@neoopûeûe tûû epøntsbnuk 4 - 2@@9 t Felleskjøpet 5 { 'á I I î I t a.--. l@ Felleskiøpet Levende opptatt av det G¡essforum 4-2OO9 side 2 {È6&e fi Gressforum er fag-tidsskriftet til Nonruegian Greenkeepers Association. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Det trykkes i ca 600 eksemplarer og sendes abonnenter og medlemmer av NGA. Centrum Trykk/Trond Nor-Hansen Forside: lnnspill på forsøksgreen, Bioforsk Landvik, Foto: Agnar Kvalbein fol Gressforum: Helside: Halvside: Kvartside: Spesialplassering kr.6000,- disse som skal ha ferie, ikke sant? kr.2500,+20o/o NOK 500 pr år. Frist for annonser og annet stoff: 1 5. februar - I 5. mai 1 5. august - den store ulykken, men bunkere som ikke er preparert lørdag morgen foran juniorturneringen er krise. Nåde den som har bcvilget seg ferie da. Uansvarlig 5. oktober Nonivegian Greenkeepers Association Luksefjellveien 861 3721 Skien Telefon:35 59 04 99 Telefax:35 59 4929 E-post: adm@nga.no Daglig leder: Agnar Kvalbein Treffes lettest torsdag og fredag mobil: 404 02 089, e-post: agnar.kvalbein@nga.no Sekretær: Gunn-Marit E. Selle Treffes på telefon tirsdag og onsdag. Telefon:35 59 04 99, e-post: adm@nga.no President: Hæge Kranstad Ballerud Golf- & treningssenter AS Mobil: 456 00 115 greenkeeper@ballerud.no $ På golfbanen arheicler det sjelden barn, men du skal ikke besøke mange driftsbygninger før du finner grove mangler med tanke på HMS, og du skal ikke sjekke mange timelister før du finner at dette ligger langt utenfor det som aksepteres. I år fär den økonomiske krisa sþlden. Ja, den kan ta skylda for at det iverksettes krisetiltak med permisjoner og nedbemarrnitrg, ofte på en uprofesjonell måtc. Men arbeidsforholdene var ikke gode føt krisa heller! Jeg ble skikkelig sint og engasjert for et par år siden da en godt voksen green- Når du leser dette har det vært golfting. Hva som skjedde der vet ikke jeg nå, men styret i NGA gjorde noe for å påvirke uwiklingen. I begynnelsen av novem- keeper fortalte meg at han hadde tatt seg en eneste frilørdagdenne sesongen for å ta avskjed med barna som skulle flytte hjemmefra og starte på studier i byen. ber sendte vi brev til i alle norske golfklubber. Målet var å fla dem som skulle på tinget til å se at golf dreier seg om mer enn toppidrett og helsebringende aktivitet. Det handler også om å ta vare styrene på anleggene som golferne har brukt millioner på å bygge. Skal de bli stelt skikkelig behøves folk med kompetanse, og de forventer å få rimelige arbeidsvilkår og å bli respektert som fagfolk. Skal golfere ha en bane i sitt nærmiljø så må de se etter at de ansatte har det greit. Det gjelder enten golfldubben driver banen selv eller om det er et baneselskap som er arbeidsgivere. Golfere mäføle ansvaret, fordi det til syvende og sist er de som betale¡ og Han hadde fâtt høre det. Dette var ikke en bane som hadde dårlig økonomi, men en ledelse som utnyttet en lojal og samvittighetsfull medarbeider på det aller groveste. Det handler om økonomi; at baner som ikke er økonomisk bærekraftige ikke de som skal glede seg over gode anlegg. I andre bransjer er clet selvsagt a[ rìalr ikke kan kjøpe tjenester fra firmaer som forsvinner ut av markedet men drives videre av nye selskaper mot golfbanens langsomme død. Det handler om golferes holdninger. De kjøper sine tjenester uten å føle moralsk ansvar for om produktet er produsert på lovlig vis. DeL h¿ndlel om engasjert frivillig innsats i et idrettslag der golfere blir blinde for at noen på golbanen faktisk heller bør tibringe tre sommeruker sammcn mcd ungene framfor å rake bunkere en lørdag morgen. driver sosial dumping, ikke har internkontrollen i orden eller har barn i arbeid. Agnar Kualbein BIRtrIE MEDLEMMER GS¡ EEI tr oppførsel! kr.3500,- Rabatt ved 4 innrykk + 25% Abbonement på Gressforum 1 Gressforum kom seint denne gangen. Det sþldes ferie. Jeg bevilget meg en uke i oktober og da jeg kom tilbake og skulle sende stoff til vår trofaste mann på lay-out, så skulle sannelig han en uke i Syden. Det er noe skikkelig heft med Nå er kanskje ikke forsinket Gressforum Trykk/Layout: Annonsepriser ffiH. trffiff: ffiå ffi FLORATINE --.-*....- ñõRtr S48 VÂNNINGSÂNLEGG AS RsnJDnoGressforum 4-2OO9 side 3 ,t. NGA Innkalling til årsmøte i NGA Detinnkallestilordinærtårsmøtesøndag10.janu1r2010kl.11.00 på Gloria Golf Resort' Belek' Tyrkia Saksliste: Valg av møteleder, referent og to til 2. Godkj enning av innkalling 1. J. 4. underskrive årsmøteprotokollen å 2009 r 2009 5. er 6. 7. Fastsette kontingent for 2010 8. Fastsette stYrehonorar for 2010 9. Vedta budsjett for 2010 varamedlemmer, revisor og 1 0.Valg av president, styremedlemmer' valgkomite på www.nga.no 9å_tP{ d' saksdokumenter til årsmøtet vil bli lagt ut legges ut på forhånd. foreligger fru ,tyr.i. n.grrrt up vil ikkã kunne Vi minner om at det bare er medlemmer Som har stemmerett på årsmøtet' firmamedlemmer fått tale- og men tradisjonelt har representanter for til NGA' Ärsmøtet kan forslagsrett uten at dette er presisert i lovene besterãme om denne praksis skal opprettholdes' Styret i NGA Gressforum 4-2OO9 sið,e 4 KORT & GODT Resultater fr a NGA-mesterskapet Kjetil Andersen kunne ta med seg vandrekruset hjem igjen i år. At han er bergenser var kanskje ingen ulempe i år. Regnet bøttet ned under hele turneringen. Daniel Kristiansen, head greenkeepe¡ viste fram en bane som Iikevel var nesten spillbar, og det er ganske imponerende. Täkk til Fana golfldubb for flott hjelp til arrangementet. I klassen som spilte om Stablefordpoeng vant Kåre Martin Grasmo fra Reinhardt. Han stilte forresten opp med en gressklipper i premie for 'closest to pin , mens Grønt AS stilte med gjødselspreder til NGA-mesteren. Det ble mye på Kjetil i år, men vi er ikke misunnelige, bare stolte over å ha en så habil golfer i NGA. Gratulerer! President Hæge delte ut premier, men vant selv kvinneklassen. BANEN STENGES VED FROST Småskilt på banen Det kan være viktig å å frem beskjed til golferne raskt. Vi falt for denne enkle løsningen der et ark beslg.ttes mot vær og vind. Om du trenger slike, kan du kontakte GS-90. Se vår firmaguide på midtsidene. Samarbeid om greenkeeperutdanning Til møte i København i september var golfforbundene i alle nordiske land invitert, men bare NGB SGF og DGU møtte. Det betyr i praksis at Finland og Island stiller seg utenfor den felles satsingen som nâ gjøres på den høyere utdanningen av greenkeepere ved SLU i Alnarp. Det var en positiv nyhet for nordmenn at utdanningen på Dingle naturbruksgymnasium, like sør for Strømstad, fortsetter. Det er et alternativ for voksne som ønske seg utdanning utenfor høyskolesystemet. For ungdom som vil utdanne seg i faget anbefales det å søke anleggsgartnerutdanning og ta kontakt med Ole Martin Lilleby i NGF for videre veiledning om læreplasser på golfbaner. Gressforum 4-2OO9 side 5 FERDIGPLEN Au Agnar Kualbein Ferskvare med kvalitetsforskeller Markedet for ferdigplen har vokst, og mange leverandører har produkter å tilby. Kundene stiller ofte små krav til lrvalitet, men kjenner verdien av en krone eller to pr kvadratmeter. Noen profikunder i golf- eller fotballbransjen stiller store krav til kvalitet. De kjøper ferdigplen fra udandet hvis de ikke finner den lcvaliteten de må ha. Anleggsgartnere, som lever av marginer og har kunder helt uten kompetanse, kan fristes til å kjøpe ferdigplen av dårlig kvalitet. Men hva er kvalitet? Produsenten, anleggsgartneren og sluttbrukeren stiller helt forskjellige krav Mens produsenten ønsker gress som raskt kan omsettes og selges uten at jordtapet blir stort, vil anleggsgartneren først og fremst ha lette ruller og grasmatter som henger godt sammen. Sluttbrukeren er opptatt av at gresset skal være ugrasfritt, etablere seg raskt og gi en varig, vakker og slitesterk plen. plen. Denne gressarren har underjordiske stegelutløpere (rhizomer) som binder gressmatra godt sammen, og den ó og etablerer seg langsommere enn andre arter. Om man sår med ren engrapp, vil derfor hurtigspirende tunrapp lett ta overhånd. Blant annet derfor er det vanlig å så en blanding av engrapp og rødsvingel. Rødsvingel er finbladet, tørketålende og kan gi tette og vakre plener, men den er ikke så slitesterk som engrepp. Derfor er den ikke så høyt verdsatdt på fotballbaner. Til pryd- og hageplen er rødsvingel like verdifull som engrapp, og en blanding av disse artene gir en mer robust plen i forhold til miljøvariasjonene i en privathage eller en park. Noen ferdigplenprodusenter bruker raigras. Det gir raskt et visuelt flott produkt, men derre gresset har ikke utløpere og mamene kan være vanskelig å håndtere. Det skumle med raigras er at det normalt ikke vil overleve vinteren andre steder enn på den milde kysten rundt Sør-Norge. kunder vil vite hvilken gressart vil ikke forstå at årsaken til at gressplenen dør kan være stor andel av raigras. De vil Få de kjøper, og mange Gressarter i ferdigplenen Tiadisjonelt er det engrapp som er førstevalget i ferdig- plen med god evne Utfordringen for plenprodusentene er at engrapp splrer til å overvintre. heller bebreide seg selv for dårlig stell enn å tenke at Ieverandøren kan ha levert feil gressart. 'Det ble jo levert en super plen i for, se på dette resultaret...' Mye tunrapp er likevel er mer vanlig kvalitetsproblem. Tunrapp har ikke har den vinterstyrken som vi ønsker i innlandet. Tunrapp har også flere andre dårlige egenskaper. Den har lite røtte¡ semer mye frø som sprer seg lett, og den er moftakelig for mange sykdommer. Tunrapp krever mye gjødsel og vann for å holde seg fin, og gir derfor en lite miljøvennlig plen. Tunrappfrø finnes ofte i store mengder i vanlig åkerjord. Produsenter som ikke har ugressfri jord vil derfor ha problemer med å levere ugrasfri ferdigplen. Vi kan konkludere med at ferdigplen med god gresskvalitet består av varige gressarter som er tilpasset det lokale klimaet. Skal plenen brukes der det er sror slitasje, bør engrapp være dominerende gressart. Tykkelse Alder og filt Først og fremst må gressmattene være like tykke, og de fleste kunder foretrekker tynne matter fordi det blir mindre masse å frakte, bære og håndtere. Produsentene ønsker heller ikke å selge mer ev matjorda si enn høyst Ungt gress (12- 14 måneder) er ofte litt mer vitalt og lettere å å til å etablere seg, men for å få en god, sammenhengende gressmatte som kan skjæres tynt, må gresset være eldre, gjerne rundt to år. Eldre ferdigplen nødvendig. inneholder ganske mye filt. Filt er det laget med døde planterester som dannes like under den grønne delen av planta. Mye filt kan bli et problem for kundene, hvis det er lite meitemark som kan spise og f erne filten, eller om det er mye tråkking / komprimering av plenen. Tynn grasmatte gir rnindre uekt ,â håndtere. Bilde fra Stauanger golJklubb. Ved reparasjon av små plenarealer kan det være en fordel med tykke matter hvis det er vanskelig å holde publikum unna og å få vannet ofte nok. Ved bruk av 'thick turf' (3-5 cm VkÐ er det ekstra viktig at jorda som følger med plengresset er av samme slag som den stedegne massen. Ved legging av ferdigplen på sandbasert vekstmasse, slik som på moderne fotballanlegg og golfgreener, ønsker vi ikke å fä leir- eller siltholdig jord med gresset. Slike jordlag blir nemlig fort komprimert til et tett sjikt som kan $øre stor skade. TiI sandbaserte fotballanleggbør vi derfor kjøpe vasket ferdigplen hvis vi ikke vet sikkert at gresset er dyrket på riktig rype sandjord. I Norge er det for tiden bare Østfold Ferdiggress som leverer vasket ferdigplen. Filt somfølger medferdigplenen han fu p'å problemer seinere, Aamlid spesieh p,å sandjord. Foto: Trygue S Under slike forhold må faktisk det meste av filten f ernes igjen i løpet av de første 2-3 ära etter legging. Dette gjøres med vertikalskjæring eller hullpipelufting. Slikt etterarbeid gir en betydelig ekstrakostnad ved ferdigplen som få tar med i regnestykket. For vanlige hageeiere og prydplener uten tråkk er det vanligvis ingen grunn dl beþmring for den filten som følger med ferdigplenen' Levering Ferdigplen er ferskvare, og det uwikler seg fort varme i rullene under lagring. Storruller for maskinell legging er mer utsatt for varmgang enn småruller, F':øy temperatur svekker eller dreper gressplantene. Om sommeren kan en rull bli helt ødelagt i løpet av 2 dager. Tiansport over lengre avstander k¡ever derfor at gresset fraktes i kjølebil. Tiansport på åpne lasteplan gir lett uttørking Vaskø ferdigplzn bringer ikke med seg shadtlige fnstofer som le ir og sih. GressÊorum 4-2OO9 side 7 for¡s. FERDIGPLEN Ferskvare med kvalitetsforskeller og kan ikke anbefales. Hos mottaker må gresset legges umiddelbart. Et viktig krav til leverandørene blir derfor at de kan skjære og levere i takt med motrakerens kapasitet til å legge. Leveringsdyktighet er altså et viktig kvalitetskriterium som noen kunder overser. Det er kostbart å reparere skadet gress seinere. Selv om gresset er i live når det legges, vil transportskadet ferdigplen bruke lenger tid på å etablere seg enn nyskåret og friskt De vintersterke gressartene engrapp og rødsvingel går inn i hvile om høsten. Det er derfor vanskelig å få slike arter til å rotfeste seg i vintersesongen. Hvor seint på høsten man kan legge ferdigplen er forskjellig i vårt langstrakte land, men på det sentrale Østlandet er det risikabelt å legge ferdiggress etter 15. seprember, mens man på Sør- og Vestlandet kan tøye til l.oktober og fremdeles fä god roting før vinteren. plantemateriale. Gressruller som blir stìende for lenge trt?er fort þualitet. Etablering Rask etablering er først og fremst avhengig av ar gresser er i god vekst. Gmperaruren er viktig. Både for lav og for høy jordtemperatur kan hemme rotdanninga, og optimumsområdet ligger sannsynligvis rundt l5 C. Dersom gresset legges i direkte solskinn eller ved høy temperatur bør det bruses regelmessig både før og etter legging. Om jordtemperaturen kjøhs ofie blir suært høy bør b,åde jord og planter Dene gresset ble løgt i Stauanger i desember Bildet er tatt 7. mai. Om sommeren vil ferdigplen med rykkelse I-2 cm kunne tas forsiktig i bruk etter bare 3-4 uker, og den vil være klart for fotballspill etter 4-5 tker dersom alt går godt. Rotuwikling er ikke bare avhengig av god jordtemperatur, mye lys og fuktighet. Jorda under torva må også være passe porøs. Røtter er helt avhengige av luft for å uwikle seg, og komprimering må derfor gjøres forsiktig. Sterk nitrogengjødsling er ikke gunstig, fordi dette fører til bladvekst på bekostning av rotuwiklingen. Spesielt ved bruk av mye kloakkslam i anleggsjorda bør man tenke på dette. Gresset bØr være passe gjødslet før levering slik at det er i normalt god vekst for årstiden. Innblanding av litt organisk gjødsel i jorda før leggingvil fremme rotetableringen på mineraljord (sand og leire). Etter legging anbefales forsiktig gjødsling hver 14 dag med et allsidig Gressforum 4-2009 side 8 gjødselslag. Bruk bare kalksalpeter eller tilsvarende ensidige nitrogengjødselslag dersom du vet at jorda er spesielt rik på andre næringsstofFer enn nitrogen. Etter legging bør ferdigplenen tromles godt for å sikre god kontakt med jorda under. Etter legging bør gresset tromles for ,å f,å god jordÞontakt. De første klippingene bør gøres med en 'gåbak -klippe¡ fordi hjul som svinger lett vil rive av rØttene og skape krøller eller glipper i gressmattene. Daglig vanning er nødvendig inntil gresset har fätt minst 5 cm nye røtter. Fra ornbygging au greenornråde p,i Stauanger golJklubb. PROBLEMER MED OVERFLATEVANN '- Demob ru kt slissedren-utstyr SELGES RIMELIG OSLOVEIEN 153 N-1914YTRE ENEBAKK Kontakt: Anleggsgartnermester Knut A. Thorvaldsen, Tlf: +47 901 35 000 e-post: knut@ thorvaldsen.no Gressforum 4-2OO9 side 9 FERDIGPLEN Au Trlgue S. Aannli¿L, Bioforsh Øst Land,aiþ 'Richter Rasen' leverte sin første pten t¡t kroninga av Østerrike/Ungarns keiser i 190ó ! I forbindelse med et oppdrag i Tsjekkia ble jeg i september invitert til å besøke det østerrikske ferdigplenÊrmaet'Richter Rasert' (Rasen er det tyske ordet for plen). Firmaet har hovedkontor like utenfor 'Wien, men mesteparten av produksjonen foregår i dag i Slovakia, der arbeidskraften er billigere og jorda mer egnet for ferdigplenproduksjon. De nåværende eiere, flermann og Alexander Richter, er ikke så lite stolte over å være henholdsvis tredje og ferde generasjon i bransjen. Like stolte er de over å ha levert ferdiggress til prestisjetunge fotballklubber somJuventus og Dynamo Kiex Dette er så godt som i samsvar med USGAs krav til greener og ideelt for fotballbaner der det ofte anbefales litt er Ênere kornfordeling enn for greener. Glødetapet rundt 1%. Ferdiggrasset leveres i rykkelser fra I tll 4 cm. Det siste kan man ifølge Alexander Richer spille på umiddelbart etter legging. Demo-felt med ulike sorter oss med til et stort demofelt med om lag 100 ulike sorter av engrapp, raigras og strandsvingel. Hermann Richter tar 'Ferdigplen' fra gamle beiter i Alpene Da Karl I skulle krones til keiser i Østerrike Ungarn i 1906, bare 19 år gammel, var det nødvendig med en 'oppshining' av parkanleggene i \Øien. Dette var lenge før plenfrø kom i handelen, men Heinrich Richter, besefar til Hermann, visste råd: Han drog opp i Alpene og skyflet av gress fra gamle, engrapp-dominerte beiter. Dette ble starten til 'Richter Rasen. I dag er tredjedelen av årsproduksjonen på om lag 1500 daa ferdigplen er beregnet for fotballbaner. Markedet strekker seg fra Portugal til Russland, og Richter har egne kjølebiler som frakter ferdiggress over srore deler av Europa. De produserer også greengress, bl.a. av sortene 'Penncross', 'L93' og 'PennA-4'. I motsetning til konkurrerende firmaer leverer de ikke vaska gress. Løssjorda i Slovakia har en bratt kornfordelingskurve med 85 o/o av korna i intervallet 0.15 - 1.0 mm (Fig. l). Körnungs nis folMdlwdôft ffiùn¡@ßUd q,fda Herrnann Ricther og TrySw demofehet I i Slouaþia har en bratt og tilnaret ideell þornstørrelseþrdelingfor ferdigpknproduktjon, sarlig tilþtballbaner, men også til Løssjorda colf. til S. Aamlid studerer ulike engrappsorter 'Richter Rasen'. Foto: Stanislau Hejduk. i Engrapp er den klart viktigste arten, men de pleier vanligvis å blande inn l5o/o raigras for å bedre slitestyrken. Rødsvingel er mindre brukt, men for middelhavslanda produseres det ferdigplen av standsvingel og de tropiske grasartene'bemudagras' og'zoysii. Favorittsorter av engrapp er 'Julius', 'Limousine', 'Yvette' og'Conni'. Dette er sorter som også finnes på det norske markedet, og som er anbefalt i 'Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg'. Av raigras går det for øyeblikket mest G¡essfo¡um 4-2009 side 10 av sortene 'Bareuro' og'Vesuvius', som nå er under prøving i Norge. En god frøblanding skal ifølge Richer innehold minst fire, helst seks, gode sorter. Lav såmengde Richter Rasen er meget nøye med at frøet som kjøpes inn er reint for tunrapp og betaler inntil 10 Euro (ca B5 kr) pr kilo for kvalitetsfrØ ay eîgrapp. For standardkvalitet er prisen vanligvis 3-4 Euro (25-35 kr). Prisnivået er altså ikke vesentlig lavere enn i Norge. Til gjengjeld er såmengden av engrapp bare 5 kg/daa. Med så lav såmengde favoriseres engrappsorter med kraftig udØperdanning, og dette er også sortene som har best reperasjonsevne. Lav såmengde er også mulig fordi det nesten ikke Ênnes tunrappfrø i jorda. Her hjemme har jeg i ulike sammenhenger anbefalt at såmengden av engrapp bør tilsvare 3-4 frø pr cm2, men hos fuchter sår de mindre enn halvparten av dette. Som i Norge regnes ettersommer / tidlig høst som den beste såtida for engrapp. Overvintringsforholda i Slovakia kan være tøffe, ogfor å unngå oppfrost av de små plantene vil ikke Richter så seinere at enn at den nysådde plenen kan klippes et par ganger før vinteren. I Slovakia betyr dette såing innen utgangen av september. Raigraset sås først inn neste vår for at det ikke skal konkurrerere for mye med engrappen i etableringsfasen. Ved inspeksjon av de ulike plenarealene hadde imidertid både Richter og jeg vanskelig å finne raigras, og spørsmålet er derfor om denne innsåinga like godt kunne vært sløyfa, iallfall der etaberinga av engrappen var vellykka ? Regelmessig vekstregulering For å redusere klippebehovet og fremme innlagringa av reservernæring blir ferdiggraset sprøyta hver tredje uke med vekstreguleringsmidlet 'Moddus'. Dette er jordbruksvarianten av trinexapac-etyl, og fucter ser ingen grunn dl å gå over til den dyrere golf-varianten 'Primo MÆC('. Hver tredje uke blir også ferdiggraset gjødsla, dels med fast og dels med fl¡ende gjødsel. Skjæring av graset starter normalt ca 20 måneder etter såing. Dyr vanning i Slovakia er djup, men ikke spesielt tørkesterk. I spirefasen vannes engrapPen to ganger i uka, og seinere utgjør vannforbruket aldri mindre enn 200 mm pr sesong. Løssjorda Vanning er uiktigste utgifispost i ferdigplenproduÞsjonen i ,Slot'aþia. Foto: Richter Rasen. Wd besøket i september uar rnannshapet til Richter i full gang med s,åing au engrapp. Rappen ble ouerfl,ådd, tromlrt og spile?rzsessen igangsatt med 1-2 tanning. fø pr cm2. S,åmengden uar bare Foto: Tiygue S. Aømlid. 5 kg/daa, tilsuarende Selv om Ricther hittil har fått lov til å hente gratis vann fra en av elvene i nærheten, er energikostnaden til pumping av vann en av de største utgiftpostene i regnskapet. - Forsking for mer optimal Yanning aY gras til grøntanlegg må derfor ha første prioritet, avslutter Hermann Richter. Gressforum 4-2O09 side 1 1 FORSKN I NG Karin Blombäcþ, SLU og M¿ria Strandberg STERF Nord¡sk kunnskap får stor internasional op p merksomhet Flere forskningsprosjekter som var finansiert av STERF ble presentert på International Turfgrass Research Conference. Konferansen samlet forskere og prosjekter fra hele verden. Nordisk forskning år mye oppmerksomhet og holder høy internasjonal standard. Det ble derfor oppretter en samarbeidsgruppe som skal arbeide med overvintringsstrategier iIøpet av konferansen. Her deltar forskere fra Canada, USA, Norge og Sverige. Målet med gruppen er älage felles prosjekter for å forske på spørsmål om vinterherding av gress og effekter av ulike klimafaktorer på vintersykdommer og oksygenmangel. Nordisk miljøarbeid knyttet til golf far også stor oppmerksomhet. Kina er et av de landene som er interessert i å benytte den nordiske modellen for mt\ø- og forskningsarbeid innenfor golfen. I samarbeid med Bejing lJniversitet har vi muligheter til å spre vår erfaring fra forskning og miIlø, og påvirke den internasjonale uwikling i den retningen vi ønsker. Nærmere 150 forskningsarbeider ble presenter iløpet av konferansen, og vi har gjort et lite uwalg av arbeider som vi synes er av stor interesse for golfnæringen hos oss. Foredling av tunrapp for bedre vintertoleranse Forskere fra Quebeck i Canada presenrerre en inreressant studie av tunrapp og vinterherdighet. De hadde funnet at det er store sorrsforskjeller når det gjelder evne til å tåle frost, oksygenfattigmiljø og snØmuggângrep. Gressets innhold av karbohydraret sukrose kunne kobles Hvert ferde år arrangeres en internasjonal forskningskonferanse om gress til grøntanlegg, Intcrnational TurÊ ITRC. I år var konferansen i Santiago i Chile. Forskere fra over 25 land og alle grass Research Conferenc, verdensdeler var represenrerr. Fra Skandinavia deltok, Maria Strandberg, STERF og Karin Blombäck, SLU fra Sverige og Tiygve S Aamlid og Tatsiana Espevig, begge f¡a Bioforsk i Norge. Det er viktig at vi i Skandinavia presenterer forskningen vår på denne typen konferanse¡ for på slike samlinger blir resultatene gransket og kvalitetsvurdert av andre forskere rundt om i verden. Skandinavisk forskning innenfor gress ril grØntanlegg er ung og er mer innremet mor hØy nyrreverdi og miljøspørsmål enn mange andre land. Derfor er det viktig å fortelle hva vi holder på med og dele våre kunnskaper og erfaringer med andre. Det vises respekt for den skandinaviske forskningen, og det er sror inreresse for å samarbeide med oss i internasjonale team. til vinterherdighet, men den viktigste faktoren som skilte sortene fra hverandre, var evnen til å lagre inn karbohydratet flulctan. Forskelre arbeicler nå viclere mecl sortprøving og håper å kunne finne varianter av runrapp som er multiresistene. De håper til og med å kunne utvikle et foredlingsprogram for runrappen. Vi har knyttet kontakt med disse forskerne og planlegger å uwikle et felles forskningsprosjekt på dette området i løpet av det kommende året. (Prosjekttittel og forfattere: "Greensrype annual bluegrass resisrance to abiotic and biotic stresses during winter" av A. Bertrand, Y. Castongua¡ G. Thibault, P. Rochette, T. Hsiang ochJ. Dionne). Fra¡rk Rossi om redusert bruk av plantevernmidler Gjennom flere presentasjoner ble oppmerksomheten rettet mot redusert anvendelse av kjemiske plantevernmidler og økt kunnskap om såkalt 'Integrated Pest Management' (IPM). Blanr anner viste Frank Rossi og hans kollega Jennifer Grant fra Cornell University at Gressforum 4-2OO9 side 12 man med enkle metoder kan redusere unødvendig bruk av plantevernmidler. Deres studie viste at bare ved å øke bevisstheten om sprØyting på den enkelte banen ved å summere opp antall ganger man sprøytet, ville føre til redusert bruk av plantevernmidler og mer miljøbevisst baneskjøtsel. ser at det er et behov for en samordning av prosjekter og problemstillinger på dette området. Slik kan man mer effektivt uwikle metoder for IPM. (Prosjekttittel og forfattere: "Long term evaluation of reduced chemical pesticide management of golf course putting turf" av F. GreengafHer med lange tinder innbyr til mer gravende reparasjonsmetode, noe som ikke er ønskelig. Reparasjon der turfen skFves inn mot midten av nedslagsmerket, såkalt 'push forward', fungerer best. Dette s$des trolig at gressets vekstpunkt løftes inn mot midten der skuddet kan etablere seg igjen. Vi Om reparasjonen skjer ved Rossi och J. Grant). nedslagsmerket er det stor risiko for å slite av røttene. Det tar også lengre dd å fä dekket overflaten fordi dette skjer fra kantene ved danning av nye skudd. Forskerne anbefalte at golfldubbene arrangerer kurs for golferne i hvordan nedslagsmerker skal å løfte opp sentrum av repareres. Reparasj on av nedslagsmerker Mye kan gøres for å fa raskere og bedre reparasjon av skader fra nedslagsmerker. Barry Stewart og hans kolleger fra Missisippi State University har undersøkt hvordan ulike metoder for å reparere nedslagsmerker påvirker legningstiden. De poengterte at utseende på gressflaten etter reparasjon ikke har stor berydning for prosessen. Det er det som skjer under overfaten som er viktig. De viste at metoden der turfen skyves inn mot nedslagsmerket er overlegen når det gjelder å forkorte legningstiden. Metoden der golferen løfter opp sentmm på nedslagsmerket fungerte i noen tilfelle ikke bedre enn der det ikke ble reparert i det hele tatt. De viste også at det var forskjell på reparasjonsevnen både ved bruk av ulike greengaffier, og man registrerte forskjell mellom personer. Hvordan du klipper påvirker gressets stressnivå M.J.Howieson og N.E.Christians fra Iowa State University undersøkte hvor mye stress en krypkveinsmatte utsettes for ved ulike typer klipping, og sammenlignet dette med uklippet gress. Klippemetodene var 'singelklipping' (det vil si at gressklipperen ble kjørt en gang over overfaten), dobbelklipping' (gressklipperen kjørte to ganger over overflaten, i samme retning begge gangen) og rulling (gresset rulles i stedet for å klippes). Begge klippevariantene og særlig dobbeltklipping redu- til å drive fotosyntese. Dessuten økte produksjonen av skadelige stoffer (frie radikaler og reaktive oksygenforbindelser) samtidig som produksjonen av antioksidanter i gresset minket. A¡tioksidantene uskadeliggjør en del av de skadelige serte gressets evne Gressforum 4-2OO9 sið.e 13 FORSKNING Nordisk kunnskap får stor i nternasjonal op p merksom stoffene. Selv rulling påvirket gresser på samme måte som klipping, men i mye mindre grad. Etter rulling gjenvant gresset sin evne til fotosyntese og produksjon av forskjellige stoffer raskt til samme verdi som i det forsøksleddet som ikke ble klipt. Forskerne anbefaler at man skal være forsiktig med dobbeltklipping selv om det gir en jevnere spilleflate fordi gresset innhenter seg langsommere og dessuten blir mer utsatt for sykdomsangrep i de åpne sårene etter klippingen. (Prosjekttittel og forfattere: "Activities of antioxidant enzymes, efficiency of PSII, and lipid peroxidation in mowed creeping bentgrass" av M.J. Howieson och N.E. Christians). Vann og næring Flere prosjekter handlet om gressets næringsbehov og næringstap til grunnvann og vassdrag gjennom drener- ing og overfateavrenning. De fleste arbeidene gjaldt gressorter i varmt klima og tap ved gjødselnivå som var betydelig høyerc enn det som anvendes i Skandinavia. Når det gjelder disse spørsmåla tenker vi at både skjøtselspraksis på banene og forskningen i hos oss ligger i forkant sammenlignet med mange andre land. Vannhusholdning og utnytting av vann ble også behandlet i flere prosjekter, for eksempel konsekvenser for saltinnholdet i jorda hvis man bruker om igjen avløpsvann (såkalt gråvann) til vanning. Forskerne E.H. Ervin, A. LaBranch ogX. Zhangfra Virginia hadde undersøkt hvordan behandling med tilvekstregulatoren Glycinbetain påvikret gresser evne til å tåle redusert vanntilgang. Også i Skandinavia pägår det nâ forskningsprosjekt koblet til vannhusholdning og i Norge pågår nettopp nå det STERF-finansierte prosjektet "Evaporative demands and deficit irrigation on sand-based golf greens" der effekten av reduserr vanning blir sudert. STERF-projekt Følgende prosjekter som er finansiert av STERF, ble presentert på konferansen: - "Growth of golf turf as a function of light and temperature under Swedish conditions - a simulation study'' av Karin Blombäck, Henrik Eckersten & Erik Sindhøj. - "Changes in soil biological and physical paramerers of golf green rootzones with differing organic marrer content and qualiry: a six year study'' av Karin BIombäck, Anna Hedlund E¿ Maria Strandberg. - het 'A cycle method for measuring machinery fuel con- sumption' av Matthew .C.J. Caple, Karin Blombäck, & Michael J.D. Dufour. - "Disease control and leaching potential of fungicides on golf greens with and without organic amendment to the sand-based root zone" avTrygve S. Aamlid, Tatsiana Espevig, Bjørn Molteberg, Arne Tlonsmo, Ole M. Eklo, Ingerd S. Hofgaard, Gro H. Ludvigsen E¿ Marit AImvik. - "Evaluation of organic fertilizers and biostimulants on sand-based golfgreens and football pitches under Scandinavian climate conditions" av Tiygve S. Aamlid E¿ H. Martin Hanslin. - "Effects ofthe non-ionic surfactant revolution and peat amendment on leaching of fungicides and nitrate from golf greens" avTiygve S. Aamlid, Mats Larsbo & Nicholas Jarvis. - " Evaluation ofthe surfactant aqueduct'for recovery of turfgrass quality on a severely water repellent golf green' avTrygve S. Aamlid, Tâtsiana Espevig, Thond O. Pettersen, Siv L.G. Skar & Agnar Kvalbein. - "Evaluation of the plant growth regulator trinexapac-ethyl (Primo MÆOC) on Nordic golf course greens and fairways" av-Írygve S. Aamlid E¿ Oiva Niemelainen Alle disse STERF-projektene er presentert med sammendrag på norsk eller svensk på sterf.golf.se. Faktarute International Turfgrass Society, ITS, er en internasjonal organisasjon med mål å spre forskningsresultater og skape samarbeid mellom forskere over hele verden. ITS vil også identifisere og initiere nye viktige forbkningsområder og skape en bro mellom forskning og praksis. ITS har medlemmer fra hela verden, og i ITS sitt styre sitter representanter for ulike medlemsland. Skandinavia er representert av Maria Strandberg, STERF og Thygve S Aamlid, Bioforsk. G¡essfo¡um 4-2OO9 side 14 FORSKN ING Agnar Kualbein S¡t¡sium styrker planter mot stress Det har vært noen silisiumprodukter på markedet, men om grunnstoffet silisium (Si) er viktig for planter har vært diskutert ganske heftig blant plantefrsiologer. Det har lenge vært en vanlig oppfatning at silisium ikke hører med blant de nødvendige næringsstoffene. Ny forskning gir grunn til å tenke annerledes om silisium. De som er intetessert i mer kunnskap om silisium og planter vil finne sammendrag de vitenskapelige publikasjoner som ble presentert i Sør-Afrika på: www. siliconconference.org.za/Silicon Links.htm Her finnes også noen resultater om silisium knyttet til forskjellig slags jord. Det siste nummeret av det anerkjente tidsskriftet Annals of Applied Biology (155 I 2009) har silisium i planter som spesielt tema. Det gjengis tre artikler fra en egen vitenskapelig konferanse om silisium og jordbruksplanter som ble holdt i Sør-Afrika i 2008. Emanuel Epstein, nä 92 är gammel, er en av nestorene innenfor plantenæring. I åpningsforedraget på konferansen tok han et kraftig oppglør med dem som mener at silisium ikke er viktig for planter. Han hevdet at denne konklusjonen er feilaktig trukket etter laboratoriestudier i et miljø der plantene har det svært gunstig. I slike omgivelser kan nesten alle planter vokse og uwikle seg uten at silisium er til stede. Dette har ført til at silisium ikke blir regnet med blant de nødvendige næringsstoffene. Men i den virkelige verden, der planter er utsatt for stress av mange slag, spiller silisium en stor rolle. Epstein gikk gjennom en rekke vitenskapelige artikler som er publisert de siste åra. Disse dokumenterer at silisium tas opp aktivt av planterøttene, transporteres i opp i planten og oppfører seg som andre næringsstoffer. Silisium blir viktig når plantene skal forsvare seg, ikke bare mot skadedyr og sykdommer, men også mot stressfaktorer som tørke og metall- Nematoder lean angripe gressrøtet og skape slihe galler. KønsÞje femtidens þrskning uíse at sliþe skader þan inne ho lder rnye s i lis ium? rcduseres om uil plantene forgiftninger. Faktarute: Som forsvarsstoffvirker silisium på minst to måter. Det kan danne krystaller og faste stoffer som danner fysiske sperrer mot skadedyr og sopper. Men stoffet synes også å opptre i vannløselig former og bidrar da til å skru på gener som danner organiske stoffer som er viktige når plantene skal tåle stressfaktorer. En annen artikkel i tidsskriftet påviser at silisium er et nødvendig næringsstoff for risplanter. i tidsskriftet slås det fast at' tyngden av beviser heller sterkt mot at planter bruker Si i en tilpasset rolle når de skal forsvare seg mot både biotisk og abiotisk stress.' På redaktørens side G Silisium er et grunnstoffmed atomnummer 14 og atomvekt 28. Det har flere kjemiske egenskaper som ligner på karbon og danner mineraler som inngår i bergarter. Slektskapet med karbon gjør at stoffet i engelsk litteratur omtales som 'silicon. Silisium utgjør over 25o/o av jordskorpen, og forekommer derfor naturlig i nesten all mineraljord. Silisium anvendes i mange moderne produkter , blant annet i solcellepaneler og CD-plater. ressforum 4-2OO9 side 15 FI a* EAGTE Gress Service 90 AS Felleskjøpet Tlf: 32 Postboks 344, Holstad - 1402 SKI Jon Atle Repstad Telefon: 64975300 - Telefax: 64975350 E:mai l: jon.repstad@felleskjopet. no Hjemmeside: www.felleskjopet. no Forhandler av: Spesialblandinger på frø Gjødsel, plantevern, veksttorV drensrør. PAR Barlindvn. 44, 3512 Hønefoss 1 I 43 90 - Fax: 32 11 43 99 E-post: post@gs90.no Web: wwwgs9O.no Jardar Johnsrud Mob.: 91 5 87 715 E-post: jardar@gs9O.no Mona Skogmo Hansen Mob.: 901 45 800 E-post: mona@gs9O.no Knut Johnsrud Mob.: 906 84 435 - E-post: knut@gsg0.no - Forhandler av: BioGolf flytende gjødsel. Totalleverandør med bredt sortiment til drivingrange og andre øvingsområder Meget stort utvalg av utstyr til golfbaner samt håndredskaper for greenkeepere. Grønt AS Espen Bergmann Telefon: 46 41 79 09 E: mail: espen.bergmann@felleskjopet.no Hvamveien 2 Postboks 73 Alnabru, 061 4 0SL0 Besøksadr: Verkseier Furulundsvei Postboks 68 Øyvind Martiniussen Kaare Martin Grasmo Telefon: 63 84 62 30 Telefax:63 84 21 00 Mobil: 917 87 933 E:mail: grasmo@reinhardt.no Hjem meside: www. rei n hardt. no 1 3, Alnabru Telefon: 22907760 - Telefax: 22907770 Mobil: 90147475 - E:mail: hako@hako.no Hjemmeside: www.hako. no Forhandler av: Toro spesialklippere for golf og snøfresere, sylinder og rotasjonsklippere. Hako rengjøringsmaskiner. Sisis plenvedlikeholdsutstyI Club car golf- og arbeidsbiler, el og bensin Forhandler av: John I Deere Rotor- og syllinderkippere, traktoreI transportere, lufteutstyr og oppsamlere. Dakota toppdressere, Turfworks, Koro, Dypvertikalskjæring, kantskjærere, Buffalo løvblåsere, Redexim luftere og vedlikeholdsutstyr og såmaskineç Hunter slipemaskiner, Lastec rotorklippere, Allen sveveklippere lndigrow Stuart Ashwort e-post: stuarta@indigrow.com mob: +44 7921 057771 Håkan Eriksson e-post: indigrow@tel ia.com mob: +46 702485080 Forhandler av: Spesialgjødsel til golfbaner, godt utvalg i minipelletert organisk gjødsel, samt noen av markedets beste rotstimulatorer og jordforbedringsmidler Floratine Norge AS Gullfunnet 50, 1 570 DILLING Morten Ei Forhandler av: Vekstmasse, bunkersand, dress-sand med eller uten torv og kompost fra Baskarpsand AB og Dansand AS. All sand er vasket og støvfri. Baggerødsgt. 1 2 82 HORTEN 31 Bjørn O. Hanche Mobil:4.l4 16 511 E-mail: bjorn.hanche@online,no Forhandler av: Golfbanebygging, graving og planering, transport og steingjerder. Ref.: Bone golfbane, Fritzøe gård golfbane og Byneset Golfsenter Eura Grønt AS Østerøyvn 31 3236 SANDEFJORD Kontakt: Svein Trol lsås 548 VANNINGSANTEGG AS Postboks 288, 1 Arb:33487450 Mob:41 534300 372 Asker TlÍ.66761777 Faks 66901 295 BIRDIE Egil Andersen Telefon: 64 93 00 1 4 Telefax:64 93 08 63 Mobil: 906 28 841 E:mail: egilandersen@askania.no Bjørn O. Hanche Hako Ground & Garden AS 2026 SKJETTEN Postboks 1 052-City 1442 DRøBAK Tilfredstiller USGAs anbefaling. Forhandler av: Driftsmidler til grøntanlegg Reinhardt Maskin AS ASKANIA AS Mob 95896688 Mail for firmaguide: post@s48.as Mail for Serhat Øzsatici: serhat@s48.as Mail for Lars Carlsson: Lars@s48.as Hjemmeside: www.s48.as nta ktpe rso n : Se r h at Ø zsati Ko c i Forhandler av: 548 - Rain Bird vanningsanlegg. Salg - service - montering Kartprogram for golfbaner/gps oppmåling Otterbine fontener svein@euragront.no Grønwedlikehold på golfbane¡ fotballbaner og parkanlegg Kern¡te PB 68 Haugenstua 0915 Oslo Kontaktpers: Morten Kaasa Il'n:22 78 72 30 'Íaks:22 78 72 01 og Eivind Pedersen mob:909 66 548 e-post; kernite.no@nch.com Forhandler av: Smøre og vedlikeholdsprodukter til maskiner og utstyr K-nate smørefett og IGM sinkfri hydraulikkolje. Tilsetningsprpduktene Flush'n Clean, K-Gard Nt Prob Solve og Hydro Max. 0ljeanalyse og smørekart. rik Engelsjord Telefon: 69 26 86 26 - Telefax: 69 26 86 27 Lister WS Mobiltlf: 480 92 582 - E:mail: morren@floratine.no Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL Hjemmeside: www.floratine.se www.f loratine.com Bjørn Henriksen Forhandler av: Spesialgjødsel i fast og flyrende form, sprøytesåingsprodukter og jordforbedringsmidler til golfbaner, fotballbaner og andre arealer med slitedekke av gras. Trilo vedlikeholdsutstyr Rådgivning innenfor nybygging, rehabilitering, renovering og skjøtsel av golf og fotballbaner Telefon: 38 34 40 60 Telefax: 38 34 36 1 9 Mobil: 901 58 772 E: mail: Webmail@Lister-VVS.no Hjemmeside: www. Lister-VVS.no Forhandler av: PerrotVanningsanlegg, Planlegging og prosjektering av vann¡ngsanlegg. Salg, service og montasje. Se hjemmeside Mower Spesialisten AS Park og Golfmaskiner AS Bærumsveien 375, 1346 Gjettum Personlig oppfølging i Oslo og Akershus Telefon: 67 54 82 00 TWT Sport AS Sam Eydesvei 5b Nadderudv. 34, 1357 BEKKESTUA Postboks 390,'l 41 1 K0LBOTN Jan Erik Gundersen Svein Haug Faks: Telefon:67 10 81 00 67 5482 05 Mobil: 95 20 4678 Email: post@mower.no Telefon: 66 81 33 00 - Telefax: 66 Salg-service-utleie: Forhandler av: Gressklippere, Spesialmaskine¡ Golf- 8t 33 01 Mobil: 907 80 797 - E:mail: post@pgm.no Hjemmeside: www.pgm.no Husqvarna, Klippo, Ryddesag, motorsag, gressklippere Milwaukee elektroverktøy og tilbehør Honda strømaggregater ôg lensepumper og arbeidsbiler, Golfgjødsel, Driving Range utstyr og golfbaneutstyr Fiskars hage og snøredskap Univern arbeidstøy og verneutstyr Utleie av: Svenningsens AS Lensepumpe¡ strømaggregat, støv/vannsugeI avfukteI jordhakke, plenvalse, motorsag, krattrydder, div elektroverktøy Hellerud Gård Bråteveien t 92, 201 3 Skjetten MS Golf AS Besøksadresse: Drakensberggatan 8, 412 69 Gøteborg, Sverige Gunnar Grimeland Kenneth Hansen Telefon: 69838585 Telefon: 64 83 25 00 Telefax:45 59 45 98 Telefax:69838275 Mobil: 951 42 218 Mobil:472 41 494 Forhandler av: Forhandler av: Jacobsen og Ransomes sylinder- og og arbei Ryan bearbeiding Cushman M5 Golf är ng. Vi bygg dressere, internati ta r litet, vi ha ekt alla typer av entreprenader. Certifierad installatör av Sportcrete (www.sportcrete.com) till bunkerdränering eller cartpaths. Norsk Industriolje AS OSLO Telefax: 22 66 04 01 Mobil:91577 736 kunstgress, Telefon: 32851 486 Telefax: 3285221 7 TMG Forhandler av: Toro klippere og spesialutstyr for golfbaneç spesialhengere, kompakttraktoreç landbruksutstyr. Vestfjordvn. 66b, 31 42 Vestskogen Mjøen llf .:33 32 22 50, Østfold Gress AS Mobil:90 04 B5 84, E-post: fastgreens@tmg.nu Hjemmeside: www.tmg.nu Drift og vedlikehold av golf og fotballbaner, lufting, Johnny Trandem Tveit AS Kvalebergsveien 21 401 6 STAVANGER Gunnar Tveit Telefon: 905 60 660 Faks:51 81 21 81 Mobil: 905 60 660 E:mail: gunnar@tveit-as.no Forhandler ay: Postb. 68 Stovner 3 0SL0 att: lvar S. Cock lLf 22 21 51 00 laks:22 21 02 66 091 mob: 908 58 538 e-post: ivco@jsc.no Forhandler av: Sportsmerkespray for gress/grus Merkespray for gress/grus Stripespray for fast underlag Konusjonshindrende maling og spray utstyr for merking Mobil: 90728019 E:mail: wam-tra@online.no www. norskindustriolje.no å Ringeriksveien 342 , 3408 TRANBy Arild Wam Turfco toppp flishuggere, dressing, drenering og renovering Forhandler av: Multi-Green, R&R parts samt spesialmaskiner for golf og fotballbaner. Kontaktperson: iann Jensen E:mail: nio@norskindustriolje.no Wam Traktorservice Holder redskap Tor Norske Golfarrangementer AS Toro automatiske vanningsanlegg E:mail: khn@svenningsens.com Hjemmeside: www.svenningsens.no rotorklipperq Kubota traktorer og kompakttraktoreç Kubota gressklipperg Wiedenmann produkter for internett. Standard Golf -Baneutstyç golfbaneprodukter Aps og 0xland. UtslagsrammeI matteI drivingrange baller og nett Boks 1 54, Tunveien 1 4 1 820 SPYDEBERG E:mail: martin@msgolf.se Hjemmeside: www msgolf.se Telefon: +46 70 55 00 123 Gratis vedlikeholdsplan for NGA-medlemmer som bruker våre smøremidler. Ring og be om passord til demo-utgave av vedlikeholdsplanen som ligger på E:mail: jeg@twtsport.no Forhandler av: RangeKing -Drivingrange utstyt WS Comfort AS Martin Sternberg Postboks 6169 Etterstad,0602 Telefon:22 66 04 00 Telefax:67 10 81 01 Mobil: 905 30 433 Brouwe¡ Jacobsen. Ransomes, Cushman, Ryan, Rød Gård , 1 570 DILLING Telefon:69 26 60 50 Telefax: 69 26 60 57 Mobil:909 31 818 E:mail: info@ostfoldgress.no Hjemmeside: www.ostfoldgress.no Forhandler av: Ferdigplen til alle formå1. Vasket sportsplen og greengress av krypkvein og rødsvingel/ engkvein. Hydrosåing for golfbaner. Landskapstrær for golfbaner. MILJØ Agnar Kualbein Mitiøsatsing positivt for 0ppegård gotfktubb Miljøsatsing Uwikling av samarbeid m budsjettet og mye positiv omtale i pressen. plante- og dyrelivet, og identifiserte de viktigste naturelementene. Det hele ble summert opp i en rapport av banen hull på hele 75 s hvordan disse av lor hull, og bør stelles b Baneguiden frø 'Før så jeg rnest spitkflater p,å banen. Nå ser jeg mdsse flott natur- mil,jø også.' Dette arbeidet har lært meg å se på de kvalitetene vi har utenfor de klippede områdene' sier Tomas Nicolaisen ' Han forteller om det arbeidet han har gjort i samarbeid med STRI for å kartlegge miljøkvalitetene på golÊ banen. Dette arbeidet har også involvert kommunens folk, velforeningene, historielaget og selvsagt klubbens medlemmer. Resultatet er tydelig i form av en spesiell og naturmiljø' gir informasjon orn rniliø' og positiue innspill historieløget og uelforening Tomas og staben hans konsentrerer seg nå om små naturområder som de tar spesielt vare på. Et av disse er et våtmarksområde på hull 5 som var helt overgrodd av kratt og som ingen så eller brydde seg om. Nå er det lagt en plan i samarbeid med kommunen om hvordan dette skal stelles på en skikkelig måte. baneguide som omfatter mer enn lengder og spillestrategier. Her finner du informasjon om dyr og planter som kan observ.res, og om kulturminner som gjør området rikere på opplevelse. Ute på banen har miljøarbeidet ført til tydeligere veiføringer og skilting som skaper trygghet for alle som besøker området. Miljøplan Det hele startet med et initiativ fra NGF. De inviterte med Oppegård, Oslo og Moss og Rygge golfklubber Ingen hadde sett at þrattet P,å hull Gressforum 4-2009 side 18 5 innehold en aerdifull uånnarþ De siste kapitlene gir generelle anbefalinger om stell, delt opp i kapitler om vannveier, rough, skogen og avfall. iG Forholdet til naboene Denne miljørapporten var begynnelsen til noe som sradig ballet på seg. Det har vært moro, men det har blitt mer arbeid enn jeg drømte om da vi srarrer. Underveis har vi ått kontakt med helt nye ressurser som tilfører banen mye positivt. I området har vi velforeninger. lrâtfJ¡n I f.!Ë dk PAR 4,, ,,o INDExts ji. De var tidligere skeptiske til golfbanen, som de føIte la store begrensinger på turmulighetene. Da de ble trukket inn i miljøplanleggingen fikk vi en god samarbeidspartner. Nå er vi ikke bare enige om hvor turveiene skal gå. De har økonomi til å betale golfldubben for å bygge gode turveier. Kommunen bidrar med penger til skilting. Ved å velge skiltdesign på banen som er annededes enn på rurveiene i området rundt, forstår alle at de beveger seg inne på golfbanen og det tydeliggjØr ansvarsforholdene som gjelder her. Skiltene vi har valg er også miljøvennlige på den måten ar de er sammensat av moduler som kan skiftes ut dersom det gjøres endringer på hullet. )hti :5t' t,.'., ' r(t "'\,1Ç )2(t 'F*4 Sþibene inneholder ogs,å miljøinformasjon og et enhetlig turgåere øt de er inne på golJbanen og ihÞe i d.esign uiser marþa. Dette har blitt utrolig gøy. Golfldubben omtales ikke lenger som en belastning for området, den er blitt et samlingspunkt i bygda. Nå investeres det i idrettsanlegg her og golfbanen er blitt skiarena for alle om vinteren. Det er klart løypene gir en del skader, men den positive effekten er større enn ulempene. Greenkeeper organiserer Thomas organiserer og koordinerer det hele. Klubbens medlemmer er positive, men det er greenkeeperen som drar lasset. Selv synes Thomas det er bra, for det er faktisk hans stab som må gjøre de praktiske jobbene. på denne måten henger hele banestaben med og føler at det er deres prosjekter. Klubbmedlemmene har kanskje ikke like god kontakt med naboer og organisasjoner, men de er postitivt med fordi de merker den gode omtalen i media. Det har vært mange møter med kommunen og foreningene, men det blir lettere å finne løsninger når man mØtes ofte og kjenner hverandre godt. Gressforum 4-2OO9 slde 19 MILJØ Agnar Kualbein Mitiøsatsing positivt for Oppegård gotfklubb Miljøsertifisering sikt er målet at banen skal bli miljøsertifisert. Det er mye å ta tak i før det blir realisert, særlig på verkstedsiden, men vi føIer atvi har begynt i riktig ende. Det er bygget et fott renseanlegg for vannet fra vaskeplassen. Her filtreres og renses alt organisk avfall og oljerester før det rennervidere ut i bekken ogvidere til drikkevannskilden Gjersjøen. Det at golfldubben tar ansvar for din del av forurensningen blir lagt merke til På og positivt omtalt av Velforeningene og lokalpressen. .iË,mffffi,* marbeid krever god dialog. Vi ønsker ikke å trekke folk inn i spilleområdene for å se gamle røyser eller plasser' Det er veldig artig å lese i baneguiden om gamle veier og aktiviteter rundt golfbanen helt fra'Greifarrud' gård ble ryddet en gang på 1OO0-tallet. Alle inntekter fra salg av baneguiden går forresten til konkrete miljøtiltak på banen: skilting og kompostering. Bedre økonomi Miljøplanene har også vært lønnsom! For å gjøre banen mer miljøvennlig slik at blomster og et variert dyreliv kan uwikle seg, har man satset på mer høyrough. Thomas innrØmmer at han bruker en del tid på å finne ut hva som er god skjøtsel av høy rough for å få den spillbar. Den har lett for å bli for rykt på gammel matjord. Men det positive t med denne endringen er at klubben har spart nesten en mann og betydelig drivstoffpå å slippe opp roughen. Kantsonene på banen er blitt langt mer økologiske, og medlemmene aksepterer dette fordi de vet at dette er en del av en plan som uffikler mr\øet på banen Biologish renseanleg er p,i plass som et til det enda bedre. Positive naboer Ute på banen treffer vi Egil Knutsen som er styremedlem i Nordre Greverud Vel. Det er rydelig at Thomas og Egil nå kommuniserer godt. De avklarer hvem som skal ha den bjerkeveden som kom ut av siste dugnad og prater litt om hvem som skal ha ansvaret for skolebarnas aktivitet i området. Til Gressforum sier Egil at golfldub- sþritt uidere rnot mil,jøsertif.sering til samarbeid var viktig for å f erne følelsen i møte med golfldubben. Det var viktig at klubben rakte ut hånda til oss som brukte området. (Hunden til Egil vitner om at han er en ivrig turgåer i området) bens initiativ av arroganse som noen opplevde Vasþeuann spres gjennom perforert røt og ndringen tøs o?P aa siuplanter Det er satt av penger i driftsbudsjettet til et årlig besøk av STRI for äfølge opp. Det kommer på rundt ti tusen kroner, men det er nyttig. det er så lett å bli husblind, og Lee Penrose er flink til å poengtere det som er viktig. Det minner oss på at vi hele tiden kan giørc mer' Kulturminner tee 5. P,4 banen går Egil Knutsen i et zrnråde der mange dukÞet opp. Nå led¿s alle inn på den nye turueien tidligere turg'åere Utsihtfa Historielaget har også engasjert seg på og rundt banen, og stiller med lokalhistorisk informasjon. Men slikt sa- þran tee sorn Gressfo¡um 4-2OO9 side 20 gir siþþer anþornst til banens turaeier. KORT & GODT ELMIA Park & Golf siste gang messen i Jönköping ble arrangert for i høst. Det arbeides med planer for et nytt arrangement, men initiativrakerne har så langt holdt kortene tett til brystet. Ärets arrangemenr var litt redusert med tanke på seminarer, og besøket bar litt preg av er derre var siste gang. Vi viser asje på til bildereport- www.nga.no Møte med STERF - Hans Beurling STERF errangerre er mØre med greenkeeperforeningene under ELMAmessen. Målet var å sikre god kommunikasjon mellom forskningen og de praktiske brukerne, greenkeepere. sentral person i dette arbeidet blir Hans Beurling' Han er pensjonert dansk greenkeeper, og representerer de nordiske greenkeeperforeningene i srERF sitt styre. Hans vil gjerne ha kontakt med dem han representerer. Innspill til STERF/Hans kan dere gi via NGA sin komité for forskning og urvikling, som ledes av Terje Haugen, Bjaavann golfklubb (greenkeeper@bjaavanngk.no Invitasjon til utstilling i Canada NGA har motratt invitasjon til seminarer og messe i Toronto i Canada. Arrangementet ligner en del på det ) Viborg golfklubb har blitt GEO-sertiffsert langt større arrangementer i San Diego som GCSAA arrangerer. Noen av seminarene i Canada er godt tilpasset forholdene i Norge. Programmet går fra fredag 26 februar til 2 mars. De som vil vite mer kan slå opp på www. golßupers.com/roronto20 1 0 Golf Environmenr Europe (GEO) melder at Viborg golfldubb, som førsre danske klubb, nå er miljøsertifisert etter deres nye standard. GEO tilbyr mi\øregistrering og serrifisering. Det meste av registreringsarbeidet kan golfbanen gjøres selv i en database som blir liggende åpen for alle. Sertifiseringen krever besøk av en inspektø! en uavhengig fagperson. Dette sikrer kvaliteten. Inreressert bør r^ se www.golfenvironment.org n REVOLUTIONERAN DE KASETTSYSTEM SOM SPAR gÀO¡ TID OCH PENGAR VID BANFöNÄruDRING. Vasatorps GK UNDERHÅLLSFRIA GJUTNA ALUMINIUM SKYLTAR, PULVERLACKERADE, SLIPAD TEXT OCH LOGOTYPE, FORSLUTNA MED PULVERKLARLACK FOR BASTA FINNISH OCH BESTÀNDIGHET. KONTAKTA OSS FÖR OFFERT rrS PGA National ' 3 S¡reden ,{ iå \ 1 sd\_ o -, 'se i VasatorpsGK ;'r'¡t .. -+ 1.- : I ,ã.nd,a. ". ,:,1,;-.t1't'i Aß Gressforum 4-2OO9 siáe t\ www.\rètl 2l à hda gjutefi.se f\ PROSJEKTKVALITET Agnar Kualbein T¡tbakebtikk på oppgrader¡ngen av 0slo gotfktubb, Bogstad Den'nye' golfbanen på Bogstad frr strålende omtale i media, medlemmer og greenfeegjester er fornøyd med banen og mange vil besøke anlegget som er bygd etter alle kunstens regler. Spilletrykket i sommer har vært enomt, og det er spilt 25 tusen runder pL3,5 måneder. Gressforum har gått bak kulissene og spurt head greenkeeper John Riiber hva vi kan lære av dette prosjektet. Det har vært mange suksessfaktorer, men det vi har lært, er at når det kommer til konflikter og det står mange penger på spill, så er det bare anbudsbeskrivelsen og jusen som teller. Derfor var det godt å ha med folk som hadde greie på anbud og kontrakter. Styreformannen, Einar Skogstad, hadde det øverste ansvaret. Han fulgte godt med hele veien, men holdt passe avstand til selve Prosessen. Det gjorde at han kunne komme inn når vi hadde uoverensstemmelser som låste seg og finne forsonende løsninger. å sikre den interne forankringen av baneoppgraderingsplanene ble det opprettet en styringsgruppe der de fleste brukergrupper i klubben var representert. Styringsgruppen var underlagt styret og hadde det For overordnede ansvar for å kontrollere og koordinere prosjektet. Den etablerte også relevante ressurs- og arbeidsgrupper som fikk bestemte oppdrag. Fokuset ble lagt på gode prosjekt/anbudesbeskrivelser samt kvalitetsikring og økonomistyring gjennom hele prosjektet. Den viktigste resursgrupPen som ble etablert var Layout-komitéen der alle brukergrupper i klubben var representert. Denne komiteen vil jeg si var helt nødven- dig for å balansere ut klubbens tradisjon, medlemmenes ønsker mot arkitektens forslag. De kjempet på en god måte for at deres interesser skulle ivaretas. Det var mange og høylytte diskusjoner som til slutt endte i kompromisser hvor man fant fram til løsninger som alle ble fornøyd med. Denne Prosessen var krevende, men vi endte opp på en veldig forsonende måte som helt klart styrket prosjektets anselse' Vi hadde valgt en arkitekt som ver god til å þte til innspillene. Det var viktig for oss. I ettertid har det selvsagt vært noen som mener at deres oppfatninger ikke er blitt ivaretatt. Slike medlemmer kan bruke mye energi på å skrive e-poster, men jeg tror at majoriteten av klubbens medlemmer er fornøyd. Det skyldes særlig det gode grunnlaget sryringsgruppa la tidlig i arbeidet. Hans Hiort gjorde en flott jobb' Han er klubbmedlem og har god erfaring i å lede store byggeprosjekter. Han kunne de aktuelle norske standarder og var god på anbud og kontrakter. Hiort var både sekretær i sryringsgruppa og leder i byggekomiteen, der iegvar medlem. og Jegvar byggeleder med ansvar for anbudsbeskrivelser den daglige kvalitetskontrollen. Det ble avholdt ukentlige byggemøter. Hans Hiort fiontet entreprenØren når det var nødvendig. Vi hadde tidlig valgt hovedentreprenø! Martin Sternberg, og kostnadsrammen var 60 mill. Egne banemannskaper var med i arbeidet, og sto daglig underlagt entreprenØrens byggeleder. Dette ga oss følelsen av dette var et felles prosjekt. Greenkeeperne ble godt kjent på anlegget og gjorde selvsagt en veldig nøyaktig jobb. Det var en vinn-vinn situasjon. Avtalen med Sternberg åpnet for at vi sammen skulle forhandle med underleverandører, og det vi sparte i disse kontraktene kunne brukes til kvalitetsforbedringer i prosjektet. På den måten fikkvi felles interesse for å gøre gode avtale¡ og fikk mye igjen for pengene. Det ble ca. 8 mill kroner til forbedringer og kostnadsrammen holdt. Styringsgruppen var offensive. I takt med besparelser kom nye ønsker om forbedringer som vi i første runde ikke hadde råd til, for eksempel permanent SubAir' hadde en felles forståelse av at vi bygget en bane for de neste 100 år, og da skulle den beste teknologien og materi- Vi ell som var tilgjengelig bli benyttet i størst mulig grad. Den stØrste personlige belastningen kom da vi avdekket alr¡ik i leveranser av vekstmasser. Vi hadde avtalt en 'percolation rate' på greenmassen på min. 275 mml time. Den første båtlasten på 3500 tonn ble underkjent da verdiene lå under nederste grense på 150' ref. USGA sin anbefaling. Massen ble underkjent som greenmasse' men ble seinere brukt på tees etter retesting av massene' Laboratoriet vi brukte for å teste massene er akkreditert res ga grunnlag grenser. Det fra laboratoriet som var innenfor avtalte lig frustrert var et da massene ble retestet av samme laboratorium 6 måneder seinere fikk vi helt andre verdier som var innenfor USGA standard. Dette skaper et troverdighetsproblem. Kan man ikke stole på laboratorier? Det var store verdier som sto på spill og konflikten med leverandØren var ikke noen behagelig opplevelse mens det sto på. Kanskje og meget Gressforum 4-2OO9 sid.e 22 sþldtes det kommunikasjonsproblemer. Noen kan ha sagt noe som leverandøren oppfattet som en aksept for en endring i bestillingen, men vi som var ansvarlige hadde ikke endret kravene. Vi lærte at når det kommer til konflikter, er det anbudsbeskrivelse, kroner og jus som teller. Vi kom greit ut av det og har nå gode masser og ensartede greener. Hele prosessen kunne kanskje vært unngått dersom testresultatene var mer troverdio" Vi satset på krypkvein over det hele etter en grundig diskusjon. Sternberg hadde klare meninger og Morten Eirik Engelsjord, som var vär felles faglige rådgiver var med på samralene sammen med Simon og meg. Kravet til overvintring var viktigst. Vi hadde et testfelt liggende på banen som virket veldig overbevisende. Etableringstid og reproduksjonsevne var også viktige årsaker til at krypkvein ble valgt. Vi angrer ikke på det. "*'-'-.ffihp 6{t# Foto: Harnpus Lundin Gressforum 4-2OO9 siáe 23 PROSJEKTKVALITET Agnar Kualbein T¡tbakebtikk på oppgraderingen av 0slo gotfktubh, Bogstad over gressvalget i rough der vi av rØdsvingel og sølvbunke (60140). en blanding brukte rØdsvingel ut, og rødsvingel mye Første vinteren døde Jeg er litt mer betenkt klarer ikke den store slitasjen ved inn/ut ganger fra greener og teesteder på banen. Vi går nå i gang med et større reparasjonsarbeid på slike områder' Det har vært for stor slitasje denne sommeren. Det er kanskje mest greenkeepere som ser det, men der vi snur singelklippere h"r *ri ,k"de, i tillegg til inn og utganger fra greener. Sandcaping av fairways har vært en stor suksess' l)et er aldri vann på banen - og i sommer har den virkelig fått prøvd seg. Noen steder der det er helling ned mot rough med jord, kan det koke oPP vann slik at vi ikke fär klipt. Her skal vi lerne eksisterende masse! drenere og sandcape og legge ferdigplen. Vi opplevde at sanden pà.fairway var ganske ustabil før gressrøttene fikk gjennomvevd det hele. Det gjorde det vanskelig å brukes store maskiner dl å begynne med, men ikke nå lenger. Nå ser vi at rØttene går gjennom sanden og ned i leira. Vi har dresset fairway 3-4ganger og vertikalskåret en gang så langt. Slitasjen har vært ekstrem i sommer. Organisert trening av 250 barn på puttinggreenene' som ble sådd i september og åpnet i juli, slet dem helt ut. Vi var nødt til å stenge dem i september for resåing og hvile ut året. Nå blir det sannsynligvis kunstgress på en av puttinggreenene for den slags virksomhet. Det blir en helårs puttinggreen med tak over vinterstid' Sub-Air system ble installert i alle greener' Dette suger ut vann og luft av greener 5 minutter hver andre time. Om det blir for varmt eller kaldt, så blåses luft den andre veien. Det er ikke lett å måle effekter av dette, men rotuwiklingen er meget god. Det er store krefter i dette systemet. I vår blåste vi luft inn i green 15 mens det var tele. Da løftet hele greenen seg. Vi har duker på greenene om våren. De er hvite og Iigner litt på helsetrøyer. Målet er å hindre uttørking. Vi har brukt lette fiberduker tidligere, men opplevde at strekningsveksten ble for stor. Derfor er jeg også skeptisk til grønne duker. Det blir for høy temperatur og arbeid med å lufte. Grønne duker er gode ved rehabili- tering/hj elpesåing etter vinterskader. spillerne i kommende Vi må bli flinkere til sesong for fa etablert gresset skikkelig. Det gjelder både bruk av diskrete gjerde¡ men også å få til bedre kommunikasjon mellom marshal / startere og kundene. Golferne må aktivt bli møtt og få aktuell informasjon. For eksempel må de få vite at de vil møte gtuppet pä 4-5 personer som reparerer divots päfaitway. Det gjør vi tre ganger i uka fra kl 13 og utover. Det er noen golfere som irriterer seg over slike forstyrrelse¡ men det hjelper om noen forbereder dem og forklarer hvorfor dette må gjøres innenfor ordinær arbeidstid. Snømugg herjet med fairway i vinter, enda hele arealet var sprØytet. Tees og greens klarte seg bra. De fikk en ekstra soppsp røytingfør iul, men det er kansk;e ikke hele forklaringen, for på disse områdene brukte vi også en del ammoniumsulfat som gjødsel. Det kan også bety noe i denne sammenhengen. Krypkveinens unike reparasjonsegenskaper må sies å være imponerende så lenge vekstpunktet ikke er skadet. Vi hadde soppflekker 40-50 o/o av fairwayaralet, men i løpet av mai måned var I sommer har vi vært 18 personer på banen i høysesongen. Det er mitt mål for neste år at vi skal være 18, også når vi awikler sommerferier. Det betyr at vi må ha tre Lynnedslag hadde nesten ødelagt hele prosjektet vårt. Vi hadde et nedslag som stoPpet vanningsanlegget midt i den varmeste perioden med over 30 grader i inngroinga. mann ril. Da sto det bare om timer før det var katastrofe. Seinere Greenene blir dresset hver tiende dag' Vi har også dresset tees mye. Det har vært en stor suksess. Det har beskyttet vekstpunktene til krypkvein og gitt god gjen- har vi også hatt en stans på grunn av lyn. S48 har vært raskt på plass og hjulpet oss i gang. Det er kanskje verre for dem som har lang vei til servicepersonell. Forsi kringsselskapet vårt har lært noe om risiko de siste åra, så vi må vel regne med en viss kostnadsregulering. å sryre Vi burde også ha dresset mer i greenområdene. Tørket sand er en nøkkel til suksessen. Vi skulle gjerne ha knivluftet enda litt mer for å kutte stoloner. Lufting med 6 mm pinner er gjort 4-5 ganger. vekst. dette leget. Gressforum 4-2OO9 sid'e 24 SPILLEKVALITET Au Agnar Kualbein Gressart og gjødsling påvirker køllevalget ved innsp¡ll Tre studenter som besøkte Bioforsk Landvik brukte ettermiddagen til å teste greenkvalitet. De fant klare forskjeller. Valg av gressarr er viktigst, men gjødselmengden påvirker også hvor ballen havner erter nedslag på greenen. De val ferdige med greenkeeperklassen på SLU, AJnarp og kom til Landvik for å lære mer om gressforskning. Der ble de bedt om ä g1øre et eksperiment. Allerede dagen etter var den rapporren deres klar og den kan dere lese i sin helhet på NGA sin hjemmeside. Gressforum gjengir kort metoden og resultatene. Torbjörn Berggren, som har 4,6 ihandicap, stilte seg opp ca 50 meter fra forsøksgreenen og slo over 100 Titleist Pro Vl-baller mot forsØksrurene. Kerstin Andersson og Magnus Skogar målte avstanden fra nedslagsmerket til ballen. Om slaget var mislykket, eller ballen ikke ble liggende på greenen, ble det ikke regnet med. 3 (kvein) og 5 (svingel) millimeter. De hadde fãtt7-B mm dressesand pr sesong i små, ukentlige doser og var vertikalskåret og luftet på normalt vis. Resultatet etter innspilltesten kan du lese ur av diagrammet. Det var helt signifikant forskjell mellom arrene og effekten av gjødsling var også klar. Golfere har lett for å henge seg opp i ballhastighet. Kvalitetsforskjellen som vises he¡ beryr antakelig mer for spilleopplevelsen enn en fot fra eller til på stimpmeteret. Hvor hard skal en green være? Et vanskelig spørsmål og riktig svar henger sikkert sammen med banens arkitek- tur; utforming av forgreener og bunkerplasseringer. Har du riktig hardhet på dine greener? Forsøksgreenen var oppdelt i ruter med fire forskjellige i ren bestand: To rødsvingelsorter, engkvein og hundekvein. Svingel og kvein var gjennom ro sesonger blitt tilført tre ulike gjødselmengder. Dette hadde skapt greener med ulik hardhet. Alle greenrutene var stelt likt. De var klippet rre ganger i uka, henholdsvis på gressarter 700 600 500 400 r40y" a60Yo 300 1,OO %o 200 L00 I o F rubra 'center' F.rubra 'cezanne A. cap 'Barking' A.can 'Legendary, Ballrull etrer innspill mot forsøksgreen med ffre ulike arter, gjødslet på tre ulike nivå. Grønne søyler tilsvarer 1,5 og2,I kg N pr 100m2 for henholdsvis svingel og lcvein. Fordi antall ballnedslag i hver rure varierre, er ikke alle tallene like sikre. lreken-e på toppen av søylene angir standfeil, og dette sier noe om hvo¡ sikkert resultatet e¡. Gressforum 4-2OO9 side 25 GOLFBANEKVALITET Au Agnar Kualbein Gotfbanekvatitet på New Zealand med økonomi var mengden ugras på furway. Data er gjengitt i tabell2. Douglas Data som gjengis her er fra en undersøkelse "v Linde, gjengitt i Golf Course Management' februar 2005. undersøkelse fra Norge, men ved kåringen av Norges beste golfgress ble det målt noen kval- Vi har ikke lignende Femti golfbaner på New ZeaJand ble undersøkt med tanke på spillekvalitet. Hver bane ble besøkt bare en enkelt tilfeldig valgt dag. Derfor var denne testen ikke egnet til å rangere enkeltbaner fordi forholdene varierte med fuktighet og årstid. På hver bane ble tre hull grundig undersøkt. Målingene rck3-4 timer. I tillegg ble det innhentet nøkkelopplysninger fra greenkeeper og annet nøkkelper- itetsparametre, blant annet stimpmeterverdien. Jeg har notert resultatet fra l4baner, og gjennomsnittet va¡ 8,0 fot. sonale. Noen resultater fra undersøkelsen er satt salnmen i tabell 1 En interessant del av undersøkelsen var å se disse kvalitetsparametrene i forhold til de ressursene som ble brukt på golfbanen. Det var sammenheng mellom hvor mye ressurser som settes inn og kvaliteten på banene' Men det Ved håringen au Norges beste golþes målzs noen hualitetsparametere, blnnt annet stimpmeterterdiex Dexe bil/zt erfa green 5 p,i Sunnmøre gotJÞkbb, en bane med små ressurser' men høy gresskualitø' er ikke stor forsk;ell pä banene i de øverste klassene. Den enkeltfaktoren som i sterkest grad hadde sammenheng Merknad ennomsnitts-resultat Kvalitetsparameter Målemetode Gj Klippehøyde green Benkinnstilling av klipper 0,15 tommer 3,8 mm Klippehøyde tee 0,53 tommer 13,5 mm Klippehøyde furway 0,66 tommer 16,7 mm Green ballrull Stimpmeterverdi 8,2 fot Green rettferdighet Bobble test* 3,2 Green fasthet Clegg Impact Soil tester I o/o Visuell mrdering 7 Fairway 7o ugras Visuell vurdering 2I * balbn trillzs og dzt uurd¿res huor mange hopp ballzn giør dz siste ¡2 g (2005) f NZ$ =Kr4,s Antalt Klipp"- ansatt på høyde gfeen banen = jevn 88G 8,8 Green oó ugras Årügomsetningi 1= humpete o/o 3 meter Antall Green ball- Green Green gfeen- hastighet i fot fasthet rett-ferdighet klippinger pr uke < 100.000 0,8 0,22 3,0 6,7 7,6 )7 1,0 5t 100.000-250.000 T,6 0,15 <) 8'3 8,3 J,J 0,7 25 250.000-500.000 2,6 0,14 5,e 8,6 9,1 3,2 0,7 17 500.000-750.000 3,8 0,13 6,r 8,6 g,f 3,6 0,5 14 4,9 0,12 6,8 9,0 9,6 3,1 0,5 3 TI,3 0,12 7,0 8,9 9,8 3,6 0,5 0,5 750.000> l mill 1 mill G¡essforum 4-2OO9 siàe 26 GOLFBANEARKITEKTUR llva er klassisk gotfbanearkitektur? 1 5 av de 20 første banene på Golf Digest sin ranking, liste av amerikanske golfbane¡ ble bygget før 7940. Hva er det som gjør at det er disse som foretrekkes brukt til de store mesterskapene? Hva er det som gjør at for eksempel den amerikanske banen Sand Hills, som ble åpnet i 1995 ogkostet 14 milloner kroner å bygge, er mer populær og rankes langt høyere enn kreasjoner til 600 millioner? Ordet er spilleglede, eller "fun to play" som amerikanerne kaller det. Verdens golfspillere er i ferd med å oppdage at naturtilpassede golfbaner, etrer modell fra golfbaner anlagt av talentfulle arkitekter for 80-90 år siden, er kjekkere å spille. Vil man se kunstig natur, reiser man heller til Disneyland, vil man oppleve fossefall, tar man familien med til Niagarafossen. GolJbanearhiteÞt Suein Drange Ol¡nes Medlem i Arkitektene fra "the Golden Age", mellom 1910 og Fö reningen Sþandinauis FS GA 1930, var overbevist om at bedre konstruksjonsmetoder og nymoderne maskiner ville frembringe baner med enda større variasjon og spilleopplevelser enn de þa Go lJb anearhite hter- En golJbøne som hushes for albid som en oppleuelse ,å spille, er iÞÞe nøduendiguis en man likerførste gang man spiller den, men heller en rnøn liþer etter huert, som god musihh eller god rnølerþanst. -Alister Macþenzie, Go (bøneørþiteþt, I 92 9 Hva er det som gjør ar golßpillere reiser rundt halve jordkloden for å spille en golfbane som de har hørt om, lest om, eller har besøkt og ønsker å oppleve den gode følelsen som andre har fortalt om eller som de selv har kjent tidligere? FIva er det som gjøt at amerikanere, som man skulle tro hadde nok av fotte golfbaner i hjemlandet, reiser til St. Andrews og srår halve natten ikø for kanskje å få en av de få ledige plassene som blir tildelt hver morgen? kunne å til. Det som imidlertid skjedde var ar moderne golfutstyr sørget for at golfballen fløy 20-25o/o lenger enn tidligere. Golfklubbene fikk panikk for at deres gamle bane ville bli "knusr" av proene og dermed miste renommé. Forskjellige tiltak ble gjort. Det vanligste var å lage nye backtees, klippe smalere fairways og samtidig slippe opp roughen for å hindre ballen å trille langt og dermed også straffe skjeve slag. Det ble også plantet trær langs alle fairwayene. Alt dette førte til ar der enesre som betydde noe var å slå langt og rerr. Golfbanens opprinnelige strategi forsvant. Dette spredde seg også til de nye banene. De ble bygget Iange, smale og vanskelige. Samtidig var golfbladene begynt å lage rankinglister og bildereportasjer. Jo flere vanskelige og spektakulære "signarurhull", jo bedre. Det viktigste var ikke hvordan golfspillere opplevde å spille banen, men hvordan den tok seg ut i golfblader. Etterhvert begynte alle golfbaner å ligne hverandre. Hvis ikke golfområdet var slik som utbyggeren hadde drømt om, sørget arktekten og entreprenøren ved hjelp av enorme masseforflytninger at terrenget passet utbyggerens ønsker. Dette fører selvfølgelig til mange ting; dyre bygge- og vedlikeholdskostnader g1ør ar årsavgiften for medlemmene øker til astronomiske summer noe som igjen fører til at den forventede og ønskede tilgangen til golßporten flater ut. The Old Conrse-St. Andrews er utgangspunhtetfor alle gode golfbaner Gressforum 4-2oo9 side 27 GOLFBANEARKITEKTUR llva er klassisk gotfhanearkitektur? Castle Stuart GC-Shonland åpnet i å.r, men er allerede i ferd med ,å bli en þlassiþer. På begynnelsen av 199O-tallet opplevde Amerikanske arkitekter, som skapte seg et navn i USA på 80 og 90- tallet, er nå i ferd med å etablere seg i Europa fordi det amerikanske markedet ønsker andre arkitekter som sverger til den "minimalistiske" stilen med naturtilpasning og lite massetransport. Det paradoksale er altså at det i Europa, også i Skandinavia, bygges golfbaner til en kostnad og etter designprinsipper som amerikanerne er i ferd med å forlate' Dette er mulig fordi man helg etter helg fär PGA-touren fra disse overmaniþrerte, til forveksling like, golfbanene "live" inn i stuene i hele Europa. FIer tror man at det er dette som er det optimale, og at det er det de fleste golfspillere ønsker. Sannheten er at det er kun PGA-proene som ønsker dette, de reiser over hele USA og spiller turneringer hver helg, og de vil ikke overraskes av andre spilleforhold enn det de hadde uken før. man at interes- sen for de gamle, klassiske banene og "de gamle mestre", de arkitektene som lagde disse fantastiske banene, tok De beste golfbanene man kan oppleve i dag, er de klassiske banene som har fätt ligget uørti Skottland, seg voldsomt opp. Gamle bilder som viste hvordan banene så ut like etter at de var tatt i bruk, ble funnet og samlet i bøker. samtidig som biografier av arkitektene ble utgitt. Medlemmene i de gamle klubbene skjønte hvilke skatter som deres overgrodde hjemmebane skjulte og forlangte ombygging og tilbakeføring til det originale Australia og USA, samt noen som er bygd det siste tiåret i USA og Australia. Den kjente amerikanske golfbanearkitekten Tom Doak sier at grunnen til at Australia har så mange gode golÊ baner, er at landet ligger så langt fra USA. uttrykket. FIva er viktig for en golfbanearkitekt i dag som designer golfbaner ifølge de klassiske prinsipper? Etter at flere vellykkede ombygginger var utført, fattet flere og flere arkitekter interesse for de klassiske designprinsipper. Noen utbyggere torde å satse på dette, og mange nye prosjekter ble en umiddelbar suksess. Når investorer ser at man kunne lage baner i verdensklasse til en brøkdel av kostnadene av det som er normalt, og som golfspillere elsker, er denne trenden i ferd med å bre seg fra USA og utover hele verden. god routingplan, er at hullenefølger den sørnrne stien en person uille ta huis høn skulle gå i områdetfør banen uar bygd. -Tom Doøh-Go lJbaneørÞiteht 2 008. Det som hjennetegner en Routingplan Routingplanen viser sekvensene av golfhull og er golfbanens infrastruktur. Den er det viktigste skrittet i designprosessen og antyder arkitektens evne å skape variasjon og spennende løsninger utifra områdets forutsetninger. Mange arkitekter vil fremdelses bestrebe seg på å oppfylle noen "vedtatte" kriterie¡ som for eksempel at der ikke skal være et par 3 hull før hull numme t 4, ellet at to par 3 hull eller to par 5 hull ikke skal etterfølge hverandre osv. Dette kan føre til store terrengforandringer og lang transport mellom hullene. En "klassisk" golfbanearkitekt vil la områdets struktur og hovedelementer bestemme hullsekvensen. Dette kan gjerne føre C4press Point GC-Hull 15- Et þlassish rnesteruerþ øu arþiteþtAlister Macþenzie. GressForum 4-2OO9 s\de 28 til at banens par blir 7l eller ar ro par 3 hull kommer etter hverandre. Men ved å inkorporere naturlige terrengformer, vil variasjonen, spillegleden og naruropplevelsen øke betraktelig samtidig som banen blir unik med sin egen identitet og karakter. Et golJhulls leualitet sþal iþþe måles utifa lengde, men heller utifa dets þarøþter og uarible spillemuligheter. Det handler iþþe om huor langt men heller om huor godt! -4.W Tillinghøst- GolJbanearþ¡teþt; l 925. Strategi Strategi er elemenrer i golfarkitektur som skal få spillerne til å tenke. Der er arkitektens måte å spørre spillerne om hvordan de har til hensikt å løse de problemene som ligger foran dem, og strategi er også den største forskjellen mellom lange, smale golfbaner og golfbaner bygget ifølge de klassiske prinsipper. Hvis arkitekten har gjort jobben sin, skal den ruren fra teestedet til greenen som auromarisk fører til bedre scoringsmuligheter, være vanskeligere enn den lengre, sikrere ruten. Ellers, hvis man ikke trenger å ra noen risiko, så er der heller ingen forskjellige valg, altså ingen strategi. Lengde Helt siden arkitekten Robert Tient Jones Sr. bygde om Oakland Hills før US- Open l95I av frykt for at den nydelige banen fra 1918, designet av Donald Ross, var blitt for kort, har k¡avet til økt lengde herjet verdens golfbaner. Proene har økt lengden på sin gjennomsnittsdrive med 10% bare de siste 5 årene, og dette har ført úl mange tiltak. Det paradoksale er at slaglengden for gjennomsnittsspilleren er ikke økt i særlig grad, og mange golßpillere opplever at golfbanene er lengste laget for dem. blitt i det I golf har man alltid god tid å tenke ut forskjellige muligheter før man slår neste slag. Dette skiller golf fra de fleste andre idretter der avgjørelsen ofte må tas i løpet av et tiendels sekund. Mange forskjellige alternative¡ gir også muligheter for feilvalg og golßpillet vil da bli mer inreressant både for spillere og tilskuere på srore rurneringer. Problemet er at de profesjonelle spillerne ønsker ikke å måtte ta stilling til alle disse valgene. Helst vil de bare ha ett: Slå langt og rett. Det er klart at med moderne ursryr og toppspillere som er mer frsisk veltrente enn før, vil mange av de gamle banene være for korte til å avholde mesterskap på, og lengden må økes. Det viktige når man øker lengden på et hull, er å ra vare på hullets opprinnelige spillestrategi og ikke falle for fristelsen å plante hundrevis av rrær og la roughen forbli uklipper nær greens og fairways. Golfbaners lengde er overvurder t og gjør bare at vanlige golßpillere føler det som en evig kamp, spesielt når det gjelder å nå inn på greenen på to slag på et par 4 hull. Internasjonalt er baner på 6600m regner som standard og minstemål fra backtee. Lange golfhull er en del av arkitektens repertoat men kravet til banens minimumslengde tar fra arkitekten muligheten til å lage noen kortere, interessante par 3 ogpar 4 hull, Variasjon er et nøkkelord i moderne, klassisk golfdesign og gir spillerne opplevelse av mestring istedenfor hele tiden å bli straffet fordi man ikke slår langt nok. Få de PGA-proene til å tenÞe, og de er -Pete Dye- GolfbanearkiteÞt, I 995. i Mange golfpillere har et hebfeilahtig inntryhle au huorþr hindringer fnnes på en golfbane. De fleste ser *rffi hinàringer som en utspehulert måte å d,årlige slag, mens den egentlige meningen er,å lage gol$pilkt p,å mer xnteressant. -Alister Macþenzie- Go lJbanearþiteþt, I 92 7. Hindringer Bunkre, konrurer på spillefeltet, vannhindre, rough, busker ogtrær brukes i golfbanedesign for å gjøre spillet trøbbel. California GC-Hull 9. Arþiteþt lgle Phillips har tibaÞeført banen til sliþ den uar i I 929. Gressforum 4-2OO9 side 29 GOLFBANEARKITEKTUR llva er klassisk gotfhanearkitektur? mer interessant. Disse elementene og deres plassering er det som avg¡ør om spillerne liker eller misliker banen. Bunkrene, deres utforming og plassering, er ofte det elementet som betyr mest for banens utseende og karakter. På en golfbane hvor det kun k¡eves lange, rette slag, vil bunkrene være plassert på hver side av en smal faitway. En moderne golfarkitekt vil plassere bunkrene diagonalt langs den ideelle spillelinjen, altså be spillerne om legge seg så tett til bunkrene som mulig for på den måten å få en bedre innspillsvinkel mot greenen. Men det viktigste er at man kan prøve og feile uten at det medfører fatalt resultat, eller spille seg godt klar fra hindringene. Det blir bare vanskeligere å å god score. Mange arkitekter liker at bunkrene fremstår med enkle former, enten runde eller ovale etter mønster fra de britiske linksbanene. De klassiske britiske innlandsbanene og de amerikanske banene har bunkre med former som mer er dlpasset naturens egne, ofte svært forskjellige i dybde og utstrekning. De klassiske arkitektene var mestre i å forme konturer i spillefeltet for å påvirke ballens retning når den triller langs bakken. Dette, sâmmen med kortklipt gress, kan ha stor betydning for eksempel ved innspill på et langt par 4 hull. Thær skal plantes med omhu, helst i grupper og langt fra fairwayen. En tett trerekke er svært straffende og gir å muligheter for heroiske slag retning greenen. Tendensen i dag er at på samtlige av de gamle banene i USA f ernes fairwaybreddene og dermed tusenvis av træÍ for fä tilbake hullenes opprinnelige karakter, variasjon og spillestrategi. ä. øke Mange klassiske baner er blitt ødelagt av at høy rough slippes nær fairwayer og greener. Et godt eksempel på dette, er den fantastiske, skotske banen Carnoustie, en av verdens mest strategiske baner, som under The Open i 1999 hadde landingsområder på 15 meter eller smalere på flere hull' En runde på Carnoustie dreier seg vanligvis om å manøvrere forbi alle bunkrene. The Open i 1999 dreide seg mest om, på en San¿ Hitts Gotf Ctub uar denførste mod¿rne banen utført etter þlassisþe minimalistiske prinsipper. Arkiteþter Cooredt Crenshan-1995 Gressforum 4-2OO9 side 30 eller annen måte, å prøve ä holde seg på kortklipt gress, og det kan neppe kalles strategisk golf. Vannhindre brukes i begrenset grad på en klassisk goÊ bane. Grunnen er at de er altfor straffende, man taper minst et slag, uansett. Hvis de brukes, er det på samme måte som bunkre, ved å prøve å legge seg nær dem, får man som regel bedre innspillsvinkel mot greenen. Greener betyr det samme som et ansiþt -C. for et for en golfbane portrett. B. Macdonøld- GolJbanearþiteþt, I 9 I l Greenen Greenen er det siste redskapet en golfbancarkitckt har å lage variasjon og til individuelt uttrykk fra hull til hull. Både greenen og plassering av bunkre må virke som en helhet, ellers vil verken greenen eller hullet fungere. Ingen greener er helt like, og størrelse, form, konturer og antall mulige flaggplasseringer, bestemmer srore deler av hullets strategi. Et problem i dag med krav til lavere klippehøyde og dermed raskere greener, gør at arkitekten ikke kan lage store høydeforskjeller fordi mange av puttene rett og slett vil renne av putteoverflaten. På de store mesterskapene ser man ofte at der er høy rough helt inn mot selve greenflaten. Dette gjøres for å straffe de spillerne som ikke klarer å sroppe ballen på greenen. Hvis man studerer de klassiske banene, ser mân at grenene ofte er opphøyd og har kortklipte områder på alle skråningene. A ikke trefFe greenen beryr et eksrra, presist slag mot fl.agget for å redde scoren. Hvordan slaget skal utføres, og hvilken kølle som skal brukes, er spillerens eget valg utifra erfaring, kreativitet og tekniske ferdigheter. Greenområder med mange konturer, kortklipt gress og velformede bunkre gir mer interessant golf for golfspillere på alle ferdighetsnivåer. Optimal klassisþ strategisk design? The Masters spilles som kjent på Augusta National hvert år i April. Mange husker duellen i 1996 mellom 1990-årenes beste golfspillere, Greg Norman og Nick Faldo. Etter tre runder ledet Norman med god margin, men på den siste runden tok Faldo innpå for hvert hull. Da de stod på midt på hull 13, var de helt likt. Hull 13 er et kort par 5 hull dogleg venstre, der utslaget kan være helt avgjørende for den videre strategi. Det beste utslaget fra tee er en lang drive som må hookes rundt skogen langs fairwayens venstre side. Grunnen er at en sidehelning pä fairwayen fører en perfekt slått ball fremover og man får et kort innspill til en opphøyd green. Foran greenen er der en bekk og bak er der bunkre. Millioner av TV-seere fra hele verden fulgte med og kunne konstatere at Faldo hadde slått en drive med en perfekt linje, kanskje litt kort, men lå allikevel flott til på fairwyens venstre side. Norman hadde slått en drive med en liten fade og lå mellom trærne med klar linje til greenen. og Norman brukte nærmere 10 minutter på å bestemme segfør de slo ballen mot greenen. begge brukte opp i mot ti minutter for å bestemme seg for hvilket slag de skulle slå. En feilvurdering, og hele Masters- turneringen kunne glippe. Fjorårsvinneren, Ben Crenshaw satt i kommentatorboksen og visste hvilket dilemma de to spillerne stod overfor: "Jeg kan ikke komme over hvor brilliant dette hullet e¡ sa han,. "Hvert år står man overfor disse valgene som nesten tar knekken på en." Begge hadde mulighet til å nå greenen med sitt neste slag, men å ikke klare det ville være skjebnesvangert for begge. Et sikrere alternativ var å legge seg 50 meter fra bekken, slå en perfekt pitch og deretter en putt for birdie, men det er klart det fristet med eagle-putt. Til slutt slo Faldo et perfekt innspill og to-puttet for birdie. Norman la seg opp, slo en pitch til en meter fra hullet og fikk også birdie. To alternative! samme resultat og seier til den strategiske golfbanen Augusta National og banens arkitekt, Alister Mackenzie Sola GK-9hullsbanen, åpnet sornmeren 2009 Gressfo¡unr 4-2OO9 side 3l v¿ Returadresse: Norwegian G reenkeepers Association Luksefjellveien 861 3721 Skien -/ã ¿Q- PP NOF6E n4þ> '* -* '*-- 1, È d , t I t ',Q r ,t i* rI- MÚ l! \ - { ,)1 F ra i-.9 ry E ? lnnen du har lest dette, kunne klippehøyden din blitt justert. NYHET! Quick Adjust klippeaggregat. Ja, det er nå så enkelt å justere klippehøyden. Bare benytt drillen på en av sidene på klippeaggregatet, lgør i gang, følg med på høydejusteringsmåleren, og du er ferdig. lkke noe Deene @ Jo¡tru GOLF verktøy, og det er heller ikke nødvendig å sjekke begge sider tiI slutt. Takket være "SpeedLink"-teknologien, er resultatet likt hver gang. tÉ REINHARDT Kontakt oss for demonstrasjon! Reinhardt Maskin AS OFFICIAL 0tRctAt SUPPLIER OF GOlTEOUIPMENI EOtICOURSE MACHINEñY & IBRIGATON SUPPLIER Hvamveien 2, 2013 Skietten. Tlf. 63 84 62 30. www.reinhardt.no / e-mail: maskin @reinhardt.no