Gnceepûctc ttû spontsbnuk g 2@@8 ñ Felleskjøpet RANGEBALLER Planlegg ìnnhjøp a.a rrrngeballerþr neste sesong nå' ogfa': \ Totae Prisene er eks. frakt og mva. NØl ikke, gjQr et overslag over hva dere trenger og skaff evnt. en sponsor. . kvalitet til gunstige priser . 2 fargers trykk av firma-/klubblogo i randen ved bestilling av minst 400 dusin. Uten ekstra kostnader. . bedre tid til korrektur . større valgmulighet . raskere avklaring Priser ved bestilling innen oktober: kr. 34,- pr. dusin, one-piece 80 eller 90 comp. kr. 38,- pr. dusin, two-piece, 85 comp. EVERGREEN DEKKDUK Euergreen dehhduh er en polyetbylendah sorn er rneget slitesterh og beshytter Tnot UV-stråling, lett å jobbe med og fryser ikke fast. Andre unike fordeler: - utviklet spesielt for gr@ntarealer - ventilert for å la luft og vann slippe igjennom - transparent for å slippe lys igjennom - spesielt bra ved ny/resåing - enklere å håndtere - framskynder rotutviklingen - greenene kan åpnes tidligere om våren med bedre kvalitet. - minsker erosjonsskader ved nysåing - meget bra frostbeskyttelse - kan klippes uten at den "rakner" - 7 års garanti ! I ,t r¡ t Kr. 20r p f. flû Evergreen er etter vår mening best på markedet.Vil dere ha referansebaner, kontakt oss Duken leveres i bredder på 3,65 m. - Gress Service 90 AS Barlindvn. 44, 3512 Hønefoss Tlf .: 32 I I 43 90 -Fax: 32 11 43 99 E-post: post@gs9O.no - Web: www.gs90.no Gressforum 3-2008 side 2 ñt -stFf ¡ Bruk NGA fâ beskjed om noe ikke fungerer Jeg vet ikke om noen andre greenkeeperforeninger som har en gressforsker President Roy Trydal Gressforum er fag+idsskriftet til Nonruegian Greenkeepers Association. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Det trykkes i ca 1200 eksemplarer og sendes abonnenter og medlemmer av NGA. Trykk/Layout: Centrum Trykk/Trond Nor-Hansen Annonsepriser for Gressforum: Helside: Halvside: Kvartside: kr.6000,kr.3500,kr.2500,- Spesialplassering +20o/o Rabatt ved 4 innrykk + 25% Frist for annonser og annet 1 5. februar - 1 5. mai 'I 5. august - 1 Ellers vil NGA i høst gjennomføre en stor spørreundersøkelse om arbeidsmiljøet på golfbanene. Skjema vil bli delt ut på NGA-mesterskapet og på ERFA-treffet på Oslo golÊ klubb 25.september. Det ligger også på medlemssidene våre på nettet. Svarene vil gi oss bakgrunn til å bringe fakta på Golfforum 2008. En $,ldig presentasjon av resultatet vil bli gitt på Gresskurset og ved artikler i Gressforum. En undersøkelse blir bare god hvis deres takster. mange svarer ærlig på spørsmålene. Det er et pluss å ha et sekretariat som svarer effektivt på henvendelser fra Hvis noen ikke har tilgang så medlemmer og fra andre organisasjoner. Jeghører fra FEGGA at vi er blant de beste i klassen når det gjelder å svare dem innen fristene. Vi håper at dere har samme erfaring og jeg vil gjerne behandles strengt konfidensielt og resultatene bare gjengitt anonym isert og i statistikker der ingen kan kjennes igen. Roy 5. oktober Luksefjellveien 861 1 Skien Telefon: 35 59 04 99 Telefax: 35 59 49 29 E-post: adm@nga.no Daglig leder: Agnar Kvalbein Treffes lettest torsdag og fredag mobil:404 02 089, e-post: agnar.kvalbein@nga.no Sekretær: Gunn-Marit E. Selle Treffes på telefon tirsdag og onsdag Telefon: 35 59 04 99, e-post: adm@nga.no Stig opp av torYa og syng ut! Greenkeepere har lett for å bli skuffet og trekke seg tilbake når livet går dem imot. Det er en naturlig reaksjon. Dette er en oppfordring til stolt å reise hodet og hevde meninger og egne behov. Golfforum i slutten av november blir en storsamling der golfens fremtid i Norge skal diskuteres. Dette er en anledning til å stille opp og bli hørt. NGA skal innlede om hvor vi mener skoen trykker. Vi oppfordrer greenkeepere til å delta i gruppesamtalene som følgel Vi har best kunnskap om sammenhen- gen mellom banebygging, skjøtsel og økonomi. Tilfeldig tillitsvalgte bør ikke få dominere en debatt som faktisk k¡ever kunnskap og erfaring. Følg derfor med når programmet legges ut og meld deg på Golfforum 2008. Styret i NGA vil legge strategien og formulere det budskapet vi vil ha fram på denne samlingen. Agnar President: Roy Trydal Kvinesdal og Omegn GK, Telefon:911 til nett, be sekretariatet sende et eksemplar i posten. Alle opplysninger vil selvsagt stoft Nonruegian Greenkeepers Association 37 som det skal. som daglig leder. Det gir medlemmene en god mulighet til hjelp med faglige spørsmåI. Agnar forteller at det bare er noen få, kanskje B-10 medlemmer, som pleier å ringe når de har et problem. Han vil gjerne ha kontakt med flere. Slå på tråden eller send en e-post. Korte spørsmål koster ikke noe og er en bonus av medlemskapet i NGA. Er det snakk om befaringer og rapporter, så tar han gjerne det også, men da som konsulent for Bioforsk med en pris etter l7 049, e-post: roy@utsiktengolf no BIRDIE MEtrLEMMER @ Grsl ISät"* G¡essforum 3-2008 side 3 ¡LOt{AllNE .---- ñôRËF- ,t. Gresskurs NGA inaiterer a.lle som er interessert i sportsgress tíl burs på Gran Canøríafra 10.-17. janaøn Vi ønsker medlemmer og alle andre interesserte velkomne til gressbransjens viktigste og beste kursserie. Helt siden kurset i Odense i 1990 har ryktet om Gresskurset blitt bedre og bedre. De siste årene har over 100 deltakere gitt positiv tilbakemelding. Deltakerne vektlegger også de gode kontakter som knyttes til kolleger og leverandører i gressbransjen under et såpass varig kurs i hyggelige omgivelser. Om programmet Til ärets kurs har vi inviterr forelesere som har ft.tt topp score på tidligere kurs, eller som har svært god kompetanse innenfor sitt fagområde. Vi setter enda en gang rema innenfor HMS på programmet. Med det vil vi markere at også anwarlige, daglige ledere eller styremedlemmer , er hjertelig velkomne til å være med blant de "gressgale". Vi tror at god kontakt mellom banemannskap og ledere og spillere er vikig for å skape respektfullt samarbeid og gode resultater. Presentasjon av forelesere (alfabetisk) : AG: Arnfinn Granum er 57 är og servicesjef for Toroprodukter. Han har lang erfaring i faget og har vært ansatt hos Hako siden 1992, men dette er første gang han foreleser på Gresskur:set. AK: Agnar Kvalbein er daglig leder av NGA, men har 25 års pedagogisk erfaring som lærer, blant annet for I 00 greenkeeperelever. Agnar er nå forsker på sportsgress ved Bioforsk og har derfor førstehånds tilgang til nye forskningsresultater. EB: Espen Bergmann er fagsjef grøntanlegg i Grønt AS. Han har bakgrunnsom bilmekaniker og greenkeepe! men har de siste årene interessert seg mye for jord og vekstmedier til golÊ og fotballbaner bunn, og tre parallelle seminartilbud. I fellesdelen vil vi FF: Frank Fredriksson arbeider for Rainbird, mest i ØstEuropa. Han har meget god faglig innsikt i installasjon og bruk av vanningsanlegg og hans forelesninger har ått svært høy score på tidligere Gresskurs. presentere resultatene av den store spørreundersøkelsen om arbeidsmiljø som NGA gjennomfører høsten 2008. Nyn, populært fellesprogram er Coctailparty, med Floratine og Hako som vertskap. Alle golfspillende kan være med på GS-90 Open golfturnering som arrangeres på torsdag. HO: Hans Ording er bonde og ambulansesjãfør, men har i mange år tilbudt sikkerhetskurs av mange slag fra sitt eget firma. Han har vært medlem av NGA nesten siden starten og kjenner derfor gressbransjen godt og kan tilby opplæring Kursprogrammet bestar av en felles del, som står på rød tilpasset våre spesielle behov. Styret i NGA har merket seg ønsker fra tidligere kurs, og har laget noen åpninger i programmet som gjør det mulig å ta en liten tur eller spille golf. Derfor er det fri tirsdag fra lunch og hele fredag. Til gjengjeld kjører vilange dager og rerr program de andre dagene. De som vil ha kursbevis, må delta på minst l8 timer. Det føres fremmøte ut fra deltakerlistene. Deltakere kan veksle mellom de tre parallelle kursene, men bør føIge et tema helt ut. Tilbud pä grønn bunn er tilpasset dem som ikke har faglig bakgrunn i gresspleie. Alle ord og uttrykk blir derfor forklart fra bunnen av, og ingen spørsmårl er dumme. Likevel kan også mer erfarne deltakere ha stor nytte av noen av disse temaene. Vi anbefaler dem som er på Gresskurs for første gang å starte her. JAR: Jon Ade Repstad er produktsjef i Fellskjøpet. Han har en doktorgrad i jord og gjødsling og har siden arbeidet bäde med plantevernmidler og all slags frø til jordbruk og grøntanlegg. Han er mest kjent i gressbransjen som allviter på gressofter. KMG¡ Kå¡e Martin Grasmo er salgssjef i Reinhard AS og har ansvar for maskiner og utstyr for gresspleie. MD: Martyn Jones er en nestor i golfbransjen i Europa. Han var rektor ved Myerscough College i England og bygget der opp en meget anerkjent utdanning for groundsmen og greenkeepere. Hans spesialfelt er jord og greenskjøtsel, og han har sterke synspunkter på mye i bransjen vår. ïlbud på oransje bunn tar for seg gressfaglige emner. I år har vi lykkes å få fram noen temaer innenfor maskinvedlikehold og styring og vedlikehold av vanningsanlegg. Planlegging av drenering er spesielt rettet mot de som skal renovere eller byggc nytt. MEE: Morten Eirik Engelsjord har doktorgrad i gjødsling av plengress og har arbeidet både som frØansvarlig i Felleskjøpet og som forsker i Planteforsk. Nå leder han firmaet Floratine Norge sorn tilbyr gjøclsel og vekstforbeclringsprocluktcr til gressbransjen. Han er også mye brukt som rådgiver. Tilbud på blå bunn er en oppfølging av tidligere års fokus på internkontroll. Arbeidgivere som deltar på disse kursene vil oppfylle kravene til opplæring som er omtalt i ar- interesse for planteS,siologi og jord4'sikk. Han arbeider i beidsmiljølovens S 3-5. Vi anbefaler derfor sryreledere og daglige ledere å melde seg på dette sammen med leder for Floratine Norge og er godt kjent i bransjen som ekspert på sliping av gressklippere. OB: Olav Bodilsen er utdânnet greenkeeper og har stor banemannskapet. ---jÊ1 PRISER OG PRAKTISKE OPPLYSNINGER Sted: Sunwing Resort & Spa, Arguineguin, Gran Canaria. Mer informasjon om hotellet og stedet finner du på NGA eller Ving sin hjemmeside. Avreiseflyplasser og avreisetidspunkt, lokale tider (med forbehold om endringer fra selskapene) Værnes: OBS Fredag 9. jan. 17.55-22.55, retur fredag 16. jan: 10.00-16.40 Torp: 15.50-20.20, retur:8.10-14.35 Gardermoenz07.35-12.05, retur:L3.35-19.55 Sola 14.45-19.05, retur: 07.15-I3.30 Flesland: 15.10-19.35, reau:07.30-13.55 Vigra: 16.00-20.50, retur: 08.05-15.00 Kjevik I5.25-19.25, rettr:08.30-1.4.25 PRISER: Kursavgift: 4000,- Leiligheter: For de som må bo alene har vi fätt 30 to-roms leiligheter på nabohotellet Green Beach til dette (Kode GB). Alle rommene har havutsikt. Prisen pr pers i dobbeltrom er kr 4795,- enkeltromstillegg er l<ï 2650,- Totalt kr 7445,- for å bo alene på Green Beach. Green Beach ligger ca 5 minutters gange fra Sunwing. Ant. Romtype: fom: 6 4 4 4 1 2 1 2 I I I 9 5 2 2 Rom kode B roms type B * BSE roms type B m/havutsikt CSE roms type C m/havutsikt * ER roms type E Royal ASE 2-roms type A m/havutsikt D 2-roms rype D DSE 2-roms type D m/havutsikt m GSE 2-roms type G /havutsikt 2-roms type G m/ havutsikt stor balk. GSL 2-roms type J J 2-roms typeJ ml red havuts JSER KSE 2-roms type K m/ havuts.* 2-roms rype G Royal GR type H m/havuts. 3-roms HSE Må bo 4 ihver leilighet 2-roms Green Beach GB 1111- Pris pr pers i dobbeltrom: 4895,5395,5595,6095,6595,6395,6995,6695,6795,6095,6395,6395,- 7)q< 5295,4795,- * Bare disse rom er tilgjengelig for dem som reiser fra Tiondheim, fredag (2 stk l-roms rype B han bruþes alene med pristilleg. 2520,- Annet: Annet som kommer i tillegg for alle: Flytillegg: 400,-lMat på flyet: 140,-/Buss tur/retur flyplass-hotell: 1 20, -/Frokost alle dager: 400,Totale 1060,- Andre kostnader: Golfbag: + 300,-/For sen påmelding (etter 1 nov.): +1000,Pristillegg for ikke medlem i NGA: +1000,Greenfee turnering fredag: /Comfortsete fra Gardermoen: kr 500,- Priseksempler: Kursdeltaker, medlem NGA deler ett-roms ( kode B) med en person: 4.000,- + 5.395,- + 1.060,- = 10.455,Kursdeltager med leilighet alene på Green Beach, medlem NGA: 4.000,- + 7.445,- + 1.060 = 12.505,seg på, Íär førsteretten til å velge. Reiseforsikring t-tg avbestillingsfbrsikring o¡dner alle selv. Kursavgiften inkluderer kurslokaler, dokumentasjon, festmiddag, kaffepauser og lunch kursdagene (4 lunch). Utferder og evt greenfee er ikke med i prisen. Vi har 30 leiligheter for bruk alene. De første som melder Dere er velkommen til å ta med familie men det tas forbehold om ledige plasser. Fram til påmeldingsfristen 1. november har kursdeltagere førsteretten. Dersom noen ønsþer å få familie ned uhen før eller etter þurset, ordnes dette direkte med Elisabeth Larsen hos Ving ùf:23 15 58 87, husk å si at det er i forbindelse med NGAs konferanse. Denne uken kan være litt dyrere enn kursuken. Kursdeltagere som ønsker en ekstra ukefør eller etter kurset, fører clette opp på påmelclingsskjemâet og dette går via NGA. Ekstrauken koster fra kr 2000 og oppover. Begrenset antall plasser. Påmelding Frist l.november. Etteranmelding mot høyere pris, hvis plass ledig. Send skjema (se side 7) til NGA. Progrøm.for Gressars 2009 - Argoineguin 10-17 januar Søndag Tirsdag Ons,lrg 08:30 09:00 Torsdag Fredag GS-90 Open golf Velkomstmling altemativ: utfsd Prsentasjon NGA 11:00 A¡smøte i 12230 Felles lunch 13:30 Arbeidsmiljø på golfbmen. fridag Felles lunch Felles lunch Felles lunch AK o FI o o o 15:00 t ã- 17200 sruPüry l8:00 08:30 C) mot Prsenrasjon N Tekniske og Þ- 3*:î'n" F! o alternativ: ude¡d J,AR iNGA l1:00 Þ Ë GS-90 Open goif og effekriv av 09:00 õ" o o æ 20:00 Felles mid'l,g Gruppesmra.ler over aktuelle rema 12:3O Felles lunch Felles lunch 13:30 ,{rbeidsmiljø Bladgjødsling, hvorfor golfbanen. 15:00 AK Felles lunch Felles lunch når og hvordm? MEE / OB Jones: 17:00 18:00 or r¡adirion 08:30 09:00 20:00 Fella middag Sikkerher på Velkomstsamling arbeidsplassen Presentasjon HO 1l:00 Ä¡smøte i 12:30 Felles lunch Felles Iunch l3:30 tubeid:miljø Risikowrdering fusikovurdering forst. Risikowrdering GS-90 Open golf a-lternativ: utferd Lederens verktøykasse NGA på golfbmen. 15:00 Sikkerhet på 16:00 arbeidsplassen 18:00 HO AK ekst¡a tilbud: lnnføringskurs i ledelse AK Felles lunc: Felles lunch Risikovurdering forts. HO uuu@rP4 L/. 20:00 Felles middag til Gresskurs På Skriv 2009 Navn Adresse (dit billett skal sendes): Telefon: Fakturaadresse: Se kolonne Foreløpig påmelding Kurs Kursvalg: i A B Dette tar vi endelig der nede, men C program vi vil gjeme ha en pekepinn på hvor Søndag etter lunch Mandag før lunch Mandag etter lunch Tirsdag før lunch Spille tumering torsdag Være med på utferd torsdag Verken turnering eller utferd Ekstra kurs ledelse, fredag mange som ønsker hva. Onsdag før lunch Onsdag etter lunch Vil du ha gratis kurs-skjorte? Oppgi størrelse: s I m I I I xl I xxl Romtype: Se kodeliste Vil bo sammen med: Avreiseflyplass: Sett krvss dersom du ønsker noe av det som er nevnt under: Bo alene Ha med golfbag Ønsker å være en ekstra uke Ønsker å ha med ledsager under kursuka (skriv navn under merknader) Merknader: Påmeldingen er bindene. Ved avmelding etter påmeldingsfristens utløp (1. nov.) belastes en avgift kr 1000. Ved avmelding senere enn 5. desember 2008, gis ingen refusjon. på underskrift Sted/dato Send til adm@nga.no eller faks til: 35 59 49 29. Skjemaet ligger www.nga.no Gressforum 3-2008 side 7 også på vår hjemmeside KUNSTGRESS Kunstgressets status Kunstgress er nå aksepterr som spilleflate på alle nivå i fotballen. i golfbransjen er det derimot få baner som har tatt plastproduktene i bruk, bortsett fra matteutslag og på treningsanlegg. FIFA har definert de egenskapene som kunstgress skal ha for å kunne benyttes. I golf finnes det, naturlig nok, ikke slike retningslinjer. I Norge er kunstgress tatt i bruk både i toppfotball og breddefotball. Norges Fotballforbund (NFF) stiller Bildr 1: Splixfben Flate, brede og relatiut myke stnå. ikke krav om at klubbene skal ha kunstgressbaner, men det er et krav at klubber ihøyere divisjoner skal ha spillbare baner i hele den nasjonale sesongen. ïl naturgressbaner gis det nå tippemidler bare i tilknytning til friidrettsanlegg (Kulturdepartementet 2007). NFF's mål fra 2004 om å bygge 50 nye kunstgressbaner er mer enn nådd. Det ble bygget ca 100 nye kunstgressbaner í2006, og det er lite som ryder på at denne uwiklingen vil endres. !.ù. Kort oversikt over aktuelle produkter Bilde 2: Monofbre er smalere og stiuere og kan ha ulike Generasjoner profiler. Uwiklingen av kunstgress har værr stor siden de første banene ble etablert på slutten av I97}-tallet. Man snakker gjerne om ulike generasjoner kunstgress, men disse er vanskelige å definere. Felles for dem er at de inneholder en vever mame av plast. Det vanligste materialet er polyetylen, men der finnes også matter av polypropylen og polyamid (nylon). Den siste plastkvaliteten er vesentlig dyrere og hevdes å gi et annerledes feste. De første kunstgressmartene hadde ikke $rllmateriale. Spensten i dekket ble alene ivarerart av plastfibrene. Bilde 3: To fbertyper þombinerel "krøllfber" bidrar på euentueh fillmateriale. til spenst og holder De ble fort harde ved slitasje, og friksjonen var sror. Et stort framskritt var introduksjonen av Srllmateriale mellom adskillig lengre plastÊbre. Fyllmassen var som oftest en blanding av sand og gummigranulat. Slike fibre er fremdeles på markedet, men mer vanlig nå er monofiber. Dette er smalere og stivere plastfibre som ikke flises opp. Produktene skiller seg fra hverandre ved at tverrsnittet av fibrene har ulik fasong. Dette kan gi ulik stivhet (bilde 2). Fibre I det siste er det De første matrene ble levert med det som kalles splittfibre (bilde 1). Dette er flare, rFnne og relativt brede kommet matter som har to ulike fiberkvaliteter. Mellom rette monofibre er det vevet inn plastfibre med k¡øllet fasong (krøllfibre) som fibre som splittes opp i lengderetningen ved slitasje. skal bidra til også spenst. Noen slike marrer er så terwevde at de er ment å brukes uten $rllmateriale (bilde 3) G¡essfo¡um 3-2008 side 8 Kvalitetsparametere Spillekvaliteten av kunstgress fotballbaner er også påvirket ev om det ligger en myk gummimatte under fibermatta, en såkalt pad. Matta er vanligvis 15-20 millimeter tykk og laget av luftS'lt plast, gjerne polyufetan. Det kan i dag omtales en rekke kvalitetsparametre for kunstgress: . Materialet i plastfibrene (plasttype) . . . . . Monofiber eller splitfiber (myke eller stive fibre) Tetthet, lengde og fasong på fibrene (ulik fasong gir ulik stivhet) Med eller uten $'llmateriale Med eller uten pad Kvaliteten på fyllmaterialet (sand, resirkulert Bilde 4: Det aanligste fyllmaterialet er granulat fa resirþulHer er det brukt indusnigummikuler, ofie au erte bildeþh. materiale hab EPDM. bilgummigranulat, andre materialer) Dette mangfoldet av materialer og kvaliteter gjør det vanskelig for anleggseiere å velge kunstgresstype Det er en rekke forhandlere på det norske markedet, og selv om mange er relativt enerådende innenfor ett distrikt, er utbudet stort og det er sterk konkurranse i markedet. Noen leverandører kan konkurrere på pris ved å gå ned på de faktorene som koster mest; mengde fiber pr. m2 ogkvaliteten på fyllmaterialet. Fordi det stadig uwikles nye produkter, er det vanskelig å få oversikt over hvordan mattene uwikler seg med ulik slitasje og ulikt vedlikehold. Fyllmateriale Bilde 5: Sand med plastoaerneþþ er Det mest brukte f'llmaterialet på fotballbaner er gummigranulat fra gamle bildekk. Lastebildekk regnes som et bedre materiale enn personbildekk, fordi lastebildekkene inneholder mindre miljøskadelige tilsetningsstoffer. Delvis på grunn av miljøbetenkelighet, er det stor interesse knyttet til andre gummiprodukter. Industrielt fremstilt gummi, slik vi kjenner fillmateriale. det fra f.eks pakningene i vaskemaskindøra, kalles EPDM. Granulater av EPDM er et aktuelt innfyll (bilde 4) Til innfylling på golfgreener og teesteder brukes ofte sand. Det kan leveres sand som er dekket med plast og farget sand. For å oppnå ønsket kvalitet kan alle disse materialene blandes for inn$'ll i kunstgress. Gressforum 3-2OO8 side 9 også et alternatiut KUNSTGRESS (Jten vanning på tee var det ikke mulig å lykkes med naturgress. Derfor ble det tidlig i vår laget to kunstgressutslag fra forskjellige leverandører. Selve leggingen gikk på under en time, forteller daglig leder Per Egil Fongaartl. Vi har vært spent på å høste erfaringer. De første ukene i våt med mye dødt gress på banen, så det ikke pent ut på tee. Nå har en komité på 6 medlemmer ansver for vedlikeholdet og for å samle erfaringer fra spillerne. Selv om det er to forskjellig leverandøre¡ er gresset av samme type. Det er ca 4 cm lange krøllfibre av nylon som er brukt. På hull 3 er det brukt litt sand, ca250 kg, eller 18 kg pr m2, for å stabilisere matta, mens det + Ð på Tekst: GreenÞeeper Jan Lennartsson og drifisansuarlig Roman Krusinsþi steller iÞhe hunstgresset, men har iþþe hørt negatiue reahtjoner p,å de nye utsløgene. Hull nummer 3 har litt sand mellomfbrene, som kommer fra Mderland. hull 5 bare er matte uten sand$'lling. Tommy Johansen, leder av dugnadsgruppa, forteller at det tar to minutter å feie over utslaget med en kost og det har noen medlemmer påtatt seg å gjøre. Mens det er vått kan det likevel bli litt gress på mattene. Han har oppsummert erfaringene blant medlemmene og alle er kjempefornøyd. Det er litt forskjell på mattene, legger han til, og den på hull fem er best. Der er det lettere å justere høyden på pegen. Pegen står ikke så godt på hull 3. Hull nummer 5 har iþþe sandfiilling. Fibrene hommerfa USA Gressforum 3-2008 side 10 KU NSTG RE55 fra spillernes side. Det blir mye mindre belastning og skader når banen er fuktig. Dessuten holdes temperaturen i matta nede på et akseptabelt nivå. Han tror de er den første banen i Skandinavia med popup-spredere som dekker hele banen utenfra, men vanning før kamp er vanlig praksis både hos Bodøglimt og Odd, kan han fortelle. Bjørn Henriksen, Lister WS, som har levert anlegget, opplyser at det er 8 spredere som kaster 45 metet med 20 mm dyse og 8 bar trykk. Da går det 50m3 i timen. Ved å kjøre et minutt, en syklus med hver spreder, kan hele banen fuktes godt på 8 minutter' Det går an montere slike anlegg med7 spredere også, 4 pä en side og 3 på den andre, men da blir to hjørner ikke fuktet uten å sprute mot publikum, så det vil han helst unngå. Tnnfoss stadion, Notodden, har nettopp flatt et topp moderne vanningsanlegg - til kunstgress. Harald Bjørnflaten minner om at det er regler for vanning. Hvis begge lag er enige kan det vannes i Assistenttrener Harald Bjørnflaten mener at det er viktigere å vanne kunstgress enn naturgress - sett pausen, men da må det vannes likt over hele banen. Med det nye anlegget er det mulig å få det til. Ny lufter fra Toro med en effektiv arbeidsbredde på hele249 cm. Nå kan du raskere og mer effektivt lulte hele din golfbane med hjelp avToro ProCore 1298. Toro P¡oCo¡e 1298 har ikke bare en arbeidsbredde pähele 249 cm, men også en innovativ hjulplassering innenÊor arbeidsbredden, samt en arbeidshastighet på inntil 4 km/t. Toro Procore 1298 er også utrustet med TiueCore, et Êølingssystem fra Toro, som automatisk holder samme arbeidsdybde uansett ondulering. Med sin høye kapasitet får du en lufter som ikke bare sparer tid og penger, men også sparer gresset på din bane. A w 'l{)RO c"".t""¡t. Toro mårkedsføres av Hako Ground & Garden AS - Verkseier Furulundsvei l3 Tlft 229o7760 - Fey 229o777o - m.hako no - hako@hako no Pb 73 Alnabru - 0614 oslo Gressforum 3-2008 side I 1 KUNSTGRESS lfunstgtessgteenel lungelel Rå lle samme lonllusionenG g¡cldGt fot gtGGner som lotlalllanGt de cr annG]lGdos, mGn ¡eunOtO 0g f0illGtd¡gG B. de nåuilter sl¡llol, men ¡ItG t¡l det uero [. Av: Agnar Kvalbein Ørne\ell golfldubb på Hovden aller øverst i Setesdal la kunstgress på greenene sine i 2007. Jeg tok den lange turen opp på lellet i begynnelsen av juni for å finne ut hvordan greenene oppførte seg etter den første vinteren. Været var tØrt ogvinden hard. På radioen var det meldinger om skogbranner både i Østfold og i Agder. På Hovden var de derfor glade for at de første regnbygene kastet seg fram over flelltoppene i vest og jaget en enslig golßpiller inn i det lille klubbhuset. Leggingen av kunstgresset ble gjort av svenske eks- perter. Underlaget er veldig viktig, men på Hovden hadde de gamle greenene sarr seg godt, så mamene ble lagt direkte på sanden under den gamle torva. Overgangen til gresset rundt krever spesiell oppmerksomhet. Her ble gresstorv lagt tilbake og skåret inntil. Det er en forursetning for et godt resultat å bruke ferdiggress, sier Torvald. Hvis man forsøker å så, vil vanning og erosjon lett sprute jord både inn på greenen og vekk fra greenen slik at det dannes en kant. På Øneî1eIl kunne de hele tiden hente torv fra neste green og legge inntil etter hvert. Resultarer er blitt riktig fint. Jeg spør om han er redd for ar rorva vokser rundt greenen slik at den etter hvert blir lavere enn kragen. Torvald ser problemet, men regner med å kunne holde kanten fin med vertikalskjæring og tromling. Jeg ble møtt av Torvald Gautland som var banens greenkeeper de første åra. Nå er han leder av bane- komiteen og ivrig golfer. Det daglige ansvarer er overlatt til to eldre herrer som har baneskjøtsel som deltidsjobb. Det er var vanskelig å kombinere jobb og hobby, sier Torvald, og uttrykker det mange greenkeeper e føler. Man spiller alltid med dårlig samvittighet for det som skulle vært gjort. Slik skal det ikke være. Han skisserer kort banens historie. Det forelå tegninger allerede på 9O-tallet, men banen ble realisert i200112. Hvorfor banen ble lagt 750 meter over haver på skrinn ogtØnn sandjord har han ikke noen god forklaring på. Noe annet sted var ikke aktuelt. Med kort veksrsesong og knalltøft ldima ble det mye isbrann og vinterskader. Medlemstaller er ca 250, meden sterk kjerne av aktive lokale spillere. Næringslivet i bygda stiller også opp når det gjelder. Dugnadsviljen har vært stor, men ble strukket til det ytterste i for da 10 greener skulle bygges om. Medlemmene skar vekk og lernet 3500 m2 gresstorv med 4 cm jord. Denne ble lagt rundt de nye greenene og ellers der det var behov for reparasjoner. Det var mange kilo Det var flere leverandører inne i bildet, blant annet et nederlandsk firma. Det var prisen som dl slutt ble avgjørende. Selve greenen består av 4 cm lange fibre som er dresset omhyggelig opp med en blanding av sand, gummicoated sand og finmalt gummigranulat. Sanden ble lagt ned litt og litt og børste kraftig melIom hver pãføring. gress å bære og legge. Gressforum 3-2OO8 side 12 Greenene er ikke vedlikeholdsfrie, men enkle å stelle. De må blåses rene for furunåler og kvist. Om våren tilføres det med noen sekker sand. Hver måned 1,5 tonn vals som er 1,2 meter bred. Hvis man ikke er nøyaktigkan det bli spor etter kanten på valsen. blåses greenen rein før det dresses forsiktig for å jevne greenen. Til slutt valses hele greenen med en Det er ingen sure miner blant medlemmene nå' Alle er positive, og ser at dette var et fornuftig og godt fortt... Sportcrete er den beste måten å stabilisere og drenere underlaget for kunstgress. ldag installeres Sportcrete under kunstgress på de beste idrettsanlegg iverden. Dette er den sikreste garanti for jevne og godt drenerende Se mer informasjon og demonstrosjonsvideo på kunstgressflater. - www.sportcrete.com SpOf[Cfete MS Golf AS - sertifisert installatØr for Sportcrete Gressforum 3-2008 side 13 - Telefon: +46 70 55 00 L23 KUNSTGRESS f,unstglessgteenel lun0erel nå 0rnefiell alternativ for en liten golfklubb høyt ttl f ells. De spiller mot 4 faste hull i greenen. Det kan være litt vanskelig å holde disse hullkantene helt strøkne, men det går. Greenene er raske og innbyrdes svært jevne. Det er mulig å fä stopp i ballen, men kanskje noe mer krevende enn vanlig. Gresset ellers på banen klippes i trehøyder: semigreen, fairway og rough. Utslagene er vanlige 8-kantede matter fra GS-90. Jeg prøvespilte noen hull. Fargen på greenene var kanskje det mest negative. Jeg erfarte også at det var lett å havne bak greenen, men puttekvaliteten tålte sammenligning med de aller fleste baner så tidlig i sesongen. Så det var ikke greenkvaliteten som gjorde at jeg ikke spilt banen ferdig. Det var haglbygene og vinden som gjorde det utrivelig å gå en hel runde alene i det åpne landskapet . KUNSTGRESS forclning nå milioeffekter au Av: Agnar Kvalbein Introduksjonen av kunstgress med frllmateriale representerte et stort fremskritt med tanke på spillekvalitet og skadeforebygging, men reiste samtidig spørsmåI om kunstgressets virkning på miljøet. I Norge er det gjort noen studier av dette. Byggforsk gjorde på oppdrag fra Norges Fotballforbund en vurdering av miljørisiko knyttet til kunstgress (Thale tt al.2004). Rapporten viste at særlig gummigranulater fra brukte bildekk inneholdt en rekke miljøfarlige stoffer. Innholdet varierte mye, selv fra samme leverandør. Innholdet ble sammenlignet med grenseverdier som gjelder for områder der mennesker oppholder seg, og risikovurderingen var knyttet til om disse grenseverdiene ble overskredet. I en av prØvene var SFT sin grense for innhold av PCB overskredet, men disse stoffene ble i liten grad overført til vann i utlekkingsforsøk. Det samme kunne sies om PAH, som ble funnet i alle prøvene. Luftforurensning over kunstgress er undersøkt av NILU (Norsk institutt for luftforskning) (Dye et al. 2006). Her målte man innholdet av svevestøv i 3 norske idrettshaller med kunstgressdekke. Målingene viste at mengden svevestøv lå svært nær og tidvis over anbefalte miljøgrenser. Mengde støv økte etter hvert som kunstgresset ble eldre, og fordi dette støvet for en stor del kom fra gummigranulater som inneholdt en rekke potensielt helsefarlige stoffer, var forfatterne kritisk til bygging av nye kunstgresshaller. De hevdet også at mulige problemer knyttet til latexallergi burde undersøkes nærmere. Det ble arbeidet videre med NILU sine målinger. (Nasj onalt folkehelseinstitutt og Radiumhospitalet, 2006) De påpekte at informasjonen på noen punkter var mangelfull, særlig når det gjaldt mulig uwikling av lufweisallergi. For øvrig kunne de ikke se at trening på innendørs kunstgress ga noen økt helserisiko' De anbefalte likevel at man ved bygging av nye haller ikke benyttet resirkulert gummigranulat. (SFT 2005) I Byggforsk-repporten ble det påvist at de resirkulerte gummigranulatene avga en rekke alkylerte benzener i gassform, men det ble ikke gjort noen vurdering av om dette gav skadelige konsen_trasjoner over banen. Granulat EPDMI inneholdt generelt mindre miljøfarlige stoffer enn bildekk, men innholdet av sink og kadmium var langt høyere og sink lakk dessuten ut i vannet slik at dette ble forurenset til karakteristikken av industrigummi "meget sterkt forurenset vann". Undersøkelsen påviste også utlekning av andre stoffer, men hadde ikke som mål å gi noen vurdering av den faktiske helsefare kn¡tet til funnene. (1 ethyltn, dørlister p,å biler og propylene diene rnonomer, (mye bruk i pakninger på uashemasÞiner) rl FI EAGTE Felleskjøpet ö Gress Service 90 AS PAR Barlindvn. 44, 3512 Hønefoss 1 1 43 90 - Fax: 32 11 43 99 E-post: post@gs90.no Tlf: 32 Hjemmeside: www.fel leskjopet.no Forhandler av: Spesialblandinger på frø Gjødsel, plantevern, veksttorV drensrør. Web: www.gs90.no Jardar Johnsrud Mob.: 915 81 115 - E-post:jardar@gs90.no Mona Skogmo Hansen Mob,: 901 45 800 E-post: mona@gs90.no Knut Johnsrud Mob.: 906 84 435 E-post: knut@gs90.no Grønt AS Espen Bergmann leverandør med bredt sortiment til drivingrange og andre øvingsområder. Meget stort utvalg av utstyr til golfbaner samt håndredskaper for greenkeepere. Postboks 344, Holstad - 1402 SKt Jon Atle Repstad Telefon: 64975300 - Telefax: 64975350 E:mai l: jon.repstad@felleskjopet. no - Forhandler av: BioGolf fl¡ende gjødsel. Total- 4\ 79 09 E:mail: espen.bergmann@felleskjopet.no Telefon: 46 Forhandler av: Driftsmidler til grøntanlegg Reinhardt Maskin AS Hvamveien 2 Postboks 68 2026 SKJETTEN Kaare Martin Grasmo Hako Ground & Garden AS Postboks 73 Alnabru, 061 4 0510 Besøksadr: Verkseier Furulundsvei 3, Alnabru Øyvind Martiniussen Telefon: 22907760 - Telefax: 22907710 Mobil: 90147475 - E:mail: hako@hako.no Hjemmeside: www.hako. no Forhandler av: Telefax:63 84 21 00 Mobil: 917 87 933 E:mail: grasmo@reinhardt.no Hjemmeside: www.reinhardt.no snøfresere, sylinder og rotasjonsklippere. Toro spesialklippere for golf og Hako rengjøringsmaskiner. Sisis plenvedlikeholdsutstyç Club car golf- og arbeidsbileç el og bensin Forhandler av: John svevekl ippere lndigrow Stuart Ashwort Forhandler av: 5pesialgjødsel til golfbaner, godt utvalg i minipelletert organisk gjødsel, samt noen av markedets beste rotstimulatorer og jordforbedringsmidler MS Golf AS Besøksadresse: Ankerveien 1 27, Bogstad 0slo 0766 Martin Sternberg E:mail: martin@msgolf se Hjemmeside: www.msgolf.se Telefon: +46 70 55 00 123 MS Golf är ett fullservice företag inom golfanläggning. Vi bygger eller bygger om golfbanor till högsta internationella klass. lnget projekt är för stort eller för Iitet, vi har kapacitet att hantera alla typer av entreprenader. Certifierad installatör av Sportcrete (www.sportcrete.com) till bunkerdränering eller cartpaths. S48 VANNINGSANLEGG AS Postboks 288, 1 372 Asker IlÍ.66161777 Floratine Norge AS Gullfunnet 50, 1 570 DtLLtNG M o rte n Ei ri k E nge lsjord Telefon: 69 268626 -Telefax: 69268627 Mobiltlf: 480 92 582 - E:mail: morten@floratine,se Hjemmeside: www.f loratine.se www.f loratine.com Forhandler av: Forhandler av: Spesialgjødsel i fast og flytende form, sprøytesåingsprodukter og jord- Faks 66901 295 Mob 95896688 Mail for firmaguide: post@s48.as Mail for Serhat Øzsatici: serhat@s48.as Mail for Lars Carlsson: Lars@s48.as Hjemmeside: www.s48.as Ko nta ktp e rso n : Se rh at Ø zsati ci Forhandler av: S4B - Rain Bird vanningsanlegg. forbedringsmidler til golfbane¡ fotballbaner og andre Salg - service - montering arealer med slitedekke av gras. Trilo vedlikeholdsutstyr. Rådgivning innenfor nybygging, rehabilitering, reno- Kartprogram for golfbaner/gps oppmåling Otterbine fontener vering og skjøtsel av golf og fotballbaner Egil Andersen Telefon: 64 93 00 14 Telefax:64 93 08 63 Mobil: 906 28 841 E:mail: egilandersen@askania.no Forhandler av: Vekstmasse, bunkersand, dress-sand med eller uten torv og kompost fra Baskarpsand AB og Dansand 45. All sand er vasket og støvfri. Tilfredstiller USGA s anbefaling. Baggerødsgt. 1 2 82 HORTEN 31 Bjørn O. Hanche Mobil: 414 16 51 1 E-mail: bjorn.hanche@online.no Forhandler av: Golfbanebygging, graving og planering, transport og steingjerder. Ref: Borre golfbane, Fritzøe gård golfbane og Byneset Golfsenter Eura Grønt AS Forhandler av: BIRDIE Postboks 1 052-City 1442 DRØBAK Bjørn O. Hanche 1 Telefon:63 84 62 30 Deere Rotor- og syllinderklippere, traktoreç transportere, luft eutstyr og oppsamlere. Dakota toppdressere, Turfworks, Koro, Dypvertikalskjæring, kantskjærere, Buffalo løvblåsere, Redexim luftere og vedlikeholdsutstyr og såmaskineç Hunter slipemaskiner, Lastec rotorklippere, Allen ASKANIA AS Øsferøyvn 3'l 3236 SANDEFJORD Kontakt: Svein Trollsås Arb: 33487450 Mob: 95893029 svein@carlcfon.no Grøntvedlikehold på golfbane¡ fotballbaner og parkanlegg Kernite PB 68 Haugenstua 0915 Oslo Ilf:22 78 72 30 faks:22 78 72 01 mob:909 66 548 e-post: kernite.no@nch.com Kontaktpers: Morten Kaasa og Eivind Pedersen Forhandler av: 5møre og vedlikeholdsprodukter til maskiner og utstyr. K-nate smørefett og IGM sinkfri hydraulikkolje. Tilsetningsprpduktene Flush'n Clean, K-Gard NE Prob Solve og Hydro Max. 0ljeanalyse og smørekart. l¡ster WS Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL Bjørn Henriksen Telefon: 38 34 40 60 Telefax: 38 34 36 19 Mobil: 901 58 772 E:mail: Webmail@Lister-VV5.no Hjemmeside: www. Lister-VVS.no Forhandler av: Perrot Vanningsanlegg. Planlegging og prosjektering av vanningsanlegg, 5alg, service og montasje. Se hjemmeside Mower Spesialisten Park og Golfmaskiner AS Berghoffveien 34, 1 340 SKUI Personlig oppfølging og service iAske¡ Bærum, Oslo og omegn Sam Eydesvei 5b Kvalebergsveien 21 Postboks 390, 1411 K0LBOTN 4OI 6 STAVANGER Svein Haug Gunnar Tveit Geir Aandahl Telefon:67 13 4454 Telefon: 66 81 33 00 - Telefax: 66 81 33 01 Telefon:905 60 660 Faks:51 81 2l Bl Mobil: 905 60 660 E:mail: gunnar@tveit-as.no Telefax:67 13 63 16 Mobil:952 04 678 E:mail: gaanda@online.no Salg/Service/Utleie: Mobil: 907 80 797 - E:mail: post@pgm.no Hjemmeside: www.pgm.no Forhandler av: Gressklippere, Spesialmaskiner; Golfog arbeidsbiler, Golfgjødsel, Driving Range utstyr og golfbaneutstyr Tveit AS Forhandle¡ av: Ransomes, Cushman, Ryan, BrouweI Jacobsen. Husqvarna/Klippo: Ryddesag, motorsag, gressklippere o.s.v. Milwaukee: Elektroverktøy m/ tilbehør Honda/ Weda: Lensepumper/aggregater Pervaco as Fiskars hage/snøreredskap, arbeidsklæriverneutstyr; Kjeller Vest 2, 2007 Kjeller Nadderudv. 34, 1357 BEKKESTUA håndverktøy, merkespray, sperrebånd, målehjul o.s.v. Utleie av: Minigraver; kompaktlaster, kompressor, lensepumper, strømaggregater o.s.v. Ansgar Valbø Jan Erik Gundersen Norsk Industriolje AS Postboks 61 69 Etterstad, 0602 0SLO Telefon:22 66 04 00 Telefax: 22 66 04 01 Mobil: 915 77 736 Kontaktperson: Jann Jensen E:mail: nio@norskindustriolje.no www norskindustriolje. no Forhandler av: Omega og NIO LUBE smøreoljeç smørefett og tilsetninger. Vi har blant annet pakningsfornyeren Omega 91 7, som stopper lekkasjer på hydraulikk og motor uten reparasjon. Gratis vedlikeholdsplan for NGA-medlemmer som bruker våre smøremidler. Ring og be om passord til demo-utgave av vedlikeholdsplanen som ligger på internett. ORMSETH GOTFSERVICE AS Brattfossveien 5 1963 FOS5ER, NORWAY Tel: (+47) 9166 4480 (mobil) AIf: Jan O. Ormseth E-mail: ja-orms@online.no www.ormsethgolfservice.no Forhandler av: Forhandler av: Organisk og mineralsk gjødsel fra Roots og Osmo, Respond avspenningsmiddel, G reenTek vedlikeholdsutstyr, Ty-Crop Toppdressere og materialhandtereç Graden dybdevertikalskjærere og greenrulle, deler fra R&R Products TWT Sport AS Telefon: 64 83 98 1 1 Telefon:67 10 8l 00 Telefaks:64 83 98 04 Mobil: 91 1 55 272 E.mail: ansgar@pervaco.no Hjemmeside: pervaco.no Telefax: 67 Forhandler av: Merkespray (merking av GUR, Standard Golf -Baneutstyf golfbaneprodukter Aps og Oxland. UtslagsrammeI matter, drivingrange baller og nett Hinder, OB), sperrebånd, plastkjetting, hvite stolper, parkeringsoppmerking, målehjul, kaldasfalt, 1 0 81 01 Mobil: 905 30 433 E:mail: jeg@twtsport.no Forhandler av: RangeKing -Dr¡vingrange utstyr, asfaltfornye¡ taktettingsmasse, skilt, spraylakk, merkepenneç metallsøker, hydraulisk sement og graffitirens WS Comfort AS Svenningsens AS Hellerud Gård Bråteveien 1 92, 201 3 Skjetten Telefon: 69838585 Telefax:69838275 Mobil: 951 42 218 Kenneth Hansen Forhandler av: Boks 1 54, Tunveien 1 4 1 820 SPYDEBERG Gunnar Grimeland Telefon:64 83 25 00 Telefax:45 59 45 98 E:mail: khn@svenningsens.com Hjemmeside: www.svenningsens.no NyTextron importør. Forhandler av: Jacobsen og Ransomes gressklippere, New Holland traktorer, compakt traktorer og gressklippere, Cushman arbeidsbiler med redskap, E-Z 0g golfbiler; Turfco toppdressere, Ryan luftere og oppsamleç Hardi sprøyteutstyç løvutstyr; flishuggere, tilhengere, jordfresere, grøfteutsty[ Husqvarna klippere m.m. Toro automatiske vanningsanlegg Wam Traktorservice Ringeriksveien 342 , 3408 TRANBY Arild Wam Telefon: 32851 486 Telefax: 3285221 7 Mobil: 90728019 E:mail: wam-tra@online.no Forhandler av: Toro klippere og spesialutstyr for golfbaner, spesialhengere, kompakt-traktoreç landbruksutstyr. TMG Vestfjordvn. 66b, 31 42 Vestskogen Østfold Gress AS Tor Mjøen Rød Gård , 1 570 DILLING Il'f ,:33 32 22 50, Johnny Trandem til golf- og parkmaskinel Sand daM duker til bunkere og greener samt Driving range- og golfbaneutstyr fra Mobil: 90 04 85 84, E-post: fastgreens@tmg.nu Hjemmeside: www.tmg.nu BMS-Europe. Drift og vedlikehold av golf og fotballbaneç lufting, dressing, drenering og renovering Forhandler av: Multi-Green, R&R parts samt spesialmaskiner for golf og fotballbaner. Telefon:69 26 60 50 Telefax: 69 26 60 57 Mobil:909 3l 818 E: mail: info@ostfoldgress.no Hjemmeside: www.ostfoldgress.no Forhandler av: Ferdigplen til alle formå1. Vasket sportsplen og greengress av krypkvein og rødsvingel/ engkvein. Hydrosåing for golfbaner. Landskapstrær for golfbaner. AN LEG G wsrFP 0slo Golllrlu[bs Baneo[[grader¡n . oss informert om det som un¿¡l t5 09-08 grass KFEP llel 5: Banen cr gronn igienl Jarle Haugnæst GreenÞeeper, Oslo GolfÞlubb, holder NO tsb.os OFF PTEASE I Sprøytesåi.rcg au green 13 shjer. Etter måneder med grøftegraving var tiden alle egentlig har gått og ventet på kommet. Banen skulle sås! Brune jord- og steinhauger, som ingen steds hører hjemme på en golfbane skulle erstattes av friske grØnÍe gress-sletter. Banen skulle bli grønn igjen I De siste månedene er kanskje den perioden med størst synlige resultater under hele oppgraderingen. Selv om noen rough-områder gjenstår, er alle fairwayer, teér og greener sådd, og klippingen er godt i gang på disse områdene. Innsåing Innsåingen ble startet på hull 7 den 10. mai og avsluttes i disse dager (15.august) påTee 18. Alle områdene sprøytesås med en mulch-blanding av trefiber. Det er brukt tre forskjellige fiberblandinger ( Hydro mulch 1000, 2000, og FlexTêrra FGM), avhengig av hvor bratt terrenget skråner. FlexTêrra FGM er fiberblandingen med mest "lim". Foruten trefiber og gressfrø er blandingen også tilsatt gjødselprodukter som Sustane 4-6-4, Indigrow Impact 20-0-2I, Andersons 2l -3-2, jumpStart5 med Endo Mychorrhizae og sjøgress, med mer. Greener Gresstypen på greener består av Krypkvein G2, G6 ogA4. Greenene har gjennom våren blitt ferdigstilt en etter en. De fleste greenene ble sådd i mai-juni, og etter uker med "powergjødsling", har gresset skutt fart. Eksempelvis ble Green 11 sådd 19.mai. Den 11. juni ble greenen klippet (med singelklipper) på 6mm, 26.junivar vi nede på 4mm, og B. august klippet vi på 3,6mm. For å unngå mekaniske skader på kragen ble det i starten benyttet gummimatter som "snuplasser" på enden av greenene. Greenene mottar en kombinasjon av langtidsvirkende syntetisk og organisk gjødsel, henholdsvis Andersons 2I-3-21og Groe Power 5-3-1, i tillegg til Andersons lettløselige 13-2-13 hver 2-3 uker. I snitt blir det gjødslet hver 1O.dag. Totalt areal på greenene er nå 11648 m2 mot tidligere 1I13I m2. Fairwayer Gresstypen på fairwayene kalles PennThio, og består av Penncross, Penneagle og Pennlinks. Fairwayene er nå fine og grØnne. Ca tre uker etter innsåing ble fairwayene valset, før vi klippet på 12mm medThi-Plex (Toro Reelmaster 3400). Kort tid etter var vi i gang med Fairwayklipperen (Toro Reelmaster 5410). På approach-områdene blir det benyttet singelklipper. I dag (15.aug) klippes fairwayene på 11mm, og det vil etter hvert bli benyttet oppsamlingskurver på fairwayklipperne. Brønnene (ca 350stk) ble i starten av august klippet Sprøytesåing au Fairway 4 Gressfo¡um 3-2008 side 18 av til bakkenivå, og lokk er på plass, slik at fairway- Tees ene nå fremstår som ordentlige gresstepper ... Gressrypen på Teeér kalles PennThio, samme som på Fairwayene blir, med noen unntak gjødslet etter samme program som greenene, ca hver 14. dag. Totalt areal på fairwayene er nå 116000 m2 mot 98000 m2 tidligere. fairwayene. Rotutuihling Fairway nr 2 ble Bildet er tdttfem uþer senere. s,ådd L juni, Arbeidet med Tee'r har pågått sporadisk gjennom vinteren og våren. Men, fra ca 10 juni fikk arbeidet høyere prioritet. I løpet av juni, juli og august har alle eksisterende Tee'r blitt strippet for gammelt gress, og ny vekstmasse er lagt på (10 cm sand ...). Oppbyggingen er som på green; Duk, "Flatpipes", Drensgrus ( 1 Ocm) og vekstmasse ( 30 cm komprimert). De fleste av Tee-områdene er blitt værende som de er, men med ny struktur, og nytt gress (PennTiio). En del steder er det derimot bygget nye Tee-steder. Dette har resultert i at det totale Têearealet er vesendig større enn det gamle, 10497 m2 mot 7508 m2, altså en økning pà.20o/o. Nytt er det også at Tee'ne er firkantede, og skal klippes med singelklippere, mot ddligere Tii-PIex. Fairway 2 15.juli G¡essfo¡um 3-2008 side 19 ANLEGG 0slo Golllrlulbs Baneomgrailering llel4: Uåren Gt hcl,0g sannnetens oyeililÍ nærmer seg! De tidligere nevnte utfordringer som turgåere med hund, og store nedbørsmenger har bare delvis vært en utfordring. Det er registrert noe fot og labbespor på nysådde områder, men ikke av betydelig mengde. Kanskje kan vi takke oss selv for vårt forarbeide med gjerder, skilt på norsk, engelsk og Polsk(!), info til naboer og en banemarshall som har patruljert banen. Når det gjelder været må vi vel si at vi nok en gang har vært heldige. Ja, vi har hatt et par regnbyger som skylte vekk sandmasser på nysådde områder, men ting kunne vært mye verrel Progresjonen fremover avhenger av to faktoreÍ;yæret, og hvilke ressurser som settes inn fra entreprenØrens side. -F- Gjenstående arbeider Ferdigstilling av bunkere, veie¡ ferdigstilling av 1 stk Nursery-greene samt tre treningsgreener og diverse rough-områder. Økonomi I skrivende stund kan det 60 mill. vil holde. Inngroing med utfordringer Ekstrem varme preget de første ukene etter såingen av de første fem hullene. Dagtemperaturer pã25-32 grader, samt en del vind gjorde evaporasjonen meger høy. Vanningsanlegget ble virkelig satt på prøve i denne perioden, og om været hadde fortsatt ville dette skapt store problemer pga mangelnde totalkapasitet på vanningsanlegget. Sub Air Installasjon av Sub Air-vifter srarrer man 16. juni, på hull 9. Seks uker senere var alle installert. Installasjonen var n)'t for alle og enhver, og det ble mye knoting før den første viften til slutt kunne graves se ut som at budsjettet på Tilbakeblikk / Oppsummering Etter hektisk møtevirksomhet, og ekstraordinær generalforsamling i Oslo Konserthus kunne baneoppgraderingen starte 10. sept. 2007. Gammelt gress ble strippet av og dreneringsarbeidene, med 350-400 brønner kunne starte. Vinteren var ekstremt nedbørsfatdg, hvilket ga oss flotte arbeidsforhold, og bedre nattesØvn i forhold til tidsfrister etc ... igjen. Disse arbeidene ble utført av Christoffer Jónsson fa Oslo GK, i samarbeid med MS Golf Været var fantastisk gjennom hele våren, hvilke gjorde at arbeidene kunne pågå uavbrutt. Når vi skriver 15. august, er alle 18 greener, fairwaye¡ og teeér sådd og vi har begynt å glede oss til åpningen neste år ! Bunkere MS Golf har opsjon på Bunkerne har enda ikke ått sand, og er kun vedlikeholdt med Flymo og rØyere på bunkerkanter gjennom sommeren. Bunkerne vil etter planen ferdigstilles i september med Sportcrere som underlag, og en spesialblandet sand/marmorkross som spilleunderlag uwildet i samarbeid med Askania AS i Norge. Etter planen skal banen åpnes for spill fra juni neste år. Vi krysser fingrene for en varm og nedbørsfattig høst ! å overlevere banen så fort den er klar, men i skrivende stund er det wilsomt at dette vil skje nå i høst . . .. Gresslorum 3-2008 side 20 Mai 2008 Høsten 2007 Høsten 2007 April 2008 Høsten Hull 11: August Hull 14: August 2008 Hull 16: 2008 2007 Mai 2008 Juli 2008 Mars 2008 Høsten 2007 Hull 17:Juli 2008 KARRIERE Huordan lede o[ruuåtí ansatte. Sryreformann og komitemedlemmer vet i det minste hvor lang deres valgperiode er. Denne strukturen har en annen betydelig svakhet også; den fører ofte til kortsiktighet. De tillitsvalgte føler at de har begrenset tid til å få gjennomslag, rydde opp i saker eller til å skape seg et ettermæle. FrankNewberry, som . ffkk toppkarakter for sin presentasjon på Gresskurset 2008, fortsetter her serien om å lede oppover, eller å lede sjefen. I del en og to ga han tips for deg som bare har en sjefå forholde seg til. Nå kommer fem nye tips om hvordan du ka¡r takle de mange sjefene som sitter i komiteer og styret. Dårlig oppskrift for jobbsikkerhet. I del en og to lærte vi å ta kontroll med det som skjedde over oss i organisasjonen. For vi kan ikke alltid stole på at en travel og kanskje stresser leder vil oppdage våre gode sider. Nå skal vi gå inn på det som mange greenkeepere opplever, at de har mange sjefer, komiteer og styrer. Mange av dem sitter bare frivillige og deres roller er korwarige. Om et år eller rre er de borte igjen. Denne måten å organisere på, som er helt vanlig i golfldubber, er ikke en god oppsftrift for å skape jobbsikkerhet og karrieremuligheter for de Du vil oppnå mest ved å utnytte møtene utenfor de formelle møtene. Bygg opp netwerk til dine sjefer. Vær tälmodig og målbevisst og bli kjent med hver og en av dem. Spander en kaffekopp og spis litt sammen. Finn ut hva det enkelte komitemedlem ønsker å få ut av møtene og hva du kan gjøre for å nå deres mål når dere kommer på de formelle møtene. Tips nummer 1: Hjelp lederne til å å det beste ut av deg Disse sjefene må få hjelp til å få det beste ut av deg. Den beste anledningen til å treffe dem er på møtene deres. Hvis du ikke har møterett, så sørg for å bli invitert. Si det er av hensyn til din egen uwikling - så du bedre kan forstå sakene og yte dem bedre service. Samme hvordan du uttrykker det, bare de forstår at hensikten er at du vil yte bedre. For å overkomme skepsis fra de formelle og de mowillige må du kanskje legge til 'som en midlertidig løsning' eller 'kan vi ikke prøve det en stund'. Tips nummer 2 Du gjør det viktigste arbeidet på Tips nummer 3 La dem dele skuffelse og frustrasjon med deg som privatperson Ring gjerne til hver og en før hvert planlagte møte og gå gjennom de viktige emnene. Hør på deres tanker og reaksjoner. Gi dem oppdatering på uwiklingen, særlig det som de vil oppfatte som dårlig nytt. La dem få komme med skuffelser og frustrasjon til deg på tomannshånd, for da kan du vise medfølelse og ta din del av sþlda for det som har skjedd. Når du har gjort det på denne måten vil det ikke bli behov for å anklage noen på neste mØte, og møtet kan brukes til å drøfte dine forslag til løsninger på en konstruktiv måte. møter utenfor møtene. Hvis du har vært på mange møter tidligere, så har du erfart at mØter kan bli langdryge. Noen prater svært mye og det kan være vanskelig å fä de avgjørelsene du er gjerne vil. Det er fordi møter lever sitt eget liv. Folk oppfører seg oftest annerledes på slike møter enn til vanlig. De kommer til møtet med sin egen personlige agenda; de har noen kjepphester å ri og et fanget publikum som skal overbevises. G¡essforum 3-2OO8 sid,e 22 Tips nummer 4 Tilby minst ffre løsninger, noen darlige også. For noen år siden hadde jeg en jobb der jeg stadig måtte komme med forslag og anbefalinger til sryret, og jeg ble ofte skikkelig stresset hvis jeg ikke kunne vinne over alle de andre i styrerommet. På noen møter gjorde jeg meg upopulær ved å forsøke å overtale dem som var wilende til mine ideer. Nå forstår jeg hvordan de andre i styret kan gjøre dette for meg. Forskere sier det er vanlig at i en gruppe finner du en person som umiddelbart aksepterer dine forslag, mens en eller to er skeptiske. Vi behøver bare støtte fra de meste innflytelsesrike eller fra flertallet av gruppa, så vil de hvilken løsning er best? Det er avgjørende viktig at du argumenterer både for og imot dine egne alternativer klare for äavg1øre saken. Mennesker liker ikke å ta feil, så de vil spørre deg hva hvilken løsning du ville velge. Dette er en invitasjon du må motstå, ellers blir du fanget i en felle: Du kommer argumentere for oss. med den perfekte løsning. Jeg gjorde feil før - jeg jobbet veldig hardt Hvis vi fär god kontakt med sjefene våre og lærer â. verdsette dem, vil vi få mye mindre ä gjøre. Tidligere gjorde jeg den feilen at jeg arbeidet veldig hardt for finne frem til den aller beste løsningen. Jeg skjønte ikke at hvis ikke løsningen av hundre prosent perfekt, er det alltid noen som vil gå i klinsj med deg. Hvorfor? Jo, når du forsvarer din gode løsning, La oss prøve med tre alternativer i stedet. En kan være den beste løsningen med tanke på kvalitet. Den andre løsningen er den minst risikable. Den tredje er den raskeste eller den spillerne opplever minst forstyrrende. Hvis du legger disse alternativene frem saklig og ydmykt, og drøfter dem opp mot økonomi, tidsperspektivet, medlemmenes posisjon at noen har rett og andre har feil. Nå for tiden kommer jeg utenom slike situasjoner ved å tilby minst fire alternative løsninger, selv om jeg vet at noen er dårlige. og de ansattes opplevelse av prosjektet, så kan du la styret plukke og sette sammen dine meninger til de år det slik de vil. Det er svært viktig at du legger like mye vekt på både fordeler og ulemper med alle forslagene, selv om du vet hvilken løsning du foretrekker. Her er oppskriften på hvordan man unngår den perfekte løsnings problem. Hvis du tilbyr bare en løsning, så må den umiddelbart bli For å være sikker på at styret tar situasjonen alvorlig må du også ta med'la detvære som det er' som den ferde muligheten. Du mä oppfattet som den perfekte løsning av alle. Hvor stor er sjansen for at argumentere sterk både for og mot vil du automatisk gi motparten følelsen av at de tar fei[. Men det er ikke nødvendig å havne i en slik dette også. det skjer? Mikroskopisk. Tips nummer fem: Hvis du har selvtillit, vil sjefene ha tillit til d"g. Til slutt. Det har alltid forundret meg hvor mange som har problemer med å huske hva som ble sagt i et møte, men de husker alltid hva de selv sa den gangen. Det er dokumentert at vi også husker hvordan vi oppfatter dem vi mØter, enten som trygge og selvsikre, eller som uklare og usikre. Det er svært enkelt. Hvis du har selvtillit, så vil sjefene dine ha tillit til deg. De vil gjerne få det beste ut av deg og på den måten kan de hjelpe deg til også ävære bli den fremlagt, må du holde deg i nærheten og hjelpe alle til å forstå alternativene skikkelig før du trekker deg tilbake. Gressforum 3-2OO8 side 23 beste. Videre hjeþ Hvis du har spørsmårl om e Når alle alternativ er godt Og hvis du ser på saken en gang til, og lager en alternativ løsning, så winger du ubevisst dine ledere i et dilemma. Hva skal de velge, Forskning tyder pä at de fleste mennesker må ha tid før de g1ør store beslutninger, og du kan komme tilbake til dem når de er l.d. oppover: styrer og komiteer, kan du kontakte Frank på hans hjemmeside www. franknewberry. com ved å trykke kontaktknappen. PLANTEVERN $yfidomme] Rå gless og fsafief t¡l sftailene Au: Arne Tionsmo og Anne Marte 7þonsmo. IKBM og IPM, (Jniuersitetetþr miljø Når en sykdomsfremkallende (patogen) organisme eller miljøfakrorer fører til store forandringer i plantenes biokjemiske prosesser eller på plantenes utsende, sier vi at de er syke. Fordi plantene sterkt påvirkes av de ytre faktorene må en velge planter som er tilpasset til det klimaet de vokser i og den bruk de er planlagt til. Men ideelle betingelser vil imidlertid ikke forekomme i hele vekrsesongen, og miljøet vil påvirke produksjon, rransporr og plantenes utnyttelse av fotosynteseproduktene, opptatte næringssalter og vann. Sykdomsorganismer eller skadelige betingelser kan klassifiseres enren som infeksiøse (biotiske) eller ikke infeksiøse (abiotiske) agenter. Biotiske og biouitensleap. 1430 As og formeringsorganer. De aller fleste soppene er sapro$'tter (lever på dødt organisk materiale og på den måten bringer mineralene tilbake slik at det kan bli ny plantevekst), men noen få er i stand til å leve på levende materiale (de patogene) og derved føre til sykdom på plantene. Sopp kan transporteres over store strekninger med vind, vann, insekter, dyr, maskine¡ og mennesker. Mange kan vokse korte avstander i jord eller på overflaten av jord eller plantedeler. Sykdommene forårsaket av sopp kan kontrolleres eller reduseres ved å benytte resistente sorter eller kultivarer, et godt skjøtselsprogram som gir livskraftige planter og hvis nødvendig med biologisk eller kjemiske bekjempelse. skadegjørere inlduderer plantepatogene sopp, Algesopp bakterie¡ virus, insekter og nematoder (rundormer). Ikke infeksiøse (abiotiske) agenter inkluderer mekaniske skader og kjemiske og $'siske forhold i lufta (temperatur, vann, gass, lys og forurensninger) og i vekstmessen (temperatur, vann, gasse¡ pH, pakking og giftige kjemikalier). De abiotiske faktorene kan i ekstreme tilfeller føre úl fysiologiske skader i deler av eller i hele planta. Algesoppene likner på sopp, men klassifiseres som en egen gruppe. Algesoppene er encellet eller flercellet og de har et mobilt stadium slik at de kan svømme i en vannfilm. Pythium er et eksempel på skadeorganismer i denne gruppen. De abiotiske faktorene kan alene fwe til store skade¡ men like viktig er at de også kan g1øre plantene mer mottakelige for infeksiøse agenrer. Abiotiske og biotiske fäktorer kan sammen føre tiI komplekse og ofte vanskelig definerbare skader. Det er derfor helt nødvendig å ha en helhetlig tenkning når man uwilder skjøtsel og bekjempelsesprogrammene; først må man best mulig redusere de abiotiske stressfaktorene med et godt skjødselsprogramm, deretter ved eventuelle større sykdomsangrep bekjempe cl isse. Bakterier Bakteriene er meget små mikroskopiske organismer (0.0003 - 0.001mm) uten ekte cellekjerne (Prokaryote organismer). De fleste bakteriene er sapro$'tter, men noen få kan angripe planter. De kan på egenhånd ikke trenge inn i en plante og må derfor komme inn gjennom åpninger eller sår som er laget av insekter, dyr eller maskiner. Infiserte planter kan ha en rekke ulike symptomer som visning, klorose, gule fekker eller striper på bladene eller vandige flekker på bladene som blir brune. Bakteriesykdommene på planter kontrolleres best ved bruk av resistente sorter eller kr:ltivarer. Biotiske skadegjørere sopp Soppene er de viktigste skadegjørere på gress. Sopp cr mikroskopiske organismer (selv onr vi enkelte ganger kan ,se cleres fruktlegemer mecl d.et blotte øyet) som ikke har ldoro$'ll og derfor er avhengig av å leve på dødt eller levende organisk materiale. Soppene er som oftest flercellet og trådformede, har en fast cellevegg, cellekjerne Virus Virus er egendig ikke levende organismer i tradisjonell forstand da de ildce lcan fomrere seg alene, men må få hjelp av en vertsorganisme (mikroorganisme, plante eller dyr) for å formere seg. Det beryr at alle virus er patogene enten på planter, dyr, sopp eller bakterier. Virus bestå¡ ba¡e av arvemateriale (DNA eller RNA) innkapslet i ett proteinskall, og er .t { Nematod hode 5 ilrn Cellevegg I I Sopp Virus hyfe I Kloroplast Kjerne I Bakteri e Relatizt størrelse '/ til plantepatogene mikroorganismer i en plantecelle. (Adaptert etter G.N. Agrios. 1969. Plant Pathologt, Acadennic Press). mye rnindre en bakteriene. Virus transporteres som oftest fra plant til plante ved hjelp av innsekter eller nematoder (vektorer) som spiser på plantene. Vrussykdommer kan reduseres, men ikke elimirreres ved å kontrollere aktiviteten til vektoren. Nematoder Nema-toder eller rundormer er små men komplekst bygde dyr. De fleste er primært sapro$rtter, men noen kan også være parasittiske på planter ved at cle tle¡gs¡liiln i rotcellene med en näl-liknende Angrepene fører til misvekst 'àv ttøL' og også cil tene k på plantene, men angrepene fører sopper lettere kan angripe syke ut. Itrotozoer Piîvtoz¡re ne rer I :ehcclledå De er ', men kan planter. Det eq noen sykdomntr På gress qom cr forårsaket av Protozoer. KUNSTGRESS $nillelual¡tet og slader lfun$gfGss Spillekvalitet er et begrep som kan omfatte flere forhold, for det første hvordan ballen oppfører seg på banen, og for det andre hvordan spillernã oppl.rr..gressmarra med tanke på hardhet, raskhet og jevnhet. Men spillekvalitet uttrykker også hvordan gi.rr-"r," påvirker lagets spillestrategi. En engelsk undersøkelse (Baker & \Øollacott ,2005) Rå Au: Agnar Kua,bein og flankeangrep og på kunstgressbaner. litt flere gjennomspill på midten Etter U-17 VM i Peru 2005, som ble spilt på kunstgress, offentliggjorde FIFA en undersøkelse der skadene ble sammenlignet med skader under tidligere turneringer. Det ble konkludert med at kunstgress ikke ga mer skader enn narurgress. Når det gjelder kunstgress og skader så foreligger det en ny og mye siterr, norsk undersøkelse (Steffensen et al. 2007). Skadene på over 2000 unge, kvinnelige fotballspillere ble analysert. Konklusjonen var ar der ikke kunne påvises mer skader på kunstgress enn på naturgress, men det var en tendens til mer ankelskader på kunstgress. I rapporten står det også at tidligere undersøkelser på dette feltet er gjort pä eldre kunst- på nesten alle områder. Den verdien som awek mest var ballrull, der kunstgresset ga raskere baner. Naturgressbanene viste større variasjon gjennom sesongen, og det var vesentlig annerledes kvalitet i målområdet sammenlignet med mindre slitte områder. spillere (Ekstrand et al2006), kom til tilsvarende konklusjon: Det var ikke større skaderisiko på kunst- FIFA har publisert observasjoner av hvordan kun_ stgress påvirker spillestrategien. De sammenlignet spill under UEFA Champions League gruppe B i 200617 og målte antall hendelser på i løpet av ti !l-p:r på naturgress og fire kamper på kunstgress. Konldusjonen var ar underlaget ikke påvirket spillet vesentlig, men det var en tendens til færre krossballer En japansk studie viste ar rorasjon på kunstgress ga en annen motstand enn rorasjon på naturgress. (Fujikake et al. 2007) Forskjellen ble dokumenrerr med kurver over sammenhengen mellom motstand og vridningsvinkel. Kunstgress ga mer roras.jonsmotstand jo lenger man vridde forsøksfoten rundt, mens naturgress hadde mer konsrant motstand. gresstyper og at den enesre undersøkelsen knyttet til nye kunstgressbane¡ gjort på mannlige profesjonelle gress. Gressforum sid.e 26 ANLEGG llamfofslolning meil Ua[ionel Vi på Haverdals gk har ved ombygging av green 13 benyttet en slags nettbur som kalles gabioner. Så vidt jeg vet er det et nytt begrep i golfbanebransjen, men et er mye brukt i anleggsbransjen som vern mot ras eller ved bygging av terrasser. Vi diskuterte ulike varianter, stolper, steinmure¡ L-støtte mm. men kom fra til å prøve noe nytt og det har vi ikke angret på. Høyden på forsøtningen er to meter. To bur i høyden. Lengden er ca 50 meter. Som man ser på bildene så var monteringstiden veldig kort og enkel. Nytt i år var at det fantes runde bur til å gå på äfä\øpt. Det gjorde at det gikk an å bygge i kurve enkelt og pent. Først punkt var å grave ut en sjakt til øsket dybde. Den måtte lenses med pumpe i byggeperioden. Monteringen gikk meget enkelt. Først et omfar som fyltes med knust sten 140 millimeter. (Vi prøvde med stØrre sten og trodde vi kunne legge utsiden så den ble pen, men det fungerte ikke i praksis) fyllingen ble gort med gravemaskin. Siden kledde vi med "geoduk' på innsiden mot greenen, $'lte opp til arbeidshøyde, så vi kunne starte på neste omfar. Mellom nivå en og to la vi en armeringsduk i plastca en meter inn i jorda. Så var det samme om igjen, men vi plassserte en "torvblokk" på toppen for eventuell seinere innplanting av grØnne vekster. Til slutt fylte vi opp bak gabionene på innsiden og gjorde dammen ferdig på utsiden. Reaksjonenen fra medlemmene har vært svært postitive. Byggetiden var kort (to dager) fra gravemaskinen begynte til gjenfyllingen var ferdig. 80 - 't a (Tehsten til denne artiþþelen er ouersattfra Greenblødet 5/2007. Lennart har sendt oss bildene, ogforteller og at han er åpen for spørsmå.|fra interesserte nordmenn. Red) at muren femdeles fungerer aldeles utmerþet LennartJönsson, Course Manager, Hauerdals GolJÞlubb, Tlf : +46 70 326 82 42 G¡essforum 3-2OO8 side 27 FORSKN I NG llytteeffelrt og utuas[inusÍare ued s[]oyüng med somm¡dler Rå gteenor Au: Trygue S. Aamlid, Gro Hege Luduigsen, Bjørn Moheberg Arne Tionsmo, Uniuersitetetþr Miljø og Biouitenskap ' Duo og Stratego 250 EC hadde god virkning mor overvinrringssopp, men begge hadde utilstrekkelig virkning mor ror Både Amistar dreper. ' ' Av de virksomme stoffene azoksystrobin og propikonazol i Amistar Duo og triflok systobin ogpropikonazol i Stratego, økte uwaskingsfaren i rekkefølgen trifl oksystobin < < propikonazol < azoksystrobin. Derfor er Stratego et mer miljøvennlig produkt enn Amistar Duo. 20 volumprosent organisk materiale i vekstmediet reduserte uwaskinga av azoksystrobin og propikonazol med henholdsvis 99.8 og og Ingerd S. Hofgaørd, Bioforsk, og På Bioforsk Landvik ved Grimstad bygget 82o/o. ' vi i 2003 er lysimeteranlegg for å måle uwasking av plantevernmidler fra USGA greener (bilde 1). Vekstmassene var enten rein sand uten tilsetning av organisk materiale, eller den sammen sanden tilsatt 20 volumprosent hage/park-avfallskompost (Green Mix fra Norsk Jordforbedring AS). Greenene hadde et plantedekke av krypkveinsorten 'Penn A-4'. I denne artikkelen omtales resultater fra det første prosjektet i dette anlegget, som gikk i perioden 2004-2006. Resultater fra seinere utlekkingsforsØk, som også har innbefattet bruk av vætemidler, framgär av en artikkel i Gressforum 2008 nummer 2. Ingen av soppmidlene hadde påviselig virkning på det totale antall mikroorganismer i jorda. ..:.ìøj- Bilde 1. Fra byginga au þsimteranlegget på Landuih somlneren 2003. Foto: Tiygue Gressforum 3-2008 side 28 S. Aamlid. Ingen påviselig virkning mot rotdreper De to første åra etter etablering hadde vi store engrep av rotdreper (Gauemannomyces graminis) på forsøksgreenene (bilde 2). Angrepet kom tidligere på ruter med Green Mix enn på rute med rein sand, noe som kan sþldes pH i de to vekstmediene vâr henholdsvis 7.7 og6.6, ogleller at plantedekket var raskere etablert på Green Mix rutene. Greenene ble sprøyta to ganger i hver av sesongene 2004 og2005 med de tre handelspreperatene Sportak E\Ø (100 ml/daa; aktivt stoff prokloraz, ikke lenger tillatt på golfbaner), Amistar Duo (100 mlldaa; aktive stoff azoksystrobin og propikonazol, nä erstatta av Amistar Duo Twin) eller Stratego 312,5 EC (100 mlldaa; aktive stoff trifloksystrobin og propikonazol, nâ, erstatta av Stratego 250 EC ). I USA og England brukes Heritage, et rein azoksystrobinpreparet, mot rotdrepe¡ og det var derfor ventet at sprøyting med Amistar Duo ville redusere dette angrepet. Her ble vi imidlertid skuffet. Første sprøyting med Amistar Duo i dosen 100 ml/daa (20 g aktivt stoff azoxystrobin pr daa) ble utført 3.september 2004, en snau måned etter at de første flekkene viste seg. Vi så ingen effekt av sprø¡inga. Dette kan sþldes at dosen var for lau at rotdreperen var kommet for langt på sprø¡etidspunktet og/ eller at det ble brukt for liten væskemengde. God virkning mot overvintringssopp I Norge er Amistar Duo Twin og Stratego 250 EC ikke tillatt mot sopper i vekstsesongen, men bare mot overvintringssopp. Siden snødekket ofte er ustabilt på Landvik, ble det også utført sprøyteforsøk på Apelsvoll. Disse forsøka omfattet, i tillegg til de tre handelspreparatene som ble brukt på Landvik, også Rovral 75WG (aktivt stoff iprodion, selges også som Chipco Green 75WG). Forsøka viste at både Amistar Duo og Stratego var mer effektive mot overvintringssopp enn Rovral 75 \ØG og Sportak. Dette ble seinere bekreftet i forsøk på Landvik snøvinreren 2005-06 (Bilde 3). Bild.e 3. Etter snøuinteren 2005-2005 uar det mye oueruin- tringssopp på greenene. Foto: Anne A. Steensohn. Apelsvoll i 2004105 og Landvik i 2005106 var det ved bedømming to uker etter vekststaft liü mindre soppskade efter sprøyting med Amistar Duo enn med Stratego, men forskjellen var ikke signifikant (Täbell 1). I forsøk med sprøyting mot overvintringssopp i høstkorn har tendensen helst vært den motsatte (Abrahamsen & Tändsether 2007). I2003104 var Stratego litt bedre enn Amistar, men det sþldes sannsynligvis et det ved denne aller første sprØytinga ble brukt rein Amistar uten tilsetning av propikonazol (altså ikke Amistar Duo). I USA regnes propikonazol og andre triazoler for å være vel så effektive mot overvintringssopp, spesielt rcd oghvit grastrådkølle, (Typhula sp.) som strobilurinene azoksystrobin og trifloksystrobin (Johnston E¿ Golob 2003), mens trifloksystrobin (som i USA markedsføres under navnet Compass) anses å virke bedre mot rosa snømugg (Microdochium nivale) enn azoksystobin (Jung etal.2007). Alt i alt kan vi derfor konkludere med at Amistar Duo Twin og Stratego 250F,C har like god virkning mot en sammensatt flora av både rød grastrådkølle (bilde 4) og rosa snømugg, slik det var i disse forsøka både på Landvik og Apelsvoll. At det i begge preparat er med aktive På GressForum 3-2OO8 side 29 TEKNIKK ilyneefÍelfi og utuas[ingsfale ued sûsytinu mcd s0[[m¡dter [å greener Bilde 4. Spirende fubtlegemer au rød gras*,ådhølle om høsten. Foto: Bjørn Molteberg. stoffer med ulik virkningsmekanisme reduserer også muligheten for ar overvintringssoppene skal uwikle resisrens. jordpartiklene og hvor raskt de brytes ned. I lysimeterforsøket på Landvik ble det tatt ut prØver av grøftevannet etter første nedbørsepisode (vanligvis Størst forurensingsfare med Amistar Duo Risikoen for utlekking av sprøytemidler fra golÊ greener avhenger av hvor sterkt midlene bindes til Tabell l. Virkningav ulike soppmidler mot vinrerskade på USGA-greener, Âpelsvoll og Landvik 2003-2006. / Apelsvoll 2003.04 2004.05 Apelsvoll s¡0ff 6) E\ø I Prochloraz 100 GreenT5VG lprodion 300 g/dm Duo Âzolsystrobin 3tzjEC' Trifloksysrrobin { propiconazol 100 ml/daa ml/daar + dager etter sprøyting) og deretter en samleprøve fra den første måneden etter sprøyting. Analyser av vannprØver fra de reine sandgreenene viste stor utlekking av azoxystrobin fra Amistar Duo, men praktisk talt ingen utlekking av trifloksystrobin fra Stratego. Propikonazol som inngår i begge preparat, kom i en mellomstilling. De om yalen Prosent Akriv¡ l-3 Landvik Figur 1. Total utlekking i prosent av 2005-06 )4 80 a 4t 90 59 35 60 _2 304 35 26 tg '¿ -io 1u ; 08 20 50 33 E r8 35 12 F os 'ü 04 o2 * tÊ I 7 rq E 5 tilført 16 o0 Rein 5and Green M¡x Re¡n sand creen M¡x Rein sônd Green M¡x ! l 4 'F PreParaterAmistarDuoTvìn ar, som ikke inneholder propiconazol. mye s A¿oksystrobin fra Am¡stor Duo Prop¡conazoi lra Am¡st¿r Duo Prop¡conazol fra Strate8o 312,5 propilonuol, men lirr mindre uifloksysrrobin ¡ Gressfo¡um 3-2008 side 30 0-2 dager etter sprøyt¡ng I 3-28 dager etter sprøytlng EC største påviste konsentrasj onene av azoksystrobin og propikonazolvar henholdsvis 2.30 og0.2l pg/l. Dette er høyereenn miljøfarlighetsgrensene på henholdsvis 0.95 og 0.13 pg/I, som indikerer risikoen for skade på vannlevende organismer (Ludvigsen & Lode 2008). Fra Green Mix ruter med 20 volumprosent organisk materiale i vekstmediet var det i disse forsøka 99.8o/o mindre utlekking av azoksystrobin og82o/o mindre utlekking propikonazole enn fra reine sandruter (Figur 1). I verste fall ble om lag 10ó av den totale mengden azoksystrobin som var sprøyta ut på de reine sandrutene gjenfunnet i grøftevannet i løpet av den første måneden etter sprØ)'ting. Selv fra reine sandgreener og med bruk av uwaskingsutsatte soppmidler er det altså ikke ingen stor andel av de tilførte stoffene som renner ut i bekker og elver, men det er likevel mer enn miljømyndighetene kan tillate. Ingen påviselig virkning av sprøytemidler på antall mikroorganismer i jorda Den l2.september 2005, etter tre sprøytinger med soppmidler, ble det tatt ut jordprøver til mikrobiell analyse av aerobe og anaerobe bakterie¡ sopp og Pseudomonas i vekstmassen. Analysene viste ingen virkning av sprøyting mot sopp på det totale antallet av ulike mikroorganismene i jorda. Dette skyldes sannsynligvis at selv om enkelte mikroorganisme¡ bl.a. sjukdomsfremkallende sopper, blir redusert i antall, vil det være andre mikroorganismer som overtar plassen. I middel for usprø¡e ruter og ruter sprø¡a Dette viser at det er en rikere mikroflora i vekstmasse med organisk marteriale enn i rein sand, og dette kan være medvirkende til større nedbrytning og dermed mindre lekkasje fra disse rutene. Etterord Takk til Norsk Jordforbedring AS som sørget for gratis vekstmasser til lysimterforsøka på Landvik, og til Reinhardt Maskin AS som sponser maskiner til greenforsøka både på Apelsvoll og Landvik. Litteratur Abrahamsen, U. E¿ Tândsether, T.2007. Sprø¡ing mot overvintringssopp. Bioforsk Fokus 2 (2):89-92. Johnston, \Ø & Golob, C.2003. Snow moild control in the interrmountain Northwest USGA Turfgrass and Environmental Research Online. December l. 2(23): l-tl. Jung, G., Chang, S.\?: E¿ Young-Ki, J. 2007. A fresh look at fungicides for snow mold control. Golf Course Mangement July 2007. S.9r-94. Ludvigsen, G.H. & Lode, O. 2008. Jord- og vannovervåkning i landbruket. Resultater fra overvåLkning av pesticider i bekker og elver i Norge. Bioforsk Rapport 3 (33): r-38. med ulike soppmidler viste disse prøvene at antallet aeorobe bakterier var 70o/o stØrre (Figur 2a), antall anaerobe bakterier 7 ganger større (Figur 2b) og antall Pseudomonas 5 ganger større (Figur 2d) pit Green Mix rutene sammenlikna med ruter uten organiske materiale i vekstmediet. Derimot var det litt, men ikke signifikant større antall sopp i vekstmassen fra de reine sandrutene (Figur 2c). PA DELTA PA GOLFFORUM R! -30. NOVEMBE LILLESTR ØNÍ 29. TIL NGF HJEMME STD ENE SE Gressforum 3-2008 side 3 1 Dts B Returadresse: Norwegian Greenkeepers Association 7¿ Luksefjellveien 861 è 3721 Skien NOBGE tÉ REINHARDT Reinhardt Maskin AS Hvamveien 2,2013 Skjetten. Tlf. 63 84 62 30. www. reinhardt.no / e-mail : maskin @ reinhardt.no Vennligst ta kontakt for nærmere info! @ Jontr¡ Deene