Felleskjøpet KUNSTGRESS FO ALLE OMRADER PA GOLFANLEGGET Unisport T-Line Unisport TGX 45 Unisport Super Teegress ov meget god kvolilel. Egner Somme utseende som nolurgress. Brukes bôde lil leegress, rough og môlgreen. Dresses med gummiog sond lil ønsket egenskop. Green Kvolilelsmotte nyutviklel for chipping- og seg böde pô drivingronge og leesfed. Kon dresses til ønskei slqbililel og foslhel. BAGSKAP Skopene leveres med giller eller perforerle ploler. Stondord størrelser pö skop: 40, ó0,80 Bredde Dybde Høyde ó0,80 120 Send oss plontegning ov rom og ønskel fordeling ov skopslørrelser og vi gir lilbud bosert pö besie utnyttelsesgrod ov Iilgiengelig ploss - Gress Service 90 AS Barlindvn. l ,3512 Hønefoss Tlf .:32 ll 43 90 -Fax'.32 11 43 99 E-post: post@gs90.no - Web: www.gs90.no Gressforum 4-2006 side 2 pultinggreen. Dresses med sond for ô oppnô ønskel egenskop. Milj rÉr Har dere et system som sikrer at busselskapet bruker biodrivstoff når juniorgruppa skal på tur? Jeg trodde knapt mine egne Ører Generalsekretær Agnar Kvalbein Gressforum er fag-tidsskriftet til Nonruegian Greenkeepers Association. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Det trykkes i ca 1200 eksemplarer og sendes abonnenter og medlemmer av NGA. Trykk/Layout: ColorprinUlrond Nor-Hansen Annonsepriser for Gressforum: Helside: Halvside: Kvartside: kr 6000,kr. 3500,- kr.2500,- Spesialplassering +200k Rabatt ved 4 innrykk + 25% Frist for annonser og annet stoff: 1 5. februar - 1 5. mai 1 5. august - 1 5. oktober Ansvarlig redaktør: Kjell Sandanger pä miljømøtet i Värö golfldubb sør for Gøtebo rg. Miljøansvarlige for de fem golfldubbene i kommunen var sammen for å inspirere hverandre. Rundt langbordet satt godt voksne tillitsvalgte menn sammen med noen greenkeepere og rapporterte til hverandre hva de hadde oppnådd pä miljøfronten siden sist de var sammen. Têma som mange var opptatt av var energibruk. Jordvarme til oppvarming og solvarme til varmvann i dusjene var aktuelt. Det ble også diskuten hva som egentlig var mesr miljøvennlig av diesel eller el-biler. En la frem en omfattende rapport på klubbens miljøarbeid. Den var trykket i 1500 eksemplarer og delt ut til alle medlemmer. Holdningene deres fikk meg til å føle megpå en annen planer, men i virkeligheten var jeg bare litt over 20 mil fra grensen. Er det svenskene som er så spesielle, eller er det nordmenn som er miljøsinker? Jeg testet spørsmålet på en tysk venn som har arbeidet i Norge i mange år. Han svarre med et litt trist smil: Dere er så bortskjemt her i Norge. Dere kan fremdeles lukte når en bil passerer på veien. Hjemme kan vi ikke det, og det får oss dl å forstå ar der haster hvis vi skal klare å redde mi\øet. Det var en norsk kvinne som skapte ordet "bærekraftig uwikling". Gressforum 4-2006 sîde 3 Brundtlandkommisjonen bidro til å skape en politisk bevissthet om miljøvern. Siden har Norge mer og mer inntatt rollen som sinke i dette viktige arbeidet. Ikke fordi vi går bakove¡ men fordi andre går mye fortere. Golf assosieres av mange med utslipp og miljøsynder, og vi kan ikke nekte for at noen golfbaner forb¡uker knappe yannressurse! at det noen steder i verden brukes wilsomme kjemikalier både på gress og i vanndammer. Men ' golfbaner i vår del av verde blant de aller beste ekseml god miljøforvaltning. NG, gjerne bidra til en slik uffikti,,. med å sette fokus på biologisk mangfold, avfallshåndtering, tap av næringsstoffer og energibruk og alt det andre som hører med om golfbransjen skal kunne gå foran i miljøarbeidet også i Norge. Vi er glad for at NGF nå arbeider med en miljøsertifisering av golfldubbene og håper at mange golfere ser verdien av å sette miljøvern på dagsorden. Agnar Kvalbein Norwegian Greenkeepers Association (NGA) er en interesseforening for dem som arbeider på golfbaner eller idrettsanlegg med gressmatter. Noruegian Greenkeepers Association Luksefjellveien 861 Vinnerne av NGA mesterskapet 3721 Skien Telefon: 35 59 04 99 Resultat NGA-mesterskap 2006 Dameklassen Telefax: 35 59 49 29 E-post: adm@nga.no Generalsekretær: Agnar Kvalbein tlfnr: 33 36 36 23, mobil: 404 02 089, Navn Hæge Kranstad Hilde Taklo Knutzen Scilla T. Hokholt klubblfirma Hcp Poeng Evje GolfPark 24,5 41 Hauger GK Larvik GK GK 33 32,9 22 Brutto faks: 33 36 36 01, e-post: agnar.kvalbein@glennestad,no Resultat NGA-mesterskap 2006 klasse I Sekretær: Gunn-Marit E. Selle Navn Klubb Hcp treffes på telefon de fleste dager Espen Bergmann Pull Norway Haga Golfpark 0ustøen Country Club 4,6 79 1,1 81 4,8 2,9 81 6,2 83 6 83 8,7 7 84 86 Arvid Jensen Solastranden GK Stavanger GK Aurskog GK Ålesund GK Drammen GK Solastranden GK Stjørdal GK 0le Gunnar Grundstrøm Skoger GK Grønmo GK Grønmo GK Kragerø GK Borregaard GK Østmarka GK Oslo GK Bærum GK Hauger GK Re Golfbane Kvinesdal GK 0ustøen Country Club Hof GK Kragerø GK tlf.nr: 35 59 04 99, Stefan Schön Jonathan Clements KjetilAnderssen e-post: adm@nga.no Styremedlemmer: Roy Trydal, President Kvinesdal og Omegn GK, tlf.:911 17 049, e-post: roy@kvgk.no Mari Myhrene Hurum tlf.: 91 GK 6 90 906 e-post: mmyhrene@hotmail.com Astor Vevang, Solastranden GK, BentA. Bærheim lnge Ullestad Ketil Røisgård Andy Fillery Calle Wallander Astor Vevang tlf.:951 47 637 Robert Norberg e-post:astor@cello.no Lars Bråthen Bjørn Tore Farbu, Stjørdal GK tlf .:928 11 57 4 e-post: bjorn.tore.farbu@ktv.no Dan Jurgens Agne Strøm Alf Årsnes Øystein Tamburstuen Jens Harald Aarbogh Hof GK, tlf .:924 47 044, e-post: ma-eliaa@online.no Varamedlemmer: Lars Tveter Haugalandet GK, tlf: 994 63 700, e-post: lars@haugaland-golf.no Guttorm R. Tuxen Magnus Westlund Geir Holm Roy Trydal Espen Wallentinsen Jens Harald Aarbogh Logan Ferguson Bergen GK 83 5,5 87 9,5 88 8,9 89 10 89 13,2 90 10,5 9,8 10,9 13,8 91 9,8 96 11 96 5,2 97 6 97 12 97 9,5 99 93 93 95 16,9 99 18 99 100 Eugen Hansen Nes GK 8,6 tlf.:957 82 768 Rolf Bellesen 100 Sverre Martinsen Stavanger GK Oslo GK Larvik GK Aurskog GK Bjaavann Golfklubb Ballerud Golf og treningssenter Bjaavann Golfklubb Aurskog GK Hauger GK 12 e-post: dan@kragerogolf.no 12,2 100 5,1 100 33,2 101 7,8 102 11,7 105 15,1 105 Voss GK Daniel Jürgeng Kragerø GK Kjell Sandanger, Sola GK Knut N. Telstad Geir Arne Ensrud Stig Olof Englund Evje Golfpark Geir Lie Valgkomité: Atle R: Hansen Golf ManagementAS Revisorer: Revisorgruppen Telemark AS Terje Haugen Stian Johnsen Christian Landsverk Eoin Moroney Frode Draugsvoll Gressforum 4-2o06 side 4 1 15,7 107 17,9 109 16,2 113 Resultat NGA-mesterskap 2006 klasse 2 Navn klubblfirma Hcp Poeng Bjørn Kenneth Sola GK 21,6 29 21,6 23,8 41 Vestfold GK 31,7 32 Mandal GK 34 21,9 32 29 31 19,6 30 24,9 34 22,9 30 Sele Martin Hundstad Glenn Hanasand Arne Christofer Lier Knut Husum Anders Bårdsen Raymond Myhre Arnfinn Granum Jens Sundby Oddbjørn Tidemann Gary Monteith Didrik Eide Bjørn Hundstad Sigmund Ruud Steinar Selle Bjørn Tore Farbu Morten Bjørnøy Arild Nicolaisen Petter Martinsen Jens Gøtterup Hans Einar Rustan Johann Grimholt Tom Egil Magnussen Aasen Per Svendsen Jan Erik Kaare Martin Graasmo Solum Golfbane Sola GK Aurskog GK Hako Ground & Garden Hof GK Vestfold GK Oustøen Country Club Sandane Golfpark Solum Golfbane Nøtterøy GK Grenland GK Stjørdal GK Oustøen Country Club 41 40 37 31 30 29 31 28 30 27 25,6 30 34 26 Mandal GK Atlungstad GK GK 25 36 25 Kragerø GK Vestfold GK Nøtterøy GK Asker GK Nøtterøy GK Bærum GK Reinhardt Maskin 27 24 24 24 34,5 36 34 25 25 23 36 23 23 22 26 17 Innkalling til årsmøte i NGA Du innkalles til ordinært årsmøte tirsdag 9. januar 2007 kI.10.15 på Hotell Tivoli Almansor, Carvoeiro, Portugal Saksliste: L Valg av møteleder, sekretær og to 5. 6. Behandling av revidert regnskap for 2006 Fastsette kontingent for 2007 Strategisk plan og budsjelt for 2007 til å underskrive årsmøteprotokollen 2. Godkjenning av innkalling og fremmøtte medlemmer 3. Godkjenning av saksliste 4. Behandling av styrets beretning for 2006 7 . 8. Valg av president, styremedlemmer, varamedlemmer, revisor og valgkomite Gressfo¡um 4-2006 side 5 VERNEUTSTYR Verneutstyr på Au: Sjefsgreenkeeper Steinar Selle, Grenland Gofklubb. Sikkerhet handler om mye mer enn å bruke verneutstyr. Verneutstyr er siste uwei når farene ikke kan fernes. Sihherhet bandler i ltoaedsah om rã bíndre atfarlige situasj oner oppt s t.år. Etter min erfaring etter elleve år på banen er det viktigste vi kan gøre er å å spillerne oppmerksom på farene og at de heller holder igjen et slag enn å slå et for mye. De uheldige slagene ved kraftig slice eller feiltreffder ballen går i en helt annen retning enn en hadde tenkt er vel like farlig for både spillere og banemannskap. Skal alle spillere også gå med verneutstyr? Veldig mye problemer hadde vert unngått på banen dersom spill- Min erfaring er at dersom du har noe verneutstyr på deg øker antall slag mot deg veldig og risikoen for alvorlig skade blir stØrre enn uten litt verneutsryr. maskinen var rett foran eller nærme eller langt fra. De sågar begynte å sikte på traktoren. Antall balltreff økte veldig. Resultatet ble at vi som hovedregel nå må stenge for å plukke Vi har en traktor på driveingeran- baller. gen som var heh ubeskytu t-rg tleL måtte vi jo gjøre noe med før det skjedde noe tenkte vi. Vi beskytta den 98o/o tett. Det var noen små åpninger rundt noen stag og diverse som det akkurat kunne gå en ball igjennom. Det burde vel holde, sjansen for å treffe de små åpningene burde være lik null. Hva skjer? Første sesongen etterpå fär ví 4 skader der ballen kommer inn i hytta og treffer føreren. Hvorfor? Rett og slett fordi nå brydde ikke spillerne seg om erne ser på banemannskap som en hvilken som helst golfspiller. Er det noen som spiller inn på en green som noen står å putter på? Det gjøres ofte mot banemannskap som klipper. Bruk NGF' s sikkerhetsplakat aktivt og gi spillere som spiller farlig, advarsel eller vis de bort fra banen. På banen vår prøver vi å bruke det verneutstyret som er påkrevd til de forskj ellige arbeidsopp gavene ut fra hvor farlig redskapen er. Vi kan ikke besþtte oss mot golfballer i særlig grad fordi vi da måtte hatt en 100%o besþttelse og da år vi ikke utført arbeidet. Dette fordi det hjelper lite med hj elm o g ansiktsskj erm(skuddsik ker) dersom du får et utslag med driveren i ryggen, magen, halsen, nakken osv. Du vil risikere å bli innvalid/dø da også. Cressfo¡um 4 -2006 side 6 Jeg tror noe av det samme vil skje ute på banen også. Skal vi stenge til vi er ferdige med jobben? Kun da er vi 100% sikre på å ikke bli skadet av golfballer. banene Spillere vis ansvar og hold igjen slaget dersom det er spillere eller banemannskap i spillefeltet deres!! En liten oppfordring til: Ikke ta prøvesving i spilleretningen dersom du venter på å slå. På 100 m ser en ikke om det er prøvesving eller et slag du utfører. Pressemelding Toro 233412340 To nye, kompakte spakstyrte gressklippere i ser.ien Z-master Toros to nye spakstyrleZ-master gressklippere forener med sitt kompakte ytre den manuelle gressklipperens smidighet med kj6regressklipperens ytelse og bekvemmelighet. Med en klippebredde på henholdsvis 86 og 102 cenrimeter er de effektive på st@rre gressflater, samtidig som de kan håndteres på små og trange flater. Det kompakte yttermålet gjør det også mulig å kjpre klipperen gjennom smale hageporter og på trange hageganger. Den nye Z-300-serien vil vær.e i handelen fra l. desember 2006. De to nye klipperne i Z-masterserien, Toro 2334 og2340,u utstyfte med selskapets spakstyrte betjeningssystem, som giør det lett å klippe rundt hindre og at de raskt kan svinge rundt sin egen akse. Men det er fremfor alt den kompakte st@rrelsen som gjgr dem ekstra nyttige når det ikke er plass til en vanlig kjøregressklipper. - Toros nye spakstyrte gressklippere passer perfekt for kirkegårds- og eiendomsforvaltere, sier Øyvind Martiniussen, i Hako Ground & Garden AS. Mange kunder hat før væft nødt til å velge på grunn av tran^ klippeflater og passasjer. Med den nye 2300-serien får de nå en profesjonell klipper med stor klippeffektiviter meget kompakt størrelse. Gressavklippet fra de to nye klipperne i Z-Master-serien omdannes til prima gjgdsel i det patenterte recyclersys men fgreren kan også velge å kaste det ut gjennom klipperens sideutkast. Klippehpyden kan justeres mellom 2,: , I 1,1 cm med en fotpedal ved f¿retplassen. Begge modellene har et fjærende sete med h6yt ryggstø og armlener for. al ler beste førerkomfort. Robust konstruksjon Knivspindlenes kraftige st@pejernshus med en diameter på heIe23 centimeter og sterke, koniske kulelager, absorberer støter og fordeler belastningen jevnt over det robuste klippeaggregatet på den nye 2300-serien. Dette i kombinasjon med et kraftig klippedeksel i stål og punkteringsfrie dekk, gjør Toros gressklippere robuste og driftsikre. Toro 2334 Tekniske data.for Toro 2334 og 2340 Motor Bensin, Kawasaki, l9 hestekrefter Tankvolum, 29 liter Hastighet, forover, bakover 0 - 12 kilometer i timen Toro 0-Skilometeritimen Klippebredde 2334,86 cm 2340,102 cm Klippehgyde, 2,5 Klippesystem fil I l, I cm Toros Recyclersystem, alternativt sideutkast flf zz9o776o - Fax: zz9o777o www.hako.no www.toro.com ha ko@ hako.no Hako Cround & Garden AS Verkseier Furulundsvei r3 Pb 73 Alnabru o614 Oslo Gresslorum 4-2006 side 7 TORO. Gount on it. GRESS ABC Au: Agnør Kualbein Nyanlegg på golfbanen er ikke noe for nybegynnere. Derfor vil noen mene at det er tull å skrive en ABC-artikkel om anlegg. Men det er mange som uten erfaring legger i vei. Derfor vil denne artikkelen ta for seg noen vanlige feil som gjøres, slik at de som leser og lærer kanskje kan spare noen fremtidige kostnader. Anleggsledelse Hvem har ansvaret for at anlegget og et effektivt og trygt internt veisystem for daglig vedlikehold. Et moderne golfanlegg er også tilrettelagt for allmenn ferdsel, har god atkomst og parkeringsmuligheter og er også tilrettelagt for skiaktivitet om vinteren. I denne artikkelen omtales bare anlegg av gressflatene og litt om drenering. - Det er ikke god nok avskjæring av vann som renner inn fra høyer' Greenområdet Dette er det viktigste området på banen. Her skapes utfordringer, ler i områder med dårlig opptørking (lite vind). treprenØren kan ha god erfaring, men er som regel ikke ansvarlig for annet enn å oppf'lle betingelsene i et anbudsdokument. Noen banearkitekter kan på en god måte ivareta utbyggers interesser, men vanligvis vil en erfaren greenkeeper med ansvar detaljer kan avgjøre utfallet konkurransen, og blikket er rettet mot dette stedet mange ganger mens mans spiller. Vanlige feil med et greenområde er: - Greenoverflaten har ikke tilstrekkelig fall til å lede ut overflatevann, og det dannes is på overflaten om vinteren. Det anbefales fall ut I tre forskjellige retninger. Pass spesielt på godt fall i overgangen mellom vekst- for det fremtidige vedlikeholdet masse og jorda til å kvalitetssikre et byggeprosjekt og gjøreløpende prioriteringer innenfor et stramt byggeprosjekt. Det handler mye vil normalt løfte jorda utenfor greenen så det demmer opp vann blir bra? I ettertid er det lett å se litt uklart. Utbygger et dette var har normalt ikke egen kompetanse på golfbanebygging. En- være den beste om rundt, for telehiv på greenen. å reduseres fremtidige omby- ggings og vedlikeholdskostnader. Hva inneholder et golfanlegg? Det om alle spillere ser, er en spilleflate med tee, fairwa¡ rough, bunkere, vannhindere og greenområder. I tillegg til dette består et golfanlegg av et dreneringssystem som både tar hånd om j'ordvann og overflatevann, og et vanningsanlegg med vannkilder, pumper, rø! spredere og styringssystem. Normalt vil et anlegg også bestå av treningsområder, klubbhusområde, verksted og maskinhall G¡essfo¡um 4 -2006 side I eliggende områder. Det må legges åpne eller halvåpne klippbare grøfter over greenen for å unngå dette. - Kuler og onduleringer i greenområdet er så krappe at de blir skalpert av klippere Ge bilde) - Greenområdet ligger i sþgge el- - Arealet for inngang/innkjøring til greenen er så lite at det blir alt for stor slitasje. Det samme kan sies om muligheter for å snu redskaper og maskiner. Selve greenen kan lages på tre prinsipielt forskj ellige måter. Hvis jorda lokalt er steinfri og ellers godt egnet, kan man satse på en jordgreen. De aller fleste jordtyper krever at det legges god drenering under greenområdet. Om nødvendig må selve greenflaten forbedre med å tilføre sand for å øke porøsiteten. Dersom org/turf/course-construction/green-ardcles/p utti n ggreen-guidelines.html . Konstruksjonen bygger på den enkle teorien at vann i jorda beveger seg fra grove porer dl finere porer. Derfor kan man hindre at vannet renner ned gjennom jorda usga. ved å legge et sjikt av grovere materiale under et vekstlag av sand iblandet organisk materiale. Va'som siger nedover vil stoppe når det møter et lag fingrus, c det dannes et sjikt nede i greer^ der alle porer er f'lt med vann. Vi får det som kalles et hengende vannspeil. For å få en jevnt fuktig greenoverflate er det viktig at tykkelsen på vekstlaget er likt over hele greenen. Dette betyr at gruslaget må formes nøyaktiglikt den endelige putteflaten. Dette bidrar til ä gjøre metoden dyr. Det er mye som kan gjøres feil for dem som vil bygge etter USGA sine retningslinjer. Her er noen eksempler: , jorda er grovkornet og man ønsker større evne til å holde på vann, kan finmateriale i form av kompost tilføres og blandes godt ned i de Øverste 20-30 cmav gjødsling blir veldig viktig, og det kan være vanskelig å etablere gress i ren sand. Anleggskostnadene er likevel vesentlig lavere enn en den siste greentypen. jordprofilet. På baner som satser på slike enkle Anbefalingen fra USGA (United greenkonstruksjoner ser man ofte et noen greener bli liggende litt høyt i forhold til greenområdet ellers og formen minner om toppen av en bowlerhatt. Det er vanskelig å lande en ball på slike greener. States GolfAssociation) brukes i dagav de aller fleste som vil bygge ambisiøse baner, men metoden er dyr og stiller store krav til kompetanse og nøyaktighet. Metoden er god beskrevet på http://www. Californiagreenen er en konstruksjon som sikrer god drener- ing. Her f ernes den stedegne jorda, og greenen bygges av minst 30 cm ren sand som legges direkte over gode dreneringsrør. Denne byggemåten er godt egnet der det er mye nedbør og den lokale jorda er uegnet. Husk at også denne metoden stiller store krav til sandkvalitet. Svakheten kan være at greenoverflaten ikke holder seg jevnt fuktig. Kuler har lett for å bli tørre, og man må derfor være forsiktig med store onduleringer. Den rene sanden gjør at riktig Gressforum 4 -2006 side 9 - Det brukes for grov grus under til at sand renner ned gjennom grusen vekstmassen. Dette fører G RE55 ABC ,{nlegg på golfbanen og hele prinsippet med hengende vann ødelegges. På bildet er det brukt 12 mm pukk, og det kunne man like gjerne spart seg? - Det settes ikke noe fuktighetsskille (plastmembran) mellom vekstmassen og jorda rundt greenen. Dette kan føre tiI tørke i utkanten aY greenen (se bilde), eller at jorda utenfor greenen blir svært våt fordi mer finkornet suger vann ut av vekstmassen som et trekkpapir. - Vekstmassen har ulik tykkelse. Da vil man fa våte flekker på greenen der det er tynnest og tørre partier der det er rykkest. På bildet ser vi en green med mye algevekst og dårlig gressvekst. Arsaken var at vekstlaget bare var 7 cm tykt. jord - Vekstmassen er dårlig komprimert slik at det blir spor etter maskiner på den ferdige greenoverflaten. Det skal ikke bli fotavtrykk på en ferdig komprimert green. - Det blir setninger i greenen fordi undergrunnen ikke var tilstrekkelig komprimert, eller det er bygget på, tørre leirmasser som siger sammen når den blir fuktig. Tee Têe kan bygges opp på samme måte som en green. Teknikken med vekstmasse over et lag med fin grus vil holde på fuktighet og dermed bedre spiring av frø som sås i slagmerkene. Det stilles store krav til at tee er Gressforum 4 -2006 side 10 horisontalt og fatt. For å skape overflateavrenning og hindre isdannelse, skal tee likevel ha et fall pä lo/o bakover i spilleretningen. Et godt tee sett fra greenkeepers synspunkt har god atkomst for spillere og maskiner slik at slitasje kan spres, og området rundt tee skal kunne klippes med kjørbar klipper. For å spare byggeutgifter er det mange som sparer på størrelsen på tee. Dette resulterer i for sterk slitasje og dårlige tees. Anbefalinger om størrelser er gitt av NGF. Fairway Utformingen av fairway overlates til banearkitekten, men dreneringssystemet må være godt. Det er moderne å fokusere sterkt på at overfatevann skal ledes ned i sluk. Dette er spesielt viktig i områder som domineres av store nedbørsmengder over kort tid, slik vi kjenner det fra voldsomme tordenværsbyger. I våre deler ay verden må vi også ha et godt dreneringssystem som suger vann ut av jorda og gir mulighet for luft til planterøttene. (Husk at i gjennomsnitt regner det nesten dobbelt så mye i Norge som i Sverige) Dette kan man oppnå med å legge det som kalles tradisjonell jordbruksdrenering: lukkede grøfter på ca I meters dyp med en avstand pä ca 6 meter. Det er bare på områder med selydrenerende sand eller grus, som for eksempel på furumoe¡ at slik drenering kan sløyfes. Det er en vanlig fell at grøfterør legges for grunt (se bilde). Det er eksempler på at entreprenører har tilbud 40 cm grøftedybde og at dette er akseptert av utbygger. I noen tilfeller er dette så grunt at man like gjerne kunne spaft hele dreneringssystemet. Det er også viktig å hindre at det renner vann inn over fairway ved å bruke åpne eller halvåpne avskj ærings grøfter. Halvþne grøfter er grøfter som $rlles delvis med grus og profilers slik at de er spillbare ogkjørbare, men likevel har et tydelig søkk der overflatevann kan renne ned. Det blir alltid store problemer der fairway er bygget på myrjord fordi denne jorda vil omdannes og synke når den blir drenert, og uten drenering er myra fremdeles myr. Enkle løsninger på denne utfordringen finnes ikke. Leirjord kan også være vanskelig, fordi den ikke tåler tråkk og k1øring når den blir våt. Det er derfor en stor fordel å legge et lag med 5-6 cm sand oppå leirjord nàr fairway skal anlegges. De områdene som er utsett for mye Siltrik jord er aller mest utsatt for dette, men også finerosjon. sand har lett for å føres vekk med innblanding av fibermasse vil gjøre nysådde flater mer motstandsdyktig mot erosjon. Ved kerkanter og kuperte områder rundt greenen kan sikres med etableringen av Hills golfbane ved Gøteborg ble alt dette gjort, men det forhindret likevel ikke erosjonsskader (se bilde). Tdspunkt for såing bør om mulig tilpasset nedbørsklima på stedet. Da kan sannsynligheten for skade reduseres. Hvis vi sår seint på høsten, går det an å så noe som spirer veldig fort, for eksempel bygg, sammen med gressfrøet. Bygg dør om vinteren, men røt- ferdiggress. Sprøytesåing med tene regnvannet. Erosjon skaper ikke bare dype grøfter i spilleflatene men fører også til forurensninger i bekker og vann som kan være skadelige for miljøet. Det er ikke mulig å sikre seg helt mot erosjonsskader. Lange sammenhengende skråninger er selvsagt mest utsatt. Bun- trafikk kan prioriteres. Ahernativet er å dresse fairway med sand regelmessig som en del av det seinere vedlikeholdet. Erosjon Under anleggsarbeid, før jorda er dekket av gress, er det stor fare for Gressforum 4 -2006 side lI vil bidra til å holde på jorda. MILJØ Glimt fi økologiske baner. Denne åpenheten fikk vi oppleve da greenkeeper Ingvar Fjellman viste rundt på banen. Det som imponerte mest på Delsjø var håndteringen av avfallet. Alt avfallet ble sortert svært detaljert og levert til Renova, som har Også alt slam fra spyleplassen ble Delsjö ligger i et "vattensþddsområde" og derfor underlagt strenge restriksjoner for å verne drikkevannet. Andre klubber kan være underlagt restriksjoner av andre grunner. Det er tilfelle for Hills Golfban, som var neste på programmet. Denne banen er bygget på kommunal grunn, og det var satt som en betingelse fra kommunale myndigheter at det ikke var tillatt å bruke kjemiske plantevernmidler. samlet opp og tØmt av Renova 3 ganger i året. Det ble bare brukt biologisk nedbrytbare vaske- Vi hadde store forventinger til Hills. Med god grunn. Fra en ansvaret for avfallsmottaket i distriktet. Renova førte nøyaktige opptegninger over alt som -ìBanekonsulent i SGE Peter Edman hadde laget et fott program for greenkeeperklassen på Gjennestad. I løpet av to dager i oktober besøkte de flere baner i Gøteborgområdet og møtte fagfolk og greenkeepere med interesse for miljøspørsmåI. Her er noen glimt fra turen. Delsjø golfklubb ble kåret til årets golfldubb 2006 av svenske golf ournalister. Utmerkelsen fikk de for å ha vært ledende i å uwikle banen sin for fremtiden på en miljøbevisst måte. De har også vært flinke til å dele sine erfaringer med andre, blant annet gjennom et eget netwerk for større svensk prosjekt for å tnne brukbare biologiske preperater mot skadegjørere. På den greenen vi besøkte var det ikke effekt å se, og vi ble fortalt at det er en svært lang vei â gä fra laboratorietester til virkning i praksis. ble mottatt av miljøfarlig avfall, så Ingvar kunne vise et detaljert avfallsregnskap. For å unngå unødvendig energibruk og kostnader, kom ikke Renovas bil etter en plan, men de ble tilkalt når containeren var full. Det fungerte utmerket. midler. Bildene viser noen av sorteringsbeholderne for avfall Ute på banen møtte vi forsker LeifJohansson som sprøytet et green med ulike bakteriekulturer for å se om de hadde effekt mot snømugg. Dette var et ledd i et golfers synspunkt er dette et fantastisk anlegg, men en åpenhjertig prat med Head Golf Course Superintendent Euan MacKenzie ga oss et lite innblikk i de store utfordringene det gir å stelle et så krevende anlegg. Ikke bare miljøkravene, men hele banens oppbygning roper på Henrik Helin satt oss inn i den store baneombyggingen som nå startes opp og de miljøhensyn som blir tatt i dette flotte naturområdet. Vi fikk informasjon om Svenska golftirbundets milj østrategi. En stor del av golfldubbene i Sverige har nå ått miljødiplom. Det innebærer at de har satt seg miljømål og laget et enkel miljø- stor innsats. Banen er bygget en stab på 23, )eg ba om 19 og fikk 14, sier Euan, mens har rusler rundt og viser oss noen hull. Med tanke på at banen er etablert uten bruk av ugressmidler og har krypkvein over alt, så er det et imponerende anlegg. De største utfordringene har yært rotdreper, for pH i vann og i vekstmassen var over 7. Av ugress er det kløver som er vanskeligst. Han trives med disse utfordringene fordi det bringer ham "back to basic", og han må finner fram til den absolutt optimale skjøtsel av gresset for å lykkes. Som en miljøtilpasning viser Euan oss injektoren s.-rtrr for baterie-kulturer hau L,tr-rkcr i vanningsvanncr. Hver 3. dag Íår 6 hektar av banen en dose. Utenfor redskapshuset står også et lokalt renseanlegg for vaskevannet. Anlegget har fungert utmerket i 3 år (så sant det ikke er under -10 grader) Banen måtte forkortes fra par 72 til T l fordi det vokste noen sjeldne orkideer på en bergknaus som skulle sprengcs bort for å gi plass til fairway. Dermed måtte det bygges en green før knausen på hull I1. Euan har arbeidet mye for å å dette hullet til å fungere bra som par 4 hull. Bildet under viser de to fremste av i alt 7 tees på hull I 1. Green ligger like bak toppen litt úl venstre. plan som er vedtatt av årsmøtet. Dessuten er det oppnevnt en miljøansvarlig person av styret og den praktiske gjennomføring av planen skal være påbegynt. Om lcvelden var vi på møte i Särö golfldubb, en av Sverige eldste. De viste først fram en vakkert ombygget korthullsbar, som rydelig var inspirert fra St.Andrews. Møtet var en inspirasjonskveld mellom de rrriljøansvarlige i korrrmunens 5 golfldubber. Det var sterkt å oppleve et ekte miljøengasjement og få ideer dl mange konk¡ete miljøtiltak.. Den andre dagen på turen var det mye reoriundervisning i det fantastiske klubbhuset til Oiared golflJubb. Det er klubben som er mer herø¡tt for klubbhuser elln for de tre 18-hulls banene som ligger de¡ ble det sagt, Huset yar opprinnelig bygget som et eftsklusivt helsesportsenter. Tâkk til Svenske golftirbundet ved Peter Edman som la opp en flott tur for Ll oss. een leeeper/e /øss en på Cj en nes t ud. NORGE RUNDT Nytt klubbhus på Grenland Golfklubb Vinteren 05/06 able det bygd nytt klubbhus på Grenland Gk i Skien. Det gamle klubbhuset bestod av gamle brakker med glassfiber på utsiden. Disse ble kledd med ny kledning og malt. Dette klubbhuset skulle være midlertidig, en regnet med at det kunne stå i 5 år. Fundamentering og grunnarbeidene var derfor også midlertidig. Det var endel diskusjoner i klubben noen år om vi skulle bygge nytt eller ikke. En del mente at det vi hadde var godt nok og ville holde i mange år til. Det så jo bra ut på utsiden, kledningen var pen og jevnlig malt på dugnader. Men det var de tingene som folk fest ikke så, som var problemet. F.eks. at det var setninger i bygget, at vinduer ikke kan åpnes og at en stadig måtte legge flere skiver under hengslene på dørene. Varmtvannstanken forsvant gjennom gulvet en vinter og det måtte legges inn nytt golv. En av de som hadde vært med å sette opp det midlertidige klubbhuset, sa de siste åra at dersom det var flere enn 20 stk inne, så gikk ikke han inn. Det var på tide å bygge nytt klubbhus og det ble vedtatt på årsmøtet i januar 05. Da hadde brakken stått i 10 år. Det meste av planleggingsarbeidet og tegningene ble utført av byggekomiteen. Denne bestod av fagfolk i klubben og ble gjort på dugnad. Klubbhuset skulle være funksjonelt, ligge fint i terrenget og bestå av garderober, administrasjonskontore¡ proshop og kafe. I utgangspunktet skulle banemannskapet ikke være mye involvert i prosjektet, men all erfaring tilsa at det ville bli litt for oss å gjøre også. I første omgang skulle vi hogge og rydde tomta og ha ansvaret for torvtaket. Oktober 05 startet rivingen av det gamle klubbhuset og i slutten av april var alt klart for å legge takct. På mønet ble det montert 6 vannspredere fra Rainbird beregnet på vanlig hagevanning. Det ble lagt 2 slør,ter med 3 spredere på hver for å sikre nok vann til sprederne. Ettersom takvinkelen var så bratt som 27 grader, la vi opp et gitter av lekter for å hindre massen i å sige nedover etter legging. Torvtak er tungt og selv om huset var dimensjonert for torvtak, var det ønskelig å se om det fantes lettere alternativer enn bare torv og kompost. Vi endte opp med en blanding av torv og bark/hage kompost sammen med Perlite i blanding 50/50 volumeprosent. Det førte til en vektreduksjon på ca 30o/o på fuktig masse. I tillegg ville massen holde bedre på vann Gressforum 4-2OQ6 side 14 og ikke synke så mye sammen som ren torv/kompost. Massen var veldig løs og lett å jobbe med. Den ble levert i storsekk, løftet opp på mønet med kran og raket nedover. Finplanering ble gjort med en lett aluminiumsstige og truger ble brukt når vi gikk i den løse massen. Grunngjødslingen ble gjort samtidig med finplaneringen før vi sådde. Såblandingen vi brukte på taket var FKt torvtakblanding bestående av rødsvingel, sauesvin- gel, stivsvingel og enghvein. Vanningsopplegget vårt fungerte godt etter at graset var etablert, men i etableringsfasen hadde vi litt problemer med å fä nok vann nederst på sør og vest siden. Grunnen var at vi hadde mye sol og vind fra sørvest, så massen fikk lite vann og tørket fort ut. For å rette på dette, la vi en rekke små, midlertidige spredere som hjalp oss i etableringen. Vi la ikke noe nett/duk over massen for å hindre bortblåsing før eablering, for det virket som om massen Iå godt og perliten hjalp til å holde på fuktigheten. Så lenge massen var litt fuktigvar faren for bortblåsing minimal. Men jeg må innrømme at ieg stod opp en natt det blaste veldig, og reiste for å sjekke hvordan det gikk og om jeg måtte vanne noe ekstra. Når det gjelder gjødslingen fikk jeg en liten overraskelse. Massen vi kjøpte skulle være forholdsvis godt omdanna og den så grei ut, men den var nok mindre omdanna enn jeg trodde (det vokste opp 6 potetris...). Vi har gjødslet taket 11 ganger i år. Rett etter etableringen måtte jeg gjødsle opptil en gang i uka for at graset skulle overleve. Det med kompost er litt vanskelig. Jeg tror det i mange tilfeller er positivt med kompost innblandet i massene, men det er vanskelig å vite hva en fär. Her må vi nok ta flere prøver og stille strengere krav til våre leverandører. gen. Styret bestemte at vi skulle gå i gang. Det ble jeg som fikk hovedansvaret for dette arbeidet. Det er greit å få alt ferdig på en gang, men det hadde vært greit om en hadde kunnet planlagt sprederplassering, beregnet masser og bestilt inn ting litt tidligere enn i mai. På denne tiden slriker jo banen etter vårvedlikehold og vi er ikke flere mann enn vi må være for å klare det. gel og enghvein). Etter 5 dage" kom de første spirene og ett, dager klipte vi første gang. Alt ekstraarbeidet omkring klubbhuset fikk noe konsekvenser for hvor fort banen ellers kom seg etter vinteren. Heldigvis var det Iite vinterskader på banen, og greenene kom rimelig greit. Men det å utsette småreparasjoner ute på banen Puttinggreenen ble bygd etter Californiaprinsippet med 10 cm drenssand (0-8mm) og et vekstlag på 30cm med \Øollstadsand t etablerte seg greit. i 14 dager på våren, far nødvendigvis konsekvenser på hvor fort banen blir i topp stand. Sryret og daglig leder var heldigvis klar over konsekvensene og det ble ikke noe mas rundt dette. Medlemmene var fornøyde med at den nye puttingen ble grønn og gledet seg til å prøve den. I slutten av alrgust var den klar for testing. ynte nå å snakke om vi ikke like godt skulle ta ombyggingen âv puttinggreenen med det samme. Hvis ikke, ville det bli et srygt iblandet 5o/o torv og 77o/o perlite. Det var mye sol og vind mange dager etter såing 7. juni, men perliten klarte å holde fuktigheten i toppen med 5-6 korte vanninger om dagen, så jeg er glad vi valgte denne blandingen. Greenen er Alt i alt er vi godt fornøyd med anleggsområde mellom det nye ldubbhuset og den gamle puttin- som de andre greenene, våre sådd med FKt greenblanding (rødsvin- til Grenland for å se. Huset reiste seg og så ut til å bli bra, og medlemmene beg- Gressforum 4-2006 side 15 resultatet og dere er alle velkomne FlRlltr Eik & Hausken Svenningsens Bioforsk [ab EAGLE Frederik A. Dahlsvei 1 Felleskjøpet a 1 2 432 Ås Hellerud Gård Bråteveien 1 92, 201 3 Skjetten Johnny Krist¡ansen Steinar Kaspersen Telefon:64 94 81 95 Telefon: 64 83 25 00 Telefax:64 83 25 10 Mob.: 480 47 643 E:mail: post@eik-hausken.no AmTec Norge AS Telefax:64 94 B1 20 E:mail: lab@bioforsk.no Jordfaglig kontakt: Trygve Aamlid, E:mail Johnny.kristiansen@bioforsk.no, Telefon: 37 25 17 13 Forhandler av: Analyselaboratorium tilknyttet Jordforsk - senter for jordfaglig miljøforskning. Jord- og vannanalyser for golf- og idrettsanlegg. Rådgivning. Vi bidrar ved lokalisering av nye bane¡ utforming og drift i samarbeid med lokale eiere og greenkeepere. Dekker Pb 2, 1324 LYSAKER også andre analysebehov. Husqvarna klippere m.m. Telefon: B0 03 52 35 Reinhardt Maskin AS Floratine Norge AS Mobil:+44 1973220694 Hvamveien 2 Postboks 69 Gullfunnet 50, 1 570 DILLING Morten Eiri k Engelsjord Telefon: 69 26 86 26 - Telefax: 69 26 86 27 Mobiltlf: 480 92 582 - E:mail: morten@floratine.se Hjemmeside: wwwf loratine.se www,f loratine.com Forhandler av: Spesialgjødsel i fast og flytende Postboks 344, Holstad - 1 402 sKl Jon Atle Repstad Telefon: 64975300 - Telefax: 64975350 E:mail: jon.repstad@felleskjopet.no Hjemmeside: wwwfel leskjopet. no Forhandler av: Spesialblandinger på frø Gjødsel, plantevern, veksttorv, drensrør. BIRDIE Stuart Ashwort Hjemmeside: www.amenitytechnology.com Forhandler av: Spesialgjødsel til golfbaner, godt utvalg i minipelìetert organisk gjødsel, samt noen av markedets beste rotstimulatorer og jordforbedringsmidler Gress Service 90 AS Barlindvn. 7, 351 2 HØNEF055 Tlf.: 32 1 1 43 90 - Fax: 32 11 43 99 E-post: post@gs90.no Web: www.gs90.no Jardar Johnsrud Tlf.: 32 11 43 91 E-post: jardar@gs90.no - lVob: 915 87 715 Mona Skogmo Hansen - Tlf.: 32 11 43 92 E-post: mona@gs9O.no - Mob:901 45 800 Knut Johnsrud - Tlf.: 32 1 1 43 93 E-post: knut@gs9O.no - Mob:906 84 435 Forhandler av: BioGolf flytende gjødsel. Totalìeverandør med bredt sortiment til driving range og andre øvingsområder. Meget stort utvalg av utstyr til golfbaner. Håndredskaper, spesialdesignet arbeidsklær, fottøy og hansker for greenkeepere. Hako Ground & Garden AS Postboks 73 Alnabru, 061 4 0SL0 Besøksadr: Verkseier Furulundsvei 1 3, Alnabru Øyvind Martiniussen Telefon: 22907760 - Telefax: 22901110 Mobil: 90147475 - E:mail: hako@hako.no Hjemmeside: wwwhako.no Forhandler av: Toro spesialklippere for golf og snøfresere, syìinder og rotasjonsklippere. Hako rengjøringsmaskiner. Sisis plenvedlikeholdsutstyr Club car golf- og arbeidsbiler, el og bensin 2026 SKJETTEN Kaare Martin Grasmo Telefon: 63 84 62 40 Telefax: 63 84 21 00 Mobil: 917 87 933 E:mail: grasmo@reinhardt.no Postboks 229, 1 372 ASKER Vann ingsan legg: Serhat Øzsatici Mobil: 901 05 713 Golfba nebygging: Stein Anders Sundbye Mobil: 901 05 718 1 2 95 E:mail: post@skaaret.no Telefax: 66 90 Hjemmeside: www.skaaret.no Forhandler av: Rain Bird vanningsanlegg. Salg - Service - Montering. Kartprogram for golfbaner/GPS måling. Otterbinefontene Golfbanebygging og renovering av eksisterende anlegg form, sprøytesåingsprodukter og jordforbedringsmidler til golfbaneç fotballbaner og andre arealer med Hjemmeside: www.reinhardt.no Forhandler av: John Deere Rotor- og syllinderklippere, traktorer, transportere, lufreutstyr og oppsamlere. Dakota toppdressere, Turfworks, Koro, Dypvert, Kal kskjærer, Buffalo løvblåsere, Redexim luftere og vedlikeholdsutstyr og såmaskineç Hunter slipemaskineI Amazone vertikalskjære¡ Lastec rotor- slitedekke av gras. Trilo vedlikeholdsutstyr. Rådgivning innenfor nybygging, rehabilitering, renovering og skjøtsel av golf- og fotballbaner. klippere, Allen sveveklippere Telefon: 33 36 36 00/ 33 36 36 34 Telefax: 33 36 36 01 Mobil: 916 41 81 0 E:mail: post@gjennestad.no Forhandler av: Leverer konsulenttjenester og modulbasert greenkeeperopplæring opp til nivå 2. Kurs og foredrag innenfor grøntanlegg og gresspleie PAR ASKANIA AS Postboks 1 052-City 1442 DRØBAK Egil Andersen Telefon: 64 93 00 14 Telefax: 64 93 08 63 Mobil: 906 28 841 E:mail: egilandersen@askania.no Forhandler av: Vekstmasse, bunkersand, dress-sand med eller uten torv og kompost fra Baskarpsand AB og Dansand AS. All sand er vasket og støvfri. Tilfredstiller USGA s anbefaling. Bjørn O, Hanche Baggerødsgt. l5S Facility Services, landscaping Hjemmeside: www.eik-hausken.no Ny Textron importør. Forhandler av: Jacobsen og Ransomes gressklippere, New Holland traktorer, compakttraktorer og gressklippere, Cushman arbeidsbiler med redskap, E-Z 0g golfbiler, Turfco toppdressere, Ryan luftere og oppsamle¡ Hardi sprøyteutstyr, løvutstyr, flishuggere, tilhengere, jordfresere, grøfteutstyr, 1 2 Bjørn O. Hanche 51 1 E-mail: bjorn.hanche@online.no Forhandler av: Golfbanebygging, graving og planering, transport og steing.lerder. Ref.: Bone golfbane, Fritzøe gård golfbane og Byneset Golfsenter Gjennestadtunet 1 0, 31 60 Stokke Håkon Wergeland etter kundens ønske. Kern¡te PB 68 Haugenstua 0915 Oslo Tlf:22 18 72 30 faks:22 1B 72 01 mob: 909 66 548 e-post: kernite.no@nch.com Kontaktpers: Morten Kaasa og Eivind Pedersen Forhandler av: Smøre og vedlikeholdsprodukter til maskiner og utstyr K-nate smørefett og lGlV sinkfri hydraulikkolje. Tilsetningsprpduktene Flush'n Cìean, K-Gard NE, Prob Solve og Hydro Max. 31 82 HORTEN Mobil: 414 16 Gjennestad Gartnerskole 0ljeanalyse og smørekart. Lister VVS Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL Bjørn Henriksen Telefon:38 34 40 60 Telefax: 3B 34 36 19 Mobil: 901 58 772 E:mail: Webmail@Lister-VVS.no Hjemmeside: www.Lister-VVS no Forhandler av: Penot Vanningsanlegg. Planlegging og prosjektering av vanningsanlegg. Salg, service og montasje. Se hjemmeside Wam Traktorservice Mower Spesialisten Pull Norway BV. Berghoffveien 34, 1 340 SKUl Personlig oppfølging og service iAsket Bærum, Oslo Bondiveien 8, 3070 SANDE Ringeriksveien 342 , 3408 TRANBY Espen Bergmann Arild Wam og omegn Telefon: 33 78 50 00 Telefon: 32851 486 Geir Aandahl Telefax: 33 78 50 01 Telefon:67 13 4454 Telefax:67 13 63 16 Mobil: 952 04 678 Produsent/forhandler av: Telefax: 3285221 7 Perlite til vekstmasse E:mail: gaanda@online.no på golfbaner og idrettsanlegg. 1 00% naturprodukt. Uorganisk jordforbedrer som reduserer volumvekt og sikrer makroporer i vekstmassen. Perlite egner Salg/Service/Utleie: seg også Husqvarna/Klippo: Ryddesag, motorsag, gressklippere o.s.v. Milwaukee: Elektroverktøy m/ tilbehør Honda/ Weda: Lensepumper/aggregater Fiskars hage/snøreredskap, arbeidsklær/verneutstyr, håndverktøy, merkespray, spenebånd, målehjul o.s.v. Rådgivning Utleie av: www.sportoggr0nt.no M ini grave¡ kompaktlaster, kompressor, lensepumper, strømaggregater o.s.v. til renovering av eksisterende vekstmasse. Postboks 6l 69 Etterstad, 0602 0SL0 Telefon: 22 68 17 66 Telefax: 22 67 80 10 E:mail : reìekta@relekta.no Forhandler av: 0mega smøreoljeç bruksutstyr. Sport og Grøntanlegg AS Woldstad Sandforretning AS att: Arne Andreassen mob. 90 60 55 75 Travbaneveien 12 , 3300 HOKKSUND Telefon: 32 78 48 4B Telefax:32 83 47 96 E:mail: woldstadsand@c2i.net Vestfjordvn, 66b,31 42 Vestskogen Hjemmeside: www.woldstadsand.no Produsent av: Dressand med og uten torv/kompost, Tor Mjøen Bunkersand og vekstlag TMG Norsk lndustriolje AS Mobil: 90728019 E:mail: wam-tra@online.no Forhandler av: Toro klippere og spesialutstyr for golfbaner, spesialhengere, kompakt-traktore¡ land- Tlf: 33 32 22 50, Mobil: 90 04 85 84, E-post: fastgreens@tmg.nu Østfold Gress AS 570 DILLING Hjemmeside: wwwtmg.nu Rød Gård , Drift og vedlikehold av golf og fotballbaner, lufting, Johnny Trandem smørefett og tilsetninger. Gratis vedlikeholdsplan for brukere av 0mega, be om demonstrasjon dressing, drenering og renovering Forhandler av: Multi-Green, R&R parts samt spesialmaskiner for golf og fotballbaner, Telefon: 69 26 60 50 ORMSETH GOTFSERVICE AS Tveit AS 1 Telefax: 69 26 60 57 Mobil:909 31 818 E:mail: info@ostfoldqress.no Hoffsveien 51 Hjemmeside: www.ostfoldgress.no Forhandler av: Ferdigplen til alle formå|. Vasket sportsplen og greengress av krypkvein og rødsvingel/ engkvein. Hydrosåing for golfbaner. Landskapstrær for Kvalebergsveien 21 401 6 STAVANGER A 0377 Oslo AtTiJan O. Ormseth Mobil: 91664480 Gunnar Tveit E:mail: ja-orms@online.no Forhandler av: Organisk gjødsel fra 0smo og Roots og Rerspond avspenningsmiddel, GreenTek vedlikeholdsutstyç Ty-Crop Toppdresser og materialhanter Graden dybdevertikalskjæringsutstyr, deler til golf- og parkmaskiner. Telefon:51 81 21 81 Faks:51 81 21 81 Mobil:905 60 660 E:mail: gunntve@online.no Forhandler av: Ransomet Cushman, Ryan, Brouwel Westwood, Mountfield, Sisis TWT Sport AS Nadderudv. 34, 1357 BEKKESTUA Park og Golfmaskiner AS Sam Eydesvei 5b Postboks 390, 1 411 K0LBOTN Jan Erik Gundersen Svein Haug Telefax: 67 1 0 81 01 Telefon: 66 81 33 00 - Telefax: 66 81 33 01 Mobil: 907 B0 797 - E:mail: post@pgm,no Hjemmeside: wwwpgm.no Forhandler av: Gressklippere, Spesialmaskine¡ Golf- og arbeidsbile¡, Golfgjødsel, Driving Range utstyr Mobil: 905 30 433 E: mai I : je g@twtsport. og golfbaneutstyr og nett Pervaco as WS ComfortAS Kjeller Vest 2, 2007 Kjeller Boks Ansgar Valbø 1 Telefon: 67 1 0 81 00 utstyr, Standard Golf -Baneutstyr, golfbaneprodukter Aps og 0xland. Utslagsrammer, matter, drivingrange baller 1 54, Tunveien I 4 820 SPYDEBERG Telefon: 69838585 Telefax: 69838275 Mobil:94223044 Forhandler av: GUR, Hinder: 0B), spenebånd, plastkjetting, hvite stolper, parkeringsoppmerking, målehjul, kaldasfalt, asfaltfornyer, taktettin gsmasse, skilt, spraylakk, merkepenne¡ metallsøker, hydraulisk sement og graffitirens o Gunnar Grimeland Telefon: 64 83 98 1 1 Telefaks:64 83 98 04 Mobil: 911 55 272 E.mail: ansgar@pervaco.no Hjemmeside: pervaco.no Forhandler av: Merkespray (merking av n Forhandler av: RangeKing -Drivingrange Toro automatiske vanningsanlegg golfbaner. Rød tråd SOPP Rød tråd (engelsk Red Thread) er en sykdom som forårsakes av soppen Laetisa¡ia fuciformis, mens "Pink Patcli' fo¡årsakes av Limnomyces roseipellis. Navnene kommet av at Laetisaria fucifo¡mis på inffserte blader lager en suuktur som ser ut som rød s¡råd, mens Laetisaria fuciformis danner et rosa geleaktig lag på plantene. Sykdommene er mer vanlig på fairway og rough enn på greener. I motsetning til mange andre sykdommer gjør de mest skade på planter med lavt nitrogeninnhold. Symptomer gir sirkulære til irregulære flekker (5 50 cm i Begge soppene - diameter for rød tråd, 5-10 cm for "Pink Patch') av infisert Fig I. Rød gress tr,åd på raigra"s. Foto r -,-\ --\ som bli vasstrukket og dør (Fig 1). Infiserte blad kan finnes blant friske og flekkene kan derfor ha ett diÊ fust utseende. Pink patch sprer seg mye langsommere og skader færre blad enn Rød tråd. Undersøker man enkeltplanrer, viser det seg vanligvis at bare bladene er infi, sert. lnFeksjonen srarter i spissen eller bladkanten og brer seg videre i bladet. Ved er alvorlig angrep kan hele planten dø. Når lufren er mettet med fuktighet vil pink patch lage rødlige geleaktige marter som binder bladene sammen.(Fig 2 ). For rød tråd er det mer rypisk at den danner fargerike mycelsrukturer, sklerotie¡ som ser ur 6om røde sytråder (Fig. 3). Disse strukturene vokser ut ifra de infiserte bladene og kan bli opp til 2 cm lange (Fig. 4). Når infiserte fuciforme), mens pink patch forårsakes av Limnomyces roseipellis. Soppene infiserer bladene gjennom sårflaten etter klipping, gjennom spalteåpninger eller ved direkte inntregning gjennom epidermis og vokser derfra raskt inne i bladet. Soppen kan vokse ved 0 - 30"C men trives best mellom 15 og 25"C. Rød tråd soppen ovcrleveL ugunstige perioder som sklerotier (rød tråd) på inûserte blader eller i ûltlaget. Disse sklerotiene kan være ll , ¿ A. .it * l. \. ,l/-t ) "Pink pøtch". Foto: Rød tråd forårsakes av Laerisaria fucifo¡mis (tidligere kalt Corticium t - ,/ 2. Mykologi P H. Dernoeden tl Fig blad tørker inn, ft.r de ett blekt gulfarget utseende. Rød tråd og pink patch kan opptre under hele vekstsesongen hvis det er fuktig vær. Tronsmo GressFonrm 4-2OOG side 1a t Au Arne Tronsrno og Anne Mørte Tronsmo, IKBM og IPM, Uniuersi.tetet þr miljø og biouitenskaP. PO. Boþs 5003, 1432 Al leveclyktige optril 2 är undçr tørre forhold. Sykdommen kan spres ved at hvilestruktu¡ene fraktes med vann, klipping eller fottøy. Bladene kan begynne å dø allelede to dager etter infeksjonen. Limnomyces roseipel- vokser langsomt som føIge av lav temperâtur, mangel på lys, tørke, utilstrekkelig næring (mangel på kalium, fosfor, kalsiuln og spesielt nitrogen) eller angrep ¿v ¡rtrdre sykdommer, ' . . Unngå tØrke, men vann grundig og sjelden hclst tidlig på dagcn Ha tilstrckkelig kontroll med filt lagct (ikkc over 1,5 cm) ' Hold klippeaggregatene/knivene lis ovetlcver som myccl i infise¡te ska l.trrhold sonr frvorisercr rykdommcnc Soppene angriper primært gressplanter som mangler nitrogen, og Mottakelige arter Allc altcr av gollgress cr mottakclig' men det et forskjell i resistens både mellom arter og sortet. Hvordan forhindre eller redusere under vedvarende fuktige forhold. I sykdomsangrepene? blader. Norge har disse sjukdommene først og fremst gitt store skader etter lange perioder med regn eller overdreven vanning som har ført til uwasking av nitrogen. Sykdommen er oftest observert på fairwayer, men vi har også funnet den på sþggefulle greener. I følge litteraturen blir ângrepene mest alvorlig når gresset . ' . TIIfør tilstrekkelig, men ikke for mye nitrogen, kalium, kalsium og fosfor slik at det er vekst i plantene Ved angrep, bruk en lett tilgjengelig nitrogenkilde f. eks ammoniumnitrogen Fjern vegetasjon som gir sþgge og hindrer opptørking \ \,- z 'È\ / I ìr \ Sørg for god drenering i vekstmassen I t.\ --i Fig 3. Rød tråd på raigras. Foto P H. Dernoeden Fig 4. Rød tråd på enkeltplanter. Fotz: E.B. Nelson Gressforum 4-2006 side 19 rpe Tiltak for å hindre sykdomsangteP Foreta dktig gjødslirrg basert ¡rå jordanalyse. Jordas pH bø¡ være i område 6 - 6,5. Vann cil rotbløyte, men sjelden. Kjemisk bekjemPelse anbefales ikke. Ved angreP bør gressavklippet lernes for å lerne smittematerialet fra banen. Forsøk ved Rutgers Universiry i USA har vist at gress mcd cndo$.tter (sopp som lever inne i plantene uten å gi symptomer) øker gresset motstandsevne' men slikt gress er ikke tilgjengelig i Norge i dag. INTERNASJONALT Danske greenkeepere Rødsvingel er en del av vår mitjøsrraregi Au konsulent i Dansk Golf Union og nå eier av'Greenproject', et rådgivningsfi rma som arbeider for â gjøre dansk golf mer miljøvennlig. - Da har vi i praksis ingen alternativer til rødsvingel. Tiygue S. Aaml¡d, Bioþrsb. Øst Landuiþ Strenge restriksjoner på bruk av vann, gjødsel og plantevernmidler stiller danske golfldubber overfor enda større miljøutfordringer enn vi er vant med i Norge. Det eneste tilgjengelige vanningsvannet er som regel grunnvann, Men rødsvingelen har jo også mange andre gode egenskaper, så som god sjukdomsresistens og lite departementet og Kommunenes landsforening om ar bruken av plantevernmidler gradvis skal awikles på alle golfbaner, ikke bare de som ligger på kommunal gjødselbehov. grunn. Konkret sier avtalen at Pesticidavtalen bruken av plantevernmidler innen 2009 skal reduseres med75o/o i og golfldubbene må søke kom- munale myndigheter om lov til å bore. Hvis får lov å utnytte grunnvannet, er prisen 6.25 danske korner pr m3. Frykt for at grunnvanner skal bli forurenset av gjødsel eller plantevernmidler For 4-5 år siden bestemre de fleste danske kommuner at det ikke lenger skulle være tillatt å bruke plantevernmidler på kommunal eiendom. Dette hadde konsekvenser for ca halvparten av begrenser bruk av disse innsats, faktorene. var imidlertid uholdbar, og med virkning fra l.januar 2006 ble det derfor inngått en avtale mellom Dansk Golf Union, Miljøvern- forhold til2002-nivã. I praksis vil dette si at en gjennomsnitts 18 hullsbane får anvende maksimalt I kg aktivt stoffav plantevernmidler pr år. golfbanene i landet. Forskjellsbehandlinga mellom ulike baner Dannrark har 160 golfbaner og 130.000 golfspillere, dvs. om- trent det samme som i Norge. De fleste baner er åpne hele året, noen som sammen med milj ørestriksjonene sriller srore krav til plantedekker. Arlig nedbør varierer fra i underkant av 600 mm på Sjælland og de andre Øsdige øyene tiI rundt 850 mm på Sønderjylland, dvs. omrrenr samme variasjon som over det sentrale østlandsområdet. Høyere temperatur og mer vind fører imidlertid til større fordamping i Danmark enn i Norge, og særlig på Sjælland, Lolland og Falster er det et storr nedbørsunderskudd fra april til september. De fleste baner far maksimalt vanne med rundt 5.000 m3 pr år. Vannet prioriteres til greene¡ og av de 160 golfbanene er det mindre enn 10 (alle påJylland) som vanner fairwayene regelmessig. - Under slike forhold må vi velge grasarter som tålcr tørkc, sier Bente Mortensen, tidligere l. D,en dansþe pesticidautalen medfører større problemer med ugras uanlþ arue, leuitþløuer og løuetann. Foto: Tlygue S. Gtessforum 4-2006 side 20 Aamtid. i fairway, bl.a. og Rovral / Chipco Green På greenene, men denne godkjen- ninga forsvant i 2005. Danske greenkeepere står derfor nå helt uten soppmidler, skjønt mange av dem kjøptc inrr ct beqdelig lager før Sportak og Rovral ble trukket tilbake. I motsetning til i Norge og delvis Sverige er det ikke gitt tillatelse til bruk av Amistar', Amistar Duo eller Stlatego På grccncnc. Det er likevel ikke mangelcn på soppmidle! men heller mangelen på ugrasmidle¡ som bekymrer danske greenkeepere mest. Det lave gjødselniväet gjør graset på fairway utsatt for konlcurranse fra tofrøblada ugras som groblad, løvetann og ikke minst kvìtkløver, og dette utgjør et tiltagende problem På de fleste golfbaner (bilde 1). Den tilgjenglige kvoten av plantevernmidler tillater ikke at det brukes vanlig åkersprøyte pâ fairwayene, og de fleste danske greenkeePere må derfor nøye seg med punktsprøyting av ugraset. (Se bilde 1) Hageoldenborre - Og så ha¡ vi et stort Problem med den hageoldenborre klarer seg med mineralgjødsel tilsvarende bare 0.3-0.5 kg N/100 med rundt 10%. Det siste nYe er at et sveitsisk firma har rendYrket en nyttesoPP som angriper larvene, så får framtida vise om denne soppen er effektiv eller om sopp og nematoder kan brukes i m2 pr sesong. kombinasjon. Fra å med i år har vi også fätt tillatel,se til å bekjempe oldeborrelarvene med insektmidlet Merit, (imidacloprid), men Rødvingelblandingene til green inneholcler vanligvis fire sorter, derav to uten og to med korte utløpere. Sortene med korte utløpere (underart trichophylla) er som regel tettere, har litt tidligere vekststart og holder noe bedre på fargen i tørkePerioder om sommeren, men de har tllte dårligere overvintringsevne enn faren er at denne bruken blir så omfattende at clet velter hele pesticidavtalen. (5-e hilrle 2) sorter uten Lldøpere (underart commutata). Ved nyetablering av reine rødsvingelgreener anbefales en såmengde pä 3-4 kg ftø pr 100 m2, tilsvarende om lag Kompost + rødsvingel På grunn av vatningsrestriksjonene kjenner ikke Bente Mortgensen til noen clanske golfldubber som har etablert greener uten orgatrisk tuateriale i vck.stmediet. Enkelte velger torv, men /t enkekfrø pr cm2. menge foretrekker innblanding av 2 vekto/o av en moden, hagel parkavfallskompost, eventuelt en blanding mellom torv og kom- røclsvingelplantene mm høye. Seinere reduseres kliP- post. Komposten gir Sreenene en god bufferevne, ikke bare når det gjelder vanntilgang, men også når det gjelder tilgang på de viktigste næringsstoffene og kan nctk i mange tilfelle være med å forklare Anbefalt gjødsling i inngroingsåret er 0.6-0.9 kg N Pr 100 m2, klippes første gang Greenene til l2 mm når cr blitt 16- 1 8 pehøyden, men fortrinnsvis ikke under 7-8 mm i inngroingsåret. dvs. omtrent en tredjedel av det som er vanlig ved etablering av krypkveinsgrcener. hvorfor mange rødsvingelgreener (dansk gåsebille), forteller Bente Mortensen. Vi har mange eksemplcr på fairwaycr dcr grasrøttene er blitt fi.rllstendig oppspist av de store hvite oldenborrelarvene i løpet av få dag... Det f'orhold at fuglenc hakker opp fairwayene på jakt etter larvene gjør ikke problemet mindre. Skaden er stØrst på sandjord, og enkelte mener at mangel pä fairwaY-van' ning er en medvirkende årsak' Vi har gjort forsøk med bekjemPing av oldeborrelarvene med nematoder, men funnet at virkningen i de fl.este tilfeller er utilstrekkelig - antall larver ble bare redusert 2. Laruer au hageulelertboyre er Foto: Bente Moftcnçcn. G¡essfotum 4-2OOG side 21 blitt et stort problcnt på danslee goffbaner DANMARK Golfklubb engbuein til Da engelskmannen Ian Thomlinson begynre som sjefsgreenkeeper på Rungsted golfbane, ca 5 mil nord for København, i 1999, hadde greenene et plantedekke bestående av 100%o runrapp. Filtlaget var 5 cm tjukt og rotlengden i gjennomsnitt I cm. I dag, 5 tonn frø og ca 2000 tonn sand seinere, er greenene uten fflt, rotlengden er 15-20 cm, og plantedekket består av 600/o engkvein og rødsvingel. Rungsted golfbane er en av flere danske golfbaner som tilstreber mest mulig rødsvingel på green- 5 tonn frø over 5 ir - Etter råd fra R&A i Skottland turte jeg ikke ta skrittet direkte fra tunrapp til rødsvingel, forteller Ian. - De første åra sådde jeg derfor ei blanding med 20 vektprosent engkvein og 80 vektprosent rødsvingel. Omregnet i antall frø tilsvarer dette ca75o/o engkvein og 25o/o rødsvingel, og det er ingen wil om at engkveinen gjorde mesr av seg. Men de siste to åra har jeg gått over til å så rein rødsvingel, og nå ser jeg at rødsvingelen kommer fint i hul- rø dsuinge I bedre overvinrringsevne. Da jeg møtte Ian anbefalte jeg ham også å bytte ut de ro engkveinsortene med'Jorvik og'Barking', som har gitt bedre inntrykk i sortsforsøket på Landvik. Normalt kan jo ikke det danske vinterklimaet sammenliknes med det norske, men sist vinter hadde man også i København et par måneder med snø og is, og på Rungsted var det nødvendig å hakke og lerne isen fra greenene. lene etter pro-seederen. ene. Da jeg besøkte banen i begynnelsen av oktober, var det imidlertid ikke rødsvingel, men engkvein, som dominerte. Tilnærma rein rødsvingel så jeg bare på en to år gammel øvingsgreen der denne arten var sådd i reinbestand og der gjødslinga gjennom hele sesongen bare hadde vært 0.15 kg N/100m2, dvs. om lag I0o/o av det som er vanlig på etablerte krypkveingreener. Her var plantedekket rynt (bilde 1), men greenen var hard og ballrullen upåklagelig. Ifølge Ian elsker golÊ Isbahleing þan uare nøduendig ogs,å Danmarþ. Foto: Ian Thomlinsson. l?ø¡Jst,i.nge/ ¡/tireT /)rose$er i attff stiing rner/ greeru ellers bestàndr ¿t. auglari.rr oK tlfiurtpp lttro. Ian 'l'homlinsson erne å øve på denne greenen. med rødsuingel, 6.0þtober 2006. Narbildet: Med bare 0.15 Þg N/100 m2 uar plantedeÞhet Ð/nt, og det uar tendenser Begge til hjelpesåing har man på Rungsted to pro-seedere, en med tynne, jamnsmale og en med relativt breie, koniske pigger (bilde 4). Ian forteller at tilslaget han bruker: Det relativt store rødsvingelfrøet krever at det korte utløpe re), 30o/o 'Bargreen' stanses ut stØrre og breiere (rødsvingel uren udØpere) og l0o/o av hver av engkveinsortene enn engkveinfrøet. Pro-seederen er ellers en ideell maskin av rødsvingel kontra engkvein avhenger av hvilken såmaskin til hull med korte utløpere. Denne er hjelpesåing, mener lan. Plassering av frøet i fordypinger skaper et gunsrig mikroklima, og en unngår å skalpere den lille frø- knapt er like tett, men som ifølge planten ved første klipping. er 'Barcrown' delvis bytta ut med 'Baroyal', en annen rødsvingelsort de norske sortsforsøka har den innslag au huitþløaen fotos: Trygue S. ïl Ian Thomlinson kjøper frø fra det hollandske frøfumaet Barenbrug. Frøblandinga som ble brukt i omleggingsfasen bestod av 50o/o 'Barcrown' (rødsvingel med 'Heriot' og'Lance'. De siste åra Ian Thomlinson p,å øuingsgreen tils,ådd i Aamlid (ìressfo¡r r m 4-20OG side 22 þlge greenÞeeper er ualsen med små pigger (øuerst) bestfor spiring au sm,ått Þueinfø, mens masþinen med' større þonisl?e ?igger (nederst) er best for spiring aa rødsuingelfø. vann i oppill 24 timer etter kraftig regnvær. Vinteren 1999-2000 hadde plantedekket på mange greener gått helt ut, dels på grunn av sopp (Microdochium) (bilde 5), dels på grunn av is ogvannskader. Medlemmene skjønte at noe måtte gjøres, og Ian, som fra før hadde erfaring fra golfbaner i England og Sveits, fikk temmelig frie tøyler til å - Det kunne ikke bli mye sPill av foreslå endringer. informere medlemmene om Plan- dette? - På medlemsmøte ut i tid. Medlemmene var derfor forberedt på at det ville være perioder med dårlige spilleforhold eller i verste fall stengte greener. Vi legger alltid vekt På å lagte luftetiltak Begge i vinteren 2001 ble vi enige at det var bedre å renovere greenene 'raskt og brutalt' enn å la prosessen trekke i god tid. fotos: Trygue S. Aørnlid. I åra 20002003 uar det iþþe små mengder thatch sont sÞalle fiernes etter huer hulþipelufiig. Foto: Iãn Gamle push-up greener Rungsted golfbane ble anlagt i 1930-àra og er en av StorKøbenhavns eldste og mest naturskjønne parkbaner. Jernbanen fra København til Helsingør stopper på stasjon 'Rungsted þst', Iike ved inngangen til banen. Toget er dermed et miljøvennlig og letrindt framkomstmiddel for spillere fra storbyen. Klubben har ca 1000 medlemmeç og det spilles om lag 35.000 runder Pr är. Disse flekÞene þalles au de fleste DanrnarÞ for Fusarium, men det þorreþte naunet er uel Microdochium niuale (rosa snømugg). Foto: Ian Thorulinsson. års intensiv gjødsling (2.0 kg N pr 100 m2pr år), dagligvatning med 4-6 mm og klipping til 3 mm, men ingen toppdressing og svært lite lufting. Til overmål ble greenene tromla regelmessig for å øke ballrullen. Spilleflaten var som en svamp og dreneringa var så Tidlig og god Thomlinsson. Etter tre års intensiv hullpipeluftig og dressing kunne lan i 2003 konstatere at greenene var blitt harde og faste. Ved hullpipeluftig kom det nå stort sett rein sand i proppene. Han bytta derfor ut pullpipene med soilde tinner, intensivt program med toPPdress- men opprettholdt et Program med intensiv dressing og lufting minst fem ganger i sesongen. ing, luftig og resåing. Creenene ble hullpipelufta med 16 mm tinder I 3 cm avstand inntil seks ganger i året (bilde 6) og den kompakte leirjorda ble behandla til 30 cm dybde med vertidrain (12 mm tinder) fem ganger Gradvis reduksjon i gjødslinga Ian tror at en enda raskere gjødselreduksjon hadde fremmet rødsvingel i forhold til engkvein, men mener at dette ville ha vært for risikabelt i forhold det brutale I stedet satte vi derfor i gang et fra september til november. Innkjøp av en høyttippende tilhenger og en Dakota dressevogn forenklet dressearbeidet berydelig dårlig at det flekkvis kunne stå Gressforum 4-2006 side 27 inþr- masjon om planlagte lufietihak er uiÞtig. Foto: Ian I begynnelsen vurderte jeg bygge om alle greenene etter California- eller US GA-standard, forteller han. Men etter å ha bygd og renovert et bar bunkre skjønte jeg at dette både ville bli dyrt og føre tll skader på fairwayene som slett ikke ville tåle belastningen av all transPorten - som da hadde vært nødvendig' Greenene på Rungsted er gamle push-up greener. De består dels av næringsrik leirjord, dels av myrjord. Da Ian begynte i 2000, var banen vanskjøtta etter mange Thomlinsson. i lufteprogrammet de første åra. I motsetning til enkelte av sine danske rødsvingel-kolleger foretrekker han å gjødsle minst en gang pr måned, og han bruker DAN MARK Rungsted Golfklubb Fra tanrøpp uia enghuein til rødsaingel stort setr gjødsel fra Scottt. Han har også gode erfaringer med regelmessig tilførsel av jernsulfat, Rotdreper Da jeg besøkte Rungsted var der betydelige roptdreperangrep på samt er biostimulantprodukt som inneholder humussyrer og enkelte av greenene. Soppen angrep engkveinen, og Ian kunne alginater. Klippehøyden er de sisre åra stabilisert på 5 mm. men fornøyd konstatere at rødsvingelen kom igjen i midten av rordreperringene. Han så derfor ingen grunn til å bekjempe rotdreperen, men anså den som en hjelp i det siste trinnet i omleg- det klippes høyere tidlig vår og sein høst. Vannforbruket på de 18 greenene er redusert fra rundt 20.000 m3 i på slurten av 1990tallet til mindre enn 5.000 m3 de siste tre åra. Rotdreper betraþtes som en hjeþ gingsprosessen, ouergangenfra engkuein til har større innslag av engkvein enn av rødsvingel, avslutter Ian Thomlinson. Det spiller heller ingen rolle, bare jeg slipper Poa. nemlig overgan- gen fra engkvein i - Men jeg må nok i mange framover finne meg i greenene til rødsvingel. rødsuingel. Foto: G¡essforum 4,2OOG side 24 Ian Thornlinsson. Konge på Fairway Ny Toro Reelmaster 5o1 o virkelig betyr noe' Vi har forbedret alt for å oppnå det eneste som presisjon Bedre klipperesultat. xrye kiippeenheter med dobbel innstilling (DPA) gir deg det best en overflate som andre sYlinderkl nye Reelmaster kliPPerne er dessu kombinasjon med arbeidsplass gjennom hele dagen. Alt dette i en nødvendighet for forbedrede servicemuligh eterfiør klipperen til alle golfbaner. Realmaster 5oto serien DPA-klipPeenheter Kubota dieselmotorer På z8 hk, 35,5 hk eller 44,zhk CrossTrax 4-hiulsdrift EdgeMax-underkniv 2,54 m klippebredde Over et dusin tilbehør . . . . . . Ilf: zz9o776o - Fax: 22907770 www.hako.no www.toro.com hako@hako.no Hako Ground & Carden AS Verkseier Furulundsvei r 3 Pb 73 Alnabru o6r4 Oslo TORO' Gount on it' \IIILJØ Au Sjur Andresen, eleuoppgaue Det seriøse miljøengasjemenret vi 2006 på studietur Sverige, er kanskje sånn det vil være i Norge om noen år. Gmaskrivet dl NGE så egne vurderinger har gjort at jeg har kommet frem til følgende miljømål: GOLFANLEGG Følge lover og regler knyttet Følge lover og regler knyttet til Sikre fremtidig mawareproduk_ sjon ved ã sørge for at golfbanen lettest mulig kan gjøres om til landbruksområde ved fremtidig matmangel. . Minimere utslipp av klimagasser. . Minimere energiforbruk. . Bidra til å opprettholde arts oppfatning at alle monner drar. Og at man kanskje kan gå foran som er godt eksempel. Etter min mening er miljøet så viktig at det bør være er prioritert satsningsområde. Jeg tror ar de som vokser opp nå og lærer om miljøproblemer og ikke minst merker følgende av en mangelfull miljøsatsning, vil kreve et helt annet engasjemenr av Iokale bedrifter som en golfbane. Miljøverngrupper vil kreve en bærekraftig drift og det vil an- mangfoldet. . Redusere støy. . Legge til rette for flerbruk/ friluftsliv i området. . Ikke tilføre miljøetforurensning. . Bevare kulturlandskap . Bevare den lokale flora og fauna . Bidra til å sikre viktige kultur minner til miljø . miljø. . tilfeller mØre morsrand. A ta en ting av gangen er antagelig en god ide. Alle tiltak bør bli gitt et tidspunkt for når et tiltak skal bli gjennomført og en person blir satt som er ansvarlig for gjennomføringen. Det bør også bli utformet en plan for hvordan viktige områder av banen skal forvaltes. Dette er tatt med under en egen overskrift. MILJØMÅI FOR ET . Tiltakene vil nok også i mange Sørge for at klubben har kunnskap om hvilke lover og regler som gjelder. Sikre fremtidig matvareproduk sjon ved å sørge for at golfbanen lettest mulig kan gjøres om til landbruksområde ved fremtidig matmangel. ' Sørge for at vannledninger og drensrør i minst mulig grad ligger i veien for fremtidig pløying. . Lage en plan for hvordan tilbakeføring til jordbruk kan skje. Minimere utslipp av klimagasser. . I størst mulig grad bruke elektriske fremkomstmidler og redskaper. . Siklerhet . Apen dialog og samarbeid med lokalbefolkning, milj øverngrupper og myndigheter. Alle punktene ovenfor er ikke aktuelle for alle baner. En miljøplan er en bevissr prioritering av blant . Yære transportøkonomisk, ikke kjøre bil/traktor mer enn man må. . Bruke miljødrivstoff . Legges til rette gang- og sykkel stier fra nærområdet slik at brukerne av anlegget kan gäl sykle til banen. disse momentene. ansvar bevisst. Alle har er ansvar fu1^.1 bærekraftig uwikling, også golfldubber. Gjennomføring Mange tiltak vil være avhengig av økonomiske rammer for å bli gjennomført. 4 -2006 side 2a Minimere energiforbruk. . Energiøkonomiske tiltak, som f.eks termostater, tidsbryter, sparepærer og bevegelsessen sorer knyttet til utelys. . Bruke fornybare energikilder om mulig. Bidra til å opprettholde artsmangfoldet. . Øke andelen av våtmark og våtmarksvegetasjon ved hjelP av etablering av dammer og bekker. ' Rydde dammene på en forsvarlig måte. Ikke grave ut mer en halve dammen av gangen og ikke foreta utgravingen før tidligst på sensommeren' . Skjøtte skogsbryn, steingarder og andre verdifulle områder riktig. . . Rensning av avløpsvannet når man spyler maskiner og utsfyr. Lage er anlegg for kompostering av klipp og biologisk avfall Bevare kulturlandskap . Bevare spor etter menneskelig aktivitet (f.eks stier, steingjer der, styvingstrær, slåtte-enger og beitelandskap) Bevare den lokale fora og fauna. . Bidra til vern eller riktig skjøtsel av områder med verdifull fauna' . Ikke ødelegge viktige leveom naboer av stedegne arter ved utsett i dammer eller etablering av ny vegetasjon. .I . Bidra til å sikre viktige kultur- minner . Kartlegge kulturminner og sørge for at man ikke ødelegger Legge . Ikke tilføre miljøet forurensning. . Kildesortering av avfallet ' Sprøyte og gjødsle på en riktig måte. Apen dialog og samarbeid med lokalbefolkning, milj øverngruPper og myndigheter. ' Få hjelp av interesseforeninger til a kartlegge viktige kulturminner, kulturlandskaper og områder med rikt/sjeldent plante og dyre liv. . Dokumenter praksis og g1ør den tilgjengelig for dem som er i nteressert Plan for forvalting av naturen På golfbanen. Hele banen bør bli kartlagt med hensyn på miljø. Det bør forligge kart over banen der viktige miljøområder er tegnet inn. Videre bør det forligge detaljerte beskrivelser for hvordan hvert 'Gjøre kulturminnene Sikkerhet område, som en slåtteeng, vil bli stelt slik at blåklokker og Prestekrager trives. Det bør beskrives detaljert hvordan slike området tilgjengelig for golfere og allmennheten golfbaneområdet. Legge til rette for skiløyper om vinteren. risiko. enkelt område skal forvaltes. F.eks kan et område med sjeldne blomster bli helt vernet for tråkk i blomstringstiden, mens et annet dem i anleggsfasen. til rette for flerbruk/ friluftsliv i området. 'Lage trygge turstier innenfor Legge turstier slik at de i minst mulig grad utgjør en sikkerhets- råder for dyr. . Bruk Redusere støy. stØrst mulig grad bruke elek triske redskaper Overholde klippetider for i minst mulig grad å forsryrre ' . Forsikre seg om at golfere og banemannskap kj enner reglene sikkerhetsrelatert oppførsel. . Melde fra om brudd på sikker hetsbestemmelser. Gressforum 4 -2006 siàe 29 skal forvaltes. Dansk forskningsprosjekt på greener FORSKNING O Dansk forskningsprosj ekt Det etableres nå nye forsknings- i Danmark. Danmarks JordbruksForsning, Dansk Golf Union, KVL og DLF-TRIFOLIUM samarbeider om et 4-årig greener Totalt er det lagt 4,2 mill kroner inn i prosjektet. Vel halvparten av dette kommer fra Direktkorater for FødevareErverv. forsningsprosjekt. Målet er å se hvilken skjøtsel som best kan undertrykke Tì.rnrapp i etablerte greener. Flere faktorer er med i forsøket, både arts- og sortsforskjellea N-gjødslingsnivåer, vanningsstrategier o g ldippehøyder. Forsøkene gjørcs pä flere steder. Det etableres en 1500 m2 stor green på Sydsjællands golfbane. I tillegg skal det legges ut forsøk på Store Heddinge der DLF-Tiifoliom og Dansk planteforedling holder til. Konsekvent raske greener - a¡ltid! Du kan også få faste, ærlige og thatch-frie greener! Thatch-Away med sin unike og patenterte "universelle', funksjon $ør al du kan bruke dem selv om du bvtter greenklipper. Thatch-Away bakkes opp av 1-5 års erfaring og 5 års garanti, samt !2 mè¡neders returrett med full tilbakebetaling om man ikke er fornøyd "KLIKK" Nå med enket "klikk" høydejustering! Thatch-Away Supa-System ORMSETH GOLFSERVICE AS ja-orms@online.no eller 9166 44BO for tilbud eller demonstrasjon Gresslornnr 4-2006 side 30 & w Ranl&tno çt I ttr REINHAR t Grcsslorurrr 4-2006 Æer:fecNorge si