Plenbehandlingsutstyr for idretts- og golfbaner Reinhardt Maskin A/S representerer Europas ledende leverandører av utstyr til dyplufting, knivlufting, hullpipelufting, vertikalskjæring, torvskjæring, toppdressing og ettersåing. Fotballbaner og golfgreens utsettes for store belastninger som gjør det påkrevet med et omfattende vedlikehold for å få en vellykket overvintring og god gressvekst gjennom hele sesongen. En rekke av våre mest kjente idrettsanlegg og golfbaner har oppnådd bemerkelsesverdige resultater ved å benytte Verti-Drain, Charterhouse og Amazone. Charterhouse toppdresser Be om nærmere opplysninger og referanser kvemeland Charterhouse toppdresser IH REINHARDT Reinhardt Maskin A/S Hvam veien 2,2013 Skjetten. Tlf. 63 84 62 30 Hovedkontor: Elvegaten 4,4610 Kristiansand. Tlf. 38 02 60 20 QRESSFOROM3-9» En sesong er mer eller mindre over, selv med innslag av «indian summer». Gressforum har i hvert fall tømt sine arsenaler av indiske historier. Heretter skal vi være saklige, er det bestemt. Derfor var det en strek i regningen å ha det så gøy med Lars på Bogstad , når det «burde» vært utelukkende faglig interessant. Gressforum har et knippe ivrige fri-lansere. Les og lær av Tom Pedersen om salamandere og diversitet. Mange tiltak er enkle å gjennomføre. På forskningssiden har vi vristet løfter om fle­ re artikler fra Morten Eirik Engelsjord. Etter hans mening er skriving bare marginalt enklere enn budsjettarbeid, så han tar gjerne selskap på banen. Hvorfor ikke en saftig debatt? I debatten om fotballsesongens lengde på nedtråkka baner har endelig fagfolk satt sin fot ned. Oslo Park og Idrettsvesen nekter å åpne de kom­ munalt eide fotballbanene før første uke i mai. Som fagblad applauderer vi sterkt slike faste holdninger. Gress har ikke hjerne. Gress kan ikke ^^~ ike. Derfor er det viktig å stille krav på vegne av vegetasjonen. Krav til Fotballforbundet, som hittill har vist mer evne til å skrike enn til å bruke de små grå. Uttrykket «Sportsidioter» har neppe oppstått uten grunn... I en periode var det «in» å foreslå deportasjon av narkomane kriminelle til Jan Mayen og andre steder vi slapp å forholde oss til dem. Å flytte profesjonell fotball til øde polarøyer er neppe løsningen.Vi kan likevel ønske å forbeholde kom­ munale anlegg til masseidrett for stedets egen ungdom. OPI har brukt sine små ...grønne? ... for å kunne leve med en hverdag hvor man oftere spretter vann i ngsan legget enn champagnen. Før fotballforbundet skriker tilbake bør de store rike lagene betale sine egne baner mener vi. En vill strøtanke til slutt: Hva med fotballbaner etterbruk av oljeplattformer? Der kan spil­ lerne trene uforstyrret før de taues til kai ved kamp. Uønskede rølpefans faller i sjøen på vei opp leideren mot tribunen. Båten som flytter ko­ lossen finnes allerede... EæM * « &..,. v, ■ •: ■ • • .- .. ' J jvSQ !B £ *• i W & m $ *^ W ® t p T hatch , ■>6; ;C 'T'v “ Q* o F iltla g i id refctsp ,len ér h a r s m e s id e r M o r te n E irik E n g e Is jo rd f o r k la r e r Ta v a re på kulturlandskapets ved G o lfb an en ' -H "[ \ Enkle tilta k fo r din bane T ø ft av O P I n e k t e r s e s o n g å p n in g f ø r 5 . m a i Hanne Isdal, fagredaktør Fritt og uavhengig fagblad utgitt a t i d s s l c r i f t i f o r l a .g e t På vegne av Norwegian Greenkeepers Association (NGA) Storgaten KN -0184 OSLO Tlf: redaksjon: 22 17 7 1 0 1 - Faks: 22 17 42 89 Mob. red: 90 14 41 64 Tlf: annonser: 22 17 02 97 - Faks: 22 17 42 89 e-post: gressforum@tidsskriftforlaget.no URL: www.nga.no a .s Ansv. redaktør/dagiig leder: Tor Smaaland ABONNEMENT: Kr.: 295.- (Norge) Fagredaktør/journalist: Hanne Isdal Utenlandstillegg: Kr.: 55.- Markedssjef/controller: Lasse Einhausen ANNONSEPRIISER Salgskonsulent: Alexander deBruck I / 1 side 4farger: Kr.: 10 191.- Produksjonsleder: Ingebjørg Semb 1/2 side 4farger: Kr.: 7 776.- 1/4 side 4farger: Kr.: 5 678 Grafisk design/layout: 2 Smaa AS Trykk: Drammen Grafisk AS Tidsskriftforlaget utgir også fagbladene Aktuelt utemiljø, Opplag: 1200 (ikke FMK-kontrollert) Landskap, Kirkegården og På Jobb. ISDN/Easy Transfer: 22 17 02 47 B Bogstad er Norges eldste bane med 3000 klubbmedlemmer og mange gjestespillere. Tre til firehundre spill om dagen krever urverkspresisjon av mannskapet til sjefsgreenkeeper Lars Linde. Tekst og foto: H an n e Isd al - En ny runde går ut hvert niende mi­ nutt. Tilsammen blir det over tretti tusen spill i sesongen, opplyser Linde. Ved jubileumsfeiringen i juni skulle medlemmene ha topp bane, og ikke bare som bakteppe til banketten: - Det var «shot-gun-start» i en hel uke og straks en shot-gun var ferdig begynte neste. Når spill begynner ved alle hull samtidig kan det ikke foregå arbeid. Derfor jobba vi nattevakt isteden, fra tre til ni, forteller Linde. Han mener det er en selvfølge at ansat­ te viser fleksibilitet og satser ekstra ved store arrangementer. GRE55F0RUM3 .9 9 Uvanlige arbeidsdager kommer ellers rett som det er. - Når vi får omkastet på alt, for eksem­ pel ved store nedbørsmengder slik vi had­ de i går. Alle veier og bunkre ble bortspylt. Det var enormt arbeidssomt å spa opp, forteller han. Linde kan ikke legge langsiktige planer. - Naturen bestemmer. Min jobb er å se til at hjulene ruller likevel. Linde styrer et mannskap på eleve. Tre av dem er fast ansatte. Resten er dels stu­ denter, dels folk som finner arbeid i andre idrettsanlegg om vinteren. Linde mener det er en fordel om mange ansatte har personlig forhold til banen, et slags «eierskap» som gir inspirasjon i arbei­ det. - Jeg oppmuntrer alle mine folk til å rille golf. På grunn av familien har det itt lite spill på meg selv de siste årene, men ungkarene som bor i ansatthyblene ved banen tar seg gjerne en runde etter ar­ beidstid. f Han kan ikke forenkle fremstillingen av en typisk arbeidsdag. Her skjer alle pro­ sesser kontinuerlig; klipping, dressing, luf­ ting, vanning, gjødsling... Idag har de dresset greenene. Hvordan blir det på bil­ de, lurer han, og hinter underforstått om at det ser grønnere ut til hverdags. DU SKAL IKKJE TRØ I GRASET... Leiekontrakten fra 1924 mellom golf­ klubben og eier Nini Egeberg fastslår at Bogstad gård har ansvar for slått i roughområdene inntil tre ganger i året. «Golfklubbens medlemmer skal tilholdes p k e unødig at traake ned de arealer der er beregnet paa at slaaes av Bogstad Gaard», sto det i kontrakten. I dag reguleres ferdselen med skilt. «Følg veien, spar gresset», står det. Noen veier er understreket med enkle ledegjer­ der. Bogstad golfbane har ikke noe sam­ menhengende veisystem. Veinett er ingen logisk del av ferdselsmønsteret hverken for spillere eller ansatte. Spillerne bruker omlag fire timer i gang­ fart tilbake til start. Ansatte kjører golfbiler. Lars Linde velger en golfpick-up å la cabri­ olet og klapper på passasjersetet. Vi skal ut på tur. Som et Lisebergtog på frifot farer vi, ned i dumpa ved drivingrangen og oppetter moreneryggen. Deler av banen ligger på GRE55F0RUM 3.99 løsmasser avsatt i siste istid. - Her hentet de grus til bærelaget under Fornebu, sier Linde og peker på hull 8. Lavere i terrenget består jordsmonnet av marin leire. Plutselig bærer det ut i grøfta. Forklaringen er en halvtom brusflaske. Flytting fra plenen til en av de fire flaskeholderne i golfbilen skjer kjapt og be­ stemt. - Jeg understreker for mannskapet at straks de ser et eneste papir skal det fjer­ nes, sier Linde. Spillerne har brukbar tilgang på søppel­ bøtter, både de normale trauste og «grøn­ ne golfbager» i plast. De oppfører seg skikkelig, i motsetning til turgåere med hund. - Av en eller annen grunn henger de hundeposene opp i trærne. Vi kan fin­ ne... ja nærmest julegraner «pyntet» med dritt. Hva er så vanskelig med å ta med posen hjem? undrer Linde. Linde plukker søppel fordi han er opp­ tatt av detaljene som hever helheten. - Se her, perfekt!, utbryter han over en nyraket bunkers. Det skal være nyskårne kanter og mønster nesten som en japansk zen-hage. Grovtannede plastriver og opp­ fordrende skilt står klare ved nesten alle bunkers. Et annet skilt ber deg legge tilbake di­ vots, din egen og en ekstra. Linde viser frem dagens divots på tee 15. Omfanget er såpass at man kan lure på hvordan tiden strekker til for andre oppgaver. Reparasjon etter divots skjer hver fjortende dag. - Hver dag flytter vi tee-stedene, fortel­ ler Linde og peker på de fargete plastballene som markerer slaglinjen. Hvit for ekspert, gul for menn, rød for damer og blå for junior, samt alle hullflaggstengene; det er over 150 markering­ er å flytte hver dag. Torver trykkes på plass, hullene fylles, frø skal på. For å minke kjøreavstandene er ekstra lager og hengerplass lagt bak hull 6. Området lig­ ger nesten som senterpunkt i en halvsirkel der hele banen nås innen rasjonell radius. M ILJØ OG KUNNSKAPSBEVISTHET Bogstad har tunrappgreener og fairways med 75 prosent tunrapp, resten rødsvingel og engkvein. Feltsjiktet i roughen består av mange arter. Linde ønsker mangfoldet velkommen. - Roughen ved hull 5 og 15 lar vi stå uslått en stund til. Rødsvingelstråene som Over: ifølge Oslo Golfklubb har Lars satt sin stolthet inn på å gjennomføre «meget høy kvali­ tetsstandard for banestell.» Han har aldri blitt så «sjef» at han ikke kan ta i et tak selv. Under: Dagens divots på dameteen. For å spre slitasjen flyttes teelinjer og hull hver dag. vaier i vinden gir variasjon og inntrykk av naturlighet, mener han. Andre steder blomstrer fortsatt rødklø­ ver og ryllik. Som avlastning til tunrapp-greenene er det anlagt 100 kvadratmeter vintergreen med rødsvingel og engkvein. Derfor er Bogstad den banen som stenger sist om høsten, mener Linde. De siste tre årene er det gjort vinterdekkingsforsøk ved Bogstad. Lars Linde likte ikke erfaringen: - Alt man laborerer med naturen slår mulig ut andre veien. Vinterdekkingen kunne gitt 50 prosent bedre greener, men med de vintre vi har hatt ble det tvert om 100 prosent verre. Før var det nødvendig å sprøyte mot sopp seks ganger i året. Bytte til ny type dressesand har slått heldig ut, hevder Linde. - De skarpe kantene på den grove sanda skadet gresset og sopp gikk i sårene. Nå bruker vi en med rundere korn. I år har vi ikke trengt å sprøyte i det hele tatt. Linde har også tro på mikrolivets gun­ stige virkning. - Hver gang man sprøyter tar man bort maten til nematoder og bakterier som spi­ ser sopp. Nytteorganismene hjelper også til med nedbrytning av filtlag. I sommer har vi gitt tangekstrakt som ekstra føde til mikrolivet. Vi må satse på å få et sunt kretsløp til å gå rundt, mener Linde. Han kan imidlertid styre seg for deler av makrofaunaen. Da de første kanadagjessene landet ved Bogstadvannet var de et pit­ toresk innslag. Idag er de rukeprodusenter. På åsryggen regjerer kråkene. - Disse hullene ble først boret av stan­ kelbein under egglegging, forteller Linde om et felt på tee 15. - Straks larvene har fett seg opp kom­ mer kråkene og pikker dem opp av jorda. Resultatet er tett perforering med to centimeter store runde hull og bruntørkede torvtuster henslengt mellom dem som hjemløse hybelkaniner. FINSTILTE DRIFTSM EDTO DER Lars Linde mener det er usannsynlig at golfbanen forårsaker gjengroing av Bogstadvannet. - Se der er nøkkeroser og vanlig kantvegetasjon som blir jordlag på bunnen når de dør. Jeg tror heller på avrenning og erosjon fra de skrånende jordene i Sørkeldalsenden. Det var også fløting i Over: De første høstfargene begynner å vises der trærne speiler seg i vannhullet vannet lenge. Om barken falt av, kanskje den ble liggende i bunn? drodler han. Tilbake i driftbygningen viser han frem analyseresultater fra jordprøvene som jevnlig tas på hver eneste green. - Vi gjødsler på voksende grøde og til­ fører så små mengder av gangen at all næ­ ring opptas. Metoden er feedgjødsling med sprøyte. Dermed opptas det meste gjennom bladene - lite når ned til rotopptak. Skulle noe slippe forbi vil det bindes i leirjorda, antar Linde. Leira er ikke bare av det gode. Greenene på Bogstad er matjord lagt på leirbunn. Drenering finnes ikke. Oslo golf­ klubb vurderer nå metoder til ny greenoppbygging. Linde forandrer seg til lærer og tegner på tavlen. - Nedi her ligger black layer etter de engelske greenkeeperne som dresset med ren kompost. Jeg har fått brutt det opp ved intensiv dyplufting fire-fem ganger i året. Begynner vi med kompostblandet dressing nå kan vi risikere et nytt black layer, tror Linde. Linde streker opp siktekurver. Han utre­ der hvorfor masselagene må ha lik stig­ ning på kurven og truer med hengende vann og brutt kapillærstrøm. Der og da er det ingenting rart i at denne mannen ble en av Norges best betalte greenkeepere bare 23 år gammel. Å FERDES PÅ BANEN Enkelte øyeblikk på Bogstad er magis­ ke: Et gløtt mot vannet, de første høstfar­ gene, skrå synsvinkel inn i terrengkunst av poetisk kvalitet. Øyeblikkene er en park. GRE55FORUM3 -9 9 Banen på Bogstad er omlagt en rekke ganger etter at ni hull sto klare 20. august 1924. 1928: utvidelse fra 150 til 180 dekar. 18 hull kan spilles ved å ta noen om igjen. 1932: Klubben leier 180 mål til, bl.a Himstadjordet der Bogstad Camping ligger. 18 hull blir en realitet. 1945: Områdebytte fordi tyskerbrakker komprimerte istykker Himstadjordet. Ny yttergrense definert av Sørkedalsveien, Ankerveien, Lysakerelva og Bogstadvannet; slik det fortsatt er. 1949-57: system av rettvinklede hullbaner 1957: Englelsk banearkitekt endrer detaljene, blant annet nye bunkers. l958-68:Vanningsanlegg.Tiger-tees. Da green 10 ble flyttet i 1968 kom banen ned i par 72-status 1972: Naboprotester mot oppfylling for flytting av tee 7. Bedre sikkerhet og lettere spill Kartet viser hullrekkefølgen som spilles i dag. Slik har det vært siden 1975. l988:Treningsfelt mellom hull 4 og 15 1993-nå:Vanningsanlegg nr. 4. Beplanting fornyes.Veier endres. Bogstdavannet mudres m.m. 1997-2012: Langsiktig rammeplan.Tiltak gjennomføres i takt med økonomisk mulighet Det er transportetappene mellom dem som avromantiserer Bogstad til å være drettsanlegg». Samspillet mellom opplefelse og funksjon i anlegget kan sammen­ liknes med dynamikken i spillet; den umiddelbare nytelsen ved et presist slag i kontrast med nyttig helsevirkning av lang fottur med trillebag. É Andre fotgjengere advares mot flyende golfballer. I følge Course Marshall kan man bli tullete av baller i hodet - spørs om han ikke trodde journalisten var truffet før, der hun uforvarende kom midt i skuddlinjen for en herre som spilte mot seg selv. Mens banepolitiet bruker anstrengt-diplomatisk belæring er Lars Linde åpen: - Vi forbyr ingen å gå på banen. Allemannsretten, som vi også har i Sverige, er en unik regel. Jeg synes det er veldig fint at flest mulig har glede av hvil­ ken naturperle denne banen er, sier han. GRE55F0RUM3 .9 9 Meningen med skiltene er å advare folk på sommerstid. Vinterbogstad har kalle­ navnet ^ ^ ^ É i i ^ ? ^ e ^ . m iljøarbeidet og ten a . 7 ø^^^Rpr ^ s e rå - ' :.pel sVepskene på systematisk f l/ '’ fniljøarbeid. Det er im idlertid^- forståelig. Syenskene ligger flebfcf ■ J F * * ’? - */ ■ ^ - F o r å skynde*på prosessen ** kunne Go.Iffp/bondet ha l3£i '' ~ N “’ ' - r * JNAS/dNÅLE VERDIET 'f i - Ivaretågelse^avjnåsjon^ile verdier er én øv nryttéveraf^ne som irggeri et aktivj;*miljøarbeid. Defte er spesielt riktig med tan­ ke på at golf4porten fortsatt er noe “ugiesett” i enkelte kretser. err miljøprofil på banene;.I nasjo^» nal sam rppnhépéyil sannsynlig^ / * vis golfbanenes viktigste rfiTfjpfuriksjøn L'fremticfeii «Ugge- i å .iva- **• ■'-reta kiilturlandskapsform er s©m os isferd med å forsvinne. Jordbrukets forandring har fnedført a t tidligere vanlige kultur­ landskaper som slåttenger, ugjødslede blom sterenger og vegetasjonsrike d am m er har blitt e t sjeldent syn. Samarbeid er Golfbaner kan være en ressurs i det kommunale miljøarbeidet, derfor er tett samarbeid med kommunale miljømyndigheter både positivt og viktig. En av de største "miljøtruslene" på en golfbane er at banen får av­ satt for små arealer. Gamle bygninger kan være flotte innslag i golflandskapet og utgjør en viktig del av kulturarven. . Foto: Per Ervik ( - Golfbaner er midt i blinken for ivare­ tagelse av de fleste typer kulturlandska­ per. Kulturlandskapsformer trenger stell for bevare sin verdi. Mye av problemet med at kulturland­ skaper forsvinner skyldes endringer i livsstil og landskapspleie, og at det ikke finnes noen som kan ivareta dem. På golf­ baner jobber det mennesker som kan pleie landskapene, sier den miljøengasjerte banekonsulenten. Trondheim har besøkt klubben og for­ sker Dag Dolmen mener at Grenland er et godt eksempel på hvordan en golfbane kan bidra positivt når det gjelder natur og miljøvern. - Problemet for både stor og liten sala­ mander er at dammer blir fylt igjen, dre­ nert eller det blir satt ut fisk. Golfbaner vil ha vannspeil og disse vannspeilene kan brukes til å skape miljøer for sala­ manderne, sier Dolmen. BESKYTTER SALAMANDER Det finnes golfklubber i Norge som al­ lerede kan vise til flotte resultater når det gjelder kulturlandskaper. Stor sala­ mander er en såkalt “rødlisteart”, det vil si at man frykter at arten skal dø ut i Norge. Det var greenkeeper Steinar Selle som oppdaget salamanderne. Etter oppdagel­ sen har han fått et bevisst forhold til hva som skal til for å ivareta arten. Den store salamanderen er imidlertid nå lokalisert i dammene til Grenland Golfklubb i Skien. Universitetet i - Det er ikke mye arbeid å ta vare på dem, men man må vite hva man skal gjø­ re og ikke gjøre.Tiden har kommet for at vi må rense dammene for gjengroing. I stedet for å ta hele dammen i ett løft, spa­ rer vi halvparten av vegetasjonen rundt vannkanten, sier han. Det er også om å gjøre å ha store nok sikkerhetssoner slik at det ikke kommer sprøytemiddel og gjødsel i dammene, for­ teller Selle. Men Grenland Golfklubb har ikke vært feilfrie i forhold til salamanderne. Før klubben ble klar over at den hadde fore­ komst av de sjeldne dyrene ble det satt ut fisk i flere dammer. Heldigvis døde fis­ ken ut i en del av dammene slik at det fortsatt er leveforhold for salamanderne. MILJØVEILEDER Det holder ikke å stikke fingeren i væ­ ret dersom man skal utføre et planmessie og godt miljøarbeid på banene. ^ Derfor er Golfforbundets mål å utar­ beide en miljøveileder som klubbene kan arbeide ut i fra. Før man kommer så langt er det imidlertid ett punkt som er viktig å tenke gjennom. Tysk golfboom Bane bygget på telefonkatalogen I 1998 kom 22 tusen nye spillere og 35 nye klubber i Tyskland, melder IAKS, International Assosiation for Sports and Leisure Facilities. Totalt er 320 tusen organisert i 585 klubber. IAKS ar­ rangerer egen golfdag i forbindelse med Koln-messene 29. okto­ ber. Golfdagen blir en foredragsserie på gjenvekst og videreut­ vikling på eldre golfbaner. Ettermiddagen før møtes golfbanearkitekter til gruppearbeid over temaet “Veien østover”. Begge se­ minarene holdes i Østre Kongressenter. Skjetten SK har delt ut telefonkatalogen siden 1989. Det som begynte med innsats fra klubbens frivillige, har utviklet seg til eget selskap, Skjetten Distribusjon AS, med 20 heltidsansatte. I 1998 gjorde overskuddet at klubben kunne bygge kunstgressbane til syv millioner kroner. Avtalen med Telenor går ut i desem­ ber. Klubben har vært i fire resultatløse reforhandlingsmøter si­ den februar. Er det nummeret før gjensyn med kakelotteriene? GRE55F0RUM3 -9 9 viktig! Det er lettere for byråkrater å godkjenne en bane på 500 da enn 700 da. Banen krever uan­ sett sitt til spilleflate og lite areal gjør det vanskeligere å etablere områder på banen som har positiv betydning for miljøet. Øverst: I denne dammen på Grenland golfbane har stor salamander funnet et levested. Foto: Per Ervik Bergljot Gundersen, fornøyd etter utslaget Foto:Tom Pedersen Ytre høyre: unge salamandere. Foto: Dag Dolmen - Klubben må ha en målsetning for mil­ jøarbeidet. Når målsetningen er lagt blir miljøveilederen et godt arbeidsredskap. Miljøplanen kan være et kvalitetssikringssystem for banene, sier Bergljot Gundersen. Hun mener at tiden helt klart er inne for golfbanene til å prioritere det­ te arbeidet. - Vi kan ikke vente. Vi trenger øiyndighetenes tillit for å få til nye baner. Her ligger det et an­ svar både på eksisterende og nye baner, avslutter Gundersen. Ø ker fuglelivet Ikke for sent å melde seg på Audubon Cooperative Sanctuary-programmet for golfbaner lærer kandiske greenkeepere om naturforvaltning. Med viltvok­ sende vegetasjon i rough-området, nye gressblandinger for spilleflaten, lavere gjødsels- og plantevernmiddelforbruk sparer ba­ nene penger - og øker det biologiske mangfoldet. Gressblandingene er utviklet i samarbeid med Pickseed Canada. Det naturlike preget med tørketålende villgrasarter har til og med gitt inpirasjon til en egen designtrend; nå tegner planleggerne i Canada «naturgolfbaner». Tidsskriftforlaget arrangerer gruppereise til Koln 27-30. okto­ ber. Turen er en god anledning til å se det nyeste utstyret sammen med sosialt instilte kolleger. Pakkeprisen på kroner 8450 inkulderer fly, transport tur/retur Koln flyplass, tre overnattinger med fro­ kost, messebillet, to lunsjer, 1 middag, skatter og avbestillingsgebyrer. (forbehold om valuta/takstendringer). GRE55FORUM3 -9 9 Ring Lasse på 22 17 71 01 idag!!! Hva greenkeeperne kan gjøre for kulturlandskapet Når det gjelder natur- og miljøvern finnes en uendelighet av mulige tiltak som kan gjennomføres ved golfanleggene. Her er en "smørbrødliste" med små og store ting som kan være aktuelle på din bane. Tekst: Tom P edersen 1. Tid og engasjement for å avdekke skulte verdier i konsekvensanalyse. 2. Prosjektere og utvikle banenes arki­ tektur slik at de integreres i sitt naturlige miljø. 3. Vern av landskapstyper som dam­ mer, slåttenger og ugjødslede blomste­ renger. Vern av landskapsmomenter som steingjerder og steinrøyser. 4. Sette igjen lommer med naturskog med både døde og nedfalne trær. Etterhvert vil dette bli til små urskogsområder. 5. Sette igjen trær med spesielle natur­ verdier. 6. Legge igjen kvister i en haug ved skogrydding. Dette skaper grobunn for rikt insektliv med påfølgende rikt fugleliv. Plakater er et godt virkemiddel til informasjon som i tillegg viser golfbanens miljøprofil. Foto: Dag Dolmen 7. Nøye valg av ruffområder og hvor­ dan disse pleies. En mengde arter trives i upleide ruffområder. En næringsfattig eng er fin som et spillbart ruffområde. 8. Etablere mest mulig kantsoner. Det er sonen mellom skog og dyrket mark/ golfbane plante- og dyrelivet er rikest. 9. Lage naturlig form på bunkerne og bruke sand som er fargetilpasset områ­ det. La det stå igjen litt vegetasjon i deler av kanten på enkelte bunkre. 13- Ivareta gamle bygninger, småbruk og tufter. 14. Kompostering. Golfbaner sitter med mye lettkomposterbart materiale, men mangler noe tyngre som for eksem­ pel kvist. 15. Knuse løv og flise kvist og la natu­ ren sørge for videre nedbryting. 16. Sortering av søppel. 10. Planlegge vandringsveier for hjorte­ vilt og ivaretagelse av fugleliv 17. Gjøre banen til et utgangspunkt for turer og turstier. God skilting virker mil­ jømessig positivt. 11. Valg av skjøtselsprogram for banen som hindrer gjødselavrenning og mini­ maliserer bruk av plantevernmidler. 18. Være et lærested for skoler. Banene er varierte naturområder og har verdi som lærested. 12. Etablere faste vaskeplasser med blant annet godkjent oljeavskiller QRE55FORUM3 .9 9 Fresen egner seg til: ■ fresing av grusbaner på vinterstid for å redusere saltbehov ■ fresing av stubber og kratt ■ fresing av gjengrodde om råder ■ isfresing Kort sagt en markberedningsfres. Fresen leveres både for drift m ed kraftoverførings-aksel eller hy draulisk. Fresen leveres for front eller bakmontering. Modige Oslo Så skjedde endelig det uunngåelige: De ansvarlige for driften av eli­ teseriens fotballbaner i Oslo nekter neste sesong å åpne gressbane­ ne før de spillbare. Først i mai åpnes banene, seks uker etter serieåp­ ning. Noen bør sende en diger bukett roser til dem som har tatt denne modige avgjørelsen i Oslo park- og idrettsvesen. Vinnerne er uten tvil spillerne og spillet. K om m en tar ved Tor S m aalan d De siste årene har det ikke vært noen hyggelig opplevelse å følge sesongåpning i norsk fotball. I stedet for å kunne bivåne idrett av ypperste klasse, har TV-seere og arenapublikum vært vitne til de reneste gjørmekalas. Det er ingen som helst tvil om at resultatet i mange kamper kunne vært annerledes om banene hadde holdt mål. Katastrofekampen i sølehavet på Melløs stadion i april 1997 står kanskje som det beste eksemplet av alle på det. Kampen ble spilt i et ti centimeter tykt gjørmehav over en meter bunnfrossen lei­ re. Ballen spratt ikke. Den gled. Det enes­ te grønne på Melløs stadion det året var nylonnettene i målene. Særlig mye bedre var det ikke på en rekke av de andre eliteseriebanene, verken i 1998 eller i år. Det er fristende å tillegge Norges Fotballforbund all skyld for denne sterkt uheldige utviklingen. Det er tross alt NFF som setter opp terminlistene og beslutter når sesongåpning skal finne sted. Men så enkelt er det nok ikke. Årsaken til den stadige tidligere sesongåpningen skyldes faktisk ene og alene at norske fotballag har utviklet seg fantastisk de siste fem åre­ ne. Klubblagene deltar på europeisk toppnivå. Landslaget spiller i verdens- og europamesterskap. Norske spillere omset­ tes over hele Europa som om de var ak­ sjer i et sterkt opphetet marked. Denne formidable forandringen mot stjernehimmelen resulterer uunngåelig at vår egen hjemlige serie må forskyves både mot tidligere start og senere avslut­ ning. At en rekke norske banemestre hver vår og høst dypt fortvilet blir passive til­ skuere til at deres arbeid sparkes i styk­ ker, er særdeles beklagelig. At anleggene som ødelegges for en stor del er kommu­ nale og ikke sjeldent er bygd med statlige spillemidler, gir grunn til større uro. Et lig­ nende systematisert hærverk skjer trolig ingen andre steder i idrettsnorge. Til sam­ menligning; om Norges elitedansere skul­ le stille på parketten med piggsko, ville de med sikkerhet bli vist vekk fra arenaen. Så lenge vi bor helt i ytterkanten av det geografisk og klimatisk mulige for godt idrettsgress, vil en uunngåelig måtte spille kamper på tvers av hva som rent gressfaglig er forsvarlig. En kan trolig investere seg vekk fra det problemet. Rent gartnerfaglig sett er det er neppe vanskeligere å dyrke en gressmatte enn et salathode under glass i kunstlys i februar. Problemet er at 7000 m2 flott februargress er dyrt. Veldig dyrt. Aftenpostens sportsjournalist Stein Erik Kirkebøen tar til orde for at kommuner ikke har noe ansvar for at fotballgærninger skal drive forretningsvirksomheten sin. Kirkebøen har selvfølgelig rett i det. Men han mangler dybde i sin argumentasjon: Politikerne i flere kommuner ser det som sterkt fordelaktig at det lokale fotballaget profileres i timevis i beste sendetid på fjernsyn. En skal ikke se bort i fra at det gir synergieffekter innenfor eksempelvis turisme. Still deg selv spørsmålet om hva Flo har betydd for Stryn eller Sogndal Fotballklubb har betydd for avkroken Sogndal? Skatteinngangen fra et lokalt fot­ ballag med omsetning på 20-30 millioner kroner, er for øvrig neppe noe en lokalpo­ litiker forakter. Samtidig viser en rekke ek­ sempler at kommunen gjennom prosentuell andel av reklame- og billettinntekter faktisk får bygd utrolig mye flottere anlegg enn de selv hadde hatt råd til. Med et eliteserielag skal en heller ikke se bort i fra at tilskudd fra statlige spillemidler sitter noe løsere. Men til syvende og sist er dette på mange måter også et spørsmål om hva en kommune skal bedrive. Etter vårt syn er det ikke en kommunes oppgave å bedrive forretningsvirksomhet - i hvert fall ikke in­ nenfor fotballindustrien. Ettersom eliteseriefotballen med sikkerhet vil utvikle seg til å bli en meget fortjenestefyllt under­ holdningsindustri, bør fotballen selv ta an­ svar for denne utviklingen, også innenfor arenaspørsmålet. Det som nå skjer er at den fotballindustrielle veksten skjer for skattebetalernes regning og risiko. Det kan neppe være riktig. Samfunnsansvaret for å bygge hjørnesteinsbedrifter er noe som tilhørte gjenreisningstiden etter kiU gen. Så viktig er ikke fotball. ^ Rent avslutningsvis; den som måtte tro at Kjell Inge Røkke bygde Molde stadion fordi har er snill, bør tenke seg om og spørre; hvor mye er en fotballspiller i toppsjiktet verdt? Daniel Berg-Hestad (Molde) er visstnok verdt femti millioner. «Lille-Jon» Carew økte markedsverdien sin med ca. 50 millioner kroner på 90 minut­ ters kamp mot Feyenoord. Det er omlag en halv million kroner i minuttet. Ingen annen investering i Røkkesirkuset kom­ mer i nærheten av en slik avkastning. Det Røkke har gjort, er trolig bare å legge for­ holdene til rette for at den omsettelige verdi- og avkastningsveksten i Molde FK er større enn finansutgiften. Det er særde­ les små forskjeller mellom Røkkes tenk­ ning og det en ser andre steder i den fo ^ ballindustrielle verden. ^ Det å hevde at mange av de de øvrige norske klubbene ikke har råd til å bygge og drive sine egne arenaer, er ikke bare tøv. Det er løgn. Det burde flere kommu­ ner ta inn over seg. VIF bytter beite Vålerenga har gitt opp Bislett og flytter spillet til Ullevaal for årene 2000-2002. Daglig leder Anders Krystad er vemodig men pragmatisk; siden varmeanlegget på Bislet er ødelagt er det umulig å fortsette med yndlingsbanen som hjemmearena. I løpet av tiden på Ullevaal skal klubben jobbe med å skaffe egen stadion. Førsteønsket er nytt anlegg på Bislett. GRE55F0RUM3 .9 9 S /4 8 AUTOMATISKE VANNINGSAHLEGG s Rain Control Styringsautomatikk R a in ^ B ir d , Spredere og ventiler 7 S/48 har mange års erfaring og er i dag Skandinavias ledende leverandør av automatiske vanningsanlegg. S/48 utfører prosjektering, levering av komplette anlegg eller deleanlegg, service og instruksjon. Ta kontakt med oss for nærmere informasjon. SALG OG SERVICE I NORGE O. Skaaret AS, Postboks 229,1371 Asker Tlf: 66 90 12 91 Faks: 66 90 12 95 Vi aratulerer folqende aolfkunder med valg av S/48 Arendal & Omegn golfklubb Asker golfklubb Ballerud golfklubb Bærum Borre golfklubb Horten Borregaard golfklubb Sarpsborg Bærum golfklubb Drøbak golfklubb Elverum golfklubb Grenland golfklubb Skien Gumøy golfklubb Kragerø Hauger golfklubb Oslo Hemsedal golfklubb Hillern golfklubb Hof golfklubb Karmøy golfklubb Skudenes Kjekstad golfklubb Røyken QRE55F0RUM a-w Kongsberg golfklubb Larvik golfklubb Losby golfklubb Oslo Meland golfklubb Bergen Narvik golfklubb Nevjen golf Magnor Onsøy golfklubb Fredrikstad Oppdal golfklubb Oppegård golfklubb Oslo golfklubb Bogstad Oustøen Contry club Oslo Ransfjorden golfklubb Sandnes & Sola golfklubb Skei golfklubb Gausdal Skjeberg golfklubb Sarpsborg Skoger golfklubb Drammen Sola golfklubb Sorknes golfklubb Rena Stavanger golfklubb Tyrifjord golfklubb Østmarka golfklubb Ytre Enebakk Øya golfpark Sarpsborg Ålesund golfklubb 19 Best i test Planlagte baner Neste blad Tyrifjorden golfklubb fikk seks på terningen da Aften Aften testet 31 golfbaner i Oslo-regionen. Panelet besto av fire spillere med handicap fra 6,5 til 35. De så på bespisning, treningsmulighet, opplevelse og banekvalitet. Banen til Stål Bø, leder i NGA ble avspist med en fattig treer. Under andre forhold (levende gree­ ner) ville banen fått en klar firer mener testfamilien. Rundt Oslofjorden er det ferdigregulert seks nye golfbaner og en utvidelse ved Krokhol. I tillegg er det søkt reguleringsendring av arealer for ti nye baner, samt utvi­ delse i Groruddalen. Blir alle planene reali­ sert vil spillerne i området ha 31 baner å velge mellom. Kilde: Aftenposten Neste nummer av Gressforum kommer ut første uken i novem­ ber. Ta kontakt hvis det er noe spesielt du gjer­ ne vil lese om..Ring Hanne på 22 17 71 01! Orlando februar 99 Under mitt besøk på GCSAAis årlige konferanse og messe kommer man i kon­ takt med mange nye menesker treffer gamle bekjente og ikke minst får siste nytt innen greenkeepeing. I år var det lagt opp til mange semina­ rer og de ble fulltegnet de aller fleste. Dette ga et imponerende antall deltage­ re!!!. Seminarene tar opp de aller fleste ten­ kelige emner og vinklinger, forelsere er blant de beste på området. Ingen nevnt og ingen glemt. Det som er mest nyttig ved å delta på slike seminarer er at du får førstehånds informasjon om nye ting. Det være seg biologiske bekjempningsmetoder, gjødselens betydning, nye gresssorter og ikke minst en grundig gjennomgang på hvorfor alle ting er slik de er og opp­ fører seg slik de gjør. Det ene seminaret som jeg deltok på i år het Management of people. Dette gikk ut på hvordan organsasjonsstrukturen i en golfklubb burde se ut for at den skulle fungere. Det vesentli­ ge var å få fastlagt hvilken person som er sjef for hva. Greenkeeperen skulle ikke legge seg opp i kokkens smakstilsettinger i sausen eller lære proen hvordan greppet skal holdes i golfkølla eller visa versa. En annen ting som ble tatt opp var infor­ masjon til egne ansatte og ut til resten av klubbens medlemmer og gjester. Informasjon kan det ikke være nok av.Hvordan få mennesker til til å arbeide som team, dra i samme ende på tauet, her ble det pekt på at målsetningen fra klub­ ben ble tilpasset realitetene (bane, økono­ mi tilgang på resurser osv.) og at disse målsetningene ble forklart til alle som job­ bet på eller benyttet golfbanen til spill. For de av dere som føler at engelsken er nogenlunde så er det på det varmeste å anbefale en tur på neste års messe. NGA MESTERSKAPET 1999 NGA mesterskapet ble i år av­ holdt på Vestfold GK, fredag 10 sept kl 1200. Været var strålen­ de og stemningen god før den store turneringen. Så nær som alle påmeldte hadde møtt opp til rett tid, unntagen vår kjære president som hadde blitt pålagt å gå befaring av sin egen bane før lørdagnes junior turnering. Kl 1200 ble de første sendt av sted med godt mot og store forventninger til både bane og resultat. Banen var i meget god stand med raske greener og kortklipte fair­ ways. Klokken ble ca 1730 før alle hadde kommet inn, resultatet var da raskt klart med meget god hjelp fra en av klubbens turneringsledere. Før den store premieutdeling var det bespisning i klubbhuset kl 1830. Vi fikk da ser­ vert gryte med ris og salat til middag og karamelpudding med krem til dessert. Det så ut til å falle i god smak hos alle og maten smakte nydelig. Så kom den store premieutdelingen, resultatet ble som følgende: KLASSE A 1. Kai Skjelestad Mjøsen GK 71 slag 2. Tor Eia Grenland GK 74 slag 3. Lars Linde Oslo GK 79 slag KLASSE B 1. Jens Sundby Hof GK 40 poeng 2. Lars Olaf Bråten 38 poeng 3. Morten Bjørnøy Oustøen GCC 34 poeng LONGEST DRIVE: Atle Revheim Hansen - Stavanger GK CLOSEST TO PIN: Egil Khølner - Kongsberg GK Vil med dette takke Vestfold GK for en fin bane, god mat, fine slips til alle mann og et smertefritt opplegg. 20 GRESSFORUM3 .9 9 Dialog med «fienden» Bruk kompost Tunrapp er ofte et skjellsord, kjent som ettårig ugras med stor spredningsevne. Nå skal tre norske golfklubber prøve ut en flerårig tunrapp: Poa annua reptans. Oppdal, Elverum og Oslo Golfklubb har mottatt mindre frømengder og er spent på hvordan gres­ set vil klare vinteren og neste års normale drift. Forskningssenteret for Skov & Landskab fant at kompost innblandet i toppdressing kan dekke fosfor- og tildels kaliumbehovet til gress. I løpet av fire år steg fosfortallet med 0,4 i snitt ved ll-13m m toppdressing. Kaliumtallet økte i snitt med 5,5. Dressingen besto av 33% sand og 67% kompost. I praktisk bruk anbefaler forskerne rundt 30 volumprosent kompost. Kompost virker positivt på fosfortallet fordi organisk materiale har høyt innhold av sitratoppløselig fos­ for. Sitratoppløselig betyr at fosforen er løselig i sitronsyresalter som finnes i jorda - dermed blir næringsstoffet tilgjengelig for plantene. G ressk u rs 2 0 0 0 Ngas årlige gresskurs avholdes i år i Bergen. Innkvartering og kursene er på SAS Raddison Hotel Bryggen, i ^ tfe n 10 til 14 januar. Formålet med gresskurset er å gi økt kompetanse til våre medlemmer på vedlikehold av golfbaner. Kompetanse innen stell og vedlike­ hold av golfbaner er ikke bare hvor­ dan man klipper gress, men spenner over et «hav» av temaer. Årets gresskurs vil ta for seg de fleste temaer innen hvordan man vedlikeholder en golfbane. Kurs i gjødselplanlegging , plante­ lære, jordfysologi, miljø, vanning, data, merking av baner, presenta­ sjonsteknikk. Dette er noen av emnene som tas opp på Gresskurs 2000 . Kursene legges opp på en slik måte at de skal passe alle grupper av greenkeepere, banearbeidere med tanke på tidligere teoretisk bak­ grunn. Spesielt interessant er det at grup­ pen av vedlikeholdspersonell på fot­ ballbaner ønsker å delta på gress­ kurs. For NGA, Stål Bø TO R O automatisk vanningssystem for park-, golf- og idrettsanlegg Vi planlegger, leverer og utfører alle vanningsanlegg. Instruerer og vedlikeholder. Mer enn 25 år i Norge V V GRE55F0RUMi-» s VVS COMFORT A.S Postboks 154, 1804 Spydeberg Tlf: 69 83 85 85 Fax: 69 83 82 75 21 GRE55F0RUM / flQA'5 FIRMAQUIDE I 3/3 H a u s e r G o lfp la n AS F e lle s k jø p e t Ø s t-V e s t L e u th en s F rø h a n d e l Postboks 2725 Solli, N-0204 OSLO Tlf.: 22 92 60 00 Faks: 22 92 60 01 Mobil: 94 13 02 78 E-post: Att: Bjørn Berger B an e ark itek te r og konsulenter. Postboks 3344 Holstad, N-1402 Ski Tlf: 64 97 53 00 Faks: 64 97 53 50 Mobil: 95 02 98 80 E-post: Morten.Engelsjord@fkostland.no A tt: Morten Eirik Engelsjord Forhandler av: Spesialblandinger frø, gjød­ Postboks 3928 Leangen, N-7002 Trondheim Tlf: 73 91 96 20 Faks: 73 91 15 14 Mobil: 94 72 39 48 E-post: Leuthens@online.no Att:Torsten Moe Forhandler av: Ransomes, Cushman, Ryan, Brower, Sisis,Allen, Antonio Carraro,Ariens Landskapsarkitekter. M edlem av ESGA. sel, plantervern, veksttorv, drensrør. A g ro v e k s t AS Postboks 130, N -1580 Rygge Tlf.: 64 95 2 1 10 Faks: 64 95 26 33 Mobil: E-post: Att:Trond Olav Rygh Kristiansen AS SR/BR av d . G e o p ro Torsgt. 36, N-4602 Kristiansand Tlf: 38 14 90 21 Faks: 38 14 90 I I Mobil: 90 13 98 09 E-post: Att:Torgeir Ropstad Forhandler av: Netlon Advanced Turf gressarmering. Fiberduk, jordarmering,Tensar geonett, asfaltarmering, erosjonssikring, GeoMur skråning & voller, drensprodukter, membraner, toalettløsninger. B jø rn O. H an ch e Baggerødgt. 12, N-3182 Horten Tlf: 33 04 61 25 FAks: Mobil: 94 15 25 95 E-post: Att: Bjørn O. Hanche Golfbanebygging, graving og planering, tran sp ort, steingjerder og steinplukking. Ref. B orre golfbane og Fritzø e G ård golfbane E ik & H au ske n Oslo AS Potboks 56, N-0614 OSLO Tlf: 22 32 30 45 Faks: 22 32 37 05 Mobil: 94 34 3 1 59 E-post: Att:Tore Jacobsen Forhandler av: Gressklippere, traktorer, toppdressere, luftere, sprøyter, løvutstyr, flishuggere, tilhengere, jordfresere, grøfteutstyr. G ress-service 9 0 A S, og Husqvarna.Jord, torv, gjødsel, plenfrø. f Vestfjordvn. 66b, N-3 142 Vestskogen Tlf.: 33 32 36 88 Faks: 32 13 42 33 Mobil: 90 68 44 35 E-post: A tt: Knut Johnsrud Forhandlerav: Nasjons-/klubbflagg, køsyste­ mer, bagskap, klubbhusmatter,gummiplater, beskyttelsesnett, utleietraller, rangeballer, ClubCar, utslagspaller/matter, skilt/info-tavler, tremøbler, gjenvinningsbeholdere, baneutstyr, hullborsliper, sperringer, verneutstyr, arbeids­ Gaustadgt. 12, N-1482 Nittedal Tlf: 67 07 I I 30 Faks: 67 07 28 83 Mobil: 94 24 31 01 E-post: A tt: Hans Ording Forhandler av Veksttorv, dresstorv, to rv fo r greenoppbygging m.v. Patentert taktorv, lang- klær. Førsteklasses kvalitetsprodukter. N o r s k H y d ro A S A , H a k o G ro u n d & G ard e n AS P.b. 255 Leirdal, N - 101 I OSLO Tlf: 22 90 77 60 Faks: 22 90 77 70 Mobil: 90 91 24 40 E-post: hako@hako.no Att:Tore Syversen Forhandler av:Toro spesialklippere fo r golf, sylinder- og rotasjonsklippere, Hako rengjøringsmaskiner. H ille v å g S & G S ervice A S, Kvalebergsvn. 2 1, N-4016 Stavanger Tlf.: 51 58 97 15 Faks: 51 88 34 32 Mobil: 92 01 29 69 E-post: A tt: Gunnar Tveit Forhandler av: Ransomes, Cushman, Ryan, N it t e d a l T o r v in d u s tr i A S , tidsvirkende gjødsel, barkprodukter Bygdøy allé 2, N-0240 OSLO Tlf: 22 43 20 28 Faks: 22 43 24 20 Mobil: E-post: pernille.rod.larsen@hae.hydro.no A tt: Pernille Rød-Larsen Forhandler av: Gjødsel etc., Arena, Superba, Fullgjødsel, Kalksalpeter O. S k a a re t AS ( ) Postboks 229, N - 1372 Asker Tlf.: 66 90 12 91 Faks: 66 90 12 95 Mobil: 90 10 57 15 E-post: A tt: Per O tta r Skaaret Golfbanebygging, vanningsanlegg, g re­ enkeeping på k o n tra kt, produksjon vekstsand. Brouwer, Westwood, Mountfield, Sisis. P a r k - og G o lfm a s k in e r AS Iv a r Ihlens M a s k in v e rk s te d , Kongeveien 49, N-14 12 Sofiemyer Tlf: 66 80 55 50 Faks: 66 80 55 52 Mobil: 94 48 44 69 E-post: A tt: Ivar Ihlen Forhandler av: Ransomes, Perruzzo, Gamberini, M ott, Cushman, Ryan, Steiner, Sam Eydes vei 5b, N -14 12 Sofiemyr Tlf.: 66 81 33 00 Faks: 66 80 61 94 Mobil: 92 02 13 20 E-post: A tt: Svein Haug Forhandler av: Jacobsen gressklippere, Atco, National,Turfco. Green-Line gjødsel. Golfbaneutstyr. Golfnett. Drivingrangeutstyr. Sisis,Allen og Bolens. 22 GRE55FORUM3 -9 9 PGM A B Boks 1063, S-581 10 Linkoping Tlf: +46 13 27 04 00 Faks: +46 13 27 03 47 Mobil: +46 70 8 1 0 1 12 E-post: info@pgm.se A tt: Kurt Revestam Im p o rtø r av: Ransomes, Cushman, Ryan, Sisis, Brouwer, Perruzzo, Steiner, M ott. www.pgm.se R e in h a r d t M a s k in AS Hvamvn. 2, N -2013 Skjetten Tlf: 63 84 62 30 Faks: 63 84 21 00 Mobil: 91 78 79 33 E-post: A tt: Øystein Grasmo Forh an d ler av: John Deere gressklippere, bunkerraker, transportere. Charterhouse toppdresse- og gressbehandlingsutstyr. Amazone vertikalskjærere.Vertidrain og Vertiseed. S/48 V anning san leg g O. S k a a re t AS Postboks 229, N - 1372 Asker Tlf.: 66 90 12 91 Faks: 66 90 12 95 Mobil: 90 10 57 13 E-post: A tt: Sigurd Skaug Forhandler av: Rain-Bird vanningsanlegg. Salg - service - montering www.s48.se - www.Rainbird.fr S a n d -A n d e rs e n Postboks 188, N - 1441 Drøbak Tlf: 64 93 00 14 Faks: 64 93 08 63 Mobil: 90 16 00 47 E-post: sand.andersen@online.no A tt: Rune Andersen Forhandler av: Greensand, bunkersand, dress-sand. Med eller uten to rv og kompost. All sanden er vasket og støvfri. S tra n d B ræ n d e ri AS Postboks 103, N-2391 Moelv Tlf: 62 36 82 II Faks: 62 36 91 40 Mobil: E-post: A tt: Jostein Fjeld Forhandler av: Frø, gjødsel, plantevern GRE55FORUM3 -9 9 T itle s ta d & S ju lstad A ns Jordet 3, N-3267 Larvik Tlf: 33 18 12 20 Faks: 33 18 65 70 Mobil: 94 28 23 3 1 E-post: A tt: Kjetil Titlestad Stein-, jord- og plantearbeider. Golfbaner. V VS C o m fo r t AS Tunveien 14, N -1820 Spydeberg Tlf: 69 83 85 85 Faks: 69 83 82 75 Mobil: 94 22 30 44 E-post: A tt: Gunnar Grimeland Forhandler av:Toro automatiske vanningsanlegg W am T r a k to r s e rv ic e lledalsveien 16, N -3 4 10 Sylling Tlf: 32 85 I4 86 Faks: 32 85 22 17 Mobil: E-post: Att: Arild Wam Forhandler av:Toro, spesialklippere for golf. Sylinder- og rotasjonsklippere. Ø s tfo ld Gress AS Rød Gård, N - 1570 Dilling Tlf: 69 26 60 50 Faks: 69 26 60 57 Mobil: 94 28 60 23 E-post: A tt: Jonny Trandem Forhandler av: Sportsplen og greengress av kryp kve in B e s tillin g av plass i F IR M A G U ID E N : Tidsskriftforlaget AS v/Alexander deBruck, Storgt. 14, N-0184 OSLO Tlfl: 22 17 71 01 Faks: 22 1742 89 E-post: firmaguiden.gressforum@ tidsskriftforlaget.no 23 Blir graset like grønt fo r alle ? En vakker plen er et kvalitetsstempel under norske forhold, og våre plenfrø- enten det gjelder hagen,- parken, golf­ blandinger er det beste som kan skaffes. banen eller fotballanlegget. co ai ai £D Som kunde hos Felleskjøpet får du Vedlikeholdet betyr mye, men grunnlaget kompetanse og erfaring med på kjøpet. ligger i frøet. Ikke alt som selges er like Våre fagfolk på grøntanlegg hjelper deg velegnet til å tåle norsk klima. Felleskjøpet gjerne med tips og råd om valg av frø. satser på kvalitetsfrø av sorter utprøvd Telefon: 64 97 53 00 Postboks 3344 1402 SKI ro Felleskjøpet Øst Vest £= T3 a> 3 -I c a ci Q) a o co — æo CO 13 o ^ (/) C '-*■ 00 ^ 0) cn ^ d rv a> *+ “ I o > -1 Ul