Rfc*.. ^ . F W e ...ué*. fl PLEIE AV GRESSDEKKETE IDRETTSANLEGG % år n H H P T; cyi mmgvt PPTTIéMImm UÉflPfO^ Ingen ting ser bedre ut enn en golfbane som er riktig GRØNN. På et voksende antall golfbaner verden over er fargevalget når det gjelder maskinparken JOHN DEERE grønn. JOHN DEEREs golf- og gressbehandlingssortiment er omfattende og sterkt voksende. JOHN DEERE har som mål å bli verdens ledende leverandør av golf- og gressbehandlingssystemer, og selskapet investerer aktivt innen forskning og utvikling. Fellesnevner for JOHN DEEREs produkter er meget høy driftssikker­ het og brukernytte. Reinhardt Maskin har siden 1988 vært JOHN DEEREs partner i det norske markedet for gressbehandlings­ systemer. I tråd med JOHN DEEREs fokus på høy driftssikkerhet og servicegrad, har Reinhardt Maskin eget verksted, et moderne og effektivt reservedelssystem og høyt kvalifisert personell - hvor alt og alle har som målsetting å yte topp service i et krevende golfmarked. Vi skal ikke bare selge produkter, men derimot systemer som gjør kunden i stand til å holde banen trimmet, grønn og tilgjengelig hver tid. jpekvalitet og enkel service JD 2653A Supert resultat med ESP klippeaggregater JD 2500 Ny greenklipper med perfekt klippekvalitet og førerkomfort JD 1200Å Bunkerraken med stor fremkommelighet JD 220A Singelklipper med styrke og presisjon R Z I700 vanninnjektor JD 4000-serien kompakttraktorer, grønne kraftpakker JD Turf Gator Robust med lavt støynivå. I l l REINHARDT Ta kontakt det kan grønne seg! DRIFTSSIKKERHET ER VÅR STYRKE Hvamveien 2,2013 Skjetten. : Tlf. 63 84 62 30 - Faks 63 84 21 00 JOHN DEERE E-post: grasmo@reinhardt.no Æ Tid! En kan falle i staver over begrepet tid. Drømme om tid, som regel mere tid. Fritid er fint.Vi fyller den så fo rt vi kan.Vil ikke kjede oss. Nåtidsmennesket ønsker innhold i livet og tolker innhold til å bety aktivitet. For idretten gir tidsånden økte krav. Ubalansen mellom tilgjengelige anlegg og behovet øker. A t Holmenkollbakken sår fotballgress under skiareanen er bare en dråpe i havet. Vi skal ikke moralisere om millenniet. Mange me­ ner vi går inn i en ny tid, mer eller mindre slik Orwell forestilte seg i «l984».Tusenårsskiftet har ^ først og fremst en symbolfunksjon: Et sterkere tids­ skille enn den vanlige ukeslutt, hvor det er lett å skyve arbeidet til mandagen etter. A lt det gamle skal være ferdig før nyttår. I . januar 2000 er den ultimate dagen for blanke ark. I denne tiden har det gitt løft og glede å skrive Gressforum.Være journalist. Komme ut i landska­ pet, oppleve, dokumentere. Komme inn og føle pus­ tet av poesi der beskrivelsen renner inn fra tastatu­ ret. Takk, alle dere der ute i virkeligheten! Julegatene er tent.Vi drømmer om den stille tid, men vet det blir kjas og mat. Belønningen er sanseli­ ge nytelser, der ribbefettet renner nedetter frokostfjeset og ettermiddagene er en eneste sammen­ hengende goro som avsluttes med Trivial Pursuit og filipine. For ikke å glemme stinkende luksusgoder; gammalost og surprim, rakafisk med ram akevitt. Juletiden er å leve sterkt. Så lenge vi lever sterkt kan vi tåle jobben med å få det til. Slik ser vi for oss Gressforum også. Sterkt stoff som belønning for skikkelig arbeid. God Jul! A - Hanne Isdal, redaktør Fritt og uavhengig Ansv. redaktør: Tor Smaaland På vegne av Norwegian Greenkeepers Association (NGA) P.b. 2513 Solli, 0202 OSLO Utenlandstillegg: Kr.: 55.- Salgskonsulent: Alexander deBruck ANNONSEPRIISER Tlf: redaksjon/annonser: 22 44 77 48 - Faks: 22 43 63 23 Tlf: annonser: 970 16 100 - Faks: 22 43 63 23 e-post: tor@ o 12a.com URL: www.nga.no ISDN/Easy Transfer: ABONNEMENT: Kr.: 295.- (Norge) Fagredaktør/journalist: Hanne Isdal Grafisk design/layout: ScandMedia AS l/l side 4farger: Kr.: 10 191.- 1/2 side 4farger: Kr.: 7 776.- 1/4 side 4farger: Kr.: 5 678 Trykk: Drammen Grafisk AS Opplag: 1200 (ikke FMK-kontrollert) ScandMedia AS utgir også fagbladene Utemiljø, Kirkegården, På jobb, Energi & Ledelse. fl s l m s y a f ✓ 1 i) « fl f Æ ^ fl m ig B I o*7L \ < * \ J G ^ -V t fl^ ' V Ir i /‘j r - ^ / / f " / „ .tjfl B' ■'t>' / m \ V "• ^ f l -/ v / -T * \ yjØ jJ rr Y \^ ~ * i! K{ -'V fl, -T t y - l t *S>^* jjfl -S ^ ~7~; Ap- 1 t U 1 ^«L ' j§ft. A r W /vT * i ^ ^ < , f '1 V fl f l 1 ^ ' .f l f ■r - f l ^ - f l •:■; 7 ■jj jm fl * mm^^r V..V - f V7y fl 1 f l >• p L .J . , V. HaT f l v ■ L i-: v wEp . i j| fl *<^fl k v v^\ .■ t \ iA jv * ^ \■ J *> *T x f //' pT ^ f l f l . jT '-'r ' - i V Hver gang du spør Sjefsgreenkeeeper Bjørnar *\ Johansen Langklepp hvorfor banen i Borre er slik eller sånn, viser han til to årsaker: Spillet og este­ tikken. Det er jobben hans å sikre teknisk kvalitet, men som Ole Brum er han ikke fornøyd uten honning til melken. Det må være pent! sier Bjørnar. Ja takk,begge deler! GRE55F0RUM 4 -99 Historisk atkomst til dameteen. Naturreservatet i bakgrunnen. bygd og veletablert kulturlandskap. Sjefsgreenkeeper Bjørnar Langklepp har en forkjærlighet for det gamle. - Jeg liker områdene med store trær, der du ikke kan gjette at banen ble anlagt for bare ti år siden, sier han. - Treklyngene er samtidig en spillemes­ sig utfordring. Trærne er forutsetningen for baneplanens dramatiske oppbygning som et skue­ spill i fire akter. I fugleperspektiv er pro­ gresjonen som følger: Spillet begynner hos «Haugbonden» med gården MellomSemb som tradisjonsrik kulisse. De nærmeste hullene har fritt utsyn til prima gammelt åkerland. Andre akt er plassert i tidligere beite, brutt opp og rammet inn av steinete skogkledte koller. Borrevannet overgår et hvilket som helst Trompe d’Euil-maleri i bakkant. TEKST OG FOTO: HANNE ISDAL Etter pause med forfriskning, venter nye skogspregete rom i nærområdet rundt at­ komsten og tennisbanene. Den unge storsletta er kjernen i fjerde akt. I praksis er inndelingen mer tilslørt. Hullrekken går jevnlig i revers, så golferne får langt mer enn fire opplevelser på de fire timene de bruker rundt. Det å nærme seg Borre Golfklubb via fartsdempede småveier gjennom Horten eller Åsgårdsstrand er en reise gjennom severdige omgivelser. Alternativt kan du peise raskt via E18 til pendleriksvei 19. Vel inne på banen møter du både ny­ - Ved golfspilleravstemninger på inter­ nett er Borre rangert som en av de aller beste banene. Populariteten kommer fra det stemningsfulle kulturlandskapet og det at vi stadig videreutvikler banen som idrettsanlegg, tror Bjørnar. KULISSENE Alle hullene på Borre golfbane har navn. Greenen på hull 2 ligger høyt i ter­ renget, omgitt av store steiner. Vestfold er tett krydret med gravhauger, så assosiasjo­ nen tusen år tilbake kommer før du får vite at hullet heter «Vikingen». Tett til gree­ nen og siste del av fairwayen kantes ba­ nen av et lavt steingjerde som grense mot tett løvskog. Banemannskapet skjøtter store meng­ der edelløvskog tilknyttet de første ni hul­ lene, men dette holtet går fri. Ekstra rikt mangfold i partiet nærmest Semb hoved­ gård har gitt status som naturreservat. Den fremstår med naturlig suksesjon og flersjiktet undervegetasjon. Bjørnar Langklepp ser steingjerdet som en fin avgrensning mellom banen og omgivelsene. Edelløv­ skogen er en mye triveligere nabo enn et bebygget areal ville vært. - Vi er glad for å ha naturreservatet her. Det tilfører banen kulturverdier. Bonusen for spillet er den trange passasjen fra «Ynglingen», det vil si hull 3 sin tee. På den ene siden står løvskogen, på den andre et holt oppstammet edelgran. Her skal du helst unngå skru på ballen! KULTURMINNER GRE55F0RUM 4-99 Semb Hovedgård var herregården til Sam Eyde (ja riktig, han med kunstgjødselen og Hydro). Her bygde han et klassisk terrasseanlegg med landskapspark i ytterområdene. Hovedaksen leder ned til og tvers over Borrevannet. Øyet fanges av Broen Bjørnar bygget. Om vinteren river han deler av det hvite gjerdet i bakgrunnen for å slippe skiløperne gjennom til akebakken. noe hvitt i det fjerne; paviljongen ved van­ nets borteste bredd. Det gikk ingen stier dit. Hele poenget var å avslutte aksen med noe pent Sam Eyde kunne se fra veranda­ en sin. En innbuktning i naturreservatet viser spor etter en tverrgående akse. Fra et lite platå kan man se tvers over dalformen Semb ligger i. Fantaserer vi tilbake i tid, er det lett å se for seg blomstrende syrinlysthus med tedrikkende damer i flagrende gevanter. Trappen opp dit står fortsatt. - Den gamle trappen med barokke vanger sto der som minne om en utsikts­ plass i Sam Eydes gamle hage. Liv Eyde Bø, som bygde banen, ble fyr og flamme. Så fikk den stå til nytte og pryd, som at­ komst til dameteen, forklarer Bjørnar. SUS BAK SIVET En andeflokk letter fra skjulestedet i takrørbeltet langs Borrevann. Strandsonen og våtmarkene rundt florerer av fugl. Vannet er næringsrikt; ikke særlig overras­ kende slik det ligger omgitt av hellende åkre som sidene på en salatbolle. Bjørnar Langklepp oppfatter Borrevannet som sta­ bilt, men innrømmer gjengroingsproblematikk for de menneskeskapte vannspei­ lene. Han ser det gro, men vil kontrollere det i tide. For vann er pent. - Vann er essensielt på en golfbane. Å se på vann gir ro i sjelen - og vannet re­ presenterer en variasjon innen hindere, sier Bjørnar. ukjent for folk flest. Langklepps metode er å tegne et utkast og diskutere med spille­ re før han konfererer med arkitekten. For klubben betyr det mye å ha en leder som er mer enn «gressklipper på to bein». - J e g har en stilling med mye frihet, der oppgaven er å gjøre banen spennende for golfere og dermed mer salgbar. For alle endringer har jeg skjønnheten i bakhodet. Borre skal være en bane folk husker. Der var det pent, skal de tenke. Folk og maskiner, som ikke har golfballens luftbårne muligheter, trenger passa­ sjer over vannhindrene. Broen ved fair­ way for hull 7 «Klosterhagen» har Langklepp tegnet og bygget selv. - Vi la steinene grovt på hverandre, slik det ser ut på gamle bruksbroer. Etterpå har jeg kommet til at toppen er vel flat. I vinter, når vi skal bytte resten av trebroene til stein, bygger vi etter mere buet mo­ dell, forteller Bjørnar. RIKTIG UTNYTTELSE Sjefsgreenkeeperen i designerrolle er - Dette var ikke drivbar jord, sier Bjørnar om et av områdene han synes er penest. Teigene ligger som smale tarmer mellom åkerholmene. Før var det beite. I dag gir arealet spillglede gjennom hull 4 «Verket», hull 5«Fergemannen» og hull 6 «Mørkedalen». Hull 6 inkluderer vannhinder, en oppdemmet avslutning på den na­ turlige bekken under Bjørnars steinbro. Hver vinter rydder banemannskapet under de godt voksne løvtrærne. Særlig GRE55F0RUM 4-99 asken er effektiv til å yngle. Krattet fjernes for å bedre spillmulighetene. I en åpen skog er det mulig å slå videre - ikke la seg friste til å bedømme ballen uspillbar. Den lysåpne skogen gir et lettere visuelt inn­ trykk enn brynene i banens ytterkant. Feltsjiktet endres, for eksempel er skogbunnen i dag mere preget av beitegras enn den var for ti år siden. Skogen innvandres av husdyrholdsflora. Kunne ikke banemannskapet sluppet unna ryddejobben ved å leie inn en flokk? - Det er ikke noen dum ide å bruke husdyr til å rydde underskog, men det passer ikke i sesongen. Jeg kan ikke se for meg medlemmene våre i samspill med sau, reflekterer Bjørnar. Derimot kommer det hest i roughen. Ulike husdyr har forskjellig beiteprofil. Geit spiser alt, sau det meste, kyr er mer kresne, mens hest beiter nesten uteluk­ kende på gress. Einar Nagell-Erichsen, som eier knippet av aksjeselskaper som står bak golf i Borre, driver også Meridian stutteri. Flokken til de to fullblods engel­ ske avlshingstene der blir å se på banen i utvalgte inngjerdete områder. - Synet av dem gir en ekstra opplevelse til spillerne, samt enda et sted å styre bal­ len unna, synergitenker Bjørnar. LUR PÅ TUR Rett utenfor golfbanen går det turvei rundt hele anlegget. Veien går ved jorde­ ne, forbi våtmark og naturreservat, langs Borrevannet og inn i skogen. Midt på da­ gen skimtes diverse pensjonister som rus­ ler rolig i solskinnet. Turveien betyr mye for lokalmiljøet, mener Langklepp. Selve golfbanen inngår i tettstedets skiløypenett, med tidlig sesongstart på grunn av det jev­ ne underlaget. Om vinteren er den forhenværende beitemarka nabolagets mest populære akebakke. Mellom tee og fairway på fergemannhullet utfolder ungene seg mens foreldrene bygger pølsebål på sidene. Bakken gir ikke akkurat olympisk bob-banefart, men terrenget skråner brattere her enn de fleste skogfrie steder i nærheten. Langklepp river en bit av plankegjerdet og ønsker dem velkommen. - Det er klart vi skal være mer enn et lukket idrettsanlegg! Alt unntatt greenene er åpne for ferdsel om vinteren. I sesong­ en skjønner folk selv at det er lurest å hol­ de seg på turstien. Golfbanen er mye mer tilgjengelig enn hvis arealet hadde ligget som åker, sier Bjørnar. GRE55F0RUM 4 .9 9 Plakatene langs turveien forteller om naturgrunnlaget og kulturhistorien. KOMBINERT Borre er organisert etter næringslivsmo­ dell, der eierselskapet Semb Gård leier ut til enhetene baneselskap, pro-shop, golf­ klubb og stutteri. I løpet av neste år er nok et frittstående aksjeselskap igang; Borre tennisbaner. Fire baner er under bygging rett ved klubbhuset. To av dem får kalesje - boblehaller som står over vin­ teren og muliggjør innetrening i golf og tennis. Borre tennisbaner blir et tilbud til klubbmedlemmene, samt Horten tennisklubb. I forbindelse med byggingen krev­ de Fylkesmannen full arkeologisk utgrav­ ning. Pålegget ble fulgt uten spørsmål. - Golfbanen eies av en kjent, rik mann. Derfor må vi være mer forsiktige enn en vanlig bonde som legger om driften, tror Baneplanen som skuespill: Hull 1,2,8 og 9 spiller rollene i første akt. Intrigen ligger åpen med utsyn mot åkrene. Andre akt spil­ les i gammelt beite med vann i kulissene. Hullene 3 ,4 ,5 ,6 og 7 bygger for­ ventning om stigningen i stykket. I møtet med skogen spisses handlingen i tredje akt; Hull 10, I I og 18. Alle løse tråder samles til ukomplisert harmoni i akt 4; hull 12, 13, 14, 15, 16 og 17. Bjørnar. - Hadde vi begynt bygging av golfbanen i dag ville kravene til arkeolo­ giske undersøkelser trolig vært mer omfat­ tende. Langklepp trekker frem mangfoldet som ideal for golfbanen. Han viser for­ nøyd til åkerhomen som skiller hull 10 «Leilendingen» fra tennisanlegget. Når er vi ikke lenger i edle trakter med kongseik og dronningask. Furu og rogn tyner røttene ned i berget mellom einerbusker i et uttall fasonger. Du venter å se nova på hus­ mannsplassen rett rundt hjørnet. Et karrig liv med utsikt til granskauen og nødsvintrene. Langklepp vil ikke hatt plassen an­ nerledes. - Mange spillere mener flatt er fint, men jeg foretrekker det kuperte landska­ pet. Helst skulle hele banen sett naturlik ut. Standard golfbanekoller har en eller annen feil ved seg i forhold til naturlige. Kanskje er de for flate eller for regelmessi­ ge? undrer Bjørnar. BEDRE BONITET Ved «Sorenskriveren», hull 11, slår du ballen over bekken etter hole-in-one. Femti prosent av fulltrefferne i 1999 skjed­ de her, de andre var også ved korthullene. Greenen er omringet av blandingsskog på eruptiv steingrunn. Rombeporfyr er den mest utbredte bergarten, forteller Langklepp. Skogen har fått stå som en trang flaskehals rundt tee 12 «Greven». Flaskehalsen forsterker kontrasten til spillebanen videre - en kan få slått pusten ut av seg slik landskapet plutselig ligger vi- dåpent. Det gjelder å ikke bli for fjetret, for Langklepp har trolig pønsket ut noen nye utfordringer siden sist. - Grunnstammen i medlemsmassen var ferskinger da klubben åpnet i 1989. Nå som de er flinkere er det riktig å gjøre ba­ nen mer krevende, mener Bjørnar. - Ingen ser så mange golfspill på denne banen som jeg. Jeg ser hvor skoen trykker og kan derfor også forenkle der det trengs. Det er likevel ikke tvil om at det mest givende er å gjøre banen vanskeligere eller morsommere alt ettersom du ser det. Midt i Langklepps beretning om dette, springer tre rådyr tvers over fairway 17. De har ingen respekt for «Sam Eydes hull» og er ikke redd folk lenger. Rådyra er fast innslag i golfen på Borre. Moren har to kalver; et bilde på at livet går videre, i dy­ reverden som på golfbanen. - En golfbane skal aldri bli ferdig. Den skal flyte fremover. Jeg har ideer i stort monn og prosjekter hver vinter for finpuss på detaljnivå. Jeg kan sikkert tegne en bane, men hvordan den blir er en annen sak. Du bør ha spilt golf i ti år selv for å bli en bra golfbanearkitekt, mener Bjørnar SØYLEHALL OG SOLITÆRER «Hovet» eller hull 14 står for tur i Bjørnars forskjønnelsesplaner. Her er utslagsstedene trukket opp på et furukledt høydedrag. Omkring klamrer sisselrota seg fast på mosekledte steinblokker. Strutsevengen strutter i frodige tuer. Breg­ nene viser at skogen er naturlig fuktig, Borre Golfklubbs logo er inspirert av Sam Eydes hvite paviljong ved Borrevannets motsatte bredd. Paviljongen avslutter midtaksen i siktelinja fra Semb Hovedgård. selv om vegetasjonen også drar nytte av golfbanens vanningsanlegg. Noen slengere har lurt seg inn på høyden; treslag Langklepp skal luke ut. Han forklarer om planene. - Det er fint med høyder! Du kan slå ut med overblikk på landskapet. Skogkanten skal stå for å opprettholde begrensningene på ballbanen, men jeg skal raffinere preget ved å fremelske de flotte furuene. Langklepps ambisjon er å etablere filia­ ler av skog ute i spillerommet. Han har plantet mange små bjørkeholt. Han er svært fornøyd med tilveksten. De gror så du nesten kan se det, mener han. De eneste voksne trærne her i «fjerde akt» er velvoksne eiker fra jordbrukstiden. Langklepp anslår alderen til rundt 300 år. - De store eikene er definitivt en res­ surs for banen, som et kjennemerke vi skiller oss ut ved. Eik har vide kroner som spillerne må ta med i beregningen. Og se så flott den er!, sier Bjørnar om majesteten som avtegner seg mot horisonten mellom «Slettemyr», hull 13 og Jacob Sverdrups hull 15. HVERDAGSLIGHETER Det 16. hullet, «Statsråden» ligger nær idrettsplass og friområde for flere bolig­ felt. Denne enden av banen er mest utsatt for hærverk. Særlig populært er det å stje­ le løst utstyr. I pausen før banen åpnes for spill fra vintergreener er alt satt på lager. - Det deilige med høsten er å slippe å se banen full av røde og gule markørstenger ved hindrene. Enkelte nødvendig- QRE55P0RUM 4-99 heter for spillet er uforenlig med et opti­ malt estetisk bilde. Nå ligger vannflaten som et harmonisk speil. Alt er rolig og pent. Jeg liker det, sier Bjørnar Før var «Sam Eydes hull» en flat affære, med bunkers skjult langs spilleflaten. På avstand var det vanskelig å se hvor de lå. Langklepp slo to baller i et slag ved å byg­ ge om til koller; mindre hverdagslig utse­ ende og mer tydelig spill. Det nye bunkersene ser han som en logisk forlengelse av tre eksisterende hauger med roughgress og trær. Terrengformene tilsammen oppleves som bedre forankret i landska­ pet enn før. De har et poeng og virker mindre som en umotivert punktmarkering. - Golfbanene er svært like seg immellom når det gjelder utforming av bunkers. Det er en tillært standard hos arkitektene. Her synes jeg jeg har fått det til å se ut som om sandbankene reiser seg opp fra gressflaten, noe å la inntrykket på skotske linksbaner, mener Bjørnar. HEIMFØDING MED PLUSSFORTEGN Vi er kommet til enden av banen, hull 18 «Godseieren». Langklepp visjonerer om hvordan Borre kan bli enda større. Eier Nagell-Erichsen har inngått jordleiekontrakt med to naboer, med sikte på bygging av korthullsbane. Banen får ni hull. I lik­ het med tennisprosjektet, skjer fremdriften i offentlig takt; kommunen har krevd re­ guleringsplan, så bygging kan starte tid­ ligst 2001. Medlemmene venter spent. For dem er korthullsbane et tilbud om puttetrening, eller de kan spille golf også på dager de ikke har fire timer til overs. Langklepp ser potensialet for å trekke nye folk. - Korthullsbane er en forutsetning for rekruttering. Et sted må jo folk lære å spil­ le golf. Ikke alle er naturtalenter som kan gli rett inn i en klubb. Vi satser på Pay & Play med mange gjestespillere. Man kan ikke basere et digert dyrt idrettsanlegg bare på medlemmer, i hvert fall ikke Borre som har satt et tak ved 1200 aktive, mener Bjørnar. Langklepp roser medlemmene og klubbhuset. Han er overbevist om at det restaurerte våningshuset på Mellom-Semb er med på å skape uformell stemning. En høstdag som nå virker de intime romme­ ne, særlig peisestua med dype lenestoler, perfekt for vafler og kakao. Medlemmene er lokale folk uten dikkedarer - ganske like Langklepp selv. - Jeg vokste opp i andre enden av jor­ det her. Det blir lettere til at jeg føler spe­ sielt for utvikling av banen enn en sven­ ske som kommer for pengene, avrunder Bjørnar - uten å si «ja takk, begge deler». Bjerka vokser raskt på kollene som hever seg fra gresssletta i banens yngste parti. GRE55FORUM 4 .9 9 Bjørnar i bregneskogen der furutrærne danner en majestetisk søylehall. Ablegøyer Grensen mellom terreng og kunst er flytende når gressskulptørene bygger sine torvkledte jordhauger. Vi advarer med en gang: Ikke sett igang på fotballbanen! Idretten terrengfotball er ikke oppfunnet ennå - selv om enkelte forsvarspillere sikkert ville satt pris på ekstra barrierer foran eget mål. På golf­ banen derimot, på et sted den ikke er i veien, kan en leken gresskulptur være en morsom oppmerksomhetsvekker. Det kan være et fondmotiv ved klubbhuset, eller en overraskelse på siden av vanlig spilleløp. «Skulpturen blir til mens vi spar»-metoden kan gi mer hodebry enn du ønsker deg på en vanlig solskinnsdag. Lag derfor en arbeidsteg­ ning først. Formene bør være ganske grove for å gi effekt. Tenk over forskjellen mellom en naken kropp og samme menneske i flerlags vinterhabitt. Den samme virkningen gjelder for gresskulptur. Timeglassfiguren må være ganske ekstrem for å synes utenpå. METODEN Man tager en jordhaug, nødvendige løpemeter armering og spar sammen skulpturen. Komprimer tykke lag underveis. Garner så med ferdiggras over det hele. Torva nagles på plass med gartnernes svar på hårnåler, det vil si blomsterpinner. Billigvarianten er å så, men dette kan gi ujevn dekning på skyggesiden. En skulptur med rette sider kan bygges i en forskaling. For å hol­ de jorda på plass kan skulpturen armeres med jerngitter. Det beste eksemplet på hvor bratt gress kan vokse, er for øvrig skråningen ned fra Lillehammer jernbanestasjon. Her holder gitter av armeringsjern på plass en frodig skrent i 1:1. Bratta er sprøytesådd. En minivariant står til skue i Vækerøeveien på Ullern i Oslo. Skulpturer med frie former holdes sammen av hønsenetting. Dette er særlig viktig for bratte former og ved mindre detaljer. Forming med hønsenetting er også kjent fra formklippede vintergrønne vek­ ster, såkalt opus topiarii. Her festes grenene til rammen mens de er unge og myke og holdes siden i sjakk med saksa. Påfugler og reve­ jakter blir ikke til av seg selv... Når armeringen på grunnformen er ferdig lager du en grøt av torv og vann. Grøten skal ikke renne som velling, men ha samme eller ørlite våtere konsistens enn jordfuktig betong. Vellingen smøres utenpå nettingen, så grasrøttene får direkte kontakt med sin nye vokseplass. Deretter nagles torvene på. Vann godt, men ikke med så sterk stråle at torvene siger. Senere må skulpturen vannes med gjødselvann etter behov og klippes en gang i uka. Anhengig av formen, kan det brukes liten klipper, trådklipper eller batteridrevet håndsaks. GRE55FORUM 4-*» med gress PARK&ANLEGG2000 TEKST: HANNE ISDAL FOTO: TOR SM AALAND UTBREDELSE Gress-skulptur må karakteriseres som en form for «Land-Art». Mange utøvere i genren foretrekker betong, asfalt, rustent jern og pleksiglass - noen kan beskyldes for å plasse­ re skrot i naturen og kalle det kunst. Andy Goldsworthy er en av dem som bruker natur­ lige materialer. Mens Ditten-hullet i Oslo sto åpent fikk tomta besøk av gresskledte traner i grønn dans. I 1990 dekket landskapsarkitektstudentene Torgalmenningen i Bergen med mønstre og skulpturer av ferdiggras. Verket ble liggende så lenge verdenskongressen deres varte. Gresset fikk de gratis av Moen gress i Odal. - Sånne kunstneriske aktiviteter synes jeg er bare gøy, sier Ole Moen. - Studentene fikk et helt trailerlass og hadde konkurranse om hvem som kunne gjøre mest ut av så og så mange kvadratmeter torv. Moen har også gitt Lisa Moland gress til to skulpturer i Oslo; En portal ved Gamle Rådhus og en «Grønn Mann» å la trafikklys på Ankertorvet. I 1992 la Monica Gora en buktende gresstripe gjennom hele Malmo over biler, gjennom dører - «Grona Vågen» fortsatte rett på samma hva den støtte på. Ved Koln-messen 1995 var det utstilt en gresskledt bil. Tyskerne har også anlagt en park der gressvoller slår inn over parken som rullende bøl­ ger. I 1998 sto fjorten graskulpturer i den botaniske hagen Bergianska Trådgården i Stockholm. Skulpturene var del av utstillingen i anledning at Stockholm var Europas kulturhovedstad samme år. Den finske gartnerskolen Overby i Espo har holdt kurs i gras-skulpturbygging. På skolen står eksempler på elevarbeider. Kursleder Monica Åijålå forteller at etablerte skulpturer både kan klatres i og hoppes på. Når gresstorvene har vokst seg fast virker røttene som ekstra armering. GRESS-SKULPTUR-LIGHT Orker du ikke tanken på store terrengarbeider i en stresset hverdag fin­ nes enkle gresskulpturer for pauserommet. En nylonstrømpe fylles med blanding av sagflis og torv. Knyt igjen. Skaff noen øyne- nese- og munnknapper fra hobbybutikken. Sy på eller stikk inn. Påfør hodet gressfrø med bindemiddel - utbredelse etter smak. Ideen er at gresset blir hår på hodet når frøene spirer, men er du litt uvøren kan det like gjerne bli en varulv. Frø på innsiden av strømpen før du fyller kan gi deg en muppet. Som en siste morsomhet kan du spare på gjødsel i vannet...når sagflisen brytes ned tar den nitrogen og gresshåret forsvinner etter samme mønster som når menn får måne. GRE55F0RUM 4 -*» Exporama, H ellerudsletta 16.-18. august 2000 Bli med som utstiller på årets GRØNNE fagmesse! FAG M ESSE FOR U TEA N LEG G • • • • • Fagmesse for park- og anleggsmaskiner Varer og tjenester for kommunale og private uteanlegg Nyanlegg, rehabilitering Drift og vedlikehold av park- og grøntområder Golfbaner, idrettsanlegg, kirkegårder, borettslag etc. UTSTILLERE Leverandører av varer og tjenester knyttet til planlegging, bygging, drift og vedlikehold av uteanlegg, park- og grøntanlegg. M Å LG R U P PE BESØ KENDE Bred og omfattende annonsering og direkte markedsføring m ot • Innkjøpere/beslutningstagere • Driftsansvarlige i kommunale etater, park og idrett • Driftsansvarlige for golfbaner og idrettsanlegg • Anleggsgartnere • Vaktmestere i borettslag og offentlige/private bedrifter • Vegvesen • Planleggere, arkitekter, fagpersoner med tilknytning til anlegg, forvaltning, drift og vedlikehold av park/grøntanl. • Utdanningsinstitusjoner m.m. Samtlige besøkende vil bli registrert med navn, firma/ organisasjon og adresse, slik at du som utstiller lettere kan følge opp dine besøkende etter arrangementet. Det vil bli arrangert fagseminarer for å belyse aktuelle problemstillinger innen bransjen. Invitasjon og program vil bli sendt u t senere. Ta kontakt på telefon 64 83 47 40 og be om nærmere opplysninger om messen EXPORAMA 1 NORGES NY E MESSESENTE/t EXPORAMA AS NAML Servicekontor Postboks 115, N-2026 Skjetten Telefon +47 64 83 47 40 Telefax +47 64 83 47 41 E-mail: exporama@exporama.no www.exporama,no Postboks 5483 Majorstua 0305 OSLO Telefon 23 08 75 84/85 Telefax 22 56 97 70 Arrangør: Norsk Anleggsgartnermesterlag (NAML) E X P O R A M A SENTERET Åpningspremiere for Norges nye messesenter med hele 20.000 m2 på tradisjonsrike Hellerudsletta! N G A Gresskurs 2000 GRUNNKURS: Gjennomgang av vedlikeholdspraksis på en 18 hulls og en 9 hulls golfbane. Gressarter og sorter til bruk på golfbaner/sportsplasser. Soppsykdommer. Stell av gressplanter på golfbanen, gjødsling, toppdressing, me­ kanisk pleie. Internkontroll INTRODUKSJON AV GOLFBANE- VEDLIKEHOLD: Foreleser: NGA GRESSARTER OG SORTER, SOPPSYKDOMMER: Foreleser: Morten E. Engelsjord, Fagsjef dr. scient, Felleskjøpet Øst Vest Anne Marte Tronsmo, Professor dr. scient, Norges Landbrukshøgskole PLEIE AV GRESSAREALER: Foreleser: Martin Petersen, M. Sc, Int. Turfgrass Agronomist Morten Eirik Engelsjord, Fagsjef dr. scient. Felleskjøpet Øst Vest NGA Gresskurs 2000 10. -14. januar INTERNKONTROLL: Foreleser: Per Stranger Thorsen, Arbeidstilsynet 7 distrikt ON COURSE: Foreleser: Magnus Jiven, Epani Sverige KALKULERING / MATEMATIKK: Foreleser: Håkon Wergeland, Lektor Gjennestad Gartnerskole GJØDSLJNGSPLANLEGGING: Foreleser: Bo Jøranson, produktsjef Norsk Hydro, Pernille Rød Larsen , siv. agr. Norsk Hydro, Ole Stampe, markedssjef Norsk Hydro, Tor-Jørgen Aandahl, forsker can. Agric. Jordforsk, JORDFYSIOLOGI / BIOLOGI: Foreleser: Martin Petersen M. Sc, Int. Turfgrass Agronomist Arne Tronsmo, Førsteamanuensis dr. agric. Norges Landbrukshøgskole JEG ER, JEG VIL, JEG KAN, MEN HVORDAN FÅ DET TIL: Foreleser: Jan Ingar Hansen, Informasjonssjef Norges Golfforbund VANNING: Foreleser: Peter Smith, S / 48 Sverige MILJØ: Foreleser: Claes Andren, fil. dr. Docent. Gøteborgs Universitet SOPPSYKDOMMER: Foreleser: Anne Marte Tronsmo, Professor dr. scient. Norges Landbrukshøgskole Arne Tronsmo, Førsteamanuensis dr. agric. Norges Landbrukshøgskole Målgruppe: Sgk, Bs. Andre GOLFBANEARKITEKTUR: Foreleser: Peter Nordwall, Klassisk Golfdesign MERKING AV BANE: Foreleser: Kjell Hansen, NGF MAKSIMERING AV ROTVEKST: Foreleser: Kim v. Essen, Sgk Losby Golfpark POSITIVE OG NEGATIVE KONFLIKTER I ARBEIDSMILJØET: Foreleser: Per Stranger Thorsen, Arbeidstilsynet 7. distrikt METEOROLOGI (VÆRINFORMASJON & HVORDAN BRUKE DEN): Foreleser: DNMI GOLFBANEARKITEKTUR: Foreleser: Petter Nordwall, Klassisk Golfdesign F o r fu llste n d ig k u rs o v e rs ik t og p åm eld ing ssk jem a k o n ta k t: N G A v /S tål B ø, B u ru d v e ie n 6 , I 3 SO L o m m ed alen Velkommen til årets Gresskurs som er større enn noen gang. Kurset holdes i Bergen, SAS Raddison Bryggen De fleste kurstitlene har hvert tilgjengeli­ ge på tidligere Gresskurs, mens tre kurs er helt nye. D et viktigste er derim ot at alle kursene inneholder siste nytt innen golfbanevedlikehold med alt hva det inne­ bærer. Utviklingen går fo rt og hvis vi ikke passer på å videreutdanne oss vil vi simpelthen gå ut på dato som fagpersonell. Forelesningene vil foregå i 4 - 5 saler pa­ rallelt og dette gir Deg mulighet til å vel­ ge mellom hele 16 em ner på 5dager. Grunnkurset (K I - K 4 )er beregnet på kursdeltagere som er på Gresskurs for første gang, men er selvfølgelig åpen for alle dersom det er noen av forelesninge­ ne som vekker spesiell interesse innen golf og fotball -banevedlikehold. Kursene fra K l- K15 er beskrevet i ved­ legg m erket «Kursinnhold 2000».Her er innholdet presentert for hvert enkelt kurs samtidig med at målgruppe og for­ kunnskaper definert. D et er viktig å merke seg at man ikke kan splitte opp e tt kurs(emne) for å delta på e tt annet som går parallelt. Se vedlegg m erket «Forelesningsplan Gresskurs 2000" for oppsett av personlig foreles­ ningsplan. N år et Knr. er valgt må det fullføres, dette for blant annet trykking av kompendier og oppsett av den avslutten­ de prøven som alle må ha for å få kursdiplom. Velkommen til Gresskurs 2000 Stål Bø Leder N G A T ilta k m o t tu n r a p p Den brente jords taktikk Flammebehandling kan være et alternativ til kjemisk bekjempelse av tunrapp på fairwayer med engkvein, melder canadiske forskere. TEKST: YVES DESJARDINS, MICHEL TARDIF, JAQUES GILL OG CLAUDE LAG LIE OVERSATT FRA GOLF COURSE MANAGAMENT AV HANNE ISDAL Se for deg en deilig morgen på fairwayen. Så stille og rolig - bortsett fra lavmælt banning fra spillere som leter etter baller i krattet. Plustelig farer en flammende tusen grader het vindkule gjennom landskapet. Etterpå ligger halve populasjonen nede. Er det Guds hevn? Vulkanutbrudd eller kjernekrig? Nei, det er bare er forsøk på å kontrollere tunrapp med ny teknologi. Tunrapp er et aggressivt tuegras, men med svakheter som kan hemme spillet der den dominerer. Tunrapp er tørkesvak, tåler var­ me dårlig, får sykdom, er frostsvak og lite bestandig mot trafikkforurensning. Den lyse grønnfargen skjærer mot de mørkere grøn­ ne engrapp og engkvein som vanligvis bru­ kes i fairway. Vanlig vedlikehold av fariway fremmer spredning av tunrapp. Poa annua tar godt til seg av gjødselen, spesielt stjeler den fosfor. Graset brer seg på bekostning av andre arter ved lave klippehøyder. Tunrappens omfattende innvandring i engkveinfairwayer henger sammen med ar­ tens spesielle blomstringsbiologi. Poa annua setter opptil 300 frø per plante, med konti­ nuerlig frøsetting gjennom hele sesongen. Selv om de spirer villig og raskt, kan frøene også ligge sovende i lange perioder uten å miste spireevnen. “Frøbanken” i jorda kan inneholde store innskudd fra fruene Tunrapp - noe som sikrer gjentatte opp­ blomstringer. QRE55P0RUM4-99 Ingen fullt effektiv måte å bekjempe tun­ rapp er tilgjengelig. Graset kan holdes delvis i sjakk med spirehemmende midler eller kontaktherbicider. Man har liten kontroll ved bruk av kjemiske midler. Skadene på ønske­ de arter kan bli omfattende. I tillegg kommer problemet med treg godkjenning av nye plantevernmidler. I Kanada er hverken ethofumesate eller sulfonylurea er tillatt for grasarealer ennå. Publikum legger også press på greenkeeperne; de ønsker giftfrie alternati­ ver. I lys av dette er termisk bekjempelse med propangass en relevant teknologi for årene fremover. GAMMELT NYTT Ideen om termisk ugraskontroll oppsto på slutten av 1800-tallet. Teknologien var først tilpasset raddyrking i jordbruket. For eksem­ pel ble flammebehandling brukt på bomull, soya, bønner og alfalfa. På den tiden brukte man parafin og olje, men disse ble gradvis erstattet av trykkbeholdere med gasser i væskeform, som oftest propan. Termisk bekjempelse kom i bakleksa et­ terhvert som prisen på propan økte og det ble utviklet effektive kjemiske midler. Derfor er storskalabruk av flammebehandling i golfsammenheng fortsatt en nyhet. Interessen har økt de senere år. At publikum uttrykker klare ønsker om giftfritt miljø og regjeringen vedtar strengere regler for plantevernmiddelbruk, gir gode fraspark til utviklingen av al­ ternative metoder. For eksempel bestemte delstatsregjeringen i Quebec at jordbruket skulle redusere planetvernmiddelbruken med 50 % innen år 2000. Liknende mål ble satt for plenarealer - med golfbaner som særskilt viktig område. I denne sammen­ heng ble forsøkene artikkelen beskriver satt igang - med midler fra ICG Propane Inc. og miljøvernministeriet i Quebec. Forskere ved Laval-universitetet i Quebec; spesialister på plantefag, gras og ingeniørfag, har samar­ beidet om utvikling av rasjonell og effektiv teknologi for flammebehandling av ulike av­ linger. Hovedvekten lå på kontroll av tun­ rapp i ferdiggras med engrapp og fairwayer med engkvein. TEKNOLOGIEN Moderne flammebehandlingsutstyr er re­ lativt enkelt satt sammen. For trygghetens skyld må utstyret følge offentlige krav til maskineri med gass. Enheten, som trekkes av traktor, består av en trykktank for pro­ pan, tilførselsledninger, reguleringskomponenter for trykk og gass-strøm, samt brenne­ re. Brennerne er utformet spesielt for å gi jevn varme på jordnivå, samtidig som de har lavt brenselsforbruk. Flammedysene er spredt jevnt utover en bom for å sikre lik ef­ fekt i hele dekningsbredden. Dyseavstand er viktig. Hvis brennerne settes for tett vil forbrenningseffekten minke på grunn av oksygenmangel. Sitter de for langt fra hverandre blir varme-effekten ujevn og det dannes et båndmønster av upåvirket gras. Temperaturen rundt brennerdysen minker med 20 prosent bare ti centimeter fra dysens senter. Det er to parametre som bestemmer hvor effektiv termisk behandling blir; gasstrykk og eksponeringstid. Ulike gasstrykk på dy­ sen gir ulik mengde termisk energi - her er det viktig å sette hardt nok «trøkk» så tempe­ raturen blir høy nok til å drepe ugraset. Eksponeringstiden avhenger av hvor fort dysebommen beveger seg over graset - det gjelds å ikke kjøre for fort, samtidig som fremdrift må til av hensyn til ønsket gras. Effekten kan også bli påvirket av flammetykkelse, vind, varmeavdrift og ugrasartenes ulike følsomhet. Temperaturøkningen på bakkenivå varierer mellom omlag 75 grader B til omtrent 400 grader Celsius, avhengig av gasstrykk og kjørefart. PLANTEFYSIOLOGISK RESPONS Flammebehandling fungerer ikke som to­ tal utbombing av målet. Det som skjer er at cellevannet bringes i kok. Da utvider cellene seg så mye at celleveggene sprekker. Uten levende strukturvev kollapser hele bladet. Varmen kan også forårsake koagulering av celleproteiner. Planten mister kontroll over vannopptaket og etterhvert dør alle overjor­ diske plantedeler. Som leserne sikkert har gjettet, skader flammen alle grasarter på samme måte. Når flammebehandling likevel kan brukes som selektiv ugrasbekjempelse mot tunrapp, har det følgende forklaring: Gjenvekstpotensialet hos gress med utløpe­ re eller rhizomer er langt større enn for tuegras. Underjordiske knopper på stoloner el­ ler rhizomer kan danne helt nye planter når morplanten avblades av lave klippehøyder, kontaktherbicider eller oppvarming. Tunrapp, som ikke har rhizomer, kan ofte ikke ta seg opp igjen etter store bladtap eller uttørking. Tidligere forskning har vist at den indre temperaturen i plantene må heves til 100 grader Celsius i minst 0.1 sekund for at flarnmebehandlingen skal ha effekt. Lavere tem­ peratur kombinert med lengre eksponering kan ha samme virkning. Tunrapp dør for ek­ sempel av å varmes til 35 grader i to timer. Dødelig temperatur avhenger også av ugra­ sets hardførhet og vanninnhold i cellene. Tunrapp på grensen av sitt utbredelsesom­ råde, eller etter en tørkeperiode, er altså let­ tere å drepe enn samme art etter en mild våt vestlandssommer. Forsøket i Quebec viste at en plutselig temperaturøkning til 150 grader Celsius i 0.1 sekund var nok til å drepe tun­ rapp. NOEN RESULTATER Ved Royal Quebec Golf-banen ble ter­ misk bekjempelse utprøvd på engkveinfairway som var klippet ned til 1,5 centimeter. Forsøket ble utført i august 1995. Tunrappdekningen ble målt til 25 prosent. Det ble prøvet fire ulike gasstrykk (0, 40, 50 og 60 psi propangass) med traktortrukket dysebom som beskrevet tidligere i artikke­ len. Traktoren kjørte konstant i 4 km/t. Dyseavstanden var 23 centimeter og bom­ men var plassert 23 centimeter over bakken. Avstandene var satt utfra vellykede erfaring­ er på ferdiggrasfelt. Oslo Golfklubb, stiftet i 1924, er en av landets mest kjente og største med 3000 medlemmer og med over 30.000 spilte runder/år. Det er en utpreget parkbane med enestående beliggenhet ved Bogstadvannet ca. 15 min. kjø­ ring fra Oslo sentrum. Klubben har lange tradisjoner med å være vertskap for nasjonale og internasjonale turneringer.Våre medlemmer stiller store krav til banens beskaffenhet. Baneavdelingen består av head-greenkeeper og 10 personer for vedlikeholdsarbeid og kontinuerlig forbedring av banen for å imøtekomme stadig økende krav til kvalitet og miljø. Baneavdelingens budsjetter, maskinpark og personalfasiliteter er tilpasset klubbens ambi­ sjonsnivå. Vi søker nå head-greenkeepers høyre hånd og stedfortreder, GREENKEEPER med god greenkeeper utdannelse og praktisk relevant erfaring. Du må være arbeidssom, lojal, pliktoppfylende og ha en positiv holdning til team-arbeid. Vi tilbyr meget gode betingelser til den rette. Leilighet med plass til familie kan stilles til disposisjon.Tiltredelse etter avtale. Søknadsfrist 1.1.2000 Send CV med referanser til Oslo Golfklubb Bogstad, 0757 Oslo Et par timer etter behandlingen viste gra­ set klare symptomer på dehydrering, det vil si at fairwayen svartnet. Etter et par dager sto bladene gule. Virkningen var mest merk­ bar to uker etter behandling. Den hardeste behandlingen resulterte i 20 prosent reduk­ sjon av vegetasjonsdekket. Grasflaten var tett igjen etter en måned. Det mest interessante resultatet var at ut­ bredelsen av tunrapp viste seg negativt kor­ relert med økningen i gasstrykk, det vil si at jo høyere trykk, jo mindre tunrapp sto igjen. Med gasstrykk på 60 psi var halvparten av tunrappen borte etter to uker. Bestanden tok seg senere opp igjen fordi enkelte tuster kom seg etter varmestresset. Likevel var tunrappbestanden redusert med 30 prosent i mer enn to måneder etter behandling. Resultatene antyder at termisk bekjem­ pelse av tunrapp kan fungere som alternativ til plantevernmidler. Flammebehandling in­ nebærer en viss selektivitet, basert på lavere varmefølsomhet og bedre gjenvekstevne hos engkvein i forhold til hos tunrapp. Flammebehandling kan utføres med et kon­ trollnivå sammenliknbart med ethofumesate-sprøyting. En mulig fallgruve ved flammebehandling er at enkelte tunrapp-planter overlever som brohoder til gjentatt oppblomstring. Dette kan unngås ved å gjenta behandlingen kort tid etter at ønsket gras har kommet seg fra forrige runde. Termisk bekjempelse er i alle tilfelle et hyggeligere alternativ enn plante­ vernmidler, når man tenker på avrenning og andre langtidseffekter på miljøet. Flammebehandling er ingen mirakelkur, men heller et nytt våpen i arsenalet vi aller­ ede har mot tunrapp. Kort sagt er flammene nyttig under visse forhold. Behandlingen kan bare brukes mot frøugras - forsøkene viste liten effekt mot flerårige som løvetann og groblad. I tillegg må behandlingen utfø­ res av erfarent personell for å minimere ska­ den på ønsket grastorv. Sist men ikke minst avhenger effekten sterkt av faktisk uttør­ king. Behandlingen virker best etter tørke­ perioder. Termisk bekjempelse ser ut til å være økonomisk konkurransedyktig. Kostanden i Kanada lå på omtrent 75 kroner per dekar. Det er nødvendig med mer forskning for å avgjøre om termisk bekjempelse kan brukes på greener. På green er tunrapp et større problem enn i fairway. Seleksjonspresset er hardere i greenen på grunn av den lave klippehøyden. Det er logisk å anta at tun­ rappen på green har lavere følsomhet og høyere gjenvekstpotensial enn fairwaytypene. GRE5SF0RUM 4 -»» Rain Control Styringsautomatikk R a /n U B /r d Spredere og ventiler S/48 har mange års erfaring og er i dag Skandinavias ledende leverandør av automatiske vanningsanlegg. S/48 utfører prosjektering, levering av komplette anlegg eller deleanlegg, service og instruksjon. Ta kontakt med oss for nærmere informasjon. SALG OG SERVICE I NORGE O. Skaaret AS. Postboks 229,1371 Asker Tlf: 66 90 12 91 Faks: 66 90 12 95 Vi gratulerer følgende golfkunder med valg av S/48 Arendal & Omegn golfklubb Asker golfklubb Ballerud golfklubb Bærum Borre golfklubb Horten Borregaard golfklubb Sarpsborg Bærum golfklubb Drøbak golfklubb Elverum golfklubb Grenland golfklubb Skien Gumøy golfklubb Kragerø Hauger golfklubb Oslo Hemsedal golfklubb Hillern golfklubb Hof golfklubb Karmøy golfklubb Skudenes Kjekstad golfklubb Røyken GRE55FORUM 4 -» » Kongsberg golfklubb Larvik golfklubb Losby golfklubb Oslo Meland golfklubb Bergen Narvik golfklubb Nevjen golf Magnor Onsøy golfklubb Fredrikstad Oppdal golfklubb Oppegård golfklubb Oslo golfklubb Bogstad Oustøen Contry club Oslo Ransfjorden golfklubb Sandnes & Sola golfklubb Skei golfklubb Gausdal Skjeberg golfklubb Sarpsborg Skoger golfklubb Drammen Sola golfklubb Sorknes golfklubb Rena Stavanger golfklubb Tyrifjord golfklubb Østmarka golfklubb Ytre Enebakk Øya golfpark Sarpsborg Ålesund golfklubb G r e e n k e e p e r u td a n n e ls e n Testkurs i januar Første oktober 2000 starter Norges første ettårige greenkeeperutdanning på Gjennestad Gartnerskole. Deler av løpet er aktuelt også for banearbeidere - det er lov å plukke enkeltkurs etter behov. TEKST: HANNE ISDAL Vil du tjuvstarte, kan du ta jordkultur og plantefysiologi i januar og februar. Da tester skolen seg selv og elevmassen. - Vi vil fastslå hvor mye man rekker på en uke. Vi er også spent på nivået i klas­ sen. Hvor mye kan folk fra før? Hvor van­ te er de med skolebenken? Når vi ser det­ te kan vi tilpasse undervisningen før det starter for alvor, sier rektor Agnar Kvalbein på Gjennestad. Fagene Utdanningen består av golfbanefag, na­ tur & miljøfag, planteskjøtsel, økonomi & ledelse og tekniske fag. Som ledd i forar­ beidet til utdanningen, undersøkte Gjennestad hva greenkeepere helst ville lære mer om - og hva golfklubbene men­ te personalet trengte. Grasdyrking, Gjødselplan, Plantevekst og Jordkultur står på toppen av ønskelisten. At de to siste ble valgt som prøvekurs, skyldes at 16 skolen har stoffet klart; vekstmedier, overvintringsproblematikk og plantenes egen­ skaper er tradisjonelt gartnerpensum. Å bli greenkeeper tar 1330 timer. Teoridelen er bygget opp av ukesmoduler fra oktober til påske. Totalt er det snakk om 18 hele og 2 halve uker (se tabell). Gressdyrking, spilleforståelse, økonomi og ledelse er vesentlige deler. I tillegg kom­ mer praksis på golfbane i sommermåne­ dene. - Du kan gjerne jobbe på din vanlige arbeidsplass, så lenge du har tilgang på kvalifisert veileder, sier Kvalbein. HELTID OG DELTID SAM M EN Ideen om greenkeeperutdanning kom fra organisasjonene. De ønsket et tilbud til ufaglærte ansatte. Gjennestad planla også i normalt skoleårsperspektiv. Skolen ser det som spennende pedago­ gisk sett å kombinere heltid med delkurselever. - Målet er et fleksibelt opplegg, der vi kan tilby full pakke til noen og enkeltmo­ duler til andre, sier Kvalbein. Utdanningen er både voksenopplæring og skole. Du kan avslutte modulen du treng­ er med skriftlig prøve, eller sette sammen flere til fag. Kvalbein ser for seg heltidselevene med bakgrunn som sesongarbeidere, agrono­ mer eller fra andre naturbruksfag. Kjernen i klassen blir 20 på heltid og opptil 10 særmodulelever, så undervisningen kan skje i vanlig klasserom. - Det er ekstremt stor interesse for et­ terutdanning, så de mest populære temae­ ne kjører vi i større lokaler, forteller Kvalbein. Skolen setter av internatplass til 10 ele­ ver. Resten regner Kvalbein med at pend- Gressforum presiserer Taus trim m e r Kom binert Tre av fotografiene i artikkelen “Golfbaner - ideelt for landskapsvern” i Gressforum 3/99, viser ikke Grenland golfklubbs bane, slik man kunne tro i og med at Grenland var så­ pass sterkt inne som eksempel i teksten. Per Erviks bilder ble brukt som generell illustra­ sjon på golfbaner i kulturlandskapssammenheng. Husqvarnas nye trimmerserie er inspirert av golfballer. Trimmertråden er av nylon, med små groper som etterlikner golfballens overflate. Gropene bryter luftstrømmen, og dermed lydbølgene, mener produsenten. Det reklameres med åtte desibel støyreduksjon i forhold til tidligere trimmere. Neste sommer mangler Oslo bare 207 fotballbaner. Straks snøen er gått av langrenns- og skiskytestadion i Holmenkollen, overtar idretts­ laget Heming med fotball og frii­ drett. Grasbakken skal bygges om til to gressbaner og en grusbane. QRE55F0RUM 4-99 G o lf b a n e n 1 M iljø læ re M a s k in læ re A rb e id s fo rh o ld M a s k in b ru k O m fa n g teori 7d 5d 5d 5d 2d G r u n n le g g e n d e k je m i J o r d k u ltu r G ra sd y rk in g G jø d s e lp la n le g g in g P la n te v e k s t P la n te v e rn V e g e ta s jo n s læ r e V ann H y d ro te k n ik k E n k e l o p p m å lin g A n le g g p å g o lfb a n e n G o lf b a n e n 2 M å lsty rin g o g p la n le g g in g Ø konom i 1 S a m a r b e id o g p e r s o n a lle d e ls e 5d 5d 5d 5d 10 d 5d 5d 3d 5d 2d 2d 5d 5d 5d 5d M odul GREENKEEPER NIVÅ 1 GREENKEEPER NIVÅ 2 B e s k r iv e ls e p r a k s is 3 m nd 2 m nd 5d 5d 5d 5d 3d 3d G o lfs p ille t o g b a n e n s e le m e n te r F o rv a ltn in g av n a tu ro m rå d e . LA 21 M a s k in e r o g b ru k s o m rå d e A rb e id sre tt o g H M S M ask in , m iljø o g v e d lik e h o ld K je m i p å g ru n n sk o le n iv å V e k stm e d ie r o g jo rd E ta b le rin g o g stell av g re ss. A rter P ro b le m a n a ly s e o g g jø d s e lp la n P la n te fy s io lo g i. O v e rv in trin g S k a d e g jø r e r e o g u g ras. S p rø y te b e v is V e g e ta sjo n u te n o m g re ss S tell av b e k k o g d am . Ø k o lo g i D re n e rin g o g v a n n in g Fra k art til te rre n g N y a n le g g o g r e p a r a s jo n e r p å b a n e n P re p a re rin g o g m e rk in g fø r tu rn e rin g O rg a n is e re e g e t o g a n d re s a rb e id K a lk u la s jo n o g b u d sje ttsty rin g G ru p p e p s y k o lo g i o g p e rs o n lig u tv ik lin g Tabellen viser innholdet i årskurset på Gjennestad, slik skolen foreslo i prosjektrapporten før godkjenning. Etter Greenkeeper Nivå 2 skal det utvikles et redje nivå som består av et halvt års videreutdanning på høgskole eller teknisk fagskole. Når fylkene er på plass med realkompetansevurdering, kan faglærte uten ekstra almennfag hospitere ved høyere utdanningsintitusjoner.Tanken er at de skal plukke seg enheter som er relevante for ledere på golfbanen. ler fra nærområdet. Han anbefaler ikke langpendling. Det går utover lekselesing­ en. - Det blir komprimerte kurs, som kre­ ver konsentrasjon! Har du ikke mulighet til å være lenge hjemmefra, er det bedre å ta utdanningen stykkevis, mener Kvalbein. - Du kan spre utdanningen over tre år uten å miste elevstatus eller ek­ samensrett. Elever med dokumentert kompetanse i ett eller flere emner kan få fritak fra disse. Norges Golfforbund og Norwegian Greenkeepers Assosiation diskuterer om det skal opprettes en fagnemnd til å vur­ dere fritaksønsker, forteller Kvalbein. Noen fylker er kommet et stykke med me­ toder til å gi «vitnemål» for praktisk kunn­ skap folk ikke har papirer på; såkalt real­ kompetansevurdering. Det er ikke sikkert noen av delene er helt på plass i tide før kursstart i oktober. MULIG PÅ PRIVATSKOLE De 20 modulene + praksis er godkjent av Kirke- Undervisnings- og Forsk-ningsdepartementet. Forutsetningen var at ut­ danningen ikke skulle konkurrere med Reform 94. Nedre aldersgrense er satt til 19 år. Det kreves også tre måneders rele­ vant erfaring. Klubber og ansatte som svarte på Gjennestads undersøkelse var villig til å betale opptil 30 000 kroner for utdanning­ en. Med godkjenning fra departementet blir prisen lavere. - Vi får tilskudd etter privatskoleloven. Det vil si at staten finansierer 75 prosent av kostnadene. Vi har ikke budsjettert fer­ dig, så nøyaktig pris vet vi først senere, sier Kvalbein. Han opplyser at et fullt sko­ leår i naturbruksfag koster skolen 100 000 kroner. Dermed bør prisen for greenkeeperne ende et sted mellom 15 og 25 000. Markedsføringen er ikke kommet så langt ennå. Skolen har en brosjyre på gang, som skal spres via golfklubbene og i landbruksmiljøet. - Allerede nå ringer folk med mange forskjellige bakgrunner for å få mer infor­ masjon, avslutter en optimistisk Kvalbein. Svensk skole Innersving? Gress er best Tre skoler i Sverige utdanner greenkeepere. Som i Norge, er utdanningen delt i tre nivåer. Grunnkurset for banepersonell går over fire uker. Alle med er­ faring fra golfbane, jordbruk el­ ler hagearbeid kan komme inn. I en forbrukertest av innegolf i Oslo og Akershus, holdt de fem eksisteren­ de sentrene likt prisnivå. Tilbudet ble bedømt med små karakterforskjeller av Aften Aftens testpanel. Bærum golfsenter på Grini fikk fem på terningen for best kombinasjonen av hygge og treningsmuligheter. Foreldre til barn som spiller på grusbaner er bekym­ ret for barnas helse. I tørre perioder virvles det opp så mye støv at allergikere og astmabarn bør avstå fra spill. Å anlegge grusbaner blir ofte valgt av økonomiske år­ saker - noe som ofte betyr at anlegget heller ikke blir utstyrt med vanningsanlegg. Ved siden av vann, kan veisaltet kalsiumklorid binde støvet. Foreldrene som nå er kampvillige bør kanskje stille høyere krav enn til salt i spillet: Gressbaner med vedlikeholdsmidler til alle? GRE55F0RUM 4-*9 Lufter for plastmatte og kontrollerer jevnheten. Opprotete torver må legges tilbake, akkurat som for divots på en golfbane. BRUKSOMRÅDER Et ti år gammelt hollandsk multiaggregat kan være løsningen for lufting av fotballbaner med innsydd grasmaster. Forutsetningen er at klubbene tar sommerferie. TEKST: HANNE ISDAL Idrettsparken i København ble renovert i fjor med bruk av Koro Field Top Maker. Etter seks ukers pleie av resådd gress sto ba­ nen spilleklar. - Resultatet er helt fantastisk, sier Chris Haspel, greenkeeper ved Falster golfklubb og forhandler av Koro i Danmark. - De nor­ ske banemestrene burde komme til Parken og se selv! Jan Bernhard Nielsen fra Arendal kom­ mune har besøkt København idrettspark på vegne av Aust-Agder Idrettskrets. - Vi fikk ikke lov til å gå ut på grasmatta, men sett fra kanten så den imponerende bra ut. Nå brukes ikke denne banen allverden. Da kan det heller ikke fastslås om kvaliteten kommer av skjøtselstiltak eller på grunn av vern mot overspill, sier Nielsen. Chelsea fotballklubb spilte hjemmekamp bare ni dager etter behandling med Koro. Banen fikk fjernet en tomme av topplaget, før det ble lagt nytt ferdiggress. - Akkurat i forhold til grasmasterbaner vil jeg anbefale pause for resåing. Legger du ferdiggras oppå tuppene til grasmaster mis­ ter jo gressmatten det forsterkende innslaget av plasttråder, presiserer Haspel. Best resultat får du med en spillefri peri­ ode i optimale deler av vekstsesongen, me­ ner forhandleren. - For norsk klima bør ferien vare åtte til ti uker - som er den tiden vi garanterer skal gi fullgod reetablering. METODEN Field Top Maker er et traktortrukket ag­ gregat med en serie spiralformede kniver. Virkeområdet er fra fire centimeter over, til like langt under bakken. Du kan velge mel­ lom å lufte, jevne eller fjerne hele topplaget. - Når du fysisk fjerner jordlag avdekkes Dressoen. Derfor må du kjøre etter field top maker med grasmastermaskin, som dytter trådene til rett høyde igjen, forteller Haspel. Rett etter behandling ser banen langt fra bra ut. Stripet etter lufting, rufset til av resir­ kulert banejordtoppdressing eller brun, bar og nysådd. Det får man ta med ro, så lenge resultatet gagner banekvaliteten, mener Haspel. Når maskinen brukes til lufting, er det ikke nødvendig med toppdressing. Forutsetningen er at banemesteren går over Ved ulike innstillinger kan du bruke Koro til å; klippe og fjerne langt grass i en opera­ sjon, holde ugraset i sjakk over bakken, røs­ ke opp grunne ugrasrøtter til fordel for gres­ sets dypereliggende rotsystem, luke ut thatch, jevne overflaten, bryte opp tuedannelse, finmale oppsparkede gress- og jord­ klumper eller fjerne hele topplaget. Bruk under bakken gir lufting i øverste jordlag. Massen kan føres via samlebånd på si­ den til en parallellkjørende traktor med henger, eller kastes rett tilbake på banen. Forhandlerens argument er at mye penger kan spares ved gjenbruk av toppsjiktet. - Nederlandske baner har god erfaring med å spre jorda luftutstyret henter opp som toppdressing. Baner yngre enn ti år, med riktig jordsammensetning, blir bedre med sin egen nyluftede jord enn med inn­ ført materiale, mener Haspel. PERIFERT Hverken Jan Bernhard Nielsen, som har sett resultatet av Korobehandling, eller gressforsker Morten Eirik Engelsjord kjenner til Field Top Maker. Det kan skyldes at pro­ duktet er irrelevant i klima uten mulighet for åtte ukers fotballferie. - Jeg vil påstå jeg er tålelig orientert om aktuelt utstyr for fotballvedlikehold, men har ikke hørt om Koro, sier Nielsen. - Hvis den likner vertikalkutteren fra Reinhardt stil­ ler jeg meg tvilende til den lovete virkning­ en på grasmasterbaner. Å fjerne fire centi­ meter jord uten å dra opp trådene synes jeg høres for godt ut til å være sant. Koroaggregatet ble utviklet i 1990 av Ko Rodenburg, park & idrettssjef i Rotterdam i samarbeid med firmaet Kraaijeveld i Barendrecht. Field Top Maker har brukt noen år på spredning utenfor Nederlands grenser. Ett eksemplar er solgt i løpet av de tre årene produktet har vært direkte for­ handlet i Danmark. - Så lenge den koster 180 000 danske kroner, er ikke field top makeren noe en enkelt golfbane eller fotballklubb skaffer seg. Det beste er nok å speise, eller om en investor kjøper inn og siden leier den ut, mener forhandler Haspel. GRE55FORUM 4 -99 Gress i skyggen Markrapp (Poa trivialis) blir forbigått ved valg av frøsammensetning for plengras. Likevel finnes den innvandret i mange gressmatter. Markrapp vokser vilt i hele Nord-Europa. TEKST: HANNE ISDAL Ved en feil kom det markrapp med i frøblandingen for gressforsøk ved MOVIUM i 1992 og 1996. Tross unormalt varme perioder overlevde markrappen bra i forsøksrutene. Først ved uttørket jordsmonn blir arten brun eller misfarget. Markrapp tåler tørke dårligere enn engrapp, men kan overleve solrike somre med påpasse­ lig vanning. Vill markrapp blir 30-70 cm høy, men tåler å klippes lavt. Markrapp kan spire og sette frø ved lave temperaturer. Spirene er hardføre. Den blir tidlig grønn om våren og holder fargen godt utover høsten. Markrapp tåler skygge, høyt grunnvann og frost. Den har ikke utløpere, men sprer seg fra lange nedliggende bladskudd. Rotsystemet er grunt, fibrøst og kortlivet. Bladene er 3-6 millimeter brede. Markrapp foretrekker næringsrik leirjord. Naturlige voksesteder er plener, bei­ te, brakkmark og myr. Utfra egenskapene ser MOVIUM markrapp som en viktig komponent i frøblandinger for skyggeful­ le fuktige vokseplasser. Morten Eirik Engelsjord forteller at holdningene til markrapp varierer; noen ønsker den, andre ikke. For gårdbrukere er markrapp et ugras. I visse situasjoner vil den også være ugras på golfbanen. Engelsjord mener gresset har endel gode egenskaper, som skyggetoleranse og GRE55F0RUM 4-99 overvintringsevne. Markrappfrø er ikke i vanlig handel, men kan skaffes i spesialblanding. FORSKNING Richard Hurley har doktorgrad i mar­ krapp. I første halvdel av åttitallet samlet han 270 kloner av markrapp fra veikanter, golfbaner og andre grøntanlegg i New Jersey, Pennsylvania og California. Det re­ sulterte blant annet i utvalg og kommersi­ ell produksjon av sorten ‘Laser’. Hurley omtaler britiske forsøk fra 1930tallet, der det ble funnet 8 milioner mar­ krappfrø per dekar. Forskerne fant fem år gamle frø med fortsatt god spireevne. Ulempen med markrapp, mener Hurley, er den lave slitasjestyrken. I plen danner markrapp et middels tett teppe med lysere grønnfarge enn engrapp. Det grunne rotsystemet gjør markrappen av­ hengig av jevn vanntilførsel. Hurley anbefaler gresset alle steder det er aktuelt å høstså. I USA er det vanlig å så markrapp alene, eller i kombinasjon med 75-90 vektprosent raigrass. I Sørstatene gjør markrapp det mulig å spil­ le banene over vinteren. Markrapp fyller greenene i kuldeperioden, visner ned og gir plass til bermudagress når temperatu­ ren stiger. Markrappen går i dvale over sommeren og skyter så fra sovende knop­ per på høsten igjen. Markrapp. Fra Gyldendals store nordiske flora Som alle planter, er markrapp ugras der den ikke er ønsket. Amerikanske frøprodusenter plukker engkveinfrø for hånd når de skal sikre rent frø. I norsk klima kan uønsket markrapp bekjempes med drenering, sand som voksemedium og sparsom vanning. Det finnes ikke selekti­ ve plantevernmidler beregnet på mar­ krapp. KILDER: Richard Hurley: Poa trivialis: Jekyll or Hyde? Golf Course Management oktober 1997 MOVIUM Grona Fakta 6/98 19 P r o d u s e n t o p p f o r d r e r t i l a lt e r n a t iv g jø d s e lb r u k Biostimulanter Kan det være at handelsgjødsel tilsatt sukker fremmer plante­ vekst? I denne artikkelen argumenterer produsenten med at karbohydrater fremmer mikrolivet og mykhorrhizasoppene, organismer som kan hjelpe graset med vann, nitrogen og fosfatopptak.l naturen må plantene «bytte til seg» disse ved å skille ut sukker. - V i stiller med sukkeret, så planten kan bruke opp­ lagsnæringen sin selv, hevder Ove Andersen fra Bio Nutria Danmark. Gjør deg opp din egen mening. OVERSATT TIL NORSK AV KNUT JOHNSRUD, GRESS SERVICE 9 0 Den økende offentlige bevissthet - ikke bare i Norge - vedrørende bruk av pestisider og gjødsel, forårsaker at mange av Europas greenkeepere ser seg om etter al­ ternative og bedre gjødslingsmetoder enn hva de benytter i dag. Nye produkter, som kjennetegnes ved at de på den ene eller annen måte påvirker jordens mikroliv, er raskt på vei frem. I det danske bladet Greenkeeperen nummer 13 av årgang nr. 3 var det en ar­ tikkel under overskriften "Jordbearbei­ ding og øket mikrobiologisk aktivitet" som forsøkte å skape en svært påkrevd klarhet over begrepet Biostimulanter. Biostimulanter kan grovt deles opp i to grupper. Den ene gruppen tilfører stoffer til jorden som er i stand til positivt å på­ virke jordens naturlige populasjon av mi­ kroorganismer. Den andre gruppen tilfø­ rer jorden nye og/eller naturlige mikroor­ ganismer. Idégrunnlaget og forskjellen i virkemåte på de to produktgruppene er mildt sagt enorm og det er derfor viktig at Greenkeeperen - før innkjøp av produkte­ ne - har klart for seg hva det er behov for ■ EH og hvilken innsats økonomi og tidsfor­ bruk som kan ofres. Produkter fra BioNutria Danmark skiller seg på avgjørende punkter fra ovenståen­ de ved å være en kombinasjon av uorga­ niske næringsstoffer oppløst i biooppløsning og tilsatt kullhydrater i en mengde som er tilpasset bruken av den enkelte gjødsel. Produktsammensetningen er unik og er etter behandling i det Danske patentdirektorat nå også patentsøkt i hele EU samt Norge. Grunnlaget for BioNutria Danmarks produktsammensetning er et ønske om at vi gjennom kombinasjonsgjødsel kan ska­ pe forbedrede vilkår for jordens naturlige mikrofauna og dermed forbedrede vilkår for planteveksten. Ved bruk av gjødsla til­ føres plantene den nødvendige mengde uorganiske næringsstoffer, samtidig som mikrofloraen stimuleres og aktiveres. Dette fører til bl. a. hurtigere nedbrytning av organisk materiale, nedbrytning av et evt. filtlag, forhindring av dannelse av filtlag samt en øket mineralisering av orga­ nisk bundet nitrogen (N) og fosfor (P). Dette gir igjen mulighet for å redusere mengden av tilført nitrogen og fosfor. Alle produktene er i flytende og blan­ des i det forhold som det er behov for på den enkelte bane. Vi tilbyr oss å utarbeide en gjødslingsplan etter aktuelle jordanalyser og blande en gjødsel som er tilpasset de lokale forhold. Gjødsla spres med spe­ sielle dyser og bør vannes ned med en duggvanning. I forhold til bruk av fast gjødsel er det således mange penger å spare på vanningskontoen! FØRST LITT BASISKUNNSKAP Det er kjent at det i plantenes rotsone (rhizosfæren) foregår en betydelig omset­ ning av organisk stoff. For det første dan­ nes det hele tiden nye mikroskopiske rothår som etter noen få uker dør og etterla­ tes i jorden. For det annet utskilles det or­ ganiske stoffer, som oppløses i jordvæsken, især sukkerarter (mono- og disakkarider) og aminosyrer. Plantene ville neppe utskille sukker direkte til jorden, hvis ikke det var en fordel for dem! GRE55FORUM 4 - » Blant mange bakterier som finnes i jor­ den og som ofte forekommer i rhizosfæren er Azotobacter som er en heterotrof bakterie, som kan fiksere nitrogen. Azotobacter har et meget stort forbruk av kullhydrater, jo mindre tilgjengelig oksy­ gen det er til rådighet, jo større er forbru­ ket av kullhydrater. Nitrogenfikseringen foregår kun der hvor det er rikelige meng­ der kullhydrater tilstedet og samtidig et underskudd av lettere tilgjengelige former for nitrogen. Sopp og bakterier i rhizosfæren gir en økt nedbrytning av det organiske stoff som finnes i jorden herunder filtlaget hvor det skjer en økt frigivelse av de organisk bundne næringsstoffer. Imidlertid er mange sopper inaktive fordi de mangler kullhydrat (glukose) eller lett tilgjengelige organiske stoffer. En meget viktig sopp i kretsløpet er va-mykorrhiza. Soppen opptrer både som ekto mykorrhiza (sopptrådene opptrer mellom plantenes celler) og som endo mykorrhiza (sopptrådene trenger inn i cellene). Den mest utbredte form for my­ korrhiza er v(vesikulær)-a(arbuskulær)mykorrhiza. Inokuleringsforsøk i green gress har vist at opp mot 80% av rotsystemet er infisert av mykorrhiza. Det er altså ingen grunn til å tilføre ny mykorrhiza, men derimot all mulig grunn til å sikre at soppen har de beste mulige levevilkår. Mykorrhiza er en symbiotisk sopp som opptar næringsstoffer, spesielt fosfor og kalium, langt mer effektivt enn plantene selv er i stand til. Når næringssaltene er tatt opp, lagres de i soppen og overføres derfra til plantene. Gjennom v-a-mykorrhiza får gressplantene et langt større indi­ rekte rotnett til rådighet hvilket medfører en langt mer effektiv gjennomsøkning av jorden for næringsstoffer. Det betyr en mindre risiko for utvasking av nærings­ stoffer. Videre har forsøk vist at mykorrhiza kan gjøre selv mineralbundet fosfat til­ gjengelig for gressplanter. Men soppene kan ikke arbeide uten tilgang av energi og det meste av soppens energiforsyning kommer fra plantene som skiller ut orga­ nisk stoff, spesielt kullhydrat og aminosy­ rer. Utover de første nevnte egenskapene hevdes mykorrhiza soppen å fungere som et vern mot sykdomsfremkallende sopper. GRE55FORUM 4-99 Som man kan se av ovennevnte spiller forskjellige former for kullhydrater en stor rolle i mikrolivets ernæring, og vi er over­ bevist om at en avbalansert tilførsel av kullhydrat vil kunne være medvirkende til å avhjelpe mange problemer med blant annet filt på golfbanen. Det er også god grunn til å tro at mengden av nitrogen, fosfor, kalium og kanskje en rekke mikronæringsstoffer kan reduseres. Karbohydrater kan sees av det oven­ nevnte å ha en umåtelig stor betydning for både plantenes vekst og for mikrolivet. I litteraturstudiet som er utført av Forskningsparken på Ås fremgår det at; Karbohydrater, f.eks. sukrose, kan tilfø­ res greenen som gjødsel. Dette kan indi­ rekte fremme gressets vekst og utvikling ved at vekstmiljøet for mikroorganismene i vekstlaget bedres. I følge Parent (1996) er mangelen på lett tilgjengelige karbonkilder den mest begrensende faktor for vekst av mikroorganismer i jord. Det understrekes imidlertid at ved til­ førsel av sukkerbasert karbohydrat gjød­ sel må man unngå en overdreven gjøds­ ling som kan forårsake en midlertidig mangel på nitrogen og andre næringsstof­ fer i gresset. Samme forsker hevder videre at karbo­ hydratene fruktose og sukrose i små mengder kan absorberes av gresset gjen­ nom bladene, og dermed gi gresset et ekstra tilskudd av fotosynteseprodukter. Som man ser er det altså mange forde­ ler ved å tilføre karbohydrater (i små mengder) til jorden/gressplantene. Karbohydrater og nitrogen vet man at kan øke/fremme et eventuelt skadelig sop­ pangrep, og en god avbalansert karbohy­ drat- og nitrogengjødsling må derfor an­ befales. Vår gjødsel er nå gjennom en vekstse­ song testet under vidt forskjellige klimatis­ ke og geografiske forhold - fra den sydli­ ge del av Holland, den nordlige del av Tyskland, i Danmark og i Sverige. Resultatene har under alle forhold vært særdeles tilfredsstillende. I kommende se­ song vil våre produkter bli brukt i et geo­ grafisk område fra 200 km N for polarsir­ kelen til den sydlige del av Holland. Norges Golfforbund (NGF) og banekonsulenttjenesten Det blir bare flere og flere baner og nye prosjektene står i kø, og golfspillerne jubler. Men hvem skal stelle alle disse ba­ nene? Da Bergljot Gundersen sluttet som banekonsulent i golfforbundet (for stort ar­ beidspress?), besluttet NGF å tilføre mer penger til banekonsulenttjenesten. Dette åpnet for flere stillinger, og NGF annonserer nå etter tre nye konsulenter, noe som Norwegian Greenkeepers Association (NGA) har jobbet for i en år­ rekke. Og i den siste tiden har Norsk Golf Administratørers Forening (NGAF) også kommet med i debatten. Vi har mange dyktige greenkeepere, som kan mye om alle aspekter ved en golfbane, men vi trenger fra tid til annen hurtig hjelp av folk med spisskompetan­ se. Det er her banekonsulentene kommer inn i bilde. Det virker som om NGF en­ delig har innsett at stell av golfbaner er mye mer komplisert enn hva golfspillere flest tror. Dette har NGA hevdet helt si­ den starten av foreningen, det var faktisk grunnen til at foreningen ble startet. NGA har hatt flere møter med NGF, og er nå aktivt med på å utvikle den nye giv innen NGFis banekonsulenttjenesten. Anleggsavdelingen med leder Paal Midtvåge er også forsterket med en sek­ retær på kontoret. GRE55F0RUM / NQA'5 I 3/3 H a u s e r G o lfp la n AS Postboks 2725 Solli, N-0204 OSLO Tlf.: 22 92 60 00 Faks: 22 92 60 0 1 Mobil: 94 13 02 78 E-post: A tt: Bjørn Berger Banearkitekter og konsulenter. Landskapsarkitekter. Medlem av ESGA. FIRMAGUIDE F e lle s k jø p e t Ø st V est L e u th en s F rø h a n d e l Postboks 3344 Holstad, N-1402 Ski Tlf: 64 97 53 00 Faks: 64 97 53 50 Mobil: 95 02 98 80 E-post: Morten.Engelsjord@fkostlandet.no A tt: Morten Eirik Engelsjord Forhandler av: Spesialblandinger frø, gjød­ Postboks 3928 Leangen, N-7002 Trondheim Tlf: 73 91 96 20 Faks: 73 91 15 14 Mobil: 94 72 39 48 E-post: Leuthens@online.no Att:Torsten Moe Forhandler av: Ransomes, Cushman, Ryan, Brower, Sisis,Allen,Antonio Carraro,Ariens sel, plantervern, veksttorv, drensrør. A g ro v e k s t AS Postboks 130, N -15 8 1 Rygge Tlf.:69 26 99 80 Faks: 69 26 15 20 E-post:agrovekst@agrovekst.no URL: http://www.agrovekst.no Plantevernmidler, skadedyrmidler, gjødselprodukter, m.v. AS SR/BR a v d . G e o p ro Torsgt. 36, N-4602 Kristiansand Tlf: 38 14 90 21 Faks: 38 14 90 I I Mobil: 90 13 98 09 E-post: Att:Torgeir Ropstad Forhandler av: Netlon Advanced Turf gressarmering. Fiberduk, jordarmering,Tensar geonett, asfaltarmering, erosjonssikring, GeoMur skråning & voller, drensprodukter, membraner, toalettløsninger. B jø rn O. H an ch e Baggerødgt. 12, N-3182 Horten Tlf: 33 04 61 25 FAks: Mobil: 94 15 25 95 E-post: Att: Bjørn O. Hanche G ress-service 9 0 A S, Vestfjordvn. 66b, N-3142 Vestskogen Tlf.: 33 32 36 88 Faks: 32 13 42 33 Mobil: 90 68 44 35 E-post: A tt: Knut Johnsrud Forhandlerav: Nasjons-/klubbflagg, køsyste­ mer, bagskap, klubbhusmatter,gummiplater, beskyttelsesnett, utleietraller, rangeballer, ClubCar, utslagspaller/matter, skilt/info-tavler, tremøbler, gjenvinningsbeholdere, baneutstyr, hullborsliper, sperringer, verneutstyr, arbeids­ klær. Førsteklasses kvalitetsprodukter. H a k o G ro u n d & G ard e n AS P.b.255 Leirdal, N - 101 I OSLO Tlf: 22 90 77 60 Faks: 22 90 77 70 Mobil: 90 9 1 24 40 E-post: hako@hako.no Att:Tore Syversen Forhandler av: Toro spesialklippere for golf, sylinder- og rotasjonsklippere, Hako rengjøringsmaskiner. H ille v å g S & G S ervice A S, Golfbanebygging, graving og planering, transport, steingjerder og steinplukking. Ref. Borre golfbane og Fritzøe Gård golfbane Kvalebergsvn. 2 1, N-4016 Stavanger Tlf.: 51 58 97 15 Faks: 51 88 34 32 Mobil: 92 01 29 69 E-post: A tt: Gunnar Tveit Forhandler av: Ransomes, Cushman, Ryan, E ik & H au ske n Oslo AS Brouwer,Westwood, Mountfield, Sisis. Potboks 56, N-0614 OSLO Tlf: 22 32 30 45 Faks: 22 32 37 05 Mobil: 94 34 31 59 E-post: Att:Tore Jacobsen Forhandler av: Gressklippere, traktorer, toppdressere, luftere, sprøyter, løvutstyr, flishuggere, tilhengere, jordfresere, grøfteutstyr. og Husqvarna.Jord, torv, gjødsel, plenfrø. N it t e d a l T ø r v in d u s tr i A S , Gaustadgt. 12, N - 1482 Nittedal Tlf: 67 07 I I 30 Faks: 67 07 28 83 Mobil: 94 24 31 01 E-post: A tt: Hans Ording Forhandler av Veksttorv, dresstorv, to rv fo r greenoppbygging m.v. Patentert taktorv, langtidsvirkende gjødsel, barkprodukter N ø r s k H y d rø A S A , Bygdøy allé 2, N-0240 OSLO Tlf: 22 43 20 28 Faks: 22 43 24 20 Mobil: E-post: pernille.rod.larsen@hae.hydro.no A tt: Pernille Rød-Larsen Forhandler av: Gjødsel etc., Arena, Superba, Fullgjødsel, Kalksalpeter O. S k a a re t AS Postboks 229, N - 1372 Asker Tlf.: 66 90 12 91 Faks: 66 90 12 95 Mobil: 90 10 57 15 E-post: A tt: Per O tta r Skaaret Golfbanebygging, vanningsanlegg, gre­ enkeeping på kontrakt, produksjon vekstsand. P a rk & G o lfm a s k in e r AS Iv a r Ihlens M a s k in v e rk s te d , Kongeveien 49, N -14 12 Sofiemyer Tlf: 66 80 55 50 Faks: 66 80 55 52 Mobil: 94 48 44 69 E-post: A tt: Ivar Ihlen Forhandler av: Ransomes, Perruzzo, Gamberini, M ott, Cushman, Ryan, Steiner, Sam Eydes vei 5b, N -14 12 Sofiemyr Tlf.: 66 81 33 00 Faks: 66 80 61 94 Mobil: 90 78 07 97 E-post: sveinhaug@online.no A tt: Svein Haug Forhandler av: Jacobsen gressklippere, Atco, National,Turfco. Green-Line gjødsel. Sisis,Allen og Bolens. Bag Tags (Medlemsbrikker) GRE55F0RUM 4 w*' R e in h a r d t M a s k in AS Hvamvn. 2, N-2013 Skjetten Tlf: 63 84 62 30 Faks: 63 84 21 00 Mobil: 91 78 79 33 E-post: A tt: Øystein Grasmo Forhandler av: John Deere gressklippere, bunkerraker, transportere. Charterhouse toppdresse- og gressbehandlingsutstyr. Amazone vertikalskjærere.Vertidrain og Vertiseed. S/48 V ann ing san leg g O. S k a a re t AS Postboks 229, N -1 372 Asker Tlf.: 66 90 12 91 Faks: 66 90 12 95 Mobil: 90 10 57 13 E-post: A tt: Sigurd Skaug Forhandler av: Rain-Bird vanningsanlegg. Salg - service - montering www.s48.se - www.Rainbird.fr S a n d -A n d e rs e n Postboks 188, N - 1441 Drøbak Tlf: 64 93 00 14 Faks: 64 93 08 63 Mobil: 90 16 00 47 E-post: sand.andersen@online.no A tt: Rune Andersen Forhandler av: Greensand, bunkersand, dress-sand. Med eller uten to rv og kompost. All sanden er vasket og støvfri. S tra n d B ræ n d e ri AS Postboks 103, N-2391 Moelv Tlf: 62 36 82 II Faks: 62 36 91 40 Mobil: E-post: Att:Jostein Fjeld Forhandler av: Frø, gjødsel, plantevern T itle s ta d & S julstad A ns Jordet 3, N-3267 Larvik Tlf: 33 18 12 20 Faks: 33 18 65 70 Mobil: 94 28 23 31 E-post: A tt: Kjetil Titlestad Stein-, jord- og plantearbeider. Golfbaner. V VS C o m fo r t AS Tunveien 14, N - 1820 Spydeberg Tlf: 69 83 85 85 Faks: 69 83 82 75 Mobil: 94 22 30 44 E-post: A tt: Gunnar Grimeland Forhandler av: Toro automatiske vannings­ anlegg W am T r a k to r s e r v ic e lledalsveien 16, N-3410 Sylling Tlf: 32 85 I4 86 Faks: 32 85 22 17 Mobil: E-post: A tt: Arild Wam Forhandler av: Toro, spesialklippere for golf. Sylinder- og rotasjonsklippere. Ø s tfo ld Gress AS Rød Gård, N - 1570 Dilling Tlf: 69 26 60 50 Faks: 69 26 60 57 Mobil: 94 28 60 23 E-post: A tt: Jonny Trandem Forhandler av: Sportsplen og greengress av kryp kve in B e s tillin g av plass i F IR M A G U ID E N : ScandMedia AS v/Alexander deBruck, Postboks 2531 Solli 0202 OSLO Tlfl: 22 44 77 48 Faks: 22 43 63 23 E-post: to r@ o 12a.com GRE55F0RUM 4-99 Blir graset like grønt fo r alle ? En vakker plen er et kvalitetsstempel under norske forhold, og våre plenfrø- enten det gjelder hagen,- parken, golf­ blandinger er det beste som kan skaffes. banen eller fotballanlegget. Som kunde hos Felleskjøpet får du Vedlikeholdet betyr mye, men grunnlaget kompetanse og erfaring med på kjøpet. ligger i frøet. Ikke alt som selges er like Våre fagfolk på grøntanlegg hjelper deg velegnet til å tåle norsk klima. Felleskjøpet gjerne med tips og råd som valg av frø. satser på kvalitetsfrø av sorter utprøvd Telefon: 64 97 53 00 Postboks 344 1401 SKI Felleskjøpet Øst Vest