@nessp0ete

üû0

spontsÞnuh 2 - 8008

Felleskjøpet

MYGGFRI SOMMER
lkke !o mygg

og knott ødelegge sommeren

Myggtfa.ngeren Mo s qaìto Magnet
Slik virker Myggfangeren:

Lokker
Myggfangeren sprer karbondioksyd (CO2) - det naturlige
stoffet mennesker utånder - over store områder hvor insekter
formerer seg. Mygg og knott tiltrekkes mot fellen, vekk fra
deg og din familie.

'ì.1

-a\

Fanger

Når insektene blir lokket mot fellen, blir de dratr nærmere av
en petentert tiltrekkende duft som minner om den menneskets hud utsondrer. De blir stØvsugd inn i et nett gjennom en
patentert CounterFlow teknologi.

Kontroll
BEST I
TEST
Les mer

Ved å fange hunninsektene, vil Myggfangeren i stor grad
hindre formering og dermed dramatisk redusere bestanden av
mygg og knott.

på uår hjemmeside: www.gs91.no

Den personlíge "myggi ager "
Bærbar og

lufttfri beskyttelse til alle former for

utendørsaktiviteter.

Slikvirker den:

O¡

En matte innsatt med innsektsawisende middel blir varmet opp i apparatet med
en medfølgende gasspatron. Dette skaper et område på rundt 4,5 meter i diameter som virker frastøtende på innsekter som mygg og knott.

Refill. Brukervennligogøkonomisk.
Finnes i 2 størrelser:

Refill: l2-timerspakning. Inneholder
Jager bbrt opptiig8o/o av

all mygg-eg'f<nott.
Les

I

gasspatron og 3 matter med myggav-

visende middel.
Refill4 pack 48-timers pakning. Inneholder 4 gasspatroner og 12 matter med myggarwisende middel.

mer: uwxu.mlgg.no

-

Gress Service 90 AS
Barlindvn. 44, 3512 Hønefoss
Tlf .:3211 43 90 -Fax:32II 43 99
E-post: post@gs90.no - Web: www.gs9O.no

G¡essforum 2-2OO8 side 2

Lederen
Godt arbeidsmiljø er styrets
ansvaf
Hei alle sammen

President

Jeg håper alle har ffitt en fin start på
denne sesongen med bra baner og

Roy Trydal

Gressforum er fag-tidsskriftet

til

Nonnregian Greenkeepers

Association. Bladet kommer ut 4
ganger i året. Det trykkes i ca 1 200
eksemplarer og sendes
abonnenter og medlemmer av
NGA.

Trykk/Layout:
Centrum Trykk/Trond Nor-Hansen

Annonsepríser for Gressforum:

Helside:
Halvside:
Kvartside:

-

5. februar

1

5. august -

kr.2500,-

innrykk + 25%

1

1

5. mai
5. oktober

Nonivegian Greenkeepers Association

Luksefjellveien 861

37

fornøyde medlemmer og sryrer.
Jeg leste i Norsk Golf om forholdet mellom styrer og daglige ledere. Poenget var
et styrene i klubbene mävære forsiktige
slik at de ikke brenner ut de som jobber
i klubbene. Jeg er glad for at Norsk Golf
tar opp denne typen problemer.
Det er veldig viktig at styremedlemmene
forstår hva det egentlig går ut på å sitte i
et idrettsstyre, for det tror jeg ikke mange
tenker over når de sier ja til å være med.

bene må stå sammen og samarbeide godt.
Da tror jeg vi vil få et bedre resultat og et

Lulisusproblem

rum

bedre arbeidsmiljø.
NGA er opptatt av hvordan
arbeidsmiljøet er for de baneansatte. For
noen år siden gjorde vi en undersøkelse
som viste at de aller fleste var godt
fornøyde. Slik må det være hvis vi skal nå
målet: Gode anlegg for idrettsutøverne.
Roy Tiydal, President

kr.3500,-

Frist fo¡ annonser og annet stoff:
1

dle de ansatte etter arbeidsmiljøloven.
Helst skal de også kunne skape et inspirerende arbeidsmiljø. Det blir det ikke
hvis alle skal benytte enhver anledning til
å påpeke det som er galt på banen.
Personlig mener jeg at de ansatte i klub-

kr.6000,-

Spesialplassering +20%
Rabatt ved 4

De år blant annet ensvaret for å behan-

For første geng opplever redaktøren
at det ikke er plass til alt stof[èt som
er sendt inn. Det er fantastisk. Jeg
vurderte å uwide antall sider, men
vi har ikke råd til å øke kostnader til
layout, trykking og utsending fordi
annonseinntektene er så små. Oppfordringen er: Støtt våre annonsører.
Tips dine leverandØrer om at Gressfo-

grundig av dem som er mest
interessert i gress.
En del av det som ikke fikk plass kan
du lese på medlemssidene på www.
nga.no . Mer kommer i neste numme! som har dødlinje l5.august. Ikke
slutt å sende tips, bilder og tekster!
leses

Agnar Kvalbein, redaktør

1 Skien

Telefon: 35 59 04 99
Telefax: 35 59 49 29
E-post: adm@nga.no

Daglig leder: Agnar Kvalbein
Treffes lettest torsdag og fredag

mobil: 404 02 089,

Program for NGA sesongen 2008
Æle nRFA-treff starter med enkel bevertning kl 12. Påmelding2 dager før treffet.
Mer detaljer og oppdateringer: se vår hjemmeside: www.nga.no

e-post: agnar,kvalbein@nga.no

I
Sekretær: Gunn-Marit E. Selle

)eto

.Sted

11.juni

.h,RlA-treff

Kvinesdal gk

lT.juni

.ER-FA-treff

T.september

.ER-bA-treff

Aurskog
Finstadbru gk
Hafjell gk

Treffes på telefon tirsdag og onsdag.
Telefon: 35 59 04 99,

e-post: adm@nga.no
President:

NGA.

Atlungstad

mesterskapet

golfbane

2).september

ERFA-treft

Oslo gk

John Riiber

2L).-30.

Goltforum

Lillestrøm

9t303t25
I samarbeid med NG!, GAI

november

2008

I0.-I /.januar

Gresskurset

Gran Canaria

NGA ved Gunn-Marit innen

S.september

Telefon:911 17049,
e-post: roy@utsiktengolf no

916 23 53r
Per Nermo

9r5 49 3r3
NGA ved Gunn-Marit tnnen
1. september. Husk hcp

Roy Trydal

Kvinesdal og Omegn GK,

Knntr kt/nÄ mcld in o
RoyThydãl
9tt 17 049
Raymond Myhre

og PGA

2009

Gressforum 2-2OO8 side 3

l.november

svÅruyrr
Elev i Sverige

Nytt selskap: GRØNT AS

Ove Martinsen tar greenkeepe-

rutdanning på Dingle naturbruksgymnasium like sø¡ for
Strømstad. Opplegget ligner
mye på det som var på Cjennestad. Det starter i januar og
varer helt til 20 mars året etter.
Hele somme¡en er det praksis.
Ove holder til på Atlungstad,
men for å å praksis i greenbygging var han en uke på

GRØNT AS er 100% heleid datterselskapet
av Felleskjøpet Agri BA. GRØNT AS eier
helt eller delvis en rekke datterselskaper, blant
andre selskapet Reinhardt Maskin AS, Norgro
AS og Nordic garden AS.

GRØNT kan levere det meste

av sand, grus,

jordforbedring (Perlite og kompost) og vekst-

Bjørnelorden ved Bergen der

medier til grøntanlegg gjennom Svelviksand
AS, PULL Rhenen BV og Lindum ressurs og
gjenvinning AS.

de bygger om denne våren.
Også på skolen er det mye

GRØNT vil gjerne bli totalleverandø¡ til

praksis. Bak seg har han både
tømmerhogst og sveisekurs.

grøntanlegg!

Han bor greit i leilighet på

Espen Bergmann ble ansatt som fagsjef i
GRØNT fra 15.januar 2008, og skal koordinere varer og tjenester innen Felleskjøpet Agri

en nabogård

til skolen og ser

ingen problemer med å være
norsk elev i Sverige. Av 9 elever
har 4 praksis bak seg, mens
resten er golfere. Ei jente på 20
og en mann på 57 represen-

til grøntanleggsektoren i Norge.
For å synliggjØre seg i golÊ og fotballmarkedet har fi¡maet blitt Eagle-medlem i NGA.

terer aldersspennet.

Endelig ny kleskolleksjon
Greenkeeper-

NGA har gjort avtale med \Øenaas om ny ldeskolleksjon.
Som en begynnelse har vi plukket ur noen å produkter, men
uwalget kan uwides etter hverr. Vi har denne gangen også
plukket ut noen arbeidsklær. Når det gjelder uwalget, vil vi
gjerne ha tilbakemeldinger og ønsker fra dere. Vi tror denne
avtalen vil være enkel og praktisk for NGA. '$l'enaas opprerter en egen web-shop for oss med link fra vår hjemmeside, så
varer kan bestilles direkte på nemet. Dere kan også kontakte
sekretariatet hvis dere synes det er enklere. Dersom de¡e
bestiller fra et firma (eget, klubben el.l.) fakturerer \Øenaas
firmaet direkte. Bestille¡ de¡e som privârpersone! far de¡e en
faktura fra NGA. I begge tilfeller blir varene sendt direkte
til de¡e fra \Øenaas. NGA slipper på den måte å sitte med et
stort lager.
\Øenaas har også butikker flere steder i landet og det vil være
mulig ä fäV¡øpt varer med trykket logo he¡ men brodert
logo må bestilles.
Vi kommer til å ha med et uwalg av vår nye kolleksjon på
samlinger rundt omkring slik at dere kan se og kjenne på
produktene. Mer info finnes på www.nga.no.

Golfforum 2008
En møteplass for uwikling av forståelse og godt samarbeid. Det
er visjonen bak Golfforum 2008, der nøkkelpersonene i golfldubben ønskes velkommen. "Hvordan skape golfens andre boom?"
Dette spørsmålet skal diskuteres av daglige ledere, styremedlemmet proer og greenkeepere på Lillestrøm siste helg i november.
Hold av tida og kom for å påvirke den videre uwil¿ingen av golf
i Norge. Greenkeepernes erfaring er et viktig bidragl

kandidat fra
Hvam vg skole
Fagnemnda for green-

keeperopplæring (FFG)
har godkjent utdanningen til Tim Fosvold,
som blant annet har vært elev ved Hvam
videregående skole, og tildelt ham diplom
for Norsk greenkeeperopplæring nivå 2.
Tim er 22 är og startet opplæringen på
Kalnes videregående skole i Østfol¿i2002.
Videregående kurs 1 i anleggsgartner og

driftsoperatør idrettsanlegg tok han på
Hvam etter at han hadde arbeidet et par

päØya golfpark i Sarpsborg og
en sommer på Skjeberg golfldubb. Etter
året på Hvam har Tim to sesonger på Kjos
sesonger

golßane/Ullensaker golfldubb.
Ved siden av videre skolegang har han de
siste sesongene igjen vært på Skjeberg. Nå
går han på UMB og leser til Landskapsingeniør, men han har fortsatt golfbransjen
som måI. Gressforum gratulerer Tim
med godkjent greenkeeperutdanning, og
minner alle lesere om at det er mulig å bli
kvalifìsert som privatist. Ta kontakt med

NGA fo¡ mer informasjon.

n¡É

l¡

Nordlys overlever tøff vinter
Vinteren på Apelsvoll på Toten
har vært den hardeste på mange
år med langvarig isdekke. Den
eneste krypkveinsorten som

kom levende gjennom vinteren,

var 'Nordlys'. I slutten av mai
var noen representanter For
frøfi rma og banekonsulenten
for Nord-Sve¡ige, Boel Pettersson, på besøk på demonstras-

jongreen. De ble overbevist
om at denne sorten vil væÍe et
meget godt valg for nordlige og
høyereliggende strØk. På bildet
er 'Nordlys' nederst til venstre,

omgirt av andre krypkveinsorter.

Nordlys er også sterk mot sopp.
Snøfallet i påsken ga kraftig
sopPangfep på sortsgreenen pâ
Landvik ved Grimstad. Bildet
taler sitt rydelige språk.

Eik og Hausken er historie
Et gamrnelt leverandØrnavn i landb¡uket er nå histo¡ie. Eik og Hausen er kiøpt av den danske familien Svenningsen og har skiftet navn ril SVENNINGSENS AS. Selskapet har awiklet mye âv engasjementet rettet mot
landbruk for å konsentrere seg grØntsektoren. Daglig leder, Kenneth Hansen, opplyser at firmaet fremdeles er inne
i en omstrukturering med flere nye medarbeidere, og at de vil komme sterkere tilbake til sportsgressmarkedet når
alle ting er på plass.

Konferans e for gressforskere
For fø¡ste gang mØmes ãuropeiske gressforskere til konferanse arraîgert av den nye foreningen, European Turfgrass
Sociery. 53 forsøkble presentert av forskere fra Europa, USA og Syd-Afrika. Tie norske gressforskere var til stede
på konferanse n, og7 norske navn sto på listen over bidragsytere til konferansen i Pisa. Tþmaene spenclte vidt, fra
soppflekker på greener og reparasjon av nedslagsmerker, til miljøstrategier, etablering av gress i alpelandskap og utvikling av vannkvaliter i parker. Mye av forskningen var likevel praktisk nyttbar for greenkeepere og banemestere'
NGA legger errer hvert ut små glimt fra disse presentasjonene på hjemmesiden www.nga.no

ANLEGG

Golf[an
Tekst og foto: Agnar Kvalbein

ikke kan klippes er tøff rough, vill og brutal, formet
etter inspirasjon fra sanddynene på Solastranden.
Det blir tre par 4 hull, men det blir definitivt ikke en
bane bare for rek¡uttering og nybegynnere. Her skal
singelhandicapere få noe å bryne seg på. Greenene
blir maksimalt ondulert, og fairwayer er ikke flate
noe sted. Kort og bratt fall ned til et sluk er idealet,
og det skal være så humpete at klipperen bare så vidt
klarer det. Derfor har de bruk for greenkeepererfaringen hele tiden mens de former landskapet slik at
de balanserer på riktig side av grensen mellom det
som er mulige å klippe - og det umulige.

Lange arbeidsdager i godt vær er mye kjekkere enn
korte dager i regn. Glenn Hanasand og BK Sele
stråler om kapp med sola over oppdraget: Bygg
en t hulls bane som skal være ferdig sådd i august

2008. Området like bortenfor hovedbanen

til

Sola

golfldubb er flatt, vått og jorda er siltrike varianter
av leire. I vinter holdt vi på å miste en sror gravemaskin i leira her borte, sier BK.( Kanskje det er
derfor de har leid inn en sror gavemaskin ekstra?
tenker jeg. For å ha en i reserve så ikke arbeidet
stopper opp)

Det er bare de to som jobber på prosjektet, sammen
med arkitekten, Svein Drange Olsnes. De vil skape
en bane utenom det vanlige, inspirert av uwiklingen
ute i den store verden: Back to basic. Her skal det
bare klippes på to høyder, fairway og green. AIt som

BK har bevart matjorda

langt det lar seg gjøre og
før han dresser opp så
mye han kan. Målet er å skape en støtpute av sand
over leira under og å ha så grov og vannavstØtende

vil

så

i den og etablere

så

gresser

overflate at mest mulig renner av og ned i slukene.

Gressforum 2-2008 side 6

etter noen uker ligger et rydelig rustlag i bunnen av
rØret. (se bilde) Det er også gravet en større dam
som kan fungere som magasin når det blir mye
nedbør. Det tar tid å få vannet gjennom trange utløP
videre nedover mot sjøen.
Selve sluket er enkelt

utformet av standard drener-

ingsrør. Topplokket er ikke på plass ennå men de er
spesielt laget på et stanseverksLctl slik at de passer på
toppen av røÍet med feste nede i sluket (ikke utenpå,
for da blir de så vanskelige å fä opp siden). BK tipser
også om å la det være en grop

tørr bane der
rødsvingel trives med de lange rØttene ned i fuktig
På den måten kan han skape en

undergrunn.
Utløpene fra alle sluk går rett ut i et nett av mykt
formede kanaler som går på kryss og wers av banen
og skaper strategiske utfordringer. Utløpsrørene må
kunne spyles, for rustproblemene er store. Allerede

rundt sluket helt fram

til finplanering og såing slik at regnskyll ikke fi'ller
sluket med jord.

Glenn og BK trives veldig godt med å bygge. Det
er herlig å arbeide i fred uten golfere rundt seg hele
dagen. Men Vipereir skaper litt utfordringer. Man
knuser ikke bare egg og ødelegger for Vipereir på
denne kanten av landet! BK forteller at om han fl1'tter
reier bare noen fä meter til siden, så blir Vipa helt
forstyrret og finner ikke ro. Det er akkurat som hun er
innstilt med GPS, så hun går i ring der reiret var lagt.
Så hvis prosjektet ikke

til august,

blir ferdig

så

skyld på Vipa.

SLEPEMATTE MED KOKOSFIBERË
Anvendes primært etter toppdressing , men er også meget nyttig til f erning
av spor etter golfbiler og vedlikeholdsmaskiner.Vekten av metten holder den
stabilt mot underlaget og gjenoppretter en jevn og fin overflate. Bredden
er 2m, derfor meget anvendelig på greener, fairways, teesteder og
andre gressflater.Kokosfibrene er bundetmed solid vinyl bakside

for å lage en matte som er sterk nok for alle overflater. Den 9
fot lange lenken har god styrke og passer dl elle
anvendelige kjøretøy.
Gress Service 90 AS

-

Barlindvn. 44, 3512 Hønefoss
11 43 90 -Fax'.32 1l 43 99
E-post: post@gs9O.no - Web: www.gs9O.no

Tlf .:32

G¡essforum 2-2OO8 side 7

'98m

)a..

PLANTEVERN

He

ftse f ¡ n g G f i;#:#::;#:;,å,:;ffî;í,

Hekseringer (ringer av dødt gress, grønnere gress
og/eller hattsopper) dannes ofte i fairwayer og
ruffpå golfbaner, men også på greener. Hva er
årsaken til dette fenomenet? Man trodde tidligere
at ringene ble dannet ved at hekser eller alver
hadde da¡rset i ring om natten eller at området
hadde hatt besøk av en UFO. Forklaringen på
fenomenet er dessverre ikke så spektakulær,

for

vi vet nå at ringene dannes av jordboende og

filtnedbr¡ende sopper.
SYMPTOMER
Om våren, sommeren, eller høsten kan man finne
tydelige ringer eller deler av en ring i gressmarren.

Veksten kan starte fra soppmycel, soppsporer eller
fra infiserte nedgravde trestubber eller røtter. Soppen
lever av å bryte ned lignin-rikt organisk materiale i
jorda eller i filtlaget. Soppen finnes som hvitt mycel
ned mot 20 cm, men er mest konsentrert umiddelbart under ringen (Fig. 2). Á¡saken til økt grasvekst
og mørkere farge er at soppen frigir nitrogen ved nedbrytningen av det organiske materiale. Grunnen til
at gresset dør i ringen er som oftest at soppen danner
et tett vannavstøtende (hydrofobÐ lag nær overflaren
slik at plantene ikke år tilstrekkelig med vann, men
hekseringsoppene kan også skille ut hydrogencyanid

(Fig 1). Ringene kan bestå av rre soner. Ytrersr, en

ell'er frigjøre aluminium som dreper gresser. Sy-ptomene er tydeligst i gressarealer med næringsmangel
og ved tørke. Tykt lag med filt stimulerer også dan-

ring med stimulert gressvekst, innefor denne en sone

nelse av hekseringene.

med dødt gress ofte med sopphatter (fruktlegemer),
og innenfor denne en ny sone med stimulert
gressvekst (Fig. 2).

Utside

Ytre

stimulert

Død Indre stirnulert Innside

sone

sone

Fig. 2. Snitt glennom
sonene

i

gress

sone

ogjord som uiser de uliþe

hehseringen

Den årlige økningen i ringenes diameteren er fra 10

til 35 cm, og bredden

på ringen kan være fra 5

til

20 cm. Under tørre betingelser kan den ytre grØnne
ringen mangle. Om høsten vil vi som nevnr kunne
finne hattsopper i den døde sonen. Men ser man
nøye pä filt laget vil man også kunne finne rikelig
med hvitt mycel, og filtlaget lukter "sopp". Ringene
(symptomene) kan plutselig stoppe eller bli avbrutt
av et blomsterbed, en sti o.l, eller en annen heksering
(Fig. 3). Det er sjelden ar ringene overlapper.

Hekseringsoppene er ikke sykdomsfremkallende i klassisk forstand da de ikke fører til sykdom på plantene,

men det oppsrår skader ved at de fortrenger gresser.

MYKOLOGI
Det er beskrevert over 50 arrer av stilksporesopper
(Basidiomyceter) som kan danne hekseringer. Nelliksoppen, Marasmius oreades er mest vanlig, men også
vanlig sjampinong (Agaricus bisporus) kan lage hekseringer. Bestemmelse av hvilke sopp som forårsaker
hekseringe baseres på undersøkelse av fuktlegemene.
Flere av soppene som danner hekseringer er giftige.

TITTAK FORÅ FORHINDRE
SYKDOMSANGREP
Har man god kontroll av filtlaget og gjennomfører
ett balansert gjødsling- og vannings program, er
hekseringer sjelden noe stort problem, men frl man
et angrep som er skadelig for spillet, er det flere tiltak
som kan benyttes. Det er ingen effektive kjemiske
soppmidler mot hekseringer som er dllaft brukt i
Norge, men det finnes andre metoder. Ved svake
angrep kan intensiv lufting og bruk av vætemidler
stoppe angrepet. Kraftig vanning ved å sprøyte inn
vann i vekstlaget med 30 cm avsrand og 50 cm på
innsiden og utsiden av ringen kan også være et godt
tiltak, men behandlingen må foretas 2-3 ganger i
uken over en 4 - 6 ukers periode og kanskje også
gjentas neste år. En tredje metode er å f erne den
infisert vekstmassen. Man må da grave ut hekseringeni20 cm dybde, og 40 cm på hver side av ringen.
Området S'lles med vekstmasse og resåes eller dekkes
med ferdiggress. Legg infisert materiale i komposthaugen og pass på at det infiserte materiale ikke blir
spredd på golfbanen. En ferde metode er å utnytte
soppens problem med å møre seg selv. Soppen vokser
i en retning, radiert ut fra sentrum. Hvis den møter
seg selv eller en arts-frende vi veksten til begge sranse.
Dette fenomenet kan vi utnyte ved at man skjærer
opp torva i den infiserte ringen, snur den 180'og legger den tilbake. På denne måten vi soppen møte seg
selv og svekkes så mye at sympromene ofte forsvinner. Det sammen fenomenet kan også benyttes på
fairwayer ved at man freser opp og resår det infiserte området. Da vil soppen snus i alle retninger og
hemme seg selv.

Gressfo¡um 2-2008 side 8

Thbell

l.

Klassifisering av hekseringer

Fig. 1. Hekseringtype 1(FotoM.A. Fidanza)

Fig. 4. Heksering type 2, en ring rned stimrnulert gressuehst
(Foto Eric B. Nekon)

Fig. 5. Hehsering tlpe 3, en ring med hattsopper (Foto D.H.

Fig. 3. Hehseringer huor ringen blir brutt når den møter en

Scon)

Bo nemo rker¡ ng

-

annen ring (Foto D.H. Scott)

I odvq rselfl og g

fro Eogle One Golþroducts
100 flagg i tynn plast, 10 x 12 cm
med en grov pinne av ståltråd som

kan settes rett i jorden. Enkel

i bruk

og mange anvendelsmuligheter.
Finnes i fargene: Blâ., røá, gul, hvit
og rød

-

Gress Service 90 AS
Barlindvn. 44, 3512 Hgnefoss

Tlf .:32 11 43 90 -Fax:.32 11 43 99
E-post: post@gs90.no - Web: www.gs9O'no

Gressforum 2-2OO8 slde 9

KOMMENTAR

$øf-AfGna

- [t sted fol forsln¡ng 0g utu¡H¡ng - 0U ette]tanle

Morten Eirik Engelsjord og Olav Bodilsen, Floratine Norge AS
Under overskriften "Ingen
hjelp av biostimulanter for
rotuwiklinga på Sør Arena'',
vis er forsker/rådgiver Trygve
S. Aamlid (Bioforsk) til et
månedlig langt forsøk med
Floratine Norge AS sine

biostimulanter (Gressforum nr.
l,2008).I den samme artikkelen
har forfatteren betraktninger
rundt hva som gikk galt, og hva
som dermed er å¡saken til den
mangelfrrlle rotutviklinga på Sør
A¡ena. Basert på vår kjennskap
til både de a¡rbefalinger og
vurderinger som er gjort med
tanke på leverre gjødsel- og
biostimulantprodukter, så vel
som hvilken vekstmasse som er
lagt ut, ffnner vi det nødvendig
å måtte kommentere Aamlid's

artikkel.
Et forsøk på å hjelpe
I midten/slutren av april2007
ble Floratine Norge AS kontaktet
av rådgiver Aamlid vedrørende
problemene på Sør Arena.
Sammen med Agder Vekst AS,
som hadde driftsansvaret på
banen, var Aamlid på utkikk
etter produkter/hjelpemidler
som kunne bedre rotinga av det

utlagte ferdiggraset. I èn måned
hadde alle fotballinteresserte (og
grasinteresserte) på riksdekkende

AS ble kontaktet henger muligens

"bladpakka" og "jordpakka").

sammen med de resultater vi
oppnådde med bruken av slike

At "bladpakka" og "jordpakkd'

produkter i forbindelse med

mellomrom, slik vi har forstått at
det ble gjort ved minst to av de

grasetableringen på Fredrikstad

Nye Stadion

i marslapril2007.

Med et oppriktig ønske og ei
tro på at man kunne hjelpe de
involverte med ei bedre og mer
rotfestet grasmatte på Sør Arena,
presenterte Floratine Norge AS et
5-ukers-opplegg basert på ukentlig
bladgj ødsling med biostimulanter
("bladpakke"), ukentl ig
jordgjødsling med lettilgj engelig
plantenæring og biostimulanter
("jordpakke"), og èn tilførsel med
lettoppløselig granulat-gjødsel.
Det medfører riktighet at vi ble

konfrontert om "jordpakka" sitt
innhold, men enigheten rundt det
å ta bort tre av produktene for å
erstatte disse med Yara's calcinit
(kallaalpeter) og gule superba,
kan helt klart diskuteres. Siden
rotsystemer var dårlig uwiklet,
og fordi f. eks. fosfor er involverr
i mange plante$'siologiske
prosesset menre vi at god tilgang
på lettilgjengelig fosfor ville være
helt nødvendig for å oppnå økt
rotuwikling og rowekst. Verken
den foreslåtte P-mengde eller de
anbefalte NPK-gj ødseltypene
ble akseptert. Ei heller vårt

TV sett grasrorver fly "vegg-imellom", og IK Start hadde en

kalsiumprodukt.

nybygd bane som var rilnærmet
uspillbar. På tross av hyppige

Floratine Norge AS bewiler ikke
at forsøket har foregått etter

luftinger med faste pinner og/
eller vann, bruk av kunstig

vanlige vitenskapelige kriterier

lys (lysrigger) og vekstduk,
var roweksren dårlig og
spilleforholdene enda verrel I et
forsøk på å bedre banekvaliteten,
var de involverte nå kommet til
at blant annet biostimulanter var
verdt et forsøk. At Floratine Norge

reagerer på, i tillegg til den meger
korte varigheten (fire uker), er
tidspunkter og utføringen av de
ulike forsøksgjødslingene. Ved
hvert gjødslingstilfelle virker det
som om alle produkter er tilført

for feltforsøk. Det vi derimot

samme dagen (både granularet,
GressForum 2-2008 side 10

er tilÊørt med noen

fä.

¡imers

fire gjødslingstilfellene (14. og 3l
mai), har heller ingen ting med
vårt gjødslingsforslag, eller måten
disse hjelpemidlene er ment å
brukes pà,, à gjøre.

Biostimulanter er ingen erstatning
for plantenæringsstoffer, men
de er ment å hjelpe der vanlig
gjødsling og ulike kultiveringstiltak
ikke strekker til. For eksempel

i uwiklingen

av rotsystem eller
der planter er utsatt for ulike
"stresspåkjenninger". Vi mener
at et hvert forsøk som kan være
med på å heve kvaliteten (når
kvalitetsheving er påkrevet), er
verdt pengene sjøl om de ikke
gir revolusjonerende utslag
hver gang! Det være seg om

hjelpemidlene kalles "lufting",
"sanddressing", "vertikalskjæring",
"soppsprøyting", "hj elpesåing"
eller "biostimulanrer". Det er

imidlertid grunn til

å spørre seg

om man stiller større krav til
biostimulantene enn til andre
hjelpemidler, når det er snakk om
kvalitetsheving eller det å unngå
forringelse av kvalitet?

Grunnlaget Floratine Norget
produkter (og konsulent-råd)
er dømt på, er fire uker. Med
bakgrunn i dette frarådet Aamlid
sin oppdragsgiver Agder Vekst
AS å kjøpe biostimulanter og
avspenningsmidler (i dette

tilfellet'Pervade') til resten av
velstsesongen 2007. De "sparte"
pengene kunne heller benyttes

f eks. mer intensiv lufting
(pers. medd. Aamlid). Når vi da

til

hører at regelmessige luftinger

Et av de tiltak som synes å ha

i ulike varianter gjennom

virket positivt på Sør Arena,
og som ble tatt i bruk denne

hele

vekstsesongen heller ikke har
resultert i særlig bedring av

roweksten, er vår anbefaling
et man like gjerne kan slutte
med dette også. Lufting er et
hjelpemiddel som heller ikke synes
ävære verdt pengene!
Floratine Norge AS prøvde å
hjelpe Bioforsk, Agder Vekst AS
og

IK Start til

en kvalitetsheving,

men lyktes dessverre ikke i å gjøre
det med sine biostimulerende
produkter i løpet av èn måned på
Sør Arena's utlagte vekstmasse.

Siden forholdene utover sommeren
og høsten 2007 refereres til å
bli "brukbare", må det likevel
være lov å spørre seg: Har man
virkelig forsøkt alt som kan
være

til potensiell hjelp for en

kvalitetsforbedring av denne
banen? EIIer er det slik at brukbare
forhold er godt nok?

rotuffiklinga. At ferdiggraset har
avslutta veksten er også riktig.

vinteren/våren/forsommeren, ver
utlegging av tette plastduker. Dette
forteller oss at vekstmassen har
store begrensninger hva gjelder
vanngj ennomslippelighet (når man

til hjelpemidler

som hindrer
vann i å trcffc grasoverflaten),
og at den daglige skjøtselen er
svært krevende og utfordrende
så lenge banen ikke tåler store
vannmengder.
må ty

Hva gikk galt på SørArena?
Det som har skjedd og skjer på
Sør Arena, er ikke hyggelig.

I

en

hverdag hvor konkurransen fra
kunstgress er stor og økende, er
et hvert dårlig naturgrastilfelle ett
for mye. Vi kan alle være enig om
at sein utkjøring
og sein legging av ferdiggras,
begge under svæft blØte og klinete
forhold i oktober, spiller inn på
av vekstmasse

GressÊorum 2-2008 side

1

1

Siden de fleste av de involverte
parter visste at tidspunktet for disse
anleggsarbeider ville være i sept./

oktober, og at framdriftsPlanen
samtidig var presset, mener vi
det er grunn til å vie den utlagte
vekstmassens sammensetning
og fysiske egenskaper mye mer

fokus enn det Aamlid gjør i sin
artikkel. Men det er kanskje
lettere for Aamlid å fokusere
på tidspunktet Êor utlegging av
vekstmassen, problemer med
tunrapp i ferdiggraset, samt
gj ødseli

biostimulantprodukter

som viste seg ikke å ha noen
signifikant effekt, enn å erkjenne
at for eksempel innholdet av
organisk materiale (i form
av kompost) er altfor høgt

med tanke på tilstrekkelig
vanngj ennomslippelighet og
gode vekstmessige betingelser for

rotuffikling og skuddvekst.

BANE

$tauargu Golflrlu[[ ]enoueter med

Têkst og foto: Agnar Kvalbein

De tre eldste 18-hulls golfbanene i landet vil snart
fremstå som nye. Vestfold golfldubb, som feirer 50
års jubileum nå, gjorde det for fem år siden, Oslo

Vi hadde tenkt

å bygge om ro og ro hull hvert år,
men det gikk for langsomt. Derfor vedtok klubben å
bygge om 8 hull i år. Hele banen skal være åpen for
spill på delvis provisoriske greener. Det er et fryktelig
kjør å skulle holde banen åpen samtidig som nye
greener skal anlegges, vannes og stelles. Ingen tenker
på hvordan driftsveier blir kjørt i stykker og hvor
vanskelig det er å operere med så mange klippehøy-

der på en gang, sier Inge Ullestad til Gressforum.
Han har akkurat avsluttet byggemøte med klubben
og enrreprenØren, som er Niblick Golf Design AS.

Niblick Golf Design

eies av arkitektene Brian Phillips og Graeme \Øebster. Graeme er innom hver
uke, mens Brian Philips er til stede daglig, og leder
arbeidet. Fra klubbens side fungerer Inge som by,
ggeleder, men han har med seg agronomen George
Shiels som sakþndig kontrollør. Hans rolle er som
den bygningskontrollen vi hadde i gamle dage¡ sier
Inge. Samarbeidet går bra, men tidsskjema er srramr

og marginene er små.

I

Stavanger har de valgt å legge ren sand under ferdigplen både på greener, greenområder og under de
delene av fairway som bygges om. Det er ikke vanskelig å få gresset til å rote seg i ren sand, men under
3 greener har vi bland et inn 20o/o torv for å kunne

Gressforum 2-2OO8 slde 12

Greenomr,åde

hull I L

Ren sand

rundt. Green med 20%o toru.

Rullene legges kant mot þant, ingen elestra bomprimering.
En stripe i midten først.

Alt

gresset bæres på plass.

Ah

trålek

på

tynne

finerplater.

Finplanering rettfør leging. Det blir lett sPor i ren sand'

er rødsvingel/
engkvein på greenene, mens fairway og greenområdet er en blanding av engrapp og rØdsvingel, og mye
tunrapp. (Vi har allerede i utgangspunktet gitt opp å
bekjempe tunrapp her på banen med så mye nedbør)
De første greenene som ble bygget om hadde gress
fra egen nursery-green. Det er det beste, mener Inge,

ter alltid platene riktig slik at de ligger på plass når
neste rull skal legges ut.
Det lange gresset legges rett ut uten tilskjæring og
komprimering, men på greenene blir gresset både
endeskåret (som ved legging av tapet) og deretter
stampet med en "bishop", en komprimeringsplate.

både fordi vekstmassen blir lik og fordi det er kort
transporwei og dermed enkel logistikk. Hvis han får
sådd nurserygreenen før lO.novembet kan han høste
greengress av fin kvalitet i oktober året etter. Han er
nøye med å dresse kraftig de siste ukene før gresset
flytte¡ etter råd fra George Shields. Om han legger
ferdiggress på en green i oktober / november, så kan
den åpnes for spill i mai.

Inge tar oss med for å se på roting av gresset.
Green 5 ble lagt i desember. Vi kan så vidt se
skjøtene mellom rullene, men de er i ferd med å forsvinne. Det er fremdeles mulig å løfte torvkanten nå,
8.mai, men rotuwiklingen er godt i gang Ge bilde).

se

om det er forskjeller over

tid. Det

Gk har de tidligere også fått fairwaykommer dette fra Sandnes
fra Tillers i Engkommer
ferdigplen. Greengresset
På Stavanger

gress fra Slovakia, men nå

land.
Ute på banen møter vi to skotter som legger gresset.
De insisterer på å bære alt gresset på plass. Ingen
lgørrngmed maskiner ute på greenområdet. De viser
en innarbeidet teknikk der de hele tiden går på små
kryssfinerplater. De har arbeidet sammen før, ogflyt'

Gressforunr 2-2008 side 13

FORSKNING

$tauangu Golftlu[D renouerer meü

lerdignlen

Vi

passerer Leif som sleper rundt på slanger og spredere

for

å holde nylagt gress fuktig. Der er en stor
fobt a p"r..
på alle urkanrene som ikke dekkes skikkelig v det faste
vanningsanlegger og han konstaterer at golferne må finne
seg i å passere noen dusjer på runden i dag, for tåka er i
ferd med å letre. Vi løfter pã fairwaygress som har ligget i
en uke, og ser ar Íøttene der også er på god vei.

Dagens srørsre spørsmål er gresskvaliteten på green 12.
Her ble gresser ikke lagt før 6 dager etter levering. Det
har satt sitt rydelige preg på gresser, og Inge er bãþmret
for om dette holder. Det er liv i det meste, men flekker
er tydelig satt sterkr tilbake eller helt døde. Vitsen med å

'lo centimeter medfih ogfemmed
ueÞstmasse måfiernes igjen

i

løpet au de narmeste åra.

legge ferdigplen er

han,

jo at vi skal komme raskt i gang, sier

vi kan ikke akseptere flekker som henger etter
og ødelegger. Etter en prat med Brian blir de enige om
å gi gresset en sjanse til å komme seg først. De venter ny
leveranse av gress om en uke, og vil se an uwiklingen før
de bestemmer seg for hvor mye som må skiftes ut.
Ferdigplen gir selvsagt raskere etablering enn å så, men
så

det fører meg seg mye etrerarbeid.

Alt det som

legges

skal helst lernes igjen med hullpipelufting i løpet av de
nærmeste to årene. Det innebærer hardt arbeid for green-

keeperne og stadig reduserr puttekvalitet. Det er ikke like
å å aksept for dette som for ar det er mye rot i selve

lett

ombyggingen.

Vil du vite mer om legging av ferdigplen på greener?
Se Gressforum nr 112006 der Asbjørn Nyholt slrev
om legging av vasket ferdiggress. NGAs medlemmer

finner artikkelen på www.nga.no

Gressforum 2-2OO8 siàe 14

Skulle ik ke han finne
det neste

Pene linjer, jevn
overflate, frisk fa

r

r"

{

.,
Ð

-

NGA og Felleskjøpet kårer også denne sommeren Norges fineste
golfgress. lnvitasjon til konkurransen er sendt til alle golfklubber og
medlemmer aù NGA. Frist foi' påmelding var 6.juni, men sjekk
muligheten for ette¡anmeldelse ved å kontàkte Jon Atle Repstad i FK.
Målet med konkuiransen er å skape positiv oppmerksomhet rundt
gresskva I itet og green keePe re.

Ny lufter fra Toro med en effektiv
rtb"idtbt"dde på hele249 cm.
Nå

hj.
eIl

Pl"
på inntil 4 km/t.
Toro Procore 1298 e r også utrustet med lueCore, et følingssysrem fra Toro, son automatisk holde r samne arbeidsdybde
uansett onduleri[g.
Med sin høye kapasitet får du en Iufter som ikke barc sparer
tid og penger, rneu også spater gresset på din bane.

^&

w

TIORQ, corrto.¡t.
Toro markedsføres av Hako Cround & Carden AS - Verkseier Furulundsvei
IlÍ 2290lÌ6o - Fa* 229o777o - www hako no - hako@hako no

r3-

Pb 73

Alnabru -0614 Oslo

GressÊorulrr 2-2OO8 side 15

Ft

a4

Gress Service 90 AS

EAGTE

PAR

Barlindvn. 7, 3512 HØNEFOSS
1 1 43 90 - Fax: 32 11 43 99
E-post: post@gsg0.no

Tlf.: 32

Grønt AS
Espen Bergmann

ASKANIAAS

Web: www.gs90.no

Jardar Johnsrud

Telefon: 46 41 79 09
E:mail : espen.bergmann@felleskjopet.no

Forhandler av: Driftsmidler til grøntanlegg
Felleskjøpet
Postboks 344, Holstad - ,l402 SKt

Jon

ll/t

Atle Repstad

Telefon: 64975300 - Telefax: 64975350
E:mail : jon.repstad@felleskjopet.no

E-post: jardar@gs9O.no - Mob: 915 g7 715
Mona Skogmo Hansen
E-post: mona@gs9O.no - Mob:901 45 800
Knut Johnsrud
E-post: knut@gs90.no - Mob: 906 84 435
Forhandler av: BioGolf flyrende gjødsel. Totalleverandør med bredt sortiment til driving range og
andre øvingsområder. Meget stort utvalg av utstyr til
golfbaner. Håndredskapeç spesialdesignet arbeidsklæf
fottøy og hansker for greenkeepere.

Hjemmeside: www.fel leskjopet. no

Forhandler av: Spesialblandinger

på frø
Gjødsel, plantevern, veksttory drensrør.

1

3, Alnabru

Øyvind Martiniussen
Telefon: 22907760 - Telefax: ZZ9O7770

Kaare Martin Grasmo

Hjemmeside: www.hako.no

Telefon:63 84 62 30

Forhandler av: Toro spesialklippere for golf og
snøfresere, sylinder og rotasjonsklippere.

Mobil: 90147475 - E:mail: hako@hako.no

ring, kantskjærere, Buffalo løvblåsere,
og vedlikeholdsutstyr og såmaskineç

kine¡ Lastec rotorklippere, Allen

Vekstmasse, bunkersand, dress-sand
med eller uten torv og kompost fra Baskarpsand AB og
Dansand AS.

All sand er vasket og støvfri.
Tilfredstiller USGA s anbefaling,

Baggerødsgt.

Hvamveien 2
Postboks 68
2026 SKJETTEN

ppdressere, Turfworks, Korq

Forhandler av:

31

Postboks 73 Alnabru,0614 OSLO
Besøksadr: Verkseier Furulundsvei

Telefax:63 84 21 00
Mobil: 917 87 933
E:mail: grasmo@reinhardt.no
Hjemmeside: www.reinhardt. no
Deere Rotor- og syllinderk_
poftere, lufteutstyr og

Egil Andersen
Telefon: 64 93 00 1 4
Telefax:64 93 08 63
Mobil:906 28 841
E:mail: egilandersen@askania.no

Bjørn O. Hanche
Hako Ground & Garden AS

Reinhardt Maskin AS

Postboks 1 052-C¡ty
1442 DRøBAK

Hako rengjøringsmaskiner. Sisis plenvedlikeholdsutsty¡
Club car golf- og arbeidsbiler, el og bensin

82

1

2

HORTEN

Bjørn O. Hanche
Mobil:41416

511

E-mail: bjorn.hanche@online.no

Forhandler av: Golfbanebygging, graving og planer¡ng, transport og ste¡ngjerder.
Ref.: Bone golfbang Fritzøe gård golfbane og Byneset
Golfsenter

Eura Grønt AS
Østerøyvn 31
3236 SANDEFJORD

Kontakt: Svein Trol lsås

MS Golf AS
Besøksadresse: Ankerveien

1

Arb:33487450
Mob:95893029

27,

Bogstad 0slo 0766

svein@carlcfon.no
Grøntvedlikehold på golfbaner; fotballbaner og
parkanlegg

Martin Sternberg
E:mail: martin@msgolf.se
Hjemmeside: www.msgolf se
Telefon: +46 70 55 00 123

Forhandler av:

MS Golf är ett fullservice företag
inom golfanläggning. Vi bygger eller bygger om golfbanor till högsta internationella klass. lnget projekt
är för stort eller för litet, vi har kapacitet att hantera
alla typer av entreprenader. Certifierad installatör av
Sportcrete (www.sportcrete.com) till bunkerdränering

BIRD IE
Indigrow
Stuart Ashwort
Forhandler av: Spesialgjødsel til golfbaner; godt
utvalg i minipelletert organisk gjødsel, samt noen av
markedets beste rotstimulatorer og jordforbedringsmidler

Gullfunnet 50, 1 570 DtLL|NG

Mobiltlf: 480 92 582 - E:mail: morten@florarine.se
Hjemmeside: www.floratine.se www.floratine.com

Mob 95896688

Mail for firmaguide: post@s48.as
Mail for Serhat Øzsatici: serhat@s48.as
Mail for Lars Carlsson: Lars@s48.as
Hjemmeside: www.s48,as

Ko nta ktpe rso n :

laks:227872

01

Se

rh

at

Øzsat

Forhandler av:

ic

og Eivind Pedersen

Forhandler av: 5møre og vedlikeholdsprodukter til

S48 VANNINGSANLEGG AS

Faks 66901 295

69268627

PB 68 Haugenstua
0915 Oslo
Il'n:22 78 72 30

mob: 909 66 54B
e-post: kernite.no@nch.com
Kontaktpers: Morten Kaasa

Postboks 288, 1 372 Asker
Tl'f.66761777

Floratine Norge AS

Morten E i ri k E ngelsj ord
Telefon: 69 268626 -Telefax:

eller cartpaths.

Kernite

i

S48 - Rain Bird vanningsanlegg.
Salg - service - montering

Kartprogram for golfbaner/gps oppmåling
Otterbine fontener

maskiner og utstyr.
K-nate smørefett og IGM sinkfri hydraulikkolje.
Tilsetningsprpduktene Flush'n Clean, K-Gard Nt, Prob
Solve og Hydro Max.
0ljeanalyse og smørekart.

Lister WS
Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL

Bjørn Henriksen
Telefon: 3B 34 40 60
Telefax: 38 34 36 19
Mobil: 901 58 772
E:mai l: Webmail@Lister-VVS.

no

Hjemmeside: www. ListerWS.no

Forhandler av: PenotVanningsanlegg. Planlegging
og prosjektering av vanningsanlegg. Salg, service og
montasje. Se hjemmeside

Mower Spesialisten

Park og Golfmaskiner AS

Berghoffveien 34, 1340 SKU|
Personlig oppfølging og service iAsker; Bærum, Oslo
og omegn

Sam Eydesvei 5b

Kvalebergsveien 21

Postboks 390, 1411 KOLBOTN

4016

Svein Haug

Gunnar Tve¡t

Telefon:66 81 33 00 -Telefax:66 81 33 0t
Mobil: 907 80 797 - E:mail: post@pgm.no
Hjemmeside: www.pgm. no

Telefon:905 60 660
Faks:51 81 21 81
Mobil: 905 60 660
E:mail: gunnar@tveit-as.no

Geir Aandahl
Telefon:67 13 4454
Telefax:67 13 63 16
Mobil: 952 04 678
E:mail: gaanda@online.no

Salg/Service/Utleie:

Tveit AS

Forhandler av: Gressklippere, Spesialmaskineç Golfog arbeidsbile¡ Golfgjødsel, Driving Range utstyr og
golfbaneutstyr

STAVANGER

Forhandler av:

Ransomes, Cushman, Ryan,

Brouwe; Jacobsen.

Husqvarna/Klippo: Ryddesag, motorsag, gressklippere
o.s.v. Milwaukee: Elektroverktøy m/ tilbehør Honda/

Weda: Lensepumper/aggregater

Pervaco as

Fiskars hage/snøreredskap, arbeidsklær/verneutstyr;

Kjeller Vest 2, 2007 Kjeller

Nadderudv. 34, 1357 BEKKESTUA

håndverktøy, merkespray, sperrebånd, målehjul o.s.v.
Utleie av: Minigraver; kompaktlasteç kompressoç
lensepumpe¡ strømaggregater o.s.v.

Ansgar Valbø

Jan Erik Gundersen

Norsk Industriolje AS
Postboks 6169 Etterstad,0602 0SL0
Telefon:22 66 04 00
Telefax: 22 66 04 01
Mobil: 915 77 736
Kontaktperson: Jann Jensen
E:mail: nio@norskindustriolje.no

TWT Sport AS

Telefon: 64 83 98

1

I

Telefon:67 10 8t 00
Telefax:67 10 81 01
Mobil: 905 30 433
E: mail : jeg@twtsport.no

Telefaks:64 83 98 04
Mobil: 91 1 55 272
E.mail: ansgar@pervaco.no
Hjemmeside: pervaco.no

Forhandler av: Merkespray (merking av

Forhandler av: RangeKing -Drivingrange utsty;
GUR,

Hinder, 0B), spenebånd, plastkjetting, hvite

stolpeç parkeringsoppmerking, målehjul, kaldasfalt,
asfaltfornyeç taktettingsmasse, skilt, spraylakk,
merkepenne¡ metallsøker; hydraulisk
sement og graffitirens

www.norskindustriolje.no

Forhandler av: Omega og Nl0 LUBE smøreoljeç
smørefett og tilsetninger. Vi har blant annet pakningsfornyeren Omega 91 7, som stopper lekkasjer på
hydraulikk og motor uten reparasjon.
Gratis vedlikeholdsplan for NGA-medlemmer som
bruker våre smøremidler. Ring og be om passord til
demo-utgave av vedlikeholdsplanen som ligger på
internett.

ORMSETH GOTFSERVICE AS
Brattfossveien 5
1963 FOSSER, NORWAY
Tel: (+47) 9166 4480 (mobil)
ATti

Jan O. Ormseth

E-mail: ja-orms@online.no

wwwormsethgolfservice.

Standard Golf -Baneutsty¡ golfbaneprodukterAps og
0xland. UtslagsrammeI matteI drivingrange baller

og nett

WS ComfortAS
Boks 1 54, Tunveien 1 4
1 820 SPYDEBERG

Gunnar Grimeland
Syenn¡ngsens AS
Hellerud Gård
Bråteveien 1 92, 201 3 Skjetten

Kenneth Hansen

Telefon: 69838585
Telefax: 69838275

Mobil: 951 42 218

Forhandler av:

Toro automatiske vanningsanlegg

Telefon: 64 83 25 00

Telefax:45 59 45 98
E:mail: khn@svenningsens.com
Hjemmeside: www.svenningsens.no
NyTextron importør Forhandler av: Jacobsen og Ransomes gressklippere, New Holland traktorer; compakttraktorer og gressklippere, Cushman arbeidsbiler med
redskap, E-Z 0g golfbileç Turfco toppdressere, Ryan
luftere og oppsamler, Hardi sprøyteutstyr, løvutsty[
flishuggere, tilhengerg jordfresere, grøfteutsty¡ Husqvarna klippere m.m.

no

Forhandler ay: Forhandler av: Organisk og min-

Wam Traktorservice
Ringeriksveien 342 , 3408 TRANBY

Arild Wam
Telefon: 32851 486
Telefax: 3285221 7

Mobil: 90728019
E:mail: wam-tra@online.no

Forhandler av: Toro klippere og spesialutstyr for
golfbaner, spesialhengerq kompakt-traktorer, landbruksutstyr.

eralsk gjødsel fra Roots og Osmo, Respond avspenningsmiddel, GreenTek vedlikeholdsutstyr; Ty-Crop

TMG

Toppdressere og materialhandtereç Graden dybde-

Tor Mjøen

vertikalskjærere og greenrulle, deler fra R&R Products
til golf- og parkmaskineç Sand daM duker til bunkere
og greener samt Driving range- og golfbaneutstyr fra

Rød Gård , 1 570 DILLING

TlÍ.:33 322250,
Mobil: 90 04 85 84, E-post: fastgreens@tmg.nu
Hjemmeside: www.tmg.nu
Drift og vedlikehold av golf og fotballbaneç lufting,

Johnny Trandem

dressing, drenering og renovering
Forhandler av: Multi-Green, R&R parts samt spesialmaskiner for golf og fotballbaner.

E:mail : info@ostfoldgress.no

BM5-Europe.

Vestfjordvn. 66b,

31

42 Vestskogen

Østfold Gress AS

Telefon:69 26 60 50
Telefax: 69 26 60 57

Mobil:909 31 818
Hjemmeside: www.ostfoldgress.no

Forhandler av: Ferdigplen til alle

formå1. Vasket
sportsplen og greengress av krypkvein og rødsvingel/
engkvein. Hydrosåing for golfbaner. Landskapstrær for
golfbaner.

ANLEGG

0slo Golflrlub[s

Baneo[[gtîilering
tlel4: llårcn

Gt hef,0g sannhetens

oyeil¡lrl næmer seg!

F
f

Jarle Haugnast Greenheeper Oslo GolfÞlubb, holder
oss

informert om det som

Hull 17:

Før

sbjer.

Gjennom vinteren er det lagt ned et formidabelt
arbeid på banen. Godt hjulpet av en ekstremt nedbørsfattig vinter og tele i bakken er prosjektet godt
i rute, og vel så det! Februar og mars gikk med til å
"sand Cappe" de siste fairwayene.
Nærmere 90.000 tonn med sand er nå kjørt på
fairwayer og greener, i tillegg til noen tusen tonn
drensgrus.
Videre har det gjennom vinteren vært kontinuerlig
rensing av brønner, reparering av nedbørsskader/eros-

jon, dreneringsarbeider, shaping

av baneområder m.m.

Hull 17: Ener
Sandprøver
Klubben bruker nærmere 20 millioner pä faírway
og greensand. Det sier seg selv at det da er viktig å
kvalitetssilre sanden. En ting er perkulasjonsraten'
en annen ting er kompresjonen av sand. Sandlaget
på fairway skal være 20 cm etter at den er komprimer. For å sjekke at sanden inneholder riktig struktur
tar en prØver på ulike nivåer i sandlaget. Prøvene
veies, og ut i fra dette kan en se hvor mye sanden er
komprimert. Sandkompresjonen bØr være tilsvarSniimbergfa MS Golf harfrø sept
2007- mai 2008 l¿stet sm,ått utolige 22.000 skffir med
sand på Bogstad...! I tilleg kan en legge til rundt 4-5000
shuffer med grus og pukk ...

Ørjan

"The Sandman"

Mudring
Hull 16 og 17 grenser til Bogstadvannet, og gravemaskiner har i løpet av vintermånedene fikset opp
strandkanten og tatt opp tonnevis med gjørme og
planterester. Vikene ved disse hullene fremstår nå
som mer ryddige, og med klare linjer.
St,ål Bø

tar sand.?røuer

Gressforum 2-2008 side 18

Baneguide 2008

Scolo l:1500

ende 1,5 grarn lkubikkcm . På Bogstad har disse

i overkant av dette (7,5-1,62)
Også Greensanden blir testet mht kompresjon.

prØvene ligget godt

Stål Bø fra Holtsmark GK har hjulpet oss med
sandprøvene.

Bunkere
Alle bunkerkanter er nå omgitt av en 10 cm rykk

jord og sandmix ( som skal holde på vanner i tørre
perioder). Bunkerne skal etter hvert $'lles med et
silikonbasert stoff som heter "sportcrete"
(www.sportcrete.com ) . Dette er en slags porøs
sement som drenerer vann med samme hastighet
som fairwaysanden (250 mm/t), i tillegg til å hindre

jordunderlaget fra å blande seg med sanden. Sportcrete legges i et 5 cm tykt lag over hele bunkeren.
Deretter legges bunkersanden. Sportcrete er et
feksibelt produkt, hvilket er sværr fordelaktig med
hensyn til teleløsning. Drensrør er lagt under sport,
crete, og er faste spylepunkter i hver bunker.
Shaping av Greenomrïde plnr 14
En flott steinmur er satr opp rundt greenområdet,
og markerer grensen til vannet. 6 brønner med
grunnvannsdrenering og fiskebensdrenering er lagt,

samt at det lagt en bunker i forkant av greenen.
Hull 14 fremstår i dag som et fantastisk par 4 hull
pä 332 m fra svart tee. Hullet grenser til Bogstadvannet, og har dog leg venstre. En flink golfspiller
kan fra svart tee, på en godværsdag, drive hullet.
Men, det skal sies at approachen er trang, og en må
ha en carry pä 230 m.. .

Vekstmasser på greenene
Ca 10 tonn med vekstmasser er nå lagt på greenene
(dybde 30 cm). Massene blir fraktet i dumpere til
greenen, hvor en gravemaskin legger sanden forsiktig
utover. En mann kontrollerer dybdene fortløpende
med en målepinne. Dette arbeidet startet 10. mars,
og avsluttes i disse dager

Shaping og sand capping rundt geenene.
For at massehøydene skal passe mot hverandre ( 30
cm Greensand og20 cm Fairwaysand ) må grunnen
tilpasses. Dette blir gjort med gravemaskin.
20 cm med fairwayssand legges i et belte på 10-30
meter rundt greenene.
Plastdukene under drensgrusen på greenen går opp
på greenkantene, og skiller greensand fra jordkanten
utenfor greenen...

GressForum 2-2OOB side 19

AN LEGG

0slo Golllrlu[[s

Baneomgtailer¡ng
llel4: Uåren er hef, og sannhetens oyeDlilrl nærmer seg!
Sub-air:
Rør-opplegget

til Sub-air anlegget er nå installert på

alle greener. Det som gjenstår her er å grave ned og

installere viftene, samt styringsenheten.

sanden, mens arbeidet med og fairwayrør og spredere
startet opp 2l april. Pr 15.mai er det satt ut fairwayspredere på alle unntatt 4 hull.
Alle spredere blir installert med "swing joints", som

forenkler høyde og vinkel-justeringer på sprederne.

Vifien måler t40cm i diameter og ueier ca 350 Kg

Utfordringer:
{è

-turgåere med og uten hunder. Golfbaneområdet er
et yndet turområde. Det vil bli en stor utfordring å
holde mennesker og dyr unna nysådde områder. Vi
har fra27 april gjerdet inn hele banen med gjerder
fra skiforeningen ( ca 2 km), videre er det sendt
ut informasjon til naboer, og det er satt oppT stk
større skilt ved innganger rundt banen. I tillegg er
vår Course marshall Bob Gibb blitt engasjert som
banevokter. . ..

'on'

\tr'(

- Store nedbørsmengder kan på enkelte plasser trolig
skylle vekk både frøblandinger og vekstmasser.
Styringsenh€ten

Vanningsanlegg:
Før innsåing må naturligvis vanningsanlegget være
på plass. Ca 180 greenspredere,340 teespredere, 380
fairwayspredere, pluss en del spredere i roughområder. Greenspredere ble satt ut i forkant av green-

- Økonomi. I skrivende stund ligger klubben an til
klare oppgraderingen i henhold til budsjett.

å

De neste ukene:
Vanningsanlegget skal ferdiginstalleres.
Det elektriske skal ferdiginstalleres
Shaping og sand capping av Fairway 6

Air vifter skal monteres
Bygging av Tee-områder m tilhørende vanningsanlegg
Bunkermasser skal påføres
Innsåing starter i disse dager. Det vil bli sprøytesådd
med mulch over hele banen. Gressvalg, mulchblanding og gjødsling vil det komme mer om i GressfoSub

rums septemberutgave.
Veiutbedringer
Finnisharbeider

BIRTIIE MENLEMMER

&

w

rFE'EiI

540 VANNINGSAflLEGG Ã5

Ptnlano.
Gressforum 2-2008 side 20

5MÅNYTT

Nordisk videreutdanning på golfgress
Til høsten (oktober)

er det igjen mulig å rt"rt. plk.,rret "Gräs för golfbar.ror". Dette er er kurs på høyskolenivå
som tilbys som et samarbeid mellom Sveriges Lantb¡uksuniversitet og høyskoler i Norge og Danmark. Forelesninger holdes på skandinavisk, men en del av pensumlitteraruren er-på engelsk.
Kurset er bygget opp rundt 3 samlinger, et prosjektarbeid i grupper og selvstudium og det gir'7,5 høyskolepoeng.

De tre overskriftene for innholdet er: A. Plante$'siologi og dyrkingsmateriale B. plantevern og biologisk sykdomskontroll C. Overvintringsstrategier for golfgress.
Dette er lerde gangen kurset tilbys, og mer informasjon finner du på www.sgf.golf se Gå inn på banservice,
utbildning. Eller skriv til Nilla.Nilsdotter-Linde@vpe.slu.se

Firmamedlemmer
Felleskjøpet, Reinhardt og Grønt AS har sammen regner Eaglemedlemskap i NGA. Med detre vil de markere sin
sterke felles satsing på sportsgressmarkede c. Felleskjøpet er; med alle sine datterselskaper, en gigant i bransjen og vil
kunne levere det aller mesre som behøves til anlegg og drift av gressanlegg.

MS GolfAS har meldt seg inn som Birdiemedlem i NGA. Martin Sternberg er kjent for mange både som god
golfer, utbygger av Hills og Sand golßaner og nå også som enrreprenør på oslo golfldubb.
S48 Vanningsanlegg har oppgradert sitt firmamedlemskap til Birdienivå igjen. Dette firmaet har skiftet navn og eier
de siste åra, men Serhat og Lars er vel kjent for mange for sine installasjoner av Rainbird vanningsanlegg.
NGA er økonomisk avhengig av å ha ûrmamedlemmer. Omrrent halvparten av inntekrene kommer fra disse. NGA
håper at medlemskapet gjør disse firmaene synlige fo¡ NGA sine medlemmer og ar de blir regnet med når tilbud
skal innhentes.

In ny måte å [ygge [unfiere
SPORTCRETE
Et helt nytt produkt lover store forandringer for
bunkerbygging i fremtiden. Et engelsk firma,
Sportcrete Ltd, har lykkes i å uwilde en flytende
silikonløsning som stivner til glass på under en
time. Dette gør det mulig å legge dreneringsgrus
i hele bunkerbunnen. Som første bane i Skandinavia brukes dette nå ved renoveringen av Oslo

'--^''"')'t

:t

spor[cre[e

som betong innen en time. Bærestyrken blir som
betong, men likevel drenerer denne flaten over

2000 mm pr time.
Man kan til og med anvende Sportcrete til å
forvandle grusveger faste flater, stier til permanenr
harde veier osv. Forhandler for Skandinavia er MS
GolfAS, som har telefon :+46705500723

Golfldubb.
Vi har letat etter nogot som høn lösa problemen
med firorenad bunþersand sømtidigt som ui uille
fi
en bätre drànering utau bunþrar. Den lösning som
Sportcrete har är lteh enheh genialisþ och ger
f)rutom en granterat /àngre liuslängd på bunÞeren riuen
auseulirt lägre slej r)xelkostnader"
- Martin Sternberg, CGCS

Man legger helt enkelt ut

-'-

ca fem cenrimerer med

dreneringsgrus i hele bunnen av bunkeren, sprurer
ur Sporrcrere og så blir hele bunkerbunnen hard

Gressforum 2-2OOB side

2I

FORSKNING

Uiiliniru auuætemiüler

'"!;:;,

Rå

"s

Gleenlrualitet, siultilomsangre[ 0g utle[[¡n0
au

s0mmiülu lra sanübaseltG g0lfgfGGnGl

Hydrofobisitet, eller
va¡rnavstøtning er et stort problem på mange golfbaner. I forsøk

påLandviki

2OOG og2OO7 førte
regelmessig bruk av vætemidlene

Primer 6O4 ogRevolution

til

jamnere vanninnhold i vekstmassen og bedre greenlwalitet, særlig
på greener var konstruert uten
organisk materiale i velstmediet.
Som et resultat av dette ble også
utlekkinga av sopprnidler og
nitrat fra greenene redusert med
mellom 60 og 90olo. Vinteren
2006-07 førte Primer 604til
støffe soppangfep på greenene,
sannsynligvis på grunn aY større

er omgitt

av slike kapper, vil
det oppstår tørkeflekker som kan
være nesten umulig å fr vannet
opp igjen. Slike fekker ødelegger
både visuelt inntrykk, jamnhet
og dermed spillekvalitet på greenene. Andre ganger kan hydrofobisiteten være'subkritisli, dvs.
mindre åpenba¡ men like fullt
føre ti| redusert greenkvalitet og
dårlig utnyttelse vann og gjødsel.

Vanndråpeinfiltrasjon
Hydrofobisitet kan måles

På

mange ulike måter, vanndråpeinfiltrasjon er en enkel og grei
metode som greenkeepere sjøl
kan benytte (bilde 3). Ved denne
testen tas en ca20 cm diup, ca
10 cm bred og ca 2 cm tjukk
jordprøve ut med en spadesampler (kan for eksempel kjøPes
av NGAs firmamedlem GS 90).
Den uforstyrfa prøYen fâr ligge
og tørke i ei bestemt tid, vanligvis
to døgn, ved romtemperatur. Når
prøven eÍ tønr, plasseres van-

ndråper med en pipette På ulike
dyp og så måler en tida det tar føt
dråpene trenger inn i vekstmas-

vanninnhold i fildaget. Samme
negative effekt ble ikke observert
for Revolution i 2007-08.

sen. Avhengig av hvor lang tid
det tar gis vekstmassen følgende

karakteristikk (fritt oversatt etter
Dekker et al. 2001):
. Mindre enn 5 sekunder: Ikke

Hydrofobisitet, eller vannavstøtning, er et vanlig fenomen,
først og fremst på sandbaserte
golfgreene¡ men også fairwayer

(bilde 1). Fenomenet sþldes
at vannavstøtende organiske
forbindelser legger seg som
kapper rundt jordaggregater
og særlig rundt sandpartikler.
Disse forbindelsene kan være
utsondringsprodukter fra levende grasrøtter (roteksudater),

Bildel: Fþfoto au uannøustøtende

.

fairway p'å go(bane i Nederland, Foto
tdtt au Coen Ritsemø, Wageningen

.

Uniuersity, og stib til dbposisjon au
Stan Kostþa, Aquatols Corp., USA.

.

vannavstøtende
5-60 sekunder: Svakt
vannavstøtende

1-10 minutter: Sterkt
vannavstøtende
10 min. - 1 time: Meget sterkt
vannavstøtende

. Mer

enn 1 time: Ekstremt

vannavstØtende

i'fi ngre'

voksaktige forbindelser som
slites av grasbladenes kutikula

Vannbevegelse

eller nedbrytningsprodukter av
dødt plantemateriale. En f erde
og ganske vanlig kilde er utsondrings- og nedbrytningsprodukter fra vanlige hattsopper eller
andre stilksporesopp (basidiomycetes). I noen tilfeller det også
påvist at ureint vanningsvenn, for
eksempel fra kloakkrenseanlegg,
har inneholdt organisk stoÊ
fer som har lagt seg om kapper
rundt sandpartiklene (bilde 2).
Dersom mange av sandpartiklene

Siden de vannavstøtende jord-

gjennom jorda
partiklene aldri er jamt fordelt i
horisontalplanet, vil det med få
centimeters avstand opPstå tørre
og våte områder på greenene.

Noen fekker er vannavstøtende,

ikke. Etter hvert som
dette uwikler seg ,vil det dannes
vertikale kanaler eller 'fingre'
der vannct kan trenge gjennom
jorda (bilde 4). Resultatet er at
vann med oppløste næringsstoffer og plantevernmidler tar
andre

B i ld.e 3

: Vanninfihrasj o ns tes t

Gressfo¡um 2-2OO8 side 22

Tabell 1. Tidfor inn*enging ãu uanndràper på ulih djup p,å reine sdndruter og
Mix ruter med og uten ua.temidlet Prirner 604. Prøuer utført i september
2006.
Green

lcm

Diuo
3cm

2cm

5cm

l0 cm

20 min. 50 s.

(i fÌlten)
Rein sand uten
Rein sand med
Primer ó04
Green Mix uten
Primer 604
Green

Mix

med

ls.

6 min-

21 min.40 s.

44 s.
8

J/

min. 51

21 s.

11 s.

3s.
2s.

46 s.

28

5s.

2s.

2s.

2s.

I min.

s.

3s.

l5

30 min.

S.

2s.

s-

s.

2s.

Prime¡ 604

Tabell 2. Gjennomsnix og uariasjonshoffiient (CV%)
þr aeþt?rosent uann ?å
uliht djup i september 2006, samt sopp-angre? uåren 2007 på reine sandruter og
Green

Mix ruter med

og aten regelmessig behandling rned uatemidlet

Primer 604.

Djup
0-2 cm

2-4 cm

4-6 cm

6-10 cm

% sopp-

(filtlaget)

angrep

c

Mid
-del

M¡d
-del

CV
%

Mid

CV

Mid

CV

-del

%

-del

%

vâren 2007

Rein sand uten Primer 604

32

24

6

28

4

24

4

t7

35

Rein sand med Primer 604

39

29

6

35

4

12

4

5

13

Green Mix uten Primer 604

60

15

l7

17

l3

10

l3

4

54

Green Mix med Primer 604

70

13

t7

14

13

6

13

4

76

og to hydrofile vinger (Figur 1).
Primer 604, som inntil nylig var
verdens mest solgte vætemiddel,
er eksempel på denne tradisjonelle
typen vætemidler. Det som skiller
det nye vætemidlet Revolution fra
disse tradisjonelle vætemidlene er
, ifølge Aquatrols Corp. som har
uwiklet produktet, at det i hver
ende er lagt på ei hydrofob merylgruppe. Dette påstås ä gjøre vannfilmen rundt hver jordpartikkel
tettere og mer kontinuerlig.

Forsøk på Landvik
De siste to åra har vi i lysimeteranlegget på Landvik studert
virkningen av de to vætemidlene
Primer 604 ogRevolution. Forsøka har vært organisert

i to ulike

prosjekter, det første (med Primer
604) finansiert av forskingsstiÊ
telsen Scandinavian Turfgrass and

Environment Research Founda-

tion og det andre (med Revolution) finansiert av Aquatrols
Corp. USA. Fokus i våre undersøkelser har vært hvordan vætemi-

ennom vekstmassen,
uten å komme i kontakt med
mesteparten av planterøtterne
snarveien

gj

dlene virker inn på utlekking av
plantevernmidler, men vi har også
sett på overvintring, greenkvalitet, og relaterte karakterer.

eller mikroorganismene. På
denne måten kan hydrofobisitet

føre tiI økt uwasking ev gjØdsel og
plantevernmidler.

Vætemidler
For å mowike hydrofobisitet

Forsøk med Primo 6O4, rrnat
2006 - mat2OOT

I dette prosjektet ble Primer 604
Bilde 4: Reine sand-ruter Lsept 2007

Ênnes det på markedet en rekke

forskjellige vætemidler (avspenningsmidler). Disse inneholder
mole$er med hydrofile og
hydrofobe deler som bygger bro
mellom vannmole$ene og de

CH

Ì(

1ì r,

CH-CHO] ítl

ì r,L)

rvrrroril

:t()

ttv(]rrJfj

vennavstØtende sandpartiklene.

I

såkalte ikke-ioniske

EO/PO-

block kopolymerer er dette ordnet

Fig

slik at det er en hydrofob kjerne

(no

l:

Tiradisjoneh uatemiddel

n-ioni.c

b lo c

k

cop

o

þmer)

Gressforum 2-2OOB side 23

)l-

sptØyta på reine sandgreener
og greener som var konstruerlt
med den samme sanden pluss 20
volo/o hagelpark kompost (Green

Mix fra Norsk Jordforbedring
AS). Ved forsøksstart i mai 2006
var greenene 2 Yz är gamle, og
de hadde et filtlag som var 1/l
mm qukt på de reine sandrutene
og22 mm tjukt på Green MIx

rutene. Vætemidlet ble utbrakt en

FORSKNING

Uillining
G

au

uætemidlel

Rå

reen lrual¡Iel, siu lrilomsan g f e[ 0 g utlelf
au so[[midlu lla sandhase]te golfgfeenel

gang pr måned i dosen 1.90 liter

utblanda i75liter væske pr daa.
Vanndråpe-infiltrasjonstest ble
utført 2l.september 2006, etter
til sammen fem sprøytinger med
Primer 604 (Täbell l). Med
unntak av Green Mix ruter
behandla med vætemiddel var

06

ñ,E

05

Ë

oo

Primer
lnget

I

E na
xco ""

o=
02
o
o
r-- 01

vekstmassen på alle ruter

0

vannavstøtende. På ubehandla
Green Mix ruter var yanavstØtinga stort sett begrenset til
filtlaget, men på reine sandruter
strakte den hydrofobe sonen seg
minst 5 cm ned i jorda, og
vanndråpene brukte opptil en
halv time på å penetrere. Dette
kan tolkes slik at den vannavstØtende, organiske kappa rundt

sandpartiklene ikke kom fra
komposten i Green Mix, men
heller var utsondrings/nedbrytningsprodukter fra gresset.
Den positive virkningen av
vætemiddel var meger klar, særlig
på de reine sandrutene, og nye
tester utført vären2007 viste at
effekten holdt seg i minst et halvt
år etter at vætemidlet var tilført.

g

var stØrre på sandruter enn på
Green Mix ruter og stØrre uten
enn med bruk av Primer 604.
Større vanninnhold i filtlaget er
langt fra det vi ønsker om høsten
og må ses på som en uheldig
bivirkning av Primer 604.
Til tross for at behandlinga var
avslutta l.september uwiklet det
seg da også mer sopp på ruter

Vätmedel

!
E

If ¡n

med enn uten Primer 604. Dette
var enda rydeligere etter snøsmelting våren 2007, da det var mye
mer snØmugg på ruter med enn

Figur 2. Virbning au regelmessig
behøndling med Prirner 604 p'å
tota I ut le Þ b ing au sopp mi d ler fia
greener oppbygd au rein sand.

på ruter uten Primer 604 (kolonnen lengst til høyre i tabell 2).
For å måle virkningen av vætemiddel på utlekkinga av fungicider
ble forsøksrutene sprøyta med

tabellen, nemlig (1) at regelmessig bruk av Primer 604 førte úl
høyere vanninnhold i filtlaget, og
(2) at den horisontale variasjonen
i vanninnholdet gjennomgående

enten iprodion (Rovral

Thbell 3: Maþsimumsþonsentrasjoner øu soppmidler
grøfieuann i protjeht med Primer 604.
Akt¡vt stoff

Produkt

Dose

M¡ljøfarl¡ghets-

grense
vannprøver
(mikrogram pr
liter)
r

(9 akt¡vt

stoff pr daa)

75WG,

200 ml/daa) eller axoxystrobin +
propikonazol (Amistar Duo, 300

funnet i

Maksimumskonsentrasjoner
funnet ¡ dette prosjektet
(m¡krogram pr liter)
Re¡n sand

Green mix

68

002

Rovral 75 WG

150

Azoxystrobin

Amistar Duo

ii0

095

87

004

Sommeren 2006 var tØrf, og
til tross for vanning inntil fem
ganger pr uke oppstod det
etter hvert tørkeflekker på reine
sandruter som ikke var behandlet
med vætemiddel. Disse flekkene
holdt seg lenge etter et høstregnet
satte inn i august.

Propiconazol

Amistar Duo

375

0.13

17

lkke funnet

Den l3.september ble det tatt
prØvü med vanlig jordbor tre
steder pr rute for bestemmelse
av vanninnholdet på ulike djup.

vt

Täbell 2 viser ikke bare gjen-

nomsnittlig vanninnhold, men
også variasjonskoeffisienten

CV

mellom de tre prøvene.Johøyere

CV jo

stØrre horisontal variasjon

i vanninnholdet i greenen. Det er
to viktige ting å merke seg i denne

lprodron

'Fì

8

o)I

x!

È
c

.E

7

6

r

5

\t\./

4

o 3

t

E
o

2

r-

1

0

l2lapr l2Jmai 01/jun 01/jul 31/jul 30/aug 29/sep
-a-Rein sand, uten Revolution
Sand + torv, uten Revolution

-'Ê

29lokl

-Rein sand, med Revolution
Sand + torv, med Revolution

Figur 3. Virhning au Reuolution på helhetsinntryhÞ reine sandruter og
ruter med sand + 30 uol% Sphagnurn-toru giennom sesongen 2007.

GressÊo¡um 2-2OO8 side 24

4. Gjennomsnitt og uãriøsjonsþoeffisierct (CVo/o) þr ueþtprosent
på uliht djup i øpril 2008, og soppangre? bedømt til samme tid på

Tabell
aann

reine sãn¿ruter og Green

Mix rater

Tned og

uten behandling med udtemi-

dlet Reuolution i 2007.
Djup
0-2 cm

2-4 cm

4-6 cm

6-10 cm

(fittlaset)

Mid

C

Mid

-del

CV

-del

Mid

CV

-del

Mid

CV

-del

%

% soppangrep
våren 2008

%
Rein sand uten Revolution

9

29

2

35

2

39

3

28

Rein sand med Revolution

l0

l3

2

9

2

23

3

6

Green Mix uten Revolution

48

,7

20

2t

l5

7

l5

21

0

Green Mix med Revolution

37

13

l8

11

l3

5

13

8

0

ml/daa) tre ganger i løpet ay 2006

del av lysimeteranlegget der det

tørkeperioden.

sesongen. Dosen av Amistar Duo
ef tfe ganger så stof som den som

i stedet for Green Mix var brukt

Når det gjelder i vanninnholdet i
jorda, gikk mange av resultatene

dllatt i Norge, men dl rross for
dette viste analysene praktisk talt
ingen utlekking fra Green Mix
ruter (Tabell 3).
er

30 volumprosent Sphagnum-torv
i vekstmediet. Revolution ble
sprøtta en gang pr måned i dosen
2 liter utblanda i 80 liter vann pr
daa. De samme karakterene ble
registrert som ett år tidligere, og

Fra de reine sandruter over-

i tillegg til soppmidlene målte vi

steg derimot konsentrasj onene

ogå uwasking av nitrat-nitrogen
fra de ulike rutene.
Vanndråpeinfi ltrasj on ble utført
i august 2007, etter fire appliseringer av Revolution. Resultatene
var helt analoge med de som
tidligere er beslrevet for Primer
604: Revolution reduserte gjen-

milj øfarlighets-grensene ved f ere
anledninger (Tâbell 3 ). Figur
2 viser imidlertid at regelmessig
bruk av Primer 604 reduserte
utlekkinga av de tre aktive stoÊ
fene iprodion, azoksysrrobin og
propikonazol fra reine sandrurer
med henholdsvis 60, 83 o964

Dette bekrefter at vætemidlet
førte ti| mindre 'finger flow og
dermed større oppholdstid for
%o.

vannet i vekstmassen.
tabell 3 og figur 2 inn her
Forsøk med Revolution, mai
2006 - mat2007
Forsøka med Revolution fulgte

i store trekk samme opplegg som
med Primer 604 ett år tidligere,
men det ble bare brukt ett soppmiddel (Amistar Duo, 300 ml/
daa), og forsøka foregikk i en

nomsnittlig infiltrasjonstid i de
øversre sjikta med 90-99o/o, mest
på de reine sendrutene.
I motsetning til 2006 var vekstsesongen 2007 rik på nedbør,
men i slutten âv august og begynnelsen av september fikk vi en
tØrnere periode. For å

å fram

eventuelle tørkeflekker ble det
i denne perioden vannet svært
moderat på forsøksrutene. Figur
3 og bilde 4 viser at regelmessig behandling med Revolution
bedret helhetsinntrykket på de
reine sandrutene, særlig i denne

Gressforum 2-2OO8 sid,e 25

fra forsøka med Primer 604
(Tâbell 2) ogsâ igjen i forsøka
med Revolution (Täbell 4).En
vesentlig forskjell var likevel at
Revolution ikke økte vanninnholdet i filtlaget på samme måte som
Primer 604.Yàren 2008 var det
praktisk talt ikke sopp på noen
av rutene, så det er vanskelig å
si noe om betydningen aY dette
for soppangrepet. Også når det
gjelder utlekking gikk mange av
de samme effektene igjen som i
forsøka med Primer 604. I middel
for ruter med og uten torv i vel¡stmediet førte regelmessig bruk
av Revolutio

n til

7 Bo/o

mindre

utlekking av azoxystrobin, 85o/o
mindre utlekking av propikonazol og74o/o mindre utlekking av
nitrat.

TEKN I KK

r Bedle gress[lanler
Slaruele snitt

au Olau Bodiben, Floratine Norge AS

Genelelt om uedlilehold au graset
4)Det kan nevnes menge årsaker til at en grasplante

blir stresset, men ingen annen årsak medfører mer og
oftere stress enn klipping. Den aller verste form for
stress blir da selvfølgelig, klipping med sløve klipPeaggregater.

Klipping med sløve aggfegater medfører ofte at alle
andre former av stress, blir forsterket.
Eþs.

planta iþþe resti.tuerer
innen den g,år inn i herdinffisen før uinteren. Dette
han (ofie) medfører d,årlig oueruin*ing og derued behou

Sommerstresset þan bli så stort at
seg

for hrafiig renouering om uå.ren.
Renouerìng om uåren medfører benynelse øu flere ued-

likeholdsformer neunt i punÞt

l,

deriblant tung dresing.

Dette gir stor slitatje på de aggregatene soru ble slipt på
uinteren. På grunn au uår-renoueringen, er aggregatene

ettertid så sløue at de þrsterþer sommerstresset så mle dt
planta iþþe er restituert før. . . . . . osu. . . ... osu. . . . . ..

Når i løpet av sesongen er det viktigst at aggregatene
er skarpe og klipper godt!

Formålet
Greenkeeperens hovedoppgave er å tilby golfspilleren den best mulige spilleoverflate på den kortklippede delen av spillefeltet, til en hver tid.

Hvordan oppnå dette
Alle former for stress som kan/vil redusere spillekvaliteten, må man gøre alt for å unngå.
1) De fleste former av vedlikehold som utføres på
en golfbane medfører stressede plante¡ og redusert
spillekvalitet (ofte).
Eks. Vertikalskj æring/Hullpipeluftin g/ Dressing/

Hjelpesåing/Klipping etc.
2) Etter en vinter/vår som har pâført plantebestanden
store skader, gjelder det å få grasmata tett og jevn,
så fort som mulig. Dette medfører ofte at alle oven,
nevnte punkter benyttes.
3) Sommerstress/varmestress kan ofte medføre sterkt
stressede planter med påfølgende soppangrep eller en
generell utgang av planter.

Hele sesongen er like viktig sett fra spillerens side
(husk formålet). Spørsmålet burde være når er det
viktigst att aggregatene ikke er sløve (klipper dårlig).
Svar; Den perioden som påvirker vinterovedevelsen
(herding) mest dvs. siste halvdel av sesongen.

Sliping av sylinderaggregater
og rotorklippere
Vanligste slipemetoder av vinner.
. Rundslipin g Ghs; Fo le/ Bernhørd/Hunter)
. Rundsliping med hulkil og en
svak (liten) avlastningsvinkel (e hs ; B ernh ard)
. Rundsliping + sliping av avlastningsvinkel
(ehs; Foley)

. Avlastningsvinkel slipt helt ut til en egg
(japansk slipning) (eþs; Hunter)
Vanligste slipevinkler på underkniver.

Greenaggregater Toppvinkel 4-7"
Fronwinkel 5-15'
Têe/Foregreenaggr. Toppvinkel 6-10"
Frontvinkel 5-15"
Têe/Områdeklipper Toppvinkel 6-1 1'
Fronwinkel 5-lJ"
Fairwayaggr. Toppvinkel 6-11"
Fronwinkel 5-15"

Gressforum 2-2OO8 side 26

(normalt
(normalt
(normalt
(normalt
(normalt
(normalt

5')
6")
7")
6")
9")
5")

(normaltg")
(normalt 5')

i

Normalt: Hva som har værtvanlige på nye underkniver.

Områdeklippere/fairwayklippere eller ro ughklipper med eller uten fikserte aggregater som har tykke
underknive¡ har ofte en buer fronwinkel. Aggregater
med denne typen underkniver, er beregnet for de
som ikke sliper (eller svært sjelden). Etter hverr som
vinna gnager seg ned i underkniven øker fronwinkelen. Forholdet mellom ropp- og fronwinkel vil på
den måten ikke overstige eller nå 90'.

vil selvfølgelig anbefales å slipe disse ryper aggregater like ofte som andre aggregater, når de benyttes

Jeg

av en golÊ/fotballbane.

Graden på denne vinkelen avgjøres også her, av
avstanden mellom bladene på vinna. Færre blader og
stØrre vinne gir flest grader avlastningsvinkel.

Reinhardt maskin, leverandør av John Deere maskiner og Hunter slipemaskiner, anbefaler også slipevinkler med tanke på null-kontakt prinsippet.

Underkniv: toppvinkel og fronwinkel slipes i 6"
uansett tykkelse/størrelse.

Vnne: Rundslipes først for så og slipe avlastningsvinkelen (ca. 20') helt ut til en egg.
Dvs, All overflate etter rundsliping f ernes. Dette er
mest sannsynelig den skarpest egg man kan kreere på
en vlnne.

Alle leverandører sliper selvfølgelig slik kunden måtte
ønske, om kunden har egene spesifikasjoner.

Slipevinkler ved innlevering av aggr.
levera¡rdører.

ril

Hako Ground

E¿ Garden leverandør av Toro golÊ
maskiner og Foley slipemaskiner, anbefaler slipevin,
kler med tanke på ar senere vedlikehold blir basert på

Bernhard

backlapping.

Vedlikehold og justering av aggregater.

Underkniv: toppvinkelen slipt i 5'og fronwinkelen
15'. Gjelder alle typer.
Vinne: Rundslipes først og så slipes hvert blad med
en avlastningsvinkel på x'.

Justering

Vinkelen x avhenger av srørrelsen på slipesteinen og
avstanden mellom bladene, da slipesteinen må inn
mellom bladene. Avlastningsvinkelen er med andre
ord minst på vinner som er små ogleller har mange
blader. Dette har (noe forandring de senere år) vært
den mest benytta slipemetoden på golfbaner, med
eller uten eget slipeursryr.

Eik 8¿ Hausken leverandør av golfmaskiner i Textron gruppen og Bernhard slipemaskiner, anbefaler
slipevinkler med tanke på at justerin g av aggr, utføres
etter null-kontakt prinsippet. Underkniv: toppvinkel
slipt i 9" på rykke underkniver og gradvis reduksjon
ned til 6" på rynne underkniver. Fronwinkelen slipes
i 6".
Vinne: Rundslipes med slipestein som er f ærbelastet,
og det derved dannes en liten avlastningsvinkel.

a.rr

Foley

Hunter

aggr.

Instruksjonsboken til alle maskiner inneholder anbefalinger for hvordan front og bakrulle skal justeres,
til de forskjellige klippehøyder. Justering av front og
bak¡ulle påvirker først og fremst det vi kaller angrepsvinkelen (underknivens helling i klipperetningen).

Det er meget viktig att rullen som er fast (den rulle
som ikke benyttes ved klippehøydejustering) ligger
parallelt med underknivivinne/klippeflaten. Om
aggregatet har en fast rulle (ikke er justerbar eks.
Jacobsen-greenaggr.), må vinna aldri bli kon. Om
dette ikke justeres rett ved sliping, vil dette (kon

vinne) medføre at aggregatene blir skakke (etter klippehøyde er justert) og såkalt trehjuler. De fleste aggregater har mulighet dl å jusrere begge ruller. Enten
med eksentriske skruer/bolter som festebolter for
rullen i rammen, eller vanlig høydejustering på begge
rullene (frontrulle-bakrulle). Thehjuling sammen med
slitte/ødelagte lager i ruller, er den vanligste årsaken

til ujevn klipp

G¡essForum 2-2OOB side 27

på de fleste golfbaner.

TEKNIKK

Slalnele snitt

Bedre gress[lanter

I

Bølgeklipp som ofte oppstår på fairway, kan like ofte
skyldes feil angrepsvinkel eller forskjellig angrepsvinkel innbyrdes aggregatene, som klipping med for stor
hastighet (hastighet fär ofte sþlda).
Feil angrepsvinkel medfører også at noen baner klipper
ned greenene unødvendiglavt, før de synes de får en
jevn kiipp (ærlig rull/god stimp).
fuktig rykkelse på underkniven er også viktig. Tournament underkniver er den som oftest benyttes på
greener. Denne har en tykkelse pä ca.3 mm (2,9) og
egner seg dårlig om det ldippes under 4 mm (3,8).
Skal det klippes lavere må/bør microcutt (ca 1.9-2.2
mm) underkniver benyttes.

man klipping med skarpe aggr. har stor betydning for
å oppnå formålet (glem aldri formålet), og for å bibeholde den generelle plantehelse, burde man prioritere
penger til dette. Husk: Det man mener er viktigst, har
man alltid resurser til.

Vedlikeholdssliping av rotorkniv
En rotor klipper har som navnet beskriver en horisontalt
roterende kniv. Når kniven rotere! og klipperen beveger
seg fremove¡ blir klippet utført som med en ljå.
Om kniven er sløv, kreves mer kraft for å opprettholde
rotasjonshastigheten. En sløv kniv klipper dårlig, og en
sløv kniv med lavere rotasjonshastighet klipper enda

dårligere.

Vedlikehold av klippefl atelegger
Det finnes flere metoder for å vedlikeholde eggene på
vinne/underkniv, om man ikke har eget slipeutstyr.
Den

til

nå mest benyttede metode, er backlapping.

Om man justerer etter nullkontakt prinsippet anbefaler man ikke å bacldappe, men slipe fremkanten på
underkniv. Underknivens egg er den som først blir
sløv, da det bare er en av den og flere blader på vinna.
Dvs. ti blader med ti egger på vinna, skal klippe mot
en egg, på en underkniv.
Nullkontakt beryr at det aldri er kontakt mellom vinne
og kniv. Det finnes spesielle målepapir som skal gi den
rette avstanden, som teoretisk skal minimer slitasjen og

holde aggregatet skarpere over lengre tid. En metode
som er mye benyttet går ut på at man legger to avispa-

pir sammen og forsøker klippe begge, da skal aggr. kun
klippe det ene papiret.
Etter x timers bruk og x ganger backlapping/etterjustering vil vinna gnage seg ned i underkniven. Da vinna
normalt er litt smalere enn underkniven, vil dette skape det vi kaller endeknoker eller i verste fall støttenner
pä hver (minst en side) av underkniven. Vinna burde
(er ment) flyte fritt ovenpå underkniven. All slitasje
som tvinger vinna å gå fast i ett spor (blir holdt fast av
knoker), skaper vibrasjoner i vinna som forplanter seg
til lager og motor. Disse vibrasjonene øker slitasjen og
kan i noen tilfeller redusere levetiden på lager og driftsmotor dramatisk (vibrasjoner/stående bølger). Det er
derfor svært viktig at endeknoker f ernes regelmessig.
Hvilken metode som benyttes for

å bibeholde/vedlike-

holde en skarp egglegger er opp til hver enkelt, men
at man til en hver tid gjør det som kreves for å holde
aggregatene så skarpe som mulig, håper jeg alle forstår
er særdeles viktig.

Mange bruker økonomi som argumentasjon, når det
klippes med sløve klippere på en golfbane. Men mener

Ett vanlig problem om kniven slår i bakken eller treffer
på stein, er at den blir vridd ogieller bøyer seg. Dette
må rettes opp (om mulig) før kniven slipes.
Rotorkniver skal aldri slipes på undersiden om det ikke
er for å ferne grader etter skader fra påkjørsel av stein.
Dette er svært viktig for å oppnå en jevn overfate etter
klipping (husk formålet). Om ikke den slipte eggen er
knivens laveste punkt, blir det ujevn klippehøyde.
Etter sliping er det meget viktig å balansere kniven.
Om dette ikke gjøres, vil lagerett og/eller motoren som
holder kniven, lett ta skade (vibrasjoner).
De vanligste metodene for å slipe rotorkniver er å
benytte en benkesliper eller håndholdt vinkelsliper'
Den vanligste feilen som gjøres når man sliper, er at
man skaper så mye varme at stålet herdes. På en herdet
kniv vil det lett knekke av biter som vil skape ubalanse
og selvfølgelig, en svært dårlig klipp.
Mange golfldubber har begrensede resurser ogleller
en anstrengt økonomi. Jeg vil allikevel anbefale alle
klubber å investere i en underknivsliper. Som tidligere
sagt, utfØrer underkniven størsteã.elen av klippejobben.
En slipemaskin for vinner, er en svært stor investering,
men man kan anskaffe en god underknivsliper fra ca.
50 000,- kr. Om man kontakter leverandørene, kan
man sikkert fäl<1øpt gode brukte. Er selv dette for
dyrt, kan (bør) man investere i en frontsliper (sliper

kun fremkant av underkniv). Dette gjelder spesielt de
som benytter Hunter eller Bernhard sin slipemetode,
og justerer etter nullkontakt prinsippet.
Til sist vil jeg informere om at Floratine Norge AS,
har investert i lastebil med mobil slipeutrustning.
Denne benyttes mye av baner i østlandsområdet, også
av baner med egen slipeutrustning (eks, som backup
under store turneringer).
Vil ønske alle lykke til med sesongen 2008.Ring gjerne
for en hyggelig prat om sliping, priser for sliping med

mobilt slipeutstyr (og gjødsel selvfølgelig).

G¡essÊorum 2-2OO8 side 28

FERDIGGRESS

Planlagt bruk au ferd¡ggress
miliHagard
m2 ogvi bruker bare egne greenkeepere t1I ä gjørejobben. Arbeidet krever erfaring ognøyaktighet. Vi har 16 mann som står
på lange dager under ledelse av
head greenkeeper lan Ross.
I år var det planlagt å skifte ut
greenene 9,77 og 18. På disse
ble derfor ikke isen f ernet. Det

demonstrerte rydelig hvor viktig

isferning e¡ sier daglig leder
Tore \Øaagø til Gressforum. De
øvrige greenene klarte seg bra,
men vi må sette inn ferdiggress
på noen flekker med isbrann.
Etter leggingen brukes mye

Tore \l/aagø

På

Miklagard har de erfaring

med vinterskade, spesielt fra
2004. Den gangen var det ikke
mulig å Íä tak i nytt gress. I
2006 bestemte de seg for å ha en
stående bestilling på ferdigplen
hos

Tller i England. Bestillingen

er 3000 m2 ogde er forpliktet
til å kjøpe halvparten. Sorrene er

G2lG6lA4.
Gresset kommer i lass på 1200

Mannshapet har det traueh med

,å

Nylagt green 18

hull 18 la vi gress 29.april og
det ble åpnet for spill 1O.mai.
Bildene her er tatt 15.mai 2008
På

hydroject til lufting. Vi hullpipe-

lufter bare en gang i året, men
bruker Koro vertikalskjærer i
slutten av sesongen.
Vi er fornøyd med denne sarsingen på ferdiggress, sier \Øaagø.
På korthullsbanen har vi forsøkt
å reså, men nå, i dag (15.05) har
det ennå ikke spirt etter såing
20.april til tross for duklegging.

shifie ut ?uttinggreenen

GressForum 2-2OOa side 29

God rotutuiþling, etter 3 uker

v/ Stiklestad Golf
Ole v/ Byneset Golf
Pelle

møfte oss

ffi

Vi fløyvia Fránkfurt hvor vi møtte
bli med.

-'!5 n¡ensker som også skulle

;'

F{erfra fortsárre ruren over dammen

til Orlandq, Florida. Om bord

ble

vår egen Sca¡dinavian Bar opprettet
av lr,ogan fra Kragerø Golf.
Ettèr en lagvarig og grundig

passkontroll ble leiebiler uthentet
og kursen satt mot hotellet. Det ble
en tidlig kveld da flere nå hadde
reist i opp mot 25 timer.

Dag2
Dagen startet med besøk på Shingle
Creek Golf hvor 6 personer spilte
mens resten tok en faglig prat med
Head greenkeeperen.
Deretter k1ørte vt ut til Daytona
Beach hvor vi overvar treningen til
Daytona 500. I shopen ble voksne
menn som barn på nytt og lgøpte
capser og t-skjorter med racingmo-

tiver. Deretter tok vi en "dukkert"
i stillehavet.Tilbake i Orlando dro
vi på Hooters for å spise Middag.

Her kom sevitrisene med stoooore
mugger (med drikke) og stoooore
posjoner med Buffalo \X/ings
(Kyllingvinger) Alt ble fortært med
stor apetitt. (bilde 6 og 7) Kvelden
ble avsluttet på en irsk pub med

biljard og bondesjakk.

Dag 3
County Convention
senter besøkte vi Golf Industri Show
med bl.a. omvisning på Toro's stand
av representanten i Europa Charles.
Vi traff også flere kjente fra Norge
På Orange

på messen deriblant Knut fra GS90
Middagen denne kvelden ble inntatt
på Fultons Crabhouse Downtown
Disney hvor bl.a. Kongekrabbe sto
på menyen.

sonalet på flyplassen med egen kø
og grundig ransaking. Slik er det å

i USA.
I Minneapolis var det i

være udending

føLge

bussj åføren den verste "snowstorm"
påt 15 ãr noe vi fra trøndelaglo godt

av.

Det var en liten vindtrekk og

det lå maks 20 cm snø der!Vi ble

vi innkvartert på store, flotte suiter
på Embassy Suites og fikk "en lert"

Dag4
I dag sto alligatorsafari

sandwich

i baren.

på program-

met og med limosinebuss dro vi til
Boogi Creek ogVlørte "airboat" Vi
fikk ikke se noen ville alligatorer
men mulighet til å holdc cn ram cn
nårvi kom ilancl.
Senere spiste vi en 3-rerrers lunsj i
Disney og resten av dagen var til fri
disposisjon. Noen spilte golf andre
dro på shopping og noen slappet av
frem til middag. Nok en 3-retters
ble fortært, denne gang på Bongos
Cuban CaÊ

D"g 6
Etter en fantastisk frokost dro vi til
Toro Headquarters. Der møtte vi

folk fra flere larrcl, sør-Afrika, New
Zccltn J,, India, Araþic Et'ctat-cs
osv. Vi fikk en interessant presentasjon av selskapet og en omvisning
på fabrikken og uwikl i ngssenrerer.
Her fikk vi ikke lov til å ta bilder.
Foretningshemligheter!

D^g7
Tdlig på morgenen sto bussen klar
for avgang til Tohma i nabostaren
\Øisconsin hvor vi skulle besøke
den andre fabrikken. Her arbeidet
over 700 personer og vi fikk se
hele produksjonsprosessen fra grä

til ferdige røde produkter
på vei inn i lastebilene.
Det er ingen wil om âr Toro tenker
lcvalitet i alle ledd. De som arbeidet
ståldeler

på fabrikken viste en tydelig stolthet
ogære over arbeidet de utførte.

Toro kunne skilte med 32 års
turnover og det arbeidet like mange
kvinner som menn der. Den yngste
ansatte var 2l år og den eldste , en
sveiser var over 70 ãr og nektet å
pensjonere seg.

Dag 5
Etter noen varme dager i solstaten
var det nå tid for å reise nordover til

med å booke om. Dermed ble det å
fy via Denver Colorado! Etter ca2O
timer var alle hjemme i Norge igjen
glade og fornøyde og med mange
gode erfaringer rikere!

Vi vil få takke Hako med Rune og
Øyvind i spissen for en uforglemmelig tur med mange minnerike

Minnesota. Hele følget fikk "spe-

Dag 8
l)agen startet med at vi fik vite at
flyplassen vi skulle fly via, Chicago
var stengt. Rune tok som vanlig

sialbehan<lling" av sikkerhersper-

opplevelser. Täkk også til gjengen
som var med; Mikael, Kjell, To¡
Logan, Thomas, Eoin, Jon, Peq

ansvar og fikset alt det praktiske

Allan, Ro¡ Morten, Gar¡ Steinar.

( lr csslòr u

nr 2 2008 sitlc 3

1

Returadresse:
Norwegian Greenkeepers Association

B
lc¡zÊüet rra\tr¡

Tr¡rfVtV(orI.<s lrar

rFì

è

Luksefjellveien 861

3721 Skien

NOBGE

ü¡l Tn^S¡zsterrr

a

1"j,r>-

+

>
Fullt kompatibel
med TMSystem

Revolusjonerende INFINICUT
1 S"eller 22''fl ytende klipper

I

Advanced Turf Tech

Enklest å brr¡ke
SÍ,ørst b rr¡ kso rrl rå d e
T

tÉ REINHARDT

lmportør:
Reinhardt Maskin AS
Hvamveien 2, 201 3 Skjetten.

7z

flf.63 84 62 30

www.reinhardt.no / e-mail: maskin@reinhardt.no