I+ Ð - zJ- tr N Ð îtao - Ø o a. 'Tt 0 f to P f f fJ Kiruna berana Barbird¡ Cezànne So Baroyal c :-- '. .¡ ?-¡ ' üJ lr Vi utvider stadig vårt sortiment, inkludert spesielle håndredskaper, og er totalleverandør av utstyr for golfbaner, driving range og andre 6vingsområder. En av de ferskeste nyhetene er HIO sprederen for fast gjØdset. Denne er nyutviklet med to sprede-talerkner som gir et vesentlig bedre sprederbilde enn tradisjonelle spredere med en tallerken. (se diagram under) I 8 6 4 4 2 2 0 o 3,4 Tradisjonell spreder med en spredertalerken HIO sprederen med to spredertalerkner KalsiumgiØdsling Vi her gleden av å introdusere et nytt produkt i BioGolf-serien. BioKalsium er som andre BioGolf produkter en 100 Vo flytende oppløsning. BioKalsium gir en etterlengtet tilfprsel av Ca uten verken å tilføre særlige mengder N eller heve pH-verdien. BioKalsium tas opp både gjennom rØtter og blader, dessuten bidrar produktet t1l ä nþytralisere eventuelle giftige substanser i plantecellen. - Gress Service 90 AS Barlindvn. 7, 3512 Hønefoss TIf .:3211 43 90 -Fax:3211 43 99 E-post: post@gs9O.no - Web: www.gs90.no LEDER Det har vert en kjølig forsommer, nesten over hele landet om jeg har forstått værmeldinga rett. Har ikke tall på alle samta- Redaktørens dilemma er at nesten uansett hvilke reportasjer som lages, eller hvilke produkter som nevnes i tekster, vil lene jeg har hatt med golfere der jeg forsøker forklarc tcmpcraturcns innvirkning på driver med et fag der ting vanskelig kan gressets vekst og trivsel. Og der av igjen beskrives uten å nevne navn eller merker. greenens farge og tetthet. Men, sommeren kommer nok! (FØler vi sier det hvert år, i alle fall på mine breddegrader) Redaktøren har et stort ønske om ikke å gjøre noen urett. Han er redd for at noen føler de må betale for sin profilering mens de andre får gratis omtale. Redaktøren har vert forskånet for å komme med ytringer i de siste nummer, Vår utmer- .6' kede Generalsekretær har brukt Greccforum er fogtidsskdftet Norwegion Greenkeepers Assotiolion. Blodel komner ut 4 gonger i ôret. Del trykkes i I 200 eksenrplorer og til ¡lle medlemmer ov og olle golfklubber i Norge. NGA Reproteknikk Trykk: Stavanger Offset Helside Halvside Kvartside Kr.6000 Kr.3500 Kr.2500 Spesialplassering: + 25 Rabatt ved 4 trist for onnonser og onnel stofl: '15. februar 15. maì 1 5. august 1 5. oktober Forsidefoto: Finn Eriçsson produsent. (Når det er sagt, får vi alt for lite slikt stoff i hende!) Dette bladet er ment som alle medlemmer i NGA's felles nytte og hygge. Det blir lest dette nummer har vi et par adikler om det av både greenkeepere og leverandører, tillegg til en del andre interesserte. Det kan i mange tilfeller være vanskelig å sitte her på kontoret å avgjøre om jeg kan trykke artikkelen eller ikke. Om det vil oppfattes som reinspikka reklame eller nyttige tips. I aha-opplevelser, både de som er ledere og de som ønsker å bli det. i Det er et tungt ansvar å være redaktør...! Vær ikke redd for å ta kontakt dersom det er noe dere lurer på, er uenige i eller ønsker burde vert annerledes. Dette var dagens hjertesukk. (Utrolig hva som kan plage enkelte...) Redaktøren Ønsker å dele en problemstil- o/o innrykk: allmennhetens interesse å være leder. Håper at mange kan fange opp nyttige tips herfra og kanskje få noen jobben. Annonsepriser for Gles¡forum: ä vite Det er hva som skjer. Det er også alltid kjekt å lese om nyvinninger, uansett merke eller Alle som foreløpig ikke er blitt sjef, kan få en forståelse av hvilke problemer ledere har å stri med og hvordan løsningen kan være. Og kanskje ut fra det de har lest, være helt sikre på at de selv faktisk har det helt fortreffelig i den rollen de har på [oyoul3 i plassen til sine betraktninger. Denne gang Ansvorlig redoklor: Kjell Sandanger Dersom noe kan presenteres som en nyhet, gjør vi det. Og ønsker å gjøre det! glimrer han med sitt fravær, og da må selvsagt redaktøren til pers. Har for anledningen byttet ut det gamle sort/hvit bildet (mannen med ljåen) med et fargefoto. Fant etter hvert ut at det bare var meg som var utydelig og fargeløs i dette bladet. til distdbueres clenne mye kunne oppfattes som reklame. Og vi - 25 o/o ling med sine lesere, med organisasjo- Ha en god og problemfri sommer nens samarbeidspartnere og Gressforums annonsører. Det er klart at bladet er avhengig av annonseinntekter for å kunne driftes. Layout, trykking og distribusjon koster. Tusen takk til alle som bidrar her! sammen! Kjell alle NGA-kalenderen for sesongen 2005 Se Ì{GA oppdatert kalender og detaljert progrem på www.nga.no Tid Arrangement Sted Mandas 27. iwni Tirsdag 28. iuni ERFA-TREFF Fana ERFA-TRE,FF Hauqaland GK juni ERFA-TREFF Solastranden GK Torsdaq 30. iuni ERFA-TREFF Bjaavann GK Tirsdaq 30. august ERFA-TRE,FF Äs iHakadal Fredag 2, september NGA-mesterskap Fagtul til Park & Golf Stiø¡dal GK Onsdag 29. NGA er en organisasjon for dem som er interessert i golfbaner eller andre idrettsanlegg med grasdekke. Generolsekrelær: Mcrknad GK Tirsdag til tolsdag 20.-22. september Agnar Kvalbein ELMIA i Jônköping Avsluttes med besøk på Bærheirn golfpark Busstur fia det sentrale Østlandsområdet / Gardermoen Gjennestad Gartnerskole 3 1 60 Stokke Tlf.:33 36 36 23 Mob.:404 02 089 Faks:33 36 36 01 ERFA-treff starter normâlt med lunch kl. 12 og avsluttes med en golfrunde i 3-tida for dem som Ønsker det. Opplysninger om påmelding og detaljert program legges ut på hjemmesida vår når tida nærmer seg. email: agnar.kvalbein6rgjennestad.no Sekretær: Gunn-Marit E. Selle. Hun er å treffe på telefon 35 59 04 99 de fleste Slyret i OFF-LABEL GODKIENNTING AV PLAI.{TEVERNMIDLER NGA Kiell Sondonger lPresidentl Sola Golfklubb Fra Maftilsyn"ts kjemmesiJ" tlf .:907 71 375 - kjell.sandanger@lyse.ner Roy lrydol Kvinesdal Golfklubb rlf.:911 17 049 - roy6lkvgk.no 0lov l{oteng Byneset Golf tlf.: 932 00 039 - noteng@online.no lors Brüthen Grønmo Golfklubb M.J b-Lgttrnn i staJig {ærre goJkjente plantevernrniJl.t i srt å LJt.rl.ry Lrt }{attilsynet {ot..lått en orJning so-n "t "#-l"L.l, "ll"t.J. er etaLl.rt i ELl, sLol inn{øre" i Norge. En goJLjenning gir rnJig]ret {ot ¿ t'.'L" et all"r.J" goJLjent pl"r't"v"'r''r.iJJ"l i "f[-l"t"l .ttJt" LtJ.sotnråJer enn Jet J.r, otJin-te goJLjenningen om{attel. I rnotsetnin{ til en Jisp.rts"sjons.rLrt.J L..o." Jet ingen støtte {ra inpottør/tilvitL"l, ,nen ,,-t" "rL"t oilrn,rn. .rr.r'-.lig {or å sLrff" ül veie .t"J...trJig Joturnentrsjon, utarLeide ülleggseülaett I ,o- kar autorisasjor {o. å t*L" yrL"rp."purute, søLe om en goJlejenning, men i pralesis vi Ior oss at Jet {ørst og {remst .,i1 .,."r" IorsøLsringe, "i{-1"b"1 "., og lignenJe organisasjone, ,om ..nJ", .rlunoJ på veÇne av sine -"J1"--".. utgangspunLtet Lon u11. "r tlf .: 932 O2 1 42 - lars.arn@frisurf.no E" Birgitte Thorkildsen Larvik Golfklubb tlf.:951 92195 - birre@eposr.no Jens Horold Aorbogh Hof Golfklubb o{{-1"b"1 ut ,r"nJ"l." ..il .,ære tasert på LiologisL" Ior.rlu"Jot-/"rlaringer ov mi'rJre om{ang. Det Lan J".{o. iLL" garanteres {o, ønsLet ..irLning, og h"11e, ilnL" {o, .r,.nt.'"ll" sLad". på L.rlt.,."r-,.. Fâ, â L.rrrr-r" tillate en o{{-l"t.l u.r.,..rJ"lr" -å Jen br,rlu", ,rn"rrt"lt" Jertegne en erlelæring o- u.tr.,ut"{orh,rlJ k.,o. ,,'on t"Lr"ft"r at man ,"1.,',.ril stå ansvarlig {or ".0".rt...11" sleaJer og utilsiLtet e{{el¿t. Haugaland GK usileleert k.rot ..slet orJning 1u.n t." i Lra{t, men Maftils¡,net Låper at "tt "{i-lot"l LutrJt..J.rJ.partementet ,,"Jt., J"n {or".lått" {o.rLri{tr"r.Jringen i løpet av våren 2005. Det i.''iJlettiJ.r-r" -.rligl.r."t lor å senJe inn srLnuJ o- o{{-lot"l goJluj.nni'g ull"r"J" "il "r nå. Srln.taden" tli t"l-rnnJl"t {.rrtlrp"nJ" ut i fra Mattilsynets leapasitet, ,,'"n .nJ"lig" .r"J- tlf .: 994 63 700 - larsphaugaland-golf.no tale tlf .:924 47 044 - ma-el¡aa@online.no lors Tveler Det er vil {ørst bh "il "#"trtliggjort etter at ordningen er implernentert i regelverleet. MeJ.,irlnnir-tg {ra 01.01.05 J.t gjort enJringer i getyr- og avgi{tsreg"l.,"rlu"t som Mat"r tilsynet Io.uolt"r. B"hunJli"g o" .rlu.ud", e' plassert i g"tyrL1or"" J. D"tt. tilsvarer "{{-lut"l ler. 3.480,-. Getyret tli .att lu.r"r" o- {aLtisL r"....r.{o.t..,ln .. minJr" "il "." J.t {o.l,.ånJrstipulerte ,".r.t..{o.tt.rl¿et som ligger til grunn {or g"ty.lnlo"..r-,. Beløpet.'il tli ioLt.rt.rt etter Norwegion Greenkeepers Associotion Luksefjellveien 861 3721 Skien Telefon: 35 59 04 99 Telefax: 35 59 49 29 E-post: adm@nga.no www.nga.no .t srlr'uJ"r "t tlitt t"ko"dl"t. 'l'il orientering Muttil.ynet etter 01.01.05 også ta g.ty, {o' b"hu"Jlitg .., Jirp".'rurj.rr'r"il .rln''oJ", som gjelJer tt.J. 0., plante'ernmiJl"t. B.Lutrdling .., dispensasjons.rLroJ", ". pl.s""rt i samme getyrLlasse .o- t.k.r.rJling a., o- o{{-lub"l. "rLnoJ", 4 TUR TIL FÀGMESSE oG SEMINÀR, ELMIA, ]ÖxTÖpING NGÀ arrang.r". {o. første gan¿ sanlet tur til Parl¿ €d G"I[ ELMIÀ, 20.-22.septernter. Dette NorJ.n, største {agmesse. ". Den artangeres h.rert .nJre år og Jet et J" ,.r.t"L" gol{organisasjonene sorn står ,.ml.t om arranÉementet. IJnJer lnessen arrangeres J"t ."LL" Iagseminarerco- hu. en pr.Lti.L goJ itrnl.1l".rinl"1. O{t" J"t g."".rLeepere som pres.ntet.r hvor".r ", Jur.r. J" hu. Irrnn"t løsninger på sine utforJringer. NGA sin tur starter -"J {r. Gu.á"r-o".r tirsJag þl q. pa tur sørover pltLl". vi opp deltaL"." ..rJ"r.,.i". D"t tli. tiJ til en golIr.,.rJepåveien.Påtutenoppover å,.n22.septemterleggerviinnetfir.naL"rrLLorBurLurp.Hel.onsJag2l.septemL", Lun man gå på messe .11", s"r.rinar"r. Ho,r"Jt"-u {o. ,"-i.rurene er ornbyggin! av greener. O- L'r'"1J".t inviteres vi på Elmia-patty sam.,'en .n"á r,r..rrL" leolleger. NGA l'ur l"iJ Luss og L"lJt u" overnatting til 40-50 personer pa et leilighetshotell liL" ..t".'{or ty"r', .,"J gol{Lr.r"tt "tr À6. m"Jl"rnm", {år tr"., orn Jette, men o11.r.J. rå av tiJsp''Ltet og L.still gjerne {lyLill"tt til GatJerntoe' ".tt r''.tlig. D"t gir rimelige till.tt"r. B..sr.n returnerer til Oslo ln{tLul,.r torsJag L.'.lJ L1. 20:3O. À11. Sirt" f.irt fo. på'o"ldi"g er allereJe 15. august i".Ji hot"ll"t -å hu .ru.,n"lister og så snatt so'r t"Lr"{t"lr". i goJ tiJ. S" Jetaljert proÉram og priser på www.nga.no .in Lul.nJ".. INGEN GREENKEEPERUTÐÀNNING PÅ GIENNESTAD I ÅN Gjennestaá gartnerslaole vil ; ¿r i!L" oLtot"", men grunnet lr., rrLtrrJ tlit ülly greeteeperutJanning på stol"tt. Meningen var at Jet rLtll" hu etartet J"tt" Latts"ll"tt. SLol".r 'r.il h"ll"t utlyse nytt Lurs dl neste år. et Lurs i srj NØyE. Som du sikkerr ser er hjulene smart plassert foran luftaggregatet. Det gjør at du slippcr hjrilspor, mcrlccr og gjcnìrjoring nv huìì når du arbeide¡ med nye Toro ProCore 648. Lufteren er enkel å kjøre med og tre hjulsdriften gør at den er svært følsom mot underlaget. På åtte timer har du unnagjorr 18 greener. Vil du også lufte uten hjulspor? Velkommen! TORO ;ls Gount on at. Gressforum 2 2005 GOTFBANER t hullene ble åpnet i 1989 og de siste i 1990. Nå er det ca 2000 medlemmer i klubben. Mange med tilknytning til de Banen hadde en trang fødsel som Oslofjordens Contry Club, men nå er pågangen av spillere stor, særlig i begynnelsen og slutten av De første sesongen. mânge hytrene i områder. Dessuten spiller greenfeegjestene 12-13000 Fredrikstad Golfklubb, som bruker banen, har den lengste åpningstiden på Østlandet. I vinter var banen åpen hele januar, men måtte stenge i februar. Sesongåpning var 31.mars. runder hvert år. I driftsbygningen møter vi banemannskapene. Kjell Tvete har arbeidet på banen helt fra starten av, men er nå glad for at ansvaret er overlatt Daglig leder Yuonne Valle tar imot oss og alle andre i þlubbhuset. til Agne Strøm. Det er bare de to som er fast ansatt. I tillegg kommer Agne og Kjell er ganske forskjel2 eller 3 sesonghjelp. Det er ikke lige. Kjell spiller ikke golf og kan mange, men det går. Overtiden er ikke tenke seg å begynne heller. "Når jeg blir pensjonist skal jeg ikke ille. Hver 3 helg er det vakt. Når det går bra med så lite folk, er det fordi det ikke er noe mangel på redskap. Baneeieren er entreprenør og han har forstått at effektiv redskap er viktig. Derfor har han med seg en container redskap fra USA hver vå¡ når han kommer hjem for sesongen. Det er rene julekvelden. Kj e ll fo retre k her ar b eids b i len, mens Agne gjerne tar en golfrande når anledningen Vi byr hjem med. seg. Ars?lan Mars aner ikke hva han kommer Agne derimot hâr spilt golf i n-Iz år som medlem i Borregaard golÊ klubb. For ham er dette også en viktig familieaktivitet. Datteren, Ida, er 16 år og har talent. Hun har spilt på juniorlandslaget. Agne liker å reise rundt med datteren på turneringer. Sqtmbø Oþtobø Stikklufting Lett tromling Hullpiping April Møi Juni Srikklufting Faivay Stikldufcing Letr tromling Vertikalskjæring Stikklufting Og dressing av Lett tromling 5ûkkluttrng Faiway Vertikalskiæriog Strkklutting Og dressing av Lett tromling Vertikalskjæring Srikklufting Og dressing av Letr rromling V e r tikal skj æri ng Hullpiping Og dressing av g¡eenner greener g¡eeneI 200t Uke I heller sitte på terrassen og drikke øl og erte dem litt", sier han på sin lune Fredrikstad-dialekt. luli Aøgtst V er u kalskj æflng Og dressing av greenel Uke 2 tär gang væningsanlegg, Se¡te hulì, Uke 3 klosser V ertikalskj Re såing æ Hullpiping re av Ve rtikalskj æri ng Vanninjektor Og dressing av Vanninjektor Vmninjektor Vanninjektor greener Stikklufte, Fai.way, .Solide tinde¡ Hullpiping tee Uke 4 Vertikalskjære Re såing Stikklufting, 12 m.m. tinder Vertikalskjærìng Vertikalskjæring Vertikalskjæring Vertlkâlskjærlng Stikklufte, Og dressing av Og dressing av Og dressing av Faivay, Og dressing av Hullpiping på green greenef av greene¡ greene¡ greener Solide tinde¡ Sjekke avstmds- me¡ke¡ B¡te diverse sp¡ede¡e l Gjødsling mandag, hele uker fia midten av mars, ut sesong. 2. Klippe fairway og semì rough mandag, onsdag og fredag 3. Klippe grener og bytte hull, tirsdag til søndag, Nb ikke æres runden på hverdager uten turn. Gressforum 2 2005 sopp, greenef, tees og Fairu¡vs tee Diverse Sprøyting Mot Stenge vmnings æless 4. Rake bunkere onsdag, fredag. 5. Klippe rough stor maskin mandag, tirsdag og onsdag 6. Klippe rough liten maskin torsdag og fredag 7. Klippe tees, og 6 flytte klosser mandag, onsdag og fredag. Maskin parþ Onsøy Golfl¡lubb 2005 2 stk Toro 3250 greenklippere I stkToro 3200 tee klipper 1 stk John Deere 3235 semi rough I inerings bil¡¿r¿dckc )4 ¡otr Uke 1 Ukc 2 Ny bulìkers sùìd i diverse bun kere. Aptit Tøruritg 26-38 ll[ai Mai Tønorhrg 26- 28 Dresse oq verri kal skiære alle tees Siste qiødsline Veruk¿lskrÈ[nB Og dresing av SkÌære r¡l àllc bunkers kånter, úll bruke kanc ldipper på alle vann h ¡ nder Verrilolskjæring Og drasing av Uke 3 À[ti Slu¡¡ på vanning, kjøre vanninjektor fo¡ å slerce greenene. greenner IllQ tnF Þ= a o_ o$ L c 5 F É. av engkvein og klypkvein, heller dårlige ut da snøen gikk i april. Da der. viste det seg irnidlertid at symptornene skyldtes overfladiske soppPå Landvik bød ikke vinteren skader som for det meste forsvant 200412005 på de store utfordrini løpet av de første to-trc ukene av gene for golfgraset. Greenene var vekstsesongen. I år viste bedørnuten snØ og nesten uten tele gjenrninga 2O.ma\, orn lag 6 uker etter nom mesteparten avvinteten. Følst snø- og issrnelting, at skaden var' i siste uke av februar fikk vi skiklangt mer permanent; vekstpunkkelig vinte¡ men denne varte bare tene er ødelagt og på mange aY ru3-4 uker. Tabell 1 viser at tempe- ge aY softene. tene er graset dødt. I motsetning til ratul€n lå godt over nolmalen i Også forrige vinter så mange av i fjor er skaden gjennomgående like desember, januar og februa¡ men forsøksrutene på Apelsvoll, særlig stor i rødsvingel sorn i krypkvein, noe undel normalen i mars. mens hundekvin og engkvein har klart seg bedre. På tunrapp-Iutene T¿bell1. er plantedekket nesten helt borte Middeltemperaturer ("C) gjennom uinterhaluåret 2004-2005 på Landuile ogApekuoll. (Figur 1). på, d.e to stasjonene. iþlze må.lt i under plen i. Jorl,temperrt.tltren er mildere i forhold til norrnalen, særlig i januar. Her var det irnidlertid tele (jordtemperatur -0,6oC) da mildværet satte inn ved årsskiftet, og dette førte til et tjukt lag av kompakt is over hele forsøksgreenen. Isdekket lå i mer enn tre måneder, fram til første uke av april, ogførte til store overvintringsskader i manPå Apelsvoll var r.intercn enda greenene, men hagen Lnndvìk, Grimsred Lulre mpelatur, 2 rn over bakken, o Jorc[temperatu r, 10 cm diup Lufiemperatur, 2 m over bakket.r Norrnal 2004105 2004105 Normal 2004t05 Oktol¡e¡ 9,) 8,2 9,2 4,6 4,9 November I)esember 5,4 3,6 4,3 -I,3 -0,8 1,3 2,9 2,5 ,) 2,2 Febru¿r -r,6 -r,9 2,9 0,2 0,5 Ma ¡s 1,0 0,1 April 5,1 -0,1 6,1 -5,3 -7,4 -7,0 -2,5 5,4 Middel 2.7 i.4 3.5 ânuar Gressforum 2 2005 ten temperatur, 10 cm diup 2004t05 Jorcì 7,2 2,6 l 0,6 0,1 ,0,6 ,r< ,1.,7 -),6 -1,3 2,3 5,5 2,1 il 0.4 1.3 18 Prøver analysert ved Planteklinikken i april viste at de fleste kryp- på Apelsvoll v^r (Microangrcpet aY tosa snØmugg dochium nivale), men det ble ikke påvist grastrådkølle (Typhula spp.) I en prøve fra den hardest ramma rødsvingelsorten, Bellaire, ble det ikke funnet overvintringssopp. kveinsortene ßilde L Sorter au hundeþuein, tunrl¿pp og lerypleuein p,å Apelsuoll 31.mai 2005. Foto: Bjørn Molteberg. Hundekvein - kommende art for norske golfgreener? De rutene som klarte isdekket best på Apelsvoll var krypkveinsortene Nordlys og hundekveinsortene Avalon og CIS AC1 (Bildene I og2). I Figur 2 er disse sortene rangert i forhold til andre sorter aY hundekvein og krypkvein. At den norske krypkveinsorten Nordlys har god overvintringsevne vet vi fra tidligere forsøk, og mange norske golfbaner står allerede i kø for å prøve denne sorten när frø forhåpentlig kommer i handelen i20072008 (kanskje litt allerede i2006). Den arten som overrasker mest er hundekvein, der ikke bare Avalon og CIS AC 1, men også Greenwich, klartc vintcrcn myc bcdrc en n sa mtl ige l G Av de skuddtette krypkveinsortene klarte Penn G6 i,sclekket hecJre enn de andre Penn A og -G sortene. Eller hadde også Penncross bra plantedekke om våren, noe som er i samsvar med den nordamerikanske sortsprøvinga NTEP. Størst vinterskade hadde Cato og Providence, og det er grunn til å undres hvorfor disse sortene i mange år har vært så mye brukt her i landet. I200312004 var Providence den av krypkveinsortene på Apelsvoll som ble hardest angrepet av snømugg, og på Landvik erfarte vi samme vinter at blandinga av Cato og Providence var utsatt for rød grastråd- 100 Store skader også i tødsvingel Ut fra de to første åra i forskings80 'õ prosjektet rangerte vi høsten 2004 .= 60 Calliope, Center, Kiruna og l)aro l¿ win som de mest lovende rødsvinã40 !t o gelsortene uten løpere (underart =20 commutata), mens Barcrown og -g oCezanne ble holdt for å være de !0 .9 .s9õ9Es =roocJ=c:(o f YcccYol90 av sortene med korte udØpere beste C IL ofofc'Ã94ç :Eõ.900 O) (underart trichophylla). Nå viser òo3r#g \J rgovo iávêo bedømminga at Kiruna og Center = Figrr 3: Rangering att uliÞe rød.suingehorter etter ouerui.ntingseuno Apektoll I8.nai 2005 er mer vintersterke enn Calliope og Darwin, mens Cezanne er mer vintersterk enn Barcrown (Figur 3 / Bilde 4). Av rødsvingel med (! korte utløpere seiler for øvrig Bae 100 G royal opp som en de mest lovende s80 sortene. Commutata-sorten BelG laire rangeres nest høyest på den .: 60 BingleyJista for 2005, men egner o L seg definitivt ikke for norsk klima. ã40 ! o Dette bekreftes også av forsøket på 20 -E Landvik, der Bellaire hadde 6% o. l¿ vinterskade - mer enn noen andre .9, 0 sorter. Soberana overvintret bra på l¡ Leirin Nor Lance Jorvik Bardot Barking Denso Apelsvoll, men har ellers gitt såpass Figur 4: Rangring au ulihc cngkucinsortcr cttcr oucruin*ingscunc, Apclsuoll 18.mai 2005 dårlig inntrykk både på Landvik _\e s { È ü ã Ps ! Gressforum 1 2005 20 Bilde 5. Inntryhh fra Landlik 3l.mars 2005. Utenlandske engÞueinsorter og rødsuingelsortene med þorte utløpere har begynt å uokse, men rødsuingelsorter uten utløpere har ennå ihhe blitt grønne. Utflllingsareø- let med rødsuingel/enghuein domineres øu engkuein, rnen ble i 2003 sådd medfrøbandinga er Spire GolfGreen best,ående au 25%o børgreen, 20%o Center, 40o/o Baruown, Bilde 4. Sorter au rødsuingel uten utløpere på Apelsuoll 3l.rnai 2005. Foto: Bjørn Molte- Heriot og 5%o Lance. Legg merhe til rotdreperflekÞene: Her har bare rødsuingel berg. ouerleud. Foto: Trygue S. Aamlid 10%o og Apelsvoll at vi foreløpigikke vil anbefale denne sorten på green. Små skader i utenlandske engkveinsorter Innafor engkvein vet vi fra før at de norske sortene Nor og Leirin har fremragende overvintringsevne og derfor bør inngå i frøblandinger til Thbell 2. Dato for ueþstst¿trt au vinterutsatte områder. Dette bekreftes delvis av resultatene i Figur 4, men ellers klarte de utenlandske engkveinsortene denne vinteren overraskende bra på Apelsvoll. Ut fra tidligere erfaring kan sorter som Barking, Denso og Lance likevel ikke anbefales for greener i innlandsst¡øk. ulihe enghuein og rødsuingelsorter på Landuiþ 2005 Engkvein Rødsvingel med korte udøpere Rødsvingel uten utløpere Barking 30.mars Leonora Jorvik 3l.mars Ba¡crown l.april Lance Denso l,april (.lezan ne 2.april 4.aprìl Baroyal Brdot Leirin 6.april Nor T.april CaJliope S.april S.april S.april Ba¡birdie 3.april 4.april S\Ø Cygnus Bargreen 4.april Valentina Soberana 5.april 6.april 6.april 6.april Bcllairc T.april 31.mars Center Da¡win Kiruna Rossignol S.april S.april Middel tidligste og so seineste 8 dager 4 5 dager dager rf Thbell 3. Foreløpig liste ouer anbefalte grasrorter til green i Norge (innafor huer grappe er sortene ihke rangert). Sørlige / þtnære områder med Nordlige / kontinentale områder med 'norsk vinter' Krypkvein: Nord,l1s, P enn cro s, Golfbaner med høyt ambisjonsnivå / stort milde vintre Krypkvein: I ndep e nden ce, P enn G6, Penn G1, PennAl, PennA4, Penn G6, Bueno, PennAl, Penn driftsbudsjett Penncross A4 Htnd.elsein: Auølon, G rce nu ic h Rødsvingel: Cálliop €, Center, Kirun a, Bar b irdie, Ro s igno l, Cezanne, Barcroun Englwein: J on i Þ, Bar Þ ing, D e nso, Bardot Hundelsein: Au¿lnn Rø dsvingel: Ki run a, C e nt e r, Golfbaner med middels mbisjonsnivå, middels driftsbudsjen og liten alsept for bruk av sprøytemidler Barbirdie, Bargreen, Baroyal, Cezanne Engkvein: Leirin, Non Joruiþ, Bardot 21 Klare forskjeller i tidspunkt for vekststart på Landvik I områder med milde vintre er golÊ spillerne ofte opptatt av ar greenene skal komme i vekst og bli grønne raskest mulig om våren. I våre forsøk var gjennomsnittlig vekststart om lag tre uker tidligere på Landvik enn på Apelsvoll, og forskjellen mellom ulike arter og sorter var også størst på Landvik. Tabell2 og Bilde 5 viser at engkvein og rødsvingel med korte udøpere gjennomgående kom i vekst fire dager tidligere enn rødsvingcl utcn utløpcrc. Sortsforskjellen var stØrst i engkvein, der de norske sortene Leirin og Nor var seinere enn de utenlandske sortene. Slik det også framgår av Bilde 1 fra Apelsvoll holdt hundekveinsortene seg grØnne gjennom hele vinteren, mens krypkvein hadde vekststart omtrent som engkvein, dog 4-5 clager seinere for Norcllys og Bucno enn for de andre sortene. Anbefalte sorter pr l.juni 2005 På grunnlag av tidligere erfaringer og resultater så langt har vi i tabell 3 laget en oversikt over hvilke sorter som vi pr dato anbefaler til norske golfgrener. Det understrekes at lista er foreløpig, og vi tar sikte på fbrtløpende oppdateringer etter hvert som prosjektet skrider fram. Gressforum 2 2005 FOTBAtt Au Agnar Kualheim Vi dro til Ullevål 19. april for å høre erfaringenc cttcr første runde i Royal League. Vi fikk en god oversikt over skjøtselsrutiner og utfordringer fra landets hovedanlegg for fotball. Bildene er alle tatt denne dagen. ANLEGGET Grasmatta ble lagt ut i 1998 med ferdiggress fra Østfold gress. Vekstmassen var levert av Dansand etter anbefalinger fra Martin Petersen. Under vekstmassen ligger et vannbåret varmeanlegg på i alt 700k\Ø. Inn i gressmatta er det sydd plastgress - "Grassmastef" etter modell fra Lerkendal. Disse plastfibrene gjør banen fast og hindrer at de store torvene sklis opp. PERSONALET Det er omtrent 2 stillinger som går med til å stelle gresset på UllevåI, men dette fordeles på 3 personer. Banemester Finn Ericsson har med seg Frode Knutzen og Espen Kristiansen. Frode har mye ansvar også for det tekniske på tribuner og gar- kompetanse i Norge også, men det betyr litt internt å henvise til en person som har ansvar fbr nyanlegget på \Øembley og mange andre store baner i Europa, sier Finn. derober. SPILL OG SLITASJE De henter også inn kompetanse uten- fra. Steven Baker fra STRI i England besøker banen 3 ganger i året og kommer med råd. Han tar også jordprøver for analyse og setter opp gjødselplanen. Vi kunne nok funnet Spillesesongen er nå nesten hele året. Det er en pause i fellesferien og et opp- hold fra slutten av november til 3.uka i februar. Hvor mye spill det blir i mars er avhengig av klubbens resultater. Tþeligaen starter ca. l0.april. Det blir i alt ca 50 kamper i året. I tillegg trener landslaget her og Lyn har 8 treninger på anlegget. Trening representerer større slitasje enn en kamp fordi den skjer på en del av banen. I vinter har været væft gunstig, men kampen som skulle vært 3. mars ble flyttet. Det var for kaldt til at overflaten kunne holdes frostfri. Når det blir kaldere enn -10oC får vi problemer. Gressdekket på banen nå er preget av at vi fikk skader av en feiemaskin da vi forsøkte ã fä banen spillbar i vinter. Det er langsgående striper i Gressforum 2 2005 22 grasmatta. Ellers ser vi svæn tydelig at matta er tettere på den delen av banen som får litt morgenlys. Lysmangel er et hovedproblem her, som på lenger enn 1,5 cm, klippes det med sylinderklipper. Reinhardt slþer sylinderen en gang i året. Ellers gjøres det mye back-lapping. mange fotballanlegg. SÆRLIGE UTFORDRINGER Finn Ericsson er ikke redd for å peke på utfordringene. De er mye plaget av black layer i vekstmassen og algevekst på overflaten er er problem. Øverst på ønskelisten srår mer sol og en mann til for å heve finishen på banen. Det er mye håndarbeid for å holde overflaren jevn. Og jevn overflate gir mulighet for lavere klippehøycle og en bedre spilleflate. Han har ellers tilgang på det utstyret han har bruk for SÅING oG ETABLERING Banen sås planmessig vår og høst. Det blir sådd så seinr som mulig i desember. I år ble det vårsådd 5.mars og banen ble dekket med duk som lå hele mars. Duken ble tatt av en dag for lufting. Vi har erfart at det er behov for slik opptørking, særlig på Klippehøyden er 2 cm om sommeren og 3-3,5 vãr og høst. Såmasþin Finn kan fortelle at de nå vurderer å kjøpe en stor plastduk som kan rulles ut maskinelt fra en gray balc måI. l)enne skal brukes når det venres store nedbørsmengder fôr å holde banen tØnrere. Fuktig bane er et srort problem. Kostbart, men rasjonelt. SKJØTSELSRUTINER I vekstsesongen klippes banen ro ganger i uka. Mest brukes rotorklipperen, John Deere 455. Den samler godt også ved regnvær. Når finishen skal være fin, og avklippet ikke er Det kjøres lufting hver uke. De har en gammel Multicore fra TORO. Den har reimdrift og går veldig jevnt og fint, men ikke så dypt. Den kjøres helt uten vipp på pinnene og ned til ca 8 cm. Hver femte uke luftes det dypt, annenhver gang med Hydroject og Vertidrain. Pinnene kan ikke kjøres dyperc cnn 20 cm. Têoretisk ligger varmerøra pä 27 cm, men her kan man ikke ta sjanser. to ganger i året, vår og høst. Ca 18 tonn om gangen. Det blir 1 -1,5 millimerer. Vi legger ut tørket sand fra \Øolstad, Banen I blir dresset tillegg er baneskjøtsel også mye håndarbeid med store gafler. Det er viktig å holde overflaten jevn og fin. skyggesiden av banen, sier Finn. Det blir sådd med en grasblanding som er anbefalt av Jon Atle Repstad i Felleskjøpet. I år er der brukt: Engrapp'Conni' Engrapp'Eva' Raigras 'Concerto' 30o/o Raigras'Bareine' 30o/o Raigras'Tay' l5o/o I5o/o l0o/o Såmaskinen stanser ut hull i banen ogfrøene legges nedi. 80%o av proppene blir samlet opp av maskinen. Vi har veldig god erfaring med denne måten å så på. De nyspirte plantene får en liten grop å utvikle seg i der klima er litt lunere. Vi sår gjerne to ganger for ä fï tett spiring. Vekstduken festes med store jernkramper hver 3 meter etter at vi ruller sammen skjøtene. Denne metoden lærte vi av Nadderud, og vi er svæft fornøyd med at duken nå ligger uansett vindforhold. 23 Gressforum 2 2005 GJØDSLING Det er ingen hemmeligheter knyttet til gjødsling. Finn opplyser at han de to siste åra har brukt en oppstartpakke fra Floratine. Ellers brukes bare fast gjødsel fra Yara. Gressforum får med seg siste gjødselplan. Den er satt inn i et regneark for å vise mengder slik: GRESSKVALITET I flor vinter overlevde en god del engrapp, og om våren ble det anslått at gressdekke tvar 2025 0/o engrapp. I år er det vanskelig å frnne engrapp i det hele tatt. Røttene gøt sjelden dypere enn 5-8 cm, bortsett fra den stripa som har sol. Her kan røttene gå ned til 12-15 cm om høsten. Men Finn presiserer at Grasmasteren g1ør det van- skelig å få opp sylindere for å måle skikkelig. Gressforum 2 2005 cJøDSELILAN D¡to uttnvÅr st¡,DIoN Mergde %N Type A¡ena Score Extra A¡ena Green Plus 11.5. Arena Score 24.5. A¡ena Sco¡e A¡ena Score J.b. 16.6. Arena Sco¡e 30.6. Arena Score Fullgjødsel m mikro 8.7. )1 a A¡ena Score A¡ena Score 5.8. 20.8. Arena Score Arena Score 7.9. 23.9. Arena Sco¡e Arena Høst 7.10. 20.10. A¡ena Høst 2.r1. Arena Høst Extra 6.4. 22.4. 2004 o,óP oóK 140 t3 r t25 15 l 125 12 l 125 12 l r25 12 Ì 125 12 r 150 12 l 160 11 5 125 12 150 12 I r25 12 125 t2 l 125 t2 I 1 1 15044 15044 15033 Mersde Merdge N Meogde P Mensde 9 78,2 22,4 12,6 12 6 t8,75 15 7q t4 M 14 15 t7,5 17,5 14 15 17,5 17,5 r4 r4 t5 t,4 I,25 r,25 r,25 r,25 17,5 17,5 14 14 15 r,25 t7,5 17,5 ú t4 t8 1,5 21 21 18 10 17,6 8 28,8 r6 r4 14 15 r,25 17,5 17,5 14 Á i8 t,5 21. 21 r4 r4 t4 t4 15 1,25 17,5 17,5 I4 I4 ó 17,5 17,5 15 r,25 r,25 17,5 17,5 l8 4 6 6 27 6 18 4 6 6 ó 10 4,5 4,5 11 SUM pr 100m2 227,O5 40,15 324,7 245,1 2,8 0'5 4,1 3'l Det hender at det blir sprØytet med Rovral mot snØmugg, men det er ikke mye. Sprøyta brukes ellers til litt jernsulfat. Det er en nesten umulig oppgave å holde gressmatta fin nå som det spilles hele året. Konserter g1ør der ikke enklere.I2004 var det konsert med Aha, og den 22.juni år kommer REM. Over hele grasmatta legges det gulv. U-profiler. Det kan gå bra. Skadene er helt avhengig aY om det holder seg tørt eller ikke. 24 K oós 16 S 6 < 15 FAGMILJØ Det er et godt samarbeid med Gressbanegruppa i Oslo kommune. Dessverre døde Simen Berntzen brått sist høst. Da mistet vi en dyktig og positiv samarbeidspartncr. Finn forteller til sist at han var med på Gresskurset Portugal i 2001. Jegfølte meg litt utafor til å begynne med, men det ble kjempehyggelig. Han mener at alle som driver med gress burde vært med i det miljøet som skapes på Gresskurset og han gleder seg til neste gang han fär anledning til å delta. i Fertec Greens Grade Fertilizer Fine turf fertilizers with: I 'il o Monsoon Granular wetting agent \ r+ 8-0-0 o Fortiplex sucrate m icronutrients ffi¡lÈ@õ6Í@ ld.Er@ F! Bio-enhanced Ð iì b 8- r 0 ! \1 T7 \ \ ì Slow release outfield Build your own fertilizer Technical grade soluble and fairway fertilizer with to your own specification fertilizers with rnicronutrients POLY-N and PCSCU For ínformation on the complete range call or email i nfo@amen now on: +44 (0)1 1 8 971 4150 itytechnology.com AmtecNorge www.a men itytech no ogy. com I SOPP Pyth¡um - en dødelig sykdom med mange naun Au Arne Tronsmo IKBM og IPM, og Anne Marte Trorusrno. Uniuersitetet biouitenshap, IEZO þr ruiljø og Åt symptomene, litt om hva som karakteriserer soppen, hva som favoriscrcr angrcp og hvordan skadene kan unngås eller redusefes. Soppslekte n Pythíam inneholder SYMPTOMER er rekke arter som kan føre til sykdom på gress. Pytbiam gir også en rekke ulike symptomer Pythium soppen kan angripe både Fig 2. Brune f.ehher forårsahet au nyspirte frøplanter og etablert gress. Pythium sp. På nysådd gress kalles sykdommen rotbrann eller på engelsk"damping off". Angrepne frøplanter kan bli mørke grønne og'iasstrukne", eller brune til sorte, og cle får reclusert vekst eller clør. Angrep på etablerte gressplanter vises først som bleke runde flekker pä 2 - 10 cm i gressmatta. Enkeltbladene har et Fig. 3. Pythiam angreP i striper på golfgreen og dette illustreres ved at den på engelsk har mange navn som: Pythium blight, Pythium crown ancl root rot, Grease spot eller Cottony blight. Alle clisse navnene skyldes at Pytbium angriper alle plantedelene. Når den angriper frøplanter kaller vi sykdommen for Rotbrann. Soppen gir også rot- og fotsykdomer ved at den kan angripe røtter og overgangen rot-stengel, og den er også blad- og stengelsykdom. Vi omtaler derfor her en allsidig sykdomsorganisme. Vi gir her en kort beskrivelse av sykdoms- vasstrukket utseende og det angrepne Soppen har området ser sleipt og slimete ut. I vätt vær utvikler det seg bomullslignende soppvekst på bladene (Fig 1), men hvis gresset tørker opp blir det drepte gresset lys brunt eller stråfarget med et rødlig skjær. (Fig. 2). Under gunstige betingelser kan k I ippeu blitt spredd med uann og tstyr. ('Foto : LIniuersi.ty of Gue þ h) soppen spre seg raskt og føre til store I enkelte tilfeller kan det også utvikles irregulære partier som følger overflatevannstrømmen eller lavpunkter på greenene (Fig. 3). Sterkt infiserte røtter blir brune (nckrotiske), men infiserte ÍØtteÍ kan også se normale ut. Hvis slike røtter settes under fuktige forhold i romtemperatur vil soppen vokse ut som bomullsaktig hvitt mycel. døde partier. MYKOLOGI Sykdommen forårsakes av en rekke uhke Pythiurn aÍten, mer enn 20 er kjent, men bare noen få er funnet på gress Norge. Mest vanlig er Pythiurn graminicola og Pythiurn aphaniderrnaturn, Pythiurn slekten i hører Fig.l. "Bomullsaktig" Gressforum 2 2005 myceluekst au Pythium sp. (Foto: B.B. ClarÞ) 26 til oomycetene (algesopp). Algesoppene karakteriseres ved at de er coenocytiske (uten tverrvegger mellom cellene), har en cellevegg av cellulose, og de danner sYermesporer (zoosporer) som ved hjelp av flageller kan svømme raskt i fritt Yann. Pythium kan også danne noen tykkveggede hvilesporer som kalles eggsporer (oosporer)(Fig. 4), Spredning av soppen skjer med redskap og golfsko, med rennende vann, ved mycelvekst fra infiserte planter og ved at zoosporene selv sYØmmer i vann. Pythiatm soppen kan overleve i filtJaget, i infiserte blader og fØtter, og flere år som oosporer i jord. Stimulering aY spiring skjer ved høy fukdghet oB nær: vær av rØtter fre mottakelige planter. FORHOLD SOM FAVORISERER SYKDOMMEN Pythium må ha langvarige fuktige forhold for å kunne angripe. Noen Pythium arter kan angripe ved lave temperaturer som f, eks. Pythiurn iwayamai som også kan angripe i vannmettet jord under snødekke. Men det er under vamìe fuktige forhold (over 20"C om natten og over 14 timer med relativ fuktighet over 90o/o) de mer Yarmell¡,ære Pytbium artene kan spre seg "eksplosivt". Variasjonen mellom artene Pythium artene kommer frem ved at noen er mest aktive ved 11-21'C, mens andre arter dominerer ved23-34"C. Þ'ig. 4. Oosporer au Pythium sp. lig, men hvein er spesielt utsatt. Ingen kjemiske midler tillatt for bruk mot soppsykdommer i gress virker mot Pythiam (NB. Plantevernmiddel som kan benyttes mot "de høyere" soppene virker ikke mot /y thium, men kan drastisk øke sykdomsengrepet da det hemmer nyttesoppene). Ved alvorlige angrep kan man søke Mattilsynet om dispensasjon til å benytte rrretalaxyl eller et arlnet middel sonl er virksomt mot Pytbium. en gressrot (Foto: E.B. Nelson) Hvordan forhindre ellel redusere sykdomsangrepet? Det er lettere å forhindre Pythi.urn angrep enn å bekjempe sykdommen. Følgende tiltak kan forhindre angrep: Riktig gjødsling (forsiktig med nitrogen men tilstrekkelig med kalium) a . . . Fjern dugg på greenene. Vann sjelden, men grundig slik at vekstmassen blir fylt opp. Vann tidlig på dagen slik overflatevannet raskt kan tørke opp. Sørg for god drenering i vekstmassen. Ved nysåinger må man vanne slik at det nyspirte gresset ikke tørker ut, men prøv ä få en opptørking av overflatevannet minst MOTTAKELIGE ARTER Alle arter av golfgress er moüake- på . . . . . en gang i døgnet. Ha en klippehøyde som ikke stresser plantene. Ha tilstrekkelig kontroll med filt laget (ikke over 2 cm) Luft greenene Fjern úær og busker som kaster skygge på greenene og hindrer luftgj ennomstrømning. Tilløring av organisk nrateriale til rerre sandgreetrer gir bedre betingelser for nyttesoppene som kan holde sykdommen i sjakk. . Unngå å klippe når det er yarmt og fuktig hvis det er synlig mycel på plantene. 27 Gressforum 2 2005 BIRDIEMEDTEM Au Agnar l{uølheim Jordforsk lab gjør analyser av jord, vann, slam, kompost, næringsløsninger, gjødselprodukter og vekstmedier. Kundene er høyst forskjellige. Da Gressform var innom gikk diskusjonen høyt rundt luncbordet om ulike standarder for analyse av slam. Det var tydelig at det hersket uklarhet fordi ulike myndigheter ikke snakket samme språk. Vi snappet også opp at det ikke er lett å legge inn anbud på analysejobber når kundene ikke vet hvilke analyser de faktisk skulle ha. Planteklinikken ved Plantevernet om alt som har med sykdommer å gjøre. Noen golfbaner har fast avtale med Jordforsk om râdgiving De har direkte adgang til forsker Trond Knapp Harald.sen. Han svarer på alle spørsmål om jord og næring. Monica Østby Hansen er NGAsin kontaktperson. Hun hadde satt av noen timer til å vise oss rundt og gi et innblikk i hverdagen. Vi ble enig om å fokusere på de praktiske sidene ved analyser for idrettsanlegg og golf. Jordprøver kan pakkes i alle slags pappesker. (Du får tilsendt spesielle prøvebokser hvis du ber om det). Det er viktig Lørke prØvene litt slik at de ikke er klissvåte. Hvis de er våte, så må du ha plastpose rundt hvis de skal tåle inneholder ofte sand og kan være en ufyselig grøt när det kommer fram. Bladprøver bør helst være klippet med saks (men hun forstår at det kan være vanskelig fra greener). Det må være minst 50 gram, pakket i en serviett eller to og lagt i en konvolutt. Ikke bruk plastpose ! Og husk å ta ut prøven før g1ødsling, ikke like etter sprØyting med fytende gjødsel. Da er det ikke mulig å finne ut hva plantene faktisk tar opp av næring. De mottar også flere og flere vânlrfra golfbaner. Bakgrunnen er ofte algevekst eller vond lukt i Normalt er det en fordel at prØye- vanndammer. Det hender også at ne er tørket før de sendes. Da blir naboer klager eller er bekymret. det mindre porto og man unngår Problemet er enten gjødselavrenmugg (se bildet over) og annet som ning eller forurensning av jord som prØyer skal tas, pakkes og behandles. Hun hjelper også kundene til å personellet ikke liker så godt. Prø- følge av feilkonstruerte greener elfinne den riktige personen innenfor vene må likevel tørkes før ðe gär ler anlegg. hele fagmiljøet pä Ås. For eksemvidere i systemet. pel er det et nært samarbeid med Vannflasker kan rekvireres, men Vanlige jorclprøver for kjemisk ana- det kan også brukes vanlige 1/2lilyse bør være Il 2liter. Dersom du ters brusflasker. Skyll flaska godt. også skal ha sikteprøve¡ må prøven Fyll faska ved å senke den ned i Yære over en liter. vannet og tØm ut en gang før du fyller flaska på nytt. På den måten Astrid har mange Planteprøver av gras er en utfor- blir den ren nok. Når vannprøver mottas blir de konservert ved syre gode tips om uttah dring. Laben er ikke så begeistret for det avklippet som samles opp eller frysing slik at de ikke skal forog pakhing au jord og plørtteprøuer. i beholderen fra golfgreener. Det andre seg. PAKKING AV PRØVER Vi starter i mottaket. Her sitter Astrid Bjerve. Det har hun gjort i mange år. Hun svarer på mange praktiske spørsmål om hvordan Gressforum 2 2005 håndtering. postens prØYer 28 Alle prøvene som mottas blir anonymisert. Det er bare et prØvenummer som følger gjennom prosessen. Laboratoriet skal ikke bli påvirket av hvem som sender prøven. Alle kunder er like viktige. En vanlig jordanalyse tar mellom 2 og 4 uker. Dersom det hasrer, for eksempel når du har et vekstproblem, så ta en telefon, Selv om mange titusen prØyer venter kan det tas hensyn når det haster. Det lages et telefonnotat som følger prØven. På den måten kan du få svar på fädager. litt annen oppløsning enn den vanlige norske. Denne oppløsningen brukes når skal analyseres for golÊ baner. Det sølevannet man får, må stå stille i et rør i 8 timer ved 20oC. Så tas det ut en vannprØye pä 20 milliliter 10 cm under yannover- flaten. Vannet dampes bort og det tørre slammet veies svært nøyaktig. Dette gir grunnlag for å bestemme leirinnholdet. Jordforsk tilbyr enda ikke prøver av porevolum og vannhusholdning. Monica forteller at Jordforsk har arbeidet i over et år for Hvis du har et vekstproblem, så ta helst sammenlignende prøver. godkjent. I bli USGAså fall ville det bli det å En prøve der det vokser dårlig, og en prØve i nærheten der det vokser første godkjente laboratorium i Norden. Men dette rar rid. Det er vanskelig å få ut kravspesifikasjo- bra. nene fra USGA. Det virker nesten som om de ikke er spesielt interessert i at mange laboratorier skal godkjennes. Jonny forteller at de fysiske jordprØvene som tilbys, følger USGA sin anbefaling, mens de kjemiske analysene er særnorske. Det er også i tråd med internasjonale retningslinjer at man skal følge de nasjonale standardene, I Norge gjøres næringsanalyse etter at jorda er behancllet med organiske syrcr (AL). Derfor oppgis næringsinnholdet somAl-tall. T etasjen over mØter vi Jonny Kris- tiansen. Han har ansvar for oppfølging ay golfkunder. Monica omtaler ham som særdeles hyggrlig og svært kunnskapsrik, men litt beskjeden. I)et passer godt mecl det inntlykket vi lår i løpct av samtalen. Jonny viser oss hvordan han bestemmer innholdet av finstoffe¡ silt og leir i en jordprøve når det skal lages en siktekurve. Organisk materiale glødes bort og sand siktes ut i ulike sandfraksjoner. Resren slemmes opp med en spesiell fosfa- toppløsning. USGA anbefaler en rigere gjødslingen gjennom vekstsesongen. Vi kan da sammenligne med normaltall eller med prøver fra planter som vokser normalt. Vi spør når vi skal bruke jordprøver og når det anbefales bladprøver? Jordprøver er det lurt å a lt fØr vekstsesongen. l)et gir opplysninger om hvordan næringstilstanden er om våren. Ta gjerne ut prøven så snert det er mulig i mars. Det gir et godt grunnlag for riktig gjødslingen når veksten kommcr i gang. Det er nyttig å kunne sammenligne pfØYer tatt samme tid år etter år. Til sist ender vi opp på Monicas hjemmekoselige kontor, der sværr få bilder henger vannrett, og fantasifulle og detaljrike barnetegninger fyller veggene. Hun orienterer om at ny standard for innholdsdeklarasjon av jordforbedringsmidler gir mye arbeid om dagen. Det er et stort informasjonsbehov på dette området. Men vi er mer intcrcsscrt i Jorclfbrsk sinc kundcr innenfor grønranl.gg. Hun forteller et innenfor jordbruk har Jordforsklab. ca 600/o markedsandel. Innenfor grØntanlegg har hun ikke noen mening, men hun ha¡ sett at det er mange bevisste og flinke kunder i denne sektoren, Særlig firma som utfører vedlikehold for andre har et aktivt og bevisst forhold til arralyscr. Styrken til Jordforsk er det nære samarbeiclet med fagfolkene både på universitetet og andre institusjoner. Det gir store muligheter for veiledning over et bredt spekter når Bladprøver gir et mye større spekler av rræringsstoffcr. Dette er den utfordringene blir store. man bør ta hvis man har vekstproblemer eller man vil kor- For prislister og rekvisisjonsskjema henviser vi til www.jordforsk.no prØYen 29 Gressforum 2 2005 Naturally the best organic on the planet l.^ osri@ ¡'@ Suståne Natural Fertilizers environmentally safe long lasting For information on the complete range call now or emai I i nfo@amen itytechnology.com +-6.4 .6-'+ stabilized on: +47 92 02 88 77 AmfecNorge www. a menitytech nol ogy.com FRø relleskjøpet Øst/Uest Felleskjøpet er en meget stor leveran- Til golf og fotballbaner er det gras- dør av utstyr til landbruket. Der er fire selvstendige Felleskjøp, og FelleskjøpetØst/Vest omsetter for nesten 5 milliarder! Av dette utgør produkter til grøntanlegg bare ca 13 millioner. Frø er hovedproduktet. FKØV omsetter 300 tonn grasfrø. Det norske frø som er det store produktet, og etter tyngde. På den måten kan man Jon Atle târ oss med for å se på det få bort ugrasfrø som har samme falille frøblanderiet. Det går under song som grasføret. klengenavnet golfblanda, for det er gjerne disse kundene som skal ha Når frøet er ferdig renset lagres det spesielle blandinger. i store kasser til de skal blandes eller pakkes. Alle analyser av spiring og markedet er på 7-800 tonn. Frøblanderen består av vekt, rransportsystem, blandeverk og sekkepakker. Grassortene lagres i store stålcontainere. Disse settes opp på en vekt, og et riktig antall kilo suges opp i blandeverket. Blanderen er en konisk ståltank med en skrue som roterer langt ytterveggene og blander sortene godt. Til slutt tappes frøet ned i sekker. Det er fryktelig viktig at anlegget er lett å holde renr, understreker rensemesteren Jan Anders Otterstad. Det er han og Ivar Fergestad som arbeider med rensing og Jon Atle Repstad er den enesre som er helticlsansatt for å betjene grøntanleggsmarkedet. Han tar i mot Gressforum på Holstad. Det er et stort anlegg som blenr annet har l