------' + \./ ' . _r.-.-^_.¿' Felleskjøpet BAGSKAP r;::::;;**' É Tillegsutstyr: *H1lle med og uten *Kla.r- og skohenger *Shihþr Send basert oss plnntegning øu rotn og ønshetfordelìng aa sbapstømeker og aì sender tilbad på atnyttelsesgrad aa tíIgiengelig pl.ass. NETT Beshyttelsesnett prodasert etter måL, han tilpasses et baert behou Kønting aa alle sider etter ønsþe også ued baer stolpe, dettefor å.forsterhe nettet og giøre monteringen enhlere. Nettet er stolperett sotn er en storþrdel aed montering dn nettet þøn strammes ogfortsøtt bebolde satwne bøyde. Lages av svartfarget og knuteløst nylon. Thåden har en bruddsryrke pä 67 kg,25 x25 mm masker. Tynn tråd = lavt vindfang. Lav vekt, under 200 gr. pr. m2'Nettet er motstandsdyktig mot LfV-stråler og har meget stor slitasjestyrke. Priser ued bestilling innen l5.desember: Nett þr. 25,- pr. - m2 Kønting hr. 22,- pr. lm Gress Service 90 AS Barlindvn. 44, 3512 Hønefoss Tlf.:3211 43 90 -Fax:32II 43 99 E-post: post@gs90.no - Web: www.gs9O.no G¡essforum 4-2OO8 side 2 Til NGA sine medlemmer Nå har jegværr engasjert som daglig leder av NGA i fem år. Da er det tid for å se tilbake og reflektere litt. Det var på Gresskurs er i 2003 at to styremedlemmer spurte om jeg ville inn i et President Roy Trydal Gressforum er fag-tidsskriftet til Norwegian Greenkeepers Association. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Dettrykkes i ca 1200 eksemplarer og sendes abonnenter og medlemmer av NGA. Trykk/[ayout: Centrum Trykk/Irond Nor-Hansen Annonsepriser for Gressforum: Helside: Halvside: Kvartside: kr.6000,kr.3500,kr.2500,- Spesialplassering +20% Rabatt ved 4 innrykk + 25% Frist for annonser og annet stoff: 1 5. februar - 1 5. mai 1 5. august - 1 5. oktober Noruiegian Greenkeepers Association Luksefjellveien 861 37 1 Skien Telefon:35 59 04 99 Telefax:35 59 4929 E-post: adm@nga.no Daglig leder: Agnar Kvalbein Treffes lettest torsdag og fredag mobil:404 02 089, e-post: agrrarkvalbein@nqa.no Sekretær: Gunn-Marit E. Selle Treffes på telefon tirsdag og onsdag. Telefon: 35 59 04 99, e-post: adm@nga.no President: Roy Trydal Kvinesdal og Omegn GK, engasjement for NGA, og i september var avtelen i boks. Gjennestad Gartnerskole leide meg ut dl NGA i 50o/o av arbeidstida. Det var en fin ordning, fordi greenkeeping var sentralt fag på skolen, og jeg fikk et bein i klasserommet og et bein blant praktiske greenkeepere. Gjennestad måtte bryte denne avtalen da det ble forbudt for en privat skole å drive med utleie av personele. (Forstå poenget, den som kan). Da dukket Bioforsk opp, og det ble laget en avtale der jeg fikk jobb i Bioforsk, og NGA foLpliktet seg til å leie meg 507o i tre år fremover. Nå er ett år gått, og det er to år igjen av denne avtalen. Styret må snart ha tanker om hva som skal skje videre. Det er også et spørsmål om økonomi. Jeg vet ikke om dagens løsning var den beste for NGA, men det var en god løsn-leg ing for meg. synes greenkeeping er veldig interessant, og jeg trives godt blant greenkeepere. Samtidig gir Bioforsk meg masse faglig påfyll og et arbeidsmiljø i det daglige. Det er litt utfordrende å ha to oppdragsgivere hele tiden. Bioforsk har mange oppgaver å ta fatt på. GolÊ og fotballbransjen har utallige spørsmåI, og det er mânge gamle sannheter som bør etterprØves. (Tiyg". Aamlid har tar opp noen eksempler i dette bladet. Hvorfor sår vi så mye engrapp når rødsvingel er bedre? Er de sant at rødsvingel ikke overvintrer godt? Finnes virltelig uiclrophylla- typen av rødsvingel? ) Men NGA har også mange oppgaver å ta fatt på. Utfordringen blir å prioritere innenfor den begrensede tida. Det er her styret må være tydelig. Det er de som står ansvarlig for det som blir gjort, og for at økonomien går rundt. Men jeg kan ikke underslå at mye daglig ansvar faller på meg også. Det er dette som kan bli litt frustrerende, for jeg ser godt hva som ikke blir gjort, og hva som kan gjøres bedre. Den dårlige samvittigheten er særlig knyttet til salg av medlemskap og annonser. Lin hjelp til salg fra dere medlemmer ville bety mye for meg og for NGA. NGA er en medlemsorganisasjon. Hva får du igjen for medlemskapet? Ser du nytten av at Gressforum kommer ut, at det arrangeres ERFA-treff, NGAtrrcs[crskap og Grcsskurs? Merker clu noe til at NGA engasjerer seg for arbeidsforholdene i bransjen? Har dette samlet sett en verdi som forsvarer medlemskontingenten? Siden du fortsatt er medlem, og derfor mottar dette bladet, så håper jeg at du svarer ja. Over halvparten av NGAs inntekter kommer fra firmamedlemmene. Det er viktig å vite det, og å sette pris på den støtten vi år! Jeg møter noen greenkeepere som er bevisste på å handle med våre medlemmer, og som ber nye leverandører å melde seg inn i NGA. Noen ganger er det enkelt. Dagens solskinnshistorie kommer fra Sørlandet. Jon Bernhard Johnsen i Arenclal GK ba meg komme innom for å skrive litt om noe smart utstyr de hadde laget. Da reportasien var skrevet, ringte han til de leverandørene som var avbildet og sa at de burde sette inn en annonse for å fä navnet sitt i blaclet. Resultatet kan dere lese selv på side 7, og styret ser inntektene i regnskapet. Så enkelt, så bra. Telefon:911 17 049, e-post: roy@utsiktengolf.no BIRtrIE rFgEt S4S VANNINGSÃruLEGG ÁS PtnlDtno. MEDLEMMER MScenstructþn Golf'-*Àlce _Des¡é!, Gressforum 3-2008 side 3 & FLORAT NE NORGE & w Innkallirg til årsmøte i NGA Det innkalles til ordinært årsmøte søndag 11. januar 2OO9 kl'11'00 på Sunwing Resort, Arguinguit, Gran Canaria Saksliste: l.Valgavmøteleder,referentogtotilåulrderskriveårsmøteprotokollen 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10' Goákjenning av innkalling og fremmøtte medlemmer Godkjenning av dagsorden Behandling av styrets beretning for 2008 Behandling av revidert regnskap for 2008 10. november) Behandle i.rrrkor.rr-r. ,"k.i (-a væfe oversendt sryret innen Fastsette kontingent fot 2009 Fastsette sryrehonorar fot 2009 Vcdta budsjett for 2009 og valgkomitc Valg av p,.,id..,., sryremedlemmer' varamedlemmer, revisoL I 6 ¿ a ( I l' '+ I Ër¡i. ti. !.; Á*-l \ * .1. -{"s.+l /-É t h l så snart de t'oreligger fra sryret' Saksdokumenter til årsmøtet vil bli lagt ut på www.nga.no at det bare er medlemmer som har stemrlrelett på årsmøtet' i lovene firmamedlemmer fått tale- og forslagsrett rrten ar dette er pre.isert Vi minner om denne praksis skal opprettholdes. har representanter for kan bestemme om T:iNGA' ïidi:jtnelt Ättmøttt til SMÅNYTT Soppmiddel mot brunfekk For første gang har NGA søkt og fätt ofllabel godkjenning fra Mattilsynet. Våre medlemmer kan nå sprØyte med Amistar Duo Twin mot brunfekk (Drechslera) i kvein. Det er ikke tillatt å sprøyte mer enn to ganger i sesongen med preparater som inneholder strobiluriner (aktuelle preparater mot overvintringssopper) . Før du sprØyter må du fylle ut et ansvarsskjema som forplikter deg til å bruke middelen i henhold til godkjent tilleggsetikett og på eget ansvar med tanke på skader på kulturen og omgivelsene. Disse skjemaene er lagt ut på NGA sine hjemmesider. Bakgrunnen for denne godkjenningen er at head greenkeeper Steinar Selle på Grenland Golfldubb oppdaget alvorlige soppangrep. Han sendte prØver av soppen til Bioforsk for identifikasjon, og den ble bestemt til Drechslera erythospila. Steinar undersøkte om det fantes aktuelle soppmidler og skrev ferdig en søknad om oFlabelgodkjenning . Alt dette for å kunne bekjempe denne soppen lovlig. NGA søkte på vegne av greenkeeperne. Positivt svar på søknaden forelå i løpet av to uker. Stor takk til Steinar som gjorde denne jobben for oss alle, og til NGF som betalte regningen fra Mattilsynet. Brunfekk er en sopp som har angrepet flere baner de siste åra. Soppen overlever i dødt organisk materiale lfrk og spres i fuktig vær med sporer. Soppen angriper bladene og danner skarpe flekker som lett 'kutter av' de smale greenbladene. Sporer som dannes på bladene spres med sko og maskiner. I tillegg til sprøyting ved begynnende angrep kan det være lurt å gjødsle litt ekstra for å få nydannet friske blad raskt. Unngå hyppig vanning, for vann,sprut hidrar til spredning âv ,soppen. Norges fineste golfhull I samarbeid med NGA sine hovedsponsorer, Felleskjøpet og Grønt AS, ble Norges fineste golfhull kåret også i sommer. Juryen var i wil denne gangen også, for det er alltid noe som trekker ned. Hva skal man legge mest vekt på? Hull l4 på Vestfold golfldubb trakk til sist det lengste strået. Hullet var preget av fin rødsvingel fairway, glissen rough og greenen var rødsvingel og engkvein. Spesielt positivt var den fine avtrappingen av klippehøyder inn mot greenen. Det er viktig at greenområdet er stelt slik at et godt slag premieres. Her skal det ikke være mange tilfeldigheter. Head greenkeeper Oddbjørn Tidemann hadde lagt litt ekstra ressurser i vedlikeholdet i år, siden klubben feiret 50 är ogvar NM-arrangør. Vinteren hadde også vært snill i Vestfold, men spilletrykket hadde vært stort hele forsommeren. Det ble lagt merke til hvem som ble kåret, og NGA håper å kunne fortsette med denne kåringen sammen Felleskjøpet. DRENERING SuIGfUGfIITOU fol uGillileh0ld au g]oftlEl Hjemmesnekret kombinasjon av grøftespyler og ledningspeiler har skaffet golfbanen et fott verktøy. Bli med til Arendal og omegn golfklubb og møt hedgreenkeeper John Bernhard Johnsen og hans assistent Knut Selåsdal. Det er menge grunner til at dreneringsrør kan gå tett. Siltslam, rust eller slim kan f'lle rørene, men noen ganger har en stein knust røret eller trerØtter fylt det helt. John B forklarer at det spesielle med utstyret er at han har klart å trekke en ledning inn gjennom hele spyleslangen. Denne ledningen kan han koble til en liten radiosender. Dette gjør at slangen som spyler opp dreneringsrøret kan peiles oppå bakken. På den måten kan han finne nøyaktig hvor dreneringen ligger og hvor langt den fungerer. slangen oppover og merke opp hvor slangen var, fant John B at den stoppet like nedenfor blauthullet. På bildet kan du se hvor nøyaktigmerket står rett over grøfta. Da han gravde opp viste det seg at en stor stein hadde klemt dreneringsrøret flatt. Hele området var så vått at det måtte stå og renne fra seg noen dager før dreneringen videre oppover kunne legges på nytt. Ärsaken til feilen var slurv med grøftearbeidet. Røret lå innimellom stein og stubber og grov stein var blitt dumpet oppå røret. På en åker kan man grave og lete etter dreneringsrør. På golfbanen vil vi rote minst mulig. Vi har en 3-tonns gravemaskin. Den er perfekt til dette arbeidet. Dessuten har jeg montert en pigger på den. Det g1ør det mulig å knuse og f erne stein som kommer opp i fairwa¡ tipser John B. Vi Vi starter turen øverst oppe på banen, nedenfor kiosken. Her var det et stort blauthull. Ved å sende n,n*arKuatbein går nedover og finner spyleutstyret klart for demonstrasjon. Akkurat her måtte vann til spyling medbringes i tanker, men de fleste steder på banen Gressforum 4-2008 side 6 kan en 20 meters sugeslange legges rett i bekken. Da er dette enkelt arbeid for en mann. Selve spyleutstyret er produsert i Nederland og importert av en bonde på Jæren. Det koster omtrent hundre tusen kroner og er en avansert modell med hydraulisk sryring av slangearmen, styrt innmating på trommel, renspyling av slangen når den kveiles inn og mange påkoblingen er litt hjemmelaget, men det er ingen som har gjort slik før. John B forteller at det var et srfr å fä tredd en ledning gjennom 300 meter slange, men ved å bruke vannstrømmen som kraft, klarte de å få gjennom en halmballetråd. Denne var heldigvis sterk nok til å trekke ledningen gjennom. De som vil prøve seg, gjør klokt i å ringe for äfâ' noen tips. andre gode detaljer. Akkurat vi skal starte demonstrasjonen skjer en liten ulykke. Tiaktoren triller bakover og hydraulikkventilene treffer ståltilhengeren bak. Det blir skikkelig da bulk i stålkarmen, men ventilspakene er like hele. Pumpa starter og leverer et arbeidstrykk pä 35-40 6ar til den spesielle dysa som effektivt bidrar til å trekke slangen innover i dreneringsrØret. John B tror at dreneringen går rundt greenen, men nå skal vi få se. Etter 55 meter er det stopp. Knut finner fram radiosenderen og kobler den til ledningen som ligger inni slangen. Akkurat denne langs røret og finner at det ikke går rundt hele greenen slik de trodde. Den stopper halweis rundt. Det betyr at det ikke er drenering i forgreenen, men nå vet de akkurat hvor de kan koble seg på hvis de vil lage en ny grøft. Utstyret er De peiler seg også svært nyttig når de skal settes inn en kum eller et sluk på banen, forklarer John B. Jeg finner presis hvor nærmeste aktive grøft finnes. Det er selvsagt en utfordring igjen: Det er å finne utløpet pä grøftene. Men langs bekkekanter og i roughen tåles det litt mer graving og leting enn inne på fairway. aa el.5 Seba nor forhandler kabel- og rørsøkere, føtgenerator, ekkometer (fDR), lysbuestabilisering, brenntrafo, kabeldiagnose, PD (0WIÐ -og Vlt-måling, målebro, kabel- og faseutvelgere, o' eÇe (a: kappefeilutstyr, metallsøkere, EL[ meter, fiberoptikk, vannlekkasjelyttere, konelatorer, loggere, isolasjonstestere m.m. Bjprnstadmyra 7 , 17 12 Grålum 28 00 40 - Faks: 69 00 48 97 Web: www.seba-nor.no "fff:22 CressForrrm 4-2OOB side 7 DRENERING SuIGruerktoy fol uedliÍeholil au gtofter Knut uiser peilestauen øuerst, og radiosenderen nederst. Denne til styreledningen i uanningsanlegget han uilf.nne huor den liger! Pris ca 10000 þroner. senderen Þan huis ogs,å kobles Her går antenneledningen inn i spyleslangen. Det er denne løsningen som er egen oppfnnelse og som gjør dette s?lleutsryret spesie b interessant. De har ikke brukt utstyret mer enn i to fulle arbeidsdager ennå, men har rukket å åpne mange grøfter som var fulle av rust og rØtter, og de har funnet tilknytningspunkter som skal brukes for å drenere ut våte punkter på banen. John B er ikke i wil om at dette var en god investering her hvor de ikke har grøftekart og dreneringsutfordringene er mange. Kanskje er det ikke bare A¡endal og omegn golfldubb som har noen blauthøl? Utslyret betjenes lett aa en mann. Om dreneringsrøret går inn under masþinen, þobles ledetrinser p,å enden au a.rmen. De sees liggende p,å bahhen. sIIaIs HOLLAN HOMBURG IIIACIilI\IEtrIAI\IDELnv. D Gj en n o m prøvet g røftes py I e r fra Ne d e r I a nd. Bobust, pålitelig og lett å håndtere. Importør: Tor Stangeland - Stangelandsveien 185 - 4354 Voll Tlf.: 51 4202 44 Mob.909 88 885 Gressfo¡um 4-20O8 side 8 SMANYTT Banehåndboken på Stiklestad Greenkeeper Pelle Dahl har oversendt til NGA bane- håndboken som de bruker i klubben. Den inneholder en detaljert tekst av hvordan golfbanen skal stelles med mange gode beskrivelser av skjøtsel, administrative rutiner og turneringspreparering. Boken er hentet fra Dansk Golfunion sin hjemmeside, men bearbeidet og tilpasset forholdene pä Stiklestad golfklubb av Pelle. Vi har ått tillatelse fra Torben Kastrup Petersen i Dansk Golf Union til å legge den ut for våre medlemmer på www.nga.no Her det mye verdifullt å hente, selv om noen detaljer fremdeles passer best i Danmark. Takk til Pelle som villig deler alt godt nrecl kolleger. Pelle Dahl gir gode r,åd ogs,å gjennorn banehåndbohenfor StiÞlexad golJklubb. Nye forskningsprosjekt finansiert av STEII.F I sommer ble det bevilget penger til fere nye forskningsprosjekt. Et par av disse involverer direkte greenkeepere. Tor Mjøen skal forsøke å finne svar på hvor fort det går an å reetablere en vinterskadet green. Han vil sammenligne tradisjonell resåing med brutal avhøvling og reetablering, og registrere kostnader og tid fram til spilleklar green. Han bidrar med maskiner og utstyr, mens STERF sin bevilgning dekker registreringer og rapportering. Agnar Kvalbein skal lede et prosjekt som involverer 15 greenkeeper over hele Norden. De skal teste lut hvt¡rclan ulik klip¡tchøycle scnhøstcs påvirkcr viuterovcrlcvelse. På cle samure gleenene skal .let også tilføre litt gjødsel etter at veksten har stoppet opp, for å se hvordan dette påvirker uwiklingen om våren. Prosjektet startet med et seminar der de greenkeeperne som deltar fikk opplæring i praktisk forsøksarbeid. Se bilde. Try{. S Aamlid fikk midler til å gjennomføre etstort vanningsforsøk på greener. Målet er å kunne styre (begrense) tilveksten gjennom riktig vanning og på den måten fä mindre klippekostnader. Prosjektet skal gå over üe är. Enda en slump penger kom til Norge. Ole Rømer Sandberg ved UMB skal gjennom et treårig prosjekt uwikle metoder for å vurdere hvordan golfbaner påvirker kulturlandskapet. Arbeidet kan å betydning for de europeiske retningsllniene som nå skal lages for planlegging og bygging âv nye golfanlegg. I Sverige fikk Biosfårkontoret Kristianstads Vattenrike penger til et beslektet prosjekt. Faculty ofAgriculturc Sciencc I fuhus fikk penger til å uwikle en modell som kan beregne golfbaners energiforbruk og CO2-utslipp. Prosjekter finansiert av STERF er beskrevet på hjemmesiden sterf.golf.se (uten www foran) Bjørn Mobeberg larer greenkeepere frø hele Norden å. bestemrne huor mye tunra?p det er i denne þrsøhsruta. GJØDSLING llye foslornormer ¡ land[rulret- f,onseluensel lor giodsl¡ng t¡l sruftsgtess Ti"ond Knapp Harald^sen - Bioþrsk Jord og Miljø - e-?ost: nond.barald¡enEbioþrsh.no Fosfor et viktig makronæringsstoff. Verdens forbruk av mineralsk gjødselfosfor er stort og (Gjødslingshandboka, www.bioforsk.no). Ved P-AL tall høyere enn 7 reduseres fosforgjødslingen i forhold kjente fosforforekomster vil rrære nær tømt om 100 år. Bruk av organiske restprodukter som inneholder fosfor, er blitt mer og mer vanlig ved produksjon av anleggsjord. I mange grøntanlegg er estetisk kvalitet viktigere enn størst mulig tilvekst. Derfor har gjødsling i grøntanlegg litt andre mål til enn i produksjonslandbruk. Konsekvenser for gjødsling til grøntanlegg Når det er brukt kompost i anleggsjord, vil P-AL som oftest være vesentlig større enn 14 mg/100 g, Innledning Prisen på mineralgjødsel har økt dramatisk det siste året. Det er mange årsaker til det, men prisen på energi og fosfor er de viktigste. I Norge har gjødsel relativt sett vært billig i forhold til vår kjøpekraft. Det har medført at Norge har redusert fosforgjødslingen i mindre grad enn andre europeiske land. Forskning både i Norge og andre nordiske land har vist at når fosfornivået i jorda er over en viss grense, er fosforbehovet mindre enn tidligere antatt (Krogstad et al. 2008, Albertsson 2008, Valkama et al. 2008). I landbruket blir det f ernet en del fosfor i avlingen. Slik blir det også når en lerner grasklipp og lignende. I plantefelt, staudebed og andre ryper flerårige grøntanleggblir det i liten grad lernet produsert biomasse. Prinsippet for fosforgjødsling er nå å tilføre omtrent like mye fosfor som det som tas opp i avlingen (balanseprinsippet) når jordas P-AL nivå er middels høyt (P-Af 5-7 mgll00 g), mens det her tidligere ble anbefalt fosforoverskudd. Nye resultater Basert på et stort materiale med feltforsøk i Finland, fant Valkema et al.(2008) at 1,3 kg P/dekar som årlig gjødsling var nok for å gi optimal avling av flerårig eng. I Norge brukes P-AI som grunnlag for gjødslingsplanlegging i landbruket, til grøntanlegg og på golfbaner. De nye fosforklassene er vist i tabell 1 balansegjødsling. Av miljøhensyn ønsker en å regulere jordas fosfortall ned mot P-Al 5-7 mgllOO til både g. Dette nivået anses som optimalt i forhold plantevekst og miljø. og det vil også være berydelige mengder K-Al som sikrer plantene god forsyning av kalium. Når en skal gjødsle slikjord, er det stort sett bare nødvendig å tenke på tilførsel av nitrogen. Kalksalpeter er den mest aktuelle N-gjødseltypen til grøntanlegg. Når en vurderer egenskaper til anleggsjord, vil kommende kostnader til gjødsling kunne ha større betydning enn tidligere. Anleggsjord med kompost som bare trenger nitrogengjødsling for å gi tilstrekkelig vekst i lang tid, har mange fordeler i miljøsammenheng. Kompost i stedet for torv medfører mindre uttak av karbon fra lager i myre¡ og når tilbakeføring av næringsstoffer til jord gir mindre gjødsling i praksis, er det også et godt miljøtiltak. Fullgjødsel' 11-5-18 mikro har vært standardgjødsel til klorfølsomme vekster og er mye brukt i grøntanlegg. YARA har lagt om produksjonen til mer fosforfattige typef av Fullgjødsel', og neste sesong vil Fullgjødsel 12-4-18 mikro avløse Fullgjødsel' 11-5-18 mikro. Fullgjødsel' 12-4-18 er aktuell til klorfølsomme grøntanleggsplanter når P-Al er lavere enn 14 mg/100 g. Til grasflater bør en heller bruke Fullgjødsel 18-3-15 enn Fullgjødsel 12-4-18 mikro når P-Al er i klasse B og Fullgjødsel 22-2-12 nâr P-AI er i klasse C. Det er bare når jorda har P-AI i klasse A at Fullgjødsel' 12-4-18 mik¡o bør være hovedgjødsel til grasflater. Tabell 1. Nye klasser for P-AI. Navn på klasse P-gjødselbehov A P-Al,mg/100 g r-5 Lavt Sterkere enn normal B 5-7 Optimalt Normalgjødsling C 7-r4 >t4 Moderat-høyt Svakere enn normal Svært høyt Ingen Klasse D G¡essfo¡um 4-2008 side 10 Mange fotballbaner og grasflater på idrettsanlegg har vært gjødslet sterkt i mange år og fått opphopning av P-AL i klasse D. Mange bruker Fullgjødsel' 18-3-15 som basisgjødsel, men de gjødslingsplanene som nå brukes gir fremdeles overdosering av fosfor o96ør justeres. Når en forutsetter en tørrstoffproduksjon på 600 kg/dekar, tas det opp 1,4 kg P/dekar (Albertsson 2008). Basert på svenske og finske resultate! vil det være et erstatningsbehov på snaut 1,5 kg P/dekar i gras. Det er utgengspunktet for erstatningsgjødsling når P-AL er i klasse B. Gras har behov for jevnlig tilførsel av kalium, og det vil gå dårlig med bare tilførsel av Kalksalpeter på grasflater. Derfor vil det være aktuelt å se på sortimentet til golfgras når en skal finne egnet gjødsel til grasflater i forhold til de nye fosfornormene. I YARA sortimentet er særligARENA'Golf (13-0-18) aktuell når P-AL er i klasse D, og den egner seg godt i kombinasjon med Kalksalpeter. TiI golÊ og grasbaner med P-Al i klasse D er det mange aktuelle alternativer for gjødselvanning (f. eks. Flex NK 10-0-8, Plant Marvel Hi-Cal Special 15-0-15, BioNutria BioGolf 100-9). ARENA'Green Plus (10-1-10) er en gjødsel som egner seg til grasflater når en har P-Al i klasse C og stort kaliumbehov (K-AL <10 mg/100 g). Den kan også brukes i kombinasjon med Fullgjødsel' 18-3-15 når P-Al er mellom 7 ogI0 mg/100 g eller i kombinasjon med Kalksalpeter når P-AL er mellom I0 og 14 mg/100 g. Dersom en nytter gjødselvanning, kan Bionutria BioGolf NPK 101-9 eller BioGolf NPK 10-1-7 Light være aktuell basisgjødsel når P-AL er i klasse C. Fullgjødsel'222-12 kan brukes som basisgjødsel til fotballbaner og andre grasflater med høy bruksintensitet når en har P-AL i klasse C og K-AL >10 mg/100 g. Gjødsling;forsøÞ til golfgreen i ueþstbas Foto: Tþond Knapp Haraldsen Referanser Albertsson, B. 2008. Neu., P recommendations Sw edis h agr i cu hure. NJF -rep o rt, NJF + eminar in 40 I "P h o sp h o rus manageTnent in No rdi c - B a bi c agri cu lture - reconciling productiaity and enuironmental protection", Uppsala, Sueden 22-23 September 2008. Krogstad, T, Øgaard, A.F dr Kristffirsen, A.Ø. 2008. New P recommendations þr grass and cereals in Norwegian agricuhure. NJF-report, NJFseminar 401 "Phosphorus rnanagement in NordicBaltic agricuhure - reconciling productiuity and enuironmental protection", Uppsak, Sweden 22-23 September 2008. Valþama, E., Uusitalo, R., Yliuaino, K., Virkajtirui Ò Turto la, E. 2008. Phosp horus fertilization: a meta.-anabsis of 9}-years researclt in Finland. NJFreport, NJF+eminar 40 "Phospborus management l - reconciling prodactiuity and enuironrnental protection", Uppsah, Sweden 22' 23 Septerrtber 2008. in Nordic-Babic agricuhure Art i Þ k e lþ rføtte re n u i s e r p o ttefo rs ø k m e d j ordb landinger ti I grøntøn leg u li þ e Foto: Reidun Aspmo Gressforum 4-2008 side 1 I VINTERSTRESS lfan uintetile[ling uæ]e nollelen til 0g utGenlualitet 0m uålenfl D: KSAB Evergreen + bobleplast + Iceshield (som ledd C + isolerende bobleplast mellom de to dukene) E: KSAB Evergreen + vanlig plast' (vårdekkingsduk + ensileringsplast, Grannegården) I Sverige ble forsøkene lagt på Timrå GK og Bodens GK, og i Finland på Aulanko GK og Lepaa GK, begge nær Tâvastehus. Boel PeXersson, SGF På slutten av 1990-tallet ble det gjennomført forsøk med vinterdekking av greener i Sverige, Norge og Finland. Ut fra disse erfaringer fortsatte en del klubber med dekking. Det mest kjente eksempelet i Sverige er SaIa GK. For på nya å vise mulighetene med vinterdekking ble det søkt om midler til et demonstrasjonsprosjekt fra den skandinaviske forskningsstiftelsen, STERA Opplegg av demonstrasjonsforsøket Prosjektet, som startet høsten 2007, skal gjennomføres gjennom 3 vintre på to baner i Sverige og to i Finland. Et argument som brukes mot vinterdekking er at tidligere metoder med halm som isolering krever mye arbeid. osv. For å finne en enkel og kostnadseffektiv metode, ble det brukt et antall duker. I noen ledd ble det i tillegg laget et isolerende lag. Forsøksplanen i Finland og Sverige varierer ut fra hva som finnes på markedet. I begge land ble to greener på hver bane dekket. Hver green ble inndelt i fem deler. I Sverige var de fem leddene slik: A: Kontroll B: KSAB Evergreen (vårdekkingsduk, slipper gjennom) C: KSAB Evergreen + Ice Shield (vårdekkingsduk + tett duk) Resultat av vinterdekking på de svenske banene Regn og snøblandet regn i første halvdel av november gjorde kjemisk bekjempelse vanskelig, og ldubbene ble wunget til å måke av greenene før de kunne dekkes. Det var alt annet enn optimale forhold, men vi valgte likevel å dekke greenene til tross for at de ikke ble sprøytes mot sopp. Greenene ble dekket i Boden 15 og i Timrå 21 november, se bilde 1. Dukene i Timrå ble tatt bort i 31 mars og 7 april, mens det drøyde til femte mai før snøen smeltet og dukene ble lernet på Boden GK. Tirnrå GK den 21 nouember 2007. Arbeidct med d.ekÞing, uenstre Euergreen (ledd D) og til høyre den blå boble- til pløsten (ledd D) Store forskjeller ble observerr på ïmrå Gk, mens det i prinsippet ikke var synlige forsk;eller i Boden. Vanskeligheten med et forsøk som dette, er å ikke få noe vann under dukene, noe som dessverre delvis forekom i forsøkene. Kan man holde overflaten fri for vann/is så er forutsetningene gode for å få en god overlevelse om man dekker med tett duk. Tloss det faktum, så var overlevelsen på Bodens greener dårlig, G¡essforum 4-2OO8 side 12 (:._,+¡*|'--JFHlfu'.: í På forsøket i Timrå, se bildene 3, 4 og 5, så man i de ledd der greenen haclde vært deldrlìlrl,5¡ Kan uå¡rter¡leftïing t¡ære nokftelen Bedre til OUGrIGUGISS mg Urææmftval¡tet nnr tlårenP Resultat av vinteldekking på de finske banene På grunn av kraftige soppangrep ble bare en green dekket i Finland. Vinte¡dekkingen ble gjennomført mellom den 13 clesember og den 11 mars. I forsøket ble det resrer rle ulike ledd med isolering, to bobleplastel og et annet isoleringsmateriale, sammen med tett duk. Dessuten var det ett ledcl med Evergreen (gjennomslippelig duk) og tett plast samt en kon- troll. De forskjeller som ble obselverr var en noe bedre isolelingsevne i leddene med bobleplast. Den eneste synlige effekten på glesset var fargeforskjeller på lecldene. I kontroileddet var gresser noe blekere sammenlignet med de dekkecle leddene, der det ikke var: folsþell mellom de ulike isolasjonsmaterialene. Samtidig bør man ikke dra for klare konklusjoner fordi demonstrasjonen bare var mulig å gjennomføre på en green og at dekket lå på forholdsvis kort tid. Sammendrag Vintrene har blitt annelledes de senere årene, noe jeg trol de fleste i Sverige el enige i. Jeg er overbevist om at vinterdekking er et alternativ for mange ldubber rundt om i landet, selv om sist vinter var uvanlig vârm og snøfattig helt opp til store deler av Svealand. For Norrlands og frernfor alt langs hele Nolllandskysten har clet blitt mer vanlig med snøslaps og isdannelse i novembel og desember', noe som vanligvis forårsakel store skadel på greenene. Både tidligere erfaring og clenne demonstrasjon viser mulighet for bec|'e overvintling dersom vi forhindrer at vann/is kommer inn på greenene. Derfor er jeg overbevist om at vinteldekking er et alternativ for flere klubber enn cle som allerede i dag arbeider med teknikken. Det handler om å finne en kostnads- og arbeidseÊ fektiv metode og på den måten forhåpentligvis fä bedre greenkvaliet om våren enn det som er tilfelle på mange (norrlandske) baner nå til dags. Avslutningsvis vil jeg takke Håkan Blusi, Timå GK og Christer Hedlund, Bodens GK og cleres medarbeidere for arbeidsinnsatsen og engasjementet i prosjektet. Hele prosjektet (ini