PLEIE A V G R ES SD EK K ETE ID R E T T S A N L E G G BALLER RULLER BEDRE PÅ EN BARENBRUG GREEN Over hele Europa velger greenkeepere Barenburg gress i tåler tørke meget godt og ikke skyter strå, sikrer at sorter som Bardot, Heriot, Barcrown og Bargreen. De Barenburg gress er enhver greenkeepers stolthet og glede. er alle i utstrakt i bruk på de fleste av Europas golfbaner, Baller ruller bedre på en Barenburg green.Greenkeepers ser derfor lykklige golfspillere på sine baner og og det er ikke no rart.Gressortene får alltid selv banemesteren er tilfreds. skryt fordi de gir et utrolig tykt gressteppe, arcrown bargreen bardot de er spesielt slitesterke, er enestående motstandsdyktige mot sykdom og lar seg De bytter aldri sitt Barenburg vinner-team klippe helt ned til 4mm. på sin vinner-green Andre viktige egenskaper, som for eksempel at de holder seg friske og grønne hele året, BARENBRUG Barenburg Holland bv, Postboks 4, 6678 ZG Oostehout, Holland. Telefon (+31)481 488 100, Telefaks (+31) 481 488 189 Sett sprøsmålstegn Det er ikke sikkert at det er Norges Fotballforbund alene som skal ha æren for at Norge som fotballnasjon har vokst til himmels de siste årene. Det er heller ikke spillerne alene som bør tillegges æren for at Norge banker nasjoner som Brasil i VM og Spania i EM ned i støvleskaftene. Heller ikke avkastningskåte fotball investorer bør levnes all ære for fremgangen. For faktum er at uten breddeidretten, det vil si titusentalls frivillige arbeidstimen ville norsk fotball vært et like sørgelig kapittel som det var på 70tallet En kan forundres over at baneforholdene for breddeidretten er så sørgelige som de er Mens titusentalls barn og unge nærmest velter seg i grusgjørma i norske bygder og byen danser eliten fotball bal lett i all slags vær ■ fe på gressdekkede elitearenaer i millionklassen. Det ville for så vidt vært greit om eliteidretten selv betalte for gildet. Men slik er det, med et par hederlige unntak, ikke. Det er for en stor del kommunene som betaler for festen. En kan lure på om det er riktig idrettspolitikk. Flere burde stille spørsmålstegn ved pengestrømmen og prioriteringen til drift av norske fotballbaner Det at ingen gjør det, kan kanskje skyldes at de enkelte banemestrene rundt omkring står alene i kampen.Trolig ville flere komme enda lenger om organiseringen var bedre. Et meget godt eksempel på at det nytter finner en i Agder; med Agder Banemesterlag. Kanskje er det på tide å gjøre som en har gjort i England, nemlig å etablere en slik ^^lemesterorganisasjon. Eller kanskje NGA, som i dag organiserer de fleste banemestre innen golf, ville vært en naturlig partner i det arbeidet. . v e in i V a n n e t lo k k é r på S to rø y a B ra tte b a lle r i M andal side 6 - 8 side 1 3 - 1 5 TOR SMAALAND Fritt og uavhengig fagblad utgitt av: Forlagsjef: Ragnar Aamodt Ansv. redaktør: Tor Smaaland AB ONNEM ENT: Kr.: 240.- (Norge) På vegne av N orw egian Greenkeepers Association (N G A ) Fagredaktør/journalist: Hanne Isdal Utenlandstillegg: Kr.: 55.- Desk: Per Frederiksen ANNONSEPRISER Tlf. redaksjon: (+47) 22 92 58 00 Deskassistent: Lene Olsen l/l side 4farger: Kr.: 10 586.- Tlf. annonser: (+47) 22 92 58 05 Salgskonsulent: Alexander deBrucq 112 side 4farger: Kr.: 6 880.- 1/4 side 4farger: Kr.: 4 990.- AdriRb. 2513 Solli, 0202 OSLO Besøksadresse: Bygdøy alle 23, inng. Frognerveien Faks: (+47) 22 92 58 01 e-post: firmapost@scandmedia.no Grafisk design/layout: ScandMedia AS URL: WWW.nga.noelle r.w w w .s c a n d m edia.no/gress forum Trykk: Døves Trykkeri AS, Bergen ScandMedia AS utgir også fagbladene Utemiljø, Kirkegården, ISDN/Easy Transfer: 22 55 03 92 Opplag: 1200 (ikke FMK-kontrollert) På jobb, Elektro - Energi - Ledelse, M otgift ■HHM HM M M i Krypkvein i detalj Krypkvein er en viktig art for golfbaner. Likevel fines bare gam­ le sorter som 'Penncross' på det norske markedet. AV ANNE ERSTAD RÅDGIVANDE AGRONOMAR AS I Kanada er det gjort utvalg i krypkvein, som har gitt sorter som er bedre enn ’Penncross’ under nordlige forhold. Meto­ dikk er viktig for utvalgsarbeidet, og kana­ dierne har utviklet en metodikk som også kan brukes på en etablert green, for å vur­ dere slitestyrke og overvintringsevne. FORSKNING OG UTVALG Forskning på anlegg og vedlikehold av golfbaner skjer bare i de land der golf er en stor idrett. Men forskningen der er oftest rettet mot bedre klimastrøk, og arter som krypkvein, som er viktig i tempererte strøk, får mindre oppmerksomhet. Tidligere i år var det dog en kanadisk forsker som tok doktorgraden på krypkveinens vekst og ut­ vikling. Han hadde noen sortsforsøk, som viste at det har skjedd en utvikling de siste 10 år. ’Penncross’ (fra 1955) og ’Emerald’ (1965) kom dårligere ut enn de nyere sor­ ter. Men også ’National’ (1987) falt igjen­ nom. Det er litt overraskende, fordi det er tydelig at under kanadiske forhold er sorte­ ne fra det nordlige USA og Kanada best. ’18th Green’ kom ut som en svært slitesterk sort, med et høyt antall utløpere. VEKST OG UTVIKLING AV KRYPKVEIN Når krypkvein spirer danner den raskt sideskudd, som til sammen danner tuen. Litt senere i utviklingen blir det også laget utløpere. Antall sideskudd og antall utløpe­ re vil variere fra sort til sort, og også hastig­ heten for danning av disse. Hver plante opplever konkurranse mellom sine egne skudd om lyset. Utløperne er en måte for planten å erobre nye områder fri for kon­ kurranse. Men der vil den selvfølgelig møte konkurranse fra andre planter. I felt går antall skudd vanligvis ned fra høsten til neste vår. Det tar noe tid om våren før skuddtallet er like høyt igjen. Om høsten blir det også dannet færre skudd, når plan­ tene går inn i hvilen. Blomstring av kryp­ kvein blir forhindret av intensiv klipping. Det kan virke som at plantene i denne pe­ rioden kompenserer med større vegetativ vekst. Cattani har sammenlignet 2 sorter både i veksthusforsøk og i feltforsøk. Det viste seg at selv bare 1-2 dager forskjell i dan­ ning av skudd ga store utslag i plantestørrelse etter knappe 2 måneder. Det var god sammenheng mellom veksthus og feltfor­ søkene, selv etter 3 år i felt. Det betyr at det er mulig å gjøre utvalg på et tidlig sta­ dium. Det kan også være viktig for sorts­ forsøk i Norge. Det vil være mulig å teste et stort antall sorter på et mindre areal, for å finne sorter som vokser bra under norske forhold. Et mindre antall kan deretter prø­ ves for overvintringsevne. I tillegg til antall skudd er totallengde og internodielengde av utløperne viktige egenskaper, som sier noe om hvor fort Engkvein undersøkt som basis for en egal grasmatte En varig, grønn og jevn grasmatte er ønskedrømmen til mang en hageeier og idrettselsker. For greenen på golfbanen er det et krav. Engkvein er den beste løsningen til dette. 16. februar tok D.J. Cattani doktorgraden på forskning etter de beste grassortene til green. Den kanadiske forskeren har sett spesielt på utvikling av sisdeskudd og stoloner i engkvein, den viktigste grassorten for green på golfbanen i tempe­ rerte strøk. Utvilking av stoloner gir denne grasarten evnen til å sprede seg, men det er uklart hvordan det så utvikler seg en fast grasmatte.. Dessuten finnes flere sorter, og det gjør det nødvendig å vite mer om utvikling og vekst av sorter med be­ stemte egenskaper. I forsøk i vekstrom og på friland ble flere sorter sammenlignet for mønster for danning av utløpere, utvikling av utløpe­ re, danning av sideskudd, skuddtetthet, virkning av såtetthet og isdekke. Det viser seg for eksempel at det er svært uhel­ dig å fjerne snø- eller isdekke før tiden, fordi tråkkskaden da vil øke betraktelig. Forsøksresultatene er egnet til utvalg av nye sorter til green, for å vurdere kvaliteten på grasbaner og i fordeling av gras til golfbaner. (kilde:Agriholland (www.agriholland.nl), 9.2.2000) krypkvein klarer å etablere seg på et større område. ’18th Green’ danner svært mange, men forholdsvis korte utløpere, mens ’Cobra’ og ’Southshore’ har like mange ut­ løpere, men disse er dobbelt så lange. Cattani anbefaler derfor ’18th Green’ til putting området, der slitestyrke er viktigst, mens sortene med lengre utløpere bør bru­ kes i fairway og tee-box, der det er viktig med rask reetablering etter skade. SÅING OG KLIPPING Det er et mål at banen skal være spillbar 3 måneder etter såing. Mange greenkeepere bruker derfor store frømengder for å sikker etablering. Fra andre grassorter er det kjent at dette fører til konkurranse mel­ lom planter, og at plantene vil vokse mer i høyden. Når de vokser mer i høyden, vil de miste mer aktivt bladareal ved klipping, og kan derfor bli svekket. Cattani har sammenlignet frømengder fra 250-1000 g/100 m2, både i veksthus og i felt. Sortene var ’Penncross’, ’Putter’ og ’18th Green’. Klipping startet etter 3 uker, ved 4,5 mm. Det ble klippet 5 ganger pr. uke i vekstsesongen. Etter 4 uker var det flere skudd/m2 ved tett såing enn ved 250 g/ 100 m2. Dette ble utjevnet etter hvert, og etter 3 måneder var forskjellen nesten borte. Selv om det da var noen færre skudd ved lavest tetthet, var biomassen like stor. Derfor blir såmengder mellom 250 og 500 g/100 m2 tilrådd, også fordi er større fare for sykdom ved tettere såing. Det fantes ingen forskjeller mellom sortene etter 1 og 2 måneder, men etter 3 måneder hadde ’18th Green’ betydelig flere skudd/m2 enn de andre sortene. For alle sortene ble det observert en tendens til større vekst langs bakken etter at klipping begynte. SLITESTYRKE Det blir lagt vekt på skuddutvikling, grønn biomasse og thatch, for disse antas å ha en sammenheng med slitestyrke. I dis­ se forsøkene er det utviklet en egen meto­ de for å teste slitestyrke. En spikerrull rul­ les 6 ganger over hver forsøksrute 3 ganger pr. uke. Metodeutviklingen viste at denne frekvensen var nødvendig for å få synlige og målbare skader. Slitasjen er målt visuelt og gjennom telling og veiing av skudd. C3RE55FORUM 2-00 Slitestyrken beregnes etter følgende for­ testyrke er massen av celleveggene/m2. Hos ’18th Green’ er de 2-3 første utløpere mel: like kraftige. Hos andre sortre vil de yngre Verdiene for c er avhengig av vekstfor­ utløpere raskt bli lettere. Formelen viser at holdene. I vekstrom kan det bli høyere c- det er uheldig for slitestyrken. I parentes verdier, fordi plantene ikke utsettes for sli­ bemerkes at slitestyrke ikke er det samme tasje. I feltforsøkene med slitasje kan det som reparasjonsevne etter oppstått skade. være en ubetydelig nedgang i verdi over år. De beste sortene oppnår en lOlog c- OVERVINTRING verdi mellom 5 og 6 i feltforsøk. I et tidli­ I de flerårige forsøkene er det en reduk­ gere forsøk har Cattani og Clark (1991) sjon i antall skudd om høsten, og et lavere funnet en svært god sammenheng mellom skuddantall ved ny vekst om våren. Det ser visuel bedømming av tetthet og antall ut som at det først og fremst er de svake og skudd/m2. I praksis bidrar skuddvekt og yngste skuddene som går tapt. Dessuten skuddtetthet omtrent like mye til c-verdien går hastigheten for danning av nye skudd i formelen. Det betyr at en ikke kan øke ned om høsten. Snø og is utgjør store pro­ slitestyrken uendelig ved bare å selektere blem for vedlikehold av golfbanen. for antall skudd. Også fysiologisk vil vek­ Skaden er registrert som evne til gjenvekst ten pr. skudd gå ned når det blir for tett om våren. Skadeomfanget varierte fra år til ellom skuddene. Forsøk i andre grasar- år, men rekkefølgen for sortene var den I*har vist at »modne» planter, de som har samme. Forsøkene viste at skadene er min­ begynt danning av skudd og evt. utløpere dre i sorter med tidlig vekstavslutting om tidlig, er mer slitesterke enn umodne. høsten. Det er risikabelt å fjerne snølaget Utløperne bidrar særlig til slitestyrken, for­ for tidlig om våren. Men her er det også di de har forholdsvis mye strukturmateriale forskjeller mellom sortene. i seg og lite bladareal. Et annet mål på sli- é