfbane som ofte overses i forhold til tiltak for bedre vannkvalitet, er områdene en vedlikehol­ der utstyr og maskiner. Ved avspyling av disse, kan det renne av utrolige kombina­ INTERNASJONAL FAGMESSE FOR PLANLEGGING OG PLEIE AV GRØNTANLEGG areal er kanskje Europas største og best sam­ mensatte messe for grønne fagfolk. Mer enn 350 bedrifter fra 15 ulike nasjoner stiller ut utstyr til drift, anlegg og design av utemiljøet. Kombinert med et besøk på fsd-messen som ar­ rangeres samtidig i samme messeområde, får du i tillegg ny innsikt i blant annet lekeutstyr og utstyr tilalle typer idrettsanlegg. areal Internasjonal fagmesse for fritids-, idretts- og badean­ legg 8 Internasjonal fagmesse planleg­ ging og pleie av grøntanlegg sjoner av gjødsel og sprøytemidler fra gressrester, smøreolje, kjølevæske, bensinrester og så videre. Om maskinparken hol­ des godt renholdt vil en raskere oppdage eventuelle lekkasjer og dermed redusere kompleksiteten av utslippene. Vaskeplassen for maskiner bør arrange­ res slik at all avrenning er under kontroll, gjerne til et sentral med separator for gress, olje og smørefett. Spillvann bør si­ den siles ut gjennom et bredt og tykt vegetasjonsbelte eller gjennom tekniske filtrerings- og rensesytemer før det tillates sluppet ut til overflatevann. Tekniske filktreringssystemer er sjeldent dyre. For å unngå uhell ved drivstoffpåfylling eller lagring bør bensin og diesel lagres i overjordiske tanker over plassstøpt betong eller belegningsstein. Det finnes tanker med dobbel vegg. Alle kjemikalier skal selvfølgelig lagres innendørs i eget mer­ ket, brannsikkert, oppvarmet, ventilert, godt belyst og avlåst rom uten sluk. GODT RYKTE En godt gjennomarbeidet plan for å sik­ re vannkvaliteten er et godt virkemiddel i GRE55F0RUM å sikre et best mulig forhold til naboskap og andre grupperinger som kan tenkes åp ha en negativ oppfatning av golf. Dette gjelder kanskje særlig der en allerede i tidlig anleggsfase har planer om videre ut­ videlser. Bare ved å være proaktiv og åpenhjertet i kommunikasjonen med om­ verdenen når det gjelder vannkvalitet, vil en kunne bidra til å sikre golfindustriens fortsatte fremvekst. Det er vesentlig for in­ dustrien at en ikke blir oppfattet som en miljøfiendtlig virksomhet uansett hvor på kloden banen ligger. Ingen av de forslagene jeg har kommet med er dyre. Tvert imot er de rimelige for­ sikringer mot både miljøskader og de ska­ der en kan påføre idretten dersom et uhell skulle oppstå eller en miljøskadelig lang­ tidsvirkning av utslipp skulle identifisere golfbanen som synderen. ^ Scottt A. M artin e r d irektør i ACSS (A udubon C ooperative S an ctu ary System), en avdelin g i det a m erik a n sk e A u du bon In tern ation al som a r b e id e r m ed en rekke u like m iljørelaterte tiltak. i samarbeid med messereiser, SASog Køln Messe *0 / fy ARRANGERER FAGREISE TIL FAGMESSENE «AREAL» OG FSB», KØLN 27.-30. OKTOBER 1999 Gressforum arrangerer en ferdigpakket fagreise til Europas største fagmesser for grønne fagfolk - «areal» og «fsb». «fsb» er en spesialmesse for utstyr til fritids- og idrettsanlegg. Her vil du i tillegg til utstyr for golf- og fotballbaner også finne en svært rikholdig avdeling for utstyr til utendørs lekeplasser. «areal» tar i hovedsak for seg utstyr og maskiner til drift, pleie, anlegning og design av utemiljøet. Det som finnes av nyheter for den grønne bransjen presenteres her. Avreise fra Oslo/Gardermoen skjer med SAS 27. oktober 1999 kl. 15.35 med retur SAS 30. oktober kl. 12.25. Overnatting skjer på Hotel Euro Garden, et totoarenoevret mellomklasse/førsteklassehotell sentralt beliggende i kort gangavstand fra hovedjernbanestasjonen og Domen til messen. Alle rom med bad/dusj, wc, telefon, radio, tv og minibar. Hotellet har frokostrom og restaurant. Samlet pakkepris: Kr.:8450,(inkluderer flyreise tur/retur Dusseldorf, transport tur/retur flyplass og hotell ved adkomst og avreise. 3 overnattinger med frokost, inngangskort til messen, lunch to dager på messen, fellesmiddag dag 1, norske og tyske flyskatter og avbestillingsgebyr. Det taes forbehold om eventuelle endringer Ja, dette vil jeg vite mer om. Send fagreiseprogrammet og påmeldingsblankett til: Navn:............................................................................................................................................................................................................ Arbeidsgiver:............................................................................................................................................................................................... Adresse:...................................................................................................................................................................................................... Postadresse:............................................................................................................................................................................................... Sendes til: Tidsskriftforlaget AS, Aktuelt utemiljø, Storgaten 14,0184 OSLO eller faks 22 17 42 89 C5RE55F0RUM 2-99 A/oi/e Golfspillerstatistikken Voldsom vekst På 2 1/2 år har antallet golfspillere i Troms fylke økt med 720%. I Telemark har veksten vært 24% i samme periode. Leser en den videre statistikken som en viss person leser Bibelen, kan en lage seg de utroligste svar. Tidlig på 90-tallet hevdet Norges Golfforbund at 100 000 mennesker ville spille golf innen utgangen av dette årtu­ sen. 20. oktober var det fortsatt omlag 40 000 for få spillere til å oppnå dette ambisi­ øse målet. Imidlertid er den landsdekken­ de økningen fra 15/3-96 til 20/10-98 på 71%. Dette gir en årlig gjennomsnittsvekst på ca. 40%. Skal en tro at dette fortsetter, vil omlag 85 000 nordmenn spille golf i år 2000. NGF har med andre ord bommet med fattige 15 000 spillere. Selvfølgelig er dette en tøvete fremstilling. Skal en fortset­ te tøvet og vekstraten, vil mer enn fem millioner nordmenn spille golf innen ut­ gangen av år 2011! Legger en spøk til side og leser statistik­ ken med en noe høyere grad av realisme, kan en ikke annet enn å bli imponert over den siste tidens vekst i antall spillere. Etter det «Gressforum» har grunn til å tro, har en for lengst nådd et misforhold mellom an­ tall spillere og banekapasitet. Det betyr uunngåelig at det må bygges flere baner her til lands. 2r Statistikk antall golfspillere i Norge Fylke 15.03 1996 Oslo og Akershus Østfold Hedmark 9 Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark SUM 10.061997 01.07.1998 20. 10 1998 18 200 2400 860 430 1720 1940 930 700 710 2600 1880 20 610 870 ISO 245 75 22 800 2900 1150 580 2370 2300 940 750 920 3140 2160 30 860 970 170 250 250 28 200 3670 1414 765 3140 2900 1120 870 1000 4766 2877 135 1005 1100 237 10 10 16 30 300 3800 1560 950 3600 3200 1160 910 1070 5040 3040 220 1070 1380 335 445 540 16 34 300 42 550 53 900 58 636 305 380 Beregningen forutsetter en nedgang fra 1.58 til 1.52 medlemmer per husstand. Ransomes, Simmes & Jeffries og Ipswich Produksjon av sylindergressklippere startet i 1830, da Ransomes kjøpte patenten til gressklip­ peren av oppfinneren, Edwin Budding. Som kjent var oppfinnelsen først og fremst tiltenkt avklipping av flossen på ulltepper. I 1867 introduserte Ransomes et helt nytt konsept for gressklippere, “Automaton”, som ble en suksess over hele verden og solgte mer enn 1000 enheter det første året den var på marke­ det. På denne tiden var verken bensinmotoren eller kjededriften kjent Maskinen fungerte om­ trent slik vi kjenner dagens manuelle, ved at ag­ gregatet drives av hjulene. “Automaton”-klipperen plasserte Ransomes på høyde med datidens største gressklipperprodusenter; nemlig Shanks of Arbroath i Skotland og Greens of Leeds & London i England. I 1880 startet Ransomes eksport av gressklip­ pere, de fleste innenfor det britiske imperiet Dermed fikk Ransomes fotfeste i Australia og særlig New Zealand der klimaet er svært likt det engelske. 22 år etter; i 1902, var Ransomes først i verden med patent på en bensinmotordrevet gressklip­ per Til da var alle andre gressklippere, med unn­ tak av Leyland Companys parafin- og dampdrev­ ne spetakkel, drevet av enten hester eller gartne­ re. På den tiden ble de to sett på omtrent som to alen av samme stykke. Den første motordrevne Ransomes ble umiddelbart satt i produksjon. En av de første ble kjøpt av sjokoladefabriken Cadbury Chocolates for å klippe fabrikkens fot­ ballbane. Etterhvert ble den ekportert til Shanghai og til en engelsk herreklubb have i Buenos Aires. Ransomes nye maskin var en 42” bred rider der sjåføren satt, eller snarere ristet ihjel, over ba­ kre valse. Tannstangsstyringen var koblet mot det bakre hjulsettet, noe som ga svært god smidighet rundt hjørner og trær hvis du var sterk nok til å dreie rattet. Designet ble siden kopiert og forbe­ dret av Greens & Shanks. Motoren var en engelsk videreutvikling av en tysk Daimler-motor skapt av ingeniøren Simms. Den vannkjølte, sekshestekrefters motoren var for sin tid meget moderne med sin magnettenning. Motortypen ble kjøpt i 1903 av Ransomes og gitt navnet Orwell. Gf?££/\JKEEPERS ^ 1 3 - 1 5 November 1998, Fuengirola, Spania. FEGGA Conference Etter en regnfull sommer og høst i Norge, var det godt å komme frem til etsolfylt Spania i midten av november. Der møtte vi 40 representan­ ter og kollegaer fra 15 europeiske land . Formålet med konferansen var todelt. Det primære var seminaret om «Water Management» mens det sekundære var å fremme den fremtidige strategi for «FEGGA» (The Federation of EuropeanGolf Greenkeepers Associations.) Tekst: John Riiber Water management er et vidt begrep, men likevel noe av det viktigste i et golfbanevedlikehold dersom man ønsker opti­ male forutsetninger for god gressvekst. Følgende ble belyst: Justin Smith fra S u p atu rf foreleste om vekstmassens sam­ mensetting og dens betydning for optimal næringsopptagelse, Debi Moore fra A quatrols foreleste om vannets bevegelse i vekstmassen og Mark Gunter fra Toro snakket om vanningsrutiner/vanningsanlegg. VEKSTMASSEN Justin Smith holdt et spennende innlegg om mineralforekomster i vekstsanden for greenoppbygging. De grunnleggende punkter en må legge merke til er at det må være rett balanse mellom sand, silt og leire. Dersom man får et overskudd av silt (dvs. mer en 5%) i vekstsanden vil man kunne oppleve skiktdannelser i rotsonen på grunn av at overskuddet av silt kan be­ vege seg relativt lett i vekstmassen. Dette vil etter relativt kort tid skape store pro­ blemer for fri flyt av vann, næring og ok­ sygen til gressrøttene pår grunn av en komprimert vekstmasse som skaper anae­ robe vekstbetingelser. Det er viktig at vi alle sender inn kontrollprøver fortløpende av dressesand og vekstmateriell som blir levert på våre respektive hjemmebaner får å forebygge et eventuelt fremtidig pro­ blem. Justin Smith illustrerte det hele i praksis ved å fylle et reagensrør fylt med siltholdig vekstmasse og vann. Etter kort tid had­ de silten skilt seg ut som et eget skikt. Det er dette som i praksis vil finne sted i vår egne vekstmasser dersom vi ikke forebyg­ ger problemstillingen. VANNETS BEVEGELSE Debi Moore representerer firmaet A quatrols som er kjent for sine avspenningsprodukter som p rim er 604, A qua D oc og InfilTRx. Foredraget hun holdt var særdeles interessant om et emne som er meget komplisert. Jeg ble overrasket over at et kommersielt selskap som A qatrols kunne markedsføre seg så nøytralt gjen­ nom et foredrag. Vi opplever dessverre altfor ofte produsenter som anbefaler pro­ dukter som skal hjelpe mot de fleste pro­ blemstillinger uten at det har blitt gjort en grundig nok analyse av hva problemstil­ lingen i virkeligheten er. Debi Moore poengterte gang på gang at det først og fremst er gjennom et godt «vedlikeholdsmanagement» med gode vecD likeholdsrutiner, at avspendingsprodukt^P vil fremme ytterligere nivåheving. Det vil si at de grunnleggende prinsipper for op­ timal vekst først må være tilstede. Dersom de grunnlegende prinsipper for vekst er tilstede i en vekstmasse, vil et avspendingsmiddel kunne bidra til å gi en mer ensartet fordeling av markvæsken i vekst­ massen og derigjennom en jevnere forde­ ling av næring til gressplantene. (Dette kalles matrix flow) Vannets bevegelsesmønster avgjøres mye av hva slags jordart man har med å gjøre (det vil si porøsiteten i massen). Porøsiteten i en jordprofil defineres i hvor mange prosent av et jordvolum som er luftporer. Luftporene kan deles i fine og grove porer. I en vekstmasse som for e l ^ sempel USGA-standard vil det være nc^P grovporer til at vannet kan bevege seg re­ lativt fritt. Dette kalles fritt tilgjengelig vann. I en finporet leirejord vil vannet bli bundet gjennom jordens naturlige krefter. Dette kalles bundet vann eller adhesion på engelsk. En konsekvens av disse kreftene kan vi ofte se i forbindelse med nye dreneringsgrøfter på for eksempel fairways når de er fylt helt opp med en tradisjonell dreneringsmasse med fraksjon 0,2 til 8,0 mm. De naturlige kreftene i de eksisterende massene parallelt med grøftene frigjør bare minimalt med vann sideveis til dreneringsmassen i grøftene. Dreneringsgrøftene er ofte tørre mens de omkringliggende masser er vannmettede. Det setter således et stort spørsmåls­ tegn til en løsning der grøftene fylles helt opp med overnemte dreneringsmasse. Et godt planlagt dreneringsystem er av grunnleggende betydning for en golfbane. Det bør her presiseres at overflatevann på utsatte deler av banen bør ivaretas gjen­ nom filtreringspunkter i form av brønner med sluk tilknyttet stamledningen for dreneringsystemet. Vi fikk illustrert i praksis hvor avgjøren­ de tykkelsen på vekstlaget har for at tyng­ d ek ra ften skal kunne kvitte seg med over^h id d svan n som ikke vekstmassen kan klare å holde på gjennom massens naturli­ ge krefter. Når vekstlaget er for tynnt vil tyngdekraften bli for liten til å føre bort overskuddsvann fra vekstmassen. Over­ skuddsvannet vil forbli i vekstmassen og eventuelt på gressoverflaten. Dette vil igjen skape anarobe vekstbetingelser for gressplanten. Andre faktorer som er viktige å ta hen­ syn til når man planlegger et vannningsanlegg er: / D en statistiske n edbørsm en gde f o r o m ­ rådet i vekstsesongen m å kartlegges. / Jordart/struktur. y Gjennomsnittstemperatur. y Vind hyppighet/vindstyrke y Riktig sprederplassering i fo r h o ld til d om in eren d e vindretning. Individuell styring av sp red ere/v an n m en g d ep å en g reen som ligger i fa lle n d e terreng f r a b a k k a n t til fr e m k a n t av green. F rem kan t av g reen vil alltid f å f o r m ye vann p g a. høydeforskjell. y Vanningsanlegget m å skreddersys til topografien. y V anningsresorvarene m å kartlegges i fo r h o ld til an tatt fo r b r u k og tilpasses et evt. m aksim alt forbru k. y Elektrisitetskilden m å kartlegges og til­ p asses m aksim alt forbru k. KRAGENS PROBLEM Jeg vil også nevne at grunnleggende forgreen/krage-problemer som finnes på mange baner i dag, skyldes at vekstmas­ sen på en green gradvis blir redusert fra en tykkelse på minimum 30 cm og ned til ca. 5 cm på utsiden av forgreen/krage. Konsekvensen blir at man får vannmetteområder som ikke lar seg drenere på nn av det tynne vekstlaget. Forgreenen/kragen er kanskje det mest følsomme området på en golfbane fordi man daglig belaster dette begrensede området meget hardt både med klippemaskiner og spillefrekvens. y Avsette resurser til å skolere bru ker en e av anlegget. Det hjelper lite m ed et flott vanningsanlegg hvis ikke anleggets f i ­ nesser k a n utnyttes av bru keren g ru n ­ net svak opplæring. VANNINGSRUTINER VANNINGSANLEGG I følge Mark Gunter rettes det alt for lite oppmerksomhet rundt planleggingsfasen av et vanningsanlegg. Det å kunne define­ re behovet fullt ut er helt avgjørende for om man får et vanningsanlegg som kan ut­ nyttes maksimalt med kortes mulig vanningstid. Den disponible vanningstiden man har sett i forhold til maksimal spilletidsutnyttelse per dag, er den viktigste fak­ toren man må definere før man dimensjo­ nerer og kalkulerer et vanningsanlegg. Tilgjengelig spilletid er som kjent inntek­ ter. GRESSFORUM z -w Når det gjelder vanningsrutiner er det bare en regel som gjelder, nemlig å behovstilpasse samt sørge for så lange inter­ valler mellom hver gjentagelse som mulig. «Fotsporsvarianten» som indikerer visningsstadium kan være et alternativ, men den sikreste varianten er å benytte et jordbor som vil vise fuktighetsnivået i rotsonen. Rotsonen defineres som de øverste 25 cm under gresstorven. FEGGA'S FREMTIDIGE ROLLE Det synes som at FEGGA'S rolle i fremtiden først og fremst bør være en paraplyorganisasjon for de re­ spektive lands grennkeeperforeninger. FEGGA må drives effektivt og være en kostnadsrasjonell orga­ nisasjon. Det innebærer at FEGGA har ansvar for å utar­ beide følgende: a) Felles utdaningsstrategi for alle land som er tilsluttet FEGGA. b) Felles strategi i forhold til miljøspørsmål. c) Felles informasjonsbase på relevant fagstoff som er linket til de respektive lands greenkeeperforeninger. d) Felles informasjonsstrøm fra søsterorganisa­ sjoner som Europa touren etc. NGA på nettet Har du sjekket NGAs hjemmeside? Ikke alt er helt ferdig enda, men med tiden vil du finne det al­ ler meste du trenger for å holde deg oppdatert. Blant annet vil du finne kortutgaver av «Gressforum» her, i tillegg til en rekke nyttige adresser og linker. Har du synspunkter på hjemmesiden, bør du sende en mail. Og adressen? www.nga.no ...selvfølgelig! NGA-kalenderen 12. august Erfatreff. Sted ikke bestemt. Tema: Driftsbygg. September NGA mesterskapet. Park & Golf expojonkoping Uke 2,2000 Gresskurs. Tidsskrifftforlaget AS sikrer store og sm a organisa­ sjoner, foreninger, bedrifter og lag en mulighet for utgivelse og produksjon av fag-, interesse- og organisasjonblader med en like høy kvalitativ standard som de største ^TTTITtiLlCL ttdsskrfft for landskapsarkl teI i spesialblader. :V, Tidsskriftforlaget AS tilbyr både f ‘ -' • grafiske, redaksjonelle og w * J f f åi - - 4. __ markedsføringsmessige tjenester. m .Banesjefr tiisidesetj 18 fantastj pa Meland I 1999 utgir Tidsskrift- / ' ,*Sj J forlaget AS fagbladene Aktuelt utemiljø og Landskap (egne knuse løv? titler), fagbladet «Gressforum» for Norwegian Greekeepers Association, medlemsbladet «Kirkegården» for Landslaget for Kirkegårdskultur og foreningsbladet «På jobb» for AMB/ASVL. I tillegg utgir forlaget reklameavdeling, To Smaa AS, større og mindre kataloger, bøker og reklamemateriell for ulike oppdragsgivere. TIDSSKRIFTFORLAGET AS - spesielt for spesialister Storgt. 14, N-0184 OSLO Tlf.: 22 17 71 01 Faks: 22 17 4 2 89 E-post: tidsskrift@tidsskriftforlaget.no Velkommen tilbake Gratulerer alle sammen. Endelig er «Gressforum» på beina igjen. Det trenger både fagmiljøet og alle som spiller golf i og utenfor Norge. Tekst: Bergljot Gundersen, banekonsulent i Norges Golfforbund J-oto: Tor Smaaland Med den korte fartstiden golfsporten egentlig har hatt her til lands, har vi mye å være stolte av. Tross trange vedlikeholds­ budsjetter og ikke alltid de beste investeringsbudjsetter, er det bygd og og siden driftet imponerende mange gode baner. Golf-Norge vokser raskt. Hele 17 nye ba­ ner ble åpnet i fjor sommer, i tillegg er det flere utvidelser. I alt regner vi nå med at det er 76 baner i Norge. 1. oktober i 1998 var det registrert over 58 000 golfspillere. Økt interesse øker også kravet til banestandard, service med videre. Det snakkes stadig om golfturisme og etablering av fle­ re og større turneringer. For den som vil enge med, er det liten eller ingen tid til å vile på sine laurbær. É TURNÉEN I løpet av fjorårssesongen gjennomførte vi 46 banevandringer fra Harstad i nord til Mandal i sør. Banebesøkene hadde meget høy prioritet siden det var første sesongen. Målet å hilse på så mange som mulig og forsøke å få et bilde av golf-Norges utfor­ dringer på banesektoren. Dessto hyggeli­ gere var det å se at både daglig ledere og greenkeepere møtte fram ved nesten samtlige baner. Den trenden håper jeg vi skal klare å beholde videre. Formålet med «turnéene» er å se banen og klubbens mål­ settinger og prioriteringer under ett. Som i mange andre bransjer og virksomheter var og er det signaler om at dette ikke alltid var i overenstemmelse. Alle, med noen få unntak, mottok rap­ port fra besøkene. Med den korte fartstid jeg hadde bak meg, er det sjelden foreslått noen store endringer i rapportene, rett og slett fordi mulighetene for feilvurderinger er for store uten mer kjennskap til både den enkelte bane og til bransjen. Det er veldig bra at mange tok kontakt i etterkant for å diskutere forslag eller spørre om ting i rapportene. Ikke slutt med det! MÅLSTYRING Den største overraskelse på «turnéen» var mangelen på gode målsettinger og driftsplaner i klubbene. Med så mange tid­ ligere næringslivstopper i klubbledelse og styrer, var gode styringsdokumenter noe jeg forventet var etablert på de aller fleste klubber. Men nei. Enten finnes de ikke, el­ ler så holdes de godt skjult. Hvordan skal man da så nå sine mål raskest mulig og på en rasjonell måte? Og hvordan er det å være greenkeeper i en slik situasjon? ne drakamper og mye frustrasjon. Frustrasjonen kommer av seg selv når det ikke lenger er samsvar mellom ambisjoner hos medlemmer og klubbens mål og mu­ lig ressurstilgang. Og det er greenkeeperen som daglig mottar medlemmenes for­ ventninger til standard. Det er han som styrer klubbens ansikt utad og mest av alle er avhengig av en god målstyring, effektiv ressursfordeling og framtidsrettede inves­ teringen Norske greenkeepere kan selv ta initia­ tivet til å utarbeide gode mål- og styrings­ dokumenter for klubben. Begynn med eget område - banen - og ta dette opp i styret og eventuelt også i generalforsam­ ling. God forankring i medlemsmassen og styrende organer er svært viktig for slike dokumenters varighet og verdi. De fleste vil bli «Norges best klubb» eller en «mesterskapsbane». Det er vel bra. Men hva ligger det i det? Med den store varia­ sjon i etableringsnivå, vedlikeholdsressurser og kompetanse vi har i norske klubber i dag, kan ikke alle nå samme nivå på banestandarden. Derimot kan alle helt sik­ kert bli Norges beste på sine sterkeste om­ råder, det være seg treningsområde, greenkvalitet, total spillekvalitet, naturopple­ velse, flerbruk, familietilpasning eller turis­ me hvis det satses målbevisst. Savnet etter en bevisst målstyring i klubbene, er også et samtidig savn etter gode sesong- og langtidsplaner for banevedlikehold og utbedringer. Der gode vedlikeholds- og utviklingsplaner finnes, fungerer de godt og legger grunnlaget for et tilpasset vedlikehold og realisering av investeringer til rett tid. Ikke minst under budsjettering er slike dokumenter viktige hjelpemidler, men de er også viktige for å oppnå en best mulig banekvalitet og god utnyttelse av banens ressurser, om de er store eller små. Som Per Aabel har sagt: «Det er få ting jeg har forberedt så mye som min beste improvisasjon». Mangel på målstyring i klubbene, kan også være en betydelig grobunn for inter­ Aabels ord kunne vært sagt av en gre­ enkeeper. Små baner kan nok lett «melde pass» på grunn av små ressurser. Min opp­ fordring er: Stå på! Vis at det ikke trenger å være en sammenheng mellom anleggs­ type og dårlig vedlikehold eller svak kom­ petanse. Ikke minst trenger et enkelt an­ legg et best mulig vedlikehold for å kunne presentere en optimal standard. Små og store vil alltid ha nytte av å samarbeide. MILJØANSVARET Golf etterspør og forvalter betydelige arealer lokalt. Det innebærer at vi også har forpliktet oss til å ivareta en del av sam­ funnets interesser også utover golfens for­ treffeligheter. De dyktigste klubbene vil gjøre dette også til sin fordel. Miljømessige betraktninger og et best mulig vedlikehold kan gå hånd i hånd. Å vise miljøet stor re­ spekt, er regelen mer enn unntaket etter hvert i de fleste større golfland. Her har vi enda har vi mye å hente. Utvikling av et miljøprogram for norske golfklubber skal være til hjelp i det systematiske arbeidet klubbene må legge til grunn for en helhet­ lig miljøprofil og et enda bedre vedlike­ hold. Norge kan høste mye erfaring fra andre lands satsinger på miljøprogram, deriblant England, Skotland og Ecology Unit, Europa og Sverige, men har selv en stor utfordring i å utvikle et rettledende miljø­ program, skreddersydd for norske klub­ ber. Det en klar sammenheng mellom godt vedlikehold, god banekvalitet og mi­ nimal belastning på omgivelsene - hvis noen i det hele tatt. Det er like nær sam­ menheng mellom en god miljøprofil på norske golfbaner og tilgang på nye area­ ler. vanningsrutiner medfører også økt avren­ ning og høye gjødselbudsjetter, men også risiko for nedkjøling eller senere oppvar­ ming av vekstlaget, svakere rotvekst og re­ dusert næringsopptak. Uheldige vannings­ rutiner gir også større risiko for utvikling av anaerobe forhold. Anaerobe forhold og de gasser som utvikles i jordprofilet, er di­ rekte hemmende på rot- og plantevekst. Feil og unødig bruk av plantevernmidler tror jeg de fleste er klar over ulempen ved. Ikke bare på miljøet, men også pålangsiktig god plantevekst og forebyggende plan­ tevern. FOR MYE AV FOR MYE For mye næring, og da spesielt nitro­ gen, gir økt avrenning til vann og vass­ drag, men det gir også «løs» plantevekst, stor strekningsvekst, flere klippetimer, mindre slitesterkt gress med relativt svake­ re rotvekst og som også er mer mottakeli­ ge for sykdommer og overvintringsskader. Mye nitrogen vil også kunne medføre økt thatchdannelse, med de mange problemer det medfører. For mye bruk av vann, eller uheldige I dag legges det mye Forsknings- og utviklingsarbeide for å finne mulighetene for et høyest mulig mikrobiologisk aktivitet i jord. Da er det vel også litt «bakvendtland» å selv fjerne det med feil bruk av plante^ vernmidler. % SÆRLIGE UTFORDRINGER Norge er blant de nordligst beliggende landene som utøver golf. Klimatisk og vekstmessig gir dette oss spesielle utfor­ dringer blant annet i brytningen mellom TO R O automatisk vanningssystem for park-, golf- og idrettsanlegg Vi planlegger, leverer og utfører alle vanningsanlegg. Instruerer og vedlikeholder. Mer enn 25 år i Norge V V s VVS COMFORT A.s Postboks 154, 1804 Spydeberg Tlf: 69 83 85 85 Fax: 69 83 82 75 kvalitet på spilleflater, optimal spilletid og miljø. I fjor sommer påbegynte Arne Tronsmo ved Norges Landbrukshøgskole sammen med Borre, Hauger og Østmarka Golfklubb og NGF et mindre feltforsøk der vi har sett på effekten av biologiske preparater, og muligheten for og effekten av å kombinere biologisk sykdomskontroll med reduserte doser av egnede plante­ vernmidler. Vi kan kalle feltforsøkene et steg i retning av såkalt integrert plante­ vern. Forsøket vil gjentas over flere år med mulighet for utvidelse. Kim von Essen på Hauger har tilsatt mycorrhiza, eller sopprot, i greenene på Losby, og vil ta prøver i løpet av høsten 99 for å se på effekten og koloniseringen v tilført mycorrhiza. Dette er mulighete­ ns verden! Hvis det er flere som har utviklingstanker, og som ønsker å prøve ut noe på sin bane, er det veldig positivt. Ta gjerne kontakt slik at vi kan koordinere til­ tak, utarbeide forsøksplaner eller finne eg­ nede samarbeidspartnere der det er nød­ vendig. É OVERVINTRING Elverum golfklubb er blant de som har slitt med overvintringsskader, og som øn­ sket å se på både en helhetlig vedlikeholdsplan inkludert utprøving av gresstyper og vurdering av dekking. Den utfor­ dringen tok vi tak i med stor apetitt. Ser vi langt nord i landet er fortsatt overvintring et stor problem, men der er problemstil­ lingene litt annerledes, så også tiltakene, lengre nord, jo større er utfordringen å plantene til å samle nok opplagsnæring og overvintre. Sammen med interesserte klubber i Nord-Norge, fagmiljøene i Tromsø, NLH og lokale forsøksstasjoner, regner vi imidlertid med å nærme oss det­ te spørsmålet. Fram til bedre resultater fo­ religger, gjelder det å tilpasse vedlikehol­ det bedre, med tidlig nok overgang til høstgjødsling, sørge for bruk av best mulig klimatilpasset plantemateriale, god gjødselbalanse, riktige vanningsrutiner (rikelig pr. gang, men sjelden) og god sykdoms­ kontroll. Også sen høstgjødsling, det vil si i for­ hold til tilførsel av små mengder gjødsel etter at plantene har avsluttet strekningsveksten, bør være et godt alternativ. Men vi trenger mer viten. Også høstgjødslingsrapporten som de fleste nå er kjent med, påpeker en rekke områder der vi trenger mer forsknings- eller utviklingsinnsats. Flere av dem gjelder parametere som sier noe om plantesunnhet. stikkverktøy, samt selvfølgelig bruker­ vennlighet. Programmet skal etter planen legges ut for salg i sesongen 1999- KJEMISK PLANTEVERN Det skjer masse både rundt og innen norsk golf! For best mulig å tilpasse kur­ sen til greenkeepernes og klubbenes øn­ sker, er vi avhengig av en tett kontakt og mye tilbakemelding. Enda er det for få som kommer med med innspill: Alle dere andre som også har mange ideer og me­ ninger, ønskes med på laget, enten i ar­ beidsgrupper, eller initiativ over telefon. Det første er helt nødvendig for at vi i det hele tatt skal vite om deres interesse. Motstandsdyktige og stresstolerante planter er selve kjernen i integrert plante­ vern. Hvordan vi oppnår det, blir viktigere og viktigere i framtiden. Danmark varslet på sist fellesnordiske konsulentsamling at det der vil bli totalforbud mot plantevern­ midler på golfbaner i løpet av tre år! Også i Norge har det vært foreslått en ytterligere innstramming av plantevernmiddelbruken på golfbaner. REKRUTTÉR! Få grøntarealer - om noen - stiller de krav til kvalitet som en green med optima­ le spillegenskaper gjør. Det er også få grøntanlegg som kan by på en så stor vari­ asjon i kvalitet, formål og egenskaper som en golfbane. På den annen side medfører dette et betydelig krav til kompetanse for å kunne utnytte arealets potensialer, basert på forsvarlig og hensiktsmessig skjøtsel. I dag sliter mange baner med rekruttering. Det er vanskelig å få tak i kvalifisert ar­ beidskraft. Norsk greenkeeperforening har gjort en god innsats i å skolere gjennom sine Gresskurs. Med den utvikling vi ser i dag, trengs det likevel et mer systematisk tilbud, internasjonal anerkjennelse og yr­ kesmessig status. Det er også raskt et behov for undersø­ kelser som kan dokumentere forbruksnivå ved og konsekvenser av golfbanebygging og vedlikehold. For framtiden etterspørres også et hensiktsmessige verktøy for til­ fredsstillende egenkontroll og kvalitetsikring på norske klubber. Foruten at dette er viktige dokumenter på vei til ønsket stan­ dard og måloppnåelse, må golfklubbene forvente offentlige krav om dokumentert drift og vedlikehold dersom de ikke selv tar initiativ til dette. Landbrukets innføring av kvalitetsikring, nye krav til gjødselplanlegging og nasjonal handlingsplan for re­ dusert risiko og bruk av plantevernmidler, sender alle slike signaler. «Bandata», som er et driftsprogram for golfbaner, er en del av en slik satsing. En arbeidsgruppe sammensatt av fem greenkeepere, EPANI (produsent) og NGF ved undertegnede, har hatt programmet til prøving, uttalelse og forbedring. Vi vil i kommende periode vektlegge behovet for gode planleggings-, oppfølgings- og stati- Har du vurdert å melde deg inn i NGAI Det skal ikke mer til enn at du tar opp telefonen og ringer 22 1771 01 Tekst/foto: Tor Smaaland En av de store ekstrainntektene vi kunne ha som barn, var å gå caddy på Bogstad golfbane. Jeg minnes fortsatt lyden av den knitrende, orange tikroneseddel vi fikk for jobben og ikke minst følelsen av formuen i kortbukselomma. Var vi heldige, fikk vi en knøttliten, iskald grønn glassflaske med coca cola som ekstradriks. Men det som kanskje var mer verdt, var å overhøre dialogen mellom de voksne. Jeg tror det var da jeg lærte den særegne sjargongen Holmenkollfolk har seg i mellom: Måårn du. Fra den gangen av har golf for meg stått som selve sym­ bolet på alt sossete. * et er nok neppe langt fra min barndomsopplevelse og an­ dres oppfatning av golfsporten. Spillet bar, og bærer delvis fortsatt et umiskjennelig preg av noe overklassen bedriver for å unngå å kjede seg for mye. Ekte nord­ menn dasker ikke en ball rundt på en gressplen når de skal på tur. Ekte nord­ menn tar med seg fire skiver med brunost og blir borte i tåke på Hardangervidda et par uker. Sånn er det bare. BEKREFTELSEN PÅ AT sportens sositetsstempel ikke er unikt for oss her på knat­ ten, fikk jeg på en reportasjereise til New Delhi for noen år siden. Historien er lang og du kan kanskje lure på hva den har i et fagblad om gress å gjøre. Jeg våger likevel: i i ETTER Å HA TRÅKKET rundt i mennes­ kelig og reell gjørme i slumområdene i millionbyen en ukes tid, var jeg så nedbrudt av omfanget av lidelse at jeg ikke maktet mer. Til alt hell lå det noe jeg trod­ de var en diger park like ved hotellet mitt. Jeg hadde i alle fall sett noen kolossale trekroner bak de omlag tre meter høye og kilometerlange teglsteinsmurene. En svært tidlig morgen tok jeg med meg kamera, vandret ned til den inngjerede oa­ sen, jumpet over muren og befant meg ved kanten av den største og mest velplei­ de greenen jeg noensinne har sett. Solen skjøt inn gjennom trekronene og lignet mest et spotlys på en rockekonsert i vannsløret fra vanningsanlegget. I det fjer­ ne vandret golfspillere rundt som sauer på beite i et engelsk slettelandskap. BiltrafikOASEN: M idt i den brennende hete, urbane ørkenen New Dehli åpenbarte det seg en oase av en golfbane som overklasseindere har overtatt e tte r sine tidligere engelske koloniherrer. kens støy hørtes vagt, omlag som lyden av vannsus bak fuglekvitter. Opplevelsen var lammende. På den ene siden av muren slum. På den andre siden ufattelig luksus. På gaten drikker tørste vann fra pytter. Selv på hotellet manglet vann tidvist i kranene. På banen øste vanningsanlegget ut en overflod. Helvete skilt fra himmelen av en tretti centimeter tykk og omlag tre meter høy mur. MOT MEG KOM EN velkledd mann i femtiårsalderen. Jeg kunne se på gangla­ get hans at han ikke var særlig glad over mitt akrobatiske vågestykke over muren. Bak ham tuslet tre noe mer fillete antruk­ ne folk, en av dem med golfbag på hjul. På omlag ti meters avstand ropte den vel­ kledte herren til meg på et umiskjennelig indiskpreget Oxfordengelsk: - What on earth do you think you are doing. This isn't a public park! JEG STOTRET FRAM MITT ærende, be­ skrev min profesjon som journalist og fo­ tograf fra Norge med siktemål om å foto­ grafere dette umåtelige vakre landskapet. På et tiendedels sekund endret herren attityd. Med et gullforgylt bredt glis kom han meg i møte, druknet min hånd i sin labb og svøpte meg inn i en akkurat riktig tilpasset odør av aftershave. Mens han børstet bort usynlig støv på T-skjorten, vi­ klet han meg inn i en lang og svært venn­ lig leksjon om hvor uheldig det var at jeg nettopp hadde valgt dette stedet å utøve min inntregning. - You might get a golfball in your forhead, you know. You wouldn't even take notice of the pain before you drop dead, smilte herren og fortsatte med en lang his­ torie om en lignende hendelse for et par måneder siden. MENS HAN ØSTE UT SIN vennlige kor­ reks og golfbaneetikette, observerte jeg de tre andre i hans følge. Jeg kunne nå se at de alle var særdeles fillete, krumryggete og med den overdrevne tilbakeholdenheten som særpreger kasteløse. En av dem gikk i en lang bue bak den overstrømmen­ de, indiske golferen, åpnet håndtaket på spaserstokken, som åpenbart var for flott til å tilhøre ham selv, avslørte at stokken også var en enbens sittekrakk med sort skinnsete og plasserte den forsiktig bak herren. Han syntes å ikke merkes ved hva som foregikk bak hans rygg, men lente seg li­ kevel tilbake i det samme øyeblikk hvilestolen stod klar. SAMTIDIG KOM DEN andre kasteløse fram med en golfball i hånden. Han pusset den med en fille som ikke skilte seg svært fra klesdrakten hans, gnikket og gnikket mens han langsomt nærmet seg sin herre, krummet seg ytterligere i ryggen da han var et par meter unna, holdt ballen opp for ansiktet og gjorde sin siste inspeksjon; slikket forsiktig vekk et ørlite gresstrå, po­ lerte ballen forsiktig en gang til og bøyde seg enda dypere før han overrakte ballen som om den var en gave til en gud. Herren mottok den uten å ødsle ham et blikk. Hans enetale fortsatte uavbrutt i ennå et par minutter, før vi tok farewell. Jeg over muren. Han til sin neste put. Jeg har til dags dato ennå ikke forstått hvor­ dan han kunne ha visst hvordan krakken stod bak ham. SIDEN HAR JEG TRÅKKET rundt på mange golfbaner og også trampet godt i salaten. Da golfforbundet en gang tidlig på 90-tallet hevdet at Norge ville ha 100 000 golfspillere innen år 2000, skrev jeg en rasende artikkel der jeg forsøksvis påviste at dette mest av alt var et utspill for å få bygd flere golfbaner for de få. Både jeg og golfforbundet tok sørgelig feil. Det blir ikke 100 000 spillere i år 2000, men antagelig 80 000. Sporten er i ferd med å riste av seg det tøvete sossestemplet. Nå venter jeg bare på at det skal byg­ ges kommunale baner. Hvorfor ikke, når kommuner i alle år har bygd tennisbaner, fotballbaner og endog bowlinghaller, og folket for lengst har sluttet å gå seg vill i tåka med geitostskivene. I TRÅD MED AT EGNE barn har vokst seg til, har egen barndoms fotballdilla fått en ny vår. Spleiset med fagkompetansen i anleggsgartnerfag, er dilla'en nå sterkt preget av dyptfølt engasjement for selve fotballbanen. Utfordringene norske banemestre står overfor i en tid der norske fot­ ballag spiller på høyde med nasjoner uten vinter, er så kompliserte og krevende at en bare må bøye seg i gresset for dem som får det til. Og dem er det mange av, selv om det fortsatt er noen som henger langt, langt etter. Det er svært nært slektskap mellom de utfordringene banemestrene på fotballba­ nene står overfor og de utfordringene ba­ nemestrene på golfbaner møter. Gresset idrettenes egentligste og største utfordrin|^ Det å tilby arenaer for de aller mest kre­ vende profesjonelle samtidig som også bredden skal nyte godt av kommunale investeringer, drift og arealbruk, er ingen enkel oppgave. Noen har lykkes godt. Andre er på bærtur. Det skal dette bladet ta opp. «GRESSFORUM» VIL MED sikkerhet bli et ganske annet blad enn det det var. Ved siden av fagstoff, ønsker vi å underholde deg, kanskje provosere deg, gi deg mulig­ het til å treffe kollegaer som du kanskje ikke kjenner fra før og finne nye og kan­ skje uventete vinklinger til det bladet skal dreie seg om: Arbeide for et best mulig grunnlag for at golf og fotball kan utøves på best mulige arenaer. Rain Control Styringsautomatikk R a in ^ B ir d . Spredere og ventiler S/48 har mange års erfaring og er i dag Skandinavias ledende leverandør av automatiske vanningsanlegg. S/48 utfører prosjektering, levering av komplette anlegg eller deleanlegg, service og instruksjon. Ta kontakt med oss for nærmere informasjon. SALG OG SERVICE I NORGE O. Skaaret AS, Postboks 229,1371 Asker Tlf: 66 76 17 70 Faks: 66 90105713 Vi gratulerer følgende golfkunder med valg av S/48 Arendal & Omegn golfklubb Asker golfklubb Ballerud golfklubb Bærum Borre golfklubb Horten Borregaard golfklubb Sarpsborg Bærum golfklubb Drøbak golfklubb Elverum golfklubb Grenland golfklubb Skien Gumøy golfklubb Kragerø Hauger golfklubb Oslo Hemsedal golfklubb Hillern golfklubb Hof golfklubb Karmøy golfklubb Skudenes Kjekstad golfklubb Røyken Kongsberg golfklubb Larvik golfklubb Losby golfklubb Oslo Meland golfklubb Bergen Narvik golfklubb Nevjen golf Magnor Onsøy golfklubb Fredrikstad Oppdal golfklubb Oppegård golfklubb Oslo golfklubb Bogstad Oustøen Contry club Oslo Ransfjorden golfklubb Sandnes & Sola golfklubb Skei golfklubb Gausdal Skjeberg golfklubb Sarpsborg Skoger golfklubb Drammen Sola golfklubb Sorknes golfklubb Rena Stavanger golfklubb Tyrifjord golfklubb Østmarka golfklubb Ytre Enebakk Øya golfpark Sarpsborg Ålesund golfklubb Sørlandsgutta på fagtur Agderbanemesterlaug arrangerte en fagtur til Jæren den siste helga i mai. Idrettsbaner fra Egersund i sør til Sandnes i nord var turmålet i et voksent fagprogram. Gutta på tur kunne registrere forskjeller både i baneoppbygninger og driftsmetoder. Tekst/foto: Jonny Opstad Driftssjef i Kristiansand kommune Rolf Christensen er sekretær i Sørlandets baneforening: Fagorganisasjonen Agder Banemesterlaug har medlemmer fra begge Agderfylkene og spenner fra Tvedestrand til Farsund. Målet er å komme sammen for å utveksle erfaringer. Mange av sørlandets banemestre jobber alene. Derfor setter det fellesfaglige i søkelyset med en f e lll^ banemesterforening. På studieturer får en pratet fag, i tillegg får en et positivt sosialtsamvær, forteller sekretæren i Agder Banemesterlaug, Rolf Christensen. Første stopp på fagturen til Jæren var Pjoltergeist? Noen tid lig e re? For sikkerhet skyld blir alle golfbaner på Hawaii velsignet av «kapunaer» før de tas i bruk. Kapunaene - kloke koner i hvite prestekjoler - taler åndene til ro, så spillerne ikke skal plages av nysgjerrige spøkelser. Overalt på Hawaii finnes umerkede gravplasser. Alle som bygger golfbaner må regne med å bruke gravgrunn, eller finne tempelruiner i rough-området. Golfbanene hjemsøkes av så­ kalte nattemarsjere, og i følge overtroiske hawaiiere er også ildgudinnen Pele ute og går. Hun skal blant annet ha forårsaket en skogbrann med form som en kriger. Historiene er mange, men de avfeies av Howard Kihune Jr.,golfklubbdirektør på Makena Resort. - Flakkende lys sier du? Ha! Det er sikkerhetsvaktene ute på nattrunden det! Stadig flere bedrifter inviterer ansatte og forretningsforbindelser til golfdag. Tanken er at alle skal føle seg verdsatt og yte mer. For å sikre et knirkefritt opplegg kan man kjøpe hjelp av heltids golfdag-arrangører. - Krone for krone er en golfdag et av de kundepleiende tiltak som gir best avkastning, hevder Tom Aage Lie i Norske Golfarrangementer AS. - Måten golfdagen gjennomføres på forteller mye om din bedrift. Hele arran­ gementet fra innbydelse til presentasjon av resultatlisten er markedsføring. Lie anbefaler premier til de fire beste: Å få delta som ett lag i den verdens­ omspennende S-E Banken Corporate Challenge. Turneringen kan sammenlik­ nes med en norsk bedriftsserie, bare med flere lag og høyere glamour-faktor. Idrettsparken Husabø i Egersund. Egil Mo fra Egersund kommune viste her det unike anlegget som har en tank nedgravd i ba­ nen. Drensvannet fra banen blir leda inn i tanken. Siden blir det økologisk resirkulert og nytta flere ganger. En har også anled­ ningen å tilføre gjødsel via det resirkulerte tankvannet. Neste dag stod Bryne stadionanlegg for tur. Banen ble totalomlagt i 1998 etter et mislykka prøveprosjekt i regi av Kulturdepartementet. Fagturen gikk inn­ om Planteforskningsstasjonen på Særheim, hvor gutta på tur møtte konsulent og gressekspert Odd Andersen. Etter også å ha sett Sandnes kommune sine stadionanlegg, guida Odd Andersen faglaget videre til Orstadbanen: - Banen er en 100% sandbane, og kan rfor brukes hyppigere enn eksempelvis Stavanger stadion. Banen ble sådd i 1997 og vedlikeholdes i dag på dugnad av Øksnevad jordbruksskole. Brukstiden her er godt over 400 timer i året, fortale kon­ » sulenten fra Planteforsk på Særheim, Odd Andersen. Banemester Alf Erik Hattestad fra Kristiansand kommune var en av turdeltakerene: - Rotsystemet og utviklingen på Jærens sandbaner er det som har imponert mest. Toleransegrensen her er mye høyere en hva Sørlandets jordbaner kan oppdrive. Våre baner tåler en spilletid på omtrent 200 timer i året, mens her er brukstiden 400 timer, fortalte banemester Alf Erik Hattestad fra Kristiansand. Fagturen ble avrundet med et opphold på Bryne hvor en fotballbane er bygd på ei myr. Her ble det en siste omvisning av Torgeir Ropstad fra Stavanger Rørhandel, som orienterte om geoprodukter «Gressforum» beklager I den første nye utgaven av «Gressforum» kom vi til skade for å frem­ bringe en trykksak der store deler av opplaget var preget av et sterkt magenta (lilla) fargestikk. Det resulterte blant annet i at blå tekst på billedflate ble ulese­ ligVi presiserer derfor at forfatteren bak artikkelen «Greenens helsetilstand» var Matt Nelsom, oversatt og bearbeidet for norske forhold av Arne Tronsmo ved NLH. Bergljot Gundersen ved NGF har også vært en viktig medspiller i utarbei­ delsen av artikkelen. Vi beklager på det sterkeste at dette ikke kom helt klart fram i en stor del av opplaget. Om du ikke er medlem av NGA, vil dette «Gressforum» være det nest siste du mottar helt gratis. Med neste utgave av bladet vil det følge en innbetalingsblankett. GRE55FORUM/ M QA'5 I 3/3 H auser Golfplan AS Postboks 2725 Solli, N-0204 OSLO Tlf.: 22 92 60 00 Faks: 22 92 60 0 1 Mobil: 94 13 02 78 E-post: Att: Bjørn Berger B anearkitekter og konsulenter. Landskapsarkitekter. M edlem av ESGA. A grovekst AS Postboks 130, N-1580 Rygge Tlf.: 64 95 2 1 10 Faks: 64 95 26 33 Mobil: E-post: Att:Trond Olav Rygh Kristiansen AS SR/BR avd. Geopro Torsgt. 36, N-4602 Kristiansand Tlf: 38 14 90 21 Faks: 38 14 90 II Mobil: 90 13 98 09 E-post: Att:Torgeir Ropstad Forhandler av: Netlon Advanced Turf gressarmering. Fiberduk, jordarmering,Tensar geonett, asfaltarmering, erosjonssikring, GeoMur skråning & voller, drensprodukter, membraner, toalettløsninger. Bjørn O. Hanche Baggerødgt. 12, N-3182 Horten Tlf: 33 04 61 25 FAks: Mobil: 94 15 25 95 E-post: Att: Bjørn O. Hanche Golfbanebygging, graving og planering, tra n sp ort, steingjerder og steinplukking. Ref. B orre golfbane og Fritzøe Gård golfbane Eik & Hausken Oslo AS Potboks 56, N-0614 OSLO Tlf: 22 32 30 45 Faks: 22 32 37 05 Mobil: 94 34 31 59 E-post: Att: To re Jacobsen Forhandler av: Gressklippere, traktorer, toppdressere, luftere, sprøyter, løvutstyr, flishuggere, tilhengere, jordfresere, grø fteutstyr. FIRMAQUIDE Felleskjøpet Ø stlandet Postboks 3344 Holstad, N -1402 Ski Tlf: 64 97 53 00 Faks: 64 97 53 50 Mobil: 95 02 98 80 E-post: Morten.Engelsjord@fkostlandet.no Att: Morten Eirik Engelsjord Forhandler av: Spesialblandinger frø, gjød­ sel, plantervern, veksttorv, drensrør. G ress-service 90 A S, Vestfjordvn. 66b, N -3142 Vestskogen Tlf.: 33 32 36 88 Faks: 32 13 42 33 Mobil: 90 68 44 35 E-post: Att: Knut Johnsrud Forhandlerav: Nasjons-/klubbflagg, køsyste­ mer, bagskap, klubbhusmatter, gummiplater, beskyttelsesnett, utleietraller, rangeballer, ClubCar, utslagspaller/matter, skilt/info-tavler, tremøbler, gjenvinningsbeholdere, baneutstyr, hullborsliper, sperringer, verneutstyr, arbeids­ klær. Førsteklasses kvalitetsprodukter. Hako Ground & Garden AS P.b. 255 Leirdal, N -101 I OSLO Tlf: 22 90 77 60 Faks: 22 90 77 70 Mobil: 90 9 1 24 40 E-post: hako@hako.no Att:Tore Syversen Forhandler av: Toro spesialklippere for golf, sylinder- og rotasjonsklippere, Hako re ngj ø r ingsmas ki ner. Leiithens Frøhandel Postboks 3928 Leangen, N-7002 Trondheim Tlf: 73 91 96 20 Faks: 73 91 15 14 Mobil: 94 72 39 48 E-post: Leuthens@online.no Att:Torsten Moe Forhandler av: Ransomes, Cushman, Ryan, Brower, Sisis,Allen,Antonio Carraro,Ariens og Husqvarna. Jord, torv, gjødsel, plenfrø. N itted al T o rvin d u stri A S, Gaustadgt. 12, N-1482 Nittedal Tlf: 67 07 II 30 Faks: 67 07 28 83 Mobil: 94 24 31 01 E-post: Att: Hans Ording Forhandler av Veksttorv, dresstorv, torv for greenoppbygging m.v. Patentert taktorv, langtidsvirkende gjødsel, barkprodukter N o rsk H ydro A S A , Bygdøy allé 2, N-0240 OSLO Tlf: 22 43 20 28 Faks: 22 43 24 20 Mobil: E-post: pernille.rod.larsen@hae.hydro.no Att: Pernille Rød-Larsen Forhandler av: Gjødsel etc., Arena, Superba, Fullgjødsel, Kalksalpeter O. S kaaret AS Hillevåg S & G Service A S, Postboks 229, N-1372 Asker Tlf.: 66 90 12 91 Faks: 66 90 12 95 Mobil: 90 10 57 15 E-post: Att: Per Ottar Skaaret Golfbanebygging, vanningsanlegg, gre­ enkeeping på ko n tra kt, produksjon vekstsand. Ivar Ihlens M askinverksted, Sam Eydes vei 5b, N-14 12 Sofiemyr Tlf.: 66 8 1 33 00 Faks: 66 80 6 1 94 Mobil: 92 02 13 20 E-post: Att: Svein Haug Forhandler av: Jacobsen gressklippere, Atco, National,Turfco. Green-Line gjødsel. Golfbaneutstyr. Golfnett. Drivingrangeutstyr. Kvalebergsvn. 2 1, N-4016 Stavanger Tlf.:5 1 81 21 80 Faks:5l 81 21 81 Mobil: 905 60 660 E-post:Gunntve@online.no Att: Gunnar Tveit Forhandler av: Ransomes, Cushman, Ryan, Brouwer, Westwood, Mountfield, Sisis. Kongeveien 49, N-14 12 Sofiemyer Tlf: 66 80 55 50 Faks: 66 80 55 52 Mobil: 94 48 44 69 E-post: Att: Ivar Ihlen Forhandler av: Ransomes, Perruzzo, Gamberini, Mott, Cushman, Ryan, Steiner, Sisis,Allen og Bolens. Park- og G olfm askiner AS PGM A B Boks 1063, S-58110 Linkoping Tlf: +46 13 27 04 00 Faks: +46 13 27 03 47 Mobil: +46 70 8 1 0 1 12 E-post: info@pgm.se Att: Kurt Revestam Im p o rtø r av: Ransomes, Cushman, Ryan, Sisis, Brouwer, Perruzzo, Steiner, Mott. www.pgm.se R ein h a rd t Maskin AS Hvamvn. 2, N-2013 Skjetten Tlf: 63 84 62 30 Faks: 63 84 2 1 00 Mobil: 91 78 79 33 E-post: Att: Øystein Grasmo Forhandler av: John Deere gressklippere, bunkerraker, transportere. Charterhouse toppdresse- og gressbehandlingsutstyr. Amazone vertikalskjærere.Vertidrain og Vertiseed. S/48 Vanningsanlegg O. S kaaret AS Postboks 229, N-1372 Asker Tlf.: 66 90 12 91 Faks: 66 90 12 95 Mobil: 90 10 57 13 E-post: Att: Sigurd Skaug Forhandler av: Rain-Bird vanningsanlegg. Salg - service - montering www.s48.se - www.Rainbird.fr Sand-Andersen Postboks 188, N -1441 Drøbak Tlf: 64 93 00 14 Faks: 64 93 08 63 Mobil: 90 16 00 47 E-post: sand.andersen@online.no Att: Rune Andersen Forhandler av: Greensand, bunkersand, dress-sand. Med eller uten torv og kompost. All sanden er vasket og støvfri. Strand Bræ nderi AS Postboks 103, N-2391 Moelv Tlf: 62 36 82 II Faks: 62 36 91 40 Mobil: E-post: Att: Jostein Fjeld Forhandler av: Frø, gjødsel, plantevern T itlestad & Sjulstad A ns Jordet 3, N-3267 Larvik Tlf: 33 18 12 20 Faks: 33 18 65 70 Mobil: 94 28 23 3 1 E-post: Att: Kjetil Titlestad Stein-, jo rd - og plantearbeider. Golfbaner. VVS C om fort AS Tunveien 14, N-1820 Spydeberg Tlf: 69 83 85 85 Faks: 69 83 82 75 Mobil: 94 22 30 44 E-post: Att: Gunnar Grimeland Forhandler av:Toro automatiske vannings­ anlegg Wam T ra k to rse rv ice Ringeriksveien 342, N-3408 Tranby Tlf: 32 85 I4 86 Faks: 32 85 22 17 Mobil: E-post: Att: Arild Wam Forhandler av:Toro, spesialklippere for golf. Sylinder- og rotasjonsklippere.Kompakttraktorer, hengere, m.m. Østfold Gress AS Rød Gård, N -1570 Dilling Tlf: 69 26 60 50 Faks: 69 26 60 57 Mobil: 94 28 60 23 E-post: Att: Jonny Trandem Forhandler av: Sportsplen og greengress av krypkvein Bestilling av plass i FIRM AGUIDEN : Tidsskriftforlaget AS v/Alexander deBruck, Storgt. 14, N-0184 OSLO Tlfl: 22 17 71 01 Faks: 22 1742 89 E-post: firmaguiden.gressforum@ tidsskriftforlaget.no o CD CD o d os id c CO ■ 00 CO > • *$ § > ?C S' O Q £ 2. 53 D 00 ^ > CD cd Z?//r graset like grønt for alle ? ro co ui ui n OJ c n CD En vakker plen er et kvalitetsstempel enten det gjelder hagen, parken, golf­ banen eller fotballanlegget. Vedlikeholdet betyr mye, men grunnlaget ligger i frøet. Ikke alt som selges er like velegnet til å tåle norsk klima. Felleskjøpet satser på kvalitetsfrø av sorter utprøvd under norske forhold, og våre plenfrøblan dinger er det beste som kan skaffes. Som kunde hos Felleskjøpet får du kompetanse og erfaring med på kjøpet. Våre fagfolk på grøntanlegg hjelper deg gjerne med tips og råd som valg av frø Telefon: 64 97 53 00 Postboks 3344 1402 Ski F e lle s k jø p e t Ø s t/V e s t 3 c a. CD CO— aCD» 3 O O CO 0) CJI V CD > ia* co Q. CL tV O -i