D

0adeû omil gness t00 spontsbnuk 4

- Z@I.ù

SAMARBEIDSPARTNERE
Felleskjøpet

&

w

a

Lettoppløselig og langsomtvirkende fastgjødsel

o

Uorganiske næringsløsninger

a

0rganisk gjødsel og jordforbedringsmidler

o

Bladgjødsel og biostimulanter

a

Frø og frøblandinger

a

U

nderkniver og luftepinner/-piper

Vi har det du trenger for å være godt forberedt til neste sesong!

Kontakt oss:
Floratine Norge AS
Gullfunnet 50
1570 Dilling

Tlf: 69 26 86 26
Epost: post@floratine. no
Morten Eirik: 48 09 25 82 / Micke: 41 44 70 9'1 / Olav: 45 60 32 62

SIDE 2

Flora tin

É.

lJ-,

ô
L¡J
-l

enda bedre

til

å tilpasse skjøtsels-

opplegget til de gressarrene som
er på banen.

Det er først de siste åra jeg virkelig har blitt klar over hvor sror
forsk;ell det er på gress. Ikke bare
mellom artet men også mellom
sorter. De gir ulike putteflater
og tar imot ballen forskjellig. De
mØter vintersrress forskjellig. De
tåler tørke, fuktighet, gjødsel og
vertikalskj æring forskj ellig.
Antakelig er gressarrene mer forsklellige enn greenkeeperne. Det
sier ikke så lite.

I
Min

nye kjærlighet

Om du ikke far den du elsker,
må du lære deg å elske den du
har, sa Ingebrigt Steen Jensen på
Golfforum for to år siden, med

henvisning

til

høst møtte jeg greenkeepere

som var spesialister på rødsvingel. De yar samler i København
for å uweksle erfaringer. Der
ble jeg imponert både over entusiasme og kunnskap. Der var

erfaring fra eget

liv.
Jeg har hørt det samme uttryk-

ket brukt om gresser på greenene. <Du må lære deg å stelle det
Det er nesten ingen rene rødsvingelgreener i Norge. Der nærmeste jeg har setr var på en bane med
så

stramt budsjett at vedlikehol-

EIRNIE

ry

GRØNT AS

det var forsømt gjennom flere
år. Fin rødsvingel er nemlig ikke
først og fremst er resukar ãv hva
du gjør, men av det du ikke gjør.
Derfor har jeg tro på ar mange norske golfbaner kan heve
kvaliteten mange hakk om de
har mulighet dl å legge om til
rødsvingel. Aile kan ikke det.
Det er noen forutsetninger: God
drenering, design som gjør det
mulighet å lande ballen foran
harde greener, og golfere som
vil lære å spille golf på en annen
måte.

Om klubben din ikke har disse forutsetningene, må du bli
flinkere til stelle det gresset du
ha¡ enten det heter kvein eller
rapp. Men om du er interessert
i rødsvingel, så inviterer jeg til
å danne en rødsvingelgruppe.
En uformell gjeng som kan urveksle erfaringer og dra på studietur til andre rødsvingelbaner.
Send meg en melding om du vil
være med. Kontaktopplysninger
finner du på denne sida. Både i
Danmark og Sverige har de slike
grupper, og det vil være en god
start å besøke dem.

Agnar

MEDLEMMER
UN

ISPORT

WWW UNISPORT COM

lorati

RntnJRno

syn

NtA.

SVENNINGSENS

I]IDUSIRIBAITERIER

Jtr REINHARDT

Gressforum utgis av Norwegian Greenkeepers Association.
Det trykkes i 600 eksemplarer og sendes til abonnenter og medlemmer av NGA.
Ansvarlig redaktør:

Annonser:

Agnar Kvalbein, Telefon 404 02 089
agnar.kvalbein@n ga. no

Frister for annonser og annet stoff:

Mari Myhrene

l5.februa¡; 15.mai,
1 5.august, 1 5. oktober
Utgivelse ca 4 uker etter materiellfrist

adm@nga.no

Helside:
Layout: Trond Nor-Hansen
Forsidebilde: Premieutdeling,
Trykk: bkgrafisk

se s 1 2-1 5

Kr 8.000,-

Halvside:

Kr 5.000,-

Kvartside:

Kr 4.000,-

Spesialplassering
Rabatt ved 4 innrykk

Telefon: +47 40402089
Sekretær Mari Myhrene
Telefon: +47 91690906 I

+47 32793312

e-post: adm@nga.no

www.nga.no

Norwegian Greenkeepers
+
-

20o/o

20o/o

Association
Daglig leder Agnar Kvalbein

Postadresse: Myhreneveien 28
3483 Kana - Holmsbu
Kontordag: Irsdag

SIDE 3

F
t-l.
É.

tI

(t

z.

i NGA

er veldig viktige for å

lemmene

var at han

keeperforeningene og fra det nordiske
mesterskapet nå i høst, men det blir nok
ikke så mye arbeid direkte rettet mot

var tilbudt jobb i Syngenta med ansvar
for det nordiske markedet. Styret gra-

greenkeepere. Det blir viktig å knytte
kontakt til Syngentas forhandlere. Det

nomi. Derfor er det viktig at medlem-

tulerte med ny stilling og tok ønsket
til etterretning. For å sikre kontinuitet
bestemte styret av visepresident Hilde
Taklo Knutzen tar over som president

er en ny gruppe som det skal bli spennende å bli kjent med. Som kjent har vi
flere nye, gode produkter som blir nyttige for golfbransjen, så dette blir ikke

at de far være med å konkurrere om
tilbud til golfbanene. Dessuten bør de
fa klare tilbakemeldinger både når vi er
fornøyd og misfornøyd. Vi behøver alle

den dagen Lars starter i ny jobb. Senere
er det klart at dette skjer den l9.november. Hun vil fungere fram til årsmøtet
har valgt ny president.
Lars forteller til Gressforum at det var

som å selge sand i Sahara.

rydelige, men hyggelige tilbakemeldinger for å kunne forbedre oss.n

På styremøtet lg.september

fortalte

Lars Tveter at han ville trekke seg som

president

i NGA. Årsaken

en omfattende ansettelsesprosess

før

han fikk jobben. nDet var en spennende
erfaring ä gøre så lange og detaljerte intervjuer. Jeg mårte blant annet gi en presentasjon over et oppgitt emne. Første
dag skal jeg på planleggingsmøte i England. Kontorplassen blir i København.
Det er godt å kjenne en del greenkeepere i Norden både fra møter med green-

Det er vemodig å forlate NGA. Det
har vært to supre år med mange gode
ertàring som jeg tar med videre. Takk til
alle, og særlig dere to i sekretariatet for
godt samarbeid.
Syngenta er jo et profilert firmamedlem
i NGA, så dere blir ikke kvitt meg så
lett. Jeg vil gjøre mye for å komme pä
Gresskurset. Det er et flott arrangement
som beryr mye for uwiklingen av kunnskap og samholdet mellom alle i NGA.

Selv om jeg nå kan oppfattes som inhabil vil jeg minne om at firmamed-

skape et mangfoldig fagmlljø. De bidrar
også med en stor del av

NGA sin øko-

mene verdsetter firmaene på den måten

6-årsregelen

I

lovene dl NGA står det at ingeu kan
sitte i styret mer enn 6 år. Det er blitt
reist spørsmål om dette er en fornuftig
regel. Dette ble drøftet på to sryremøter
i høst. Konklusjonen ble at styret ikke
vil foreslå å endre denne regelen. Dersom noen mener at det er en dårlig regel, så kan dere fremme lovendringsforslag for årsmøtet. Slike endringsforslag
må gjøres skriftlig innen 13.november.

o

arsm øte
Det blir årsm Øte i NGA under Gresskurset på hotellet ved
Lykia Links, Tyrkia, fredag 11. januar kl 13.30.
Alle medlemmer og representanter for firmamedlemmer er
velkomne. De siste har ikke stemmerett.
Sakspapirer til årsmøtet blir lagt ut på NGA sin
hjemmeside innen 13. desember.

SIDE 4

(ìrtr:lo¡rnr ri t ll0I2

F
F

z.

o4

t-a,t

Fra vedlikehold

til maskinsalg

Tor Mjøen har mange års erfaring som greenkeeper fra oppdal, Grorud, Larvik og
Nøtterøy. De seinere åra har han drevet som gressenrreprenØr med firmanavnet TMG
Sportsdekke AS. I den forbindelse importerte han noen maskiner fra USA som ble svært
populære blant greenkeepere fordi de var raske og robuste. Nå har Tor tatt skrittet helt
over i maskinbransjen. TMG er solgt til Skaaret Landskap AS og firmaet har skiftet
navn. Parkmaskiner AS selger fremdeles Aera-vator og andre produkter for jord-kul-

tivering fra First Products, men i tillegg kan de levere klippere, blant anner en traktor-

montert rotorklipper fra Tiimax.

Hundekr¡ein på Kongsberg
Kongsberg golfklubb har ønsket seg greener som tåler en tøffvinter. De var
med på det store hundekveinprosjektet i Bioforsk og resret denne spesielle

dekvein gir. Tidligere var det bare Imjelt pitch&put ved Drammen som hadde
hundekvein på alle greener.

Lagring av hybridenergi g¡r ved behov
topp effekt slik at sylinderhastigheten
øker hurtig, ved senk¡ng av aggregatene
og eliminerer klippespoL

lngen smørepunkten

Avballanserte klippeaqgreqater
gir en jevn klipping.

Et løftbart fotbrett gjør det enklere
justere og vedlikeholde
klippeaggregatene.
å

Bakkeklaring på l'1,4 cm beskytter
klippeaggregatene under Lransport.

N
r.

Huft igkoplede klippeaggregater, tas
enkelt bort eller byttes ut med vert¡kal
skjærer eller Spikers, helt uLen verkLøy

î,"ï,,,1T:1""i"J.:i:,['ï;í,;'oï!î,,

r0 Greensmastel@ Triflex" Hybrid.

'Ioros nye Greensmæte¡ Tiiflex Hybridmodeller
er den første trippelgreenklipperene som klipper med samme presisjon, som singelklippere.
Modellen har helt nyrt design fra grunnen ay og serrer en ny standard
på kÌippekvaliteten når der gjelder trippelklippere.
En nøkkel|akror ril den elsepsjonelle klippekvalireten er opphengingssystemet til klippe aggregarene, det vel prøvde Flex- oppheoger g.jør at
aggregatene kan flyte paralleft med bakken slik at det ldippes jevnt uren

skader Flexopphenger med doble
om¡åder som er krafrig ondulert.

"4"

-

arme¡ forhindrer skalpering på

Toro Triflex hybridmodeller har også el. drevne knivsylindere som i
prinsippet forhindrer hydraul ikJdekkæ.jer, som sam ridig gir rilstrekkelig
krefter for å klare ulike arbeidsoperas.joner For maksimal mvendelse e¡
alleTìiflex ogTriflex hybrid enherer utsryrt for å klare mer enn klipping

Hurtigkobling på klippeaggregatene gjør der Êaktisk mulig å skifte fra
greenklipping til lufìing med spikers, og vertikalskjæring på bare få
minutter helt uten verktøy.
En annen stor fordel med de nye 1ìiflex modellene, er de fo¡bedrede
seruice og de dagìige sjekkpunkrene. Er smidig

adkomst

til

De t finnes fire G¡eenmære¡ Tiiflex-modelle¡: Triflex hydraulisk med

bensin- eller dieselmotor og Tiiflex Hyb¡id med bensin

malkedslrres av Hako clound & Garden AS

I

l[

-

eller dieselmotor.

Og som alltid når du velger Toro km du kjenne deg trygg på velfung- vi Ênnes alltid nær deg.

e¡ende service og ettermarked

av Green elle¡ Tèe.
T0r0@

løftbart forbrert gir enkel

det midtre ldippeaggregarer.

22 90 zz 60

| *.toro..or

I m.hak0.no

ø,
rry

T0RO,

Gountonit.

SIDE 5

ulJ-

IJ-J

É.
F
I

L¡-

É.

Haugaland Gotfktuhh I Sveio Gotfpark

L¡J

For NGA rsu. Atle Reuheim Hansen

Sveio Golfpark må være et golfanlegg
som er plassert og lokalisert i det som
kan sies ä være indrefilet av norsk natur. En blir ydmyk og føIer seg liten
når en vandrer inn i eventyrlandet og
Norsk urskog. Raslende bekker, nakne
fellnabber, blomstrende lyng' dyreliv,
nydelige rene vann og gamle flotte trær.
En utrolig flott ramme for en golfbane.

Men, virkeligheten er brutal når en
velger å utfordre den virkelig Norske
urØrre naturen med å skulle bygge en
golfbane. Det byr på mange og dyre

utfordringer. Fjell må fl¡tes!!! På Sveio
valgte de å flytte lell bokstavelig talt.
Et interkommunalt samarbeid gjorde
byggingen mulig. Prislappen på en slik
djerv innsats ble i størrelsesorden rundt
50 mill. Det er mye Penger for en golÊ

bane, spesielt med tanke på at der er
ca. 500 medlemmer og en omsetning i
driftsselskapet på ca. 6 mill. Rammene
for drift av anlegget er ca. 2mill inklusive lønn. Banen på Sveio er dige¡ så det
sier seg selv at den driftes på stramme
budsjetter. Faktisk så er det vanskelig å
drifte en 18 hulls golfbane under slike

økonomiske omstendigheter. Men
skulle du ta en tur til Sveio golfparkvil
du se en bane der greenkeeperen kan
stå med rak rygg og vær stolt av hva

SIDE 6

han oppnår av kvalitet under rådene
økonomiske forhold.Som alltid når
NGA rsv har ERFA treff er det den

som

velger tema
for dagen. Tema denne dagen var Rot

lokale greenkeeper

dreper (Geaumannomyces graminis).
Når banen ble bygget ble det gjort i
to bolker. t hull av gangen. De nyeste
greenene (2005) var sterkt angrePet,
de ngamleu var det ikke. Rot dreper
er alltid tilstede i jorden, men i så små
mengder at det normalt ikke fører til
angrep/ utbrudd. I tillegg er der mange
andre sopper og bakterier som naturlig
mowirker og nøytraliserer G. graminis'
Disse såkalte antagonistene begrenser
oppblomstring og uwikling nesten helt
av G. graminis. Hvis ikke disse antâgonistene er representert kan der eller vil
der sannsynligvis uwikles utbrudd av
G. graminis. Derfor er sannsynligheten
for utbrudd mye høyere i en ny green
kontra en gammel. Utbrudd kan også

forekomme som følge av jordsterilisering og overforbruk av pesticider, i
tillegg kan en rask økning av pH i turfen som følge av tilførsel av alkaliske
materialer føre tll alvorlige utbrudd
av G. graminis. lJtover dette vil dårlig
drenering og opphoping av vann i toppen av turfen (Thach) føre til økt risiko
for utbrudd av G. graminis. Når et an-

(,rr':rlirr L¡t¡ r¡t I l0 I

)

grep/ utbrudd først har kommet er der
ingen rask eller enkel måte å stoppe det
på. Derfor er det preventive løsninger
som er en greenkeepers oppgave. Første
bud er å få en forståelse av når og hvorfor utbrudd som regel oppstår. Sand
konstruerte greener er spesielt utsatt,
så også vil være tilfelle der det brukes

steriliserte såbed og dressingmateriale.
I disse tilfellene vill populasjonen av
antagonister på det beste være ekstremt
lav. Den beste preventive løsningen er å
unngå å tilføre alkaliske materialer. Det
kan derfor være en fordel å få analysert
dressingsanden en bruker med tanke
på nettopp dette. Vannet som brukes
til vanning kan også med fordel anaIyseres med tanke på pH. En selvfølge
er at gyør det en kan for å holde vekst-

laget så optimalt som mulig. Men....

under Norske forhold og

traaaaange

budsjetter. Vel... vi har en utfordring,
innrØmmer gjerne det jeg!!
Trøsten oppi alt dette, heldigvis ser ut
til at regelen er at ting bedrer seg over
tid og at antagonistene oppformerer
seg og holder Rotdreperen i sjakk...
NGA rsv takker Lars Tveter og gjengen
hans for en flott dag på deres golfbane.
Dere har mye ävære stolte av!!!

lJlJIJ-J

É.
F
I

lJ-

É.

u-l

Stavanger gotfktubb
For

Stavanger Golfldubbs bane har alltid
fremstått som en flott golfbane, men
etter menge år med ombygging frem-

står nå banen som (etter Norske
forhold) vakker. Det beryr absolutt
ikke at det er slutt på små og store utfordringer. Noen mindre ombygginger

NGA rsu. Atle Reuheim Hansen

luft og lys (spesielt sensommer, høst og
vinter), dette gjenspeiles i hvilke gress
ryper som blir dominante på spilleflatene. Derav tema for dagen: Tirnrapp
(Poa annua).

gjenstår, pluss at banen fortsatt lokaliseres i Stavanger! Som kjent spares det

ikke på gavmildhet fra værgudene i vårt

diskutert. Noen mener den ikke gjør

distrikt. Det kan vel oppsummeres på

noe skade mens andre gjør ganske mye

en enkel måte: i bøtter og spann. Med
andre ord, det er avgjørende å ha forståelse av hva som bør prioriteres når

for à prøve å utkonkurrere den. Hva
som er riktig....???? Umulig å svare

ombygde områder.

hvordan andegress og andre vekster

kunne forurense, ja delvis uødelegge,
flotte dam og bekkeløp. Ingen hadde
noe annet forslag enn fysisk å renske
med enten gravemaskin eller for hånd.
Hvis noen som leser dette har forslag til
hvordan vi kan løse eller redusere prob-

oppsatte rammer, ønsker og krav. Stavanger bruker en del resurse r pä ä prøve
å redusere andelen Tunrapp i greenene.

lemet gjengroing av dammer og bekkeløp ville det vært fint om du/ dere
kunne delt det med oss her på sørvestlandet. Du ville blitt vår helt!
En god dag på en flott golfbane ble
oppsummert over en ordentlig kjøtt-

Reduserte menger nitrogen (N) prøves
i tillegg kjøres et
strengt mekanisk program. Det ble

kakemiddag. Høylytte diskusjoner
ebbet ut ettersom magene ble fylt
med nkjyddisar,. Inge Ullestad med

på! Alle må drifte og vedlikeholde sine

spillefelt slik at det er forenlig med

for å avmagre den,

Selvsagt påvirkes vekstlagene av stadig
overskudd på vann. De sandoppbygde
greenene opplever næringslekkasje og
til tider manko på tilstrekkelig med

de fremmøtre ar Sravanger golfldubb

ikke på noen måte trenger å skjems av
sine greener. Greenene var flotte de!
Et andre tema for dagen var gjengroing av dammer og bekker. Inge viste
oss

Tunrapp er kanskje ikke det beste gresset å ha på en golfgreen, men er nok
helt klart den gress rypen som blir mest

en har med store mengder overskytende vann ä gjøre. Det er gledelig i
så måte å se hvor flott banen fungerer
opp og imot store nedbørsmengder i

til

diskutert om en ikke kunne prøve
gjødsle

litt

ä

banemannskap har absolurt noe å være

surere. Fasit ble ikke skrevet,

stolt av...nemlig Stavanger golfldubbs

men gjennomgående var oppfatningen

(ìtrrlìr¡Lr¡rn

I rOIl

banelll

SIDE 7

IJ.J

É.

O
F

a.al

J-

Kfe på So a
Veien blir til etter hvert som den
gås... Eller hvorfor jeg sitter her...
Eller hvorfor og hvordan en Greenkeeper har blítt Greenkeeper. Altså
hvordan tilfeldighetene udormer en
enkelt persons liv. (Eller også hva en
lirer utav seg når en blir bedt om å
sftrive noe fornuftig til bladet).
"Innen neste uke må du komme med
budsjett for banedriften neste år!" Styreformannen så meg inn i øynene, "det
går greit, ja???" Jeg nikket bekreftende
- klart det. Hadde akkurat blitt ansatt i
en jobb jeg ikke hadde peiling på, og så
skulle budsjetter utarbeides. Hva trengs
for å drive en golfbane?
La oss starte med starten; Tidlig rimelig
skoleflink, men måtte gå 2. klasse re-

allinjen på gymnaset om igjen (kan nok
forklare noe av dette med piker, vin og
motorsykler, altså en svært forståelig

forklaring...)
Klassefest i ny 2. klasse, traff min fremtidige kone. Etter militæret i Finnmark
måtte jeg ta âgronomutdanning pluss
drifte hjemmegården for å redde den fra

naboer. Noen ville ta den som tilleggsjord siden driften fra før var minimal.
Giftet oss. A dti r. gård på full tid var
ikke aktuelt. Vaktmesterskole. Besøk
hos svigers som bygget nytt hus. Byggmesteren trengte flere læregutter, gikk i
lære og løste etter noen år håndverksbrev
som byggmester. Gårdsdrift kvelder og
helger. Tjente bra og hadde et greit liv
med kone, barn og katt.

Allerede nå ble min første feil som
Greenkeeper ble begått. Skulle opptre
ansvarlig og spare penger for klubben.
Reiste derfor hjem etter hver forelesning, bodde jo så nære. Trengte ikke mat
og overnatting. Jeg deltok altså ikke i
det sosiale og heller ikke i diskusjonene
etter forelesningene. Lærte svært lite og

ble egentlig ikke kjent med en kjeftl
Altså fremdeles uten sosialt netwerk og
ingen å spØrre om noe innen faget.

Så kom golfbaneutbyggerne på banen.

Deler av min jord var aktuell i en ny
golfbane. Kontrakter underskrevet. Vel
og bra, men de trengte Greenkeeper,

Heldigvis for meg ble jeg ansatt i bygg.perioden av banen. Jeg hadde ingen

kunne jeg tenke meg noe slikt? Lønn???
Vesentlig mindre enn som byggmester,
men med et potensial i det lerne om
noe bedre om alt gikk som det skulle.
Loddet som bikket vektskåla var nok
det å å muligheten til å starte en helt
ny og spennende karriere innen noe totalt ukjent. Eventyrþt altså. Startet på
timebasis sommeren -95. A¡satt fra l.l.

Senstad som hadde ansvaret for bygginga av banen, var meget behjelpelig
og hyggelig. Er fremdeles usikker på om
han egentlig hadde troen på meg, men
han svarte villig vekk ut fra sin erfaring
om det å drifte golfbaner. Og det var
han som ble min redning og kom med
mange gode og viktige innspill til mitt
første budsjett for året 1996.

innflytelse

i

byggeprosessen, men Tor

1996.

Ble faktisk sporenstreks sendt på
Gresskurs. I 1996 var det i Stavanger,
nærmere bestemt Airporthotellet på
Sola. For det første forstod jeg svært

Iite av forelesningene som gikk

mye

på svensk og dansk. Spesielt dansken
var ille. Fikk utdelt mange ark med
liten skrift slik at det var plass til noen
utrolige kjemiske formler. Disse formlene skulle visstnok være både viktige
og svært vesentlige for banedriften. Det
som imponerte meg mest var ekskursjonen til Stavanger Golfldubb. En dame
ved navn A¡ne Marte Thonsmo krøp
ivrig rundt på gresset, kikket og studerte, og foreleste høylydt om alle de rare
sopper og elendighet hun kunne lese
ut av de enkelte gresstrå. For meg så alt
grØnt ut.

Det går ikke lang tid før en innser at
en person på banen er for lite. BK (som
også er bygningsfaglig utdannet) kom
rekende pä ei \øl og ble sporenstreks
ansatt. BK husker som det skulle vert i
går da han stolt drasset med seg nyansatt
Head Pro for å presentere ham for de

nye flotte greenene vi snart skulle åpne.
Proen var enig i at de hadde en fantasdsk flott grønnfarge, men det hadde jo

vert greit om golfballen rullet også. Vi
klippet pä7 mm og syntes det så absoIutt var lavt nok.
Det var heller ikke noe gØy å dresse de
første gangene. Følte

vi

ødela alt med

denne sanden, og så ble det så mYe
kjørespor på de nye flotte og mYke
greenene våre. Tor Senstad kunne da
fortelle ut$,llende om andre som hadde
ringt ham og forklart at de hadde "drept

greena" med sand, og hvorfor der var
nødvendig med denne stadige sandpå$'llinga. Som sagt, Tor var god å ha i

hverandre opp og støtter hverandre.
Og ikke minst at en kan se for

denne tidlige fasen.

en hører

seg

et kjent ansikt til sremmen

i

andre enden av tel-

efonrøret, når en ringer og
Hadde faktisk et godt forhold både til
styret og daglig ledelse. l)e var ivrige

lurer på noe, Mye lettere

å

av kurser og seminarer. Sendte meg

ta kontakt og løse problemer når en snakker med
kjentfblk! Hvilken lykke

i Sverige siden det ikke fantes
i Norge. (Lætte å drikke
whisþ og øl i badstua og fikk Øymetrc

for golßpillere i Norge at vi
alle samarbeider for å bedre
forholdene for deres idretrl

og ønsket at jeg skulle delta på det som

kom

på GUB

utdanning

opp for at snus var kultur). Stilte på alle
styremøter og ble på alle måter både sett
og hørt. Styret satte også som mål at
Sola GK skulle inn i styrff både NGF
og NGA. (Jeg kom inn i styret i NGA,
representant fra klubben også innvalgt
i NGB men Sryret her måtte gå rett
etter...) Ble derfor både overrasket og
sjokkert nâLr jeg på mine reiser oppdaget at det slett ikke var slik alle steder i
landet. Historiene gikk om audienser og
lua i handa og det som verre var.

For du blir ikke nødvendigvis rik på penger som
Greenkeepe¡ selv om
Iønnai de fleste tilfeller
selvsagt

er til å

av, De fleste av

leve
oss

må nok også innse
at selv om vi på
mange måter har
det bra i klubbene

våre,

skinner

det nok gjenDet å delta på det årlige Gresskurser var
en selvfølge, både for oss banearbeidere
og klubben som bevilget penger dl ko-

nom en ørliten

rangmessig
forskjell om

stnadene. Følte nok i starten en stor avstand til Greenkeepere fra østre deler av
Norge der de fleste golfbanene tross alr
lå, og der de hadde holdt på med faget

en leser
mellom

lengst. En kan lett føle seg underlegen,
oversett og mindreverdig. Men heldigvis Ênnes tlet alldd folk som er inkluderende og tar kontakt med dem som
ser litt ensomme ut og som rydeligvis

talelser îra
styrerom og daglig

til

i

diverse ut-

tillegg

ledelse. Dette å fâ aksept for
viktigheten av det vi gjør, ogverdien for klubbene av å ha dyktige
Greenkeepere er vesentlig. Stå på

å åpne opp og øse ur av sin

videre dere som nå er i styre og stell

ikke kjenner noen fra før. Og
er villige

linjene

i

kunnskap.

i NGA!

Og det er nok noe av grunnen til at jeg

Slutter nå - rett før jegblir politisk...

fortsatt er Greenkeeper. Det å tilhøre
en kjerne av mennesker som uavhengig

Kjell

av et de egendig arbeider for konkurrerende firma, hjelper hverandre, lærer
IÇell Sandanger uar

au Gressforumfra

2002 til 2007 ogpresident i NGA 2003-2005.

IIJ
_J

F

O

l.lordisk sortsguide, et nyttig hietpemiddet
Au: Jon Atle Repstad, Produhtsjef Felleskjøpet

r

C

-.¡(

*

klima

i

AGRI

Bingley enn det som bys gras-

plantene de feste steder i Norge.

Etter hvert som forsøksfasilitetene har
blitt utbygd på Landvik og Apelsvoll,
har resultatene herfra fätt stadig større
berydning når vi velger sorter. Det er
moro å være med på markdager og se

å

ìþ

w

hvor flott arealene er stelt. God oppmerking, skilting og kyndig presenta-

Det har vært moro

å

følge uwiklingen

Bioforsk gjennom mer enn l0 år. Det er
en enorm uwikling fra plenfelt spredt
på de ulike forskningsstasjonene via
av arbeidet med plengras i regi av

den spede begynnelsen med en green i
hagen på Landvik til dagens moderne
forsøksanlegg.

hele landet.

I

tillegg

til

standardblandinger har det derfor blitt levert et betydelig frøkvantum som spesialblandinger. Felleskjøpet samarbeider med alle
de ledende frøfirmaene i Europa uten å
binde oss til en enkelt.
For å kunne velge de beste sortene er vi
avhengig av å vite hva de står for. Tidligere tiders plenfelt på Bioforsk sine forskningsstasjoner ga gode svar om overvintring under ulike klimatiske forhold
for plen i privathager, men jeg tror ikke
noen blir fornærmet när jegsier at dette
var ikke akkurat ngreen-feltr. Vi var derfor avhengig av å se til utlandet. STRI
sine forsøk ble tillagt stor vekt selv om
vi var klar over at det var et helt annet

SIDE

1O

spørsmål som jeg skjønner at de er vanskelig å fä gort noe med. Mine andre

ønsker er antakelig enklere å oppfylle.
Det hadde vært fint om sortsbeskrivel-

i

sortguiden fra 2007 ble tilgjenet lett søkbart system på nett.
Sortsbeskrivelsene bør også oppdateres

sene

i

sjon med åpning for faglige diskusjoner
gir tillit til at resultatene som kommer

gelige

ut av forsøkene er til

med beskrivelser av de nye sortene som
kommer til. Hvis dette kunne gjøres slik
ât sortsnavnene i sortslistene var klikk-

å stole på.
første
Nordiske sortsguiI2007 ble den
den for plengras presentert. Det er lagt
ned et stort og godt arbeid for å presentere ualleo sorter som har vært med i utprøving i Norden. Noen har vært prøvd
i flere land, mens andre knapt hadde
vært innom et forsøksfelt. Resultatet ble

en omfattende, systematisk framstilling

av det man visste

i

2007. En papirut-

gave er et nyttig oppslagsverk, men den

blir utdatert etterhvert.
Det er prisverdig at det nå har blitt laget
en nettbasert oppfølging av sortsguiden.

Her blir sortene rangert etter nhelhetsFelleskjøpet som frøforretning har hatt
som politikk å kunne levere frøblandinger tilpasset ulike bruksområder over

klimasoner. Det hadde vært ønskelig
med noen data også fra mer ekstreme
områder enn Landvik for å representere
Norge. Dette er naturligvis et kostnads-

inntrykketo. Sortene har ikke alltid vært
med i samme forsøk. Det må derfor
utØves ((mot, når listene presenteres.
Dette synes jeg har blitt gjort på en god
måte, selv om alle slike lister kan diskuteres. Ulike leverandører og brukere

vil

legg vekt på forskjellige karakterer og

mene at min sort burde kommethøyere
opp på lista. Det er opp til oss som brukere å vurdere listene og legge vekt på de
parameterne vi mener er viktigst. Vi må

ut fra egne erfaringer velge
de sortene som vi ut fra helheten mener
også vurdere

er best egnet.

for hvordan arbeidet med sortslitene skal drives videre
framover. Slik jeg har forstått det vil listene bli revidert årlig og etter hvert bli

Jeg har noen Ønsker

publisert som ei liste for green og ei liste
for plen uten at det skilles mellom ulike

bare og viste vei

til

beslrivelsen ville

brukervennligheten bli forbedret.

IJ-J

z.
O
z.
z.

SLAGMATTER
Beslill slogsmotter a 2Ol2 til komponiepris
med levering og betoling ¡ 2013.
Air-flex

Mottene kon
leveres med
slisser
ogleller hull
for peg.

Air-flex er en 2Jags matte med

Eagle er en kvalitetsmatte med
kompakt nylon overflate og 3Jags
stabiliserende backing.

kunstfiber mellom lagene - blir
derfor mer elastisk og behagelig
både å stå på og slå fra.

GiS 9D

Gress Service 90

Tlf .:32

ll

AS. Barlindvn.44,3512

43 90 -Fax: 32

lI

43 99

-

HØnefoss

E-post: post@gs90.no

-

Web: www.gs9O.no

SPRØYTES¡rUC - UTSTYRTIL GOLFBANER OG ØVTNGSOMRÅDER - FRØ - GJØDSEL

Reinhardt Maskin

Ifbane

#

+ à :, ' q

,¡

,ir¡¡¡]]t)¡¡:¡r¡r,ìi^,,r

REINHAR

r

L

¡

lirJl

Maskin AS
2,2013 Skjetten. Tlf. 63 84 62 30.
no / e-mail: maskin@reinhardt.no

stDE

11

L'

=
É.

u-l

=.
É
=
F

For golfspillerne i NGA er det nordiske
mesterskapet for greenkeepere en nhøjdareu. I høst var det NGA sin tur til å
arrangere. Inge Ullestad, som har vært

premier og mat. Været skal også være
finr, men det er ikke alltid så lett å få til

kaptein på det norske laget de siste

8

Når startet denne tradisjonen? Vi har

Stavanger golfldubb

et svensk notat fra 2002 som setter opp
reglene for denne turneringen. Der står
det at landskampen spilles hvert andre
år med start i 2001. NGA arrangerte

åra, inviterte

til

13-14 september. Med i arrangementskomiteen var Eoin Moroney og Lars
Tveter. Tusen takk også til sponsorene
av arrangementet, Florâtine, Hako og
Grønt.

Det er ikke lite arbeid å arrangere en
internasjonal turnering over to dager.

I

tillegg til turneringsprogrammet skal
det ordnes med overnatting, transport,

a

SIDE 12

t..!

,rl

- ''

Þ-,

i Stavangerområdet.

på Vestfold GK i 2003, og siden har
det vært turnering i Danmark (2004),
Sverige (2006), Finland (2008), Island
(2010). I år var, for første gang i historien, alle de nordiske land med på turneringen. De første åra var ikke Island
represenrefr. De kom med i 2010, men

"-

(

iir:rlor ¡r¡r ¡rr i ll) I

Ì

da var ikke svenskene representert.

Kvelden før turneringen var alle på tur
til Flor og Fjære pã øya Sør-Hidle utenfor Stavanger. Dette er et imponerende
parkanlegg med masse eksotiske planter
og god mat.
FØrste turneringsrunde på Stavanger ble

gjennomført

i fint vær. Det var rydelig

at finnene var pesse myke

i kroppen og

på sakene. Harri Têittinen var
best og finnene tok de tre første plassene

fikk sving

foran vår egen Anders Lie Kareliussen.
Om ettermiddagen var det busstur til
Preikestolen golfldubb. Det er en ennerledes klubb. Budsjettet er lavt, men

L9

=
É.
IIJ

z.

É.

=
F

der natur og gresskvaliter. Her er høydeforskjell virkelig i spill. Det ble en ekstra test å måtte bære køller i store bager
i det bratte terrenger. For i denne klubben finnes bare to utleietraller. Heldigvis var det ba¡e litt regn i lufta denne

Natt til fredag var det sryrtregn og det
varte en stund før banen kunne spilles.
Laglederne var enige om å redusere til 9
hull denne siste turneringsdagen. Men
alle bevarte humøret gjennom hele turneringen. Imponerende, på mange måter, for programmet var stramt og været

kvelden.

vekslende.

Middagen på Preikestolhytta måtte
avbrytes midt i desserten for å nå siste
ferje tilbake til Stavanger. Det blir alltid
litt stress å fa sistemann ut fra toalettet
når alle sitter i bussen og venrer. Slik
er det å bo i f ordlandet. A lle var merre

Neste gang,

banen imponerende, både når det gjel-

og trette.

vitasjon fra

i

2014 forventer vi en inDanmark til ny nordisk

hvordan lagene skal settes sammen. Slik
det var i Stavanger, var det stor forskjell
på det sosialdomokratiske svenske laget som besto av to fra hver av de tre
klassene i SGA-mesterskapet. De finske
spillerne derimot, var plukket ut av en
kaptein for å skape det beste laget. Det
norske laget var kvalifisert gjennom to
NGA-mesterskap, fem fra klasse I og en
fra klasse II.

turnering for greenkeepere. Vi du være

Landskampen ble vunnet av Finland.

med på dette arrangemenrer, må du

Deretter fulgte Danmark, Norge og

kvalifiserer deg gjennom NGA-mesterskapet. Det skal lages nye turneringsregler til våren. Der skal det defineres også

Sverige.

SIDE 13

=
tJ-l
F

L¡J

-r.9
u-¡
=
\Z

É.
É.
lJ-

En histor¡e som
Au: Jonathan Clements

dager etter sprøytingen. Greenene begynt à. gulne, og det var ikke avklipp i
kurvene. Jeg meldte fra til sjefen. Jeg var
bomsikker på at jeg hadde sprø1tet med
riktig soppmiddel, men vi fant ut at det
jeg trodde var Delaro faktisk var glyfosat, nemlig Roundup. La det være klart
at dette var den tyngste øyeblikk i livet
mitt, og det var sikkert ikke noe mindre

tungt for sjefen min, Morten. Vi håpet
at siden jeg hadde brukt en liten dose
preparatet, var kanskje ikke greenene
døde, at de skulle overleve..... Men
innerst inne visste jeg at det var Ønsketenkning. Det viste seg etter en uke at
det var sant, og greenene var døde! Jeg
kom på jobb hver dag med bøyd hode,
og bar en skam som ikke kan beskrives
med ord.
Som de fleste av dere vet, så greide jeg
å drepe alle greeneene våre i for høst.

Hvordan skjedde det utenkelige? Og
hvordan klarte vi å komme tilbake
etter en slik katastrofe? Med en stor
dose ydmyket og en varig følelse av å
ha begått profesjonelt selvmord, skal
j eg fortelle historien.
Det var en vakker høst dag for ca ett år
siden. Typisk for Ostøya hadde vi ått
enda en sopp angrep på greenene. Ikke
noe problem tenkte jeg. Ut å sprøyte. Jeg
S'lte opp tanken med vann og sftravlet

Her må jeg fortelle hvor utrolig stolt og
takknemlig jeg er over Morten og kolIegene mine. Jeg fikk masse stØtte fra
dem, og ikke minst av daglig lede¡ og
en del medlemmer. Det var en krise,
og en krise skal handteres. Morten bestemte at vi skulle tenke positivt og g1ør
alt for å å livet tilbake i det som nå var
dødt.

Det var vel i slutten av september, og

rundt de greenene som lå i
skygge, slik at vi kunne få inn mer lys i
påvente av våren, og det ble gjort.
Det ble en lang vinter. A si at jeg var

masse trær

ganske langt nede er et understatement.

Jeg husker på dette tidspunkt en samtale jeg hadde med Agnar. FIan sa at det
komme alltid noe godt fra slike hendelser. Hva i all verden kan det være tenkte
jeg? Men det har det, og nå skal histo-

rien ta en vending.
Oppstandelse

dro på Gresskurset i Tyrkia, og grì.ret
meg til å møte alle venner, bekjente, og
fagfolk som sikkert visste om min uaktsomme handling. Det var faen meg ikke
lett, men enten kan man begrave hodet

Jeg

ned i sanden eller stå oppreist. Jeg valgte
den siste! Jeg må dessverre innrømme at
jeg var ikke så mye på seminar, men det

føltes godt etter hvert å spille mye golf
og snakke med mange dyktige fagfolk
om hvordan greenene på Ostøya best
kunne tilbakeføres. Hvis jeg husker
riktig, så sto jeg ved baren med Gavin i
Indigrow og Morten etter en våt runde.
Han fortalte oss om en maskin som het
Graden. En maskin som skjærer inn i
filtlaget mens den samtidig dropper frø
og dekker til med sand. Morten tok det

med en engelsk kollega. Vi lo og køddet

det ble bestemt at banen skulle stenges.
Det var selvfølgelig ergerlig for dem
som ennå ville spille mer golf, men gresset hadde begynt å visne, og noe måtte

Iitt.

gikkjeg inn på gjødsellageret og
hentet det preparat jeg tok for gitt var

g1øtes.

Delaro. Flasken var hvit og sto der vi lagret soppmiddel. En liter gikk i tanken,
og så kjørte jeg avgårde. Jeg sprøytet alle
greener, og tenkte ikke mer over noe jeg

Det var ikke mye tid.
meldt sin ankomst, og vinteren var
ikke langt unna. Hullpipelufting, vertkalskjæring, og resåing ble gjort i første
uka av oktober. Vi hadde et fernt håp
at noe kunne spire, men det var blitt for

mars, og snøen er nesten borte. Jeg husket at året før gikk vi over isen til øya i

kaldt, og faktum var at greenene var for-

hjelp av vertidrain-maskin og spader'
Det som var igjen av greenene var ikke

Så

har gjort tusen ganger før. Det var helg,
og alle medlemmene slrøt av hvor fine
og raske greenene var. Ikke så rart. De
hadde nemlig sluttet å gro. Tânken på
at noe var galt gikk kom snikende ca 5

SIDE 14

til

etterretning, og etter å ha drøftet
mange andre tiltak bestemte han seg for

i

prøve den til våren.

Heldig, heldig, heldig. Andre uken i
Høsten hadde

tapt. Lite kunne gjøres før våren kom.
Det vi kunne $øre var å hogge ned

(ìresslirunr

nr i-1012

april, Men nå er værgudene snille slik
at vi kan sette i gang for en gjennomgripende forvandling. Solen skinte, og
rester av is fra greenene var f ernet med

noe pent syn. Brunt var det, og dødt som

z.
LIJ

F

L¡J

J-

(9
_J
Ll-J

\Z
É.
É.

u-

bare døden kan være. 100 kilo Penncross frøblanding ankom Øya sammen
med en Graden-maskin. Solen fortsatte
å skinne, jorden tørket opp, og det var

tid for å begynne

å jobbe. Graden er
ikke bred, og den skulle kjøres på hver
green i to retninger. Mens man kjører
må den fylles med sand hele tiden. Ca
hver tiende meter. Og samtidig må man
passe på at frø slippes uhindret ned. Det
var en lang prosess. Knivene ble uskarpe
og rev opp mye. Men etter 4 dager med
12 timers daglig arbeid var ftøene lagt
ned i bakken, dekket av sand, og håpet
skinte med solen. I tillegg til dette foretok vi drop-seeding på greenene. Greenene ble dekket med duk, og solen fortsatte å skinne. Men dette var i Norge, og

april meldte sin ankomst med sur, kald
vind og mye regn. Ikke så nøye med
vanning for det nylagte frø, men hva
med jordtemperaturen? Der var mer
enn spennende å komme på jobb hver
dag på dette tidspunkt. Langsomt kom
smilet tilbak.. Å kikk. under dukene
var en glede hver gang. Frøene hadde
spirt, og i den første uken av april måtte
vi begynne å klippe noe av greenene.
Gjødsling var også på agendaen, og det
ble brukt både bladgjødsel og granulert.
Strategien var å pøse på med næring, og
fä gresset opp så raskt som mulig. Selvsag hang jordgreenene som er dårlig
drenert, og de som lå i skyggen litt etter
de andre. Men første uken i mai åpnet
vi banen. Greenene var gÍØnne og fro-

lttjt't ! !11

011.

dig. Tunrapp som hadde dominert greenene de 15 fua jeghar jobbet pä øyavar
nesten borte, og det var en fryd å valse

over gress som jeg bare hadde opplevd
maken til på andre baner. Ved slutten av
mai hadde alle greenene vokst sammen.

HapÐ Ending!
Lærdom som burde trekkes:

1.
2.
3.
4.

Oppbevarkjemikalersystemarisk

Når man sprØyrer kjemikale¡
sørgfor at noen dobbeltsjekker
det som er tanket.
Les alltid det som stå på etiketten
Never give up, selv om det kan
føles tungt.

stDE 15

FIR.
EAGLE
Felleskjøpet

Jon Atle Repstad
Telefon: 64975300 - Telefax: 64975350
E-post: jon.repstad@fel leskjopet. no
Hjemmeside: wwwfelleskjopet.no
Forhandler av: Spesialblandinger av frø
gjødsel, plantevern, vekstmasse, drensrør.

Hako Ground & Garden AS
1

3, Alnabru

Øyvind Martiniussen
Telefon: 22907760 - Telefax: 22907710

Mob: 901 47475 - E-post: hako@hako.no
Hjemmeside: www.hako.no
Forhandler av: Toro spesialklippere for golf og
snøfresere, sylinder og rotasjonsklippere.
Hako rengjøringsmaskiner, Sisis plenvedlikeholdsutstyr,
Club car golf- og arbeidsbiler, el og bensin

Ransomes Jacobsen Ltd
West Road, Ransomes Europark
IPSWICH IP3 9TT, UK

Marketing manage[ Gina Putnam
Telefon: +44 1473 270000
E-post: gputnam@tip.textron.com
Nordisk kontakt: Henrik Lund
Mob: +44 7889 1 75883
E-post: hlund@tip.textron.com
Hjemmeside: www.ransomesjacobsen.com

Produsent av:

Grønt AS
Fruktveien 9,3400 Lier
Espen Bergmann

Svenningsens A5

Mob:46 41 79 09

Telefax: 45 59 45 98
Hjemmeside: www.svenningsens.no
Forhandler av: Jacobsen og Ransomes sylinder- og
rotorklìppere, Kubota traktorer og kompakttraktore¡
Kubota gressklippere, Wiedenmann produkter for

Hellerud Gård, Bråteveien

Ransomes, Jacobsen, EZG0

BIRDIE
Industr¡batterier
Leif Magne Bø

BEMA

Telefon:41 50 93 50
Telefax: 51 20 57 50

1

92, 201 3 Skjetten

Telefon:64 83 25 00

Telefon: 32228575 Fax: 32228560
E:mail: espen.bergmann@felleskjopet.no

Postboks 344, Holstad - 1402 SKI

Postboks 73 Alnabru, 061 4 0510
Besøksadr: Verkseier Furulundsvei

a.

Egil Andersen

Mobìl: +47 90628841
egil.martin.andersen@felleskjopet,no
Hjemmeside: www.gront.no www.felleskjopet.no
Forhandler av:
Et bredt utvalg av granulert og flytende gjødselprodukter fra Everris (Scotts) , Yara og Gyllebo Gødning.CompostTea system og biostimulanter fra The GreatTurf
Company Ltd.Grasfrø, enkeltsorteLstandardblandinger
og spesialblandinger. Vekstduker. Gjødselspredere fra
Scotts. Bunkerraker. Analyser av jord, sand og compost
tea. Fargestoffer tiì mineraler og gras. Kjemiske plantevernmidler. Rådgivning for etablering og vedlikehold
av sportsarealer. Komplett sortiment av sandprodukter.

bearbeiding og vedlikehold av gress og kunstgress,
Cushman arbeidsbiler, E-Z-G0 golfbile¡ Turfco toppdressere, Ryan luftere og oppsamlere, TP flishuggere,
Holder redskapsbærere m.m..

Syngenta Crop Protection UK

ttd

CPC4, Capital Park, Fulbourn,

Cambridge, C821 5XE
Simon Watson
E-post: simon.watson@syngenta.com
Telefon: +44 (0\ 7702 678744
Hjemmeside: www.greencast.co.uk
Produsent og leverandør av: Plantevernmidler og
vekstregu latorer

lndigrow
Gavin Matthews
lndigrow Ltd
Mob: +47 97128521
E-post: gavin.indigrow@gmail.com
Web: www.indigrow.com www.indigrow.se

Forhandler av: Spesialgjødsel til golfbaner, og annet
sportsgress. Rotstimulatorer og jordforbedringsmidler.

Reinhardt Maskin AS
Hvamveien 2, Postboks 68,2026 SKJETTEN

Morten Bunes

Unisport Scandinavia AB
Axeltoftavägen 1 80, 5E 261 35 Landskrona
Mattias Carlsson
Mob: +46 705 71 1898
E-post: mattias.carlsson@unisport.com
Hjemmeside: www.unisport.com
Produkter: Kunstgressløsninger til idrettsanlegg,
sportsgulv, dekkesystemer, tribunestoler mm.

PAR

Telefon: 40 44 28 19
E-post: bunes@reinhardt.no

Ara Maskin AS

Hjemmeside: www.reinhardt.no
Forhandler av: John Deere sylinder og rotorklippere, bunkerraker, traktoreI transportere, luft eutstyr
og oppsamlere, Redexim toppdressere, luftere, vedlikeholdsholdsutstyr og såmaskiner, Lastec rotorklippere,
Allen sveveklippere, Hunter slipemaskiner, Trueturf
greenrulle¡ Carrier Turf lufter for alle grøntområder,
Pellenc batteridrevne håndholdte redskaper for proff-

Slorer Gård
1798 Aremark
Mobil: Tor Øyvind: +47 919 94 790

brukere, Buffalo turbinblåsere,

Mobil:Asgeir: +47 414 64821
E-post: tor@aramaskin.no / asgeir@aramaskin.no
Hjemmeside: www.aramaskin,no

Vi tilbyr:Ara Maskin AS importerer

og

distribuerer maskiner og utstyr rettet mot landbruks
og entreprenørvirksomhet for drenering, grøfting og
gjenfyll ing.

E-post: leif magne@bema.no

Hjemmesider: www.bema.no og wwwhoppecke.no
Forhandler av: Batterier, ladere, bildeler, verktøy og
verkstedmateriell, elektrisk utstyr, olje og kjemikalier,
startere og dynamoer. Totalleverandør av batterier,
ladere og vannfyllingsanlegg til golfbiler.

S48 VANNINGSANLEGG A5
Postboks 288,

1

372 Asker

Serhat Øzsatici
Teleon: 66761 777
Telefax: 66901 295

Floratine Norge AS
Gullfunnet 50, 1 570 DILLING
Mo rten E i ri k E n g elsj ord
Telefon: 69 26 86 26 - Telefax: 69 26 86 21
Mob: 480 92 582 - E-post: morten@floratine.no
Hjemmeside: www.f loratine.no
Vi tilbyr: Spesialgjødsel i fast og flytende form,
biostimulanter, jordforbedringsmidler, sprøytesåingsprodukter og plenfrø til golfbaner, fotballbaner og
andre arealer med slitedekke av gras. Luftepinner,
hullpiper og underkniver.
Rådgivning innenfor nybygging, rehabilitering,
renovering og skjøtsel av golf- og fotballbaner

Mob:95896688
E-post for firmaguide: post@s48,as
E-post for Serhat Øzsatici: serhat@s48.as
E-post for Lars Carlsson: Lars@s48.as
Hjemmeside: www.s48.as
Forhandler av: 548 - RainBird vanningsanlegg.
Salg - service - montering. Kartprogram for golfbaner/
GPS oppmåling, Kasco og

0tterbine fontener, nedplog-

ing av rørlkabler og kjedegraving.

Bioforsk
Reddalsveien 215, 4886 Grimstad
Tanja Espevig
Telefon: 40623778
E-post: tanja.espevi g@bioforsk. no
Vi tilbyr: Diagnose av plantesykdommer og identifikasjon av andre skadegjørere. Rådgivning og veiledning

for anlegg og skjøtsel av sportsgress.

Bjørn O. Hanche
Baggerødsgt. '12, 31 82 HORTEN

Bjørn O. Hanche
Mobil: 414 1 6

51

1

E-mail: bjorn.hanche@online.no
Forhandler av: Golfbanebygging, graving og
planering, transport og steingjerder.
Ref: Bone golfbane, Fritzøe gârd golfbane og Byneset
Golfsenter

Botâniska Analysgruppen

Gress Service 90 AS

PGM Park og Golfmaskiner AS

Box 461 , SE405 30 Göteborg
Leder: Marina Usoltseva:

Barlindvn. 44, 3512 Hønefoss

5am Eydes Vei 5b, Postboks 390, 1 41 1 Kolbotn
Telefon:+47 6681 3300 - Fax: +47 6681 3301
Hjemmeside: www.pgm.no
G1ødsel, fr ø og jordforbedringsmidler:

Jardar lohnsrud

Ielelon: +46704970429
e-post: botaniskanalys@botaniskanalys.se

Telefon: 32 11 43 90. Telefax: 32 11 43 99

Kontakt: Kim von

Mob.: 915 87 715 - E-post: jardar@gs90.no
Mona Skogmo Hansen
Mob.: 901 45 800 - E-post: mona@gs9O.no
Hjemmeside: www.gs90.no
Forhandler av: BioGolf flytende gjødsel. Totalleverandør med bredt sortiment til driving range og
andre øvingsområder. Stort utvalg av utsgr til golfba-

Essen
Telefon: +467046'l 4646
E-post: kimvonessen@gmail.com
www.botaniskanalys.se
Vi tilbyr: ldentifikasjon og vurdering av av sopper
i greener. Vi tilbyr raske svar basert på innsendte
prøver der vi anbefaler kortsiktige tiltak, men også
skjøtselsstrategier som kan gi mindre sykdomsangrep

E-post: post@gs90.no

ner samt håndredskaper for greenkeepere.

i framtida.

Thomas Nicolaysen
Mobil:+47 95051 576, E-post: thomas@pgm.no
Maskiner og redskaper: Kaare Martin Grasmo
Mobil:+47 407 66004, E-post: kmg@pgm.no
Forhandler av: Alt av bane og rangeutstyr. Skilteç
sikkerhetsnett og kunstgress. Spesialmaskiner og redskaper til vedlikehold av fotballbaner, både kunstgress
og naturgress og golfbaner. Greentek, Dakota, lmants,
Koro, Raycam, Greencare, Agromehanika, 0marV Vredoog Graden m.fl. Golfbiler og batterier/deler til disse.
Spesialgjødsel, jordforbedringsmidler og frø. Rådgiv-

HasselHolm AB
AB Box 263, 5E-441 25 Alingsås

lngvar Holmström

Kernite

Telefon: +46(0)322-502 90
Fax: +46(0)322-551 B0
E-post: info@hasselholm.se

PB 68 Haugenstua, 091 5 Oslo

ing/konsulenttjenester innenfor drift, renoverìng og
etablering av golf og fotballbaner,

Børge Arnesen og Eivind Pedersen
Telefon: 22 78 72 30 - Telefax: 22 78 12 01

Mob:458 68 888

www hasselholm.se
Vi tilbyr: Rot- og stubbefresing

ÏMG

E-post: kernite.no@nch.com

Forhandler av:

E. Marker A/S
Padborgvej 3, Bov, DK-6330 Padborg

Smøre og vedlikeholdsprodukter

til

Parkmaskiner AS

maskiner og utstyr. K-nate smørefett og IGM sinkfri
hydraulikkolje. Tilsetningsprpduktene Flush'n Clean,
K-Gard Nl, Prob Solve og Hydro Max. Oljeanalyse og

Vestfjordveien 66

smørekart.

Tor Mjøen

31

B

42 Vestskogen

Norway
Phone: +47 33 32 22 50

Mobil: +47 90 04 85 84

Carsten E. Marker
Phone: +45 74670808

Lister WS

Mobile: +45 40597467
carsten@emarker.dk
Hjemmeside: www.emarker.dk

Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL

Bjørn Henriksen

Forhandler av: Miljøvennlige produkter til golfbaner

E-mail: tor@parkmaskiner.com
Web: wwwparkmaskiner.com
Forhandler av: Kvaìitetsmaskiner til park og anlegg

Telefon: 38 34 40 60 - Telefax: 38 34 36 1 9
lVìob: 901 58 772

og fotball baner; rådgivning og analyse av jord og
plantesykdommer. Utover dette tilbys også andre
driftsmidler. Klimaforandringer, miljøhensyn, restriksjoner på vann, gjørdsel og pesticider E.marker hjelper

E-post: Webmail@Lister-VVS. no

Tveit AS

Hjemmeside: www. Lister-WS.no
Forhandler av: Penot Vanningsanlegg. Planlegging
og prosjektering av vanningsanlegg. Salg, service og

Kvalebergsveien

kunden i mål

montasje.

-

!

21

, 4016 STAVANGER

Gunnar Tveit

MS Golf AS

Telefon: 905 60 660
Faks:51 81 21 81
Mob:905 60 660
E-post: gunnar@tveit-as.no

C/o Sternberg Golf Services
Drakenbergsgata n 8, 41269 Göteborg

Jacobsen.

Forhandler av:

Ransomes, Cushman, Ryan, Brouwer,

Eura Grønt AS

Martín Sternberg

Nordre Kullerød 5,3241 SANDEFJORD

E-post: martin@sternberggolf com

Svein Trollsås

Hjemmeside: wwwsternberggolf com
Telefon: +46 70 55 00 1 23
Vi tilbyr: Golfbanebygging. Vi utfører store og små
renoveringer eller nybygg av golfanlegg, parker og

WS Comfort AS

annet. Hydro såing, vertikalskjæring, toppdressing og
lufting. Representerer Capillary Concrete - underlag

Telefax: 69838275

Telefon:33487450
Mob:41 53 43 00
E-post: svein@euragront.no

Grøntvedlikehold på golfbaner, fotballbaner og
parkan legg

ved bunkerbygging.

Boks 1 54, Tunveien 14, 1820 SPYDEBERG

Gunnar Grimeland
Telefon: 69838585

Mob: 951 42 21 8
E-post: post@wscomfort. no
Hjemmeside: www.vvscomfort.no
Toro automatiske vannìngsanlegg

Forhandler av:
Norsk lndustriolje AS
Greenspot / Rauna AB

Postboks 61 69 Etterstad, 0602 0SL0

Lidetorpsvägen 4, SE-693 70 Åtorp

Jann Jensen

Lennart Bergstedt

Telefon: 22 66 04 00 - Telefax: 22 66 04 01
Mob: 91 5 77 736
E-post: nio@norskindustriolje.no

Telefon: +46 70 31 301 52
E-post: lennart@greenspot.se
Hjemmeside: www. greenspot.se
Produkter for miljøriktig skjøtsel av grøntanlegg.
Konsulentoppdrag, rådgiving og undervisning om
miljøriktig skjøtsel.

www.norskindustriolje.no

Forhandler av: Omega og Nl0 LUBE smøreoljer,
smørefett og tilsetninger. Pakningsfornyeren Omega
91 7, som stopper lekkasjer på hydraulikk og motor
uten reparasjon. Gratis vedlikeholdsplan for NGAmedlemmer som bruker våre smøremidler.

u-l

ô
=
(9

lk¿r(

lal

rtl
L¡J
É.
19

Riktig gressart
Beskrivelse av gressarter for golf- 0g fotbaltbaner
Aa: Agnar Kualbein og Trygue S. Aamlid, BioþrsÞ Tarfgrass Research Group

Forskningsstiftelsen STERF har
finansiert en ny guide for r.lg arr gress til grøntanlegg.
Gressguiden 2Ol2 oppsummerer forsøk og erfaringer med gress til
grøntanl.gg som er gjort gjennom de siste 30 år. Veiledningen består av en
tekst som omtaler aktuelle arter. Den er delvis gjengitt nedenfor.
I tillegg finnes tabeller som rangerer de sortene som er testet under
Nordiske forhold og som fremdeles er på markedet.
Disse listene ligger på http://sterf.golf.se, og de er omtalt på side 10 i dette
nummer av Gressforum.

å utnytte potensialet til denne arten.

Innledning

Valg av gress til er

idrettsanlegg

krever kompetanse. Mange utbyggere tar

Det kan faktisk gi et dårligere resultat
enn å velge en art som krever mindre

i denne trykte teksten, men lagt ut på internett i en form som er enklere å oppdatere.

beslutninger uten å forstå konsekven-

stell. Denne teksten er ikke en gressflora.

Gressarter

sene av de valgene de g)ør.

Vi har derfor ikke lagt vekt på botanisk
beskrivelse av gressartene, men vi trekker fram noen karaktertrekk som er vik-

En rask oversikt over hvilke gressarter
vi anbefaler til ulike deler av et idrettsanlegg finner du i tabellen nedenfor.
Om du ser etter gressarter med spesielle

Valg av riktig gressart er viktig for

å

oppnå et godt resuftat, men husk også
at ertene l.<rever ulik skjøtsel. Det er
ikke smart å velge den gressarten som

kan gi det beste resultatet dersom
driftsbudsjettet ikke er srorr nok til

tige i et idrettsanlegg. Innenfor hver art
markedsføres det ulike sorter. Fordi det
stadig kommer nye og bedre sorter på
markedet, er rangeringen av sorter ikke gitt

( ì¡t srfi

til grøntanlegg

egenskape¡ kan du se i tabell 3. Deretter kan du lese beskrivelsen av de artene
som er aktuelle for ditt anlegg.

IJ-J

l[or(

t¿,t

Tabell 1. Anbefalte gressarter på fotball- og golfbaner

IIJ

Norske navn

Bota niske navn

L

c)

c(!
-o

co

(o

L

o
o

(¡)

F

c'

-o
+)

3
L

ñ

LL

o

Hundekvei n
Engkvei n
Kr y pkvei n

Dechampsia cespitosa
Festuca ovina
Festuca rubra

Søl v bunke

o)

-c

o
L

=
o

f

(!

o)

c)

oo-

a

-

X

X
X

X

X

X

X

X

X
X

Sauesvi nqel

- sso. commutata
- sso. litoralis
- sso. rubra
Festuca trachvphvlla
Lolium multiflorum

Rødsvi ngel
- uten utl ø per e
- kor te utl ø per e

X

X

X

X

X

X

-lange utløpere

X

X
X

X
X

X
X
X

X
X

X

Engr app

X

X

X

X

Vei r app

X

X

Stivsvi

X
X
X
X

nqel

Westerwoldsk raigras

Lolium perenne
Poa annua

ú
(9

L

P

v

LL

Aorostis canina
Aqrostis capillaris
Aorostis stolonifera

=
r*,

Flerårig raigras
Tunr app

Poa pratensis
Poa supina
Poa t¡vialis
. til midlertidig reparasjon

M ar

x*

kr app

Tabell 2. Egenskaper hos gressarter til grøntanlegg, skala 1-9, der 9 er størst / best. Artene
tunrapp, westen¡uoldsk raigras, markrapp og veirapp er bare i liten grad er testet i
sammenlignende forsøk i Norden.
P

I

Botanisk
navn

Norsk navn

cantna

stolon¡f era
Dechampsia
cespitosa
Festuca
ovtna

Festuca
rubra

- ssp.
commutata

-

oF

ssp. rubra

Festuca
trachvphvlla
Loium

multiflorum

pratensis
Poa supina
Poa tivialis

l¿

-o
c

(n

LL

c

ñ

o

c)

o)

L

c

I

C)

o

E(¡)
_o
I

c

o

c)

Ø

s
ù-

'c) õø t
o2
lp
XØ Ø'ñ
.Øõ P(!L iËs ¡
b> <nE ìp'I
I
(s

o.i)

(¡)

t lt,
oÉ
o-ñ

=o)
võ

c)

¿D-

(¡)

t ll,

oc

o))"

-YÑ
LL

-ØP

Fõ

àõ

0)
th

cñ
!

o

eo)
(g

u)

7

8

4

3

5

4

8

6

7

4

6

6*

5*

6*

4

5

5

3

3

7

6

J

2

n

6

I

5

6

4

7

I

5

5

I

4

3

5

Søl vbunke

J

5

4

8

4

6

1

5

9

3

I

3

4

Sauesvi ngel

2

6

8

5*

4

2

1

1

7

4

6

8

5

4

6

7

7

4

4

1

4

8

5

7

6

6

4

6

7

5

6

4

3

5

7

5

7

7

7

4

4

6

5*

5*

4

5

3

6

4

7

I

6

3

6

7

5

4

2

1

7

4

6

9

5

9

J

4

1

8

8

2

8

7

3

5

5

8

8

4

5

5

7

2

I

7

4

5

6

I

3

4

2

7

6

1

z.

8

7

6

2

3

4

3

7

4

?

3

3

Krypkvei

Rødsvi ngel
- uten

utl øper e
e

- I ange
ø oer e

utl

Stivsvi

ngel

Westerwoldsk
rarqras
Tunr app

I

5

5

2

5

I
I

Engr app

2

5

5

8

4

7

raroras
Poa

!(s

o)

7

ei n

Flerãfl9
Poa annua

IJ

c)

c

9

ssp.
litoralis

-

(¡)

(¡)

c.

7

Hundekv

Engkvei n

Agrostts

P

E
P

UJ

Agrost¡s

c)

9)o)
g<

€F

P

0)

Vei r app
M ar kr app

5

5

5

6

4

7

6

7

3

8

7
6

8

7

6

5

5

3

5

7

I

*Stor sortsvariasjon. Norske grø ntanleggssorter har mind re skuddtetthet, grovere blad, bedre
overvintringsevne og dårligere vinterfarge enn utenlandske sorter

E 19

t

u-t

â
r=.,

l[er(

t.at
t-at
IJ.J

É.
19

Gressarter og sorter
Omtale alfabetisk etter latinsk navn
Den botaniske inndelingen arr gressplantene er komplisert, og navn og
inndeling varierer fra en fora til en
annen. Det kan derfor forekomme
andre botaniske navn enn de som er

enn andre gressarrer, og den beholder
god farge og kvalitet også i tørre perioder. Høydeveksten pr dag er liten og

Hundekveinfrøet er smått, 15.000 pr
gram og sådybden bør ikke være mer
enn 2-3 mm.

sammen med høy skuddtetthet gir dette
høy stimpmeterverdi.

Agrostis capillaris

brukt her.

L. (= Agrostis

te-

nuis Sibth.)

Når vi likevel er tilbakeholdne med
Gressplanter tilhører samme art hvis de
kan bestøve hverandre og uwikle spiredyktígfrø. Det vil alltid være god del va-

riasjon innenfor den enkelte arr i naturen. Botanikere snakker om underarter,
varierere¡ populasjoner eller økotyper
som er tilpasset lokale forhold. Planteforedlere samler inn planter og krysser
dem sammen til nye sorter. Disse testes
og formeres opp for salg som frø. For at
en sort skal kunne godkjennes og rerrsbekyttes må den ha en beskrivelse, og
det må dokumenteres at den kan skilles
fra andre sorrer og er tilstrekkelig ensartet (homogen) og stabil under oppfor-

å

anbefale denne arren, skyldes det at den
produserer filt som kan være vanskelig å
dresse tilstrekkellg fordi gressmatta er så

tett. Resultatet kan lett bli myke greener

Engelsk (UK): Common bent I
Browntop bent
Engelsk (US): Colonial bentgrass
Svensk: Rödven

Hundekvein vokser ikke mye sidelengs

Dansk Almindelig hvene
Norsk: Engkvein
Islandsk Hálingresi

og har derfor svak

Finsk Nurmirölli

og

i

verste fall massive angrep av sopp.
reparasjonsevne.

Nedslagsmerker på greenene kan derfor
bli et problem ved høyt spilletrykk.

soppangrep

Engkvein er et vanlig gress i på litt fuktig og næringsfattig jord over hele Norden, særlig i beiteområder. Den er funnet på over 1300 meters høyde.

ulike sorter skille seg ganske mye fra de
plantene som finnes i naturen.

som krypkvein, men den blir litt mindre angrepet av snØmugg om vinteren.
Overvintringsevne er en viktig positiv
egenskap for denne arren. Konkurranseevnen mot ugress er også god, og selv

Denne gressarten brukes ikke mye i
grøntanlegg utenfor Nord-Europa, og
antall sorter er derfor ikke stort. Engkvein har korte utløpere både over og
under jorda og kan danne tette gress-

Agrostis canina L.
Engelsk (UK): Velvet bent

tunrapp vil ha problemer med å klare
seg i tette hundekveingreener. Arten
har ikke vært tester utenfor golfgreener,

matter. Fargen kan være litt matt grØnn.
Om den ikke klippes under 15 mm kan
en slik gressmarre bli 'fluft og brun i
bunnen. Det sþldes at vekstpunktet

mering. Innenfor semme art kan derfor

Hundekvein er minsr like utsatt for
i vekstsesongen, blant annet Microdochium-flekk og rotdrepe¡

Engelsk (US): Velvet bentgrass
Svensk: Brunven
Dansk Hundehvene

men vi ser pr

Norsk: Hundekvein

Det er ikke mange sorter å velge mellom, og tilgangen pä frø har værr be-

Islandsk: Ty'tulíngresi

Finsk Luhtarölli
Hundekvein finnes over hele Norden på
fuktige vokseplasser, vannkanter og myre¡ der den danner åpne tuer. I grøntanlegg brukes arten bare på golfgreener.

Der danner den en teftere

gressmatte

enn noen andre gressarter. Fargen er intens og lysegrønn.
Vekstpotensialet til hundekvein er lavere enn krypkvein, og gjødselbehovet
er mindre. Vannforbruket er litt mindre

i dag ingen

andre anven-

delsesområder.

grenset. I Finland har de erfaring med
denne arten, mens ellers har den vært
lite brukt i Norden de siste åra. Noen

sþves opp slik at de grønne bladene
ikke dannes ved jordoverflara, men over
bakken. Engkvein kan også lett danne
frøstengler. Når disse legger seg urover
kan det være skjemmende både på fairway og i plener.

er

golfbaner har forsøkt hundekvein i

Engkvein

blanding med rødsvingel. Disse artene

soppsykdommer. Overvintringsevnen

passer god sammen med

tanke päg1ødslingsnivå og vanningsstrategi. Målet har
vært ä gi rødsvingelgreener en finere
farge utenom sesongen og ä gøre dem
litt mykere. Utfordringen er å å en jevn
blanding av gressarrene dersom fuktighet og lysforhold varierer på og mellom

varierer. Norske sorter har god overvintringsevne ogbør vurderes brukt i frøblandinger til fairway og prydplener der
vinteren er lang og hard.

greenene.

nesten alltid

svært mottakelig for

Engkvein alene er ikke spesielt sterk
mot tråkk og slitasje og den sås derfor

i blanding med andre arter.

fLo (=
a-r)

n
É.
(9

av rødsvingel og engkvein på greener i

mykere enn rødsvingelgreener. Rotdreper, smØmugg, Microdochium-flekker

trykk, men gressmatta under stråene
blir tettere enn en tilsvarende rødsvin-

Norden. Disse to artene ut$tller hver-

og andre sykdommer

vil ofte angripe
engkvein mest, og i eldre soppflekker vil
derfor rødsvingel dominere. Det er ikke

gelbestand.

Det har vært vanlig å så en blanding

andre på den måten at begge klarer seg
med forholdsvis lite gjødsel, men engkvein trives bedre enn rødsvingel der det
er fuktig. Hvilken art som dominerer
bestemmes av miljøet, og artssammensetningen kan endre seg avhengig av
været og klippehøyden. Engkvein klarer
seg bedre enn rødsvingel ved svært lav
klipping (3 mm). Siden bladene vokser

oppover krever engkvein lav klipping
for å gi god ballrull. Engkveindominerre greener danner mer

filt

og blir

litt

selvsagt

at engkvein skal blandes med

rødsvingel på greener.

I

mange tilfeller

vil rein rødsvingel gi et bedre resultat.
På fairways kan engkvein danne en me-

get tett gressmatte, der den trives godt
på fuktige områder.
Blomsterstanden

til

engkvein er rcdfr,o-

lett. I gressbakker og uklippet rough gir
de vaiende stråene et fint estetisk inn-

Frø av engkvein er smått, 10-15.000 frø

pr gram, og litt engkveinfrø i frøblandingen blir opphav til mange planter. I
greenblandinger vil 10% engkvein og
90o/o rødsvineel gi opphav til omtrent
like mange frø av hver art. I blandinger
til fairways og finplen bør engkvein ikke
utgjøre over 5o/o. Arten spirer og etablerere seg forholdsvis raskt, men er som
andre kveinarter utsatt for uttørking i
spirefasen. Den bør sås grunt.

IIJ

ô

19

lrl
trl
É.
(9

fk¿r(

Gressarter og sorter
Omtale alfabetisk etter latinsk navn
Agrostis stolonifera L.
(= A. palustris Huds.)
Engelsk (UK) Creeping bent
Engelsk (US): Creeping bentgrass
Svensk: Krypven
Dansk Krybende hvene

Norsk: Krypkvein
Islandsk Skriðlingresr

Finsk Rönsyröll
Arten finnes vill over hele Norden. Den
er mest vanlig langs þsten, men finnes
til 1000 merer over haver.

helt opp

Krypkvein har naturlig horisontal vekst
og danner stoloner. Dette gir arten god
evne til å reparere skader i gressmatta.
På grunn av stolonene og den generelt

store tilvekstevnen vil krypkvein danne

mye filt som må kontrolleres gjennom
intensiv skjøtsel.

Krypkvein brukes ofte på golfgreener
fordi arten tåler lav klipping (3 mm).
Klippehøyden kan holdes lav også utover høsten. Den gode reparasjonsevnen gjør at arten også er aktuell på tee
og fairway. Om den sås på fairway må
driftsbudsjettet til golfbanen være srorr
nok til regelmessig vertikalskjæring for

å unngå uwikling av liggende

gress.

På sandbaserte fairways er regelmessig
dressing med sand viktig for å unngå
skadelig filt. Krypkvein bør klippes lavere enn 10 mm for å holdes fin.
Frosttoleransen er god og den klarer seg
forholdsvis godt under stabilt isdekke
(100 - 120 dager), men krypkvein kan

angripes av soppsykdommer både om
vinteren og sommeren. Det er derfor
vanskelig å holde denne arren fri for
sykdommer uten bruk av fungicider.
Foredling av krypkvein har storr sett
foregått i Nord Amerika, og det er sror
forskjell mellom sorrer når det gjelder
aggressivitet og tetthet. Penncross kom

i

1955 og er fortsatt en av verdens mest

brukte sorter. Den har moderat skuddtetthet, men lange utløpere og dermed
god reparasjonsevne. Mange sorter fra

20 ärahar nesten dobbelt så stor
tetthet og krever dermed et annet skjøtselsprogram for å unngå filt. Amerikanske foredlere arbeider mor sorrer som
tåler stress og er sterke mot sjukdommer, men de har så langt hatt lite fokus
på de sjukdommene som er vanligst på
golfbaner i Norden.
de siste

IJ-J

lk¿

(

ô
=
L'

t-a't

L¡J

É.
(9

Fargen er lysere enn for de fleste sorter

Krypkveinsfrø er smått, 10 - 15.000
frø pr gram. Det bør derfor sås bare 2-3
mm dypt. Jevn fuktighet når frøet spirer
blir da ekstra viktig. Krypkvein har ikke
gitt gode resultater i forsøk på Island.
Det har ikke vært vanlig å så krypkvein

Sølvbunke vokser over hele Norden og
er funnet helt opp ttl 1470 moh. Arten
har stive, silisiumrike blader og danner i
naturen tette tuer på fuktige steder.

sammen med andre arter i Norden, merl
det anbefales å så en blanding av ulike
krypkveinsorter som har ensartet farge

den kan gi tett gressmatte også på skyggefulle steder. Under testing er arten
ofte blitt sammenlignet med engrapp.

med andre arter. Blanding med engrapp
eller rødsvingel med korte eller lange
utløpere er mer stabil over tid enn blanding med andre tuedannende arter som

Sølvbunke etablerer seg nesten like seint

raigras og rødsvingel uten utløpere.

Sølvbunke

er blitt

markedsført fo¡di

og bladbredde.

som engrapp, men den danner en tet-

Deschampsia cespitosa L.

Engelsk (UK): Tufted hair-grass

/

tus-

sock grass
Engelsk (US): Tufted hairgrass / tussock

tere gressmatte. Overvintringsevnen er
minst like god som engrapp og den angripes lite av soppsykdommer.

grass

Svensk: Tirvtåtel

Det er gjort slitasjetester som viser at ar-

Dansk: Mosebunke

ten er har slitesryrke som middels gode
sorter av engrapp. Men sølvbunke brer

Norsk: Sølvbunke
Islandsk Snarrótarpuntur
Finsk: Nurmilauha

av engrapp og raigras, og det høye silisiuminnholdet gjør at planta føles litt
stikkende å ta på. Sølvbunke har gitt
gode plantebestand under skygge av
løvtrær. A¡ten er forsøkt i blandinger

seg ikke sidelengs og reparasjonsevnen
er derfor ikke like god som hos engrapp.

(ìrcss

r¡¡'t-lOll

Den sterke tendensen

til

tuedanning

gjør at klippehøyden av sølvbunke må
holdes lav (under 40 mm) for å fa et
godt resultat. Men sølvbunke tåler ikke
klipping under 10 mm. Arten er først
og fremst et alternativ for plener med
mye sþgge. Sløve klippere kan gi nesten hvitt preg på gressmâtta.

E23

t

L¡J

e
L'

fLer(

a.at

1¡)

trl

É.

(J

Gressarter og sorter
Omtale alfabetisk etter latinsk navn
Festuca rubra L.

get god og den er sterk mot sykdommer.

lJnderarter: F. rubra ssp. rubra, F.rubra
ssp. litoralis (= F.rubra ssp. trichophylla), F.rubra ssp. commuteta
Engelsk (UK): Red fescue (underarrene
kalles henholdsvis 'strong creeping red
fescue', 'slender creeping red fescue' og
'chewings fescue').

Engelsk (US): Som

i UK,

men ofte

brukes samlebegrepet'fine fescues' som
også omfatter stivsvingel og sauesvingel.
Svensk: Rödsvingel
Dansk: Rødsvingel
Norsk: Rødsvingel
Islandsk: fünvingull
Finsk: Punanata

glissen skog, i enger og langs
veier, men helst på litt tørre steder. Den

konkurrerer best med andre arter på
forholdsvis næringsfattig jord, for vekstpotensialet er ikke stort. Derfor regnes den heller ikke som særlig tolerant
overfor slitasje. Men rødsvingel har en
bred anvendelse i grøntanlegg. Den år
vakre, rødbrune strå når den får vokse

lJnderarten litoralis hører naturlig
hjemme på strandenger, altså i et noe
fuktigere miljø som også er utsatt for
salt. De korte rhizomene gjør at denne
underarten repererer skader bedre enn
commutata. Fargen er normalt lysere
grØnn og vinterfargen er friskere, men

overvintringsevnen

litt

dårligere enn

fritt, men den kan også klippes helt ned
til 5 mm og vil ved kort klipping gi tette

rødsvingel uten utløpere.

plener. Arten klarer seg forholdsvis godt

lJnderarten rubra vokser naturlig over
hele Norden og er funnet over 1800
meter over havet. De lange rhizomene

i sþgge.

i naturen

Underarten commutata, som

arter enn de som er brukt her. Denne
inndelingen er valgt fordi det har vært
vanlig å omtale underarrene med be-

vokser

skrivende tillegg: rødsvingel uten/med
korte/med lange utløpere. So¡ter i disse

er spredd med plenfrø over der mesre
av Norden. Rødsvingel uten utløpere er

underartene skiller seg fra hverandre

finbladet, danner tette gressmatter og er
godt egnet på greener, i prydplener og
gressbakker Overvintringsevnen er me-

i skuddtetthet, farge og vinterherdighet.

Den har en fin, dyp grønnfarge , men
kan miste fargen i tørre perioder.

i

så som

Rødsvingel kan deles inn i andre under-

også

(

Rødsvingel har trådsmale blader og
finnes i naturen på ulike vokseplasser

i

tette tuer, er opprinnelig fra
Sør- og Mellom-Europa. Den regnes

som

vill i Danmark og Skåne, men den

gir en glissen gressbestand, og den er
derfor ikke egnet på greener. Men i
tørre perioder bevarer denne underar-

ten fargen bedre enn de to andre underartene, og sammen med de to andre underartene er den derfor aktuell i
frøblandinger til fairway og plen. Det er
betydelige sortsforsk;eller i skuddtetthet
og overvintringsevne. Norske plensorter

\

IJ¡

ftor(

ô
=
(J

t-at

tal

tJ-l

É

r9

til

overvintrer godt er derfor anvendelige
for prydplener i innlandet.

slitestyrke og reparasjonsevne.
Anvendelsesområdet er bredt. Rødsvingel er et godt valg for golfgreener, fair-

Rødsvingel er kjent for golfere fra skotske linksbaner. Arten trives godt i dette
næringsfattige og godt drenerte miljøet.

wayer, prydplener, bruksplener, hty

Greener med bare rødsvingel produserer

lite filt og blir derfor harde. De tynne
og runde bladene gir lite rullemotstand
og ballrullen blir derfor god selv om

krav

rough, gressbakker og gresstak.
Frø av rødsvingel er forholdsvis stort,
600 - 1000 ftø pr gram, men ved god
tilgang på fuktighet er etableringshastigheten likevel lavere enn for kveinartene.

Norsk

Sauesvingel

Islandsh Sauðvingull

Finsk Lampaennata
Disse to artene danner begge tette tuer
og er grågrønne i fargen. Det finnes fere

underarter.

I høyereliggende og nord-

lige deler av Norden regnes bare

saue-

Rødsvingel angripes lett av rød träd,
men er er ellers sterk mot de vanligste

Norsk Stivsvingel
Islandsk: (har ikke islandsk navn)

svingel som vilwoksende, men stivsvingel er spredt etter innsåing på veikanter
og liknende. Begge arter etablerer seg
seint, er korwokste, nøysomme og meget tørketolerante, men tåler lite slitasje.
De er ikke testet på greener, men de
har i forsøk tålt klipping ned til 7 mm.
Likevel er det vanlig å anta at de egner
seg best i tørce, ekstensive gressareale¡
for eksempel på gresstak. De klarer

soppsykdommene. Arten er derfor et

Finsk: Jäykkänata

seg relativt godt

klippehøyden ikke er lavere enn 5 mm.
Fairways dominert av rødsvingel repa-

Festuca trachyphylla Hack.

rerer divots langsomt og det kan være

Engelsk (US):Hard fescue (se kommentar under rødsvingel)

nødvendig med regelmessig resåing ved
stor slitasje.

godt alternativ ved redusert bruk av
kjemiske soppmidler. Et dypt rotsystem (brune røtter) gjør gresset i stand

til

å klare seg gjennom tørre perioder.
Gjødselbehovet er lavt. Til sammen
gjør dette rødsvingel til et økonomisk

alternativ der det ikke er spesielt store

Engelsk (UK): Hard fescue

Svensk: Hårdsvingel
Dansk: Stivbladet svingel

Festuca ovina L.
Engelsk (UK): Sheep's fescue
Engelsk (US): Sheep's fescue (se kommentar under rødsvingel)

Svensk: Fårsvingel
Dansk Fåresvingel

i skygge. De to artene

omtales ofte samtidig fordi de har likt
bruksområde. Antall sorter i handel er
ikke stort.

Av stivsvingel går det ca 1200 og
sauesvingel ca2000 frø pr gram.

av

IIJ

ô
(=9

lk¿r(

a.a,t

u-l

É.

(9

Gressarter og sorter
Omtale alfabetisk etter latinsk navn
Lolium multiflorum Lam.
Engelsk (UK

&

US): Italian ryegrass /

Lolium perenne L.
Engelsk (UK S¿ US): Perennial

Annual ryegrass

Svensk: Engelskt rajgräs

Svensk: Italienskt rajgräs
Dansk: Rajgræs, italiensk
Norsk Italiensk raigras

Dansk Engelsk njgræs

Êbrene
ryegrass

i

bladene gjør at klippeutsryret

må være skarpt for å unngå flisete og grå
bladspisser.

Norsk: Flerårig raigras

Raigras tåler vinteren dårlig, og

Islandsk: Vallarry'gresi

innlandet i Norden. I de sydligste områder og langs kysten vil den
derimot normalt overleve. Hvor denne

Islandsk Ítakkt ry'gresi
Finsk Italianraiheinä

Finsk Englanninraiheiná

Italiensk raigras er en ettårig, toårig eller kortlevd flerårig art som danner løse
tuer. Noen regner den som en underart
av Lolium perenne, som den også kan
krysses med (hybridraigras). Det er
uwiklet strengt ettårige sorter innenfor
denne arten. Disse omtales som westerwoldsk raigras (eng: westerwolds rye-

Flerårig raigras danner løse tuer. Bladene har en frisk grønnfarge hele året
og blank underside. Dette er verdens
mest brukte gressart til grøntanlegg i
temperert klima, og uwalget âv sorter er
enormt. Det er store fargeforskjelle¡ og
fra USA har det kommet en del svært

dø ut

vil ofte

i

grensen går, er det vanskelig å bestemme

mørke sorter.

grasses).

har stort vekstpotensial og er slitesterke, men de vokser
Raigrasplantene

Arten har lenge vært brukt i fôrproduksjon, men det finnes sorter med
større tetthet og rynnere blade¡ tilpasset grøntanleggsmarkedet. Disse sortene

kan brukes der det er behov for rask,
midlertidig etablering av gressdekke
som sikkert går ut i løpet av vinreren.
Den største fordelen er det raske etableringa. Egenskapene ellers er som fo¡
flerårig raigras.

ikke sidelengs. Skader i gressmatta må
derfor repareres ved å så inn nytt gressfrø. Raigras avslutter ikke veksten om

i like stor grad som vintersterke
arter, og enkeltplanter kan derfor lett
fremstå som tuer blant de andre gressartene. Flerårig raigras har også lett for
høsten

å danne frøstengler. Disse egenskapene
gør at behovet for regelmessig klipping
er stort, også utover høsten. De sterke

fordi vintrene er så ulike. Dessverre er
det små sortsforskjeller når det gjelder
overvintringsevne.

Den store slitestyrken gjør raigras til et
viktig gress for fotballbaner. Der overvintringsevne er viktig bør den brukes
samme med engrapp. På golfbaner brukes raigras først og fremst på til reparasjon av tees, men den kan også vurderes

på sterkt trafikkerte områder, som innog utganger av tees og ved brooverganger på fairways. Vi anbefaler normalt
ikke å bruke raigras i greenområder og
fairways fordi det kan bli tuer som skaper tilfeldigheter.

Noen har forsøkt å reparere vinterskad-

de greener med raigras. Hvis det

skal

bli vellykket må man være sikker på

å

bruke sorter som ikke tåler lav klipping

over tid. Ellers vil raigras kunne bli dominerende på greenen og gi grunnlag
for ny vinterskade.
I parker i milde deler av Norden bør
raigras vurderes, særlig på områder med

stor slitasje. Her bør det legges opp dl
regelmessig resåing for å unngå at sår i
plenen invaderes av tunrapp. Raigras er
rimelig sterk mot sykdommer i vekstdda, men rød träd kan bli et problem
ved lav gjødsling.
Raigras har store frØ, ca 500 frø Pr
gram, og det spirer raskere og under tørrere forhold enn annet kulturgras. Arten
benlttes derfor ofte i gressblandinger til

reparasjon.

De

negative egenskapene

som er nevnt overfor, gjør atvi ikke anbefaler å benytte ra.igras i frøblandinger uten
å

havurdert de langsiktige konsekvensene'

Poa annua L.

Engelsk (UK): Annual meadow-grass
Engelsk (US): Annual bluegrass
Svensk: Vitgröe
Dansk: Enårig rapgræs

Norsk Tunrapp
Islandsk Varpasveifgras

Finsk Kylänurmikka

Poa annua er opprinnelig fra Europa,
men er spredd som ugress over hele
verden. Planten er lys grønn, danner
normalt fl.ate tuer og kan blomstre hele
året så lenge det ikke er frost. Den er
særdeles tilpasningsdyktig til ulike miljø. Tunrapp omtales som ett- til toårig,
men det finnes planter som er flerårige
og sprer seg med korte rhizomer. Denne

Tunrappfrø spirer lett fra sår i gressmatta
selv under ugunstige spireforhold. Den
klarer seg godt på områder der kulturgras ikke trives; hardtrampede eller dår-

formen omtales som Poa annue

var.

På golfgreener klarer tunrapP seg ut-

reptans. Viktige egenskaper for tunrapp

merket. Den tåler svært lav klipping og
mange av verdens beste golfbaner har
tunrappgreener. I gamle tunraPPgreener
vil man ofte finne flerårige og krypende
varianter. De ettårige typene har en ma¡kert blomstringsperiode i begynnelsen av
juni. I mange land der vinterskader ikke

i grøntanlegg er at plantene har grunt
rotsystem, er svært mottakelige for
mange soppsykdommer og har dårlig
vinteroverlevelse.

anbefaler ikke å så tunrapp, for det
er ikke sorter tilgjengelig på markedet
som har dokumentert gode nok egen-

Vi

skaper. Men tunrapp etablerer seg likevel i alle typer kortklipte gressområder
som et ugress. Dette skyldes at arten har
en fantastisk evne til å produsere spire-

dyktige frø, har et stort vekstpotensial
og god evne til å konkurrere med andre gressarter. Frøet spres effektivt med
forurenset såfrø eller jord til nyanlegg,
og senere med sko og maskiner.

lig drenerte steder. Slike tunrappområder

vil ofte fremstå som helt døde om

varen,

men nytt frø spirer fra frøbanken i jorda
og danner tette gressmatter i løpet av juni.

er årvisse, er tunrapp akseptert som kulturplante i greener. Skjøtsel av tunrapp
krever mye gjødsel, hyppig vanning og
bruk av kjemiske plantevernmidler. Derfor er det et kostbart gress å holde fint.

I
vi

Norden, med tøffe vintre, anbefaler
å bekjempe tunraPP så godt det lar

seggjøre. Frøet holder seg spiredyktig i
nesten ti år i jorda, og ved renovering av
gressmatter det viktig å lerne topplaget
med tunrappfrø for ãfå et godt resultat.

IJ-J

ô
=,
((al

fLer(

a.îl
IJ-J

É.
r.9

Gressarter og sorter
Omtale alfabetisk etter latinsk navn
Poa pratensis L.
Engelsk (UK) : Smooth meadow-grass (UÇ
Engelsk (US): Kentucþ bluegrass

gressmatta sterk og reparasjonsdyktig.
Overvintringsevnen er svært god.

Svensk: Ängsgröe

Engrapp trives godt på næringsrik, leirholdig jord, og i jordbruket er det anbefalt å holde pH over 6 for denne arten.
Resistens mot snømuggsopper er god,
men flere bladsykdommer kan angripe
om sommeren; mjøldogg (Blumeria
gramrnrs spp. poae. tidligere Erysiphe
graminis), rappbrunfekk (Drechlera

Dansk: Engrapgræs
Norsk: Engrapp
Islandsk Vallarsveifgras
Finsk: Niittynurmikka

Engrapp har rypiske kjennetegn for
rapp-slekta. Bladene er like brede helt

fram

til

bladspissen. Den formet som

poae) og rapprusr (Puccinia póae-nemorális). Særlig den siste kan redusere

en båtstavn. Typirk for engrapp er en
mØrk, nesren blågrønn farge og kraftige
rhizomer. I naruren finnes mange ulike
former, men det er ikke vanlig å henføre
sortene til botaniske underarter, slik vi
gjør med rødsvingel.

gresskvaliteten om høsten i sørlige deler
av Norden, men sjelden slik at det er
behov for sprøyting. Det er srore sorrsforskjeller også når det gjelder sykdoms-

Engrapp i grøntanlegg har forholdsvis brede blader og skuddtettheten er
generelt lav selv om det er store sorts-

Det er tradisjonelt ikke anbefalt å klippe
engrapp lavt. Hvor lav klipping arten
tåler, kan diskuteres, og det er sorrs-

forskjeller. Under joÅa gjør rhizomene

forskjeller.

4
8

reslstens.

I

forsøk

i

USA har noen

nye sorter blitt vurdert som bedre ved
12 mm enn ved 25 mm klippehøyde.
Anbefalinger om klippehøyder på minimum 16-20 mm var basert på erfaringer
med varmestress, vesentlig høyere sykdomstrykk og mer gjødsel enn det som
er vanlig i Norden. Vi tror derfor at nye

skuddtette og finblada engrappsorrer
kan klippes lavt (10 mm) ved gode lysforhold, kjølig klima og jevnt og moderat gjødselnivå. På fotballbaner, der stor

rhizomproduksjon er viktigere og lysforholdene dårligere, kan lav klipping
være en belastning for engrapp.
Engrapp etablerer seg langsomt. Frøene er reladvt små, 3-5.000 frø pr gram,
spirer tregt og det tar tid å å etablert et
tett plantedekke. På grunn av den seine etableringa har tunrapp lett for å ta
overhånd. Ferdigplen er derfor aktuelt å
bruke der man Ønsker rask etablering.
Engrapp er hovedart i nesten all ferdigplen fordi rhizomene er sterke og binder

L¡J

ffu¿r(

ô

(9

trl
É.
(9

grastorva godt sammen. Derte gir et robust
handelsprodukt som er lett åskjære og legge.

etablerer seg raskere enn engrapp og
kommer tidlig i vekst om våren. þke
studier har vist at denne arten utkon-

Engrapp kan brukes til plen i privathager
og parker der overvintringsevne er viktig,
og den bør brukes i sportsanlegg der reparasjonsevne og slitasjetoleranse betyr mye.

kurrerer andre arter på områder som

Poa supina Schrad.

diske sortsforsØk er svært begrenset.

ligger i skygge, selv på slitasjeutsatte og
kortklipte områder som tees og greener.
Det har ikke vært mange sorter tilgjengelig på markedet og erfaringer fra nor-

Markrapp etablerer seg berydelig

Engelsk (UK): Prostrate meadow-grass /

creeping meadow-grass
Engelsk (US): Supina bluegrass
Svensk: Tiampgröe
Dansk: Lavt rapgræs
Norsk: Veirapp

Islandsk (har ikke islandsk navn)
Finsk Juurtonurmikka
Veirapp er et flerårig, mykt gras med
stoloner. Fargen er rypisk lysegrønn,
nesten gulaktig. Den trives best på fuktig og næringsrik jord, har en âggressiv voksemåte og god slitesryrke. Den

og har en ganske lys farge. De foredla
markrappsorter er neste like mørke som
engrapp og betydelig mørkere enn veirapp og tunrapp. Markrapp tåler dårlig
slitasje og konkurranse fra andre gress,
men den kan være aktuell i blanding
med rødsvingel under trær eller på andre steder med dårlige lysforhold.

Poa trivialis L.
Engelsk (UK): Rough meadow-grass
Engelsk (US): Rough bluegrass
Svensk: Kärrgröe

Dansk Almindelig rapgræs
Norsk: Markrapp
Islandsk Hasveifgras

ras-

kere enn engrapp, nesten like raskt som
tunrapp. Arten kan derfor brukes ved
reparasjonssåing av greener, men de tette, finblanda sortene som markedsføres
til dette formål er foredlet med tanke på
oversåing av greener i sØr-statene i USA,
og de er lite varige under nordiske for-

Finsk: Karheanurmikka

hold. De kommer lett i utakt med årstider og lysforhold og utkonkurreres

Markrapp er mer finbladet enn engrapP
og vokser normalt i tue¡ men kan også
danne korte stoloner. I naturen vokser

derfor av andre arter.

den på fuktige og skyggefulle steder

grâm.

i.¡;

Frc av markrapp har størrelse omtrent
som ennet ruppfrø - 3-5000 frø pr

t¿l

É.

L'

=
u-l
IJ-J

É.

(9

Rødsvingel

r for alle slags golfbaner
Au: Agnar Kualbein

Har du møtt en leverandør som anbefaler rødwingel? Neppe. r4rsaken er at
denne gressarten krever langt mindre
innsats av gjødsel, plantevernmidler og
maskiner. Det ble bekreftet da verdens
fremste eksperter på rødsvingelgreener
var sa¡nlet i København mídt i oktober.
Mytene om at rødsvingel ikke tåIer slitasje eller leverer dårligere puttefater
ble awist av 20 erfarne greenkeeperne.
Besøk på tre golftaner demonstrerte at
rødwingel passer både på baner med law
budsjett, høye kvalitetslcav og på kommersíelle golfanlegg.
Greenkeeperne på denne workshopen var
spesielt invitert fordi de var dyktige til å
stelle rødwingel. Målet var å samle og utveksle kunnskap fra folk med erfaring. Deres anbefalinger er samlet i en veiledning

om hvordan rødwingel kan stelles. Denne
finnes på hjemmesiden til STERII http://

sterf,golfse. Greenkeeperne som fra Norden,

þkland,

Frankrike, UK og USA var

2. Forutsetninger for suksess
Svært ulike baner var representerr i København. Noen lå på leire, andre på sand. pH
i greenene varierte fra 5.8 til 7.6 og nedbørsmenden var fra 450 til over 1500 mm
i året. Alle mente at de kunne lykkes med
rødsvingel, men god drenering ble fremhevet som en avgjørende faktor for å lykkes.
I sølete områder eller der grunnvannet står
hø¡ mister rødsvingel slitesryrke og runrapp overtar. Det er også en stor fordel å
ha åpne greenområder slik at sol og ikke

minst vind slipper

til. De

greenkeepere

som hadde blandingsgreener med rødsvingel og engkvein observerte at engkvein lett
ble dominerende der skogen sto for tett.

Den siste forutsetningen for å lykkes er at

med gruppesamtaler og presentasjoner på
worlshopen ga grunnlag for å trekke noen
konklusjoner om rødsvingel på golfbaner.
De kan oppsummeres slik:

l.

De etterhte gode kompostpro-

dukter. En årlig dressing på 7 mm med
kompostblandet sa¡d tilsvarte 3-4 kg N pr
dekar, ble det sagt av leverandøren. Og det
organiske livet i jorda blomstret og bidro til
god omdanning av det organiske materialet fra rødsvingelen.

4.Litegjødsel ogrlann
Alle var enige om at lite gjødsel var riktig,
men der stoppet også enigheten. Gjødslingstidspunkt, gjødselslag og dosestørrelse

varierte mye. Gjennomsnittlig gjødselforbruk var 6 þ N pr dekar, og de mest
ekstreme var 4 og 10 kg. Banen som var
nede i 4 kg pr ar og dresset bare med ¡en
sand, og tilførte næring fra tidlig vår til sein

i

greenkeeperen må ha med høy faglig integritet og tålmodighet. nOm du er i wil om

høst

du skal gØre noe, så la det være,,, er en viktig regel ãfølge. Rødsvingel úives om den
fär være i f¡ed. Det er det som gør arten
til en velsignelse også for baner med små
økonomiske ressurser.

gjennom hele sesongen.
Vanningsstrategien var

med.
Før samlingen var det samlet inn data om
banene og skjøtselen av dem gjennom en
spØrreundersøkelse. Disse data, sammen

sand.

3. Forsiktig med maskiner
Bare en av greenkeeperne hadde brukt en
vertikalskjærer på greenene. Det var på en
bane som også hadde var sådd med kvein.
Ellers var det børsting eller grooming som

var de mest brutale redskapene ved siden
av klipperen. Vanlige klippehøyden var 5
mm, men ikke hver dag.3-4 ganger i uka
var nok. Mange brukte ruller mellom klip-

små doser fytende, allsidig gjødsel.

De fleste b¡ukte samme gjødselblanding

elle¡ å holde jorden

å vanne

sjelden,

litt tørr hele tiden.

Rødsvingel har stor evne til å overleve
tørke fordi rØftene er dype. Det var vanlig
med 20-25 cm rØtter hele sesongen. Om
våren bør man være forsiktig med uttørking, men om sommeren kan man gjerne
knekke litt tunrapp ved å Ia greenene bli
tørre. Slik strategi kan gi problemer med
tørrflekker og mange greenkeepere brukte
spredemidler regelmessig.
5. Sprø¡ing bare av og til
Ugras på fairway krever det største volumet sprØytemidler. Kløver er vanskelig å
bli kvitt uten flekksprø¡ing med herbicider. På greenene var dollar spot den verste
sykdommen, men soppfekkene i rødsvingel blir ikke så dype og ødeleggende som

Rødsvingel gir wært gode spilleflater
Rødwingel danner lite filt, og det organiske
materialet som dannes er ar¡ en annen karakter enn vanlig thatch. Det er mer porøst
og inneholder ste¡ke fibre som danner en
fast overflate. Rødwingel angripes lite av
sykdommer og de soppflekkene som kan

Lufting er viktig også for rødsvìngel. Tynne
pinner ble brukt en til to ganger i måneden sesongen. På et par baner ble det brukt
hullpiper i forbindelse med oversåing.
Alle baner tilførte npt rødsvingelfrø en

forekomme er mindre markerte. Derfor

eller fere ganger

sesongen. Ettersomme-

hos andre gressarter. Derfor hadde de fleste
greenkeepere is magen og lot sykdom-

er spillefaten stabilt god gjennom hele sesongen. Også før veksten srarter om våren

ren var det vanligste tidspunktet for overså,

mene gå over av seg selv 600/o av de spurte

ing. Dressemengden var i gjennomsnitt 7
mm pr år. Det er ikke mindre enn det som
er vanlig for krypkvein og tunrapp. Noen

brukte ikke fungicider på greenene.

Tirr til baner

rødsvingel-greenkeepere diskuterte om de

At det går an å lykkes med

er det ingen golfere som klager på, men
gjenveksthastigheten er så lav at det kan
være nødvendig å reså divots på baner med

kanskje dresset for mye, slik ar overflaren
ble litt for løs. Det måvære litr fiber i topplag for å å en fast og slitesterk overflate.
Dressing med god kompost i sanden ble
praktisert av mange, og dette vakte stor

gel kunne alle se under tre banebesøk i
Københavnområdet. Vallø golfbane er et
familieforetak. En investering pä 7 millioner gjorde for ni år siden gården om til en

stor spilletrykk.

interesse hos dem som bare brukte ren

er det god ballrull. Ballhastigheten er høy,
og ingen greenkeepere fant det inreressanr
å diskutere klippehøyder under 4.5 mm.
Det var ikke nødvendig for å oppnå høy
hastighet. Fairways dominert av rødwingel

SIDE 3O

pingene.

i

i

rødsvin-

27 hulls golßane. Nå driver eier og svigerfar banen sarnmen med to sommerhjelper.

a.rl

É.

(9

z.
l-l.

L¡J

É.

(9

1300 medlemme¡ derav 400 fullt betalende, trives på en bane med alminnelig god
standard. Det gar rundt fordi rødwingel er

rimelig

å

drifte.

Furesø golfklubb har medlemmer som er
vant til å omgi seg med høy kvalitet. Banen ble ombygd i 2000 og det ble satset på
rødwingel og hundekvein. Det er en sjelden kombinasjon, og krevende fordi hundekvein, som bygger mye filt, lett kan bli
dominerende. Men hos den nøyaktige og
systemetiske greenkeeper Thomas Pihl dominerte rødwingel. Han hadde god kontroll på kvaliteten og leverte greener som
ingen kunne ønske seg bedre til tross for

Greenheeper og baneeier John Laursen ued Vallø
at rødsuingel han gi mye igien

þr

golfcenter uiste
Pengene.

at banen var omgitt av mange, store trær.

Smørum golfcenter råder Per Rasmussen over greenene. Han har lenge vært en
samlende skikkelse blant danske rødwinPå

Spilhhualitet blz uardrrt p,ì Smørurn golfcenter der
en green er med

i

et

forsøk. Klippehøydz, þliqPrfrsykdsomsunihling og

Þuens og rullefekuens p,åuirher

spillekualitet.

gel- greenkeepere. Smørum er et stort golÊ
kompleks fra 1993 med 51 greener i spill,

og noen av dem er åpne for pay&play.
Samtidig med kommersiell suksess har

Detal

fa

Furesø go(Þlubb,

Leg

merÞe

til en enslig

tunrapP På þanten ltu stupet.

Smørum også fostret mange gode golfere
gjennom et akdfi juniorarbeid og elitesatsing. På banen har Per brukt en green til
å teste ut effektene av ulike klippehøyder,
klippefrekvens og rullefrekvens i et storskalaforsøk. Eksperimentet er en del av det
store rødwingelprosjektet som Bioforsk leder, og som i20I4 skal gi mer eksakt kunnskap om hvordan rødsvingel bør stelles.

God drenering er en forutsetníng þr å þhhes med
Det er ikke greene4 men greenområder

rødsuingel.

og fairwal som er d¿ uansÞelige delene au banen.
Her siger uann ut i nedhant au greenen. Der uíl iþþe

rødsuingel uohse.

Fra uewtre þneler TrySrc

S.

Aamlid, som lederfors'

Þnlngsprotjektet orn þualitet p,å rødsuingelgreene6
sllmmen med Hans Beurling. Hans sådde dznne
greenen

p,ì

Furesø gol/Þlubb

hrytre baneÞonsulent

Mexe Dahl

Jensen

þr

fa

Skou og Landshap

som dannes undzr andre gresarter, Dette

#1 på the Old Course, St.Andrews linþs.

erfa green

I

i

Køben-

baÞgrunnen st'år

Ener 19 år med stort spillenyhk kan Per Rasmussen

greenkeeper ued Castle Stuart Golf Linþs i Sleoxinspirerte en
/¿nd, Chri: Haspel, som i mange
'år
gruppe danske greenÞeepere til å satse på rødsuingel.

p,å Smøram golfcenter uise en typisÞ rødsuingeþro-

haun som anangerte worhshopen.

F¡h/thatch undzr rødsuingel er annerledzs enn den

12 ,år sidzn. Fra

Klm Sintoryt i SGF og Anne-

fl

med god

ronniÞling. Kornpost au høy kualitet i
til å opprettboldz en god

dressematerialzt har bi/.ratt
og sunn

jorþrofl.
stDE 31

B

Returadresse:
Norwegian G reenkeepers Association
Myhreneveien 28
- Holmsbu

3483 Kana

NOFGE

GRØNT AS )

TOTALLE\¿ERAND

AV D RIFTSMID LER
TIL\¿EDLIKEHOLD OG
BYGGING AV GOLF- OG FOTBALIAI..ILEGG
ØR

Espen Bergmann

- Mobil: 46 4179 09

Epost: espen.bergmannpfelleskjoper.no
Egil Andersen - Mobil: 90 62 BB 4l
Epost: Egil.Martin.Andersen@felleskj opet. no

Tiz

þontakr for en hyggelis fosprat!

GRØNTAS
salg av driftsm¡dler og rådgivning innen alt av grøntanlegg
Alt av driftsmìdler til bygg¡ng og vedlikehold av golfbaner,
fotballbaner og kommunale 09 pr¡vate grøntanlegg
D¡n naturlige leverandør av dr¡ftsmidler t¡l grøntanlegg

Din partner

-

nâr kvalitet teller

PP