B0adet @rù 't - " -. grces flütl spontsbnuh & - -..t-. 2@11 .' _F- å¡.'. b, dt r<ü+rirr-. -êr_- \ , Fieileså""jtl6:let A Textron Company Hor jeg fått melding om ny e-post adresse? ¡ I \ Fagfotk på banen Gressforum utgis av Norwegian Greenkeepers Association. Det trykkes i 600 eksemplarer og sendes til abonnenter og medlemmer av NGA. Ansvarlig redaktør: Agnar Kvalbein, Telefon 404 02 089 agnar.kvalbein@nga.no Layout: Trond lig også oss greenkeepere. Budsjetteringen til høsten blir tøffere og vi år ikke alt det vi ønsker. Kanskje for:di prioriteringene til sry- Nor-Hansen Annonser: Erik Sigurdssøn Mobil: +47 90030943 e-post: erik@addmedia.no Helside: Kr 8.000,Halvside: Kr 5.000,Kvartside: Kr 4.000,- ret og daglig leder er annerledes eller fordi vi ikke har argumentert grundig og god nok. Det er viktig at vi som greenkeepere doku- Utgivelse ca 4 uker etter materiellfrist menterer og argumenterer grundig og rett. Fårdu det ikke igjennom da heller, vet du med deg selv at dette har du gjort grundig og godt. Kommunikasjonen mellom greenkeeper og daglig leder er i mange situasjoner av 91 ø r ende for utfallet. Norwegian Greenkeepers Assoc¡at¡on Vi har i år sett et par grusomme Daglig leder Agnar Kvalbein Telefon: +47 40402089 på hva som kan skje på banene når det ikke Spesialplassering + Rabatt ved 4 innrykk 200/o -20o/o Friste¡ for annonser og annet stoff: l5.februar; 15.mai, 1 s.august, 1 5. oktober Sekretær Mari Myhrene Telefon: +47 91690906 I e-post: adm@nga.no er greenkeepere tilstede under vinteren. Selv om det ikke er gress som klippes må snø +47 32793312 wvvvv,nga,no Vår og høysesong er snart over og vi går inn i en veldig viktig og spennende periode Postadresse: Myhreneveien 28 3483 Kana - Holmsbu Kontordag: Tirsdager og mye vil avgjøres om hvordan det blir til nc.stc år. Forsidebilde: NGA har i sommel fått ny web side. Vi håper at du som medlem vil få god nytte av Visby golfklubb, Gotland Trykk: bkgrafísk denne siden i årene fremover. Redigering og oppdatering av denne siden er veldig enkel og vi håpcr at dct vil gjørc at siden blir mer aktiv og oppdatert. Husk ä sende nyheter og biider til Mari. Det hun ikke vet kan hun ikkc formidlc. Vi hører mye snakk om økonomi rundt omkring på banene i lanclet vårt. T)et cle flesre av oss vet er at ølconomien er strcng og ikkc elltid strckkcr til. Dcttc påvirker BIRtrIE GilE¡ eksempler 9D g row sette banemannskapet i fokus og peke på sammenhengen mellom kr¡alitet og kontinuitct i stabcn. Skal vi ha grcss å spille på i Norge, må gresset skjøttes av fòlk med kunnskap og erfaring. Vi sier ikke at det løser alle problemer med vinterskader, Vi i NGA vil men erfaring om rikdg riilspunkr ishakking og kunnskap om rask reetablering av gras er avgjørende viktig for klubbenes økonomi. K-unnslcapsformidling er lcanslcje den vil< tigste oppgaven til NGA. Derfor er vi glade Éòr igjen å kunne invitere til Gresskurs. Programmct finncr du pâ dc ncstc sidcnc. Vcl møtt i Tyrkia! Larc selvf'ølge- MEBLEMMER Jtr REINHARDT S4B VÃNNI¡IGSfINLEßG AS RtnÐ^Rno. måkes bort og is hakkes, maskiner trenger service og annet forefallende må ffkses. SVENNINGSENS 888ô FLORATINE NORGE SIDE 3 r., z. Vetkommen t¡ t Gresskurs Au: Agnar Kualbein til Gresskurs 2012 iTy ki" NGA har i en mannsalder arrangert kurs for dem som er interessert i gress til disse seminarene. Slik kan du bli kjent med dem også. Det kan være n¡tig ved sportsbruk. Gresskurset er kjent for høy kvalitet, god stemning og nesten døgnkontinuerlig erfaringsuweksling mel- Hotell Rixos Lares har høy lom gressentusiaster. Kurset passer for muligheter Velkommen deg som er ny i bransjen og for deg som har vært på mer enn 10 kurs tidligere fordi det tilbys parallelle seminarer på ulike nivå og med forskjellig innhold. Vi pleier å være omtrent hundre personer. Mest golfbanefolk, men vi ønsker dere som jobber med fotball eller i baneadministrasjonen også hjertelig velkommen. Programmet er satt opp spesielt for daglige ledere som vil ha med seg både grunnleggende kunnskap om gress om formiddagen og et solid leder- kurs om ettermiddagen. Det er også en engelskspråklig del. Den er der for å gi deg det nyeste fra internasjonal forskning og praksis. Det gir også baneansatte uten norsk morsmåI god grunn til å bli med. Vi vil også invitere kolleger fra Tyrkia til å delta på SIDE 4 senere besøk få med deg både plantefaglige tema på høyt nivå og et lederkurs. Seminarene under overskriften basic, skal gi deg god i landet. standard kunnskap om viktige tema innenfor og alt du behøver av mat og drikke er inkludert i prisen. Det gir ekstra gode gressfaget. I)u behøver ingen forkunnskaper for ä føIge disse seminarene. Alle til bli godt kjent med kolleger og leverandører til gressbransjen. Stedet har ikke bare flott spa og mange fritidsmuligheter, men også gode kurslokaler. Derfor kan du fritt velge hvilket seminar du vil følge fra dag til dag. Av hensyn til planleggingen vil vi likevel gjerne at du uforpliktende å være samlet og markerer dine ønsker ved pämeldingen. Kursprogrammet er som vanlig stramt, med lange dager, men det er lagt opp til at du kan rekke to golfrunder i tillegg til en organisert golfturnering som inkluderer en landskamp mellom Norge og Tyfü".Vil du reise hjem med kursbevis i bagasjen må du være til stede på minst 80 % av kursprogrammet. Det føres lister over deltakelsen. Seminarene er delt inn i tre kategorier. To av disse er satt opp slik at du kan (ìresslì¡runr nr -l 20I I faguttrykk blir forklart og ingen spørsmål er dumme. Men undervisningen er likevel på et nivå som gjør dem aktuelle også for folk med mye erfaring. Sryret har prioritert plantefysiologi i år. Det er fordi gressdyrking i Norge skjer under verdens verste klimaforhold, spillernes krav til kvalitet øker og markedet er fullt av produkter og teknikker som utfordrer vår kompetanse. Vi må rett og slett forstå mer om de grunnleggende prosessene i gressplantene. Til å undervise dette på en forståelig måte har vi fatt tak i personer med høy kompetanse og lang erfaring både fra greenkeepermiljøet og fra undervisning. Bildene er fra kurset iTyrkia2009. Styret i NGA ønsker deg velkommen Gresskurs 2012! til r.9 z. Forelesere Agnar Kvalbein (AK) er tidligere lærer, nå ansatt som gressfor- sker i Bioforks og daglig leder for NGA. Han vil undervise flere ulike semina¡ også et på engelsk. Foredraget Basic Principles of Fertilization har han holdt for i Slovenia, Tyskland og Tsjekkia. Nå skal det presenteres på hjemmebane, gjerne med kritiske kommentarer fra Jim Murphy og andre faggreenkeepere folk. Arnetonsmo (AI) er professor i mikrobiologi ved UMB og har vært aktivt med i NGA lenge. Han har forsket på med gressykdommer og vinterskader. Denne gangen skal han undervise om planteceller og om de forsvarsmekanismene plantene har. Han vil også lede temaet om integrert plantevern. Det handler om å ta alle midler i bruk for å skape sunne og sterke gress- planter. Björn Eichmiiller (BE) er nå kanslichef i SGA (den svenske greenkeeperforeningen). Han har en brokete bakgrunn som bedriftsleder og som organisasjonsuwikler for kjente firma som Volvo, Hydro, Luftfartsverket etc. Men han har også hatt kurs for over 100 svenske golfanlegg. På Gresskurset vil han ta fram tre tema om ledelse og kommunikasjon, og han vil garantert gi dere hjelpemidler for videre utvikling både som enkeltmennesker og som organisasjon. Nærmere utdyping av temaene ligger på hjemmesiden til NGA. Håkan Eriksson (HE) arbeider for Indigrow, men har bakgrunn som greenkeeper og som konsulent for Svenska Golffìirbundet. Gjødsel er et av de produktene han nå kan skaffe. Han vil gi dere del i hvordan han tenker når han setter opp gjødselplaner. Michael Frisk (MF) har lang erfaring som greenkeepet men er nå konsulent i SGF. Hans spesialkompetanse er knyttet til vanning, spillekvalitet og mekanisk skjøtsel. Derfor er det nettopp disse emnene vi har bedt ham presentere, slik han har gjort på for svenske greenkeeper. Som et ekstra kveldstilbud vil han også vise bilder og fortelle fra The Open. mânge kurs Jon Ade Repstad (JAR) er Felleskjøpets ansikt mot gressbransjen. Han er kjent for god kunnskap om gressarter og sorter, men han har også en doktorgrad i gjødsling. Derfor er han godt kvalifisert til å undervise om opptak av næringsstoffer og om hva disse stoffene brukes til i plantene. James AMurphy (JM) i USA. Han er høyt respektert fagmann arbeider ved Rutgers University der han bruker mye tid på konsulenwirksomhet og etterutdanning. Han har besøkt Norden flere gange¡ og vet derfor hvor skoen trykker. Han vil ta for seg mekanisk vedlikehold og dessuten gi en oversikt over hvordan biostimulanter og gjødsel kan bidra til å skape sunne planter. Morten Eirik Engelsjord (ME) Goncalo Carneiro, (GC) eks greenkeeper fra Portugal, arbeider nå for Ransomes Jacobsen i Sør-Europa og Nord-Afrika. Han inviterer til befaring på golfbane og arrângerer turnering for oss. Øyvind, Martinussen (ØM) er selger hos Hako Ground & Garden. Han ha¡ god oversikt over hvilke maskiner som kan løse de utfordringene du mø- ter i hverdagen. Vi ha¡ bedt ham peke på fornuftige mekaniseringsløsninger for anlegg med ulike ambisjoner og økonomi. Tom Robinson (TR) er ekspert på teknisk utsryr for spredning av plantevernmidler og vekstregulatorer. Han arbeider for Syngenta og har kontor i Sveits. fra Floratine er antakelig den mest be- nyttede konsulenten i gressbransjen i Norge. Han har solid utdanning og erfaring som gressforsker. Dessuten er han mer enn middels fotballinteressert og ekspert på fotballgress. Det er dette tema han har valgt å presentere på årets Simon'W'atson (S'!üø) har bakgrunn fra forskningsinstituttet STRI i England, men har nå ansvar for Syngentas produkter i Skandinavia. Han vil gjerne forklare hva plantehormoner gør oghvordan vekstregulatorer kan gi bedre gress og mindre miljøbe- Gresskurs. lastning. (, LrrlorL lr r j '(l I SIDE 5 Priser og praktiske opplysninger om Gresskurc 2Ol2 Tid: Uke 2,7-12 januar 2012 Sted: Hotell Rixos Lares ( www.rixos.com ) Hotellet ligger på Larastranden som er nærmeste strand til Antalya. Avreiseflyplass: Gardermoen Airport, Oslo Oppmøte i Oslo om lag 2 timer før avgang. Fly tur/retur : DY 1262 07 Jan OSL-AYT H 1345 - 1900 DYr263 14 janrar AYT-OSL 1945 - 2305 Priser pr person: Totalpris i enkeltrom: kr 11 900 Totalpris i dobbeltrom: k¡ 9 800 Prisen dekker: Gresskurs, arrangert av NGA Fly t/r fra Oslo All Inclusive på hotellet Transfer til flyplassen i Antalya 1 runde golf / banebesøk med mat inklusiv transport Diverse: Det koster om lag kr 300,- a a a SIDE 6 ta med golfbag på flyet. Dette betales på flyplassen ved innsjekk. til Gardermoen kan søke om å å sine kostnader delvis refundert av NGA. Søknadsfrist l. februar. Ved påmelding etter I november kommer tillegg i prisen på kr 1000,Pristillegg dem som ikke er medlem av NGA er kr I 500,- NGA setter å av et reisefond, slik at de som har dyr flyreise tas forbehold om av tider mindre Tidsounkl 2100 Velkomst oo informasion Lørdao Søndao 0800-0845 Presentasion av orooram oo forelesere Celler og strukturer Forsvarsstoffer i olantene 0900-1 200 1 Mandaq Ledelse oo kommunikasion Planter i dvbden 330- '1630 330- 1 630 1630 -'1 800 A nåvirke oo å la seo oåvirke BE Beclre beslutninoer BE Prioritering og fokus for bedre effektivitet BE Opptak og transport av vann og næring JAR Nærinossloffer oo deres funksioner 0800-1 200 1 AT Fellestema: Milt møle med The Ooen MF A Tirsdao Respirasjon Fôtôsvntese oo tilnasnino til kulde 0800-1 I 00 K AK F Onsdao 1 Torsdaq 330- 1 630 0800-0900 0930- Fredaq The cultural practices of topdressing and cultivation JM Basic principles of fertilization AK Nutrients, biostimulants and PGR in the JM context of IPM 0800-1 200 Modern Aoolication Technioues Golfbanebesøk med lunsi Golfturnerinq med landskamÞ Norqe - Tvrkia TR GC 0800 - I 000 NGA årsmøte for medlemmer Firmamedlemmer kan sende en reoresentant 1 000-1 200 Fellestema: Plant qrowth requlation SW AT 1330 -'1630 Fellestema: lnteorert olantevern Hva oo hvorfor? Lørdaq ca 1700 Fridaq AK Avreise pärnetdinsi*îîseer 'ffï#ff:m SIDE 7 (9 z. København Kualbein, Greenkeepere i Skandinavia vil uwikle bedre samarbeid. Det var motivet for å samles og det var konklusjonen da vi skiltes, På ko¡t varsel møttes den nye daglige lederen av SGA, Björn Eichmülle¡ formann Martin Nilsson fra DGA, president Lars Tveter fra NGA og jeg i København. Møtet fant sted på en enkel Thairestaurant ved Tvoli, men det var effektivt likevel. Bjørn hadde satt opp en lang dagsorden, men hovedsaken var hvordan SGA sin Møteplass Golf kan uwikles videre SGA har, sammen med GAF i Sverige, bestilt plass på Svenska Messan i Göteborg 12-13 mars 2012. Arets arrangement der ble en suksess med over 500 deltakere på seminarer. NGA og DGA vil oppfordre alle medlemmer til å delta til vå¡en. Vi ønsker at dette skal finne sin form og volae til å bli en sterk markering av det Nordisk greenkeepermiljø som blir lagt merke til internasjonalt. Det ble også snakket om opplæring, om forholdet til sponsorer, ulike medlemskategorier, regler for Nordisk greenkeepermesterskap i golfi tidsskriftene våre, økonomi og mye mer. Orienteringen om hvordan det står til i de ulike landene gir et nyttig bakteppe. I Danmark står miljøspørsmål og pesticidbruk høyt pä dagsorden, og det er gledelig å høre om stor enrusiasme knyttet til utdanning og fornyelse av bladet Greenkeeperen. I Sverige synes det nødvendig å fä til en bedre avklaring om hvilke oppgaver de ulike organisasjonene skal ta ansvar for, ikke minst når deg gjelder opplæring. Björn hadde en lang rekke saker å ta fatt på internt i SGA også. Dette er en stor organisasjon synkende medlemstall. Nå er det litr over 1400 medlemmer. Utfordringen for alle GA er å levere det medlemmene ønsker og å skape engasjement. I samtalen ble det notert mange praktiske tips som jeg gjerne tar med hjem til sryrer og NGAS medlemmer. Det ble avtalt et nytr mØte T.november under DGA sin kursuke på Jylland. Lederne for greenheeperne i Sþandinauia Foto: Agnar Kualbein SIDE B sarr¿let til møte 8.7. I L Fra uenstre Martin Nilsson, Lars Tueter og Björn Eichmüllex (, = Utdanning Iva¡ Alstadsæter driver Viking og Bryne stadion. Han ønsket seg mer utdanning enn bare idrettsanleggfaget, og kontaktet derfor NGA for ã fä informasjon om hvilke muligheter som ligger i privatistordningen for norsk greenkeeperutdanning. Etter å ha lest gjennom opplæringplanene påpekte han at det er mye i denne planen som er lite relevant for fotballfolket. Vegetasjonslære, golfbanearkitektur og økologi er ikke nettopp brennaktuelt på stadionanlegg. Kanskje NGA-medlemmer som arbeider med fotballanlegg skulle lage et prosjekt sammen med NFF for å legge grunnlag for en alternativ opplæringsplan? Mye av jobben er allerede gjort. Kommunikasjonskanaler i NGA å nå fram til medlemtil andre. Styret har gått gjennom disse og satt NGA benytter flere kanaler for mene og opp noen retningslinjer for hvordan de bør brukes. Têlefon gjør det mulig å nå NGAs sekretariat. Daglig leder Agnar Kvalbein er nesten alltid dlgjengelig på 40402089. Mari Myhrene har kontordag på tirsdager og svarer på telefon 32793312. Gressforum er NGA sitt fagblad. Det sendes alle medlemmer og abonnenter. Her trykkes fagartikler, reportasjer og annonser som er interessante for alle som arbeider profesjonelt med gress på idrettsanlegg. Bladet kommer ut fire ganger i året. Tidligere nummer er eiektronisk tilgjengelige på NGA sine medlemssider. E-nytt fra NGA sendes annenhver måned til alle medlemmer av NGA som er registrert med en e-post-adresse. E-nytt gir tidsaktuell informasjon og formidle nyheter fra firmamedlemmene iNGA. Hjemmesida til NGA, www.nga.no inneholder både åpen informas.jon om NGA og aktuelle saker. Medlemmer har tilgang til en rekke nyttige linker, fagartikle¡ maler og verktøy. SMS brukes til å varsle medlemmer om arrangementer og viktige nyheter på hjemmesiden. Facebook er et åpent møtested mellom NGA-medlemmer og andre som vil holde seg orientert om sosiale forhold og faglige spørsmål i sportsgressbransjen. NGA-kortet og fritt spill Medlemmer av NGA som er ansatt på en golfbane år en tekst på baksiden som anmoder om fritt spill. Det er en ordning som har lange tradisjoner og som fungerer i flere land dersom det brukes etter intensjonen. Målet er äg¡øre det lettere å besøke andre baner, lære fra og knytte kontakt med kolleger. Kortet gir ikke noen rett til fritt spill, men er en legitimasjon når man kontakter head greenkeeper på banen for å avtale et besøk. Det er head greenkeeper som skal formidle ønsket om fritt spill dl vertskapet på banen. Av og til hører vi om misbruk av kortet. Noen som ikke lenger er ansatt på golfbanen har ikke informert NGA om endret status. Noen spiller andre baner oftere enn det som er naturlig. Noen går direkte til proshop og viser kortet uten å ha kontaktet banepersonalet først. Vi minner om at misbruk kan skape misnøye som verste fall kan slå beina under hele ordningen. Nordisk møteplass SGA inviterer greenkeepere og sentrale personer i golfldubbene til Møteplass GoIf 2012 i Gøteborg 1113 mars. Programmet kommer seinere i høst og blir distribuert til alle medlemmer av NGA. Seminarer og mØter med firmaer blir en viktig del av programmet NGFs anleggseminar Fløstens seminar blir på Ullevaal Stadion (UBC) onsdag 23 november. Detaljprogrammet kommer seinere, men tema som skal tas opp er: . . . . . Integrated Pest Management (IPM) Konsekvenser av EU-direktiv om plantevern Kjemikalieresistens Timing/sprøyteteknikk ved bruk av soppidler Identifikasjon av soppsjukdommer SIDE 9 Lt- uL¡J É. t- L¡- É. IJ.J Sommeraktiviteter ¡ NGA Au: Agnar Kualbein, Det er ikke lett å samle greenkeepere i sesongen, men i Rogaland har de hatt stor suksess med lokale treff både på Bærheim golfbane, Sirdal golf og Norvegen golf. Se side 30 og 3I. Sryret i NGA er veldig positive til slike initiativ og oppfordrer medlemmer til å skape slike lokale treffpunkt. Hele staben til Oslo golfldubb fylte godt opp dag Hauger inviterte til treff i juni. Både Hako, det var han som ønsket velkommen til treff med fokus på baner høyt til fiells i begynnelsen av august. Banen ligger på 750 meters høyde og er sammen med Nesbyen antakelig den høyeste i Norge. Det var en liten, men kompetent gruppe som gikk over banen og diskuterte alt fra innvintring til vinterarbeid og reparasjoner om våren. Svenningsens og Reinhardt var med. Hako beklaget at de var tomme for maskiner i øyeblikket og derfor ikke hadde noe å vise fram, men de ville komme sterkt tilbake ved en senere anledning. Inne på verkstedet viste Leif Magne Bø fra BEMA fram nyttig utstyr for batterivedlikehold. I Grøndalen i Hemsedal ligger en golÊ bane. Den er eid av ØyindTorseth, og {¿¡¡¡,¡¡.ó- 1 ¡\ ¡a-¡4¡..¡fl ¡, H .D tg ¡l stDE 10 : L¡lJL¡J É. F L¡- É. L¡J Verksted på Hauger GK Au: Agnar Kualbein, På ERFA-treffet i juni viste Cou¡se Ve¡kstedet var godt planlagt og innehold alt de behøvde for et effektivt ved- Manager Eoin Moroney og mekaniker Frode Bledesen fram verksted og maskinhall som hadde kostet 4 mill kroner så langt. Det ble bygd i 2010, og graving og fundameutering hadde klubben gjort selv. Medlemmel med peiling på bygg hadde bidratt, og spart inn mellom tre og fire hund¡e tusen. Personalrom og toaletter manglet før bygget var komplett. likehold. Mellom maskinhall og velksted var det vaskehall. I verkstedet var slipemaskinen sentralt plassert. Den ble omtalt som den viktigste maskinen på en golfbane rned høye ambisjoner. Den gikk nesten hele tiden. Mye var gjort for å Íå gode arbeidsforhold og å spare rygg og klopp mot skader. I tillegg til løfte- en traverskran som kunne flytte 250 kg over hele verkstedet. Den hadde kostet omtrent hundre tusen kroner, men vâr veldig god å ha når aggregater skulle slipes. Punktavsug, lukket oljetrau, delvasker, 50 tonn presse var også på plass. Ikke rart at det var noen drømmende blikk blant kollegene. bukk og to løftebold var det installert a 7 ¡¡ ) I I ") \ It I t I I ¡ I l Eoin þr b ønsþer kolleger uelhommen edring au til rytt uerþsted og masleinha/l. En stor Oljefat som sihrer rens/ighet og lite augasser. arb e i dsmi lj ø e t, -'.- J- I ct A þ- rå -r --\ þddige personer har ogsri orden piì lageret. Frode, med erfaring som racingmehaniker ffiÞtiut uiser fiam slipemasleiner og løfieuryrr. stDE 11 (, -¡ tat u-l É. (9 Sø[vbunke Au Trygue S. Aamlid Sølvbunke til golfbaner, fotballbaner og sþggefuIle plenarealer i Norden ? og Franh Enger Bioþrsk Slitestyrke oppdrag fra det franske instituttet GEVES har Bioforsk de siste åra sammenliknet ulike grassorter med og uten slitasje. I disse forsøka er klippehøyden 3 cm. Franskmennene ønsker å å testet sortene under såkalte 'ekstremforhold', og i tillegg til egne forsøk har de derfor valgt seg ut ett sørlig (Sør-spania), eft vesdig (Irland), eft Øsdig (Ungarn) og ett nordlig (Norge) teststed i Europa. To ganger i uka ble halvparten av hver rute utsatt for kraftig slitasje tilsvarende 2-3 fotballkamper (bilde 2). På Ugrasbiologer med erfaring fra eng og beite ble nok litt overrasket fra det nederlandske foredlinçffrmaet Barenbrug for drøye ti å¡ siden lanserte sølvbunke (Descampsia caespitosa) som plengras. Hadde virkelig denne atten, som danner tette og stive tuer og vrakes av dyr på beitet noe å gjøre på golfbaner og fotballbaner? Formålet med denne artikkelen er å oppsummere de siste ti års forsølsresultater og praktiske erfaringer med sølvbunke, hovedsak sorten 'Barcampsia', som plengras i Norden. i Offisiell sortprøving i Norge, 1999-2OOl 'Barcampsia' ble meldt til prøving i Norge den gangen Staten ennå finansierte plenforsøk påfem Bioforsk-stasjoner i ulike landsdeler. Sorten ble sammenliknet først og fremst medmye brukte engrappsorter som engrapp 'Conni' og'Limousine' men i det samme feltet var også rødsvingel 'Center' og raigras 'Bareuro'. Klippehøydenvar 3-4 cm. Tabell 1 viser at 'Barcampsia' ble rangert like god som eller bedre enn engrappsortene på Vestlandet og i Thøndelag og Nord Norge, men litt etter engrappsortene i innlandsstrøka på Østlandet. 'Barcampsia' hadde like god vinterstyrke som engrappsortene, og bedre enn rødsvlngel og natudlgvis ralgras. Spiredda ver omtrent som for rødsvingel, dvs. raskere enn engrapp, men seiuere enn raigras. Den lyse fargen til 'Barcampsia' (bilde 1) er ikke nødvendigvis en ulempe, hvis det også er en del tunrapp i plenen. Täbell 1. Resultater fra offisiell prøvingav plengras, 19992001 (Molteberg & Enger 2002). der Sær- Apels heim, -voll, Jæren Toten Løken Valdres Kvithmæ, Stjødal I er Holt, Tromsø Middel 5 steder Antall fege o/. dager vinter f¡a (1-e, der 9 er såing til rMkest) -skade sDlilns Bacampsia sølvbu¡ke Comi Lmousme Baæuo mlfras Center 5,5 5,6 5,1 5,1 3,8 5,0 14 4,2 'l 4,9 6,1 5,4 4,8 3,8 5,0 t8 6,2 9 4,4 6,8 6,5 6,0 4,9 4,5 5,8 Bilie 1. Sølubanhe omgitt 4,1 5,5 t6 6,0 8 4,3 3,0 4,5 l0 5,4 67 5,4 5,6 5,7 t4 6,3 t4 aa raigras- og engrappsorter tidlig om a,åren i Bille 2. Mashinfor simalertfotballslitasje Landuiþ. Ulih hastighet p'å 'Barcampsia' har vært lansert som et gras for fotballarenaer med høye tribuner og derfor mye sþgge. I det'franske' forsøket fra 2008 til 2010 ble'Barcampsia' sammenliknet med målestokksorter av raigras og engrapp (tabell 2). Disse forsøka viste at slitestyrken til 'Barscampsia' var på nivå med en middels engrappsort som 'Conni', men dårligere enn de mest slitesterke engrappsortene'Limousine','Cocktail' og Julius'. Bilde 3 viser at de fleste raigrasortene i dette forsøket tålte mye mer slitasje enn både engrapp og sølvbunke. For noen raigrassorter, bl.a. 'Greenfair', var faktisk helhetsinntrykket bedre med enn uten slitasje (tabell 2), noe som kan forklares med at ruter uten slitasje hadde flekker av bladsjukdommen rød tråd. þrsøh på Landuiþ . Foto: TSAa. srDE 12 p,å de to tromlene gjør atþtballhnonene riuer i grasdeþþet. Foto: TSAa. (ìrr:ssli>r unr nr .l-20 I I (.9 -J a./l trl É. (, TabeII2. Visuelt helhetsinntrykk på skala l-9 (9 er best) av 'Barcampsid sølvbunke og ulike målestokksorter av engrapp og raigras med og uten slitasje. Forsøk på Landvik 2009-2010 Barcampsia sølvbunke Conni engrapp Julius ensraoo Cocktail ensrapp Limousine ensraoo Greenfair raigras Uten slitasie Med slitasie <1 4.1 4,9 5.4 4,0 5q 4.9 4.5 5.9 5) 5.6 5.8 også for sþggefulle teesteder. Men fordi den verken danner udøpere (som engrapp) eller spirer raskt (som raigras), er sølvbunke ikke noe typisk reparasjonsgras. Sølvbunke i blanding med andre arter På oppdrag fra den nederlandske sortseier gjennomførte våre tidligere Bioforsk-kolleger Morten Eirik Engelsjord og Bjørn Molteberg i åra 2003-2005 et forsøk med sølvbunke i blanding med engrapp, raigras, rødsvingel og/eller markrapp. Feltet lå i en semi-rough på Nes Golfbane på Romerike og ble klippet på 3,8 cm. Resultatene fra forsøket ver i utgangspunktet forbeholdt oppdragsgiver, men er nå frigitt. I alt var det 11 ulike frøblandinger med i forsøket. I tabell 3 er disse slått sammen til fire grupper ut fre artssammensetningen. AIle sortene kom fra Barenbrug. Foruten sølvbunke 'Barcampsia' var det engrapp 'Bartender', raigras 'Bareuro', rødsvingel 'Bargreen og markrapp 'Bariviera'. Såmengden var 3 kg/100 m2 av alle blandinger. Täbell 3 viser at det beste helhetsinntrykket i sum for hele forsøksperioden ble oppnådd ved å blande 50-70o/o sølvbunke med 30-50o/o engrapp. Disse blandingene gav et stabilt og godt helhetsinntrykk til alle årstider. Rutene med rein sølvbunke hadde tettest plantedekke og gav best inntrykk tidlig om våren, men utover i sesongen ble inntrykket redusert av lys farge og dårlig klippekvalitet Bilde 3. Sølubunþe 'Barcampsia' og unalgte engrappsorter i fiansh'feh Landuik, høsten 2010. Haluparten aa huer rute uar utsattfor hrafiig slitasje. Dette gikÞ Þra/ìig ut ouer plantedeÞÞet au sølubunþe og de flæte engrap?sorter, mens de fleste rdigrasszrtene (til uensne) uar nesten ulttåuirþet. Foto: TSAa. p,å Sølvbunke er som nevnt en vintersterk og varig grasart, og i blanding med engrapp, eventuelt også rødsvingel, holdt forholdet mellom grasartene seg noenlunde konstant utover i forsøksperioden (figur 1). Dersom raigras var med i blandinga ble forholdet mer ustabilt, både innafor den enkelte sesong og etter hvert som plantedekket ble eldre. Under slike Tørketoleranse, klippekvalitet og sjukdomstoleranse Arsaken til at sølvbunke vrakes av beitedyr er at plantene har riflete, rue blader som inneholder grunnstoffet silisium. Brukt i plen gør dette at det kan være vanskelig å få et pent klipperesultat, særlig hvis det er tØrt. Dersom rØrkesrressa sølvbunkeplanter klippes med en sløv klipper, kan plenen fä et nesten hvitt utseende. På den annen gjør innholdet av silisium at sølvbunka er veldig sterk mot de fleste soppsjukdommer, inklusive snømugg. Klippetoleranse forhold er det stor fare for at sølvbunka blir tuedannende. I tillegg til raigras inneholdt disse frøblandingene ogsä 5o/o markrapp, men denne gjorde svært lite av seg og ble ikke påvist i de botaniske analysene. Dette samsvarer med andre forsøk som viser at markrappsortene som markedsføres i Norden er lite varige. Täbell 3. Helhetsinntrykk, tetthet, farge og klippekvalitet av sølvbunke alene eller i blanding med andre arter, Forsøk i semirough på Nes Golfbane, Romerike, 2003-2005. VekÞrosent av ul¡ke aÊer i 1iøblandinga Sølvbunke markedsføres primært for grasmatter med klippehøyder fra 2.5 - 5 cm. Forsøka våre viser likevel at 'Barcampsia tåler klipping ned mot 1 cm bedre en de fleste engrappsorter. Derfor kan 'Barcampsia' være et alternativ V¡sùelt helhetsinnrkk- 9 er best okt / Junì/ Mid- het, Farge, KXppekvalitet, 9e¡ 9er 9er I ett- mørkest I tOO% sølvh,'¡ke t 5o-7ool sølvhìrnke + ìo-50o/ enøâôô 3 40-60% sølvbunke + 21-40yo eng.app + I 4 (,russl,rrutn nr I Ì(il I 60 60 64 51 - 63 5R 62 62 64 55 41 O-l S% rqiorqc + 5o¿ ñârLrâññ J0-40% sølvbunle + 20-30o/o eîgrapp 4OYo rødsvi^¿e1 61 62 61 61 41 55 50 56 60 stDE 13 (9 -l tat IJ-J É. Sø[vbunke r.9 1. Andel av ulike grasarter i semiroughen i såingsåret og to år etter såing av sølvbunke sammen med engrapp, raigras, markrapp og/eller rødsvingel. Middel av observasjoner vår, sommer og høst. Figur .L 'lt n _? - .-+ t00 0/" 90 0Á I RódrinCel ao% r Raigras ! 70% ¡c 60 0/. r Engrapp ! Solvbunke 50 70 .g I I È 0Á 20% j-g- T .$ 40% 30 __-. ta 0% Etter 2 ãr Etter ar Etter 2 2 ar Frøblandine: Frøblanding:50sølvbunke sólvbunke + 30-50% engrapp sólvbunke !0-rsy" + 57ó Etter 2 ài-- ar Frøblandng:30sølvbunke + 2Ù30Yo engra9q 40% rødwingel a markrãPP Bild.e 4. Parþorurådet 'Midtahsen'p,å Blindern august 2009. Foto: TSAa. Sølvbunke på sþggefulle områder Et av de største fortrinna med sølvbunke sammenliknet med engrapp og raigras er at arten er mer skyggetolerant. På Blindern har Universitetet i Oslo et parkområde'Midtaksen mecl store lønnetrær. Her var clet inntil for et par år siclen dårlig grasveksr og mye ugras (bilde 4). Jordarten er stiv leire, men dreneringa er tilfredsstillende og det ble snarere for twt enn for vått mellom trærne. Sommeren 2010 ble eksisterende plantedekke sprøyta i hjel med glyfosat (Roundup). Deretter ble det kjørt pâ, et 5-10 cm lag med ny sandblanda vekstmasse, og så ble det sådd en frøblanding bestående av 50o/o'Barcampsid, 25o/o av den norske rødsvingelsorten 'Klett' (lange utløpere), 70o/o av rødsvingel'Barcrown' (korte utløpere) og I5o/o av rødsvingel 'Calliope' (uten utløpere). Ifølge parksjefJorun Hovin ved lJniversitetet ha¡ det nye grasdekket så langt svart til forventningene (bildene 5 og 6). Rødsvingelen og sølvbunka går godt sammen, fargen er ikke påfallende lys, og tettheten av plantedekket er mye bedre enn før. Men sølvbunka strekker seg nok mer i høyden enn rødsvingelen, og det blir spennende ãfølge dette arealet Bilde 5 Mi¿taþsen, Blindern, august 201 1, om lag ett år etter såing au sølubunþe og rødsuingel. Foto: TSAa. videre. Ferdigplenprodusenter velger bort sølvbunke Da'Barcampsia kom på markedet var det mange ferdigplenprodusenter som prøvde seg på å blande sorten inn i frøblandingene av engrapp, rødsvingel og eventuelt raigras I dag er de fleste gått bort fra dette. Ifølge Tore Lassen i stDE 14 ( 'Le.:lor rrr¡r nr ì ll) I I (9 -J t.a,l t¿l IIJ É. (9 pers. oppl.). I Sverige er omsetningen vært avtakende og ligger nå på ca 4 tonn frø i äret. Ifølge Bengt Hansson i firmaet lVeibulls Horto er det en tendens til at sølvbunka velges bort både fra fotballblandinger der den etablerer seg for seint ved resåing og fra plenfrøblandinger for skygge der mange i stedet satser på markrapp. Det siste er han Hansson skeptisk til, for markrappen har mye dårligere overvintring. Ikke tuedanning i 'Bioforsk-skiltet' på Landvik Ved innkjørselen til Landvik sådde vi i 2007 år en Bioforsklogo bestående av den mørkegrønne rødsvingelsorten 'Darwin' mot en lysegrønn bakgrunn av'Barcampsia (bilde 6). De to sortene ble valgt først og fremst på grunn av fargekontrasten , men også fordi begge er varige og ikke danner utlØpere som etter hvert ville kunne viske ut bokstavene. Bioforsk-skiltet klippes normalt to ganger i uka, og så langt har vi unngått stygge tuer. Derimot har det vandret inn en del kvitkløver som nå må sprøytes bort da den gjør bokBilde 5a. Nærbilde ãu gwsmdtta ander lønnetrærne på Midtahsen, Blindern , aagxßt 201 L Sølubanþa har þserefarge, breiere blader og større høldeueþst enn rødsuingelen. Foto: TSAa. stavene mer diffuse. Konklusjon firmaet 'Nordre Gjølstad'var det ingenting å si på kvaliteten ved skjæring og leveranse av den l-2 fu gamle ferdigplenen, men seinere har han sett slygge og þegrønne tuer hos kunder som ikke klipper plenen ofte nok. Fordi sølvbunka overvintrer bra og kommer tidlig i vekst er dette særlig påfallende om våren. I Norge selger FelleskjØpet Agri hvert år mellom 500 og 1000 kg sølvbunkefrø, det meste i en skyggeblanding der også markrapp, engrapp og rødsvingel inngår. (J.,A.. Repstad, Bilde 6. Bioþrsh-logo besnående au mørÞegrønn De største fordelene med sølvbunke på golfbane¡ fotballbaner og i vanlige hageplener er stor skuddtetthet og utmerket overvintringsevne, sjukdomsresistens og sþggetoleranse. De stØrste ulempene er dårlig reparasjonsevne og en lei tendens til tuedanning. Tuedanninga kan sannsynligvis forebygges ved klipping med skarpe klippeaggregater tll2-4 cm ikke sjeldnere enn to ganger i uka. rødsuingel'Dørwin'rnot en baÞgrunn au þsegrønn sølubanþe 'Barcampsia'. Foto: TSAa. (iresrloLLr¡ r ì l(ìI I SIDE 15 FIR. EAGLE Felleskjøpet Postboks 344, Holstad - 1 402 SKI Jon Atle Repstad Telefon: 64975300 - Telefax: 64975350 E-post: jon. repstad@fel leskjopet. no Hjemmeside: wwwfelleskjopet.no Forhandler av: Spesialblandinger av frø gjødsel, plantevern, vekstmasse, drensrør. Hako Ground & Garden AS Postboks 73 Alnabru, 061 4 0510 a. Grønt AS Svenningsens A5 Fruktveien 9, 3400 Lier Espen Bergmann Mob:46 41 79 09 Telefon: 32228575 Fax: 32228560 E:mail: espen.bergmann@felleskjopet.no Hjemmeside: www.gront.no www.felleskjopet.no Hellerud Gård Bråteveien 1 92, 2013 Skjetten Kenneth Hansen, Mob:412 41 494 Ole-Petter Laksholm, Mob: 924 22 01 0 Telefon: 64 83 25 00 Telefax:45 59 45 98 E-post:mail: khn@svenningsens.com Hjemmeside: www.svenningsens.no Forhandler av: Scotts @ Spesialgjødsel til gress. ArenarM granulert gjødsel og SuperbarM krystallinsk gjødsel fra Yara. BioKombi kombinert organisk / mineralsk gjødsel. Biostimulanter, Compost Tea system fra The Great Turf Company Ltd. Grasfrø, vekstmasse[ toppdressing, farget sand, bunkersand, Divot Mix, Drensgrus og Kulesteìn. Vekstduker, Gjødselspredere, Bunkenaker, Fargestoff til gras og mineraler, lndikatorfarge til sprøytemidler. Analyse av jordprøve¡ rådgivning for etablering og vedlikehold av golf- og fotba lbaner Forhandler av: Jacobsen og Ransomes sylinder- og rotorklippere, Kubota traktorer og kompakttraktorer, Kubota gressklippere, Wiedenmann produkter for bearbeiding og vedlikehold av gress og kunstgress, Cushman arbeidsbilet E-Z-G0 golfbiler, Turfco toppdressere, Ryan luftere og oppsamlere, TP flishuggere, Holder redskapsbærere m,m.. I Besøksadr: Verkseier Furulundsvei 1 3, Alnabru Øyvind Martiniussen Telefon: 22907760 - Telefax: 22907770 Mob: 90147475 - E-post: hako@hako,no Hjemmeside: www.hako.no Forhandler av: Toro spesialklippere for golf og snøfresere, sylinder og rotasjonsklippere. Hako rengjøringsmaskiner. Sisis plenvedlikeholdsutstyr, Club car golf- og arbeidsbiler, el og bensin Ransomes Jacobsen Ltd West Road Ransomes Europark tPswtcH tP3 9TL UK Marketing manageL Gina Putnam Telefon: +44 1473 270000 E-post: gputnam@tip.textron.com Hjemmeside: www.ransomesjacobsen.com Produsent av: Ransomes, Jacobsen, EZG0 Syngenta Crop Protection UK Ltd lndigrow CPC4, Capital Park, Fulbourn, Gavin lVlatthews Cambridge, CB21 5XE Simon Watson lndigrow Ltd Mob: +47 97128521 E-post: gavin.indigrow@gmail.com Web: www.indigrow.com www.indigrow.se Forhandler av: Spesialgjødsel til golfbaner, og annet sportsgress. Rotstimulatorer og jordforbedringsmidler. Reinhardt Maskin AS Hvamveien 2 Postboks 68 2026 SKJETTEN Raymond lVlyhre Mob:916 23 531 E-post: myhre@reinhardt.no Hjemmeside: wwwreinhardt.no Forhandler av: John Deere Rotor- og syllinderklìppere, traktore¡ transportere, lufteutstyr og oppsamlere. Dakota toppdressere, Turfworks, Koro dypvertikalskjærer, kantskjærere, Buffalo løvblåsere, Redexim BIRDIE luftere og vedlìkeholdsutstyr og såmaskiner, Hunter slipemaskiner, Lastec rotorklippere, Allen sveveklippere. BEMA lndustribatterier Leif Magne Bø 548 VANNINGSANLEGG AS Telefax: 51 20 57 50 E-post: leilmagne@bema.no Serhat Øzsatici Floratine Norge AS Gullfunnet 50, 1 570 DlLLlNc Morten Eirik Engelsjord Telefon: 69 268626 -Telefax: 69268627 lVlob: 480 92 582 - E-post: morten@floratine.no Hjemmesider: www.floratine.se og www.floratine.com Forhandler av: Spesialgjødsel i fast og flytende form, sprøytesåìngsprodukter og jordforbedringsmìdler til golfbaner; fotballbaner og andre arealer med slitedekke av gras. Trilo vedlikeholdsutstyr. Rådgivning innenfor nybygging, rehabilitering, renovering og skjøtsel av golf- og fotballbaner Gress Service 90 AS Barlindvn. 44, 3512 Hønefoss Jardar Johnsrud Telefon: 32 1 1 43 90. Telefax: 32 11 43 99 E-post: post@gs90.no Mob.: 91 5 87 115 - E-post: jardar@gs9O.no Mona Skogmo Hansen Mob.: 901 45 800 - E-post: mona@gs90.no Hjemmeside: wwwgs90.no Forhandler av: BioGolf flytende gjødsel. Totalleverandør med bredt sortiment til driving range og andre øvingsområder Stort utvalg av utstyr til golfbaner samt håndredskaper for greenkeepere. Telefon:41 50 93 50 Hjemmesider: www.bema.no og www.hoppecke.no Forhandler av: Batterie[ ladere, bildeler, verktøy og verkstedmateriell, elektrìsk urstyç olje og kjemikalieç startere og dynamoer. Totalleverandør av batterier, ladere og vannfyllingsanlegg til golfbiler. E-post: simon.watson@syngenta.com Teiefon: +44 (0) 7702 618744 Hjemmesìde: www.greencast.co.uk Produsent og leverandør av: Plantevernmidler og vekstregulatorer Postboks 288, 1 372 Asker Ieleon:66761711 ASKANIA A5 Telefax: 66901 295 Postboks 1 052-City 1442 DRØBAK Mob:95896688 E-post for firmaguide: post@s48.as Egil Andersen Epost for Serhat Øzsatici: serhat@s48.a¡ Telefon: 64 93 00 1 4 E-post for Lars Carlsson: Lars@s48.as Telefax: 64 93 08 63 Mob:906 28 841 E-post: egilandersen@askania,no Forhandler av: Vekstmasse, bunkersand, dress-sand med eller uten torv og kompost fra Baskarpsand AB og Dansand AS. All sand er vasket og støvfri. Tilfredsstiller Hjemmeside: www.s4B.as Forhandler av: 548 - Rain Bird vanningsanlegg. Salg - service - montering. Kartprogram for golfbaner/ GP5 oppmåling, Kasco og otterbine fontener, nedploging av rørlkabler og kjedegraving. USGAs anbefaling. Bjørn O. Hanche Kernite Baggerødsgt. Bjørn O. Hanche 68 Haugenstua, 091 5 Oslo Morten Kaasa og Eivind Pedersen Telefon: 22 7872 30 Mobil: 414 1 6 5'l Telefax: 22 78 72 01 31 82 1 PB 2 HORTEN 1 E-mail: bjorn.hanche@online.no Forhandler av: Golfbanebygging, graving og planering, transport og steingjerder. Ref: Borre golfbane, Frilzøe gãxd golfbane og Byneset Mob: 909 66 548 E-post: kernite.no@nch.com Forhandler av: 5møre og vedlikeholdsprodukter til maskiner og utstyr. K-nate smørefett og IGM sinkfri Golfsenter hydraul ikkolje. Tilsetningsprpduktene Flush'n Clean, K-Gard NE Prob Solve og Hydro Max.Oljeanalyse og smørekart. Strand Unikorn Bjørn Molteberg Telefon:62 35 15 14 Mob: 91 1 45 996 Mob: 901 47475 E-post: bmo@strandunikorn.no Hjemmeside: www.strandunikorn.no Forhandler av: Grasfrø til alle typer grøntanlegg, inkl. spesialblandinger, Gjødsel og Plantevernmidler TMG BIOFORSK Reddalsveien 21 5 4886 Grìmstad Tanja Espevig Vestfjordvn. 66b, Telefon:40623778 E-post: tanja.espevig@bioforsk.no Vi tilbyr: Diagnose av plantesykdommer og identifikasjon av andre skadegjørere. Rådgivning og veiledning for anlegg og skjøtsel av sportsgress. 42 Vestskogen Tor Mjøen Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL Bjørn Henriksen Telefon: 3B 34 40 60 Telefax: 38 34 36 1 9 Telefon: 33 322250, Mob:90 04 85 84 E-post: fastgreens@tmg.nu Mob:901 58 772 E-post: Webmail@Lister-VVS. no Hjemmeside: www. Lister-VV5.no Forhandler av: Perrot Vanningsanlegg. Planlegging og prosjektering av vanningsanlegg. Salg, service og Botaniska Analysgruppen 31 l¡ster WS Hjemmeside: wwwtmg.nu Vi tilbyr: Drift og vedlikehold av golf og fotballbaner, lufting, dressing, drenering og renovering Forhandler av: Multi-Green, R&R parts samt speslalmaskiner for golf og fotballbaner. montasje. Box 461 , SE405 30 Göteborg Leder: Marina Usoltseva: Telefon: +46704970429 e-post: botaniskanalys@botaniskanalys.se Kontakt: Kim von Essen Telefon: +4670461 4646 E-post: kimvonessen@gmail.com www.botaniskana lys.se Vi tilbyr: ldentifikasjon og vurdering av av sopper i greener. Vi tilbyr raske svar basert på innsendte prøver der vi anbefaler kortsiktige tiltak, men også skjøtselsstrategier som kan gi mindre sykdomsangrep i framtida. Tveit AS MS Golf AS C/o Sternberg Golf Services Kvalebergsveien 21 Drakenbergsgatan 8 41 269 Göteborg Martin Sternberg E-post: martin@sternberggolf.com Hjemmeside: www.sternberggolf.com Telefon: +46 70 55 00 1 23 Vi tilbyr: Golfbanebygging. Vi utfører store og små renoveringer eller nybygg av golfanlegg, parker og 401 6 STAVANGER Gunnar Tveit Telefon:905 60 660 Faks:51 81 21 81 Mob:905 60 660 E-post: gunnar@tveit-as.no Forhandler av: Ransomes, Cushman, Ryan, Brouwel Jacobsen, annet. Hydro såing, vertikalskjæring, toppdressing og lufting. Representerer Capillary Concrete - underlag ved bunkerbygging. VVS Comfort AS 1 54, Tunveien 1 4 820 SPYDEBERG HasselHolm AB Boks AB Box 263 SE-441 25 Alingsås 1 Norsk lndustriolje AS Gunnar Grimeland lngvar Holmström Postboks 6169 Etterstad, 0602 OSLO Telefon: +46(0)322-502 90 Jann Jensen Fax: +46(0)322-551 80 Telefon: 22 66 04 00 Telefax:22 66 04 01 Mob: 91 5 77 736 E-post: nio@norskindustriolje.no Telefon:69838585 Telefax: 69838275 Mob:951 42 218 E-post: post@vvscomfort.no E-post: info@hasselholm.se www hasselholm.se Vi tilbyr: Rot- og stubbefresing Hjemmeside: www.wscomfort. no Toro automatiske vanningsanlegg Forhandler av: www.norskindustriolje.no Eura Grønt AS Nordre Kullerød 5,3241 SANDEFJORD Forhandler av: Omega og Nl0 LUBE smøreolje¡ smørefett og tilsetninger. Pakningsfornyeren 0mega 91 7, som stopper lekkasjer på hydraulikk og motor uten reparasjon. Gratis vedlikeholdsplan for NGAmedlemmer som bruker våre smøremidler. PGM Park og golfmaskiner AS PROPLANT AS Solborgveien 20, 41 21 Stavanger Ase Aasland / Owe Forsberg Telefon: 97970535 I 40453409 E-post: owe,forsberg@proplant.no / Sam Eydes vei 58 asle.aasla nd@propla nt. no Postboks 390, 141 1 Kolbotn Svein Haug Telefon: 66 81 33 00 Telefax: 66 81 33 Mob: 907 80 797 E-post: post@pgm.no Vi tilbyr: 1 00 % økologisk vekststoff for planter. Svein Trollsås Telefon:33487450 Mob:41 53 43 00 E-post: svein@euragront.no Vi tilbyr: Grøntvedlikehold på golfbaner, fotballbaner og parkanlegg Alle våre produkter er Debio godkjente. 01 Hjemmeside: wwwpgm.no Forhandler av: Gressklippere, spesialmaskine¡ golfog arbeidsbiler, golfgjødsel, driving range utstyr og golfbaneutstyr. (9 = = = Vannin tfktubb Au: Agnar Kualbein, Bioforsh Jeg er heldig som får betalt for å reise bundet. Vanning og vanningsanlegg er rundt og besøke fotte golfbaner og hyg- hans spesialområde. Derfor er han min veileder denne dagen. gelige gressentusiaster. Se forsidebilde. I sommer har jeg vært pä tre golfbaner som skal teste ut underskuddsvanning i praksis. Jeg skulle kartlegge de greenene før forsøksstart neste år. Da jeg landet på Visby fyplass ble jeg tatt i mot av Mikael Frisk, eller Bobban, blant greenkeepere. Han var en av de første greenkeepere jeg mØtre, da jeg tok første steget inn i golfbansjen for 12 år siden. Da var han greenkeeper påVdxsjø golfldubb i Småland. Nå er han en av sju banekonsulenter i Svenska GolffOr- Gotland er en sommercy med 60.000 innbyggere om vinteren og 300.000 om sommeren. Bymuren rundt Visby ble bygget av hanseatene for å verne dem mot de gjenstridige Gotlendingene. Etter et særdeles blodig slag inntok danskekongen Valdemar Visby den 22.)uli 1361. Nå feires middelalderen fredelig gjennom folkefester, og hele den politiske eliten kommer til byen hver sommer for å kombinere ferie med torgmøter og debatter i en hel uke. Thykket på golfbanene er enormt i ferien, men før og etter er det god plass, også på den fineste av dem alle: Visby golfldubb. Banen ble renovert for få år siden og alle greener ombygd. Mot alle odds ble det tillatt bygging av nye hull helt ned mot stranda, og de vakre blomsterengene og rullesteinene som Gotland er kjent for, skaper en helt spesiell opplevelse. Det ble satset på rene rødsvingelgreene¡ og det har de lykkes med i en grad som jeg aldri har sett noe annet sted. Antakelig er de naturlige forholdene ideelle. (, z. = z. der. innstilt på. Til sist ble vannet samlet opp i målekopper under l0 minutters Mangel på ferskvann gjør ar det ikke vanning. Jevnheten kunne da tegnes inn på et kart eller uttrykkes som en dek- 24 mm i timen. Det er så mye at det rydelig ble dammer og overfateavrenning på greenen, selv om inÊltrasjonskapasireren reoretisk ble målt til 150 mm pr time. Husk at intensiteten i det strålen passerel er enorm. Overflateavrennin- vannes mer enn høyst nødvendig. ningsgrad. gen ble berydelig. Puttinggreenen på Visby hadde en dekningsgrad pä84o/o. Detvar det beste resultatet Bobban hadde målt, men så var også greenen helt kvadratisk. På gr:en 5 var det et område som rydelig fikk for lite vann selv om dekningsgraden var Vil du Da jeg ankom 27.juni hadde deg bare regnet 16 mm siden snøsmeltingen, og jeg så ikke en sky de to dagene jeg var Bobban og jeg målte opp hvor jevnt vanningsanlegget virket. Det var interessant å lære hvordan det skulle gjøres. Først ble avstanden mellom sprederne målt opp og tegnet på skisse. Deretter ble vinkelen på sprederne kontrollert. Om de ikke står i vater blir resultatet fort galt. Det ble kontrollert at trykket var godt, at alle sprinlder roterte i riktig hastighet og dekket den sektoren de var 75o/o. lntensiteten ble målt til litt over se fine rødsvingelgreener og mØte gode kolleger, så besøk Visby utenom sommerferien. Klubben leier ut S'rhu- set dl gjester. (9 -¡ tll u-l É. (9 Hundekvein på golfgreener Au: Tatsiana Espeuig Agnar Kualbein, ogTrygue Thrfgrass Research GroupArne Tlonsmo, [Iniuersitetet Potensial for hundekvein på golfgreener i Norden Vinterskader er et srorr problem på nordiske golfbaner. Ca. 70o/o av golfbanene påføres økonomisk tap hvert år. Skader kan reduseres ved å bruke vintersterke arter og sorter. Forskjellige arrer og sorter til bruk på greener er blitt testet fra 2003 ved flere forsøkssteder i Norden (bilde 5). Aamlid Bioforsk, Apelsvoll 2003-06 Apelsvoll Landvik 2007-1,O 2007-I0 undekvein 25 54 30 48 64 L5 Krvpkvein Rødsvingel 40 4 H DEL II: VINTERSTYRKE HOS HUNDEKVEIN þr S. rniljø og bioaitenskap({lMB) 77 Vinterstyrke er en sammensatt egenskap. I løpet av vinteren kan gresset bli utsatt for flere stressfaktorer og ulike kombinasjoner av dem. Det mest skadelige er islag over lang tid som skaper oksygenmangel. Snødekke uten tele gir store sjanser for snømuggangrep. Hard barfrost kan drepe gresser og i kombinasjon med vind kan plantene dø av uttørking. til å tåle disse forskjellige Evnen og vinterskadene både separar i kombinasjon kalles vinterstyrke. Dette er en nedarver (genetisk) egenskap, og det er forskjeller mellom gressarrer og mellom sorter innenfor en art. Kveinartene og rødsvingel regnes alle som vintersrerke arter Bilde 5. Vinterstyrbe au þrshiellige arter og sorter testes blant annet på Landuiþ (til øuerst) ogApelsuoll (nederst) ued Bioforsk. i motsetning til tunrapp. Vinterstyrken uwikles om høsren ved påvirkning av lave temperaturer og endrede lysforhold. Denne prosessen kalles herding, Under herding tilpasser gresser seg til å fungere under vinterforhold o g motstå forskj ellige stressfakrorer. Vintersryrke uwikles når plantene opplever temperatur mellom 2 og 5 grader i flere uker om høsten. God herding er avhengig av lys. Den lave temperaturen fwer tiI ar gresser vokser veldig lite, men fortsatt opprettholdes fotosyntese, og sukker dannes. I vekstsesongen brukes mye av sukkeret til bladvekst, men ved herding omdannes sukkeret til fruktaner som er lagringskarbohydrat hos gressplanter. Fruktanreservene brukes til å opprettholde livsfunksjoner gjennom vinreren og har stor betydning for gjenvekstevnen om våren. Innlagring av karbohydrarer under herding er bare en av mekanismene som gir vinterstyrke. Den maksimale vinterstyrken oppnås hvis gresset også opplever lett frost (-2 til -5 grader) i løpet av høsten. Lett frost fører blant annet til at vanner lertere trenger ut gjennom cellemembranene slik at de skadelige iskrystallene dannes utenfor selve cella. Resultatene fra sortsprøvingen i Norge viser ar vinterskader på hundekvein er i gjennomsnitt mindre enn på krypkvcin i innlandsklima ogtøffevintre (tabell 1). SIDE 20 ( ircsslir For å bedre herdingsforholdene er det lurt å ferne busker og trær som gir skygge i herdingsperioden. Bortsett fra å sørge for minst mulig skygge er det lite vi kan g1øre for å påvirke herdeforholdene om høsten. Omfanget av vinterskader varierer mye fra år til år i avhengig av vinterforhold. ul¡ tìr ì ll) I I r., -J IIJ É. 19 Men det er også andre forhold som har stor berydning for vinterovedevelsen. Ett av dem er gjødslingen av gresset i vekstsesongen og om høsten. Det er påstått at for å unngå skader av snØmugg, burde nitrogenmengden (N) reduseres om høsten. Men samtidig bør ikke N være en begrensende faktor. Våre forsøk viste at for hundekvein spesielt på nyetablert g¡een ga 1,50 kg N per 100 m2 bedre vinteroverlevelse med mindre snømugg enn 0,75 kg N per 100 m2. Det sþldes a¡ 0,75 dosen ikke var tilstrekkelig for unge hundekveingreener. Bruk av kompost som forbedring av sandbaserte vekstmedier kan også redusere snømuggengrepet på hundekveingreener. Á¡saken til dette er ikke helt klar, men en teori er at mikroorganismer i komposten kan undertrykke Microdochium nivale - soppen som forårsaker rosa snømugg. Men samtidig kan høyere N-nivå i rotsonen med kompost virke som en ekstra N-kilde for plantene sammenliknet med ren sand. Ekstra N på ny-etablert hundekvein green fører til sterkere gressplanter og raskere gjenvekst på våren (bilde 6). En tredje forklaring kan være at ren sand inneholder mer luft enn kompostblandet sand, og at snømuggsoppen trives best ved god oksygentilgang. Er derimot hovedårsaken til vinterskader frost, kan vinteroverlevelsen bli bedre på ren sand enn på sand med innblandet kompost. Her har vi riktignok ikke spesifikke data for hundekvein, men vi har erfart det i forsøk med andre gressarter (bilde 7). I det tilfelle kan bedre drenering og tørrere forhold rundt vekstpunktene på ren sand være forklaringen. Når vi vurderer kompost i vekstmedier må vi alltid huske at utgangsmeterialet og produksjonen av komposten kan være veldig forskjellig. Den som vil bruke kompost, bør derfor holde seg til en type som er godt dokumentert. err sand 20 voiurr % kompost Bilde 7. Vinterouerleuebe Foto: Thnja Espeuig etter fostshade au raigrass, þirwa1. Vinterstyrke av hundekvein er også blitt testet i kontrollert klima. Undersøkelsene ble utført i Norge ved Bioforsk og UMB, og ved et samarbeid med Rutgers University og University of Massachusetts i USA. Forsøkene hadde fokus på frosttoleranse og resistens mot snØmuggsoppen Microdocium nivale. Forsøkene viste at hundekvein har like god frosttoleranse som krypkvein. Det va¡ ikke forskjeller mellom de testede hundekveinsortene i snømugg- og frosttoleranse. Godt herdet krypkvein er tidligere repportert å kunne tåle frost ned til -35 'C. Hvor skadelig angrepet av rosa snømugg ble, varierte under forskjellige simulerte vinterdekker og var i første rekke avhengig av varigheten (Figur 1). Herdet og snøfritt gress (gule søyler) hadde den beste overlevelsen. Under simulert snødekke var herdet gress i stand til å motstå snØmuggangrepet. Selv om det var noen forsryrrende faktorer i dette forsøket, fant vi ikke store forskjeller i resistens mot Microdochium nivale Bil¿e 6. Efekt au kompost på snørnugangrep P,å ny-etablert hundeþuein mellom hundekvein og krypkvein. Unntaket var uherdede og snøfrie planter. I dette tilfellet hadde krypkveinsorten Penn A-4 ikke snømugg, mens alle hundekveinsortene ble angrepet ev rosa snømugg (bildet 8, til venstre). Vi må derfor regne med at hundekvein kan bli utsatt for Microdochium skader, og vi anbefaler at det sprøytes forebyggende mot snØmugg om green aå.ren 2008. Foto: Trygue Aarnlid. høsten hvis det ikke er gode herdingsbetingelser (,rcsrlìrrunr rr l-ll) I I StDE 21 (9 -t tal IIJ É. (9 Hundkvein på golfgreener 100 àe 75 d¡ UI T50 o E2s oo 6wk 12 wk udekket r r Uherdet Herdet 6wk 12 isdekke ! r wk 6wk 12 wk snødekke Uherdet+ RSM Herdet+ RSM Bilde B. Resistens mot Microdochium niuale hos uherdede (til uenste) og (til høyre) planter au uliþe hundeþueinsorter samt krypþueinsorten A-4. Etter ,å ba blitt srnittet uar ikhe pottene d¿þþet au uerþen snø herdede Penn Figur 1. Resistens mor rosa snø mugg påvirkes av vinterforholdene. Overlevelse etter ulik behandling i kontrollert klima. RSM = smirter med rosa snømugg. eller is, og d.e ble holdt på ca I grad i 12 uþen Forkortelser for sorter: A = AualonV =Villa G = Greenwich L = Legendary A4 = PennA-4. Photo: Katarina Gundsø Jensen 9. Forebyggende bruh øu kjentisþe midler mot rosd snø mugg på en kryphuein green "lønner seg" når uinterforhold.ene er gunstigþr soppen. Usprøyta område narmest. Foto: Ole Albert Kjøsnes. Bilde stDE 22 (ì¡rr.,i,r¡Lrrn rìÌ i l()l i (t _J IJ-J É. (9 Under isdekke (oksygenmangel) er rosa snømugg ikke aktiv, men skadene på gresset kan bli store av andre grunner. I våre forsøk førte anaerobe forhold i 12 uker til mest skade på gresset (figur 1). Hvor lenge hundekvein kan ovedeve isdekke under feltforhold ble undersøkt i et forsøk finansiert av Norges Golfforbund vinteren 2010-2011. Da overIevde hundekvein i ca 100 dager under 5 cm stålis (bilde 10). Bildel 0, Prøuene ble tatt inn fra fehet 1 5.januar og 15.mars 201 1. Bildzne ble øn 2 uþer etîer gjenaeÞst i ueþsthaset,Forshjelhged¿þheruartevde,"r\:";rå!î Vi fører markedets bredeste utvalg av driftsmidler til golf og fotballanlegg GjØdsel -trØ- Sand -Jordforbedring- Biostimulanter-Vekstduker- Gjødselspredere TA KONTAKT FOR EN HYGGELIG FAGPRAT! Espen Bergmann, Fagsjef GRøNT AS Mobil: 45417909 Epost: espen.bergmann@felleskjopet.no (,rrss oLLrr rr:ì l{)l I stDE 23 (9 z. É. IJ-J z. É. = F Au: Agnør Koalbein Ikke så mange norske greenkeepere har opplevd det enorme presset som er knyftet til å arrangere en sror turnering. Norwegian Challenge er høyest rangerte turneringen i Norge i år, og det var Hauger golfldubb som hadde arrange- mentet. Etter lang tids planlegging, og med 80 frivillige i aktivitet, startet uka med ustabilt vær. Men det bedret seg og programmet ble gjennomført på en god måte. Da Gressforum stakk innom for å føle stemningen fredag 12.august var været strålende, men hvor var greenkeeperstaben? De sov. Naturlig nok. De jobbet tidlig og seint, og de feste skulle være klare til å overta når siste spiller var godt fornøyd med banen og at samarbeidet mellom Tournament Director gättav green 18. (TD) og Eoin var profesjonelt. Til slutt dukket Eoin selv opp. Det Den første kjente jeg traff var greenkeeper Roy Kristiansen. Han satt i ikke lange pausen han kunne unne seg. TD skulle informeres om hvordan banen skulle prepâreres fredag kveld og lørdag morgen. Snart skulle staben hans være tilbake for kveldsøkta. I staben var skyggen og pratet med noen klubbmedIemmer. De hadde mye godt å si om Course Manager Eoin Moroney. Han er en mester til å organisere og har full kontroll med alt som skal skje, sa de. Etter hvert så vi andre kjente personer fra golfbransjen. NGF sin stab var rungr til stede, og alle uttrykte ar de var sværr var også greenkeepere fra nabobanene som stilte opp for å bidra til et arrangement som golfbransjen i Norge kunne være stolte av. è - Tournament Dilector rePresenterer Europeøn Cballenge Tour og er Her inþrmeres han om þueldens banepreparering au Eoin. øuerste ansuarlige þr turneringen, Generalseþretaren NGE Geir Oue Berg (til seg at ban uar godtfornøyd med Course Mønager Eoin Moroney sìn innsats og med uæret. slDE 24 i høyre) uiste med hele \Z \Z = \¿ IIJ l- Ao: Agnar Kaalbein Egersund golfldubb var tidlig ute med gode greener i vå¡ og spillerne på Region Tour 16-1,7 april var strålende for- nøyd med forholdene og hadde gode den baneansvarlige. I dette tilfelle var det ingen wil om hvem som skulle ha æren, for greenkeeper Jonny ord til Vik er eneste ansatte på nihullsbanen Foran Þ lipp eagregatene ter Jonny p,å fairway Þ lipp eren set- på en egenproduserte uaber. De bruþer han til å rulle greenene med. Det girþste, rasþe og fungerer også som daglig leder og ek- speditør i proshopen. Det er mye hardt arbeid, men han har også noen små hemmeligheter som kan bidra til å forklare hvordan en bane med lite ressurser kan levere et godt produkt. Gressforum og etter en hyggelig golfrunde stakk vi innom verkstedet. Der viste Jonny fram egenprodusert tilleggsutsryr til klipperne. Vi overlater leserne til bildeteksten, men takker Jonny for at han vil dele dette med sine kolleger. besøkte Maurholden golfpark sammen med gressentusiaster fra B land i juni, Den lille hnappen p,i Jacobsen-Þlþperen han regulere trykhet på klippeagregatet - i dette tilfellet på rullene. (Jnder kassene på. greenblipperen er det sþrudd fast børster. Det gir tettere skudlueþst i rødsuinge l/ enghueingre enene p å Maurh o len go lfp arÞ og rettferdige greener. Sarlig om uåren þan dene gi stor forbedring au GolJbanen ligger flox ?utteþt)aliteten mellom þnausene like godemasserloÞah' sør for Jæren. Brian Phillips, som designet banen, sier beskjedent at de uar heldige med terrenget og at ,,1,.\i,,,1, ,, ,ì ,r)r de fant srDE 25 (9 = = ô t¿, a (9 um om høsten? Kati Aa: Kalium har lenge vært regnet som viktig for overvintringsevnen til gras og andre planter. I siste nummer av Gressforum har Agnar Kvalbein et innlegg der han spør om det er på tide å revidere praksisen med økt kaliumtilførsel om høsten for å sikre god overvintring. Jeg har prøvd å lete i litteraturen for å finne svar på dette, og har kommet til at det er for tidlig å forkaste tesen om kaliums effekt på vinterherdighet. Det ser allikevel ut til å være slik at ballansert gjødsling er det viktigste, ikke at kaliumnivået blir hevet om høsten. Kalium er lett bevegelig i plantea både inne i cellene og mellom celler. Kalium har mange viktige oppgaver i plantene slik som i proteinsyntesen og i stivelsessyntesen (Marschner 1995). Disse prosessene er viktige for innlagringen av opplagsnæring. Kalium er også viktig i energiomsetningen i cellene ved å aktivere membranbundne protonpumper (H+) som er en forutsetning for dannelse av ATP (plantenes energirserve). Kalium er en cofaktor for mer enn 40 enzym og er viktig for å opprettholde saftspenning og elektronøytralitet i cellene (Taiz og Zeiger 2006). Marscner (1995) hevder at planter med god kaliumtilstand er mindre utsatt for tørkestress og at planter med kaliummangel er mer utsatt for frostskader. Mange av de viktigste prosessene i planter er knyttet til membraner - cellemembranen og membraner rundt og inne i organer i cellen. Membranene i cellene består av et dobbeltlag med lipider (fettsyrer). I kuldesensitive planter har membranene en høy andel av mettede fettsyrer. Ved herding blir andelen mettede fettsyrer redusert (Taiz og Zeiger 2006). Når planter skades ved kjø- ling reduseres fotosyntesen, respirasjon, karbohydrattransport, proteinsyntese og degradering av allerede dannede proteiner. Alle disse reaksjonene skyldes at SIDE 26 lon Atle Reptstad, produbtsjef Felleshjøpet Agri i cellene blir ødelagt (Tâiz og Zeiger 2006). Konsentrasjonen av membraner kalium på den ene eller andre siden av en membran er avgjørende for hvordan den funger:er som barriere og hvordan at veksten hadde stoppet hadde berydning for overvintringa. Derimot var stor nitrogenmengde om høsten før plantene skulle gå inn i herdingsfasen skadelig (\Øebster og Ebdon 2005). transporten gjennom den fungerer. En- zymaktiviteten i tilknytning til membranene er også sterkt avhenging av kalium. Det er få studier som tar for seg vin- i Japan har også problemer med vinterskader i plane. I 1993 undersøkte derfor Razmijoo og Kaenko effekten av kaliumgjødsling på vinterherdighet i flerårig raigras (Lolium perenne) i et Augustinegras (Stenotaphorum secun- potteforsøk. Kaliummengdene varierte fra 0 til 65 gK pr. m2 pr. år. De viste at vinterherdigheten økte med økende kaliumtilførsel opp til 35 gKpr. m2 pr. år. Ytterligere kaliumtilførsel hadde in- datum). Konklusjonen har ofte blitt at økt kaliumgjødsling gir planter med gen, eller negativ effekt på vinteroverlevelsen. Hvis planter tilføres mer kalium bedre kuldetoleranse selv om vi snakker enn de har behov for vil de lett fä et luksusopptak som kan gå på bekostning av opptaket av kalsium og magnesium (Marschner 1995). terskade og berydningen av gjødsling plengras. Mange av studiene har blitt utført i "warm season grass" som bermudagras (Cynodon dacrylon) og St. om temperaturer langt over frysepunktet. \Øebster og Ebdon (2005) undersøkte sammenhengen mellom nitrogen og kaliumgjødsling på kuldetoleransen til plenryper av flerårig raigras (Lolium perenne) i Massachusetts. De prøvde fem mengder av nitrogen (4,9, 14,7, 24,5, 34,3 og 44,I g pr. m2 pr. år) i kombinasjon med tre mengder av ka- lium (4,9, 24,5 og44,l gpr. m2 pr. år). Mengdene strakk seg fra lave tilførsler til langt over det som normalt blir anbefalt i Norge. \Øebster og Ebdon (2005) viste at ved "normal" nitrogentilførsel ble vinterskadene mindre med økende kaliumtilførsel. Ved de høyeste nitrogenmengdene kunne de derimot ikke Det kan også nevnes at det i nyere publiserte forskningsartikler er vist positive effekter av kaliumgjødsling på frosttoleranse i andre vekster for eksem- pel aprikos (Prunus armenica) (Akca, Y. et al. 2000). Andivia og Fernandez (2011) fant derimot ingen effekt av kaliumgjødsling på vinterherdighet til småplanter av kristtorn (llex), men nitrogengjødsling hadde en positiv effekt. De viste imidlertid at kaliumkonsentrasjonen i planten økte når nitrogengjøds- linga økte. Dette kan sþldes at alle planrene ble tilført kalium og at minste nivå var tilstrekkelig til å dekke behovet. vise den positive effekten av kalium. Kombinasjonene av 4,9 eller 14,7 g N pr. m2 pr. år med 24,5 og 44,I gK pr. m2 pr. år ga det beste resultater. Detre viser at lave til moderate mengder med nitrogen i kombinasjon med moderate úl høye mengder med kalium gir den beste overvintringa i flerårig raigras. \Øebster og Ebdon (2005) fant videre at den største mengden med nitrogen reduserte vinterherdigheten. De kunne ikke påvise at sein nitrogentilførsel etter Oppsummering Hvis jeg skal oppsummere det vi vet og det vi tror om kaliumgjødsling om høsten må det bli at økende kaliummengde bedrer vinteroverlevelsen opp til et nivå som dekker plantenes kaliumbehov. Hvis det tilføres mer kalium kan det gå på bekostning av opptaket av kalsium og magnesium. En slik uballanse kan gi dårligere overvintring. Det ser ut til at forholdet mellom nitrogen og kalium 6ørvære fra 1:0,8 til 1:1,5 på årsbasis. Undersøkelsene som har vært gjort har ofte tatt sikte på å se på årlig total tilførsel av kalium, ikke spesifikt om det er riktig å øke kaliumtilførselen om høs- ten. Vi vet at kalium er sterkt utsatt for uwasking fra lett sandjord - vekstmasser på green. Det tilsier at det er viktig å tilføre mer kalium i perioder med mye nedbør noe det ofte er om høsten. Vi vet også at det er vanskelig å spre små mengder med fastgjødsel jevnt. Overdreven nitrogengjødsling om høsten slik at planter ikke avslutter veksten har gitt dårligere overvintringsevne. Det kan derfor være riktig å bruke gjødsel med lavt nitrogeninnhold og relativt høyt kaliuminnhold for àfä nok gjødsel til at spredninga blir jevn. Ut fra dette vil jeg hevde at det er riktig å redusere tilførselen av nitrogen om høsten slik at plantene får avsluttet veksten. Samtidig kan en moderat økning av kaliumtilførselen være riktig, særlig hvis det har vært bruk lite kalium tidli- Litteratur B and Ayhan, C. 2000, Studies on the effect of NPK fertilization on É¡ost [ole¡ance in the hacihalilodlu apricot (Prunus armenica L.). Proc. OÊ the Int Conf on Integrated Fruit P¡od. Acta Ho¡t Akca, Y, Murant Asma, 41.3-420. Ardivia, E. and Fe¡nández, M. 2011, Autumn fertilization of Quercus ilix ssp Ballota (Desf.) Samp. nursery seedlings: effect on morpho-physiology and Êeld per formance. Annals of Forest Science 68 : 543-553. gere i sesongen og/eller det har vært stor Marschne¡, uwasking pga. vanning eller nedbør. Plants, Second Edition Enhver forskningsartikkel avsluttes med at det fortsatt er mye vi ikke vet og at det er behov for videre forskning. Det må også være konklusjonen på kaliums effekt på vinteroverlevelse. H 1995 Mineral Nutrition of Higher Razmjoo, K. and Kaneko, S. 1993, Effect ofpotassium rate on growth, qualiry chemical composition, and winter hardiness ofperennial ryegrass, Journal of plant nutrition, 16 (1), 195-201. ^ta\2, L. og Zeiger, E. 2006, Pìant Physiology, Fourrh edirion 'Webste¡, E.D. and Ebdon, J.S. 2005, Effec¡s oÊNitrogen and Potassium Fertilization on Perennial Ryegrass Cold Tole¡ance During Deacclimation in Late lf inte¡ and Early Spring, Ho¡t. Science 40 (3)t 842-849. Toro Greensmaster@ Triflex" Hybrid er her! Helt ny Greensmaster fiiflex Hybrid klipper (bensin eller diesel). Konstruert fra starten av for å bringe klipperesultatet til helt nye "høyder". Modellen har dessuten elektrisk drift av klippeaggregatene noe som gir bedre klipperesultat og øker sikkerheten. Toro G¡eensmæter' Trifl*" Hybtid Og som alltid når du velger Toro kan du kjenne deg trygg på velfirngerende service og ettermarked T0r0@ markedsløres av Hako Ground & Garden as I Tll 22 90 77 oo I ww'tolo.com t ir...lìr Lrr lr ì 'Íì | I I www.hako.no - vi finnes alltid nær deg' r^y TORO. Gount on ¡t- SIDE 27 _J t-¡- o É. ôa -l Gotf & M¡ Ao: MariMyhrene Som enkeltmennesker blir vi oppfordret til å tenke på miljøet og velge løsninger i driften av golfbanen som er til det beste om følgene av direktivene kommer på Norges Golfforbund sitt anleggseminar. nelle driftsmidler som er tillatt brukt økologisk produksjon. for eiere, arbeidere, spillere og gjester. Som greenkeeper har man ansvaret for resultatet til slutt, men også muligheten DEBIO godkjenning? Mattilsynet har ansvar for å opprettholde god plantehelse i Norge og redu- En Debiogodkjenning betyr at produk- til å velge produkter innenfor de økonomiske remmene banen / klubben har. sere risikoen for introduksjon og spredning av planteskadegjørere med planter, Folk fest er opprarr av et godt og sr¡nt mlljØ. Øk positiv omtale vil kanskje plantedeler, trelasr, jord m.m. Mattilsynet arbeider også for ar innsatsvarene i bidra til stØrre oppmerksomhet på golf, men i følge en undersøkelse om golferes syn på golfbane gjennomført av forsker Anne Mette Dahl Jensen er det nesten ingen som velger bane utifra miljøhensyn. planteproduksjon; ftø og plantemareriale, plantevernmidler, gjødsel, kalk, dyrkingsmedier og kompost, har høy Myndighetene i Norge har ikke vært aktive i forhold til å sette krav til økologisk drift i Norge. Danmark har en høyere andel baner som driftes uten bruk av pesticider grunner srrengr regelverk fra myndighetene. Dette bunner i at alt drikkevann er gnrnnvann. Svenske golÊ klubber er miljøbevisste og de fleste har en egen miljøkomitè i klubben. I Norge finnes det ingen baner som driftes etter økologiske prinsipper som NGA kjenner til. Greenkeepere vil helst benytte produkter som er kjent i markedet, og som vi kjenner effekten av. Det er er srort sprang fra å velge noen løsninger som er gunstige for miljøet, til å drifte hele anlegget basert på økologiske prinsipper. Etter det NGA kjenner til fastsetter et nytt EU-direktiv at integrert plantevern skal være det bærende prinsipp også for grøntanleggsbransjen. Mer informasjon kvalitet og n¡teverdi, samtidig som helse- og miljøhensyn blir ivaretatt. Alle produkter som benyttes innen økologisk landbruk må godkjennes av martilsynet. Dersom det er aktuelt med en dispensasjon fra økologiregelverket vil Debio komme inn i bildet, men det er mattilsynet som fatter endelig vedtak også i disse sakene. i tet er produsert på en slik måte at det opprettholder sunne jordsmonn, bærekraftig økosystemer og folks helse. Debio er bindeledd mellom gårdbruker/ greenkeeper og forbruker. Kontrollen siftrer at varene er økologiske. Se mer på www.debio.no Proplant i 2008 og leverer varer til ulike næringer. Alle produkter er 100 % økologisk, og alle varer er godkjent av både mattilsynet og Debio. Fra 20ll er Proplant leverandør av Debiogodkj ent vekststoff til sportsgress. Proplant AS ble grunnlagt Proplant mener at folk flest er opprarr av et godt og sunt mil'1ø, og tror golfbaner vil vinne på å drive økologisk. Det å være tidlig ute vil være bra og fornuftig Debio har et eger driftsmiddelregister hvor man finner informasjon om både av miljøhensyn, men også økonomisk hevder Aasland at det er mye å driftsmidler som kan benyttes i økologisk produksjon. Det er leverandør av hvert enkelt produkt som legger inn sPare. informasjon i driftsmiddel registeret. Det er også leverandØren som vurderer om produktet er i samsvar med økologiregelverket, og som er ansvarlig for at produktet fortsetter å være det så lenge det står oppført i registeret. Dette er re- gulert gjennom en avtale med Debio. Registeret inneholder driftsmidler som er økologisk godkjent, og konvensjo- Proplant har hatt forsøk på Egersund GK, Bærheim GK og i Kvinesdal. Forsøkene har hatt gode resultarer - og Proplant har på denne måten kommet seg inn i markedet og fått nye kunder. Asle Aasland fant det derfor naturlig å melde firmaet inn i NGA, ogfä tilgang til et miljø hvor målet er äfà til sunne, sterke og flotte gressmatter. Firmaet tilbyr et økologisk vekststoff som er uwiklet av Owe Forsberg som inneholder mikroorganismer og bakterier som er fermentert sammen med urter. Dette skaper et stabilt produkt som blandes i vann og sprØytes på. Produktet bidrar til å gi tettere og jevnere gressvekst, "luftigere" jord, hindrer sopp og mosevekst og bidrar av kunstgjødsel. Vi til redusert bruk ønsker Proplant velkommen som samarbeidspartner i NGA. Asle Aasland SIDE 28 besøher Astor Wuang på Solastranden GK ( ,rL r,l,ri Llrr nr i Ìl) I I lndigrow Indigrow har over 100 års erfaring med gress for sportsbaner - og selger gjødsel, bladgjødsel, vetemiddel, og andre spesialprodukter. Indigrow gruppen og deres distributØrer selger produktene i hele Europa, og i midtøsten. Firmaet har derfor produkter som passer for alle klima og gress sorter. I Norge ansatte Indigrow en ny ânsvarlig februar 2011, Gavin Matthews. Gavin startet yrkeserfaringen innenfor greenkeeping ved å bygge to baner i England. Etter 9 år som greenkeeper i England, flyttet Gavin til Norge i 1999. Det ble arbeid 2 är, før han startet å arbeide for Grini Golfldubb hvor han arbeide på Losby t årene som en anerkjent og dyktig course managef. Nå sitter Gavin på den andre siden av bordet . Vekkeklokka ringer ikke halv seks lenger, men travelt er det også som selger. Gavin trekker selv frem at det å kunne reise rundt i Norge, se og oPP- Ieve så mange flotte baner, mØte nye mennesker og få nye kontakter, er noe av det han setter mest pris på etter at han skiftet arbeid. Etter mange år som greenkeeper er det moro å uwikle seg videre, og finne nye utfordringer. NGA ønsker Gavin lykke til! Se firmaguiden vår for ¡terligere opplysninger. de neste 10 sop pmidter for gras i grøntanlegg Au: Mari Myhrene ogAgnar Kualbein Det skjer stadige endringer på lista over godkjente plantevernmidler. Derfor bringer vi en oppdatert liste. 20L7 I Handelspreperat Akt¡ü stoff Stratego EC250* Trifloksystrobin propikonazol Delaro SC325 Prot¡okonãzol trìfloksVstobin Acanto Prima + ** Godkjent, ikke ¡ Pikoksystrobin cyprodinil salg Bruk 50-100 mlldaa mot snømugg og trådkølle i løoet âv oktober 50-100 ml/daa mot snømugg og trådkølle i lóoet av oktober Mot overv¡ntr¡ngssopPer og brunflekksopper på soes¡elle realel M¡nst 20 m fra vånn Mâks en behandl¡ng pr N4inst 10 m fra vann Maks to behandlinger pr sesonq Minst 20 m fra vann Måks en gang pr sesong ¡+ off-label godkjent Offlabel godkjenning For å kunne bruke et plantevernmiddel off-label, må den enkelte greenkeeper ha skrevet under en egenerklæring om ansvarsforholdet. I dllegg må man forholde seg til en tileggsetikett som viser hvordan midlet skal brukes på det aktuelle bruksområdet. Tlleggsetikett og egenerklæring for Acanto Prima finner du på hjemmesida til NGB www.golfforbundet. no /klub b /anlegg/ grontfaglig. Mer informasjon om oÊlabel-ordningen finner du på www.mattilsynet.no. Der er også fullstendig, oppdatert liste over godkjente plantevernmidler. Tidligere hadde NGA oÊ label godkjenning på soppmiddelet Amistar Duo Twin, men dette PreParatet er trukket tilbake fra markedet av importøren. Acanto Prima erstatte¡ preparatet til bruk mot overvintringssopper og brunflekksopper på golfbaner. Faglige tips Der vi kan forvente langvarig snødekke bør alle greener med kvein eller tunrapp vurderes sprø)'tet mot snØmugg. Dette kan også være aktuelt på stadionanlegg dominert av rargras og unrapP. Alle de tre midlene i tabellen inneholder virkestoffer i gruppen strobiluriner pluss et ennet aktivt stoff. Ved gjentatt sprøyting med samme type middel kan sopper uwikle kjemikalieresistens. Hyppig bruk medfører derfor fare for at banen blir stående uten virksomt soppmiddel. Spar derfor sprøyting til virkelig alvorlige angrep. Sikker identifikasjon av sykdommer får du ved å sende planteprøver til et sopplaboratorium. Se firmaguiden til NGA. De midlene som brukes nå, skal sprØytes ut mens plantene ennå er i vekst fordi de tas opp og virker i vekstpunkt og nydanna blad. Planlegg derfor å sprøyte i løpet av oktober, eller ennå tidligere på baner i innlandet og $ellet. stDE 29 (, z. n Sør Vest ERFA treffpå Nordvegen golf Erfa treffet ble avholdt på Nordvegen golf 2318 2011.08.24 Det var to rema som skulle diskuteres l "Drift av golfbaner med for lite ar beidsfolk." 2. "Drift av NGA region Etter en tid uten Erfa treff og andre treffpå sør-vest landet ble det i vinter besluttet, i et møte mellom noen av golfbanene i regionen at dette måtte prøves gjenopptatt. Det ble også bestemt at vi formelt skulle prøve å drive NGA region sør vest. Det har ikke vært tradisjon i NGA med lokale avdelinger men vi bestemte oss fot ã gjøte det. Nå er vi godt i gg. I skrivende stund har vi i NGA Region sør v€st nylig avholdt vår treffi år (Bærheim, Prekestolen og Nordvegen). Slik jeg oppfatter de fremmøtte pä treffene er dette en ubetinget suksess. Det har vært tredje Erfa progresjon i antall fremmøtte fra første treff ca 2O til vårt siste ca 30. I området vårt er vi ca 35 fulltid greenkeepers så oppmøtet er formidabelt. Fakta om banen - Tore i i sammen med øndre grunneiere ornr,ådet eier grunnen der golþanen er byget. - 250 betalend.e medlemmer KafA og klubbhus. 1 og en halu stilling totah i þlubbhus - Kontingent4900,- Tore eier banen og drifien, IB hull og bane. SIDE 30 kone, tanker om at han jobber for mye og noen naturopplevelser vi andre bare kan drømme oml sØr vesr." Valg av tema 1. ble gjort med tanke på en generell problemstilling der vi alle kjenner oss igjen. Au: Atle R Hansen og dager/ kvelder på sin dyrlege klinikk er det eneste Tbre kan hente ut i fra sin golfbane en stolthet, en ukes ferie i sesong april oktober, til tider en "sur" Møtet ble innledet av underregnede. Litt info om dagen dererrer en briefing ang tanker rundt drift av NGA region sør Yest. Etter den gjennomgangen var det Tore Hausken sin rur til å fortelle om driÊ ten på Nordvegen Golf Det vil jeg ha sagt.... Det var litt av en pionerfortelling vi fikk høre. Tore kunne fortelle at han bygget banen med en tanke på å kunne serve borti- mot 900 golßpillere. Slik ble det ikke. Med250 betalende spillere på et 18 hull anlegg blir det slunkent med kapital både til drift og nye investeringer. Etter 7 är med drift er endelig dagen kommet for å gå i null. Det beryr ikke at han tar ut lønn fra golfbanen. Nei! Etter en 80 timer lang uke på golfbanen Å spille golf er blitt uaktuelt. Grunnen til det er at koserunden med golf kun blir å bekrefte at det ikke er tid til den slags. Tore, du har en fantastisk golßane som ligger innslynget i noe av det vakreste naturen har å by på. Karrig jordsmonn blant klipper mot storhavet. Det meste av tiden går med til klipping. Mekanisk vedlikehold som dressing vertikalklipping, lufting, kjemisk bekjempelse av ugress, vanning (ikke automatiskvanning) osv kommer inn som arbeider når kreftene er til stede og ikke ved teoretisk behov. I forhold til hva litteraturen sier om disse tingene blir dette selvfølgelig umulig å gjennomføre. Tore føler han balanserer på en knivegg med tanke på å tilfredsstille kravene fra medlemmene. Jobber blir forsøkt skjult og børstet under teppet for i det hele tatt komme i mål med det absolutt nødvendigste vedlikehold. Tioss dette, var banen helt fantastikk flott. Man kan jo undres på hva som gjør at en bane med en og en halv stilling ikke skiller seg negativt ut visuelt og kvali- Vi andre beundret og forunover det vi så. dret oss Når en føler seg presset blir man kreativ. Så ogsåTore. På sin "ydderste nøgne tetsmessig. ut mot stor havet promoterer han banen med en operakonsert en gang i året. green" slik karakter ligger sørgelig alene og stille nord päKarmøy, bare et steinkast fra Haugesund sentrum. Da seansen om og rundt innlegget til Tore var over, var det klart for å diskutere drift av NGA region sør vest. Det ble besluttet å velge et sryre bestående av tre personer for å formalisere driften i tråd med Nclfs retningslinjer. som var til stede og overhørte hva Tore hadde å si om banen, og ikke minst det han viste oss, gjorde oss begeistret. Vi var vitner til en mann som Følgende tre personer ble valgt. Astor Vevang, Solastranden golfldubb drev pioner virksomhet i stor stil. Det er trist å vite at en golfbane av en Bjørn K Sele, Sola golfldubb Atle R Hansen, Golfmanagement A/S Vi entusiarten realisett en Sommeren 2004 pehte ueterinar Tore Hausleen på stedet der den ltterste greenen sÞulle lige. Etter m1e slit og mange penger har ,o* ,kipu begeistring btantfagþth. (Red) Foto 201 1: Lars Tueter, 2004: Agnar Kualbein golfdrøm stDE 31 Returadresse: Norwegian Greenkeepers Association Myhreneveien 2B - Holmsbu 3483 Kana John Deere 220 E-Cut Hybrid Med et QA5 klippeaggregat som beveger seg maskinen for service og sliping, Backlapping kan startes ved å vri på en bryter, og klippefrekvensen kan endres raskt, alt dette takket være den elektriske driften av klippeaggregatet, Resten er akkurat slik du kjenner JDs singleklippere. Enkelt og på golfbanen, Det er enklere enn noensinne å klippe rundt kanter og ulike hindringer. Du behøver bare å vri på en bryter for å justere bredden og uavhengig skyve klippeenheten til venstre eller høyre Endelig en fleksibel maskin som klarer alle utfordringer for å sluttføre jobben raskere. Utover denne Hvamveien 2, 2013 Skjetten. Tlf . 63 84 62 30. www.reinhardt. no / e-mail ; maskin @reinhardt.no eksepsjonelle funksjonen tilbyr 7200 dessuten den stØrste hestekreftsantallet i klassen med tre klippeenheter, hvilket gir deg muligheten til å takle de tøffeste klippeforholdene, solid, Reinhardt Maskin AS PP John Deere 72OO Presision Cut fritt, får du en bedre klipp av hele greenen, også i vanskelige onduleringer ved lave klippehøyder, samt ved "Clean-up'Lrunden, Det nye QA5- aggregatet kan justeres raskt og enkelt, det tas enkelt av JE REINHARDT NOBGE v¿ Be om spes¡albrosjyre eller demonstrasjon!