@noasplele tü0 ÐPqrteþjnurk S

www.nga.no

- 20CIS

Felleskjøpet

tÉ REINHARDT

Vi utvider stadig vårt sortiment, inkludert spesielle håndredskaper, og er totalleverandør
utstyr for golfbaner, driving range og andre Øvingsområder.

av

En av de ferskeste nyhetene er Hro sprederen for fast gjØdsel. Denne er
nyutviklet med to sprede-talerkner som gir et vesentlig bedre sprederbilde
enn tradisjonelle spredere med en tallerken. (se diagram under)

8

8

6

6

4

4

2

2

0

o

Traclisjonell spreder med en
predertale rken

HIO sprederen med to
spredertale rkner

s

KalsÍumgiØdsling
Vi her gleden av å introdusere et nytt produkt i BioGolf-serien. BioKalsÍum er som andre
BioGolf produkter en 100 7o flytende oppløsning. BioKalsium gir en etterlengtet tilfgrsel
av Ca uten verken â ttlføre særlige mengder N eller heve pH-verdien. BioKalsium tas opp
både gjennom rØtter og blader, dessuten bidrar produktet t\l åt nøytralisere eventuelle giftige
substanser i plantecellen.

Gress Service 90 AS

-

Barlindvn. 1, 35 12 Hønefoss

TIf .:3211 43 90 -Fax:321143 99
E-post: post@gs90.no

-

Web: www.gs90.no

ffifor
Ansvarlig redaktør:

sist

Redaktøren skal være kort denne gang.
Skal bare stille et spørsmål og forventer
ikke at noen skal svare på det. Bare for å
lufte hva som en stakkar kan plages med'

Kjell Sandanger

Hvorfor blir en dårligere og dårligere
Gressforum er fag-

å

spille golf, mens de en spiller sammen

distribueres til alle med'
lemmer av NGA og alle

med stadig må skrive seg ned i handicap?
De andre snakker om bogey og Par mens
jeg sliter med å huske om der var 6,7
eller 8 slag, eller var det mer...? Det er
en nedtur å måtte spØrre andre i flighten,
slik at en kan sjekke om en i alle fall

golfklubber i Norge

hadde karret

tidsskriftet

til

Norwegian

Greekeepers Association.
Bladet kommer ut 4
ganger i året. Det trYkkes
i 1200 eksemplarer og

til

Etter 6 18 - hulls runder på 5 dager, der
andre (skal ikke nevne navn. men jeg
ser dem daglig på jobben) flittig noterte
både på score-kort og forandret han<licap, vaf all min trøst å fìnne i et glass
med skummende mørkebrunt.

Ikke det at det gjør noe, alle kan ikke
være like gode i alt. Men sjefen skal liksom være best da... Og tar de først rotta
på deg i noe, så... Sier ikke mer, alderen
rynger!

Lykke

til med innvintringen!

seg 1 Poeng.

SJEFSMEKANIKER TIL OSLO GOLFKLUBB, NORGE
og med over 30 000 spilte
Oslo Golfl¿ubb, stiftet i 1924, er en arr landets mest kjente og største med 3000 medlemmer
ca. l5 min fra Oslo sentrum'
Bogstadvannet
runder pr. år. Det er en urpreger parkbane med en enÁteende beliggenhet ved
Klubben har lange tradisjoner med å være vertskap for nasjona
Klubben gjennomførte Europaturen for damer i 2002 oghar
stiller store krav til banens beskaffenhet. Baneavdelingen best
kontinuerlig forbedring av banen for å imøtekomme stadig ø
maskinpark og personalfasiliteter er tilpasset klubbens ambisj
o g personalfasiliteter i 2004.

Vi

søker:

SJEFSMEKANIKER MED ALLSIDIG BAKGRUNN. (UTPREGET PRAKTIKER)
må være arbeidsom, lojal, pliktoppfyllende og ha en positiv innstilling til teamarbeid.
,raktisk .rf"iing. Ansvarsområde vil være klubbens maskinpark
Sjefsmekaniker må ha god teoretisk,rid"nn.lr. oi

Du

U.tya^

som i hovedsak består av Toro klippemaskine¡ Club car
vårt S48 Rainbird vanningsanlegg' Sliping av klippe-aggregat
underkniver. Det er en stor fordel om søkeren er kjent med d
opplæring vil evt bli gitt. Mekanikerjobben kombineres med a
i"f.f. fryUãf eiler leiliglet ett.r behov. Vi vil også gi økonomisk støtte til videreutdanning innenfor yrket'
Evt. spørsmål, ta kontakt med Riiber.

Søknadsfrist: 01 . 1 1.2005
Send CV med referanser til:
John Riiber \Øildenveybakken 6
0766 Oslo, Norge

Tlf:91303125
Med vennlig hilsen
Oslo Golfldubb
John Riiber Head GreenkeePer

Eller til: Jriiber@online'no

GressFo¡um 3-2OO5 side

Norwegian Greenkeepers
Association (NGA) er en
interesseforening for dem
som arbeider på golfbaner
eller idrettsanlegg med
gressmatter.
Nonivegian Greenkeepers Association
Luksefjellveien 861

Norwegian Greenkeepers Associations

Gresskurs 2006

3721 Skien
Telefon: 35 59 04 99
Telefax: 35 59 49 29
E-post: adm@nga.no

NGA ønsker nye og gamle deltakere
til et nytt G¡esskurs

velkommen
Generalsekretær: Agnar Kvalbein

treffes på telefon torsdager og fredager

tlfnr: 33 36 36

23,

mobil:404 02 089,
faks: 33 36 36 01,
e-post: agnar.kvalbein@gjennestad.no

Sekretær: Gunn-Marit E. Selle

treffes på telefon de fleste dager

tllnr: 35 59 04 99,
e-post: adm@nga.no

i 20 är oghar
berydd sværr mye for den faglige uwiklingen av gressbaner. Like viktig som det gode
faglige utbytte e¡ de nære personlige kontakter som etableres under et slikt ukeskurs.
Gresskursene ha¡ eksistert

Vi håper derfor at mange blir med til
Hotell Tivoli Amansor, Carvoeiro, Algarve,
Portugal i tidsrommet ,7.-l4.jantar 2006.

Styremedlemmer:

Programmet

President: Kjell Sandange¡ , 5ola GK,

Programmet gjenspeiler de ønskene som
kom inn under kurset på Gnerife sist
vinter. Det er lagt vekt på muligheten for
golßpill og en skikkelig innføring i golf
som sport. De to hovedtemaene innenfor

tl[.:907 71 375,
e-post: kjell.sandanger@lyse.net
Olav Noteng Byneset GK,

tll:

932 00 039,

e-post: noteng@unl¡ne.no
Birgitte Thorkildsen Larvik GK,

tlf.:951 92 195,
e-post: birre@epost.no
Jens Harald Aarbogh Hof GK,

Ilf ,:924 47 044,
e-post: ma-eliaa@online.no
RoyTrydal Kvinesdal og Omegn GK,
Il1.:911 17 049,
e-post: roy@kvgk.no

der grasfaglige er gjødsling og vanning.
Det er 10 år siden plantevernsertifìkatet

ble innfø¡t. Vi til byr derfor både full
opplæring og fornyelsesku¡s innenfor
plantevern. Til plantevernkurset hører
det en god del obligatorisk ku¡slitterarur.
Denne må kjøpes i forkant av Gresskurs og
tas med nedover. De som melder seg på fär
boldiste tilsendt.

TlÍ.:932 02142,
e-post: lars.arn@frisurf.no

700,

Revisorer:
Revisorgruppen Telemark AS

A¡ne Tionsmo, professor ved lJnive¡sitctct
for miljø og biovirenskap på Ås blir med
også i år. Han vil delta på plantevernkurset
og dessuten innlede ERFA-treffene på torsdagen om skjøtsel av ulike grasmatter. Hans
fòrelesning "soppsjukdomme¡ årsak og
tiltak" er nyftig også for dem som ikke skal
ta plantevernprøven.

er den høyeste greenkeeperutdanningen i

vil

vi samtale rundt faglige rema. Derte er også en
god mulighet til å bli kjent med kolleger som
er spesielt interessert i det samme som deg.

kursprogram helt fritt, på wers av kolonnene r Programmet.

R: Hansen Golf ManagementAs

gjennom historien.

Sverige.

disse gruppene

Valgkomité:

Atle

Norsk Golf Han har lang og bred erfaring blant annet som dommer under
Europatouren. Han vil ta for seg sammen
hengen mellom regler og baneoppsett ved
å gå systematisk gjennom de ulike elementene av banen. Han vil også holde et noe
lette¡e foredrag om uwikling av golfreglene

Nyn i år er ERFA-grupper. I

Hotellet har gode konferanselokaler i alle
størrelse¡. Derfor er det i år mulig å velge

Steinar Selle Grenland GK

Kursledere

Állc personer er ikke enclclig på plass når
G¡essforum trykkes, men disse blir med:
Nils Jørgensen er kjent fra regelspalten i

Frank Fred¡ikson har lang erfaring med

e-post:ni-helle@online.no

Stig Olof Englund Evje Golfpark

Gressforum.

vanning både som banesjefog som medarbeide¡ i Rainbird S48. Han underviser
vanning ved de svenske HGU-kursene som

Lars Tveter Haugalandet GK,

tlf:994 63

Innkalling og sakspapirer kommer i neste

For alle som er på Gresskurs første gang
anbefaler vi grunnkurset i grasskjøtsel. Det
gir en god oversikt over fagetområdet.

Varamedlemmer:
Lars Bråthen Grønmo GK,

mØter fram på foredraget til Dean Clever
tirsdag og at alle deltar på turen fredag. Arsmøtet fredag morgen er viktig.

Som ddligere år vil det være 807o obligatorisk fremmøte dersom du ønsker å Íå utskrevet kursbevis.
Styret regner med at alle ku¡sdeltakere

LayouVtrykk: Colorprint
GressFo¡um

side 4

Agnar Kvalbein, generalsekretær i NGA vil
være medansvarlig for gjødsling sâmmen
med Jon Atle Repstad fra Felleskjøpet og
Be¡it Viken fra Gjennestad Gartnerskole.
Hun vil dessuten ha hovedansvarer for
plantevernkurset.

Tidligere head greenkeeper på Borre,
Bjørnar Langklepp, vil undervise på g¡unnkurset sammen med head greenkeeper på
Grenland: Steinar Selle. På dette kurset år
du derfor del i masse praktisk erfaring!

år vi besøk avDean Cleaver,
sekretæren i FEGGA. Dette er den

proffspiller både som foreleser og
golûnstruktør, men navnet er ikke

europeiske sammenslutningen av

sikkert ennå.

greenkeeperorganisasjoner. Han vil gi
et innblikk i hva som skjer internas-

P¡isene er

På tirsdag

jonalt i forhold til opplæring, miljø
og samarbeid mellom greenkeepere.
FEGGA skal ha sin årlige konferanse

i

Algarve samtidig med Gresskurset.
For dem som Ønsker å uwikle sine
golfÊerdigheter. s¡iller våre reisearraÍgØreÍ opp overfor høyhandicapere.
Vi forsøker ogsä å få med oss en aktiv

A

1330 - 1500

1530- 1700

til mølla

på flyet.

er sikret plass.

Velkommen med på Gresskurs 2006
Styret i NGA

inn til et utjevningsfond for å kunne
stØtte dem som har dyrest tilslutnings-

Se også

www.fr$â' no

billett.

D

C

Videregående kurs

Bedre golf for alle

Plantenæringsstoffer
Funksjon
Opptak
Bindinq i iorda

Banebefaring og spill
Soppsjukdommer
årsak oo tiltak

Aktuelle gjødselslag

0800-0945
1015-1200
1330 - 1500

Først

i år lavere enn tidligere, men
alle må fly fra Gardermoen. Dette kan
bery behov for tilslutningsbilletter og
eventuelt overnatting på veien tilbake.
For å utjevne kostnadene krever vi i år

B

0900 - 1200

Vi har holdt av 130 plasser

Golfregleen og banen sett med
turnerinossoillerens øvne

Gjødselplanlegging

1530- 1700

- 1500
1530- 1700

0800-0945
1015-1200
1330 - 1500

Utvikling av golfreglene
i

llrli:t t¡rf

lr tr' r,,r'tì'r

1ìjl,l

l: i,

jl

og

1530- 1700

it

,i1t|t,ti

Protlmer

Vanningsanlegg

1530- 1700

l':,i: rrrr,;1( ,li jf'r" rA
2,tJ.r.'

1l

itl¡trIl

jil:rì|ir)

lt

j¡;11 1¡¡,

'rl::ii, {ilJ

l.ìlu¡tl,ht,tl i,r,frìì litr!i

i

.ìfrì(irtol1llilirlltirl ll
((,fii1lilLrtir,,fitr

iIrll

iii,,jr

Iriitrtriirjlli:;t,,rrL¡rlil¡lirt

iiifiìfffiìtrrrìrììiiLil.(rì: illlltr¡i l':fr,iii
1.r¡r¡ 1i,1

rrt¡rtt,i,liI iti,,il,ì!lr,il

G¡essfortrm 3-2OO5 side 5

Priser og praktiske opplysninger
Avreiseflyplass og avreisetidspunkt
Flyet går fra Cardcrmoen lør'dag 7. iaruat kl. 14.30. Der skulle da være gode muligheter for tilslutning lia andre
ilyplasser.
NB alle må sjekke inn på Gardermocn. Vi lander i falo ca 17.30 og,l.t .r .a 30 Ñn V1øringtil hotellãt. Retur sler lørdag
1.4. calrJ. 18.30. Vi vil lande på Gardermo en caH.23.30.
Priser:
Reise og opphold:

Kursavgift:

Del i dobbeltrom uren balkong/havu tsikt: 3925,Del i dobbeltrom med balkong/havurcikt: 4324,Tillegg for enkeltrom: 924,4000,- inkl. lurrch

t.rg

festmiddag

Annet som kommer i tillegg for alle:

Avbestillingsforsikring:
Busstur/retu

flyplass-hotell:

Utjevningsfond

Andre kostnader:

Golfbag:

50,-

155;

250,-

For sen påmelding (etter 1. nov.): +1000,Pristiliegg for ikke medlem ì NGA: +1000,-

200,-

Totalt 405,-

Ekstrauke med 5 ganger
Ekstrauke uten goif:

golf:

4600,-

3100,-

Reiseforsikring må ordnes av hve¡ enkelt
Priseksempel: Ku¡sdeltaker, deler rom uten balkong mecl en pe¡son, medlem NGA

4000,- + 3925,- + 405,- = 8330,Det er også i år mulig

å ff. en uke ekstra og det er mulig å ta med seg ledsager dersom noen ønsker det. prisen fo¡
dette vil
være 3925; eller 4324,_ alt etter romrype. Lunch er da ikke inkludert.

Påmeldingsfristen et I . trovcrnbet påmelding errer detre vil medføre et tille gg pä kr 1000.
Etter påmelding vil alle motta et informasjonsbrev og bekreftelse på bestilt tur. Billettene vil deles ur av ruroper
erøren pä
Garde¡moen avreisedagen. Husk passl

Det vil være mulig à ta grønt kort ku¡s under kursuken, dette vil koste 550 for teoridelen
Innenfor en times kjøring finnes ca 18 golßaner. I påmeldingsskjcmact cr det finr om ,lere førcr t:1:p orn
goll så vil vår ruroperatør bestille plasser.

clere ønsker å

Styret i NGA var samlet i forkant av NGA-mesterskaper i Stjørdal. Sentralt på møtct var
foreningens økonomi. Styret startet også opp arbeidet med en straregisk plan for arbeidet der
det er en tydeligere sammenheng mellom mål og virkemidler.

\

I

Fra venstre: Jens Harald Aarhogh, Lars Tverer,
Kjell Sandanger, Lars Bråthen, Roy Tiydal.

GtessÊorurn

olav Noteng, Birgitte Thorkildsen,

side 6

spille

I

#

.

rii
ti

Po

rt

rett

Didrik Eide o ttt

ark

Sandane go t
da innmark. På den tiden vu¡derre
jeg framtidsmulighetene for gården.
70.000 liter melkekvote var ikke mye
og75o/o av den d¡ivbare skogen var

blitt

fredet.

Nå er målsetringen

å

kunne gjøre

golfbanen til et levebrød. Jeg tror
dette er et bed¡e utgangspunkt enn
at klubben skal drive en bane på
dugnad. Golfldubben ogjeg har
felles interesser. For at jeg skal lykkes
må kvaliteten tilfredsstille spillerne.

Kunsten for å lykkes er ä gjøre en
langsom investering. Jeg har ikke

tatt opp lån. De første hullene ble
stukket ut av Paal Midwaage, men
de er blitt forlenget errer hvert.
Maskinene fra gården kommer
godt med, men jeg har kjøpt brukt

fairwayklippet TORO reelmasrer
335 D og en ny Acto singelklipper.
Jeg savner vertikalskjærer og skulle

gjerne hatt fairwayklipper med flytende aggregat.
På treningsfeltet

Det var lakseffskere i elva her som
satte oss på ideen om å bygge golfbane. Folk fra VG var her med sine
venner om sommefen. Mange av
disse ville spille golf. Det ble gjort
et lokalt initiativ til en golfldubb og
i 1998 ble det laget et interimstyre
av et par golfere og noen

til.

Eiendommen er en gammel slektsgård med 1000 dekar skog og 100

finne¡ besøkende

Det 650 medlemmer i Sandane
golfldubb. Ca 100 av disse er lokale.
Målet er hele tiden å øke det lokale

utlånskøller hengende på innsiden av
døra. Ballautomaren er overbygd på
en måte som passer inn i kulturland-

engasjementet, men det bor bare
6000 menneske¡ i Sandane. Uten

skapet.

lernmedlemmer hadde det ikke vært
muiig å komme i gang. Det er ikke

Lengden på driving rangen er 200
meter. Lenger bak flyter Gloppenelva
stille etter å ha kastet seg ned

mye å hente fra det næringslivet her,
men G-sport og Sogn og fordane
energiverk er sponsorer.

Eidsfoss. Her er nord Europas
høyeste laksetrapp.
Banen er enkelt bygd. Sand er frest
ned i eksisterende masse. G¡eener er
tiisådd med rødsvingel / engkvein fra
Felleskjøpet og klippes på 5 millimeter. Fairway klippes på 20.
Dressesanden er srrøsand fra en lokal
leverandør der finstoffet er vasker
gjødsel fra Scott
Fairway har ikke Êti

'{.'

--:

1' -/::r
r-

-J*--='--:.it--

-

Gressforurn

side 8

c

Rotrlryklip¡tere ar det flerc au og de

git tilleggsìnrtehtet i þrrn tu kjrttt

'lør-l<e har ikl<e vært lìoe
Problem her.
og clet er
tØrl(esterk
Jorda cr s\¡aei:t

bare en gang dct har r'æt't anq¡dning
til tør'keskacle på en lair:rvay

f)et

sìste

ff

hullet på banetr er det

tøffeste rent psykish. f)et er il<ke så
vansl<elig, men clet ser smalt ut og
rnar-r blil' på en måte folstl'rlet av dcr-t
store fossctr i bakgrur-rnen. Her er
mauge som h:rvnet i kalvel-ragcrr.

cLet

Golf er ingel gullgruve L Sauclatlc.
nreu der bicirar positivr til drrfta av
s.ìrden. Ved siden ar goli'hat vi satt

isrtud slnia og sla[.hrrr,'r trì r

hrlsc

\/l

kan sc¡ver c skiklcelig
selsl<apcr
¡)i'tìLl(
¡tr.i lr:rtlisjorrslnr¡l tll ct pâl
gJester

I oktribrr sj<al vj 2-.1 uke I ¡il ,{sia og
l:, 'r:s illsl-'it'ct, r\5i,¡rirt< rrlrr "' lrlìrastjsl<, \'r har vært cler ritlligcrc og
hesøl<r rrli¡,rlirctsstatrttnet i der qvlnc

riangel ,'q qlcdet-tls. ril ¿ I<omtrlc
.n' sted. sirr [)id ril< lriclc l'r,¡ ¿llsidis
h,,nclc li¡.Sa¡darrc,

Fotba ll

ØWind Kormeseth, Banemester på

Molde Stadion

GreenkeeperArne Eriksen er dørþtil Moldc stadion mcd sine
ll.167 sitteplasser. Banemester
Øywnd Ko¡meserh har egendig
ikke tid til å snakke med oss fot det

ner inn

er kamp

i kveld mot Ham-Kam.

(Kampen er nå historie
vant)

-

Molde

Når vi kommer inn bak murene
finner vi banemesteren midt i
spruten av sentralsprederen. Her er
det håndverk, bokstavelig talt, for å
få banen passe fuktig før kampen. 3

minutter vanning er passe.

Etter noen minutter kommer
hal bo¡r og tar irnot oss. Arne

ogØyvind er gode bekjente. Vi
beskjed om at vi er hjertelig

frr

velkomne både til samtale og til å se
kampen, men kroppsspråker vitne¡
om at banen og spillerne har første
prioritet den neste timen. Øynene
følger hele tiden de som varmer opp
og det veksles kameratslige kommentarer og oppmuntringer.
Kormeseth og en sommerhjelp er
alene om å stelle banen og treningsfeltet. Det er til sammen l4,I daa.

opp her da stadion var
ny i 98. Før det hadde jeg yæm seks

Jeg starret

Vi betraker Ø¡ruind som med
bwegelser

sþder

rasdøse

seg Êa spreder

til spre-

der og sjekker at alt går som der skal.

år banemester på Brann stadion og
arbeidet l0 å¡ i idrettsavdelingen i
Bergen kommune. Til lørdag skal vi
spille mot Brann. Fredheim ringte
og spune hva slags matte jeg hadde
å tilby Brannspillerne til helga. Jeg
svarte: Fløyelsteppe.

Og mens Øyvind vender oppmerksomheten mot noen spillere som varmer opp, skjærer jeg en bit av rorvâ.
Jeg må innrømme at gfessmafta
Øyui.nd Kormeseth ogArne Erihsen

Gressforum 3-2005 side 10

er fin både over og under jorda.
Klippehøyden nå under sommerhvilen er 4 cm, men til onsdag skal

den ned

til 3,1.

Det har skjedd en revolusjon når det
gjelder gjødsling. De nye produktene
til Floratine er kjempefìne med mye
fl¡ende gjødsel. Jeg har hele tiden
brukt Morten Eirik Engelsjord som
konsulent. Tidligere, da jeg var i
Bergen, hadde jeg også god kontakt
med Atle Häbjørg.
Gjødselplanen er ingen hemmelighet. Ø1vind blar villig opp permen og deler detaljer med oss som
er interessert. Planene er individuelt
tilpasset Stadion og treningsfeltet

Lubbenes. De fleste næringsstoffene

tilføres som fast gjødsel fra Anderson
og noe fraYara, men det suPPleres
nesten hver uke med flytende gjødsel. Noe skal vannes ned' Andre
protluhter skal sprøytes'på bladcnc

den måten kommer plantene oPP i
et lite hull og besþtes mens de er
små.

tilføres Molde stadion i fu ca25 kg
N, 1,5 kg P,4,5 kg Mg og 5 kg Ca.

dresser rnetl 30 Lonn i året. Nå
får vi sanden fra Gussiås. Den er litt
grov: 0- 2 millirneter.
Etter hver kamp, ca hver 14.dag

Alt oppgitt pr

dlplufter vi. Jeg bruker hele tiden

med små væskemengder.

Til

sammen

dekar.

Vi

så

lette maskiner som mulig.

Under graset er det bygget oPP
akkurat på samme massen som På
UllevåI. Sand med 15 o/o rorv og
l5olo kompost.
Vi har undervarme med 700 k\ø
Det ikke nok. Jeg sâvner varmepumpe fra sjøen som ligger rett
utenfor veggene. Vi starter varmen
midt i februar. Februar er den verste
måneden. Kommer vi gjennom den
er mye gjort.

Vi klipper med to forskjellige klippere. Først klipper jeg på langs med
t¡aktormontert klipper fra John
Deere. Så bruker jeg TORO-klipperen på wers for å få de fine striPene.
Jeg vertikalskj ærer 6are en gang i
året. Ellers bruker jeg mye dd På å
reise rundt å gjøre vedlikehold På
de andre banene i distriktet. På den

måten tjener klubben

Opprinnelig ble det sådd 4 sorter
engrapp. Vi reså¡ hver vår med rent
raigras for å holde unraPPen i sjakk.
I sommerferien sår vi med 60140
engrapp og raigras. Vi bruker en
Eurogreen såmaskin som lager små

Penger.

hullcr til frøet. ì'ltterpå tlresser vi.

engasicrt banemester'

På

han, o8

fot-

de

at

halls
T.idane

som fbrtj

Pti rnu¿l riûrige

slzo

Trå.þþ

ril

en

raskt

CT

han
og
se skaden

for en

med, Iager
Deretter

a

den

'til med
en. Gaffelen

lngen
ev

gammeldags grev.

t

LiÞe

Vrpp på pkss

Gressforum

siáe 11

ekstra

Håper vi klarer å holde kunstgresset
unna dl jeg gãr av med Pensjon. Det
er ikke mer enn 10 år til! Inntil så
lenge har Molde stadion en meget

Arne Eriksen gjør meg o¡pmerksom
den fine redskapen Øyvind har
for å reparere skader i grasmatta
om han kan demonstrere
måiha
bruker
Pa

litt

fnt

o
IT
-^I

J

o

J
I

J
L
-cl

1-È

-

TI

r+t

-+,

o
L
o

-

0)

L

o
o
o

II
I

CL
CL

J

+,
-J

o
o
L

E

+.

o(g

G

I

Io
.ct

II
I

o

CL

v
-+.
o

o

cr
q,

o(!

V
I

+.
L

o

Ø

lmpoftør:

EAlllEìOlV=-Sì

Eik A Housken Oslo

JACOESì=hr-

SVENNINGSENS

A Textron Company

Eik & Hausken Osto AS
Postboks 56, 0614 Oslo
Tll.: 23 37 90 70
E-post: post@eik-hausken.no

Maskiner for profesjonelt vedlikehold
av parkanlegg og golfbaner

G¡esslorrr

-

side 12

Tur

Glimt fra

Nord-\fesdandet
I

sommer hadde jeg en interessant tur til noen baner På NordVestlandet. Det startet med en flott
kveld alene på Rauma golfldubb.
Den banen var anlagt akkurat På
riktig sted og dessuten der det ble
spilt golf for første gang i Norge.
Fantastisk ffn, tynn blomstereng
tgjør mye av høy-roughen. Det var

ikke noe å si på omgivelsene ellers
heller. Klubben driver på dugnad og
er i ferd med å uwide til t hull.
Dagen etter hadde Arne Eriksen
sammen med Odd Roar Nesje invitert naboene til treff. Tillitsvalgte fra
Smøla og Surnadal møtte oPP for å
snakke gras og se på en bane allerede
har blitt ombygd flere ganger.
På vei sørover stakk jeg

innom

den fullvoksne 18-hulls banen til
Åiesund golfldubb, Solnør golfbane.
Her hadde Andy Fillery reist På en
velfortjent ferie, men jeg fikk kjøre

rundt på banen og se en kuPert bane
med mange utfordringer både for
spillere og greenkeeper. De spillerne
)eguaff fortalte at banen var inne
i en fin uwilding. De koste seg virkelig i kveldssola.
Vanylven golfldubb var neste stoPP'
Et eksempel på en bane drevet fram
av ukuelig dugnad. De bygget om de
gamle greenene og uwidet

til t hull.

Unimin Cooperation hadde levert
de nye greenene. Det
og det var stor forskjell

på disse og de gamle jordgreenene.
På Vanylven møtte ieg også baneansvarlige fra Selje og Sandane. På

samlingen ble det diskutert om det
var klokt av NGF å kreve 9-hulls
bane. Det er mulig å drive 6 hull
på dugnad. t hull krever lønnet
banepersonale. Det er en kjempeforskjell og trolig ville golÊNorge tjent
på å ta vare på engasjementet rundt

6-hullsbanene, mente flere.
Turen sørover gikk forbi Sandane
golfldubb til Sunnf ord golfldubb.
Her besøkte jeg greenkeeper-elev
Nils Magnus Haugsdal' Han var
eneste mann på banen, men kunne
vise fram en imponerende velstelt
skogsbane med greener som var helt
på høyden med de beste. Det var det
visst flere som hadde opPdaget, for
det var mange gjestespillere la turen
innom denne solfrlte dagen i Jølster.

Sunnford GolJbane

hjem rakk jeg også innom
Meland, Voss og Odda, men det kan
vel ikke kalles Nord-Vestlandet.
På veien

Hovedinntrykket er at det er stor
dugnadsvilje på den kanten av landet og mange små, men levedYktige
golfbaner. Dessverre er det ikke
så mange på den kanten som har
oppdaget nytten av å være med i
NGA, men vi ønsker alle baneansvarlige vestlendinger velkommen til
Gresskurset i Portugal for å bli med i
det gode fellesskapet.

Varyluen

tref

Filt

I gressplener som ursetres for jevnlig
tråkk og pakking, da¡rnes det ofte
et ma-rkant lag med dødt organisk
mâteriale mellom mineraljorda og
den grønne delen av gressplantene.
Dette omtales på norsk som Êlt.
Det engelske språket ha¡ flere ord
kn¡tet til plener og gress enn norsk.
Filt kalles på engelsk for thatch. Når
tlratch er omdannet og blandet med
sa¡rd kalles dette for mat.

I

denne artikkelen vil jeg bruke
begrepene fìlt og nedbrutt filr på

tilsvarende måte.

Mye filt kan ha mange negative
konsekvenser. Kontroll med filtdannelsen utgjør en stor urfordring
for greenkeepere og banemestre.

Utfordringen er srØrre i Norge enn i
andre land og krever derfor stor oppmerksomhet fra første sesong errer
anlegg.

Positiw eller negativt organisk
materiale
Under en varig gressmatte vil det

alltid

være en

økning i mengden

organisk materiale. Så lenge dette
organiske materialet holdes luftig ved
hjelp av smådyr og meitemark, gir
dette grunnlag for sværr fruktbart og
godt jordmonn. Jorda under prærien
som nybyggerne fant i USA og svar{ordsbeltet i Europa er eksempler på
dette. Problemene oppsrår når det
organiske materialet i grasmatta ikke
omdannes fordi meitema¡ken ikke
trives og fordi me nnesker ødelegger

Dette er iþþe mer enn 2 år rned Þrypkuein p,å ren sãnd.

GressForum 3-2QO5 s\de 14

de naturlige prosessene.

Vi pakker

jorda og lerner gressbladene som
er god mar for mikroorganismer og
etcerlater bare de run$ fordøyelige
delene av planta. Ved hjelp av gjødsel stimulerer

vi samtidig produksjo-

nen av organisk materiale slik at det
dannes mer enn det som narurlig bryces ned. Derfor år vi Êhproblemer.

Nedbryting av organisk materiale

Alt naturlig organisk materiale vil
omdannes i naturen, men hvor
fort denne omdanningen sþer er
avhengig av en rekke fo¡hold. Disse
faktorene er det viktig å forstå slik
at vi kan legge til rette for en raskesr
mulig nedbryting / forråtnelse.

1. Kvaliteten på det organiske
materialet
Noe organisk materiale er cungt
nedbrytbart. Det ucnytter vi for
eksempel ved å bruke tØmmer som
byggemateriale. En vanlig planke kan
ligge på jorda i 10-20 år utcn å råtne
helr bort. Annet plantema¡eriale kan
forsvinne i løpet av en uke eller to.
Grasklipp er et eksempel på dette'

En grasplante består av mange forskjellige organiske stoffer. Tørrstoffet
i planta er 89o/o karbohydrater. I
cellene finnes litt lett nedbrytbart
sukker. Energilageret i planta er Êor
det meste Fruktaner og stivelse. Alle
disse stoffene er lett nedbrytbare.
Den største dele n av karbohydratene
er likevel de som gir planta struktur
og sryrke: cellulose og lignin. Særlig
disse stoffene er tungt nedbrl'tbare.
En planke, som består av nesten
bare cellulose og lignin, råtner derfor
langsomt.
Plantetørrstoffet i nneholder dessuten
ca 8olo prote iner. Derre proteinet er
lett å bryte ned og bidrar dessuten
positivt til å øke mengden mikroorganismer i jorda.

De ulike delene av grasplanta inneholder ikke like mye av disse stoffene. Når vi fierner graskJipp, lerner
vi den delen av planta som lett
brytes ned, og som kunne være god
mar for mikroorganismene i jorda.
Vi etterlater den cungt îordøyelige
delen; rotutløpere og stengelucløpere.
Disse er Forholdsvis rìke på cellulose
og lignin - stoffer som er motstandsdykrige mot nedbryting'

2. T¡per og mengder av mikroorganrsmer

Mikroorganismene har det felles at

de er små, men de er ellers svært
Forskjellige. De aller fleste av disse
skaffer seg energi ved å bryte ned
dødt organisk materiale cil enklere

grLlpper av bakterier som kan klare
seg uten oksl,gen. Vi kaller disse for
anaerobe bakterier. Disse omdan-

kjemiske forbindelser. Noen
hovedgrupper av mikroorganismer er
sopper, bakterier og strålesopP'
I en næringsrik jord kan det være en
milliard mikroorganismer pr. gram. I
en sandjord er det kanskje bare hundre tusen. Det er bare en titusendel
av hva som finnes i den gode jorda.

stendig. Sluttproduktet i omdanningen er organiske syrer i stedet
for karbondioksyd og vann' Disse
stoffene lukter ofte sterkr og vondr.
Vi kan derfor vurdere lufttilgangen
i jorda ved å lukte på den. Hvis

Sand f¡a et sandtak inneholder også
langt ltærre Forsl<iellige organismer

enn naturlig eller dyrket jordsmonn.

ner det organiske materialet ufull-

iorda lukter spesielt godt, (lukten av
nypløyd åker), så kjenner vi lukta
av strålesopper. Dette er verdifulle
mikroorganismer fordi de er i stand
til å bryte ned lignin - det mest motstandsdyktige stoffet i planta.

Hra bestemmer
nedbrytingshast¡ghetcn

for lilt /organsk
materiale i jorda

Kvalitelen på
det organiske

?

Tyærog

mengde

m¡kro-organismer

T¡lgÐg

på

luñ

og fükt¡ghel

'+

I

cunslìg +
lempcÉtur

lilgangpå +
an¡en nærrng

Nedbrytìns til
CO, og lann

Derfor vil det være lurt å tilføre en
sandgreen litt (!) kultur;ord eller sølevann fra slik jord når den er n)/anlagt og veksten er i gang.
Mengden mikroorganismer i jorda
seinere er avhe ngig av hvor mYe
næringsrikt organisk materiale som
tilløres. En grasplante som trives og
vokser vil hele tiden skille ut lettløselig næring fra røttene sine og
på den måten forsyne mikroorganismene med energi. Om vi stresser
planrene med stadig kJipping annen
slitasje vil plantene redusere ucslippet av slike næringsstoffer og antall

3. Tilgang på luft og fuktighet
Lufttilgangen i jorda er god når det
€r et sammenhengende system av
grove porer i jorda der gassene kan
diffundere uten å måtte giennom
lag med vann. DilFusionen giennom
vann går nemlig svært mye langsommere enn i luft.

Dette er grunnen ril at vi er så redd
for siikt med fìnmateriale i en green,
enten den skyldes slam etter en oversvømmelse, finsand som fulgce med
en ferdigplen eller dressing med Êor
fìn sand. Så snart det danner seg et
lite lag med fìlt - vil vi også å få et
lag som hindrer luft å komme ned
i jorda. Derfor er filt-dannelsen et
akselererende problem. Har vi først
fåm litt filt, så hindres lufccilgangen
- mikroorganismene hemmes - og
nedbrytingen av filten stoPPer opp.

mikroorganismer hemmes.

Alle biologiske prosesser krever

De aller fleste mikroorganismene
krever god luftcilgang for å fungere
og formere seg. Unntaket er noen få

rilgang på ful<tighet. Ekstrem tørke
vil derfor også føre til at nedbrl'tingen av filten stopper opp, men dette
er neppe noe stort problem i praksis.

foro,
Grcssit¡¡unr

side 15

Tor Mjøen

i

arbeid.

En greenkeeper kan påvirke disse
forholdene og dermed kvaliteten av
mikroorganismene, ved å sørge fòr
god lufttilgang gjennom dressing,
stadig perforering av filtlaget og lufting. Antall mikroorganismer kan
også økes ved å sørge for at grasplan-

tene har de nødvendige næringsstfor fotosyntese og forsiktig

ofFene

vekst. Da vil plantene selv produsere
næring til mikroorganismene både i

form av døde plantedeler og i form
av lekkasje fra røttene.
Mange steder i Norge har vi ekstremt
store iedbørsmengder. Selv grove

porer vil gjennom lang tid stå fulle
av vann på grunn av regn. Dermed
hindres lufttilgangen til ross for god
skjøtsel. God profilering og overflateavrenning kan bøte noe på dette.

4. Optimal temperarur
He¡ er vi vcd et springende ¡runkt
under våre klimaforhold. Sto¡e deler
av året er temperaturen så lav at det

ikke skjer noen nedbr¡ing i det hele

tatt. De fleste mikroorganismene i
jorda trives best under remperarurer
Snålesopp han bryte ned

lignin og

luhter godt. (Illusnasjon: Scanning elecnon micrograph, Marh Buxner, Kim

Findky, John Innes Centr)

Gressforum

side 16

mellom 18 og25 grader. Det er ikke
mange dagene vi har slike forhold i
jorda.

Vi har svært gode lysforhold i vekstsesongen. Derfor dannes det mye
organisk mare¡iale. Men de la_ve
temperaturen og de store nedbørsmengdene gjør atvi i Norge ikke får
den samme nedbrytingen av filt som
andre steder i verden. Filtproblemene
må de¡for ras yrrerst alvorlig helt
f¡a det å¡et grasmatra blir anlagt. Vi
lever nemlig i et myr-land, der en
stor del av landoverflaten er dekket
av tory - opphoping av organisk
materiale,

Hvorfor er fflt

så farlig?

De fleste golfere reagere¡ ikke på
filten fø¡ den blir så rykk at det bli¡

myke greener og fotsporene synes
eller at hiulspor etter masl<iner g)ør
det vanskelig å holde en fin puttefiate.Da er det kommet lor langt.

Filten vil holde godt på fuktighet
og det dannes de¡for et tett lag På
toppen av vekstmassen. Dette vil
som nevnt føre til en akselererende
oppbygging av filt, men samtidig vil
det hindre grasplantenes rotvel<st.
Planterøttene er nemlig helt avhengig av ol<sygen fia lufta fór å vokse.
I en green mecl mye fiìt blir derfor
rotveksten dårlig.

Filten kan også hindre drenering av
den gode vekstmassen som ligger
under. Det er omtrent som å sette
fingeren på toppen av et sugerør med
brus. Det renner ikke ut forcli det er
tett på toppen. Soppsykdommer som
krever et fuktig miljø slår lettere til
under forhold med mve filt.

behov fror å så på nwt. Men det er

fà grasfrø til å spire
f¡a Éìlt. For å spire må frø ha kontakt
med mineraljord. Flere golfbaner har
erfart hvor vanskelig det er å Få reetablert greener med mye filt. Arsakene
kan være Élere. De fuktige forholdene
gir lav temperatuÍ og luftmangel hindrer veksten av den lille frørota

svært vanskelig

ä,

Det er en vanlig oppfatning at

nYe

greenet overvintrer bedre enn eldre
greener. Kanskje er fiitoppbygningen
en viktig forldaring på disse observaslonene.

God skjøtsel for å hindre fìlt
Det er selvsagt viktig å gjøre alt rnan
kan for å skaffe god lufttigang. Dette
gjøres ved stadig å perforere det lille
fìltlaget som dannes ved spiking og

knivlufting, men enda mer effek-

Fjerning av fflt
Gjennom regelmessig

ve rûlr effekmve
fjernes
tikalskjæring
det samme.
giør
tivt. Hullpipelufting

Hullpipelufting seinhøstes bidrar
også

til

bedre drenering og luftdiffus-

jon gjennom vinteren.
Mange golfbaner, særlig de som
har vært forsiktig med å Êorsryrre
puttefiaten gjennom sesongen, har
opplevd at filtoppbygningen har blitt
så stor âL tle ikke komrncr utcnom cn
kraftig renovering av greenene. Det
er uwikler krafrige vertikalskjærere
for dette formålet, men de er ikke
uten vide¡e enkle å bruke fordi de
krever en green som har et godt
uwiklet rotsystem. Ellers kan de rive
hele putteflaten i srykker. Bruken av
slike maskiner må clerfor forberedes
og gjøres av kompetente Personer.

er det å vertikalskjære. Dette er
likevel en så brutal behandling ar
den bør begrenses til perioder med
god plantevekst.

tivt

Selv med god lufttilgang og et rikt
mikroliv vil det bli en rest om ikke

brytes ned og blir borte. Derfor er
det helt nødvendig å stadig dresse
med sand. På denne måten wnnes
filten ut og mengde grove Porer
opprettholdes. Det er store mengder
som kreves, men like viktig er cler at
dressesanden tilføres regelmessig slik
at det ikke få¡ danne seg tette sjikt i
vekstmassen

Her anr det 5 cm

ryl?þ

fh

€tter

flere

Det u¿r
t(ltt,¿,'t
Lfutttt{
å
st,¿rl tttvttþelig tri
børe
uar
nesten
Det
uintersþad.en.
spire'
t',ill¿
ntnrltþþ :un
ar med dàrlig

uedlileehol¿1.

Ved god lufting og dressing kan man
få filtcn ovcr til clet engelskmenncnc
lcaller "matl' der omdannet organisk
materiale er godt blandet med sand'

Dct cr også vilctig å ha et bevisst
Når vi så får en ugunsrig vinter med
mye nedbør og Frost. vil vanner i
filten lett lage et helt tett lokk og
plantene drepes av oksvgenmangel
eller opphoping av avfallsproduktene
Êra

de anaerobe bakteriene.

Etter en slik vinterskade blir det

Forhold til vanning. Stadig vanning
som holder filtlaget fuktig gir økte
fìltproblemer. Men siden Êlt også
kan bidra til økte problemer med
tørrflekker kan dette bli et vanskelig
dilemma som å tas opp i en annen
sammenheng.

Gressforunr 3-2005 side I 7

it

EAG

I ¡

ISS

Skaaret

AS
ãvo-vffiãõriíftr

T

E.

Att Serhat Øzsatici,
s 3344 Hotstad, 1402 SKt
fax:64 97 53 50 ,23
e-Post:

-

Forha
gjødsel,

Transitvej I 6

Adr: pb 229,1372Asker

DK-6330 Padborg, Danmark

Tll:667617 70 - mob:901 05 713

E-posr s48@skaarer.no
S48, Rain-Bird vanningse- Montering.

www.fk.no
landinger frø,

Marker AIS

Att.:Jan O. Ormseth

Tll:916 64 480-Fax:24 08 45 02
E-mail: ja-orms@online.no

rv, dre-nsrør.

Reinhardt Maskin AS

Atu Øystein Nøkland,

Hvamveien 2, 2013 SKIETTEN
Tlf: 63 84 62 30 - mo6: 9 t7 t3 640
fax 63 84 21 00
e-post nokland@reinhardt.no
www.reinhardt.no

PAR
A.E.A

E¡k & Hausken Oslo AS

att.: Eilif Petrersen
Eskedal,4885 Grimstad
Tlf. 37 09 13 15, fax 37 04 4g 32
e-post: post@a-e-t.no
hjemmesider: www.a-e-t.no

Knud Brynsvei l-3

PB 56 Alnabru, 0614 OSLO

Atu Steinar Kaspersen
Ilf:23 37 90 70 - Íax:23 37 90 89
E:mail:post@eik-hausken.no
H jemmeside: www.ei k-hausl<en. no

BIRDIE
Gress-service 9O AS

Ate Knut Johnsrud,

Barlindveien 7, 35 12 HØNEFOSS
90 - fax 32 tt 43 99
E-postknut@gs90.no

Tlf:32 I I 43

kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler.
Jord- og vannanalyser.
Pere m.m.

Jardar Johnsrud

Tlf. 32 I I 43 9l - Mobit 9 t5 87 7 t5
Per Anders Hovde Mathisen
Tlf.32 114392 - MobitgOt 45 800
Knut Johnsrud
Tlf.32 I I 43 93 - Mobil 906 84 435
Forhandler av: Din toralleverandør av
kvalitets-utstyr til golfbaner.

Simon Augustsson
Tlf:80 03 52 35 Mob: 920 28 877
Fax 22 4l 13 88

Besølsadr:;Verkeier Furulundsvei I 3 paAlnabru
Adr.: pb 73, N-06 l4 OSLO

Tll:229077 60-nob:9}t 47
lax:229077

475

70

26 Mob.:480 92 582
Faks:69 268627
e-post: morten@fl oratine.se
www.floratine.se www.floratine.com
Tlf .:69 26 86

til golfbarganisk gjød-

Hako Ground & Garden AS

Att Øyvind Martiniussen,

i

Atc

Forhandler av:

spesialgjødsel og

jordforbedringsmidler til golfbaner-og

rotstimu lanrer og jordforbedrin$iat.r.

fotballbaner.

Askania AS

atc

Egil Andersen
Postboks 1052 Citv, 1442Drøbal<
Tll: 649300 I 4 - mób: 90628g4 I

Falcs:64930863
E-post egilandersen@askania.no
Forhandler av: Vekstmasse, bunlcerler uten torv og

dABog

vasket og støv-

Lab
fordforsk
Atc Monica

anbefaling.

Ø. Hansen

Epost post@gjennestad.no
Telefon:33 36 36 00
Wergeland direke: 33 36 36 34 I 91 64 18 l0

Faks:33 36 36 0l
Leverer
sert gre
Kurs og
gressple

Adr: FrederikA. Dahlsvei, 1432 Ås
Tll:64 94 8 I 00 - lax:64 94 81 20
Baggerødgt. 12, 3 182 HORTEN
mob: 94 t 52 595

Tlf: 33 04 61 25

-

in_

strtBlBB !005

ISS SKAATEt AS
Att. Per Ottar Skaaret,
Postboks 229, I 372 ASKER

Tll:66 76 17 70 - mob: 901 05 7l
fax 66 90 12 95

5

www.skaaret.no

Forhandler av: Golfbane-bygging,
vanningsanlegg, greenkeeping på kontrakg
produksjon vekstsand

Lister VVS
atu Bjørn Henriksen

VVS Gomfort AS

Pervaco as

Kirkeveien 59

4580 Lyngdal
tlf: 38 34 40 60 - faks:38 34 36
mobil:901 58 772
e-poscWebmail@Lister-WS.no
wèbside: www. Li ster-WS.no

19

Forhandler av: Perrot Vanningsanlegg.
Planlegging og prosiektering av vanningsanlegg. Salg, service og montasie. Se

Kontaktperson: Adm. Dir. Ansgar Valbø
Adresse: Gjerdrums vei l68

Telefon lfaks:22 02 19 60 1220219 6l
e-posü ansgar@pervaco.no
web-adress

Forhandl
av GUR, Hi

0602

oslo

E- mai

21

8

nd, plast-

Toro automatiske vannings-anlegg.

Wam Traktorservice
AtuArildWam,

-

fu<:22 67
17 66
l: relekta@relekta. no

Ringeriksveien 342, N-3408 TRANBY
Tlf: 32 85 14 86 - lax:32 85 22 17
E-posu wam-tra@online.no
Forhandler av:Toro klippere og utstyn

80 l0

spesial-hengere, kompakt-traktoren

landbruksutstyr.

Forhandler av:

Omega smøreolje¡ smørefett og tilsetninger. Gratis vedlikeholdsplan
for brukere av omega, be om demonstrasjon.

Norsk f ordforbedring AfS
Att. Espen Bergman,
Reddalsveien 219, 4886 GRIMSTAD
Tll:37 09 09 00- mob:908 98 084
E. Bergman direkte:3221 09 25
fax 37 09 19 65
av:Vekstmedie
ppdressing og

Bondiveien 8
3O7O SANDE
Telefon:33 78 50 00
Telefax 33 78 50 0l

Produsent/forhandler av: Perlite
til vekstmasse på golfbaner og idrettsanlegg. 100%

Uorganisk
volumvekt
massen. Pe

userer

i vekstreno-

vering av eksisterende vekstmasse.
Rådgivning

Tveit AIS
Sam Eydesvei 5b

pb 390, 14ll KOLBOTN
Telefax: 6681 3301
Ïelefon: 6681 3300
Mobil:90780797
E:mail: post@pgm.no
wwwPSm.no

-

Forhandler av: Gressklippere,
Spesialmaskinen Golf- og arbeidsbileri
Golfgjødsel, Driving Range utstyr og

- lax:32 83 47 96
E-post woldstadsand@c2i.net
www.woldstadsand.no
Produsent av: Dressand med og uten
torv/kompost. Bunkersand og vekstlag.
Tll: 32 78 48 48

Mobil:951 74 155
E:mail: grethe.sylling@perlite.no

Østfold Gress AS

Att

Johnny Trandem,

Rød Gård, 1570 DILLING
Tft:69 26 60 50 - mob:942 86 023
fax:69 26 60 57
E-post info@ostfoldgress.no
www.ostfoldgress.no

ForhandleÍ av:

Att: GunnarTveit,

golfbaneutstyr

Tunveien 14, 1820 SPYDEBERG
Tlf: 69 83 85 85 - mob: 95 I 42
fax:69 83 82 75

Forhandler av:
(merking

hjemmeside

Tll:22 68

Ate Tom Lindholm,

fax51 81 21 8l

Ferdigplen

til alle formål.

enSress

Kvalebergsvn. 21, 40 I 6 STAVANGER
Tlf: 5l 81 21 84 mob: 905 60 660

ngkvein.

-

ær

for

ing

g

e-post: gunntve@online.no
Forhandler av: Ransomes, Cushman,
Ryan, Brouweri

Westwood, Mountfìeld, Sisis.

BEKKESTUA

Tlf: 67 l0 81 00 - mob: 905 30 433
fax: 67 l0 81 0l
E-mail: jeg@orutsport.no
Forhandler av: Driving range utstyr,
Standard Golf-Baneutstyr, golfbaneutstyr Aps
og Oxland. UtslagsrammeI matteI driv¡ngrange baller og nett

Interessert i firmamedlemskap og de fordelene det girl
www.nga.no for mer informasion eller r¡n8

Se

35590499 eller skriv ti¡

adm@nga.no

Næring

Opptak

aY næring,

Jon Atle Repstad, Produktsjef grøn,
tanlegg, Felleskjøpet Øst Vest

Rota skal fest planta til jorda
og sØrge for opptak av vann
og næring. I tillegg samler
gras også en del av opplag-

snæringa

i røttene. Plantene

tar opp hoveddelen av næring
og vann gjennom rØftene.
Næringsopptaket er selektiw,
det vil si at enkelte stoffblir

tatt opp på bekostning av
andre, mens noen stoff nesten
ikke blir raü opp i det hele tatt.
Enkelte stoff er så kjclrisk og
$'sisk like at plantene ikke klarer å skille mellom dem under
opptaket. Opptaket fører til
akkumulering av enkelte stoff
slik at konsentrasjonen i planta
blir mye stØrre enn i vekstmediet. Det er store variasjoner
mellom plantearter i hvilke
næringsstoff dc akkumulerer.

del

1

er nesten helt ugjennomtrengelig.
Cellemembranen innehoider spesi-

i

fikke bærere for de ulike sroffene cellene tar opp. Opptaket kan være passivt eller aktivt. Passir,.t opptak krever
ikke energi, og næringsscoffene blir

for eks. magnesium (Mg), jern
(Fe), mangan (Mn), zink (Zn) mã

transporrerr ved diFFusjon gjennom
cellemembranen fra høy til lav konsentrasjon. Diffusjonen foregår hovedsakelig ved hjelp av kanalproteiner
som er selektive eller bærerproteiner
som er spesifikke i hvilke stoff de
l<an transportcrc gjcnnom membranen (Carrow et al. 2001). Aktivt
opptak krever energi og drives av
ei "pumpe" som skaper ladningsforskjell mellom inner- og yttersiden
av cellene. Både dec passive og det
aktive opptaket er selektivt.

senualsylinderen med ledningsvever.
Sentralsylinderen er omgitt av rotbark
(cortex). Yttersr er rota omgitt av en
overhud (epidermis) med rothå¡. Det
innerste cellelaget i rotbarken kalles
innerhud (endodermis). Celleveggene

i innerhuden er forrykkede og innsatt
med suberin slik at de blir tilnærmet
ugjennomtrengelig for vann og
næringssalter. Denne barrieren kalle
Casparis bånd.

Det egentlige opptaket av næring
foregår først når stoffene rransporteres over cellemembranen og

kommer inn i selve cellen (figur 2).
Cellemembranen omgir cellene og

frigjøres fra chelatet før de kan bli
tatt opp gjennom cellemembranen.

Røttene er avhengig av tilgang på
oksygen For å kunne ta opp næring.
Opptaket av fosfor og kalium bli¡ for
eksempel redusert til 50-75 o/o nãr
konsentrasjonen av oksygen synker
fr'¿.20 o/o ril 5 o/,t og vitlcrc dl 30 35 a/o
ved en oftsygenkonsentrasjon på 0,5
7o (Marschner, 1995). Røttene er også
avhengig av karbohydrater for å ta opp
næring, Ilet er vist en klar sammenheng mellom redusert konsenrrasjon
av karbohydrater

i røttene og

redusert

opptak av for eksempel fosfor.
Cellene tilstrebe¡ å være i likevekt.
Dette kan de op¡nå ved at pnsitivt og
negativt ladde næringsstoff blir trans-

portert inn sammen, eller ved at det
sendes en positivt ladd partikkel ut

samtidig som en annen transporteres
ilur. Likevekten opprettholdes oÍìe
med transport av H+-ioner den ene
eller den andre veien gjennom membranen, - det vil si ar pH blir forskjellig
på hver side av membranen.

Rota e¡ bygd opp av tre sirkelformede
"hovedlag" (figur 1). I midten ligger

celleveggene og må tas opp i cellene på rotoverflata. Metall-ionene,

Oppløst stoff med lav molekylvekt
kan bevege seg inne i celleveggene
uten å ha passert cellemembranen
inn til Casparis bånd (figur 3).
Porene i celleveggene har en diameter på opp til 5 nanometer (nm)
(Marschne¡ 1995 etter Caripta et
al., 1979). Næringssalter har mindre
radius enn dette slik at porenes srØrrelse i seg selv ikke hindrer rransporr.
Det samme gfelder enkle organiske
syre¡ aminosyrer og sukke¡ men
det relativt enkle sukkeret glukose
har en diameter på om lag0,44 nm
og er nestell ikke rnobih i cclleveggen. Scoff med høyere molekylvekt
(metall chelater, kompliserte sukker,
humussyrer mm) har liten mobilitet

Gressforum

side 20

Lav temperatur i rotsonen reduserer
opptaket av næring, men noen
stoff er mer påvirket enn andre.
I,rsforopptaket blir variligvis rnest
negativt påvirket. Videre bli¡
opptaket av kalium mer påvirket enn
opptaket av magnesium og kalsium
ved lav rottemperatur.
Opptaket av næring er bare til en
hvis grad spesifikt. Noen stoff har så
like kjemiske og f'siske egenskaper
at plantene blir "lurC'. Dette gjelder
For el<sempel

kalium (K) og cesium

(Ce) og kalsium (Ca) og strontium
(Sr). Fenomenet vil i de flest tilfeller
ha liten becydning, men problemstillingen var relevant etter Chernobyl
ulykken i 1986 da store mengder cesium ble spredd i atmosfæren. Cesium

tar plassen til kalium og kan akkumuleres i plantene uten at cesium kan
erstâtte kalium

i

livsprosessen.

Antagonisme vi si at for sto¡ konsentrasjon av et stoff i yekstmediet hemmer opptak av et annet. Eksempler
på antagonisme er ammonium
(NH4.) som hemmer opptaker av

kalium (K), kalsium (Ca) og magnesium (Mg). Det er også antagonisme
mellom kalium, kalsium og magnesium innbyrdes. Høy konsentrasjon av
mangan (Mn) hemmer opPtaket av
magnesium (Mg) i sterk grad, mens
opptaket av kalium (K) er lite påvirket. Dette henger antakelig sâmmen
med at binclingssetcnc lor uragne-

sium blir blokkert av mangen.

pH i vekstmediet har stor innvirkning på opptaket av næring. Det er
i hovedsak opptaket av de positivt
ladde ionene som kalium (K+), magnesium (Mgz*) og kalsium (Cazn)
som blir redusert ved lav pH. De
negativt ladde ionene som sulfat
(SO42-) og nitrat (NO3l blir bare
påvirket i liten grad. Redusert pH
fører til økt opptak av nitrat (NOa-) på

av kalsium øke opptaket av kalium
noe som er det motsatte av det en ser
ved normal pH der det er antagonisme mellom disse stoffene. Tilførsel av
kalsium (Ca) gjør også at cellemembranen blir mer selektiv i opptaket
slik at opptaket av kalium (K) blir økt
på bekostning av natrium (Na).

Vann og næringsopptaket foregår
mest aktivt i nydannede rctter og er
størst nærmest rotspissen (fìgur 4).
Dette er særlig rydelig for kalsium,
og i noe mind¡e grad for mâgnesium og fosfor. For å sikre et godt
næringsopptak er det derfor viktig å
stimulere til nydanning av røtter. Et
godt etablert rotsystem med stadig ny
tilvekst er den beste måten å sikre god
utnyttelse av gjødsla som blir tilført'

nnerhud
Cas

Ledningsvev

s bånd

Figur 3. Detaljtegning au rot fra
roth,år
ui

til

ledningsueu (www. bio logi.

o, no /p lfiis / h aa / le le s

/)

Rotbark

bekostning av ammonium (NH4.).
Synergi vil si at opptaket av et stoff
fremmer opptaket av et annet - mot-

rensieringssone

satt av antagonisme. Klor (Cl -) blir
raskere tatt opp en sulfat (SOa2-) og
opptaket av kalium (K+) går derfor

raskere sammen med klorid enn sulfat, Knlsium (Ca) har en svært viktìg
oppgâvc i å stabilisere cellellcur
branen. Ved lav pH kan økt tilførsel

Vekstpunkt

Delingssone

Det

meste at,

røttene,

naringen tas opp

gjennnm Figtr 4

Her er rotrnassen til kryphuei'n

sammenlignet med røttene til rødsuingel.
De er dyrket side om side mellom to
plater.før sanden ble uashet bort.
Transportert molekyl

oe

Kanal-

protein

CI

Bæreþ
protein

Pumpe
Plasma

membran

Vedvev

\._

Energi

_)

Rothår

qradient

lnnerhud
med

Casparis-

Figur 1. Tuersnitt au rot

Lav
Elektrokjem¡sk

Simpel d¡fiusjon
Hovêdsakel¡g passiv lransporl
langs en elektrokjemisk gradient

Hovedsakelig aklìv transport
mot en elektrokjemisk
gradient

Figur 2. Tuerrsnitt au cellemembran (Thiz og Zeiger 2002)

Litteratur: Ca¡row, R.N \Øaddington, D V, and Rieke, P.E. (200 Turfgrass Soil Ferdliry and Chemical Pro blems.
and Zeiger, E.
Assessement and Management. Marschner, H. (1 99 5) Mineral N utfltron of Higher Plants. Iaiz, L.
uio.no/plf's/haa/lefts/
www.biologi.
lelcsikon,
tcfrsiologisk
og
plan
(2002) PlanL Physiology. Botanisk
GressForum

side 21

/Mt

t
I

Fine turf fertilizers with:
I

Monsoon Granular
wett¡ng agent
Green¡ Gr¿de Fcrtilizer

8-O-0

8-O-O

@

Fortiplex sucrate
micronutrients

ror¡rknf.)-robr6kb(.d ,
rôur M¡crun q)
,

ffrcftAm iuo t€tdE

Bio-enhanced

_

-

urÊ

Ð
I

Ð
I

åt

t

ll
\

ì
Slow release outfield

Build your own fertilizer

Technical gr,ade soluble

and fairway fertilizer with

to your own specification

fertilizers with micronutrients

POLY-N and

pCSCU

For information on the complete range call now on:

or emait

info@amenitytechnology.com

+44 (0)1 18 971 4150

AmfecNorge
www amen itytech nology.com

Fa

kta

F

æ æsså

r
TøLrflekker er et vanlig problem på
greener:. Problemer er særlig stort i
sar-rdbaserte vekstmedier, men er også
kjent fra tørr organisk jord / torv.
Problemet oppstår nål jorcla tørker
under en kritisk grense. Da blir jordpartildene vanskelige å ftrkte igjen.
Vi sier at vekstmassen blir hydrofbb
(van navstøtende).

Når man vanner slike greenel vil
vannet lettest trenge r-red på omlåder

der fuktigl.reten er høyest. Vanuet

Områder som ligger nær greenbttn-

vil derfor prelle av på

kere er også svært ntsatt.

de tørreste

områcler.re og sige r.red gjennom de

mesr fuktige ornrådene. På clenne
måren lorsrerl<es tofflekkene og vi ser
uregelmessige fleld<er på gleenover-

Når tørrfleld<er oppstår vil rnan ha
hjelp av pipelufring, hånclvar.rning
ellel bruk av avspenningsmidler.

flaten.
Tørrfleì<kene oppstår lettest pá
områder som er clårlig dekket av
vannir.rgsanlegget eller på topper eller
på områdel der vekstmassen er rykkest.

Gressfì'rrr¡ l-2005 sidc l-l

Ärsakene til at jorden blir hydrofob
er diskutelt, men mall vet at ijopper
kan prodr.rseres vokslignencle stoffer
som klistrer seg fast til sanclpartikle

ne.

Tilsetning

o

I
Tidsskriftet Golf Course
Management for april 2005 brakte
resultatet av en stor undersøkelse

knyttet til \Øetting Agents. Disse
omrales på norsk lråde som væremi-

dler, fuktemidler, spredemidler eller
avspenningsmidler. Midlene skal
bidra ti[ å gjøre vannet "våtere" slik
at dec lectere trenger inn i jord som
er vannavstøtende.
UndersøkeÌsen er ledet av forsøkskomiteen i USGA og forsøkene er
gjort ved forsøksgreener ved en rekke
universitet. Stedene er valgt ut for
å dekke en stor varias.jon i klima,
men alle stedene ble valgr ut fordi de
hadde problemer med tørrflekker.
Undersøkelsen tar for seg l0
ulike midle r. Disse er tesret gjennom sesongene2003 og2004 pä
9 forskjellige steder i USA. Første
sesongen ble midlene brukt over
en 4 måneders periode. 12004 ble
midlene brukt når det oppsto rørkeflekker. Undersøkelsen vise¡ sror
variasjon i resultater både fra år til år
og fra sted til sted. A¡tikkelen anbefaler at greenkeepere forsøker å tnne
steder som ligner mest mulig på egne
forhold og trekker erfaringer fra disse
stedene. Artikkelen advarer mor å ra
resultater fra sør i USA og anvende
dem for de nordlige områdene.

Her kommer et kort sammendrag
av resultatene fra de to nordligste

maks dagcemperatur varierer fra 14
grader i mai til 21 grader i juli. I
oktober er makstemperaturen nede i
9 grader. Nedbøren er ganske stabil
gjennom vekstsesongen med 60-70
millimeter hver måned.

henholdsvis mai og juni, men bare
halvparten så mye i juli og august.

Ingen andle forsøkssteder hadde
tørkeflekker som
Michigan. Greenene var rydelig
hydrofobe og oppfuktingen âv greenen tok lang tid.
I Michigan var det meget god effekt
av alle vætemidlene unntatt Naiad.
Alle midlene ga tydelig forbedring av

Cascade Plus

I tùi¡ashington var det ingen sikker
effekt på graskvaliteten, men det
middeÌet som syntes å påvirke kvaliteten mest i positiv retning var

så vanskelige

gresskvaliteten og oppfuktingen gikk
raskere. Resultatene nedenfor er en
Forenkling og sammenslåing av effek-

ten gjennom co sesongef.

Alle midlene, her også unntatt Naiad,
virket på oppfuktingshastigheten, men
Surßide 37 og Respond 2 hadde relativt dårlig effekt.

Sluttkommentar
Nå venter man på reaksjoner og
kommentarer på undersøkelsen fra
produsentene og fra praktiserende
greenkeepere. Dennes responsen vil

Gresskvalitet

Resk onnÊrktino

(ìocl

R eslcere

Gorl
God
God
God

R asl<ere

Middels
God
God

Tnoen effekt

Middel
Aqueduct
Brilliance
Cascade plus

Hvdro-\Øet
LascoFlo

Naiad
Primer Select
Respond 2
Surfside 37
TiiCure
Kontroll

Gocl

(ìod
Middels

F.n del resl<ere

Rrskere
Reskere
Rrsl<ere

T.itt reskere
T.itt reskere
R

rskere

T.r nqsom

forsøksfeltene. Forsøket i New York
kunne også vætt interessant, men

lù(/ashington State University
Puyallup Reaserch and Extension

uvanlig fuktige sesonger gjorde at det
va¡ lite effekter å hente derfra.

Dette feltet ligger i er varmere og

avgløre om man går videre med nye
forsøk. Konklusjonene så langt er at
det er store forskjeller på virkningen
av disse midlene fra sted til sted. De

Hancock Turfgrass Reserch Center,
Michigan State University

tørrere område. I juli og augusr
komme¡ gjennomsnittlig maksimal
dagtemperatur opp i 25-26 grader.

fleste midlene øker oppfuktingshastigheten, men det r:apporteres også
om skader av vætemidlene under

Creenene er omtrent de samme som
i Michigan, men tørkefleld<ene er
ikke så vanskelige (hydrofobe).
Her er det betydelig mindre nedbø¡
i vekstsesongen. 50 millimeter i

svært varme

Dette stedet representerer et moderat

innlandsklima. Greenen er bygget
innenfor USGA anbefalingene med
L93 krypkvein som klippes 6 dager i
uka på 4 millimeter. Gjennomsnitclig

Center

Gtessforum 3-2OO5 side 24

forhold.

Natur

ga

skader
Av: Agnar Kvalbein

Et kulelyn slo ned i en stein på fairway på Kjekstad. Steinen, som var
over en kubikkmeter stor, ble sprengt
i 3. Lynet pløyde opp torya i alle retninger i et område pä over 2l)U m2.
Sä fant cncrgicn blåkabclcn til van

ningsanlegget og fulgte denne fram
cil rommet der sryringscomputeren
st<-r. Vitrcluene ble blåst ut, døra knust
til pinneved og to vegger flyttet seg.
Selve styringsenheten ble sprengt til
fillebiter.

Vi er virkelig glatle fi-'r at vi ikke var
kommet på jobb, sier Per Gunna¡

Dagslett. IHan gør seg noen tanker
om sikkerheten ved å la sryrestrømmen gå inn til et kontor eller et per:-

stått. Etter dette er det ikke vanskelig
å få golfere til å fo¡late banen når det
torrlne¡ smrler Per Cunnar.

sonalrom.

Det er et enormt arbeid å

reparere

Alle dekodere og elektriske koblinger
i vanningsanlegget ble ødelagt. Det
samme med to private transibrmetorer, og e-verket 6kk også skader på

skadene. Kablene i bakken er delvis
brent opp og må fornyes. Det er også
et puslespill ä Ênne fraur til ,-1,: rte,lgravde punktene over alt på banen.

noen av sine. Pumpene virker, men alt
cleLLlisk uLsLyr cll.'rs i ¡rrttrr¡rr:httset cr

Vi

ødelagt.

Da

banemannskapet kom på jobb
lørdag 6.august ble de møtt av politi,
blannfolk og Securitas. Det var tilløp
til brann der sryringsenheten hadde

h¿r' crì nær' og god dialog med
forsikringsselskapct lrcle veietr etter
ulykken. Hva som blir dcL errdclige
oppgjøret er det alt for tidlig å si noe
om. Andre i bransjen kan fortelle at
dct har vært avkortinger i erstatningene etter lynnedslag andre steder.

sE NØyE. Som du sikkert ser er hjulene smart

plasselt foran luFtaggregatet. Det g1ør at du
slipper hjulspor, merker og gienkiøring av hull

Ã

når du arl¡eider med nye Toro ProCore 648.

å

Lufteren er enkel å kjøre med og tle hjuls-

dliften gjør at den er sværr følsoln rttot
underlaget. På åtte timel har du unnagjort
rB greener.

G¡esslornm 3-2OO5 side 25

Vil du også lufte uten

hjulspor? Velkommen!

îORo"

Gounton ¡t.

Naturally the best
organic on the planet

¿ì

.rk

I

Suståne Natural
environmentally safe

long lasting

For informatíon on the complete range call now

or emait i nfo@amen

Fe

itytechnology.com

rtilizers

l

an*@ Ä@
*.6.4

6.4

stabilized

on: +47 92 02 88 77

AmtecNorge
www. amen itytech nol ogy.com

Flere nye baner tar form påVestlandet. Et prosjekt som synes å ha

framtida for

seg er Voss

AS. l)e første

golfbaner

t

hullene ble åpnet
6.august til tross for at det bare
delvis var ferdig. Når ffnansieringen
er på plass regner man med å fortsette med de neste t hullene allerede

Baneavdelingen på plass

Fairway og tees er tilsädd med rødwingel.

Head greenkeeper Per Ove Lysvold ble
ansatt ganske tidlig i prosessen og har

Det har vært en stor utfordring å
plukke stein. Det er utrolig mye

fulgt utbyggingen hele denne sesongen
fra han kom tilbake fra stipendopphoÌd

f'llittskifer i jorda. Denne

hos Swan GolÊDesign sist vinter.

til vinteren.

seg har han Frode Draugsvoll,
som har stelt gamlebanen i mange år,
t-rg Olav Nccikvitne. Ol¿v er sØnn av

Med

Organisering

en tidligere grunneier og han har tatt
greenkeeperkurset på Gjennestad i

Voss golfbaner eier grunnen selv.

vinter for

Den ble kjøpt etter at flere alternative
plasseringer va¡ vurdert. Utbyggingen
finansieres ved salg av tomter der
h¡tefolket ikke bare år tomt, men

på banen. Disse to siste er foreÌøpig
engasjert på sesongbasis.

også aksjer

i golfbanen.

Det e¡ Valdres Anlegg

sor.n er entre-

prenør for anlegget. Tidligere har
de bygget golfbanen i Verdal og på
Fagernes. l)et var et anhrrdskrav at
enrreprenØren stilte med egen kompetanse i golfbanebygging. Valdres
Anlegg har derfor engasjert Christer
Lindberg som har 20 års erfaring som
greenkeeper og utbygger til ä stå for

intern kvalitetssikring. Voss golfbaner
tar over skjøtselsansvaret ette¡ hvert
som elementene ferdigstilles og godkjcnncs av cgcrì greenkeeper.

kvalifisere seg for arbeid

Detaljer om ba¡ren

Arkitekt fo¡ banen
De første

Utbygger med egenkontroll

å

er Jeremy Turner.

t hullene ligger delvis på

tidligere, dyrkçt m-ad<, men det meste
er lagt i tidligere rykk blandingsskog.
Det ét åpner mye opp slik ât disse
hullene nä f¡emstår scim en parkbane. De neste vil bli mer pteget av
skogen.
Miljømyndighetene ha¡ utrykt tilfredshet med måten utbyggingen er giorr

n¡er derfor tillit og har
derfor fått anledning til å gjøre en forsiktig utrynning av randvegerasjonen
mot vannet som ligger nedenfor hull
2. Det vil kunne gi en meget vakker
kontakt med vannct og åpnc opp for
på. Banen

speilbildet av f)ellene på andre siden.

Driver gammelbanen også
Voss har hatt en 6 hulls bane i mange
år. Driften av denne går videre og
det er ikke tatt noen avgjørelse om
framtida for denne banen som ligger
et par kilomete¡ ovenfor hovedbanen.

Sand

til vekstmassen er levert av et

sandfirma i Eidlord og er innblandet
med kloakkslam. Greenene er tilsådd

steinen

er flat og faller derfor gjennom
steinplukkeutsq/ret og blir liggende
og skape små flekker som ikke vil gro
igjen med det første. Derfor er det
å drcssc fairway gansl<e raslct
etter at €irâset er etable¡t.

aktuclt

godt
tilrettelagt for enkel innkjøring fra

Têestedene er store og stort sett

flere kanter, men noen av greenene er
litt trange med tanke på kføring melIom green og bunkere. Det er tegnet
inn 76 bunkere på banen, så her blir
det mye å arbeide med.
Treningsfeltet var det første som ble
sådd til. En stor, vaïker driving range
ble tilsådd med tirnqæi og anneÈ
'forgras,
men fremstå¡ som .ievn og
tiltalende. Puttinggreen og chippinggreen ligger rett nedenfor det
midlertidige klubbhuset der utsikten
fra terrassen er upåklagelig.
Mek'aniscring
Per Ove forteller at de har satset på
en delt leveranse av maskinene. Klippeutsryret er TORO-maskiner levert
av Hako Ground and Garden, mens
trânsport og mekanisering ellers er
basert på de sprekeste John Deere
Gators fra Felleskjøpet.

med krypkvein. Det er Christer Lindberg som har tatt ut sortene: Pencross og

Golfbanen har ikke fairwayvanning utover uttak til en spredevogn.
Vanningsanlegget ellers er av merket

Prouid¿nce

Rainbird levert av ISS Skaa¡et.

sopp

Skadeorganisme på gress som er bedre kjent som skurv på potet.

Av Arne Tronsmo og Anne Marte
Tionsmo. IKBM og IPM, Universiteret

for mitjø og biovitenskap. 1430 Ås.
Rhizoctonia er en utbredt sykdomsorganisme som kan angrþe en
rekke ulike planter. Vi gir her en kort
beskrivelse av sykdomssynptomene
på gress av de to aktuelle artene
Rhizoctonia solani og Rhizoctonia
cerealis, hva som karakteriserer soppen, hva som favorise¡er angrep og
hvordan skadene kan unngås eller
reduseres. Sykdom forårsaket av
Rhizoctonia solani ble beskrevet på
golfgress allerede i 19f3 i USA og
er derved en av "de eldste" skadesoppene på golfgress, mens sykdom
forårsaket av Rhizoctonia cerealis
først ble kjent i L978.

Figur 1. Ring forårsaket av Rh¡zoctonia solani på krypkvein.
(Foto B.B. Clarke)
grunn av forandrede ldimaforhold (Fig

S¡anptomer
På engelsk kalles sykdommen forår-

3). Denne reetableringen gjør at det kan

saket av Rhizoctonia solani "Brown
patch' fordi den lager runde gule/
brune sirkulære elle¡ irregulære f'lekker i grasmatta (Fig. 1). Størrelsen

være vanskelig å skille denne skaden fra

på ringene kan være fra noen cm til
1 m. funger som vokser vil ofte ha
en gråaktig, fìolett eller svarr kanr
som ser ur som en røkring (Fig2).
Denne ringen består av visne nylig
angrepne blader. Denne "røkringen"
kan vanligvis bare ses i morgendugget eller ved sværr fuktig vær. Dette
symptomet er de¡for ikke noe sikkert
diagnosetegn. Ved kraftige ângrep
kan man unde¡ tørre forhold se at
ringen ser nedsunket ut i gressmatra
og dette symptomet e¡ lettere å
observere på Tee og Farway enn på

kortklipte greener.
Nye angrep vil ofte ha en Êolettgrønn utseende som går over ril gulr
eller brunt ettersom sykdommen

skader forarsaket av roftdleper soppen.

vil symptomene variere med klippehøyden. På gress som
ldippes høyere enn 2,5 cm vil soppen
På enkeltblader

Figur 2 "Røkring" forårsaket av Rhizoctonia
so/anl (Foto L.L. Burpee)

kunne danne irregulære, sølvfarget til
gule flekker med en brun kant (Fig.
4). På kortldipt gress vil det sjelden
være noen klare lesjoner, man vil
bare kunne se generelle bladnekroser
(gulning av bladene). Planter drept
av soppen vil ofte ha en lysebrun
farge, bladene blir "sprø", men de vil
ikke få et vått slimete utsende som

kjennetegner angrep av P¡hium.
Figur 3 Etablert ring av Rhizocton¡a solan¡ Legg merke
til at tilsynelatende fr¡skt gress vokser opp inne i ringen
(Foto M P Br¡tton)

uwikler seg. Soppangreper fØrer
vanligvis ikke til at alle kroner og
utløpere blir drept. Gresset inne i
ringen kan derfor etter hver komme
seg når sykdomspresset reduseres på

Gressforum

side 28

Sykdommen forårsaket av
Rhizoctonia cerealis kalles på engelsk
for "Yellow patch". Soppangrepet

til írregts.lære ringer fra 15 cm
opp dl 1 m (Fig. 5). R. cerealis gir
visning av bladene, men ingen klare
fører

'il
Figur 7 Karakterist¡sk infeksjonspute dannet av
Rh¡zocton¡a solan¡ på blad Hjelper soppen med å trenge
gjennom bladets overflate (Foto L L Burpee)

mikroskopet kan man skille R. solani
og R. cerealis ved at R. solani har
mange kjerner i hver celle mens R.
cerealis har to (Fig. 8).

Fig 4. Bladflekker forårsakel av Rhizoctonia solani. Legg merke til
den irregulærer fasongen på flekkene, den sølvgrå fargen, og
denmørkebrune ytterkanten (Foto L.L. Burpee)
lesjone¡ "røkringer" eller andre
på

tegn

patogenaktivitet'

R cerealis

vokseform på hyfene ved at forgrenin-

ïï.îfii#*:#::ä:i::i "

I

l-luoresensmiokroskopiske bilder vlsér át R cerea//s har to
kjerner (hvrte p¡ler) pr celle (tuerNegger gule piler) R so/anl har
minsl ke kjerner pr celle (Foto L P Tredwey)
Frg

Mykologi
Rhizoctonia overlever som mycel i
planter/planterester eller som hvileknoller (sclerotsier) i filtlaget eller i
jorda. Hvileknollene til R. solani er
sorte og har en irregulær form mecl
en diameter på 1-3 mm. Disse strukturene kan ses med en håndlupe,
men det kan være vanskelig å skille
disse strukturene fra sorte sandkorn.
Soppen danner ikke sporer som vanligvis benyttes for å bestemme soppen, men den ha¡ en ka¡akteristisk

Figur

S "Yellow patch fot¿tßakel av Rhizoclonia cercal¡s pà

green (Foto P l\4 Helisky)

En annen karakteristisk struktur
er de såkalte infeksjonsputer (Fig.
7). For å se dette må man benytte

mikroskop. Uten dette hjelpemidlet er man avhengig av å bruke
hvileknollene i identiûseringen.
Hvileknollene til R. ce¡ealis er
mindre enn R. solani, fargen er
hvit til gul. og som ved aldring blir
brune. Optimaltemperaturen for
R. solani er fra 18 -28"C mens R.
cerealis vokser raskcst ved 23"C. T

Fig 6 Hyfer t¡l Rhizoclon¡a solan¡ Legg merke til at
forgreningen er i rette vinkel og at det er en innsnevt
ved forgreningen (Foto L P Tredway)

Forhold som favoriserer s¡4<dommen
Rhizoctonia angrep er mest alvorlig på steder med dårlig drenering,
i hardpakket jord, ved rykt fìltlag
(thatch), ved lave kJippehøyder som
stresser gress€t, ved sterk slitasje og

ved for høy nitrogenstatus i bakken
når dette kombineres med høy fuktighet i minst 12 timer. Têmperaturen
for spredning av R.solani angrep må
være over 20", med den sprer seg mye
¡askere når temperatu¡en er over 25
"C. R.cerealis er mer kuldetolerant
og kan uwikle seg under 20"C, men
stimuleres av de samme faktorene
som R. solani. I amerikansk litteratur er det beskrevet at hyppig bruk
av organisk gjødsel kan øke sryrken
av sykdomsangrep forårsaket av

Rhizoctonia.
fortt...

Gressforum 3-2OO5 side 29

Sk.JõrBütDe pi Fs

6onr er b.dE

[júr

Jôb rkú

n pi

pdeL

Rhizoctonia
Mottakelige arter
Alle arte¡ av golfgress er mottakelig,
men det er forskjell i resistens både
mellom arter og sorter.
Hvordan forhindre eller redusere
sykdomsangrepet?

.

.

.

.

Rikrig gjødsling (Forsiktig
med nitrogen men tilstrekkelig
med kalium og fosfor)
Fjern dugg på greenene enten ved
klipping eller avdogging
Fjern vegetasjon som gir sþgge
og hindrer luftgj ennomstrømning over greenene. Hvis dette ikke
er mulig kan det være nødvendig å

Kontroll av sykdommen
De mest effektive tiltakene mot
sykdomsangrep er kulturtiltakene
som er nevnt ovenfor. Ved alvorlige
ang¡ep er det imidlertid mulig å
ben¡te kjemisk bekjempelse da alle
soppmidlene som er godkjent på
gress i Norge har noe virkning mot
Rhizoctonia. Rhizoctonia er imidler-

tid kjent for

å være en av de vanskeligste skadesoppene å bekjempe med
kjemiske midle¡. Velger du kjemisk
bekjempelse må midlet brukes med

forsiktighet for å hindre uwikling av
resistens.

installere kraftige vifter.
Vann bare ved behov. Vann da

grundig og tidlig på dagen slik
overflatevannet raskt kan tørke opp.

'
.
.

.
.

Sørg for god drenering

i vekstmassen

Unngå komprimering
Ha en klippehøyde som ikke
stresse¡ plantene (minimum 5 mm
på rødsvingel/engkvein og 3 mm
på krypkvein)

Ha tilstrekkelig kontroll med fìlt
laget (ikke over 1,5 cm)

Luft

greenene

Figur 9. Hyfer av Rhizoctonia so/anl som vokser
mellom blader. Soppen er følsom for uttørking,
krever derfor høy fuktighet. (Foto L.P. Tredway)

NG l'-mesterskapet 2005
Klassel
Brutto
1

2
a
J

Jonathan

Clements

Jensen
Inge Ullestad
Arvid A.

13
19
80

Klasse 2:

Netto
1

Jonathan Clements

66

2

Lars Tveter

6l

J

Arvid A. Jensen

68

1

2
a

J

BjØrnTore Farbu
Glenn Hanasand
Agnar Kvalbein

Poeng
43
39
38
Jonøthan Clements med fans

Gressfo¡um 3-2005 side 30

F-iereling
Av Esper

og overvintrinq

Bergmlnl, ChrisLjal Moe &

Peder

Mørk

Denne artikkelen bygger på et
prosjektarbeid som ble gjort
under kurset Gräs for golfbanor.
Veileder for arbeidet var Tom
Ericsson, SLU, Uppsala og Arne

Ti'onsmo, UMB på As.
Overvir-rtringsskadene er meget omfatter.rde og clet koster båcle rnange
Penger, m)'e ekstra arbeid og mange
irritasjonel hvert eneste år. For å vise

litt om hvol mye dette koster i kroner
kan bmke noen talÌ som det Svenske
Golffolbunde t har pr:esentert for
Sverige og Norge. Ca 800 klubber,
toralt 60 %o av disse får vinterskade
som gir 480 klubber og med et så lavt
gjennomsnittstall som kr 250 000,00/
bane gir clette 120 mill kroner. I tillegg kommer tapte inntekter på alle
ledd som bane, shop, pro og kafé samt
ikke minst økt press, stress og arbeid.

Til

der.ure

problemarikk kan vi gjøre

en god clel med bedre kunnskap og
mer forskning. Noe ve c vi i dag og det
er nok viktig å tenke mer på tilpassende gressarter/sorter enn det hittil er
gjort mange steder. Videre må alle vite
mer om herdingen og betingelsene for
denne. Herdingen innebærer en rekke

forandringer i planten: biokjemiske,
f'siologiske, biofysiske og morfologiske. Planten påvirkes av omgivencle
faktorer (lys, claglengde) og blir mer
tolerante mot tìost, urtørkitrg, slø, rs
og sopp. Ytre fàktorer som styrer herdingen er lrlimatiske (lys, remperatrrr
og fLrktighct), cdaf-ìskc (iordbunns-

forhold) og biotiske (arvemateriale).
Hvordan plantene kan reagere på de
positive signalene kan vi også påvirke
med våre skjøtselrutiner.

bladstengler.re er også avgjører.rde

vinterherdigheten. Vev som består av
små tettpakkede, rynnveggede celler'
l'rar et l-røyere var.rninnhold i protoplasmaet og er delfor mer ømtålig for
lavere temperaturer. Et eksempel er
ettårig raigras hvor clen øverste clelen
av bladstengelen er mer vinterherdig
enn stengelvevet lil<e over roten, hvor
vekstpunktet sitter'.
Første steg i herdingsprosessen kom-

mer nål temperaturen synker ned til
+5 grader C og lavele i deler av døgnet. Tilveksten reduseLes nå så mye i
forhold til forosyntesen at det akkumuleres karbohydrater. Der.r totale
mengden lettløselig karbol.rydrarer er
konstant, men det skjer en omdanning til lavmolekylære sukkerarter f
eks sukrose. Økningen i suld<er føret
til at frysepunktet synkel og planten
blir bedre beskyttet mot frostskader.
Innholdet av karbohydrater har stor
berydning uuder visse fase¡ av herdingen og clet er en forbindelse mellom
frosttoleranse og innholdet i røtter og
blad. Vinterhvilen forandrer også hormonbalansen. Den tilveksthemmede
absisinsyre økel og de tilvekststimulerende gibbereliner reduseres. Absinsyre
har trolig en avgjørende rolle da stoffet
sertel i gang ploduksjonen av proteiner som er nødvendig for herclingen.
Cellemembranens gien nomstrømning
øker for at vann skal kunne transporLercs

iig pä herdingsprosessen. Prosessen
fører sorn ofiest til at plantene blir
mørkere grØnne. mindre i størrelse.
redusert bladareal og veksten blir mer
utbreclt. Vevsrypen i de underiordiske

ut. Lurlc,ldct ev liiLt

v:Ltru

i

clagler.rgden herdingen. (våre nordiske

sorter reâgerer mest på lyset for å gå
inn i l-rerdeprosessen og det'fo¡ møter
cle også den nordislce vinteren bedre)'
Hvor mye claglengclen betyr er artsavhengig. det el også variasiott innen
sorterle av en ârt. For å få tilstrekkelig
fotosyntese under herdingsprosessen
kreves en lystilgang som tilsval:er minimurn 2 000 lux og god lyskvalitet,
sørg for at ikke skygge dekker greenene om høster-r. Det optimale for er-r
god herding på glasec er kalcle og klare
dager.

Herdingsbetingelsene om høsten er
avgjørende for gressets overlevelse.
- Tilpasse gjødslingen

-

Redusere stresset på plantene
Øke lufttilgangen til rØnene fØr

-

telen komuer
Sørge for at plantene får optimalt
med lys
Sørge for at thatchlaget er på et ak
septabelt nivå
Tilpasse vanningsrtttinene
Sørge for at snø og is gjør minst

mulig skade

lor golfbaner el' et norclisk kurs
med lærere og kursdeltakele fra fle¡e
nordiske land. Kurset er inndelt i tre
Gräs

tema: Plante$'siologi og dyr:kingsrnateriale, plantevern og biologisk svkdomskonrroll samt overvintringssrrat-

cgicr for golfgrcss Trc sentrale trefl
er kjernen i kurset. En stor del består
også av selvstendig hjemmearbeid og

ccl-

len reduseres vtterligere ved at vannet
bindes til betaniner og proteiner. I
rillcgg økcr innholtlt:t au let t trg protei
ner, da de skal virke som besþttelses
substanser, spesielt i vekstpunktet øker
mengden aminosyrer.
Fase

En god herding forutsette¡ at piantene
gis muiighet til å avslutce strekningsveksten og oppkonsentrere karbohvdrater i lagringssonene i god tid før
frostèn-setter inn. Tjden herdingen tar
vrrierêr trl år ril ár p.g.a. variasioner
i lysmengde og temperatrr. Planten
har ulik morfologi og reâgerer forskfel-

for

et prosjel.:tarbcid som gj.ennomføres i
gruppe. Kanskje den viktigste delen av
utdanningen er å dele e rFaringer og mu-

ligheten for å uwikle nye netwerk for
fremtiderr. Kurset tilsva¡e¡ fcrrr ukéis
arbeid og gir 15 studiepoeng (5 vekter

to i herdingsprosessen begvnner

etter gammelt system).

når tempei'aturen kommer under 0 '
grader C. normalt ned til minus 2-3
grader. Denne fasen fører til at ceÌ-

Kuréet Gräs fór golfbanor,vil bli tilbudt

vann
(dehydrering) karbohydratnivået når

rg;en,i perioden oktober 2006 ttl feb-

et maksim.um og vcksterr stoppcl .opP.
Dehydreriirgen'skjer ved at vannet
transporteres ut av cellen eÌler ved at

ingsblankett vil bli:llagt ut pà Svehska
Golfförbuqdet sin hjemmeside (un-

lene reduserer innholdet av

tiitt

varurct Lritrdes til partikler i cellen,
Herdingsprosessen er ikke avhenging
av at kulden er konstanr, men 4-8
rimer pr. døgn er nødvendig. I sam-

spill medi,temperaturen påvirker

(ì

også-

ruar 2007. Invitasjon med

ptårneldI

der Utbildning). Er du interessert ellcr har spørsmâl'vil vi gjerne at'du ta¡'i; '; ]r:r;i::l
l<onrakt med Nilla Nilsdorter-Linde,r'

SLU, Nilla.Nilsdotter-tinde¿sffe.slu'
se eller

'

Maria Strandberg, SCF, Itaria.

strandberg@sgf.golf.se

Dts

Returadresse:
Norwegian G reenkeepers Association

a¿

Luksefjellveien B61

è

3721 Skien
NOFGE

o

PP

JOHN DEERE
tairway- og rough klippere
John Deere 3235C

representerer 3. generasjon

av JD S-delte lettvekts fairwayklippere, og er

en

videreføring av modell 32358 som i flere år har vært

blant de mest solgte i landet. Den nye modellen
skiller seg fra den tidligere ved betydelig sterkere
motor, 48 hk turbo diesel, som er en økning pà26 %.

For øvrig representerer 3235C et skifte og fullstendig
nytenkning når det gjelder førerkomfort, med ny førerplattform, tiltratt, justerbart sete og "command arm"
med fingertuppkontroll for regulering av de fleste
funksjonene, samt joystick for heving og senking av
aggregatene. Ellers er et betydelig antall detaljer og
komponenter fornyet eller endret, og vi nevner her ny
dieselpumpe, ny radiator med bedre kjøling, ny oljekjøler og nytt eksossystem. Rammen er forlenget, og

det er bedre klaring mellom ramme og aggregater.
Ellers nevner vi at klipperen har hydrostatisk fremdrift

med trinnløs hastighetsregulering fra 0-20 km/t,
4 WD, servostyring og skivebremser. Utstyrt med
5 slk.22" klippeaggregater med valgfritt 10, 8, 7 eller

5 kniver. Samlet klippebredde 2,54 m. I tillegg til de
såkalte ESP-klippeaggregatene med 7" diameter som
hittil har vært mest vanlig, kan vi nevne at stadig flere

brukere melder om meget gode resultater med
5" standardaggregater. Disse er dessuten betydelig
rimeligere i innkjøp.

John Deere 3245C

er først og fremst

en

semi-roughklipper, som takket være hurtigjustering av
klippehøyden også kan brukes som roughklipper. Det
er den usedvanlig gode klippekvaliteten som først og
fremst kjennetegner JD 3245C. Total klippebredde
på 2,30 m. Den har fem uavhengige opphengte
rotorklippeaggregater, som smyger seg perfekt over alle ondulasjonerl Klippehøyden kan justeres lra25 til 101 mm.
Kraftig turbodieselmotor på 48 hk sØrger for tilstrekkelige krefter under alle forhold. Hydrostatisk fremdrifts-

hastighet 0-20 km/t. Skivebremser, automatisk

4 WD, servostyring.

Velordnet førerplass med tiltratt

og

alle

betjeningshendler innen behagelig rekkevidde (fingertuppkontroll). Deluxe sete med mange justeringsmuligheter.
Ta kontakt for nærmere opplysninger og/eller demonstrasjonl

tÉ REINHARDT
Reinhardt Maskin AS
Hvamveien 2, 2013 Skjetten. Tlf. 63 84 62 OO.
www.reinhardt.no / e-mail: maskin@reinhardt.no
Gressfo¡um 3-2OO5

Jonru Deene
sld,e

32