B0adct onn g ness tt0 sp@ntsbnuk 4 - 2@19 O \ I I {'r 'f I I lË i j i t.' ,ê íl ri SAMARBEIDSPARTNERE û[{ØNT AS & w TOR()^ ?,^ *$ ^ '* -. Høstnyheter Íra Toro. Som stolt generalagent for merkevarer som blant annet Toro, kan vi tilby golfbaner, en fullstendig maskinløsning og alt hva det Vi har maskiner for alle ryper arbeid og mange svært kunnskapsrike medarbeidere og fremfor alt, service og reservedeler til deg. Vi vet hvor viktig det e¡ for deg å holde golfbanen i topp stand. Toro fabrikken i USA, en av verdens største produsenter av golfmaskiner har resurser til å uwikle nye og innovative produkter, på bildene under viser vi noen av nyhetene. innebærer. raskt leve¡t NY ro Reetmaster 355o-D 3-sylindret Kubota dieselmotor med 24,8 hk. 208 cm klippebredd. Fem hydraulisk drevne ballanserte DPA-klippeaggregater. Og slette dekk. NYe/ Toro MultiPro 175O Ny sprøytebil med 2 sylindret Kohler bensinmotor 27 hk. Og helt ny og bedre drivlinje. Toro STX-26 Beltedreven stubbfreser, Toro ProForce lvled Toros effekt¡ve turbinblåser Pro Force rydder du enkelt bort løv, kl¡ppet gress, kv¡ster, sand og grus og annet søppel fra golfbanen. TORO. @ SIDE 2 T0ro@markedsrrresavltak' Gr.und & cardenAs- Ttf zz g0zt o0 www.rraro.no (ìì,i,i,',Li,,rr r'{ìÌ - @ ì Gount on it. É. IJ-J ô IIJ -J Bare tanken på at vinteren skal komme å ødelegge igjen, er en stor stressfaktor i seg selv. Så her må skuldre senkes så ikke stresset tar overhånd. Stress fører som kjent til sykdom, både hos mennesker og dyr. Og ikke minst planter... Gressplanter. Men vi lærer da etter hvert. Vi som har hatt problemer med stress og vinterskader flere ganger, har noen triks vi kan prøve for å forsøke å forebygge. Men noen fasit på hvordan finnes ikke, og kommer heller ikke til å finnes tror jeg. Det eneste vi kan gjøre, er äprøve.Å lkke gjøre noe, er i hvert fall det verste man gjør. Noe av det viktigste jeg har lært som Greenkeeper her oppe i kalde nord, er ât stress fører til sykdom. Og klarer man å holde stressnivået lavt, er Jeg har et favoritt-utrykk jeg bruker når stressnivået på golfbanen er for sjansene for å overleve stor. Både som høyt "Ta det rolig, det er bare sprØytet og Greenkeeper og gressplante. Proble- plen voksne leker dypluftet 18-hullsbanen og skjærer grØfrcr i greenene for at vannet skal renne av og ikke fryse til is. (At ikke arkitekten forstod dette, er for meg en gåte) Dreneringsarbeide ellers på banen er også noe vi skal rekke før met er at symptomene viser seg så I skrivende stund er vi på i full gang med vinterforbere- Byneset Golf delsene på banen. Vi har vinteren. Og alt dette må være ferdig før telen går i ned i jorda. Med alle sesongarbeiderne sendt hjem, er det en kamp mot tiden. når vi endelig tar ferie etter en lang og Nå gleder vi oss til en liten ferie og til tidenes beste gresskurs, flere triks. Ole Albert Kjøsnes kjølelsen. President NGA METILEMMER ry UN ISPORT WWW UNISPORT COM SVENNINGSENS så for å lære Ha en fin vinter tøff sesong. Man slapper av og senker skuldrene og så: pang, der kom for- EIRDIE Gil=¡ 9D PGM syn nta. sent, gjerne mange måneder etter at problemene egentlig oppstår. På gresset ser vi det mange ganger først på våren året etter. På oss selv kanskje en pi' w vvs co[lFoRf ¡[.s Florati tÆFEiñmRpr- Gressforum utgis av Norwegian Greenkeepers Association. Det trykkes i 600 eksemplarer og sendes til abonnenter og medlemmer av NGA. Ansvarlig redaktør: Annonser: Agnar Kvalbein, Telefon 404 02 089 Mari Myhrene ag nar. kva lbein @nga. no adm@nga.no Helside: Layout: Trond Nor-Hansen Forsidebilde: Utstilling Hauger GK Trykk: bkgrafisk Frister for annonser og annet stoff: l5.februal 15.mai. 1 5.august, 1 5. oktober Utgivelse ca 4 uker etter materiellfrist Kr 8.000.- Halvside: Kr 5.000,Kvartside: Kr4.000,Spesialplassering Rabatt ved 4 innrykk + 20o/o - 20o/o Norwegian Greenkeepers Association Daglig leder: Mari Myhrene Telefon: +47 40402089 Telefon: +47 91690906 I +47 32793312 e-post: adm@nga.no Fagansvarlig: Agnar Kvalbein Telefon +47 40402089 E-post: agnar.kvalbein@nga.no w\ /w.nga.no Postadresse: Myhreneveien 2B 3483 Kana - Holmsbu SIDE 3 (9 z. V¡nteroverlevelse Au: Møri Mlthrene g-g på gang utpekt av greenkeeperne som det vanskeligste Dette blir temaet. Nå¡ vi skulle ha årets siste Erfa treff på Bærum var det lett å velge tema. Vinterskader er også hovedtema på Gresskurs2Ol4. Hvert år rammes om lag 70 o/o av golfanlegg i nordiske land av vinterskader. For det meste kommer skadene på Green, men ved store skader kommer det også på andre deler av anlegget. Skadene fører til en sen start på sesongen, og dårlig spillekvalitet helt inn i sommermånedene- i enkelte tilfeller blir det ikke bra før det har gått en hel spillesesong. Dersom anlegget har store vinterskader fører dette til store kostnader i forhold til driftsmateriell og mange arbeidsti- mer må legges ned for ä fä opp ei ny gressmatte. Dette gir store økonomiske konsekvenser ikke bare ved de økte driftskostnadene, det gir også beryde- lig lavere inntekt fra greenfee spill. Ofte vi som resultat av global oppvarming vil følger det rekonstruksjonsbehov og Ønsker om rehabilitering i kjølevannet av store skader. Særlig mye overvann, som vi har hatt flere høster, viser tydelig behovet for bedre drenering og kontroll med overvann. Varierende vintertemperaturer Den norske vinteren varierer fra bilt kald vinter med 5-7 måneder Bioforsk Landvik på oppdrag fra Sterf. Disse forskerne kommer på Gresskurs 2014 ogvi gleder oss til å lære mer om dette kostbare problemet som så mange greenkeepere sliter med årlig. Kunnskap er viktig for å kunne gi gres- snødekke, til sta- fast ustabile vinter med snø, regn og slaps. Vnterskadene varierer fra soppsykdommer, til problemer som har med is, vann og uttørking av gressplantene. øke risikoen også for at herdigheten som plantene opparbeider seg i løpet av høsten brytes. Avherding er en viktig årsak til skadene som vi ser om våren. Det er forsket på vinteroverlevelse ved set best mulig forutsetning for å ovede- ve vinteren. Dette er et tema alle green- De siste vintrene har vi sett store nedbørsmengder om hØsten, og trolig vil keepere bør og kan lære enda mer om INNKALLING o Arsmøte i NGA, Tyrkia Fredag 10 januar 2Ol4 A. Valg av møteleder og referent semt to personer til å underslrive protokollen B. Godkjenning av dagsorden C. Behandling av regnskap og styrets årsberetning D. Valg av president og styremedlemmer E. Valg av valgkomitè F. Valg av revisor G. Fastsette kontingenter for kommende år H. Vedta budsjett Innkomne saker må være styret i hende senest 2 måneder før ärsmøtet ( ref. NGA sine lover ) SIDE 4 se enda varmere og mer varierende vintervær. Dette vil gi enda stØrre fare for skader knyttet til is og vann på golfbaner. (lrcssfìrrurrr nr.í 201 ì ! _J L¡J o SGA hedrer hvert år en spesielt dyktig gikk prisen til greenkeeper. Dette året Stefan Nilsson som er Course Manager på Vallda golfldubb, sør for Göteborg. Jakken, som tildeles årets greenkeeper, ble delt ut under banketten under EL- MIA. Samtidig fikk Lena Capotondi en ærespris. Hun har arbeidet i SGF i mange år, men også vært som en mor for mange svenske greenkeepere. Course Manager må like være sjef. Man må like å bestemme og å ta ansvar. Det er nødvendig å være synlig og rydelig til stede i organisasjonen for å fä gjennomslag for de målene man har. Og rydelige mål er viktig. Mål både for seg selv og for banen. Det gør det mulig vite når man har lykkes. Og målet i Stefans liv er at han vil være lykkelig. Gr:eenkeepelyrket er utrolig allsidig og det er forvent- ninger på mange plan. Stefan fikk anledning til å utdype sin filosofi som greenkeeper på et eget seminar dagen etter. Han la sto¡ vekt på at en Derfor er det en spennende jobb med store muligheter. For å unngå kritikk GreenkeePrnq- rñ r-roqqê L! Stefan Nilsson er en mann som har mange av de egenskapene som skal til for å lykkes. Han kombinerer drømmer og struktur på en sjelden måte, og han er i stand til å formidle mål og visjoner slik at andre blir inspirert til å gå samme veien. Cressforum trykket en reportasje fra banen hans, Vallda GCC, i 2010 m 4. Förekormna f'örhandla Socj.a-]. MAI Eafá.nqa/stil,Ambitioner Infarmera Presentera å l, plast og lufi, ptast _It _ 2013, uarfehenefemde- Det uar ogs,å å bilde 3) men errer noen dager viste det seg at den delen som ikke var dekket med noe ble langt dårligere. se,(se synlig at greenen jeun med tanÞe på uann. (,rcssloru¡¡ nr ,i ìtll l 15 april 20li ble duþene åpnet. Tatsiana Espeuig og Wendy \Y/øalen fra Bioþrsh følger tPenf med. når ogoretexr-duken fiernes. lJ- É IIJ Erfatreff Bærheim Gotfpark 3,oktober. Mari Myrene fra NGA var Hvis Bærheims arbeid utdanner flere Det var ca25 stksom hadde tatt turen til Bærheim. Spesielt gledelig at det var en representant fra Skudeneshavn/Karmøy golfklubb som tok seg tid til å komme. varige golfspillere, vil jo dette være en fordel for alle golfbanene i regionen. Neste post på programmet ver et miniseminar om innvintring av golÊ greener. OIaf Bodilsen fra Floratine hadde et godt og informativt foredrag om emnet. Man skulle kanskje tro at det ikke er noe problem med innvin- Først på programmet var en introduksjon ved Adne Steinsland. Han fortalte litt om hvordan de driver golfbanen og de utfordringer golfbanen står overfor i fremtiden; å få golßpillere til å fortsette etter endt grunnkurs. Dette er nok noe innom vest og det som Atle & co har fått til. Videre fortalte hun at Erfatreff i ØstIandsregionen var vanskelig å få til med generelt dårlig oppmøte. Hun fortalte også litt om årets Gresskurs. Etter seminaret var det dd for lunch med god mat og drikke. tring på våre breddegrader, men været de seneste årene har vist seg ä,være en prøvelse for oss også.. de fleste golfldubber kjenner seg igjen i. Bærheim prøver ä gjøre det så attraktivt Det ble forøvrigogså diskutert forskjellige tiltak hvis greenene er dødeldårlige som mulig i starten for golferne. De år gratis rangeballer, gratis golfkurs og på våren. Synes generelt at seminaret var veldig protimer. De har også begynt å bygge nye teesteder til nybegynnere (Têe it relevant for oss. forward). Videre har de også andelskjøp med (angrerett). ,$*nis Hun også skrøt uhemmet av region sør- Etter lunch var det dags for turnering for de som ville spille golf og markvandring for de som ønsket det. Tior alle som var ute på banen kunne oPPsummere med at banen var bra den. Takk til alle sammen på Bærheim for et godt og matnyttig Erfatreff (igjen)! Referent: fuvid Jensen, Sola GK Prøv vårt nye gjødselprodukt ,$nnis. ProTurf@ er en fingranulert kombigjødsel som egner seg svært godt på fairway, fore greens, tee og fotballbaner (+6 mm klippehpyde) ProTurf ' 18-0-7 CaO + 15-5-15 CaO + CaO + mm 2-3 mnd Fra KUN 7,40kr / 21-5-6 CaO + Leveres i 500 25 FroTurf ' kg eks MVA www.everris.com GRØNTAS Sðlg ¿v driftsmidler og rådgivnlns rnnen al¡ ãv qrontãnle99 Art èv drillsm dlet til bysslñq os ved|kehold dv ool¡bdñe., fotbàllb3ñcr oq lommLñ¿lc oq p.ivdte grontånlegg oin nãturl 9è lêlerändor av dr¡ftsm¡dler !l grdntanleqg D¡n partner - nâr kval¡tet teller ( ìrcssli¡r r¡rn rr .i f0l I slDE 25 _J IJ-J \¿ É. = (9 Ll- Ptantenes van n h ushotd n i n g Au: Agnar Kualbein og Ti4gue S, Aaml¡d, BioforsÞ Nå i høst kommer STERF med en ny håndbok: Vanning på golfbaner. Det er et omfattende skriv som også bringer forskningsresultater fra forsøk med gressartenes vannforbruk og med underskuddsvanning. Teftsten nedenfor er en del av denne veilednin- gass-skiftet skjer på grunn av ulik konsentrasjon ay gassene inni bladene og i lufta som omgir plantene. Slik vandring av stoffer på grunn av konsentrasjonforskjeller kalles diffusjon. Det er forholdsvis lite CO2 i lufta (for og spalteåpningene åpner seg maksimalt når morgenlyset kommer. Dette er en av forklaringene på hvorfor morgenlys er viktigere for gressplantene enn lyset om ettermiddagen. tiden 0.38 oó), og plantene får derfor lite CO2 i bytte for all vanndampen som Rottrykk og guttasjon gen. Hele kan du laste ned fra STERF sin hjemmeside http://sterf.golf.se slipper ut. Siden CO2 ofte begrenser og lite fordamping, slik vi kan ha i vind- fotosyntesen og dermed plantens ener- stille sommernette! giforsyning, er reguleringen av denne uwekslingen av vann mot karbondioksid svært viktig for plantene. Spalteåpningene sryres derfor av fere forskjellige mekanismer som til sammen skal gi en fornuftig balanse mellom vannrap og inntak av CO2. I hovedsak er det tre mekanismer som sørger for at trykket øker i lukkecellene slik at spalteåpnin- i røttene kunne forårsake et osmotisk potensial som gir overtrykk i ledningsvevet. I enden av bladspissene til gressplantene er det åpninger Opptak og úansporr Vannopptaket hos plantene skjer gjennom rØrtene. Det er særlig rothårene like bak rotspissen som bidrar. Disse er rynne, kan trenge inn i små porer og bidrar til at rota far en stor overflate som står i kontakt med jordvannet. Noen sopper lever i symbiose med planrerørtene og danner mykorrhiza. Sopphyfene vokser ut fra planterøttene og kan hjelpe til med opptak av både vânn og næring. Derfor kalles mykorrhiza ofte for 'røttenes røtter'. Inne i plantene transporteres vannet gjennom vedrør ("y1.-) opp gjennom planten. Disse rørene er en del av de bladnervene som synes på bladoverflaten. I bladene beveger vanner seg inn og ut av cellene gjennom cellevegger og membraner. Mellom bladcellene er det åpne rom (intercellulære rom). Her finnes luft som er nesten 100 %o mettet med vanndamp. Utenfor bladene kan lufta være tØff. Det er fordampingen av vann fra bladenes overflate som er drivkraften i vann- gene åpner. 1. God vanntilgang gir høyere trykk, mens sror fordamping gir vann tap og lavere trykk. Med andre ord vil vannbalansen i seg selv styre spalteåpningene. 2. Ilys produseres sukker som senker 3. Spalteåpninger og forbruksregulering Bladene til gress omgitt av et hudlag (epidermis) med en voksaktig hinne (kutikula) yrrersr, men på begge sider er det spalteåpninger (stomata). Apningene dannes mellom to lukkeceller. Når trykket i disse cellene øke¡ vil spalteåpningene åpne seg, og vanndamp (og oksygen) slipper ut fra bladene. Samti- dig kommer CO2 _lik luft inn. Dette SIDE 26 perioder med høy sukkerproduksjon vil det høye suk- kerinnholdet der sukkerholdig vann kan bli presser ut. Fenomenet kalles guttasjon. Vannet som vi ser må ikke forveksles med dogg som er vanndamp i lufta som kondenserer på l<1ølige overfarer, også gressblader. Varierende mengde guttasjon kan avsløre tørre områder på en gressflate. Andre effekter arr vanntilgang Vi har nevnt at vanntilgang er viktig for plantenes sukkerproduksjon fordi det påvirker inntaket av karbondioksid. Siden sukker utgjør de viktigste energireservene i plantene, er denne sâmmenhengen viktig å huske på. I tillegg vil det osmotiske potensialet i lukkecel lene slik at de tar opp mer vann og åpner spalteåpningene. vanntilgangen påvirke en rekke andre Plantehormoner abscisinsyre (ABA) forhold både positivt og negarivr med dannes i røttene ved tørkestress. Hormoner rransporreres til bladene der det fører tiI lukking av spalte åpningene og senere til redusert skuddvekst. Samtidig stimuleres roweksten. tanke på gode spillefater på golfbaner. opptaket. Fordampingen fra planter omtales som transpirasjon. I Tilgang på karbondioksid er viktig for energiproduksjonen i planten. Fotosyntesen drives av lys, men det er som oftest tilgangen pä CO2 som begrenser produksjonen. For å kunne utnytre lyset på klare dager må plantene ha god vanntilgang som holder spalteåpningene åpne. Midlertidig tørkesrress forekommer ofte om ettermiddagen på varme sommerdager fordi opptaket av vann ikke er like stort som transpirasjonen. Vanntrykket i cellene tar seg opp igjen i løpet av narra Cellestrekning Det er vanntrykket som får de nydannede cellene til å strekke seg. Når cellene blir eldre, stivner celleveggene og strek- ning slutter. Ved dårlig vannrilgang avtar trykket og cellene blir kortere. Vi far derfor mindre vekst under tørke. Goretisk sett kan vi redusere klippearbeidet om vi holder plantene tørce. I praksis fungerer dette dårlig, og vi vil anbefale heller å regulere tilveksten gjennom riktig gjødsling eller bruk av kjemiske vekstregulatorer. Temperaturstigning i cellene Thanspirasjonen fra bladene er viktig for å holde temperaturen nede. -J trl \Z \Z F É (9 L¡- Kontroll av filt er ikke et hovedtema i land Plantesykdommer De fleste plantesykdommer skyldes sopper som trives under fuktige forhold. Særlig sopper som angriper bladverket er avhengig av fuktige blader over lengre tid for at soppsporene skal klare å infisere cellene. Om vi vanner hyppig vil sjansen for soppangrep øke' Noen sykdommer angriper rØttene og hindrer effektivt vannopptak. I slike tilfeller vil hyppig vanning kunne dempe symptomene og gi en jevnere spil- der lufttemperaturen er over 30 'C lefate. Rotdreper (Gaeumannomyces merker at gressplantene blir varmestres- graminis) (engelsk: take all patch) er et set også ved god vanntilgang og at det er vanskelig å beholde røttene. Det kan eksempel på en slik sykdom. da bli nødvendig a kjøle gressfatene om dagen ved å dusje med vann. Slik Filtuwikling Filt (thatch) er en opphoping av dødt vanning skal altså ikke vanne rØttene, men kjøle ned overflaten gjennom økt fordamping. Tþknikken kalles brusing (engelsk syringing). Varmestress er ikke noe stort problem i Norden sammenlignet med land lenger sør. og levende organisk materiale like under den gtØnne gressmatta. Filten fun- tene. Ved tørkestress uwikler plantene hormonet abscisinsyre som stimulerer rotuwikling. Samtidig vil det også være gerer som en svamp holder godt På vann. Ved hyppig vanning kan filten holdes så våt at det hindrer nedbryting mer luft i jorda. Dette gjør det lettere for røttene å uwikle seg i dybden uten å få for lite oksygen. Ved vannmangel vil temperaturen i cellene stige. Respirasjon (celleånding) er en prosess som skjer i alle levende cel- Ier. Sukker forbrennes ved respirasjon, og dette går raskere etter hvert som temperaturen stiger. om gressfaten ikke holdes kjølig, vil solstråler føre til en kraftig økning i jordtemperâturen. Høy respirasjon, både av gressrØttene og av mikroorganisme¡ gir mye CO2 og lite oksygen i jordlufta. Planterøttene kan kveles. Greenkeepere i denne teksten, men vi har registrert at hyppig vanning gir mykere greener og redusert spillekvalitet. Rotuwikling Det er ikke noen enrydig sammenheng mellom vanntilgang og rotuffikling hos gress. Hyppig vanning kan føre til redusert rotuwikling. Når filtlaget holdes vått hindrer det diffusjon inn i jorda. Diffusjonen går langsommere gjennom vann enn i luft. I godt luftet og drenert jord vil hyppig vanning sjelden føre til mindre røtter. Men vi har registrert at det ved alvorlig tørkestress blir flere dype røtter hos gressplan- av det organiske materialet. (ìrcsslìrr turr rrr i lO l SIDE 27 \Z a a.at IJ-J 6 IIJ z. æ Byttet ut dagtig teder med greenkeeper Au: Agnar Kualbein Da daglig leder sluttet, sto klubben overfor noen tøffe økonomiske prioriteringer. Vi valgte å ansette en profesjonell greenkeeper. Vi mener det var et klokt valg. I år har besøket økt med 15 o/o og banen fremstår langt finere, til tross for at vi har små ressurser, sier Tore Olsen. Gressforum har besøkt Eiker golfklubb. sponsormarkedet har blitt vanskeligere. I dag har vi stålkontroll på økonomien og driver meger Fornuftig. Klubben har nå 550 medlemmer som hver betaler NOK 3.800 i årsavgift. Siste året har klubben fått 60 nye medlemmer, for en sror del fra andre klubber i distriktet. I Nedre Eiker kommune bor det 20.000 mennesker og nesren 35.000 har geografisk naturlig tilknytning til banen. Ungdommen er vanskelig å fa tak i, for i Mjøndalen Idrettsforening er det et tilbud om allidrett, fotball, håndball, ski, bandy og rurn og det er enkelt for alle å komme til idrettsanlegget. Tore Olsen gir en oversikt over golÊ vi en ny organisasjonsstedet for å ansette ny daglig leder, fikk jeg en liten stilling (en dag i uka) som klubbsekretær. Det ga rom for banen), valgte modell. I en full sesongstilling som greenkeeper. ïttelen klubbsekretær er valgt bevisst. Det plasserer ansvaret på sryreleder, og greenkeeper rapporrerer ikke til meg, men til sryret. I virkeligheten er jeg her nesten full tid, men det er fordi j.g rynes dette er interessant. Da jeg sluttet å jobbe for tre år siden ville jeg finne noe å engasjere meg i. Golf har værr en spennende del av livet i mange år. Jeg har profesjonell bakgrunn fra salg og markedsføring, og har sert at det også kan være nyttig for klubben. klubbens nære historie. Det er fem år fikk tippemidler for å 'Iore tar oss med ut på banen i siste uwikle banen. Tilskuddet pä 2.7 mrll halvdel av oktober. Gresset har sluttet skulle brukes i et prosjekt pä totak 6.7 å vokse, og den kuperte skogsbanen er siden klubben mill. Vanningsanlegg, treningsanlegg og Klabbseþretar Tbre Oben er godtfornøyd med at de ansøtte en erþren greenheeper, Suerre sen i Martin- uår. Banen, som er uårt uihtigste produkt, har blitt mye bedre, sier han. utbygging av bane var planlagt. For fire år ble det valgt nytt sryre, og det var en utfordrende jobb for fem nye styremedlemmer å overta. Budsjettet var urealistisk og midlene begrensede. Daværende modell var for dyr, og errer ro år innså vi at det måtte endringer til. Da daglig leder sluttet (Han har siden lagt ned en enorm dugnadsinnsats i å bygge ut omgitt av vakre høstfarger. Greenene er sådd med rødsvingel og engkvein. Alle greener er forsk;ellig bygd, basert på de erfaringer som klubben hadde gort før de ble bygget. Anlegget brukes også til skiløyper. Sist vinter ble en løype Iagt rett over en green, men god dialog skal hindre slike tabber nesre vinter. Driving rangen heller mot syd og er tidlig bar, men om vinreren er den en Eiker golfldubb holder i Ar.n sør for Mjøndalen. Banen, som golfldubben eier, ligger litt bortgjemt, men fredelig i skogen. Bil og kunnskap om lokal geografi er en sror fordel for dem som vil besøke anlegget. Grunnen under ba- nen tilhører fire gårder. En av dem var hjemmet til den srore poeren Herman \Wildenvey. Det er plass til 18 hull, og banen har ni hull og er under uwikling. To nye hull vil bli tatt i bruk neste år. Ved oppstarten for 14 år siden var økonomien basert på medlemskontingent og årlige inntekter fra en spilleauromat i sentrum og sponsorinntekter, fortel- ler Tore. Spilleautomaten forsvant og Eiher golJhlubb har en shogsbane SIDE 28 i uaþre omgiue/ser på ,åsen lihe sørþr Mjøndalen. Foto: Tore Oben \Z a tJ.J ó I.LJ z ó Helhan perfekt akebakke. AIt ligger til rette for at klubbhuset også kan gjøre nytte som samlingssted på fine vinterdager. Vinterskadene dette året var ikke så omfattende som litt nærmere kysten, men det var mye å ta tak i for den nye greenkeeperen som startet opp i vår; Sverre Martinsen. banen presenterer seg finere' Etter at to gamle klipper brøt sammen, klippes nå fairway og rough med en Merlin rotor slepeklipper. Sverre synes det er rart at ikke flere små klubber satser på en slik maskin. Det tar 10-15 minutter å stille om klippehøyden, men det går raskt å klippe store arealer og den krever nes- ten ikke vedlikehold. Traktoren kommer også mye bedre fram over myrområder og jord med dårlig bære-evne enn Sverre, som har lang erfaring både fra Oslo og Stavanger golfldubb sier at han opplever dette som en jobb i den vanlige klippere. andre enden av skalaen. Her er han helt alene (han har bare hjelp den dagen i måneden da han skal så/dresse), og maskinparken er så liten som det går an. Øverst på ønskelista står en ny i greenene her da jeg på en gammel piggene kom. Jeg bruker såmaskin til å lufte med før jeg dresser. I tillegg har jeg hatt nytte av kom- greenklipper med tee-aggregater fra Hako, for neste år skal det bli noen gressutslag. Det gir også mulighet til å klippe forgreen og greenkrage slik at Klabben disponerer ihke mye redsÞaper Neste år uil Suerre byge tak ouer S,å.mashinen og þreuer lite uedlikehold. (18s6_ 1959) duktene kommer fra Floratine Norge' I løpet av sommeren har jeg blitt kvitt mye tunrapp og fått sådd inn varig gras. Aerovatoren til Tor Mjøen har også hatt god effekt på fairways og greenområder, sier Sverre. Det er en driftsbygning på gården, men noe redskap og utstyr er plassert ved to containere som ligger mer sentralt på banen. Det er ikke mange maskiner å passe på. En greenklipper, slepeklippe- i ren, dresse! såmaskin og ei håndsprøyte. Det er sårbart. Sverre trives med allsidig og selvstendig arbeid, men legger ikke skjul på at han ønsker seg en arbeidsplass som kan tilby helårs sysselsetting. Det er en stykke vei ä. V1øre fra og til hjemmet på Sundvollen, men han unngår rush både i trafrkken og på dre enn banen med å starte grytidlig og avslutte i god til før ettermiddagsrushet' Det var mye filt til Espen Bergmann Grønt AS. Det er blitt frigjort mye næring fra filten, og jeg har brukt min- postproduktene I kg nitrogen i år. Gjødselpro- på banen og rornmer det mest brukte utslYret. fungerer som lufier. To containere står senftalt Denne slepeklþperen bruþes b,ìde til fairwa1 og rough. Den er efektiu robust Wld¿nre! golJÞlubb annet uidere hull, bygd p,ã. dugnad au tidligere daglig leder uil stå þlare Foto: Tore Olsen (ìrcssfì¡r tr¡ nr 4 )0).) Tb nye i august nesle år SIDE 29 D¡S B Myhreneveien 28 - Holmsbu 3483 Kana NOFGE GRØNT AS ) TOTALLE\¿ERAND ØR AV DRIFTSMID LER TIL\¿EDLIKEHOLD OG BYGGING AV GOLF- OG FOTBALIANILEGG Espen Bergmann Epost: espen. - Mobil: 46 4179 09 bergmannpfelleskj oper. no Egil Andersen - Mobil: 90 62 88 4l Epost: Egil. Martin.Andersen@felleskj opet. no Th þontakt for en hyggelis fnsprat! CRØNTAS Sals av driftsmldler 09 rSdsivnjns ¡n¡en õtt ôv 9ront.nteg9 Alt àv,d.'ftsmjd'er ti, byggino oo veot,têhotd àv gotfbðnel roròðtrÒåñer oq tommunðtÊ og Þnvåte q.onr¡nteqq oùì narulige tevcr¿ndor ¡v driftsmtdler tir gront¿nte99 D¡n partner - n\r kvalitet tetter 7z Returadresse: Norwegian G reenkeepers Association PP