) ( U I s6 uL ^ nft -)i.\, J , '/ Felleskjøpet /:'¿r^ , ,LrÂb- "l+r¿¿ ?ãf*'^P- Noen avspenningsmidler er utviklet for å holde på vann, mens andre framskynder vanngjennomtrengelighet, - kjemiske lover beviser at man ikke kan gjøre begge deler med ett og samme produkt. RETAIN PRO er spesielt utviklet for å fordele vannet i rotsonen, og i samvirke med jordpartiklene bidra til å danne en barriere mot utvasking. PERVADE er designet for å flytte vannet raskt gjennom vekstmassen, og derigjennom sØrge for bedre oksygenforhold og gassutveksling. Både RETAIN PRO og PERVADE er rotfestet i forskningen for at du skal kunne opprettholde riktig jordfuktighet for optimal plantehelse. Vil du vite mer om hvordan RETAIN PRO og PERVADE fungere¡ gå inn på www.floratine.com eller kontakt din leverandør i Norge, Floratine Norge AS på tlf.69 268626. /î,^fu"--/r.*. U dÞ Gressforum utgis av Norwegian Greenkeepers Association. Det trykkes i 600 eksemplarer og sendes til abonnenter og medlemmer av NGA. Ansvarlig redaktør: Agnar Kvalbein, Telefon 404 02 089 agnar.kvalbein@nga.no Trykk/Layout: Centrum Trykk / Trond Nor-Hansen Annonser: Erik Sigurdssøn Mobil: +47 90030943 e-post: erik@addmedia.no Helside: Kr 8.000,Halvside: Kr 5.000,Kvartside: Kr 4.000,- Spesialplassering +20% Rabatt ved 4 innrykk - tr ffi"ffis #tr "ffi.* Golftinget vært en spesiell opplevelse. Fokus på tinget er vanligvis ikke der grasrota et verken bokstavelig eller i overført betydning. På Golftinget er det toppgolferes prestasjoner, golfens berydning for folkehelsa, datasystemer og bladet Norsk Golf som har fätt mest dd og oppmerksomhet. Dette stemmer med detaljmålet som lenger ned er satt opp for organisasjon, der det heter at 'GolÊNorge i løpet av 4-årsperioden skal ha: et samsvar mellom tilbud og etterspørsel som gjør det mulig å drive med sunn økonomi... og... arbeidsforhold for ansatte som gjør det attraktivt å velge golfrelatert arbeid som yrke.' Dette er en sterk formulering som vi skal minne om når det behøves. Blant virkemidlene heter det helt konkret: 'Etter årsmøtene må det foretas grundig gjennomgang av roller og ansvar Det var derfor bra at president AnkerRasch flere ganger nevnte klubbøkonomi mellom frivillige og ansatte slik at den samlede kompetanse blir best mulig utnyttet.' i sin åpningstale og at han trakk fram forholdet til de ansatte. Det er nå årsmøtetid i de fleste golfldub- Norges Golfforbunds Øverste organ er Golftinget. Det var samlet i november og vedtok veien videre for organisasjonen og for uwikling av golf i Norge. For mange som jobber på golfbaner har møtet med og overetablering 20o/o Frister for annonser og annet stoff: l5.februar, I 5.mai, I s.august, 1 5. oktober Utgivelse ca 4 uker etter materiellfrif Abonnement på Gressforum NOK 500 pr år Bestilles hos: Gunn-Marit Selle Noruvegian Greenkeepers Association Luksefjellveien 861, 3721 SKIEN adm@nga.no Telefon 35 59 04 99 - www.nga.no Forsidebilde: Stian Johnsen, Glenn Hanasand og Lee Robeftson, Gloria Golf Resort Da han skulle presentere det nye handlingsprogrammet brukte han ord som nesten ordrett var hentet fra NGA sitt brev til alle styreledere i golfldubbene før Golftinget der det sto at'.. styremedlemmer er sterkt engasjerte og idealister. De kan ha vanskelig for å se at det som er hobby for dem er et yrke for andre, og at de er arbeidsgivere for noen som faktisk kan forvente at arbeidsmiljøloven følges.'Den nye virksomhetsplanen til NGF inncholdcr nå flcrc nyc formulcringer som vi i NGA setter pris pä og har forventinger til. Hovedmålet for GolÊ Norge er nå uttrykt i denne visjonen: Flere og bedre golfspillere i sunne klubber. Når uttrykket sunne klubber er lagt til, tolker vi det som en erkjennelse av at noen klubber har vært usunne, både når dct gjcldcr økonomi og arbcidsmiljø. ber. Vi vil oppfordre klubbene til straks å ta fatt på dette viktige punktet. Styrene må lytte til de ansattes vurdelinger og råd så de kan unngå å fatte vedtak som faglig, juridisk eller økonomisk ikke er gode. Noen har dessverre opplevd at nye styrer har startet prosesser som førte til tap av verdifulle medarbeidere fordi de følte seg overkjørt eller ignorert. NGA har opplevd støtte fra daglige ledere og proer når vi påpeker at styrer må ta arbcidsgiveroppgavene pâ alvor. De har vært like mye utsatt for brå styrevedtak som greenkeeperne. Vi ser nå fram til at NGF, som golfens ledende organisasjon, setter samspillet mellom styrer og ansatte enda rydeligere på dagsorden i møte med klubbene. Agtar Kualbein BIRtrIE MEDLEMMER 544 VANN¡ilG5ÄNLËGG A5 PtnlRno. tÉ REINHARDT FLORATI NORGF ffi I Gressforum nrl-2010 sìde 3 I ) NGA Gresskurs 201 0 Det 25.Gresskurset ble arrangerr i Tyrkia. 106 personer reiste til et hotell med høy standard, med service urover det vanlige, med tre egne golfbaner og hamam/SPA i kjelleren. Forelesningene var også litt utover det vanlige. R&A i St.Andrews, som er golfens Øversre organ, sendte Steve Isaac for å presentere deres perspektiver på uwikling av golfbaner. Martin Pedersen, den frittstående konsultent fra Danmark, som var levende beskrivelse av hvordan det var å nyte et Tyrkisk bad for første gang. '... å bli strøket av myke englevinge. Det var som at være i himmelen . Denne kvelden ble også Tor Senstad hedret for sin enestående innsats for NGA. Han var den presidenten som startet uwiklingen av foreningen, han var redaktør for Gressforum og skapte gode relasjoner til andre organisasjoner. For dette arbeidet fikk han den gyldne greengaffel' og æresmedlemsskap i NGA. Det ligger utførlig referat og mange bilder fra kurset på hovedforeleser på de første Gresskursene bidro med fagforedrag. Under festmiddaagen ga han også en www.nga.no President Hage Kranstad tildehe Tor Senstad 'Den gyldne Morten Eirih Engekjordfra Florøtine tok for greengffi l' þr eneståend.e innsats seg gjødsling for NGA. o Arsmøte 201 0 Arr-øt.t i Belek ble gjennomførr uren store diskusjoner blant de 55 som hadde stemmerett. Hele det sittende styret ble gjenvalgt uten motkandidater og årsrapport og regnskap godkjent uten merknader. Hæge Kranstad ble valgt til president. Hilde Knutzen og Daniel Jurgens var ikke på valg, men Per Nermo og Bjørn Tore Farbu ble gjenvalgt for to år, varamedlemmer ble Geir Lie og Stian Johnsen. Nytt medlem i valgkomiteen ble Per Gunnar Dagslet. Etter gjeldende lover kan ingen sitte i sryret mer enn 6 år. Det betyr at valgkomiteen, som også består av Roy Thydal og Têrje Haugen, neste år må finne kandidat til ny president siden Hæge nå er med det sjette året. Årr-øt.t fikk forelagt et budsjett for 2010 med et underskudd. Dette ville de ikke vedta. Det ble derfor enstemmig bestemt at kontingenten skulle økes til 1.250 kroner for alle medlemmer. Det ble uttrykt at det arbeidet som NGA g7ør er viktig, og at medlemmene, som i golf og annen idrett, må være villige til å betale det det koster. Offisielt referat fra årsmøtet er lagt ut på hjemmesiden. G¡essfo¡um n¡1-2010 side 4 NGA Nytt tilbud: e-nytt fraNGA NGA har fått henvendelse fra firmamedlemmer som ønsker tilgang til medlemmenes e-postadresser. Styret har diskutert dette og bestemt at medlemmenes e-postadresser ikke skal spres. Vi ønsker ikke at slike adresselister, som både har stor verdi og som kan misbrukes, kommer på aweier. Vi vil ikke risikere at medlemmene våre år uønsket informasjon eller søppelpost. Men vi vil gjerne at god og nyttig informasjon kommer fram til riktig tid. Vi vil derfor regelmessig sende ut en eposr med informasjon til alle medlemmer som ønsker det. Denne eposten skal inneholde kortfattet informasjon med lenker til web-sider som gir nærmere informasjon. Eksempler på slike nyheter er oversikt over året gjødselsortiment fra en leverandør, beskrivelse av en ny traktormodell på markedet, invitasjon til kurs og mye mer. seg av denne nyhetstjenesten, men for nyheter som har kommersiell verdi vil NGA kreve betaling. Firmamedlemmer har fått særlig orientering om priser på den tjenesten. Planen er å sende et e-nytt hver andre måned. Dersom det gjelder kurstilbud eller tilbud med spesielle frister, kan det komme ekstrabrev. Medlemmer som ikke ønsker å motta e-nytt kan reservere seg mot dette. Alle medlemmer og firmamedlemmer kan benytte Markedsplassen på nett På NGA sin hjemmeside www.nga.no finner du en markedsplass som er gratis for våre medlemmer. Her har for eksempel Erik Nörgaard på Kongsberg golfldubb lagt ut en brukt fairwayklipper, et nytt klippeaggregat og to gressdekk til traktor. Han har kontaktet Gressforum for å minne om at det er god økonomi for alle å omsette utstyr som ikke er i bruk. Derfor oppfordrer han alle medlemmer av NGA til å benytte denne flotte markedsplassen. Har du noe å tilb¡ eller leter du etter noe spesielt, så send en epost til adm@nga.no. NGA-kort og spill golfbaner Det pågår en diskusjon bruk av kort som gir fritt spill. Noen klubber ønsker å begrense antall frikort. NGA oppfordrer alle som arbeider på golfbanen til å besøke kolleger og spille andre baner. Dette er viktig for å uwikle kompetanse og faglig netwerk. NGA setter derfor en påskrift på baksiden av medlemskortet til dem som er ansatt på en golfbane hvor det anmodes om fritt spill. Men styret understreker at dette er en ordning som ikke skal misbrukes. Å spille en bane flere ganger i sesongen er et misbruk. Alle banebesøk skal avtales med head greenkeeper som igjen gjør avtale med klubb/proshop. Vi håper golfklubbene ser positivt på dette, men vi forstår at det i perioder legges begrensninger på denne muligheten for å silre greenfeeinntekter i perioder med stort spilletrykk. V ärst artsgödsling För tidigt och säkert näringsupptag kör med Orbit produkter frân Indigrow. Vårstartsgödning! Orbit N 201/ho+ Orbít Co+Mg t ùL/ho Du får rådgíuningen på köpet när du handlar au Indigrow AB. t, I l¡ ¡ r.d ¡ ( t, ¡ \ Scandinavian Offrce: Indigrow AS indi I rowAB Oror,ilr rt,o!giì ¡¡5vo[ôf Tele: Fax: Email: 6ll, Håkan +46 70 2485080 +46 Sven 70 6819075 +46 143 248 50 indigrow@telia.com, sven.indigrow@tele2.se Nick Martin + 441515 586 'Web: www.indigrow.se Gressforum nrl-2010 side 5 ARBEIDSMILJØ Au Agnar Kualbein AMu-utvalg gir bedre lK-systemer Alle har (skal ha) et internkontrollsystem (IKS), men mange sliter med å holde det oppdatert og i funksjon. Denne artikkelen gir noen konkrete tips både til organisering av arbeidet og til innhold i systemet. Det kan være klubb, baneselskap, restaurant, proshop og enda flere. I uwalget skal det være like mange representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere, og verneombudet skal være med. AML kapittel 7 gir en Dugnad for utvikling av IKS enkel og grei oversikt over hvordan AMU skal organiseres og hva det skal drive med. På Gresskurs 2010 var det et arbeidsseminar der greenkeepere bidro med sine beste tips om uwikling Ved at styrene etter hvert årsmØte oppneyner hvem som skal være arbeidsgivers representant i AMU, blir styr:et på en grei måte minnet på det ansvaret de har for IKS og arbeidsmiljø. Idretten har lange tradisjoner for å arbeide gjennom komiteer og uwalg. Det er viktig at de engasjerer seg på dette viktige området også. De ansâttes representânt i AMU skal velges. Forslag til regler for valg kan du finne på NGA sin IKS skjemabank. av IKS. Seminaret ble vurdert som svært nyttig. Vi ble enige om å legge de beste malene ut på medlemssidene til NGA slik at de frift kan lastes ned og tilpasses til den enkeltes behov. Dette er et dynamisk system, og vi håper at du som har gode løsninger vil dele dem med dine kolleger gjennom NGA sine hjemmesider. FrivilligAMU Det er bare arbeidsplasser med mer enn 50 ansatte IKS som virker som etter arbeidsmiljøloven (AML) skal ha et arbeidsmiljøuwalg. Men et AMU er et nyttig uwalg å ha uanserr, fordi møtene vil bidra til samarbeid, fremdrift og uftikling. På et idrettsanlegg er det som regel flere arbeidsgivere. Loven krever et samarbeid mellom disse for å sikre et godt arbeidsmiljø. Mange ser på IKS som en kilde til frustrasjon eller dårlig samvittighet. De som bruker IKS aktivt forstår ikke hvordan de før kunne klare seg uten. IKS gir informasjon og opplæring til nye som skal gjøre seg kjent med arbeidsplassen, det definerer ansvâr og myndighet, skaper forbedringer i arbeidsmiljøet, øker lnternkontroll JANUAR IK 9.1.01. RUTINEKALENDEREN Signaturkrav Dato sisn Hva skal utføres til FS FS FS IK FS Kontrollere Ned med lepynt avm els Smøri filter på d Rengjøre (2stk opp, og la varmtvann renne rmostatene Skru for å hindre Leg ionellavekst klimacom puter øre PCèr n Kontakte n æringsmid HH HH HH HH KH HH RJ SAB TS TS lsynet og en AV Lese AV T a rentvan nsprøve APC 2. 6 ne 116 116 mln USJ 1t6 11418 foretas hve rnerund estart. Vern varslere kkere nkontroll brann andre ar G¡essfo¡um nr1-2010 side 6 effektiviteten og hjelper den enkelte til å huske på Andre gode tips viktige oppgaver. Kunsten er bare å samle det hele på ett sted, (eller riktige steder) og å bruke det jevnlig. Kunsten er å lage skjemaer og rutinel' enklest rnulig, men likevel gode nok. Det er mye som skal rapporteres og dokumenteres. Hvis man deûnerer begrepet 'awili til å omfatte alt som er ulovlig, i strid med gjeldende regler, farlige eller uønskede hendelser, så kan mye av dette kan samles på et awikss.¡ema. Skjemaet består av noen punkter: Rutinekalenderen Et helt sentralt punkt i IKS er rutinekalenderen. Ikke alle har oppdaget dette enkle og nyttige verktøyet. Det er en kalender med et ark for hver måned. dette atket (som kan vær'e et blad på et regneark), føres det opp alt man må huske å gjør:e denne måneden. Svært mange rutiner kommer igjen år etter år på samme tid. Det er alt f¡a innbetaling av MVA til å rense en takrenne for løv. Når slike rutiner glemmes får det ofte stole konsekvenser. Særlig ved bytte av personale, skjer det lett små ulykker fordi ingen husket på äet som Petter alltid ordnet'. Rutinekalenderen administreres av en person, men alle på anlegget kan komme med ting som skal skr:ives opp. Hver måned blir så kalenderarket skrevet ut og distr:ibueft til dem som har ansvar fol at punktene blir utført. Hvis punktet er viktig med tanke på IKS, for eksempel kontloll av brannslukkingsutstyr, skal det kvitteres for at jobben er gjort. Arket levers da tilbake med underskrift, settes i perm og er dokumentasjon for det løpende IK-arbeidet. Se eksempel. På z o zØ ç9 :cE ûZ U< aG 1 Awik 2. Forslag til løsning 3. Dato og underskift 4. Tiltak vurdert 5. Utføn, dato og underskrift toppen av skjemaet står det hvem skjema skal leveres sørger for at det kommer til den personen som hal ansvâr og myndighet. Kopi av alle awik skal leveles til ledel av AM U. Eller hal du husket å sette opplysningsskilt på alle maskinene som krever dokumentert sikkerhetsopplæring? På den måten blir alle som vil ta i bruk maskinen gjorr oppmerksom kravet, og det blir ikke glemt. Flere gode tips finner du på NGA sine medlemssider. På til. Denne GREEN SWEEPER U Ø SVENSKPRODUSERT GREENBøRSTE AV HøY KVALITET SEBRO MASKIN SERVIN & BRORSSON AB VERKSTADSGATAN 3 231 66 TRELLEBORG Telefon: +46 410-27O36 Fax: +46 410-27253 E-post: greensweeper@sebro.se www.greensweeper.se . . . . . Utviklet i samråd med greenkeepers. BØrstene er gjort i Nylon for å få best mulig resultat. Børstene er oppdelt i 3 seksjoner for å føìge underlaget på greenene. Du kan i samräd med oss skreddersy hvilken stivhet på børsten som du synes er best for dine greener. Rammen er pulverlakker for best mulig holdbarhet Er du interssert i å prøve den, kontakt: SEBR0 MASKIN AB +46 410 27 036 Be gjerne om referanser. G¡essfort¡m n¡l-201O sidc 7 ETABLERING Au: Jon Atle Repstad, PrcduÞ tsj ef s,åuarer Fe lles kj øp et Agri Sådybden kan være avgi ørende for etablerin gsresultatet Både for grunn og for dyp såing kan redusere etableringen. Sådybden kan også påvirke forholdet mellom artene ved at den eller de artene som ftl de gunstigste spireforholdene vil dominere. Det er sædig viktig å kontrollere sådybden dersom det skal såes inn etter vinterskader uten at all død fflt er fernet. Frøet trenger luft, varme og fuktighet for å spire (figur 1). Dyp såing gir som regel den beste spireråmen, men luft og varme avtar med dybden. For dyp såing fører ttI at mye av opplagsnæringen i frøet gär med til å få spiren over bakken og etableringen blir langsom. Sein etablering kan åpne for konkurranse fra runrapp og annet ugras. Svake spirer kan også ha så lite kraft at de ikke kommer opp, og plantebestandet blir rynt. For grunn såing gir dårlig kontakt med vekstmassen og fare for uttørking. Frøet kan bli liggende uspirt, eller først spire når det er tilstrekkelig fuktighet. Grunn såing kombinert med dårlig oppfølging av vanning kan fø¡e til at nyspirte planter tørker ut og går til grunne. Det er stor variasjon i frøstørrelse mellom grasartene, og de har ulik toleranse for økt sådybde. På begynnel- sen av 1980 tallet ble det gjennomført forsøk (tabell Sådybden må tilpasses ulike jordarter errer hvor godt de holder på fuktigheten i overflaten og hvor lett de slipper luft nedover i porene. Sandgreener har liten evne til å holde på fuktighet i overflaten, men lufwekslingen er til gjengjeld god. Leirholdig jord holder godt på fuktigheten og leder også fuktighet oppover. Frøet bør derfor såes noe dypere på sand enn på leirjord. Skrrdd rn€d frøblad I Varme l) med sådybde til ulike grasarrer i Danmark. Selv om det nærmer seg 40 år siden forsøket ble utført er det ingen grunn til å tro at resultarene ville blitt annerledes i dag. Krypkven og engkvein har det minsre frøet av de vanlige grøntanleggsartene, men de var ikke med i forsøket. Engrapp har lite frø ogbør ikke såes dypere enn 1 cm. Spiringen ble redusert til om lag en tredjedel ved en sådybde pä 2 cm. Rødsvingel har noe større frø og tålte såing ned til 2 cm. Antakelig vil det samme være tilfelle for stivsvingel og sauesvingel. Raigras har det srØrsre frøet, og er mesr robust. Det var ingen forskjell mellom 1 og 2 cm sådyp, og selv på 4 cmvar det akseptabel spiring. Ausk¡ngsknt¡te Luft Frø med kirne a ' a -a ' ¡' " è . a t-øs iord 'a- 'l'..-. a ¡' "'r - t a...-__.- ¡ a e a a Kronrøtter Figur I uiser at frøet bør leges på en fast oue(late som siÞrer god þontaþt med ueþstmassen ueþstmassen. Gressforum n¡1-2010 side 8 sliþ dt føet kan fi tah i den fuktigheten som el i I Thbell I. S,åQtbdens berydningþr spiring au grøs (spire o/o). Resultat au danshe rnarhþrsøh. Medd. I 540/ I 98 1, Beretning I 67 I / I 983) (Statens Planteaulsþrsøg. Sådybde 1000 frøvekt 1cm 2cm 4cm 6cm Rødsvingel r-1,6 g 64 53 I2 I Engrapp 0,2-0,3 g 30 l2 0 0 Raigras )o -b 62 63 45 1l Tabell 2. 1 000 føuekt, antall fø pr. Art hg ogþruentet etableringsprosen for ulihe grasarter i grøntanleg. 1000 frøvekt Antall frø pr.kg Etableringsprosent Engrapp 0,2-0,3 g 3-5 mill 20-30 Markrapp ca3,0 g Rødsvingel l-1,6 g 0,6-1 mill. 40-50 Stivsvingel calg ca 1 mill. 30-50 Engkvein 0,07-0,09 g 10-15 mill. 10- 15 Krypkvein 0,07-0,09 10-15 mil[. ca 10 ca t 5 mill. ca 10 mill. 50-80 Hundekvein ca 3 g, caO,07 g ca2 g Raigras mill. ca 0,5 Ah frø som omsettes må være sertifisert og ha godkjent spireanalyse. I laboratoriet skal forholdene være optimale slik at en måler den potensielle spireevnen under de gunstigste forhold. På sekken blir det oppgitt Såvareforskriftens minimums spireprosent. I de aller fleste tilfeller spirer såfrøet bedre enn de mrnrmum som er oppgltt på sekken. Når frøet blir sådd ute er ikke forholdene like gunstig som i laboratoriet og spireprosenten kan bli lavere. I tillegg vil ikke alle spirer overleve og gi opphav til nye planer. Etableingsprosenten blir derfor lavere enn den målte spireprosenten. 25-35 riktig å ta hensyn til det En praktisk anbefaling vil frøet som skal såes grunnest. derfor være å så frøet på 0,5 til lcm dyp både på green og fairway fordi det minste frøet brukes på green mens fairway ofte er mer leirholdig. I de fleste tilfeller vil det være Litteratur: Statens Planteavlsforsøg. Medd. 1540/198 1, Beretning 167111983. Referert i Dansk frøavI april 1996, 3:60-61. S. Skøien, 1997, Plantedyrking, Fagbokforlaget Det vil ikke være mulig å så en frøblanding med både store og små frø slik at alt frø fâr optimal sådybde. Y ,.I t, f prosjekter¡ng Over 30 års erfaring med automatiske vanningsanlegg -' automat¡sk vanning av grøntalealer gir bedre uekstv¡lkåf for gress; trær og planter. Riktig vannmengde på rett sled 0g lil r¡ktig tid vil skape et grønl 0g trivelig miliø. Toro vanningssystemer leveres med PC, klokkestyring elle¡ batleridreuel c0mputer. Amelikansk toppkvalitet. dryppuanning for blomsle¡rabatler, busker og trær. Solid tysk konstruksion med innebygd dryppkanal i dobbelveggel rør. Gressforum nrt-20 1 0 side 9 E-post: vvscom@online. no WWW.VVSCOM.NO AUT. RøRLEGGERBEDRIFT vvs cof,¡FoRf I.5 Boks 154, 1804 SPYDEBERG Tlf.69 83 85 85 - Fax. 69 83 82 75 VANNING Au Trygue S. Aamlid, Agnar Kualbein ogTiond Pettersen, Bioforsk Tufgass Research Group Hvor mye vann bruker graset? Det nordiske forskingsprosjektet'Fordamping og underskuddsvanning av grris på golfbaner' hadde sin første vekstsesong i 2009. Fokus var på hvor mye vann ulike grasarter bruker på green og fairwa¡ både ved ubegrenset tilgang på vann og ved gradvis uttørking. Resultatene var delvis uventa. ET = Evaporasjon + transpirasjon Kjennskap til grasets vannforbruk er første bud for å sette opp et vanningsprogram. På norsk bruker vi vanligvis ordet fordamping om det som på fagspråket kalles evapotranspirasjon, ofte forkortet ET. ET består av to komponenter, evaporasjon fi'a åpne vannflater eller åpen jord, og transpirasjon gjennom plantenes spalteåpninger. For et areal med tett gras vil nesten all fordamping skje gjennom bladene, altså som transpirasjon. Vanndråper i graset om morgenen er ikke bare dogg Ved siden av transpirasjonen gjennom spalteåpningene kan graset også tape vann gjennom guttasjon. De vanndråpene som er i graset om morgenen (bilde 1) kalles dogg, men mye av dette kan være guttasjonsdråper. Dogg sþldes at kald luft ikke klarer å inneholde så mye vanndamp som varm luft. Når temperaturen faller om natta, bli lufta metta og vannet kondenseres på overfater som hagemøbler, biler, og bar jord, ja, også på grasplantene. Guttasjon, derimot, er unikt for plantene og sþldes rottrykk. Røttenes opptak av vann fortsetter om natta, også når spalteåpningene er stengt. Det skapes vanntrykk i planten som presser dråper ut gjennom spesielle åpninge¡ hydatoder, i bladspissene. I motsetning til spalteåpningene er disse hydatodene alltid åpne. Guttasjonsdråpene er vanligvis mye stØrre enn doggdråpene, og de inneholder mineraler, sukker og proteiner, dvs. næring for sopper. Derfor er f erning av guttasjonsvann et tiltak for å unngå sjukdommer. Det er vanskelig å finne litteratur som kvantifiserer mengden av guttasjonsvann. Den eneste referansen vi har funnet er \Øilliams et al. (1998) som på en krypkvein-fairway i Kentucky beregnet at dogg og guttasjon utgjorde henholdsvis 0.13 og 0.065 mm per nâtt. Som det vil framgår av følgende avsnitt har vi en mistanke om at guttasjonen kan være stØrre i gressmatter med høy skuddtetthet, særlig ved daglig vanning. Beregning av ET-verdier Som en hjelp til å bestemme vanningsbehov tilbyr vanningsfirmaet Rainbird (i Norge representert ved firmaet 548 Vanningsanlegg AS) værstasjoner og programvare som beregner såkalte ET0-verdier (referanse- ET) ut fra solstråling, temperatur, relativ luftfuktighet og vind. Som et ledd i STERFs vanningprosjekt ble en slik værstasjon installert på Landvik høsten 2008 (bilde 2). ETO verdien som Rainbirds værstasjon angir gjelder for alle grasarter uavhengig av om det er green, fairway eller andre arealer på golfbanen. Programvaren gir imidlertid mulighet til tilpasning til den enkelte grasart / klippehøyde ved multiplisere ETO med en såkalt 'crop coefficient' (Kc). Våre forsøk skal gi grunnlag for slike korrigeringer. r \ a l\ Bilde L KrypÞuein (t.u.) og hundekuein (t.h,) i sortsþrsøha p,å Landuiþ en morgen i august 2009. Mesteparten au uanndråpene skyldes guttasjon. Foto: Agnar Kualbein. Bilde 2. Rrtinbirds uærstajson mtiler str,åling temperatur, relatiu lufifuktighet og uindhastighet. Foto: T\tgue Gressfo¡um n¡1-2010 side l0 S, Aamlid. Bilde 3. Uttaþ au uforsqrrra jordprofler p,àfairwalt. Foto: Tiygue S. lamlid. Bild.e 4. Miniþsirneter ornslutta au slire. S. Aamlid. Foto: Tiygue Bilde 6. Wiing au rniniþsirneter. Foto: Trygue S. Aantl¡d. å bestemme vannforbruk I STERFs vanningsprosjekt bruker vi minilysimetre til å måle vannforbruket. Hvert minilysimeter er et aluminiumsrør, 10 cm i diameter og 30 cm langt, som inneholder et uforstyrret jordprofil. I bunnen av rØÍet Minilysimetre for er det finmaska netting for å hindre at jord drysser ut. Minilysimetrene plasseres i slirer (bilde 4) som gør det mulig å dra dem ut (bilde 5) og veie dem (bilde 6) uten at jorda rundt faller sammen. Vekttapet forteller hvor mye vann graset har brukt. I registreringsperiodene er minilysimetrene ute av greenen/fairwayen 1-2 timer pr døgn. Resten av døgnet står de på plass i slira og blir klipt og gjødslet som Bilde 5. Minilysimeter dras ut au rødsuingelfuinual. Foto: Tr4gue S. Aaml¡d. graset rundt. Sommeren 2009 registrerte vi vannforbruket i til sammen 30 minilysimetre på en USGA-gleen som ble bygger gratis for Bioforsk av firmaet Niblick Golf Design i 2007 , og i 30 minilysimetre på en fairway fra Grcssfo¡u¡n n¡1-2010 side 1 1 VANNING Au Trygue S. Aamlid, Agnar Kualbeín ogTiond Petteßen, Bioþrsh Turfgrars Raearch C,roup Hvor mye vann bruker graset? 2005 med siltig sandjord. Registreringene ble utført i tre perioder praktisk talt uten nedbør, nemlig 27.mai 8.juni, 24.juni -2.|ulí og l0 - l4.august. Seks minilysimetre var installert i hver av følgende Festuco rubra' Cezanne' e72 E10 ¡â fE ¡b6 grasarter/sorter: c. Ê4 o u¿ =Ho ô Green: Fairuay 1. Rødsvingel uten utløpere,'Centei 1, Rødsvingel uten utløpere, 'Centei 4OOOOtffffSS- 2. Rødsvingel, korte utløpere, 'Cezanne' 2. Rødsvingel, korte utløpere, 'Barcrown' \\\\\ÈNú+4@ræ ræooioooooooo NNNOO 3, Engkvein'Barking' 3. Rødsvingel, lange utløpere, 'Celianna' 4 4 Kryplwein'lndependence' 5. Hundekvein'Legendary' Flerårig raigras,'Bargold' 5 Engrapp,'Limousine' Tie minilysimetre med samme art ble vannet til feltkapasitet hver dag etter veiing, mens de rre andre ble satt tilbake i greenen / fairwayen uten vanning. Vanning til feltkapasitet vil si at vi dusjet over lysimetrene med et dusjhode, forsiktig fram og tilbake, inntil det begynte å dryppe under dem. Deremer fikk de stå og stabilisere seg / dryppe fra seg i sþggen i 45-60 minumer før de ble veid på nytt og satt tilbake i greenen / fairwayen. Vanligvis oppgis feltkapasitet ved en dreneringshøyde (grøftedjup) på en meter. Her var dreneringshøyden bare 30 cm, og vanner derfor lett tilgjengelig for plantene. L Vannþrbruk ued daglig uanning (bl,ìtt) og uten daglig uanning (rødt) hos rødsuingel med þorte utløperc 'Cezanne' i perioden 27.mai - B.juni 2009. Figur Men dette påvirket ikke resultatene, og det ble ikke funnet vann i posene. Vår foreløpige konklusjon er derfor at hvis graset har lett tilgang på vann, så vil det også bruke mye vann. Resultater - vannforbruk Av plasshensyn omtaler vi her bare resuftatene fra green. I figur t har vi som eksempel vist vannforbruket hos rødsvingel 'Cezanne' gjennom den første måleperioden (27.mai - 8.juni). Ved daglig vanning til feltkapasitet gikk forbruket litt opp og ned avhengig av temperarur og vind de enkelte dagene, men middelverdien fra de tre minilysimetrene på 7.7 mm var langt høyere enn vi I minilysimerrene uten daglig vanning avtok forbruket urover i måleperioden, som forventa. Om vi ser bort fra den første dagen (alle minilysimetre ble vannet ved forsøksstart), var gjennomsnittlig vannhadde forventa. forbruk 2.9 mmpr dag. Det uventa høye vannforbruket ved daglig vanning til feltkapasitet fikk oss til å tro at det ikke bare forsvant vann til lufta, men at det også mårte være lekkasje nedover i jorda. For å unngå dette ble det, i de to siste måleperiodene, tredd plastposer rundt lysimetrene før tilbakesetting i greenen eller fairwayen (bilde 7). Bilde 7. I de to siste måleperiod¿ne neddz ui pløstposer rundt mini- þsimtrene for ,å uære sihher p,å at aãnn iþþe sþulle drenere til jorda unden Foto: Trygrc S.Aamlid. Figur 2 viser vannforbruk hos de ulike grasartene på green i middel for de tre registreringsperiodene. Ved daglig vanning økte forbruket i rekkefølgen hundekvein < krypkvein < rødsvingel (begge underarter) < engkvein. For de tre kvein-artene samsvarer denne rangeringen med amerikanske fairwayforsøk (DaCosta & Huang 2006), men for rødsvingel var resuharene uvenra. Det skal understrekes at der srore vannforbruker oppstår Gressforum n¡1-2010 side I 2 Vi målte ikke avklipp, men ved hjelp 11 E10 =Ú3 ô1 0 EP g-s ,5.sF Daglig vanning Figur È 9-S à } :ù I'U 9à 2. È 'bEF rv à .ç til feltkapasltet E .= .s âi Ulen vann¡ng - r feltkapasitet r ved ubegrenset vanntilgang i den Øverste del av jordprofilet. Dette tilsvarer vanningsstrategien vi kaller metningsvanning (fig. 3), og som vi normalt ikke anbefaler, da den fører til mye filt, dårligere rotuffikling og fare for uwasking av gjødsel. Ved de andre vanningsstrategiene 'Tørkebasert vanning' og 'Underskuddsvanning' vil det som regel være et underskudd på vann i rotsonen, og forbruket vil da nærme seg det vi målte i de minilysimetrene som ikke ble vannet i forsøksperioden. For rødsvingel og engkvein var dette forbruket nær identisk med ETO verdien fra Rainbird værsrasjon, mens det for krypkvein og særlig hundekvein var lirt lavere (fr,g.2). En foreløpig anbefaling til greenkeepere som har tilgang på slike stasjoner er derfor at Kc-verdien (crop coefficient) kan settes til 1.0 for rødsvingel/engkvein-greener, 0.9 for krypkveingreener og 0.8 for hundekveingreener. 0 -5 o 10 ! c f E E 15 Uten vanning Figar 4. Daglig høydeuekst i fem grasarter med og aten daglig uanning. Ikke daglig vanning fwte iI forbedret helhetsinntrykket hos hundekvein. De andre artene ga derimot et litt bedre helhetsinntrykk ved daglig vanning (fig. 5). Siden det ikke var sjukdom på noen av greenene er helhetinnstrykket i dette tilfelle et kombinert uttrykk for dekningsprosent, farge og tetthet. Også her var det en tendens til større negativt utslag ved moderat tørke for rødsvingel og engkvein enn for krypkvein. Dette illustreres av bilde 8, tatt av rødsvingel 'Center' ved avslutning av den andre tørkeperioden 2.juli. Alt i alt har resultatene av dette første prosjektåret vist overraskende stort vannforbruk og overraskende dårlig tørketørketoleranse hos rødsvingel, men dette vil vi undersøke nærmere i kommende sesong. zo 24681012 0 Dag 14 i tørkeperioden I 8 1 6 vanning -Metningsvanning -Tørkebasert Underskuddsvanning 3. ShjematisÞ E metningsuanning, framstilling au de tre uanningsstrategiene tørþe basert uanning (også ã Daglig vanning til feltkapasitet È Figur Daglig vanning til Vannforbru/e hos uliÞe grasarter på green, rned og uten dagliguanning samt ET} (referanse ET) beregnet au Rainbild nd.rstasjzn. Middel au tre måleperioder i 2009. ! ! a av et forstørrelses- prisme, ble det alltid målt plantehøyder før klipping og på dette grunnlag beregnet høydevekst pr dag. I middel for fem arter og tre registreringsperioder var den daglige høydeveksten 0.9 mm i minilysimetre uten vanning mot 1.1 mm i minilysimetre med daglig vanning, altså en reduksjon pã22o/o. Fig. 4 viser at denne reduksjonen var stØrre i rødsvingel og engkvein enn i krypkvein og hundekvein. hab rotbøyteuanninþ õ I 4 3 2 I Uten vanning L 0 og un de rs h u ddsu ann i ng. Virkning av redusert vanning på tilvekst og helhetsinntrykk Et av måla med redusert vanning på golfbaner kan være å redusere tilveksten og dermed klippebehovet. Figur 5. Wsueh helhetsinnøykk (0-9) au ulihe grasarter i minifusime- tre med og uten daglig uanning. Middel au tre registreringsperioder. Gressforum nr1-2010 side 13 VANNING Au Trygue S. Anmlid, Agnrtr Kualbein ogTlond Pexersen, Bioþrsk Tufgass Research Group Hvor mye vann bruker graset? . Konklusjon STERFs vanningsprosjekt er så langt mindre enn halvveis i prosjektperioden, og følgende resultater fra første prosjektår er derfor foreløpige: . . . Sammenliknet med moderat tørkestress førte daglig vanning til feltkapasitet (30 cm dreneringsdybde) til mer enn dobbelt så stort vannforbruk, både på green og fairway. I praksis vil en slik vanningspraksis gi dårligere rotuwikling, mer filt og fare for uwasking av næringsstof[er. Spesielt hundekvein, men også krypkvein, hadde mindre vannforbruk enn rødsvingel og engkvein. Dette gjaldt særlig ved rikelig tilgang på vann, men samme tendens viste seg også ved moderat Høydeveksten var i middel 22o/o mindre ved moderat tørkestress sammenliknet med daglig vanning til feltkapasitet. Reduksjonen i høydevekst var stØrre for rødsvingel og engkvein enn for krypkvein og hundekvein. 't bedre helhetsinntrykk ved tørkestress enn ved daglig vanning til feltkapasitet. For rødsvingel var reduksjo nen i tetthet og farge på grunn av tØrkestress stØrre enn forventet. Referanser DaCosta, M. Ec Huang,B.2006. Minimum water requirements for creeping, colonial and velvet bentgrasses under fairway conditions. Crop Science 46:81-89. Villiams, D.\ü4, Powell, 4.J., Dougherty, C.T. &Vincelli, tørkestress. t'i' I motsetning til de andre artene viste hundekvein 1998. Separation and quantificaofdew on creeping bentgrass Crop Science 38 1613-1617. tion ofthe P. sources G *+ * Ê$+ :,.4+.j & #l Bilde B. Miniþsimetre med rødsuingel 'Center' ued auslutning au den andre tørkeperioden 2.juli. De tre ouerste miniþsimetrene uar uannet daglig, de tre nederste uar iþþe uannet. Foto: Trond. Penersen G¡essForum nr1-2010 side l4 t VANNINGSANLEGG AS Drengsrudbekken l0 S48 RntrlRtno. Postboks 288, 1372 Asker Tlf.66 16 l7 77 Faks. 66 90 12 95 wwr.'.s48.as post@s48.as OTTERBINE FONTENER Otterbine kvalitetsfontener holder banens vannhindre rene og gir samtidig et flott visuelt inntrykk av området. Otterbine fontener tilfører luft og sirkulasjon i vannet slik at insekter, bakterier og alger holdes nede på et minimumsnivå. Otterbine fontener leveres i forskjellige varianter og størrelser Motorvarianter: . . . 1/2hk til 3hk - I fase 230V 3hk til 5 hk - 3 fase 380V Kabel: inkludert 30m RAIN BIRD VANNINGSVOGN Har De behov for ekstra vanning på Deres baner, kan en vanningsvogn fra oss forenkle dette arbeidet betraktelig. . . . . . . . Vanningsvogn med elektrisk innrulling av slange Vange for å forenkle uttrekking og innrulling av slange Trekkes med Gator eller tilsvarende "golf- bil" Ekstra plass for redskap og tilbehør Langt tilhengerdrag gjør det enklere å rygge Justerbar dyse/ dusj håndtak Slange: l"- 40mtr (kan eventuelt tilpasses) a GPS OPPMÅT.INC OG KARTPROGRAM Manager kartprogram gir deg og dine medarbeidere et unikt verktøy for å registrere nye arealer og installasjoner på banen. På denne måten er det mulig å ta vare på all dokumentasjon for anlegget. Noen av de ulìke funksjoner: . Enkel navigasjon fra hull til hull . Zoom inn/ut funksjon . . . . . . . . . . . . . Tegne inn nye arealer Print funksjon av skjermbilde eller i valgfri skala Info om størrelse på greens, tees, faìrways, bunkers mm. Samlet skjemarapport på arealer, ventiler, spredere mm. Måle avstander Spredernes dekning (grafisk) Info om drenering, kabler, stam- og sprederledninger Funksjon for å vise eller skjule spredere, ventiler, kabler og rør Legge til eller ta vekk spredere, ventiler, trær osv. Opprette spredertype eller nye symboler som ikke finnes i databasen Innsetting av flaggplassering Skape arbeidsordre / tegning til banepersonalet med tekst og symboler Baneguidefunksjon med hull nummer, lengder, par og hcp E tFl E @ twn f p;l S48 - RAIN BIRD VANNINGSANLEGG Vår erîurhry er din lt),gghel Gressforum nr1-2010 side 15 FIR. a Hako Ground & Garden AS EAGLE Postboks 73 Alnabru, 061 4 0SL0 Besøksadr: Verkseier Furulundsvei ASKANIAAS 1 3, Alnabru Postboks 1 052-City 1442DRØBAK Felleskjøpet Øyvind Martiniussen Egil Andersen Postboks 344, Holstad - 1402 SKI Telefon: 22907760 - Telefax: 22907770 Telefon: 64 93 00 14 Telefax:64 93 08 63 Mobil: 906 28 841 E:mail: egilandersen@askania.no Forhandler av: Vekstmasse, bunkersand, dress-sand med eller uten torv og kompost fra Baskarpsand AB og lon Atle Mobil: 90147475 - E:mail: hako@hako.no Hjemmeside: www.hako.no Repstad Telefon: 64975300 - Telefax: 64975350 Forhandler av: E:mai l: jon.repstad@felleskjopet. no Toro spesialklippere for golf og snøfresere, sylinder og rotasjonskl ippere. Hjemmeside: www.fel leskjopet.no Forhandler av: Spesialblandinger på frø Giød-sel, plantevern, veksttorv, drensrør. Hako rengjøringsmaskiner. Sisis plenvedlikeholdsutstyI Club car golf- og arbeidsbiler, el og bensin Dansand AS. All sand er vasket og støvfri. Tilfredstiller USGAs anbefaling. Grønt AS Espen Bergmann Reinhardt Maskin AS Telefon: 46 4'l 79 09 E:mail: espen.bergmann@felleskjopet.no Hvamveien 2 Postboks 68 2026 SKJETTEN 31 Kaare Martin Grasmo Bjørn O. Hanche Telefon: 63 84 62 30 Mobil: 414 16 51 1 E-mail: bjorn.hanche@online.no Forhandler av: Driftsmidler til grøntanlegg Bjørn O. Hanche Baggerødsgt. 1 2 82 HORTEN Telefax: 63 84 21 00 Mobil: 917 87 933 E:mail: grasmo@reinhardt.no BIRDIE Hjemmeside: wwwreinhardt.no Forhandler av: John Deere Rotor og syllinderklippere, traktoreç transportere, I ufteutstyr og oppsamlere. Dakota toppdressere, Turfworks, Koro, Dypvertikalskjæring, kantskjærere, Buffalo løvblåsere, Redexim luftere og vedlikeholdsutstyr og såmaskineI Hunter slipemaskiner, Lastec rotorklippere, Allen sveveklippere Indigrow Stuart Ashwort e-post: stuarta@indigrow.com mob: +44 7921 057771 Håkan Eriksson e-post: indigrow@telia.com mob: +46 702485080 Forhandler av: Golfbanebygging, graving og planering, transport og steingjerder. Ref: Bone golfbane, Fritzøe gård golfbane og Byneset Golfsenter Eura Grønt AS Østerøyvn 31 3236 SANDEFJORD Kontakt: Svei n Trollsås Forhandler av: Spesialgjødsel til golfbaner, godt utvalg i minipelletert organisk gjødsel, samt noen av markedets beste rotstimulatorer og jordforbedringsmidler Arb:33487450 Mob:41 53 43 00 S48 VANNINGSANTEGG AS svein@euragront.no Grøntvedlikehold på golfbaner, fotballbaner og parkanlegg Postboks 288, 1372 Asker rlf.66761777 Faks 66901 295 Mob 95896688 Mail for firmaguide: post@s48.as Mail for Serhat Øzsatici: serhat@s48.as Mail for Lars Calsson: Lars@s48.as Hjemmeside: www.s4B.as Floratine Norge AS Gullfunnet 50, 1 570 DILLING Morten E i ri k E ngelsj o rd Telefon: 69 26 86 26 - Telefax: 69 26 86 27 Mobiltlf: 480 92 582 - E:mail: morten@floratine,no Hjemmeside: www.f loratine.se www.f loratine.com Forhandler av: Spesialgiødsel i fast og flytende form, sprøytesåingsprodukter og jordforbedringsmidler til golfbaner, fotballbaner og andre arealer med slitedekke av gras. Trilo vedlikeholdsutstyr. Rådgivning innenfor nybygging, rehabilitering, renovering og skjøtsel av golf og fotballbaner Gress Service 90 AS Forhandler av: PB 68 Haugenstua 0915 Oslo Kontaktpers: Morten Kaasa IlÍ:22 78 72 30 S48 - Rain Bird vanningsanlegg. laks:227872 Salg - service - montering mob:909 66 548 Kartprogram for golfbaner/gps oppmåling Otterbine fontener e-post: kernite. no@nch.com Forhandler av: Smøre og vedlikeholdsprodukter til maskiner og utstyr. K-nate smørefett og IGM sinkfri hydraulikkolje. Tilsetningsprpduktene Flush'n Clean, K-Gard Nt Prob Solve og Hydro Max. 0ljeanalyse og smØrekart. Ko nta ktpe rso n : Se rh at Øzsati ci PAR Barlindvn. 44, 3512 Hønefoss Fax: 32 11 43 99 E-post: post@gs90.no Tlf: 32 1 1 43 90 Kernite - 01 Lister WS Web: www.gs90.no Arendal Golf AS Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL Jardar Johnsrud Solborg, 4848 ARENDAL Bjørn Henriksen - Mob.: 915 87 715 E-post: jardar@gs9O,no Mona Skogmo Hansen Mob.: 901 45 800 E-post: mona@gs9O.no Knut Johnsrud - Mob.:906 B4 435 - E-post: knut@gs9O.no Forhandler av: BioGolf flytende gjødsel, Total- leverandør med bredt sort¡ment til drivingrange og andre øvingsområder. Meget stort utvalg av utstyr til golfbaner samt håndredskaper for greenkeepere. og Eivind Pedersen Luke Bateman Telefon: 38 34 40 60 Telefon:91 7 90 059 Telefax: 38 34 36 1 9 E:mail: luke@kunst-gress.no eller info@kunst-gress.no Hjemmeside: www.kunst-gress.no Mobil: 901 58 772 Forhandler av: Hjemmeside: www. ListerVVS.no Forhandler av: Perrot Vann¡ngsanlegg. Planlegging og prosjektering av vanningsanlegg. Salg, service og montasje. 5e hjemmeside Kunstgress til alt innenfor golf, utslagsmattef putt¡nggreeeneL innspillsgreener m.m. Vi designer og installerer alt etter ønske og behov Besøk vår webside for bilder, referanser og produktinformasjon E:mail: Webmail@Lister-VVS. no Mower Spesialisten AS Park og Golfmaskiner AS Bærumsveien 375, 1346 Gjettum Personlig oppfølging i Oslo og Akershus Sam Eydesvei 5b Nadderudv 34, 1357 BEKKESTUA Postboks 390, Jan Erik Gundersen Telefon: 67 54 82 00 Faks: 67 548205 Mobil: 9520 4678 Email: post@mower.no Salg-service-utleie: 1 411 KOLBOTN Svein Haug Telefon: 66 81 33 00 - Telefax: 66 81 33 01 Mobil: 907 80 797 - E:mail: posr@pgm.no Hjem mes ide: www. p g m. no Forhandler av: Gressklippere, Spesialmaskine¡ Golf TWT Sport AS Tefefon:67 10 Bl 00 Telefax:67 10 81 01 Mobil: 905 30 433 E: mail: jeg@twtsport.no og arbeidsbile¡ Golfgjødsel, Driving Range utstyr og golfbaneutstyr Forhandler av: RangeKing -Drivingrange utstyI Standard Golf -Baneutstyç golfbaneprodukter Aps og 0xland. UtslagsrammeI matter, drivingrange baller og nett Utleie av: Svenn¡ngsens As WS Comfort AS Lensepumpe4 strømaggregat, støv/vannsuget avfuktet Hellerud Gård Bråteveien I 92, 201 3 Skjetten Boks 154,Tunveien I4 1 820 SPYDEBERG Husqvarna, KIippo, Ryddesag, motorsag, gressklippere Mi lwaukee elektroverktøy og tilbehør Honda strømaggregater og lensepumper Fiskars hage og snøredskap Univern arbeidstøy og verneutstyr jordhakke, plenvalse, motorsag, krattrydde¡ div elektroverktøy MS Golf AS Besøksadresse: Drakensberggatan 8, 412 69 Gøteborg, Sverige Martin Sternberg E:mail: martin@msgolf.se Hjemmeside: www.msgolf se Telefon: +46 70 55 00 1 23 Forhandler av: Kenneth Hansen Gunnar Grimeland Telefon: 64 83 25 00 Telefax:45 59 45 98 Telefon: 69838585 Telefax:69838275 Mobil: 951 42 218 Mobil:472 41 494 E:mail: khn@svenningsens.com Hjemmeside: www.svenningsens. no Forhandler av: Jacobsen og Ransomes sylinder- og rotorklippere, Kubota traktorer og kompakttraktorer; Kubota gressklippere, Wiedenmann produkter for bearbeiding og vedlikehold av gress og kunstgress, Cushman arbeidsbile¡ E-Z-GO golfbiler; Turfco toppdressere, Ryan luftere og oppsamlere, TP flishuggere, Holder redskapsbærere m.m.. MS Golf är ett fullservice företag inom golfanläggning. Vi bygger eller bygger om golfbanor till högsta internationella klass, lnget projekt är för stort eller för litet, vi har kapacitet att hantera alla typer av entreprenader. Certifierad installatör av Sportcrete (www.sportcrete.com) till bunkerdränering TMG eller cartpaths. Vestfjordvn. 66b, 3142 Vestskogen Norsk Industriolje AS Tlf.:33 3222 50, Mobil:90 04 85 84, E-post: fastgreens@tmg.nu Hjemmeside: wwwtmg.nu Drift og vedlikehold av golf og fotballbaner, lufting, Tor Mjøen Postboks 6169 Etterstad, 0602 0SL0 Telefon: 22 66 04 00 Telefax: 22 66 04 01 Mobil: 915 77 736 Kontaktperson: Jann Jensen E:mail: nio@norskindustriolje.no www.norskindustriolje.no Forhandler av:Omega og Nl0 LUBE smøreolje¡ smørefett og tilsetninger. Vi har blant annet pakningsfornyeren Omega 91 7, som stopper lekkasjer på hydraulikk og motor uten reparasjon. Gratis vedlikeholdsplan for NGA-medlemmer som bruker våre smøremidler. Ring og be om passord til demo-utgave av vedlikeholdsplanen som ligger på internett. dressing, drenering og renovering Forhandler av: Mult¡-Green, R&R parts samt spes¡almaskiner for golf og fotballbaner. Tveit AS Kvalebergsveien 21 4016 STAVANGER Gunnar Tveit Telefon: 905 60 660 Faks:51 81 21 B1 Mobil: 905 60 660 E:mail: gunnar@tveit-as.no Forhandler av: Brouwe¡ Jacobsen. Norske Golfarrangementer AS Postb. 68 Stovner 0SL0 att: lvar S. Cock 091 3 TLÍ 22 21 51 00 'faks:22 21 02 66 mob: 908 58 538 e-post: ivco@jsc.no Forhandler av: Sportsmerkespray for gress/grus Merkespray for gress/grus Stripespray for fast underlag Korrusjonshindrende maling og spray utstyr for merking Ransomes, Cushman, Ryan, Forhandler av: Toro automatiske vanningsanlegg Østfold Gress AS Rød Gård , I 570 DILLING Johnny Trandem Telefon: 69 26 60 50 Telefax: 69 26 60 57 Mobil;909 31 B18 E:mail: info@ostfoldgress.no Hjemmeside: www.ostfoldgress.no Forhandler av: Ferdigpfen til alle formå1. Vasket sportsplen og greengress av krypkvein og rødsvingel/ engkvein. Hydrosåing for golfbaner. Landskapstrær for golfbaner. OPPLÆRING Au Tor Senstad Greenkeeperutdanning Gir fagbrev Ny 9-hulls golfbane Greenkeeperutdanning starter fra høsten opp igjen på Hvam videregående skole. Utdanniugen tar 4 är (2 är i skole + 2 år som lærling på en golfbane). I 2010 starter bygging av fullverdig 9-hulls skolebane med et stolt treningsanlegg. Nyanlegget vil erstatte Elever fra ungdomsskolen søker først Vg1 Natull¡ruk, så Vg2 Anleggsgar:tner- og Idrettsanleggsfaget. Deretter går man 2 är ilære på en golfbane og etter å ha avlagt fagprøve mottas fagbrev. Elever som har annen videregående utdanning og relevant plaksis kan søke seg direkte trlY92. Sentrale emner i opplæringen er: ' anlegging, stell og vedlikehold av golfbaner . stell og bruk av maskiner . grunnleggende kunnskap om jord og planter dagens midlertidige golfbane som f ernes ved utgangen av 20II. For å kunne dr:ive faglig forsvarlig opplæring av greenkeeperstudenter vil en skole-golfbane bli drevet etter andre prinsipper enn en regulær golfbane. Enhver tenkelig ombygging skal kunne utføres med egne maskiner og mannskaper. Det vil til enhver tid kunne pågå plosjekter på banen, samtidig som det skal foregå golfspill som på alle andre baner. i tilknytning til en golfbane Læreplasser = nye greenkeepere Uten lær'eplasser blir det ingen nyutdannede greenkeepere. Skolen er avhengig av å utplassere lærlinger' som skal u i 2-ärig praksis. Læreplassene vil måtte godkjennes som lærebedrifter og det vil hvile en del Hele landet Tor Senstad er ansatt med ansvar for greenkeeper linjen og drift av golfbanen på skolen. Skolen har en egen golflinje og i den forbindelse disponerer- elevene fere golßimulatorer hvor erfarne golfproer gir instr:uksjon. Hvam vgs. liggel i Akershus f'lke, men det er fullt mulig å søke seg til skolen fia andre $'lker' Interesserte ansvar på den som skal være ansvarlig for elevens praksis i læretiden. Til gjengjeld vil eleven arbeide fullt under søkere bes ta kontakt med skolen så snart som mulig på praksistiden. mere informasjon om skolen, se www.hvam.vgs.no úf . 639 12104/00 ellel greenkeeper@hvam'vgs.no For G¡cssloru¡r nr1-20l0 side 18 Skandinavisk k rs giennomført I februar avsluttet høyskolekurset 'Gräs Íìir golßanor' med et forskningsseminar i Uppsala. Der måtte alle studentene presentere sine prosjektarbeid for lærere og tidligere studenter, i alt en forsamling på 50 personer. Presentasjonene blir nå omgjort til korte fagardkler som tilbys Gressforum, Greenbladet (S) og Greenkeeperen (DK). Lærerne på kurset var veldig fornøyde med nivået på studentene. De gjorde ikke bare gode prosjektoppgaver, men dro i gang mange flotte diskusjoner og bidro med mye erfaring. Maria Strandberg i STERF håper det vil bli grunnlag for å tilby dette kurset igjen høsten 2011, I âr var det 22 studenter, derav 3 fra Norge. Aktuelle studietilbud for greenkeepere til høsten finner du på SLU Alnarp og på Dingle naturbruksgymnasium like sør for Strømstad. SGA tilbyr kortere kurs for voksne med yrkeserfaring kalt GUB, VUB og mekanikerkurs. Tâ kontakt med NGA for nærmere informasjon. Mlla Nikdotter-Lindefa SLU er rnyndig men omsorgsfull kursleder og nøhheþerson baþ suþsessen. llå finner du tallerkendresser hos Toro! Dm ER MED sroR GLEDE u Nu @ pMENTere Toro ProPms'" zoo ogToro MH-4oo. To heh nye dressere FraToroll Med Toro P¡oPass- zoo dreser du greener og cees på som å frJJe smd i bunkere eller legge på $'JJmæse på en enkel og trmsporweier Den er også urmerker ril å ha med seg på bmen for å $,lle på din Toro ProPass'" zoo smidìg måte og med full presìsjon Via den trådløse konrrollen ved greendrasing. bqremmer du selv hætigheren på ralLerkenen og dermed arbeids- ralJerkenspreder bredden Velg meLlom å monrere drcsercn på en arbeidsbil elle¡ dìn faima¡ ha den som enerhengende. Med To¡o ProP*s" zoo kan du Og som alltid når du velger Toro kan du kjenne deg rrygg på drsse med smdtykkeJsen som passer bet for din bane. seruice og Toro MH-4oo er rilpæser de noe scørre B¡rer du ur rransportbånde¡ ril en effektìv får du en dresser med høy kapasirer enermrked - Êor vi 6nne allcid nær deg. jobbene ute på banen, N{n[f[:Fl Toro ProPs" uoo Toro MH-4oo Toroo markedsløres av Hako lìround E carden AS I fll 22 S0 77 60 | w.hro.com I w.ha*o.no Gressforum nrl-201o side 19 ^ w T[)RO. c"'..."n FOTBALLSTADION Daglengde og tilteggsbelysning Fotballanlegg med store tribuner har dårlige vilkår for gressvekst. Kunstlys har blitt et verdifullt hjelpemiddel, men feil bruk kan gi redusert gressvekst og mye penger ut av vinduet, Gresset reagerer på daglengde. Lys over 16 timer i døgnet gir redusert plantekvalitet. Innledning Lvsrigeer på t-orballanlegg er i tèrd rned å bli vanlig. Ullevál st¿rdion kiøprc nettopp fir'e mobile rigger. Det disktrteres lvsrilskudd på golfgreenel også, selv om det i prrrksis er vanskelig. Noerr banemes¡ere har l'apportert darlig veksr under lvsrigger, og derte har blirt forklart med vannestr:rling og scor uttørking. Men nå foleligqel en sttrclie sorn viser at feil bluk av lvsrigger kan gi redusert planrevekst og fbtope riodisk klorose. Lys og plantevekst l)e lleste vet at rnve lvs el viktig for å fä god gressvekst, rnen ikke :rlle er l