@nessp0c0c t00 spontsbnuh 2- 2@1@ Felleskjøpet Vi er nô hovedkontokten for Por Aide i Norge, noe vi er veldig stolte qv. I den forbindelse vil vi gierne presentere nyttige verktøy for greenkeepere. Pluggsamler Dressmatte Opptil 70o/o raskere enn manuell opprensk Med en myk skyffel i plast sØrger den for en forsiktig kontakt med greenen. Dresser opp banen lettere, raskere og bedre Matten som er priset er størrelse25Oxl5Ocm Matten kan økes eller repareres med løse paneler (50x5Ocm). Fuktighetsmåler Ugress-tang Godt lesbart display for måling av fuktigheten i underlaget Ideell for måling av vekstmassens tilstand på din golfbane. Verktøyet trykkes ned med piggene rundt senter av ugresset, vri og lern Piggene leveres i3" og4" ogkanjusteres til tre forskjellige posisjoner for større og mindre ugress. qa!)nccuronv lçr. I 'i'=. qÇrccuFoRM' ii r¡ .1ä¡ - ì Gress Service 90 AS Barlindvn. 44, 3512 Hønefoss Tl1.:32I1 43 90 -Fax:32II 43 99 E-post: post@gs9O.no - Web: www.gs90.no Gressfo¡urn nr2-20 1 0 side 2 B4j- eks. mva og frakr. Riktig rt jødsel av gress I Gressforum utgis av Nonruegian Greenkeepers Association. Det trykkes i 600 eksemplarer og sendes til abonnenter og medlemmer av NGA. dette nummeret kan du lese flere artikler om å velge riktige metoder når gress skal stelles. Det handler om å forstå grunnleggende prinsipper for plantevekst og å kjenne de forskjellige Kort og godt, Ansvarlig redaktør: gressartenes spesielle behov. Agnar Kvalbein, Telefon 404 02 089 agnar.kvalbein@nga.no det dreier seg om fagkunnskap og følelse for gress. Erfaring og empati gir evne til å oppdage når gresset har det godt og når det strever. På noen fotballbaner har de ikke lykkes i vå¡ og mânge har gitt uttrykk for sterke meninger i media. Vi som kan se dette med fagblikk, vet at seriestart 13.mars i Norge innebærer en berydelig kalkulert Layout: Trond Nor-Hansen Annonset: Erik Sigurdssøn Mobil: +47 90030943 e-post: erik@addmedia.no Helside: Kr 8.000,Halvside: Kr 5.000,Kvartside: Kr 4.000,Spesialplassering +20o/o Rabatt ved 4 innrykk -20Vo Frister for annonser og annet stoff: l5.februar; 15.mai, I s.august, I 5. oktober Utgivelse ca 4 uker etter materiellfrist Abonnement på Gressforum NOK 500 pr år Bestilles hos: Gunn-Marit Selle Norwegian Greenkeepers Association Luksefjellveien 861, 3721 SKIEN adm@nga.no Telefon 35 59 04 99 - www.nga.no Forsidebilde: Utskifting av gress på Ullevaal Stadion april 20 1 0. eksempel når han henvender seg til alle som leser Gressforum og spør: Hva opplever du som den største utfordringen med tanke på integrert plantevern? Hva bør jeg som forsker forsøke å finne ut? Slik bygger han bro mellom forskernes verden og den praktiske virkelighet som greenkeepere og banemestere opplever. Slik åpen kommunikasjon g1ør at både praktikere og forskere tar beslutninger på et bedre grunnlag. Agnar risiko for dårlige spilleflater. Dette gjelder uansett faglig dyktighet og tekniske hjelpemidler, så noe av ansvaret må NFF ta. Men som fagfolk må vi ta ansvar og gjøre de riktige tiltakene for å fä banen spillbar etter vinteren. Da må vi ha kompetanse. Moderne kompetanse består ikke bare av kunnskaper og ferdigheter. Like viktig i dag er et netwerk av dyktige kollegea leverandører og rådgivere - og mot til å be om deres støtte. Det er ikke et nederlag å ta en telefon og be om råd eller en uttalelse fra en 'kritisk venn'. Til slutt i dette Gressforum finner du en artikkel om integrert plantevern, skrevet av Arne fionsmo. Han har mye kunnskaper om hvordan man skal tenke helhetlig for å beskytte plantene våre mot sykdommer, ugras og skadedyr. Han er likevel et BIRtrIE Gladnyhet for NGA Vi har fått et tredje firmamedlem på eagle-nivå. Hako Ground & Garden ringte i vår og fortalte at de gjerne ville uwide samarbeidet med NGA ytterligere, og etter et kort møte var avtalen i boks. NGA synes det er veldig praktisk å ha en hovedsamarbeidspartner på maskinsida, og vi vil legge opp progrem for denne sesongen i nært samarbeid med våre eagle-medlemmer: Grønt, Felleskjøpet og Hako. Men vi håper på god kontakt med også de andre medlemmene, som også støtter oss med annonser og faglig bistand. Benytt våre firmamedlemmers produkter. Se midtsidene. MEDLEMMER EFEiñmRpr- Rmleno" GressFo¡um n¡1-2010 side 3 FLORATINE NORGE Vi testet flere hotell og anbefaler Straand Hotell i Vrådat for Gresskurs 2011 Nytt soppmiddel Acanto prima er blitt godkjent til bruk på golfbaner mot overvintringssopp og brunflekk. Må brukes bare en gang pr år. Dette er en oÉlabel godkjenning, noe som innebærer at leverandøren ikke tar ansvar for skader. Brukere må ftlle ut et ansvarsskjema før bruk og det er laget en egen etikett som åpner for bruk på golfbaner. Disse dokumentene kan lastes ned fra NGF sin hjemmeside. Anleggskonsulenten NGF slutter i Gresskurs 2OLl Neste års gresskurs blir i Norge. Det gir oss mulighet dl å fä med nyegrupper av deltakere, Det gjelder de som ikke år finansiert enutenlandstur, de med flyskrekk og alle som synes at to helger er for lenge borte fra familien. Vi håper mange vil benytte anledningen til å invitere med nye deltakere. Gresskurset er NGA sitt viktigste arrangement, og et kurs som menge har mye nytte av i det daglige arbeidet. Neste kurs vil fokusere på økonomi, ledelse og kommunikasjon ved siden av gressfaglige og tekniske emner. Fra første august starter Ole Martin Lilleby i nyjobb som arealplanlegger hos Vegvesenet i Førde. Han har hatt ansvaret for sloping av golfbaner og vært leder av Fagnemnda for Greenkeeperopplæring. Han takker alle medlemmer i NGA for godt samarbeid i de 8 åra han har vært i NGF. Program for sommeren De fleste ønsker seg ERFA-treff på den andre siden av sommeren. Vi legger programmet ut på wwwnga.no og sender medlemmene en påminning når det nærmer seg viktige arrangement. 2010 års rotorklippare v^lM v[rcMMsN ïLrcRopdrusN hds vl rororuìppæn Gþùn&msr.¡ 43@-Dl D.nna rutr- d emlrufr Ulppeñ db,ud(.¡ Hlppbdd pl 2,, h hd.ùòE¿¡pp pà,u o Ahd.Êm Antoù,'rluç[lpFrha.m¡ôlùnos¡kondrch¿ I kùFdd(rògdù¡g*.thllrlhnr[lppr, Dêdlúdtub&è g.r.(È4eLildlgtmònníô4lpckoldån[ipp'dlùn¡ c@Td'-trhJdi&lÊ ôó ¿n ffil Édúr T¡** KuboÞ1rùrbodl6dmotor på a hk dnh dù lnt ¡v bmrâ duBnl¡Frdhblörcrtug Ahde.ßênibp.rlkombl¡illon ¿n &ffi 6tuphß n.d lãdúomllF 'ùùn!.nlcpunkûúh - Tor0 GM 4300-ll! 8örG¡oundn6kr4J@D lll d.n frnhliFG puuHlppil.n pâmilb¡dh Fánd.n lufrljidnd¿Èftúhn hilövEddu Ulpp¡rc¡ smldlStvi¡ d.n d.krl¡h, nnFnoppsvd¿ konrþlkn conrolHub" - bn dd bh.nH{è æh ÞHh¡El NFToo G¡oun&ms@4rocD är dsuron uúEÉd nd.n hfrtuU, sEs, Hed KuboÞno¡o¡¡oñ ¡¡ 6ù¿dd tu nlljöÉnlisblodlBd Oó ¡om dhid nã¡duÉlj.rTo¡o b du bnnã dtE,ry Þd d{ B{h¡ sdlc oò ¿frdñrhd -vl ffnß dhld Vilhrdkohm.n ln bú¡dd cMmdþl (dlld reEø ]Wo. DBMMR illdln nbm{rc erôdj*l Fd npd! DbilpÊnam¡d' ud rHF4.e&ruUün¡Fdds @ tu ffidh.yhohúi¡.mr[lÌrdd&ilúo In,h,..¡-.ru.,. @ úqs f,4rv¡ñm e ¡qv¡M.6Þ'^B6r (ßs hboddÁotu^Bñno@@ kNúkilm'^B@sBs lY[rnomM-lffi&!.M hbruMÁ3G76 d e ny l1drilhlM-ufi htrhr.tMrsñÆ6s17¡e ffi 3EhwÆsðróe v'ddh@rs^Ésßr@?2 r&e E!¡señor44cr6 ¡ffi*ùeñ.ùruoa{r eì. ßúlrue-hrwreù¡ÁBo'*r Gressfo¡um nr2-2010 side 5 TUR(I u-n VINTERSKADER Au Tatsiana Espeuig (alle bilder), Tiond O. Pettersen og Trytge S. Aamlid Vinteroverlevelse 2009- 1 0 ¡ forsøksfeltene på Landvik Vinteren i år gledet skifolket med mye snø og stabil kulde. I forskingsanlegget på Landvik i Grimstad har vi for en gangs skyld sett en del spennende vinterskader! Tie måneders snødekke Som vanlig ble ikke feltene på Landvik sprØyra mor overvintringssopp i for høst. På høsten gjennomgikk gresset den første herdningsfasen (lave positive temperaturer og ly$ (Figur 1). Figur L Vínterþrholdp,å Landuikfa nouember 2009 til mars 2010. ññ oc Snod¡kk¡t 40 40 Sludd 30 30 20 20 t0 l0 0 0 Fairwayene hadde ikke tele, antakelig på grunn av større vanninnhold, mindre varmeledningsevne og bedre isolasjon fra lengre gress på høsten. Isen på greenene ble sannsynligvis dannet først ved juletider. Grunnen til at isen kun ble dannet på greenenes overflate og ikke på fairwayene var trolig at sludd og regn som kom på jul-aften (Figur 1), ikke ble drenert gjennom frossen overflate på greenen. Snøen begynte å smelte rundt 16.mars, og snøsmeltingen gikk fort. Rundt l.april var alle forsøksfeltene frie for snø. Fysiske skader i sultefora rødsvingel? Totalt sett var vinteroverlevelsen på forsøksfeltene god i år. Men en del fysiske vinterskader og angrep av snØmugg kunne man finne på noen arter og sorter. Det ser ut til at snØmugg angrepet var stØrst pä fairwayer og plenarealer og ikke så mye på greenene (Bilde 2). -10 -2t NoÈiôc D.r.¡ö.1 FòruÙ IN.dbø Ìlu hrydô -Midd.ll.mp.ruu!i2n Men den andre herdningsfasen ved temperaturer like under nullpunktet var enten veldig kort (1-2 dager) eller uteble fullstendig. Snøen kom midt i desember og la seg på ikke-frosne fairwayer og så vidt frosne greener. Snødekket varte i over 3 måneder, noe som er uvanlig på Landvik. I midten av februar var snødybden 70-80 cm. Det var tele i greenene etter hvert, og de fikk også et tynt islag under snØen ca 4-5 mm (Bilde 1). Bilde 2. Mye større snømugg angrep p,åfairway þrsøÞs green ftil uenstre) enn på (til høyr), 9.april. Det er sannsynligvis fordi greenene hadde tele og et tynt islag. Alvorlige is skader kunne vi se på en 2-år gammel rødsvingel green (klippehøyde 5 mm) som kanskje ligger litt lavt. Rutene med høyere N-nivå skilter seg ut med bedre overlevelse. På samme green viste ett år gammel rødsvingel betydelig bedre overvintring (Bilde 3), kanskje pga samme N mengde som de rutene i forsøket med best overlevelse. God overvinting av hundekvein Bilde 1. Hundeþuein under 4-5 mm isdekke på USGA-green (til uenstre) 0g rødsaingel/engrapp/ engkuein på ihhe-fossenfairway þil høyre). Bildet ble tatt etterfierning au 70-80 cm snø, 23. februar 2010. Begge hundekveingreenene så meget bra ut. Men det var noen forskjeller i overvintring mellom ruter med forskjellige nitrogen og toppdressings nivåer samt mekaniske behandlinger i 2009. Det ble observert lavest dekning på ruter som i f or var tynnest og hadde mest Gressforum n¡2-2010 side 6 Bedre overlevetse på de rutene som fikk mest N i 2009. fuktig, temperaturen var rundt 0 "C, og jorda var ikke frossen. Alt dette gav perfekte forhold for overvintringssopper. Rosa snømugg (Microdochium nivale) ble funnet i forskjellige grad på mange arter og sorter. Noen utenlandske raigras- og rØdsvingel sorter viste lite resistens mot rosa snømugg og fikk store angrep (Bilde 7,8). r I I lr -- RødSvi Raigras - Bilde 3. Ett,år gammel rødsuingelgreen uar suaht angrepet tlu sopp i motsetning til 2 år gammel rødsuingel green som hadde aluorlig is sÞade. Klippehøyde på bege greenene i 2009 uar 5 ntm, 9.øpril. mose på grunn av for lite nitrogen i inngroingsfasen. En del av hundekvein feltet som ble stresset i f or med underskuddsvanning og fikk angrep av en ukjent sopp som brøt ned filtlaget, var fortsatt under angrep av skadegjøreren. Angrepet viste seg igjen ca 3 uker etter at snøen forsvant (Bilde 6). Bilde 6. Tiond Pexersen peker p,åflekkene i midten sorn uiste seg først i aagust 2009. De plassene som er under angrepet er mltke ogfih laget har en þs gukktigfarge. Ifior sommer og høst shadet soqpen plantene ube4tdelig. Nå n,år snøen er borte er det sLppen sïm har ouertatt. 9.april Overvintringssopp Snømugg angrepet var størst i plenfeltene som var klippet på 3 cm og i fairwayene rundt forsøksfeltene. Det siste sþldes bl.a. mye tunrapp. Under snØ var det nqel Engrapp Bilde 7. Raigras og rødsuingel med angrep au rosa snømug, 9.april Bilde B. Rosa snø rnugg på raigras 'Bargold'. 9.april ett år gamle "sandcappa" fairwayer var den rosa snømuggen som regel alene, men pä2 är gamle og eldre raigras felt (både på green og fairway) ble Microdochium nivale ofte funnet i blanding med Typhula incarnata (rød grastrådkølle) (Bilde 9 og 11). Det kan sþldes at ny vekstmasse innholdt lite eller ingen soppsmitte av Typhula, mens sporer og sopplegemer På hadde akkumulert i eldre felt. Hvileknoller av Typhula GressÊorum ¡r2-2O1O sid,e 7 VINTERSKADER Vinteroverlevelse 2009-1 0 ¡ forsøksfeltene på Landvik incarnata ble også funnet på noen av krypkvein rutene på sortsgreenen anlagt i 2007. Derimot var krypkvein bare moderat angrepet ev rosa snØmugg. Store $'siske vinter skader ble funnet på stivsvingel i Nordisk sortsprøving på fairway. Engrapp sortene viste meget bra overvintring. Noen rødsvingel sorter hadde rosa snømugg i tillegg til fysiske vinterskader og på raigras sortene ble det i tillegg til rosa snØmugg funnet rød grasträdkølle (Bilde 12). Det ble også registrert overfladiske hekseringer på rødsvingel (engelsk navn på sykdommen er "superficial fairy ring"). Angrepet av soppen var ikke stort (Bilde 13). Bilde 9. Strandsuingel uhte suært lau resistens 7n0t snø mug. Grønn stripe til høyre er engrapp tom er fia sopp angrep. Forshjellige sorter au raigras (heh til hryre) uiser resistens mot snømug i forsÞjellig grad, 9.april fi Bilde 11, Huileþnoll au Typhala incarnata (rød grassn'ådÞølle) raigras på sortsgreeilen. Foto:A. Steensobn, i 9.april i Bilde 12. Fltsish uintersÞade på stiusuingel. Rød gras*,ådÞølle raigras (lengst til uenstre) og rosa snømug ogfisiske uintersþader noen au Bilde 13. Et suaht angrep au ouerfladisk heksering p,ì rødsuingel, 16.april på rødsuingelsortene (til høyr). Foto: A. Steensohn, Bilde 14. Bra i i fotbailfelt I6.april, forxatt ouerleuelse au raigras (Þlippehøyde (til uensøe) og engrapp Qil bøyre) 3 cm). Raigras er grønnere enn engntpp s07n beholder sin uinter farge, 29.mars G¡essforum nr2-20 1 0 side 8 Raigraset klarte seg på'fotballbanert' Vnterforholdene på fotballfeltet var som på fairwayene: ikke tele, fuktig og temperatur rundt 0'C under snø. Vinteroverlevelsen var allikevel bra både på raigras og engrapp (Bilde 14 og 15). Det ble registrert litt rosa snømugg på engrapp og rød grastrådkølle i tillegg til rosa snømugg på raigras. Nå som greenene og andre felt er tørket opp etter vinteren, ser vi at vinterskadene (både fysiske skader og snømugg angrep) repareres. Første gjødsling ble gjort i uke 15, og feltene ble raskt grØnne igjen. Første klipping ble gjort i uke 16. I skrivende stund (20.april) er vi spente på hvilke skader som blir reperert tidligst og hvilke greener som oppnår høyest spillekvalitet først. Bilde 15. Tre uþer etter at snø aar borte, nar engrdp?en grønn ogfin, men en del at raigras hadde fortsattflekher au snømury, l9,april Nonge$ stÍFstc gres$pnodusent -09 eneste leuenandÍn au grcengnc$$ Vi leverer Ferdigplen til alle formål Vasket sportsplen og greengress av krypkvein og rødsvingel Norges eneste leverand Ør av Greengress Hydrosåing for golfbaner Landskapstrær for golfbaner Ferdig gress pâ rull Østfold GressAS, Rød Gård, 1570 Dilling. Tlf : 69 26 60 50, rnobil909 31 SIS. Em ai I : info @o s tfo ldgre s s. n o - Hj emm e s i de : w w w. o s tfo ldgre s s. n o Gressforum nr2-2010 side 9 BANEMESTER Fotbaltbaner i fokus Ullevaal er en potetåker og Brann er en kålåker. Det har stått i avisene denne våren. Likevel er det ikke sant. Men at det har vært sterke mening er om tilstanden på disse to banene, er hevet over enhver wil. De som sitter med ansvar har hatt det tøft. Banemester Thomas Nicolaysen ble kastet ut i det da han overtokjobben på Ullevaal første februar. Med første kamp 13.mars var tiden for knapp til å kunne presentere en god bane. Ved den første kampen fremsto gressmatta, som var lagt helt i slutten av november, som elendig og delvis helt uten gressdekke. Leverandøren har skiftet ut gresset på en firedel av banen, men de måtte vente på skjærbare forhold hos leverandøren i Holland før nytt gress kunne leveres. Derfor haglet kritikken etter de første kampene. I tillegg til utskiftingen ble det resådd, gitt tilleggslys og luftet så godt som gressmetta kunne tårle. Den påtroppende banesjefen var foreberedt på mye nytt, men han hadde håpet at en nyrenovert bane skulle fremstå noe bedre da han fikk jobben. Thomas innrømmer at jobben har vært tøffere enn han var forberedt på. Mediekjøret har vært enormr, og det er utrolig mange som har meninger om alt. Det har vært utrolig mye ekstra arbeid fordi gresset ikke tåler vanlig maskinell behandling. Thomas har inntrykk av at det til tider har vært altfor menge konsulenter som har blitt benyttet, noe som har ført til kompromisser og wil om hvilke besluttniger som bør tas og uklarhet om hvem som egentlig bærer ansvaret når en løsning er blitt valgt. Fremover er det liten wil om at det er en person som skal ha det endelige beslutningsansvaret på Ullevaal, nemlig banesjefen selv. Til tross for problemene ser man nå fremover og det er foretatt store investeringer i ny maskinpark og lysrigger som sammen med solid fagkunnskap forhäpentligvis vil bli viktige verktøy som kan gi både landslaget ogVålerenga en bane som tåler belastningen. Men den tidlige sesongstarten vil fortsatt være en stor utfordring. Kanskje må det tenkes noen nye tanker om dersom banene skal kunne presentere forhold tidlig i mars som er til å leve med. î î : ï,q{"q"q . *Ðsi¡qd¡.q.Á¡ f i q 1{ 5,{ {"f s4: I 3 fr|¡q'q"q : qq "': 'jË.E qq r,¡gq 1{¡.;q q q.{såiq "E*q É "{qgq r aqAiqifrÊ'?' q r*.fi"n{.Etq.qq E"a t.:q i.E \.\-åiql¡å'it ,i teir*'r r-\ r.øi .i a 'aaaaaa.¿aaaa Gressmatta på Ulleuaal ble lagt under NGF sin ønlegsseminar 2}.nouember og bildet er tatt på uei til spisepausen ¡C \f c ,, ad Fordi røttene uar suahe tidlig på ,året, m,åtte lufiing shje suart þrsiÞtig. Her er Lars Olaa Braaten på. langsom uandring med en uanninjektor. Ferdigplenprodusentene hadde årsmøtet sitt p,å Ulleuaal den 23, mars. Da uar det tydellgþrsk¡ell i greskualiteten i de uliþe rullene innhold Det ble strahs gjort en utsÞifiing. som uar lagt. Leuerandørenþrþlarte dette rned uarierende rtu engrap? þontra rdigras. Nå somvarmen er kommet, ser han endelig et gresset er i ferd med å etablere seg skikkelig, men han er i wil om hvor fin gressmetta kan bli. Jorda består av flere sjikt med vekstmasse, og en del av den inneholder kunstgressfibre som ble sydd inn i matta ved hovedrenoveringen på slutten av 90-tallet. Thomas mener at på et eller annet tidspunkt må massen hvor kunstgressfibrene fortsatt er f ernes, slik at man får en vekstprofil som ikke er så armert og pakket som i dag. Først da mener han at den kvaliteten nasjonalanlegget børha, kan oppnås. Han awenter nå en rapport fra Bioforsk som har gått grundig gjennom banen og blant analysert vekstmediet. GressForum nr2-2010 side 10 Thomas uar uant til mange meninger þommentar ?å huorþr det er s,å fra Oppegaard gofÞlubb, men rnedienyÞÞet er løngt større p,å [-llleaaal. Her er W2 ute etter en d,årlig... ... og v¡ vet hva som kreves for å få det til. All vår sand siktes og analyseres nøye. Vi vet nemlig at langsiktig fremgang av gressflater til en stor del beror på at materialet er konstant og av rett kvalitet. Følgende produkter är basert på Baskarpsand@, Dansand@ eller Woldstadsand@: . Vekstmasse . Toppdress . Drensgrus . Bunkersand Vi leverer også spesialsand till natur- og kunstgressbaner, sandvolleyballbaner og sportsplasser Vil du vite mer? Ring eller send en e-post til oss på vårt lokalkontor i Drøbak, tel 64 90 55 90, e-post: info@askania'no Askania Box 14142 SE-400 20 Göteborg +46 31 - 733 22 0O www.askania.se ' info @ askania.se ASKANIA AS'BELCO COMPANY Gressforum nr2-2010 side I I FI G IE Irtr o. Gress Service 90 AS PAR Barlindvn. 44, 3512 Hønefoss 1 1 43 90 - Fax: 32 11 43 gg TIf.: 32 E-post: post@gs90.no Web: www.gs90.no Jardar Johnsrud Mob.: 915 87 715 - E-post: jardar@gs90.no Mona Skogmo Hansen Mob.: 901 45 800 E-posr: mona@gs90.no Knut Johnsrud ASKANIAAS Postboks 1 052-City 1442 DRØBAK Egil Andersen - Mob.:906 84 435 - Telefon: 64 93 00 1 4 Telefax:64 93 08 63 E-post: knut@gs9O.no Forhandler av: BioGolf flytende gjødsel. Total_ leverandør med bredt sortiment til driv¡ngrange og andre øvingsområder. Meget stort utvalg av utsryi til golfbaner samt håndredskaper for greenkeep.re.- Mobil: 906 2B 841 E:mail: egilandersen@askan¡a.no Forhandler av: Vekstmasse, bunkersand, dress-sand med eller uten torv og kompost fra Baskarpsand AB og Dansand AS. All sand er vasket og støvfri. Tilfredstiller USGAs anbefaling. Reinhardt Maskin AS Bjørn O, Hanche Baggerødsgt. 1 2 Hvamveien 2 Postboks 68 2026 31 SKJETTEN Kaare 82 HORTEN Bjørn O. Hanche Martin Grasmo Mobil: 414 1 6 51 1 E-mail: bjorn.hanche@online.no Telefon: 63 84 62 30 Telefax:63 8421 O0 Mobil: 917 87 933 E:mail: grasmo@reinhardt.no Hjemmeside: wwwreinhardt.no derk- Forhandler av: Golfbanebygg¡ng, graving og planering, transport og steingjerder. Ref.: Bone golfbane, Fritzøe gård golfbane og Byneset Golfsenter Koro, ring, kantskjærere, Buffalo løvblåsere, og vedlikeholdsutstyr og såmaskiner; IRDIE kine¡ Lastec rotorklipperg Allen Eura Grønt AS ØsTerøyvn 31 3236 SANDEFJORD Kontakt: Svei n Trol lsås Arb:33487450 Mob:41 53 43 00 svein@euragront.no Grøntvedlikehold på golfbaner, fotballbaner og parkanlegg S48 VANNINGSANLEGG A5 Postboks 288, 1 372 Asker fl'Í.66761777 Faks 66901 295 Mob 95896688 Mail for firmaguide: post@s48.as Mail for Serhat Øzsatici: serhat@s4B.as Mail for Lars Carlsson: Lars@s4g.as Hjemmeside: wwws48.as Ko nta ktpe rson : Forhandler av: Serhat Øzsati c i 548 - Rain Bird vanningsanlegg. Salg - service - montering Kartprogram for golfbaner/gps oppmåling otterbine fontener Kern¡te PB 68 Haugenstua 091 5 Oslo Kontaktpers: Morten Kaasa og Eivind Pedersen Tll:22 78 72 30 'faks:22 78 72 01 mob:909 66 548 e-post: kernite.no@nch.com Forhandler av: Smøre og vedlikeholdsprodukter til maskiner og utstyr. K-nate smørefett og IGM sinkfri hydraulikkolje. Tilsetningsprpduktene Flush'n Clean, K-Gard NE Prob Solve og Hydro Max. 0ljeanalyse og smørekart. Tveit AS Lister WS Norske Golfarrangementer AS Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL Postb. 68 Stovner Kvalebergsveien Bjørn Henriksen 091 3 0SL0 401 6 STAVANGER Telefon: 38 34 40 60 Telefax: 38 34 36 1 9 Mobil: 901 58 772 E:mail: Webmail@Lister-VVS.no Hjemmeside: www. Lister-VVS.no Forhandler av: Perrot Vann¡ngsanlegg. Planlegging og prosjektering av vanningsanlegg. Salg, service og montasie. Se hjemmeside att: lvar S. Gunnar Tveit Cock rL'f 22 21 51 00 'faks:2Z 21 02 66 mob: 908 58 538 e-post: ivco@jsc.no Forhandler av: Sportsmerkespray for gress/grus Merkespray for gress/grus Stripespray for fast underlag Konusjonshindrende maling og spray utstyr for merking Faks: Mobil: Email: 9520 4678 post@mower.no Salg-service-utleie: Husqvarna, Klippo, Ryddesag, motorsag, gressklippere Milwaukee elektroverktøy og tilbehør Honda strømaggregater og lensepumper Fiskars hage og snøredskap Univern arbeidstøy og verneutstyr Utleie av: Telefon:905 60 660 Faks:51 81 21 81 Mobil: 905 60 660 E:mail: gunnar@tveit-as.no Forhandler av: Ransomes, Cushman, Ryan, Brouwer, Jacobsen. WS Comfort AS Mower Spesialisten AS Bærumsveien 375, 1346 Gjettum Personlig oppfølging i Oslo og Akershus Telefon: 67 54 82 00 67 548205 21 Boks 1 54, Tunveien 1 4 Park og Golfmaskiner AS 1 Sam Eydesvei 5b Gunnar Grimeland Postboks 390, 1 41 1 KOLB0TN Telefon: 69838585 Telefax: 69838275 Mobil: 951 42 2'18 Svein Haug Telefon: 66 81 33 00 - Telefax: 66 81 33 01 Mobil: 907 80 797 - E:mail: post@pgm.no Hjemmeside: www.pgm.no Forhandler av: Gressklippere, Spesialmaskiner, Golfog arbeidsbiler, Golfgjødsel, Driving Range utstyr og golfbaneutstyr B2O SPYDEBERG Forhandler av: Østfold Gress AS Rød Gård, Strand Unikorn Bjørn Molteberg Toro automatiske vanningsanlegg 1 570 DILLING Johnny Trandem elektroverktøy Telefon:62 35 15 14 (kontor) Mobil: 91 1 45 996 Mobil: 90147475 MS Golf AS E-post bmo@strandunikorn.no Hjemmeside: www.strandunikorn. no Forhandler av: Grasfrø til alle typer grøntanlegg, inkl. spesialblandinger, Gjødsel og Plantevernmidler Besøksadresse: Drakensberggatan B, Telefon:69 26 60 50 Telefax: 69 26 60 51 Mobil:909 31 818 E:mail: info@ostfoldgress.no H jemmeside: www.ostfoldgress.no Forhandler av: Ferdigplen til alle formål.Vasket sportsplen og greengress av krypkvein og rødsvingel/ engkvein. Hydrosåing for golfbaner. Landskapstrær for 41 2 69 Gøteborg, Sverige golfbaner. Lensepumper, strømaggregat, støv/vannsu geç avf ukter; jordhakke, plenvalse, motorsag, krattrydde¡ div Martin Sternberg E:mail: martin@msgolf.se Hjemmèside: wwwmsgolf se Telefon: +46 70 55 00 1 23 Forhandler av: MS Golf är ett fullservice företag inom golfanläggning. Vi bygger eller bygger om golfbanor till högsta internationella klass. lnget projekt är för stort eller för litet, vi har kapacitet att hantera alla typer av entreprenader. Certifierad installatör av Sportcrete (www.sportcrete.com) till bunkerdränering eller cartpaths. Norsk Industriolje AS Postboks 61 69 Etterstad, 0602 0510 Telefon: 22 66 04 00 Telefax:22 66 04 01 Mobil: 91 5 77 736 Kontaktperson: Jann Jensen E:mail: nio@norskindustriolje.no www.norskindustriolje. no Forhandler av: Omega og Nl0 LUBE smøreolje¡ smørefett og tilsetninger. Vi har blant annet pakningsfornyeren 0mega 91 7, som stopper lekkasjer på hydraulikk og motor uten reparasjon. Gratis vedlikeholdsplan for NGA-medlemmer som bruker våre smøremidler. Ring og be om passord til demo-utgave av vedlikeholdsplanen som ligger på internett. Svenningsens AS Hellerud Gård Bråteveien 1 92, 201 3 Skjetten Kenneth Hansen Telefon: 64 83 25 00 Telefax: 45 59 45 98 Mobil:472 41 494 E:mail: khn@svenningsens.com Hjemmeside: wwwsvenningsens.no Forhandler av: Jacobsen og Ransomes sylinder- og rotorkl ippere, Kubota traktorer og kompakttraktore¡ Kubota gressklippere, Wiedenmann produkter for bearbeiding og vedlikehold av gress og kunstgress, Cushman arbeidsbiler, E-Z-G0 golfbile4 Turfco toppdressere, Ryan luftere og oppsamlere, TP flishuggere, Holder redskapsbærere m.m.. TMG Vestfjordvn. 66b, 31 42 Vestskogen Tor Mjøen Tl'1.:33 32 22 50, Mobil: 90 04 85 84, E-post: fastgreens@tmg.nu Hjemmeside: wwwtmg.nu Drift og vedlikehold av golf og fotballbaner, lufting, dressing, drenering og renovering Forhandler av: Multi-Green, R&R parts samt spesialmaskiner for golf og fotballbaner. S KJØTS EL Gunnar þlander, Víluorde / Rosþilde Tèlenisþe Sþo le Per Knudsen, Viborg Go(klub Torben Rønnebale, Viluorde / Ros þ i lde Ti: þnis lee S leo le Henúþ Romme, Pndana Seeds A/S Disturbance teori 0g mekanisk gresspleie Denne og den neste artiþþelen er basert på en prosjeþtoppgaue på þurset "Gwis til go(banor 2009-2010". Prosj e htue i leder : Agnør Ku al b e in, Biofo rs Þ. Grime inndeler plantene i tre grupper: til å konkurrere om ressurser med en høy tetthet av individer, kaldes C-strateger. Dette er typisk planter, som er raske til å danne tette bladflater og store rotsystemer. 1) Planter som har en evne i miljø De gressartene vi anvender på greener har forskjellige krav til næring, vanning og ikke minst mekanisk pleie. Det er for eksempel stor forskjell på hvor mye vertikalskjæring en green med hhv rødsvingel og kryplcvein tåler. Bakgrunnen for disse forskjellene ligger i gressartens opprinnelige miljø, som de genetisk sett fortsatt er tilpasset. Kunnskap om gressplantenes livs-strategier kan derfor gi oss viktig informasjon om, hvilke arter som passer godt sammen og hvordan pleien av den enkelte gressart kan optimeres Græssets livsstrategi 2) Planter, som tåler en høy grad av stress, men hvor det ikke er noen forstyrrelse av omgivelsene, kaldes S-strateger. Det er typisk planter, som vokser langsomt. 3) Planter, som gror på urolig/åpen jord (ruderale planter), har enhøy vekstrate og lav konkurranseevne, kaldes R-strateger. De forekommer i ressursrike, men ustabile miljøer f.eks i kjøkkenhager og liknende dyrkede jordområder. De feste av disse planter, har en markert frøhvile (=frøet kan ligge lenge i jorda uten å spire (red)). For å forstå de tilpasninger som en arr har til et voksested, er det ofte nødvendig, å se på hele plantens livshistorie, dvs. fra "fødsel til død". Dette innbefatter fasene: frøspiring, vekst, blomstring, frøsetting, spredning mv. I hver enkelt fase kan kravene til omgivelsene veksle. Kravene under frøspiring kan være av en annen karakter, enn de som voksne planter stille¡ f.eks er huller i plantedekket viktig, for at frøplantene kan etablere sig. På en green kan dette krav f.eks bli oppfylt ved lufting, bruk av hullpiper eller anvendelse av en skivesåmaskin, men også når vi har meitemarkhauge¡ nedslagsmerke¡ sykdomsangrep og annet. Måten som planten gjennomgår sitt livsforløp er tilpasset vilkårene som finnes miljøel Dette kaldes plantens livsstrategi. i Intensitet av forstrrelse Høv Lw Inteuítet au stress (b) (a) Høv Lay St¡atesi = Insen Strategi = Ruderale arter (R) (J) Stratesi = Stress¡oleranse(S) (2) Strategi = Konkurransetole¡anse(C)( Grime (1979) bruker et trekantdiagram (figur 1) til å vise sammenhengen mellom de tre strategier - det samme prinsipp som man bruker ved klassifisering av jordtekstur. De forskjellige planter har et "vekstporensiale" med et optimum innen for CSR-trekanten, hvor de kan vokse, og som man grafisk kan avgrense. Jo nærmere plantene er mot grensen av sitt "vækstpotentialet", jo dårligere vekst har de. Grimes Disturbance teori Den engelske planteøkolog J.P Grime uwiklet i 1979 en klassifikasjon, hvor arrenes forekomst ble satts i relasjon til de tilgjengelige ressurse r i mi\øet og vokseplassens stabilitet. Naturen kan ikke beskrives utelukkende ut fra de tre nevnte primærstrategiene. Derfor inneholder CSRteorien fire såkalte sekundære strategier, som beskriver kombinasjonen mellom de primære strategier. Der skjelnes mellom: Der er flere faktore¡ som kan påvirke plantenes livsvilkår: CR'strateger: A¡ter tilpasset lettere forstyrrede, produktive mi\øer (ett-, to- og fereårige) SR-strateger: Arter tilpasset lettere forstyrrede, uproduktive miljøer (div. urter og moser) CS-strateger: Arter tilpasset uforsryrrede, lettere uproduktive mi\øer (f.eks trær) CSR-strateger: Arter tilpasset mere eller mindre uproduktive miljøer (ofte slått eng) a) Graden av forstyrrelse ([eks klipping, sykdommer, slitasje, miljøomveltninger, osv.). Når det skjer en mere eller mindre ødeleggelse av vegetasjonen, forsryrrer det som regel artenes innbyrdes konkurranseforhold. b) Intensitet av stress (mangel på lys, vann, mineraler, osv.). AIt som hemmer fotosyntesen og dermed nedsetter produksjonen. G¡essForum nr2-2010 siLle 18 l) Figur l. Grimes CSR-treþant. Deforskjellige strategiffie fiemgår i Rasmus s en, Smø treleanten. o us. meÞønisb rum grasÞlipning. (Fotos: Per G o lfc enter). t," C/, -t/ -O .t) d> C-S-R o Figur 2. Naturlig ,e s r.l7.l Greens gressenes CSR-strategier I skjema 2 er CSR strategiene for de fire alminneligste greengress omtalt. I hvor stor grad de anførte strategitypene er fullt ut gjeldende under greenforhold, kan diskuteres, fordi det her er tale om en mer konstant grad av stress i form av hyppig klipning og slitasje. Dessuten er forsyningen av næringsstoffer og vann på greener også langt mere jevn og regelmessig. Dette er ulikt de naturlige grasmarksbiotoper der plantene har uwiklet sin livsstrategi. Plantenes er genetisk tilpasset forskjellige stressfaktorer i naturen, som i langt høyere grad varierer med årstidene. Likevel er det sannsynlig, at disse artsmessige og dermed genetiske tilpasningene til en viss grad fremdeles vil gjøre seg gjeldende under de mere "kunstige" greenforhold. Tâbell 2. CSR strategier for fire greengress Art CSR-strategi Engkvein CSR Rød svingel CSR Krypkvein CR Tirnrapp R CSR-strategi i praksis Når man tegner inn "vekstområdet" for tunrapp, engkvein, krypkvein og rødsvingel på sâmme diagram, får man figur 3. Den viset at tunrapp (R) sitt vekstpotensial er på den ytterste grense for vekst, når mân oppS.ller vekstoptimum for engkvein (CSR) og rød svingel (CSR). Derimot ligger optimum for tunrapp nærmere optimum for krypkvein (CR), noe som underbygger den vanlige oppfatning at tunrapp trives bedre sammen med krypkvein enn sammen med rødsvingel. G¡essfo¡um nr2-2010 side 19 SKJØTSEL Disturbance teori 0g mekanisk gresspleie Figur 3. Viser de fire artenes vekst-optimum og -porensiale. Tunrapp (grønn), englcvein (rød) rødsvingel (sort) Med hensyn til optimal mekanisk pleie av gressartene, og krypkvein (blå) (omtegnet fra Grime, 1979). stående er krypkvein (CR) og tunrapp (R), som tåler den høyeste grad av forstyrrelse. Dette stemmer godt overens med normal praksis, hvor det nettopp er disse ârter som hyppigst skal vertikalskjæres. Sammenhengen mellom græssplantenes CSR-st¡ategier og behov for mekanisk pleie belyses nærmere artikkelen som følger på de neste sidene. C er det også verd å merke seg, at det ifølge det oven- Referanser: Grime, J.P. 1979 . Plant strategies and vegetation pro\Øile¡ Cop. cesses. Chichester. http : //people. exeter.ac. uk/ rh203 I allo catinçcsr.html, CSR lookup table (1) Uge 412010. Faþtaboþs: "Gni.s til golJbanor" er etfelles nordisþ þurs rned lærere og dehagerefraflere øu de nordisþe land. Kurset er deh inn R S tre temazr: Plantefysiologi i og p lønternateriale, Plantebes Þyt- teke og biologish syhdomskontro ll samt oueraintringsstrategier þr golfgress. Ilefellø møter er den sentrale delen au þurset. En stor del au þurset består au selustudier þombinert med gruppearbeid. Den kanshje uihtigste delen au utdannelsen At rødsvingel og engkvein begge er CSR strateger, er en viktig informasjon å huske på når man besremmer hvilken artssammensetning man Ønsker på greenene sine. Mange av de ugress vi Ênner på greener, f.eks. småarve (Sagina) og hvitkløver er for øvrigogså delvis CSR-strateger. Her ligger nok en del av forklaringen på, hvorfor neftopp disse artene er så problematiske å bekjempe uten bruk av kjemikalier. er å dele erfaringer og muligheten Kurset tilsaarerfem uþers arbeid eng. Du han p å S TERF î fnne til ,ì danne nye nettuerþ. gir 7,5 høyskolepo- og mere inþrmøsjon orn dette siste þurset hj emme s i de, h ttp : //s terf, go lf. s e/ ex tra þ o d showÒ¡d=95ómodule instance=1. Er du interessert eller har du spørsm,ål er du ogs,å uelþommen til å henuende deg til Nilla Nilsdotter-Linde, SLU, Nilla, Nihdoner-Linde@upe. s lu. se e ller Maria Strandberg. STERF, rtaria. standberg@sgf golf.se prosjekter¡ng @ 'irti: 0ver 30 års erfaring med automatiske vanningsanlegg - automalisk vanning au gtøntarealer glr bedre uekstuilkår for gress; lrær og planter. Riktig uannmengde på relt sted og til riktig tid vil skape et grønt 0g trivelig miljø. Toro vanningssystemer leveres med PC, klokkeslyring eller batleridrevet computer. Amerikansk l0ppkvalitet. dryppvanning for blomslerrabatte¡, buske¡ 0g trær. Solid tysk konstruksjon med innebygd dryppkanal i dobbelvegget rør. Gressfo¡um nr2-2O7O sid,e 20 monter¡no E-post: vvscom@online.no WWW.WSCOM.NO AUT. RøBLEGGERBEDRIFT vvs coñlFoRT ¡¡.s Boks 154, 1804 SPYDEBERG Tlf.69 83 85 85 - Fax.69 83 82 75 SKJØTSEL Au: Per Knudsen, Wborg Go(klubb Gunnar þlander Viluorde / Rosþilde Tèlenis þe Sþo le Torben Rønnebæþ, Viluorde Ro s þi lde Te þnis Henriþ Romme, Prodana þ e Sle o Seed: / le A/S Mekanisk skøtsel av gress t¡[ greener Den optimale strategi for mekanisk pleie av greenen avhenger i høy grad av hvilke arter vi vil fremme eller bekjempe. Kunnskap om artenes livsstrategier og preferans er gjøt det mulig at tilpasse pleien, slik at den gir de best mulige vilkår for de ønskede gressarter. I artikkelen "Disturbance teori og mekanisk gresspleie" ble noen av de viktigste greensgressenes livsstrategier (CSR-strategi) beskrevet. Med utgang' spunkt i dette gis her elisempler på pleiepraksis for Tiomling er det som regel bare behov for, hvis hasti- de enkelte arter. Behovet for dressing på en Poa-green er beskjedent, primært fordi den har liten tendens til filtdannelse. En gang toppdressning pr. måned i vekstsesongen vil Mekanisk behandling og virkning på gressartene Tunrapp (Poa annua L.) Tunrapp er en R-strateg (ruderal plante - liker godt gjødslet urolig/åpen jord, har enhøy vekstrate og lav gheten skal økes ytterligere. Lufting fremmer gressveksten ved at det øker lufttilførselen til jorda. fubeidet skaper huller i gressbestanden som også gir mulighet for at frøene i området rundt hullet kan spire og medvirke til å forynge gressbestand- oftest være tilstrekkelig. Krypkvein (Agrostis stolonifera L.) konkurranseevne). Krypkvein er en CR-strateg (liker godt gjødslet og delvis urolig/åpen jord.) Den har høy vekstrate og god Arten danner ikke på langt nær så mye filt som de øvrige gressartene til greenbruk. Derfor kunne man fristes til at tro, at vertikalskjæring på greener der man konkurranseevne). ønsker å beholde tunrapp som den primære art, helt kan erstattes av slicing (bruk av luftekniver, red). Men vertikalskjæringen har på Poa-greener samtidig den viktige funksjon, at den roter opp i jorden og dermed gir greenens store frøbank a tunrapp gode muligheter for å spire. Dermed dannes et godt grunnlag for ny vekst. Dette stemmer fint overens med at arten er en R-strateg, som trives best på en "urolig jord". Vertikalskjæringen reduserer samtidig eventuelle tuer og ujevnheder. Sammen med den meget lave klippehøyden som arten tåler, skaper det en jevn og rask spilleflate. Grooming har på samme måte en jevnende effekt. Krypkvein danner mye filt, så derfor er det nødvendig å vertikalskjære hyppig for å ferne en del av filten. Samtidig overskjæres gressets utlØpere, og dette fremmer dannelse av nye selvstendige planter. Dette oppnås også ved slicing, men fordi dette ikke f erner filt, vil vertikalskjæring stadig være å foretrekke. Arten tåler lav klippehøyde, noe som sammen med vertikalskjæring og eventuell grooming skaper en jevn og hurtig spilleflate. Behovet for tromling er oftest litt høyere enn for eksempel Poa-greene¡ da krypkvein har tendens til at danne bløtere (mer fluffy) overfl.ate, noe som setter ned greenens hastighet. Gressfo¡um n12-2010 side 21 S KJØTS EL Mekanisk skøtsel av gress t¡l greener Lufting er nødvendig for ã øke lufttilførselen til røttene og øke omsetningen av filt. Bruk av hullpiper erner f samtidig en del av Êltlaget og gir mulighet for at dressematerialet kan blande seg med filtlaget. På denne måten fremmes filtnedbr¡ningen ytterligere. Behovet for toppdressning er ganske stort - ca. hver 14.-21. dag. L.) Rødsvingel (Festuca rubra L-.) Rødsvingel tåler ikke vertikalskjæring i samme omfang som de øwige gressartene. Ved for kraftig eller for hyppig vertikalskjæring stresses plant.r.r. fo, mye. Anvendes en vertikalskj-r.. med litt finere tenner blir behandlingen likevel mer skånsom. Slicing er et godt ;ï,oÏî:il.Î;i ff::.*jiå'il:iJl;:ifå:ï:: (Agrostis capiraris lngkvein Engvkein er en CSR-strateg (relativt lavt næringsbehov, Groomeren er også et velegnet supplement tåler ikke mye forstyrrelse, har en middels konkurran- vertikalskjæring. til t" den lette seevne). I forhold til lrypkvein De helt lave klippehøyder tåler rødsvingel heller ikke. er engkvein mindre aggressiv i Arten har en forholdsvis opprerr bladmasse med en god sin vokseform og bygger mindre filt ved det moderate gjødslingsnivå som den kan trives ved. Klippehøyden bør ligge en smule høyere. Arten dyrkes srorr sert aldri i ren besrand på greene¡ bæreevne, så det betyr ikke mye forringelse av spilleoverflaten, om klippehøyden f. eks ligger på 5-6 mm. I korte perioder kan det klippes under 5 mm. rnen rypisk i kombinasjon med rødsvingel. Skjøtselen som brukes til rødsvingel, passer srorr serr også for engkvein. Dette stemmer fint over ens med at begge arter er grunn av artens lave vanningsbehov danner den ofte en relativt hard spillefate. Ved tromling forsterkes dette og det gir en hurtigere og jevnere overfare. Særlig ved rødsvingel kan det være en fordel å ersrate ca. hver an- CSR-strateger. På Gressfo¡um nr2-2OIO sid,e 22 nen eller tredje klipning med en tromling. Dette gjø¡ tligste forskjellene i pleiestrategi mellom artene og de at stØrrelsen på plantens produksjonsappalat- bladene, økes uten at spillekvaliteten forringes. Omfanget av tromling skal naturligvis tilpasses forholdene. viktigste artsegenskapene. Tabell 1. Skjematisk oversikt over de viktigste skjøtselstiltak og artsegenskaper for de enkelte gresstyper til Lufting av en rødsvingelgreen er nødvendig, for å gi luft til jorden, men fordi hullene samtidig gir muligheter for innvandring av uønskede vekster, kan f. eks spikere anvendes som alternativ. Dyp slicing kan brukes til å gi mere luft lengre ned i vekstlaget. greener Toppdressing bør g1øres ofte, men med lite av gangen, og en tur hver 14. dag vil som oftest være passende. Mortensen, B., Haspel, C., Beurling, H., Tomlinson, I., Ebdrup, J., Christensen, P, Rasmussen, P & Tømming, S. 2004. Strategy for establishment and maintanance of fescue on Danish golf courses. Rapport 27 s. https:l I Oversikt over mekanisk pleie Nedenfor er de viktigste mekaniske skjøtselsoppgaver samlet i skjematisk form pr art. Anbefalingene er ikke fullstendige og skal alltid arveies og tilpasses lokale forhold. Med skjemaet kan man danne seg et hurtig overblikk over de mekaniske tiltak som er velegnet for den enkelte gressart. Samtidig tydeliggjøres de vesen- Kilder Grime, J.P. 1979 . Plant strategies and vegetation processes. Chichester. \Øiley, Cop. www. bestcourseforgolf. org/images/PromFescueDen- mark.pdf Turgeon, A.J. lggg.Tirrfgrass Management. 5. udg. Prentice Hall, Upper Saddle fuver, NewJersey.07458, ISBN0- 1 33-628348-9, pp 96. q \ tL o Ð o A* L U Ð o q s o s1 {- d Vj (5 (J þv, Sr _aJ t& Mekanisk Vertikalskiærine Høy HøY Slicins Lav Middels Middels til Høy Middels Stikkluftins Dvnluftine Høv HØv Middels Middels Middels Groomins HøV Middels Middels Middels 2l Høv Klippine, høyde i mm <3 3-4 4-5 t 5'l Tromline Behov toondressins Middels Middels Middels Middels HøY HøV Artsesenskaner Skuddtetthet Onnbvsnins av filt Gødninssbehov Vanninssbehov SlitesWrke Gienvekstootensiale Vekstontimum lifr CSRI Høv Lav HøY HøY HøY HøY HøY Lav Høv Middels til Høy Høv R CR Lav 1) Middels Lav 3l Middels Lav til Middels Middels Middels Lav til Middels til Middels Middels Middels Lav Lav Middels Lav Lav Lav til Middels Middels til Høy Lav til Middels Middels CSR CSR tl Spiker kan anvendes som alternativ. Dypslicing kan anvendes som alternativ. En gang 'l ') tromling kan med fordel erstatte en gang klipping, dog ikke to ganger etter hverandre. Gressfortrm nr2-2OIO side 23 PLANTEVERN Au: Atne Iionsmo, Uniuersítetet for miljø og biouitenskap. 142 Ås Ptantevern EUs innføring av integrert planrevern (IPM), hvilken utfordringer vil dette føre til for golfnæringen? EU vil lnnføre lagt strengere restriksjoner på bruk av kjemiske plantevernmidler (Europaparlamentet og rådets di¡ektiv 2009ll28lBG av den 21 oktober 2009). De nye restriksjonene skal innføres allerede i 2012 og er tenkt løst ved innføring av integrert plantevern IPM, (Integrated pesr management). Hensikten er å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler både i landbruket og på rekreasjonsarealer. {t Hvordan angriper man sykdomsproblemer med integrert plantevern? . Gjennomfører tiltak som kan forebygge skader, eksempel filt kontroll . . Benytter prognoser og varsling hvis det er tilgjengelig, eksempel dårlige herdingsbetingelser om høsten prcvcntivsoppsprøydngmotvinter:skadcr I vekstsesongen skal kjemiske plantevernmidler bare benyttes erter ar sykdom er observert på banen og etter at man har vurdert andre bekjempelsesmetoder. Bruken skal begrenses ved å punktsprøyte, hvis mulig ved bruk av målspesifikke midler og man må ta hensyn . til faren for at skadegjØrere uûikler resistens hos midlet Effekten av valgte bekjempelsesmetode(r) skal følges opp og dokumenteres ler etter behov allerede er god innarbeidet hos Norske greenkeepere. Vi står derfor mye bedre rustet for å klare de nye restriksjonene enn våre kollegaer i varmere strøk. Dette skyldes både at sykdomsproblemene øker med varmere klima, men også at bevisstheten og ønske om redusert bruk av pesticider er mindre uwiklet der. mØte nye utfordringer ved innføring av dette nye direktivet, og det er derfor viktig ar vi må være fwe var og allcrcdc nå startc med å planlegge for mindre tilgang på bruk av kjemiske plantevernmidler. Overgang til integrert plantevern vil ikke lenger bli et valg men et krav fra myndighetene. Et av punkrene er Vi vil likevel krav om dokumentasjon, det må føres "regnskap" for hvor mye gjødsel, plantevernmidler og andre innsatsfaktorer som benyttes i anlegget, hvilke problemer som er oppdaget og hvilken effekt de ulike tiltakene har hatt. Dette vil føre til noe medarbeid for greenkeeperen, men jeg mener at hvis vi kan fä. uwikler et felles rapporrerirrgsvcrLtøy sarllncrr lncd våre Nordiske kollege¡ som er lett å fylle inn, og som gør det enkelt å analysere resultatene av de ulike tiltakene, vil dette danne et godt grunnlaget for en mer effektiv baneskjødsel. Man vil derfor fä mye mer igjen for dette ekstraalbeidet en det "koster". I tillegg vil dette dokumentet yære en løpende oppfølgingav skjøtselinnsars og kan derved anvendes som underlag for diskusjon med daglig leder og sryret. Selv om IPM for mange er er nyrr begrep menerjeg at filosofien om bare å beny'tte kjemiske plantevernmid- Med denne dokumentasjonen på klubbnivå får også Golfforbundet lett tilgang till samlet kunnskap og Per G. Pettersson, baneeier Hofgård golfbane som har ualgt å iþþe brulee hjemiske planteuernmidler og Kim Sintorn, baneþonsulent i Suerige og leder au "Nätuerþ Miljöoptimerad Me¡llemmer au "Nätuerk - Miþöoptimerad banshötsel". Greenheeperene i nettuerþet har enten selu ualgt tå ikke beryttte hjemisÞe planteuernmidler eller de harfått restriÞsjoner au myndighetene da deres bansþötsel. Foto A. - Tronsmo bane liger i nedslagsfehet þr driþþeuannsþilder. Foto Kim Sintorn detaljert fakta som aktivt kan anvendes i for eksempel kontakter eller i forhandlinger med lokale og nasjonale myndigheter. Dokumentasjonen vil også vise at bruken av kjemiske plantevernmidler er meget begrenset, noe som er nyttig ved søknad om nye anlegg eller i diskusjon med miljøaktivister, Kompetansebehov ved innfbring av IPM I februar 2010 gjennomførte STERF i samarbeid med SLU et møte i Uppsala om ìntegrert plantevern hvor deltakerne var greenkeepere, konsulenter, lærele og forskere fra Sverige, Norge og Danmark. Konklusjonen fra møtet var at det er et stort behov for mer kunnskap og nye kommunikasjonsstrategier for å kunne skape ett godt program for integrert plantevern på golfbanene. Møtedeltakerne mente innføring av IPM beryr: o . . . . . Integrert plantevern er moderne baneskjødsel d v s skjødselsuategier der ny kunnskap og erfaring møtes og forsterker hverandre. Integrert plantevern øker kunnskapsbehovet og stiller økede krav i planlegging, dokumentasjon og adminis trasjon. Når integrert plantevern innføres er det viktig å ta med miljøkonsekvenser i ett stØrre per spektiv. Integrert plantevern innebærer en holdningsendring overfor miljøet som må gjennomsyre hele virksomheten, beslutninger som tas av styre og ledelse må . Hvilken arter og sorter har best evne til . angrep av patogene mikroorganismer, skadedyr og invasjon av ugress under ulike klimaforhold? . Hvilken skjødselstrategier bør foretas vår, sommer, høst og vinter for å sryrke gressets motstandsevne . mot skader? Hvilken effekt har ulike metoder for å bygge opp greener (Push up, California, USGA) og rype å vekstmasse (ren sand, sand med organisk materiale, kompost, jord greener) på sykdomsuwiklingen ved . . . . . . . integrert plantevern ? I Ivilke ihke kjemiske l-reLjenr¡rclscstuetudur k¿rt benyttes mot ugras i fairway og rufl og på hvilket stadium bør ugresset bekjempes (når det er mest følsomt eller hvordan redusere spredning)? Hvordan forhindre utbredelse av Poa annua i edelgras Hvilke vanningsregimet er best egnet til å redusere skadene? Hvilke biologiske midler (biostimulanter, kompost, gjødselryper) kan redusere sykdomsangrepet? Hvilke økonomiske konsekvenser har innføring av IPM? Hvilke miljøeffekter har innføring av IPM sammen liknet med den moderate bruken av kjemiske plante vernmidler som praktiseres i Norden? Hva kreves for at de ulike arter/sorter skal ha opp nådd maksimal herding og hvor raskt skjer avherdingen? preges av dette. Integrert plantevern kan innebære at golfspillere i noen tilfeller må akseptere forandringer i spillekvali tet på banen. Informasjon til spillere om hva integrert plante vern innebærer, kommer til å bli viktig. Integrert plantevern må finnes med i prosessen ved ny- og ombygging av spilleflater. Det bør finnes kravspesifikationer for integrert plantevern ved ny bygg og renovering. Integrert plantevern innebærer å skape forutsetninger som sryrker grasplanten. En sterk plante er mer tole rant mot sykdommer, og dltak som styrker plantene er riktig vanning og gjødsling, legge til rette for god herdig, holde maskinene i bra kondisjon, samt å skape tørre spilleflater. Hvor mangler vi kunnskap for å oppnå integrert plantevern innen gress til park og sportsanlegg? På møtet ble følgende punkter nevnt: STERF (Scandinavian Tirrfgrass and Environment Research Foundation) har nedsatt en arbeidsgruPPe som arbeider med å uwikle et forskningsprogram for å møte utfordringen fra myndighetene. fubeidsgruppen består av Maria Strandberg fra STERB Ann-Marie Dock Gustavsson, fra Jordbruksverket i Sverige, A¡ne Mette Dahl Jensen fra Københavns lJniversitet, Paula Persson fra SLU, og Arne Thonsmo, UMB. Gruppens mandat er å skaffe penger til forsknings- og forsøksaktivitet, og utarbeidelse av undervisningsmateriell i IPM. For å kunne gjøre en god jobb er vi avhengige av "innputt" fra greenkeeperne. Jeg vil derfor be dere sende meg innspill (arne.tronsmo@umb.no) på hvilke problemer dere ser ved innføring av IPM på din bane, hvilken rype informasjon dere trenger og eventuelt forslag til forskning og forsøk som bør utfØres for å lette ditt arbeid ved innføring av IPM. '{ . lrt- .. -.¡'lr{r:c*Ù¡ TUNRAPP Au Eriþ Dahl, Magnus Ljungman, Marcas Olsson (r Per Bengtsson PflA ANNUA Tiluk for å hindre - HAR VI NflE VALG? at Poa affiua konkurrerer ut andre arter på greener. Denne artildcelen byggcr på ct prosjcktarbeid som ble gjort under ku¡set'Grâs for golfbanoi 2009-2010. Se faktarute side 20. Veileder for prosjektet var þgve S Aamlid, Bioforsk Poa annua er det vanligste gresser på golfbaner i Norden. En godt stelt Poa annua green er utrolig fin å putte på og man har spilt mange av de sist US Open på slike greener. Dessverre er det mange ulemper med Poa annua også. På vare breddegrader er det framfor alt overvintringsevnen som steller til store problemer for golfldubbene. Fra er miljøperspektiv er Poa annua er dårlig alternativ fordi det krever mer vann, gjødsling og plantevernmidler. Mange golfbaner med Poa annua har bygd om eller kommer til å bygge om greenene sine for ä møte fremtidens krav. Hva kanvi gjøre for å forhindre Poa annua fra å konkurrere ut det nysådde bestandet av edelgress? Biologi så snart plantene har nådd en alder på 6 uker. produktiv frøsetter. Hver plante kan produsere anslagsvis 80 frø (6) og flere generasjoner kur lorekorrrrlc pr år. Pa annua har utrolige dlpasningsegenskaper og finns overalt i verden. A rette frø i en ofte klippet gressmatte er en utrolig fordel, og dette klarer Poa annua lett. Tiltak 1. Så og strategier inn det edelgresset du ønsker For å unngå Poa annua bør velge en gressart som klarer å holde unna Poa annua på en effektiv måte. Det kan enren være gjennom aggressivitet og skuddtetthet, eller med helt andre krav på næring og vann. Man må hele tiden hjelpe edelgresset til å reparerer seg gjennom å så eller torye inn snart en skade oppstår. Gjør man ikke det er Poa a¡lnua fordi det spirer fra frø som allerede ligger der og bare venter på riktige forhold. Man bør kontinuerlig hjelpeså greenene for ä å er ret besrand som kan srå imor Poa annua. Slik skapes også en frøba¡k med det gresset så stral. Det er vanskelig å reetablere edlere gressarrer i en tunrappinfisert green. Årsakene er at mengden runrappfrø i vekstmassen er enorm, og at tunrappfrø spirer og vokser raskere enn andre frø. Det spirer også godt ved lav temperatur og lavt oksygeninnhold i jorda. Likevel har tunrapp noen svakherer som det er viktig å forsøke å utnytte til edelgressenes fordel. Det er at tunrapp sliter litt mer enn andre når temperaturen er hø¡ og at den har litt høyere næringsbehov. Når en green inneholder mye runrapp, vil den som regel få betydelige vinte¡skader i Norge. (Hvis ikke golfbanen ligger reft ved kysten slik at vinteren er mild og isfri.) Vinterskader fremkaller frustrasjon hos golfere og greenkeepere, og lcaver om rask reetablering er stort. Dessverre vil de tiltak som iverksettes, gjerne vertikalskjæring og lufting med etterfølgende såing og dressing, normalt bare bidra til at bestanden av ¡unrapp øker. De mange spiredyktige frøene stimuleres av det mekaniske arbeidet til å starte sin uwikling, og ved lav temperatur er tunrapp er raskere enn det frøet som vi sår Om vi 'lykkes' er greenen fin og grønn igjen midt i juni. For å å til dette gode resultatet har greenkeeperen vannet ofte og gjødslet ekstra mye - med andre ord lagt forholdene svært godt til rette for at tunrapp skal fä enda bedre fotfeste. Turneringsprogrammet og klubbens samlede prioriteringer avgør hvilken strategi vi kan velge for å vinne tilbake greener med edle gressarrer. Vi har tre strategier å velge mellom. dersom det vannes tilstrekkelig ofte. I varme perioder vil greenen generelt ha godt av å bli avl<1ølt med noen korte dusjer i løpet av dagen. Skal frøet ha sjanse, må det holdes fuktig i hvert fall i 10 dage¡ til det har fätt en rot som kan fungere. Et slikt resåingsprogram over flere år vil, sammen med andre tiltak for å begrense tunrappen, kunne endre artssammensetningen i greenen. De tiltakene som kan hemme tunrapp er for det første å tørke ut det øverste laget når været gir anledning til det. (Dette kan gi fare for uwikling av tørkeflekker, bruk avspenningsmidler om nødvendig). Det videre lurt å samle opp mest mulig frø under den mest intense blomstringen om våren, for eksempel med børsting før klipping errer en klippefri dag. Det siste tiltaket er å knipe ned gjødslingen slik at tunrappen ikke trives. Dette gir flekkede greener der tunrappen blir tydelig lysere i fargen og det kan redusere puttekvaliteten. Derfor kan man ikke være dramatisk i gjødselreduksjonen. Har man rødsvingelgreener, er det antakelig lettere å lykkes med denne omleggingen enn dersom man har krypkvein. Resåing er en langsiktig strategi, og kan være et riktig valg der tunrappbestanden er under 507o og jevnt fordelt på greenen. B. Aworving og resåing Et forsøk som Vestfold golfldubb gjorde sammen med Tor Mjøen (Se Gressforum m 312009), visre ar ved å skjære bort de Øverste 3 cm av greenen kunne man lerne nesten alle spiredyktige tunrappfrø. Erfaringer fra andre greenkeepere bekrefter ar man ikke må skjære for tynt. Dressematerialet fra de siste 7-B ära må bort, for så lenge lever frøa. Avskjæringen kan skje med plenskjærer eller større maskiner (f.eks Koro Topfield Maker). Det er en fordel å så direkte i den gamle greenmassen dersom den er stabil og ikke inneholder skadelige mengder filt, fordi dette raskere gir en fast og jevn spilleflate. Men dette innebærer at det må skjæres av torvogså A. Resåing Dennestrategien tar tid og sjansene for å lykkes er ikke spesielt srore, men den kan gjennomføres uten at greenen må stenges. . Tunrappplanter er litt hemmet av varmen, og tunrappfrØ synes å spire best om våren og om høsten. Et viktig poeng er derfor å benytte den høye temperaturen i juli og augusr til å reså. Som kjent er greenenes behov for lufting stØrst når temperaturen er høy. Hver gang det luftes bør det sås litt. I det lille luftehullet, semmen med godt dressemareriale (gjerne med litt kompost) kan frø ha sjanse til å etablere seg utenfor greenen for å å fine overganger. Dette kan være nyttig på flere måter. Forgreen og krage har ofte mye filt eller dårlig veksrmasse. I området utenfor greenen bør det om nødvendig profileres litt slik at det sikres god avrenning fra greenen. Etterpå det legges på noen cm god vekstmasse (sand) med litt høyt innhold av organisk materiale (3 o/o) En slik resåing etter avtorving vil kunne gi spillbar green etter 7-8 uker dersom temperaturen er god. Det betyr at ved å stenge greenen i slutten av juli kan den GressForum nr2-2010 side 30 i bruk - tunrappfri - våren etter. Dette er en god strategi for gamle greener som har tunrapp spredt over det hele og derfor ofte har vinterskader som reduserer spillekvaliteten store deler av våren. tas C. Nurserygreen og flekkreparasjon Mange finner tunrapp på begrensede område¡ gjerne lavpunkter som har hatt isbrann, skader etter kjemikalier, soppflekker eller slitasje etter vinterspill rundt en hullplassering. I slike tilfeller vil en reparasjonsgreen (nurserygreen) være en god investering. Denne ekstra greenen behøver ikke være en kostbar USGA-konstruksjon, men den må ligge åpent og fint på godt drenert jord. Tenk også på vanning og at den ligger sentralt for klipping og stell. Velatmassen i de øverste cm bør inneholde litt mer organisk materiale enn den opprinnelige vekstmassen i greenene, men med samme kornfordeling. Dette vil gi bedre vannhusholdning etter at gresset er lagt på de greeneene som skal repareres. Reparasjon gjøres med plenskjærer, murerutstyr og kniv, og dyktige og nøyaktige greenkeepere kan skifte ut tunrappområder og skape utmerket spillekvalitet etter bare 4 uker. Dette er mulig blant annet fordi torva kan skjæres litt rykkere enn vanlig handelsvare. En forutsetning for å lykkes er at man har riktige gressorter og samme vekstmasse i toppen av reparasjonsgreenen som i spillegreenen. Et tips. Benytt anledningen til å heve lavpunktet på greenen ved å skjære litt utenfor det skadede området og å fylle på vekstmasse. Denne vekstmassen må også inneholde litt ekstra organisk materiale. Dersom det brukes 'ren sand' vil det lett oppstå store problemer i form av tørkeflekker. Det kan også lages avrenningsområder ut av greenen, men det er k¡evende å få overgangen dl gammel putteflate jevn og fin. Det må skjæres ut litt større område enn første gang man gjør det (!) Men den torva fra spillegreenen som ikke har tunrapp kan selvsagt legges tilbake igjen. Dette er metoden for alle som har greener med lavpunkter og tunrapp på avgrensede områder på greenen. Gressforum n¡2-2010 side 3 1 Dls Returadresse: Norwegian Greenkeepers Association tz Luksefjellveien 861 è 3721 Skien o NOFGE John Deere 22O E-Cut Hybrid John Deere 72OO Presision Cut Med et QA5 klippeaggregat som beveger seg fritt, får du en bedre klipp av hele greenen, også i vanskelige onduleringer ved lave klippehøyder, samt ved "Clean-up"-runden. Det nye QA5- aggregatet kan justeres raskt og enkelt, det tas enkelt av maskinen for service og sliping, Backlapping kan startes ved å vri på en bryter, og klippefrekvensen kan endres raskt, alt dette takket være den elektriske driften av klippeaggregatet, Resten er akkurat slik du kjenner JDs singleklippere, Enkelt og Endelig en fleksibel maskin som klarer alle utfordringer på golfbanen. Det er enklere enn noensinne å klippe rundt kanter og ulike hindringer, Du behøver bare å vri på en bryter for å justere bredden og uavhengig skyve klippeenheten til venstre eller høyre for å sluttføre jobben raskere, Utover denne eksepsjonelle funksjonen tilbyr 7200 dessuten den stØrste hestekreftsantallet i klassen med tre klippeenheter, hvilket gir deg muligheten til å takle de tøffeste klippeforholdene, solid. REINHARDT Reinhardt Maskin AS Hvamveien 2, 2013 Skjetten. Tlf. 63 84 62 gO. www.reinhardt.no / e-mail: maskin @reinhardt.no Be om spesialbrosjyre eller demonstrasjon! JoHru Deene