(' Felleskjøpet Har din bane vanndammer med dårlig vannkvalitet? De beste greenene oppnås ved vanning med tilstrekkelig Oksygeninnhold. Vanning av greenene på golfbaner blir vanligvis utfØrt med vann fra egne dammer. Det stillestående vannet blir ikke tilført nok oksygen med overyjØdsling/algevekst som resultat. Vannet blir grumset og illeluktende samt gir ulike former for forurensinger. Effektiv lufttilsetting og vannsirkulasjon l6ser problemene og bevarer greenene grønne og friske. PROXY Greenkeeper . Forbedrer vanningsresultatet. . Fjerner forurensinger og gjgr vannet klarl. . Eliminerer dårlig lukt. Har din bane problemer med mygg, knott og andre bitende insekter? VIRKNING: Mosquito Magnet Fanger mygg, knott og andre bitende insekter umiddelbart. Merkbare resultater allerede første uken. Tilnærmet full eiiminasjon i l6pet av 4-6 uker. Miljø- vennlig. Uten bruk av kjemikalier. Stillegående, luktfri. Virker hele sesongen. Finnes i tre forskjellige st@rrelser hvor den største dekker opp mot 5000 kvm, den mellomste opp mot 4000 kvm og den minste opp mot 2000 kvm. Maskinene har ingen flamme og 1. Lokker Sprer en fargelps og luktfri FORDELER: str@m avkarbondioksid(detnaturlige stoffet menneskene utånder). 2. Fanger Insektene blir tiltrukket av karbondioksidet, blir deretter st@vsugd inn i et nett i maskinen. 3. Kontroll Ved å fange hunninsektene vil Mosquito Magnet i stor grad hindre formering og dermed dramatisk redusere bestanden av stikkende insekter. Stor kraft, hpy effektivitet og lite vedlikehold. Brukervennlig. Lett Lett å montere. å betjene. gass selges separat. Gress Service 90 AS '7 ,3512 Hønefoss Tl1.:32ll 43 90 -Fax:3211 43 99 E-post: post@gs90.no - Web: www.gs9O.no Barlindvn. - CressÊorum 2-2O06 side 2 Utfordringer i nedgangstider Selvsagt stiger. Økonomien blir tøffere. F{va g1ør det med greenkeepernes situasjon? offensivt for uwikle golfsporten videre fremover. Men vi må være forberedt på mye tøffere konkurranse om de faste jobbene, lønnsuwiklingen vil bremses og Innenfor fotball tar kunstgresset over. Fagmiljøet blir mindre. Fotballforbundet Generalsekretær Agnar Kvalbein Gressforum er fag-tidsskriftet til Nonrvegian Greenkeepers Association. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Det trykkes i ca 1200 eksemplarer og distribueres til alle medlemmer av NGA og alle golfklubber i Norge. Trykk/Layout: Co lorpri nt/Trond N or-H ansen Annonsepriser for Gressforum: Helside: Halvside: Kvartside: Spesialplassering kr.6000,kr.3500,kr.2500,- Frist for annonser og annet stoff: 1 5. februar - 1 1 5. august - 1 5. mai 5. oktober Ansvarlig redaktør: Kjell Sandanger det vil være med på å satse bli endatøffere arbeidsforhold på sier: Dere må gjerne spille på gress, bare dere har spillbare baner hele sesongen. Når sesongen er lenger enn de naturgitte forutsetningene, skal det mye mot til å satse på jobben som banemester. banen. Vi har lenge sett at golfen går mot Banemannskâpene er den største kostnaden for de fleste. Vi kan ikke arbeide met men organisering og prioritering blir enda viktigere. Klippearbeidet tar mest tid. Kan vi styre gressets vekst enda bedre slik at klippearbeidet reduseres? Kan vi organisere klippingen slik at ventetid blir minimal? Kan enkle ombygginger redusere behovet for manuelt vedlikehold? vanskelige tider. Noen har ropt høyt at Norges Golfforbund må gripe inn og stânse nye prosjekter. Vi forstår godt at NGF verken har hjemmel eller lyst til å gå inn i en slik rolle. Men det er vanskelig å forstå at ikke NGF har gitt sterkere signaler om de økonomiske erfaringer som er gjort i mange andre land: ât prosjekter som ikke kan hente et riktig antall medlemmer innenfor det geografiske nærområde ofte får problemer. +200/o Rabaü ved 4 innrykk + 25% vil NGA Antall golfere går litt ned. Antall baner En videre utbygging av golfbaner forsterker problemene. For den økonomiske sammenhengen er enkel. Et stabilt antall golfere må vedlikeholde et større samlet golfareal enten i form av økte årsavgifter eller økt greenfee. Dette gjør mânge golfere usik¡e fordi de mister kontrol- Ien over fremtidige utgifter. Derfor tør de ikke investere mye i medlemskap i den lokale klubben. Uten denne lokale klubbtilhørigheten er det ikke lett å uwikle seg som golfer slik at det blir morsomt. Da er det bedre å bruke tiden på den nye hytta eller båten. Hvordan kan vi som enkeltpersoner møte denne uwildingen? Ved å bli dyktigere til å utnytte ressursene. Maskinkostnadene er den nest største kostnaden. Vi spår at det vil winge seg fram utstrakt samarbeid om maskiner for ryngre vedlikehold. Det vil startes maskinringer der klubbene eier og kjører hver sine maskiner for hverandre til en avtalt pris, eller det blir et marked for maskinentrep ÍeîØÍeÍ. Her vil avstander og samarbeidsklima avgjøre metode. Kompetanse er viktig. I tida som kommer blir det viktigere ä synliggjøre denne kompetansen ved å levere resultater til baneeier. Kompetanse i vår tid er mer enn å eie kunnskap og ferdigheter. Det handler også om å kunne søke kunnskap der den finnes. Internett inneholder uendelig mye kunnskap, men det er vanskelig å vite hva man kan stole på. Derfor er våre menneskelige netwerk viktigere enn noen gâng. Kolleger som tØr fortelle om sine tabber og leverandører som er til å stole på, Vi tror at NG^ cr viktigere enn på lenge. Ildre bare som leverandør av kurs og tidsskrift, men som forum for å uLviklc vennskap og fortrolighet. Vi oppfordrer alle medlemmer til å invitere til små lokale treff og til å delta på arrangementene som tilbys i tida som kommer. Faþsimile au auisen Vårt Land 10.mai 2006 Gressforum 2-2006 side 3 Gresskurs 2007 Det er bestemt at Gresskurset200T arrangeres på samme sted som i år: Norwegian Greenkeepers Association Tivoli Almansor på Algarveþsten i Portugal. Hotellet har gode kursrom, rikelig kapasitet og ligger i en trivelig liten landsby med rimelige og gode restauranter. Det legges ikke så mye golf inn i selve programmer nesre år, Luksefjellveien 861 men det er mange gode golfbaner 3721 Skien nærheten og forholdet til portugisiske greenkeeper er godt. Det skulle derfor Norwegian Greenkeepers Association (NGA) er en interesseforening for dem som arbeider på golfbaner eller idrettsanlegg med gressmatter. Telefon: 35 59 04 99 Telefax: 35 59 49 29 være muligheter E-post: adm@nga.no Generalsekretær: Agnar Kvalbein treffes på telefon torsdager og fredager tlfnr: 33 36 36 23, mobil:404 02 089, til i banebesøk både for å spille og for å uweksle erfaringer. Det legges opp to dager med mulighet for egen aktivitet. faks: 33 36 36 01, Programmet er ikke klart, men vi vil e-post: agnar.kvalbein@gjennestad.no satse på en serie med engelskspråldige forelesere. Sekretær: Gunn-lVarit E. Selle treffes på telefon de fleste dager tlf.nr: 35 59 04 99, e-post: adm@nga.no Roy Trydal, President Kvinesdal og Omegn GK, tlf.:911 17049, e-post: roy@kvgk.no GK tlf.: 916 90 906 e-post: mmyhrene@hotmail.com AstorVevang, Solastranden Golfklubb rlf;951 47 637 e-post:astor@cello.no 57 verdensberømte professoren Al Turgeon fra Penn State Universiry kommer. Det samme gør den engelske Gresskurset er en viktig arena for å bli kjent med nye medlemmer og vi oppfordrer alle til å invitere med nye gressinteresserte personer. Nytt i år er vi også vil invitere svenske, danske og portugisiske kolleger til å være med at Bjørn Tore Farbu, Stjørdal GK TlÍ.:928 11 ar den konsulenten Peter Jones. Han vil blant annet ta for seg og diskutere ulike greenryper. Vår egen Tiygu. Aamlid blir med og har med seg nye resulrarer om bruk av biostimulante¡ sortsforsøk og nye resultater om kaliumgjødsling, blant anner. SÇremedlemmer: Mari lVyhrene Hurum Vi har ått bekrefter 4 e-post: bjorn.tore.farbu@ktv, no Jens Harald Aarbogh Hof GK, Tlf;924 47 044, på Gresskurset. Styret mener der er viktig å uwikle et godt samarbeid med våre naboe¡ og dette er en fin måte å bh bedre kjent også med dem. e-post: ma-eliaa@online.no Varamedlemmer: Lars Tveter Haugalandet GK, e-post:n i- tlf: 994 63 700, helle@on line. no Daniel Jürgens, Kragerø GK tlf.: 957 82 768 e-post: dan@kragerogolf.no Valgkomité: Kjell Sandange¡ Sola GK Stig Olof Englund Evje Golfpark Atle R: Hansen Golf Management A5 Revisorer: Revisorgruppen Telemark AS 22.jun ERFA-treff Solnør Golfbane, Ålesund, Kontaktperson: Lars Tveter 99 4637 00 Medvirkende: Felleskjøpet, Hako, Amtec og Simasand As lT.augERFA-treff Holmsbu Golfbane, Hurum, Kontaktperson: Mari Myhrene 91690906 05.sep ERFA-treffTf øndelag, Kontaktperson: Bjørn Tore Farbu 92811574 20.-21. sept Medlemsmesse på Gjennestad Gartnerskole med NGAs firmamedlemmer 21. sept NGA-mesterskap på Vestfold GK G¡essforum 2-2OOG side 4 Kontingenter for 200tr A.r-øt.t i NGA påla styret å heve kontingentene for å styrke NGA sin økonomi. Etter dette vedtok styret å heve kontingenten for personlige medlemmer med Kr. 100 til Kr. 950. Ny ansvarsfordeling i styret På møtet i april ble det vedtatt at noen sryremedlemmer skulle te ansvar for hver sitt distrikt og kontakte nye medlemmer, delta på arrangementer på vegne av NGA og arrangere et lokalt ERFA-treffi sesongen. Landet ble delt inn slik: Østlandet: Mari Myhrene Ny altale med generalsel¡retæren Gjennestad Gartnerskole og NGA har til nå hatt en avtale om at Agnar Kvalbein leies ut til NGA i 50o/o av stillingen sin. Denne avtalen opphører fra 1.august. Bakgrunnen for dette er at Gjennestad etter den nye tilknytning til NGA som heter: Abonnement på Gressforum. Arsavgiften på bladet er K¡. 400. Fra og med nummer 3 dette året vil vi slutte å sende Gressforum og andre. 1. Golfturneringer: Lars Tveter. 2. Markedsføring: Jens Harald Midt-Norge og Nord-Norge: Bjørn -Tore Farbu 3. Kontakt utenlandske fagml\ø: Samtidig ble det bestemt ât styremedlemmer skulle ivareta hver sine sektorer i samarbeid med sekretariatet. Aarbogh Daniel Jürgens 4. Kontakt med firmamedlem mer: Roy Tiydal Du finner telefon og e-post til disse på side 4. fìiskoleloven ikke har anledning til å drive med annen virksomhet enn videregående skole. Derfor måtte utleie av personale opphøre. I påvente av en mer varig løsning, har Agnar Kvalbein ått innvilget delvis permisjon fra skolen kommende skoleår. Han vil keepere Denne turneringen gär i fu 14l5.september på Aulanko Golf i Finland. Styret har satt opp regler for hvordan uttaket til Nordisk foregår. I)et er gjennomsnittlig resultat fra dc to sistc NCA-mesterskapene som teller. 5 personer tas ut på grunnlag bruttoscore i klasse l, og den heste i klasse 2, rrt fra stablefordpoeng blir med. Her er årets landslag: Kjctil Andcrsscn Jone Egeli Ândy Fillcry Inge Ullestad Steinar Skilbred Glenn Hanasand Reserve for kl. 1: Bent Bærheim Vi Vi vil også gå ut med tilbud til fotballklubber tegne abonnement. Sørlandet: Roy Thydal Sør-Vestlandet: Astor Vevang Vestlandet: Lars Tveter Nordisk turnering for green- Reserve for til alle golfldubbene, men samtidig oppfordre dem til å gratis Samtidig innføres det en ny H. 2: Steinar Selle ønsker våre representanter lykke til i møte med vår nordiske kolleger. Gressfo¡um 2-2006 side 5 fortsette å arbeide for NGA som før, men nå sende regning fra eget firme. Forholdet til GunnMarit Selle fortsetter uten endrin- Hun vil ta seg av regnskap, emmesider, medlemsregisteret og den tekniske gjennomføringen ger. hj av Gresskurset. NGA-mesterskapet Vi samles torsdag 21. september på Vestfolk golfklubb for å kåre årets NGA-mester. Regjerende mester er Jonathan Clements, greenkeeper på Oustøen CC. Det spilles i to klasser. De beste spiller slag, mens de med handicap over 18 konkurrerer om stablefordpoeng' Sted og tid for turneringen er valgt for å kunne kombinere turen med medlemsmessa som planlegges på Gjennestad samme uka. Hold av datoen, og følg med på hjemmesidene for nærmere Jone sl'år ut NGA affangefer NGA planlegger, i nært samarbeid med firmamedlemmene, en to dagers utstilling og fagseminarer 20. og2l. september på Gjennestad Gartnerskole i Stokke i Vestfold. Skolen har gode lokaler både for utstilling, servering, kurs og demonstrasjoner. på Hauger i 2004 messe maskiner, vanningsteknikk, smøremidler, gjødsel, frø, anleggstjenester og mye mer . ïdligere Jordforsk lab, for eksempel, er nå en del av Bioforsk og kan stille med dyktige fagfolk som dekker et vidt spekter. Målet er å lage en møteplass for alle som har tilknytning til NGA. Dessuten ønsker vi å invitere alle andre gressinteresserte til treffet. Neste år er det ELMIA-messe igjen, men kanskje kan dette bli en fast arrangement Det planlegges utstilling der firmaene kan presentere sine produkter. I parken er det åpnet for praktiske demonstrasjoner så langt været tillater. I klasserom blir det et satt sammen et bredt faglig program. Seminarene holdes eksklusivt av firmamedlemmene i NGA, men de representerer et stort mangfold fra Fra en tidligere messe på Gjennestad. Gressforum 2 -2006 siàe 6 Vi vil anbefale alle å sette av en av disse dagene. Første dagen vil det bli særlig fokus på golßaneskjøtsel. Den andre dagen vinkles det meste mot fotball og andre som har plenvedlikehold. Det vil bli trykket et eget program som blir distribuen både fra NGA og gjennom alle de firmamedlemmene. Sikkerhetsbestemmelser på golfbaner i Norge Norges Golfforbund ønsker å sette et ennå sterkere fokus på sikkerhet på golfbanene. Banearbeidere på norske baner opplever at risikoen for å bli skadet mens de jobber på banen har økt betydelig i de siste årene. Det de feste ser på som den største faren på arbeidsplassen, er å bli truffet av en golfball. Det er klart at risikoen for dette har økt i og med at spillertettheten har økt som resultat av økt popularitet for golßporten og flere nye spillere. NGF har på bakgrunn av dette en trygg arbeidsplass. Det er også melsene er det utarbeidet et eget vesentlig at alle spillere bidrar til at det er sikkert å oppholde se på golfbanene. Et spørsmål som diskuteres mye rapporteringsskjema til bruk ved farlig spill. Brudd på sikkerhetsbestemmelsene kan medføre umiddelbar borwisning fra banen er hvordan banearbeidere skal og beslagleggelse av handika- være kledd/utstyrt for å synes/ pkort/grønt kort. Kortet sam- sikres og dermed unngå risiko men med rapporten vil bli sendt spillerens hjemmeklubb som kan gi ytterligere reaksjoner. for ulykker. Konklusjonen er at verken hjelm, varselvest, eller blinkende lys/"besþtelse" på maskin løser problemet. Dette kan derimot øke risikoen for ulykker! Ved å utstyre banearbeider med sikkerhetsutstyt vil spillerne muligens få en oppfatning av "fritt vilt". satt ned en gruppe bestående av Bent Hinze (Tyriforden GK), at banearbeiderne er Mørk (Mørk Golf), Lars Otto Bjørnland (kursleder og TD i NGF) og anleggsansvarlig i NGF Pål Melbye. Steinar Birkeland, som sitter i både skape grunnlagfor et uønsket au- Peder NGFs domsuwalg og NIFs lovuwalg, har også bidratt i arbeidet. Resultatet av dette arbeidet er sikkerhetsbestemmelser og r^pportskjema til bruk ved overtredelse av disse bestemmelsene. Dette kan også være med på å tomatisk handlingsmønster. Det er også forbundet med risiko å stole på teknisk innretninger som f. eks blinklys. Hovedproblemet er ikke at banearbeiderne ikke synes, men at spillerne ikke innser risikoen før de slår ballen. Det er svært viktig å holde fokus på det holdningskapende arbeidet. Sikkerhetsbestemmelsene skal være oppslått på alle banens sentrale oppslagstavler, samt ved første og tiende utslagssted. Det ligger en verdi i at man på alle Iandets baner møtes av det samme regelverket. Det vil bli trykket opp en plakat med sikkerhetsbestemmelsene som distribueres til samtlige klubber med bane. "Plakaten" ligger også vedlagt slik at de klubber som ønsker det kan trykke den i egne publikasjoner, scorekort, greenfee-billett etc. Holdninger Det er viktig at de som jobber på norske golfbaner føler at de har I henhold til idrettens regelverk har vi følgende sanksjoner/straÊ fereaksjoner: Irettesettelse, Bøtelegging, IJtestengelse Ved gjentatte eller alvorlige brudd på sikkerhetsbestemmelsene vil utestengelse være det mest naturlige alternativet. lJtestengelse, i praksis inndragning av handikapkortlgrønt kort, i inntil 3 måneder kan ilegges som en administrativ forføyning av spillerens hjemmeklubb. Utestengelse utover dette må anmeldes og behandles av Norges Golfforbunds domsuwalg. Sikkerhetsbefaring NGF anbefaler at det Sikkerhetsplakat Norges Golfforbund Sikkerhetsbestemmelser golþoner i Norge før hver sesong gjennomføres en sikkerhet- Prä sikkerhetl Det gjelder olles sbefaring av anlegget. Denne bør utføres av en gruppe bestående av styret, daglig leder og green-keeper. Formålet med befaringen er å se over farlige områder og plassering av skilt og eventuelt andre sikkerhetstiltak. Å gjennomføre nødvendige tiltak er ogsâ svært viktig i forbindelse med et eventuelt erstatningssøksmåI. Det gjelder å "bygge borC' farer! Rapportskjema I tillegg til sikkerhetsbestem- GressForum 2-2006 side 7 BøÉlegging Ti:mashriu fiø Norges Goffirbund, mars 2006 Minimumskrav til bane for sloperating En golfbane som skal sloperates eller beholde sin sloperating, og dermed være gyldig for handicapsetting, må tilfredsstille de kravene som er angitt nedenfor. Sloperating gj ennomføres av NGF. 5) Banen skal ha minst to adskilte utslagsområdet (gult og rødt), og banens samlede lengde fra rødt skal være mellom 70 og20 o/o kortere enn tilsvarende fra gult. 6) Utgangspunktet for lengdemålingen på utslagsområdet skal være angitt fra faste avstands- Generelt 3) Fairway kan brytes der dette er naturlig med for eksempelvis diker, bunkere, treklynget dalsøkk ol. Bunker 1) Det skal ved spill over 18 hull finnes minst 12 greenbunkere, med sand, fordelt over fere hull. merker. 1) Banen kan bestå av 18 separate hull som spilles for en fastsart runde på 18 hull. Eller den kan bestå av 9 separate hull som spilles over 2x9 for en fastsatt runde på 18 hull. 2) Som en midlertidig løsning under etablering av bane, klubb og golfmiljø, kan en bane bestå 2) Greenbunkere skal ligge min7) Banen skal være merket og dre enn 10 meter fra greenkant. utstFrt i henhold til golfreglene. Sikkerhet Det er klubbens ensvar at utforming av hull og bane som medfører fare for spillere eller omgivelsene skal være tydelig skiltet, slik 3) Hver av bunkerenebør være minimum l0 m2 (absolutt minimumsstørrelse er J m2). 4) Greenbunkerene bør ha en utforming som gjør det vanskelig å putte ut av dem. en norsk "spesialitet" og i utgang- at spillerens ansvar er entydig definert. Avstander fra spillelinjer til offentlige veier, gang- og sykkelstier og private hager skal være i tråd med NGFs anbefalte spunktet ment midlertidig karakter på inntil 5 år. Innen retningslinjer, nedfelt i NGFs utgangen av 5 års perioden må den slopede 6-hullsbanen enten: - Videreuwikles til minimum en slopet 9-hullsbane falinger for golfbaner". 2) Greenene skal være av en standard som er egnet for formålet. Det innebærer at det Utslagsområdet skal være gress av en finbladet - Tilfredsstille kravet om en slopet 1) Et utslagsområde med gress skal være minst 18 m2. Under- type, tett og kortklippet med en stimpverdi på minimum 6 i glen- 6-hullsbane som inneholder minimum et par 5-hull og ro par laget skal være horisontalt og nomsnitt. jevnt. av 6 separate hull som spilles over 3x6 for en fastsatt runde på 18 hull. Sloping av 6- hullsbaner er å være av temaskriv om "Sikkerhetsanbe- 4-hull 3) Minimumslengde på banen skal være 2745 meter ved spill over 18 hull, målt horisontalt langs den naturlige spillelinje fra midt på utslagsområdet til midt på greenen. K¡av om samlet minimumslengde gjelder fra rødt utslagsområde. 4) Banen skal ha minimum 2 hull (ved spill over 18 hull) som tillater fullt utslag (229 m fra gult utslagsområde og 192 m fra rødt utslagsområde) for scratchspiller. 2) Yed bruk av matte, skal disse ligge horisontalt. Minimumsrør- Green 1) Minimumstørrelse på green er 2OO m2. 3) Hver green skal ha minst 4 alternative muligheter for hullplassering. relse på matte er 150 cm bredde og 720 cm lengde, og skal være egnet for både høyre- og ven- Endring av disse minstekravene Når det innføres endringer som strespillere. Fairway 1) Underlag med kortklippet gress egnet for å finne ballen og medfører at baner som ddligere er godkjent for sloperating eller var sloperatet og handicaptellende ikke lenger tilfredsstiller kravene, kan det søkes om dispensasjon for slå neste slag. inntil3 2) Hvert hull skal ha egen fairway. (Dette kravet gjelder ikke par 3 hull.) Gressforum 2-20O6 side 8 år. Ny Bunkerkantskjærer Den nye Atom Golf Bunker Edger er spesialdesignet for å skjære bunkerkanter raskt og effektivt. Med en vekt på bare 1 1,5 kg er den en lettmanøvrert maskin som enkelt skjærer bunkeren i alle fasonger. Kniven er laget av herdet færstål med en lengde pâ 44 cm, noe som gir en skjæredybde på 18 cm. Kniven drives av en Komatsu 2takts motor og kraften overføres viaen12 mm tykk dreid stålalsling og spiraldrev med en uweksling på 3,5:1. Skjæredybden justeres fia styret mecl en enkel hendel. Besþttelses- dekselet er laget av supersterkt polyamidmateriale som tåler en vektbelastning på 680 kg. Maskinen går på gummihjul som sørger for dybdejustering, og på utsiden av disse er det en stålskive som sørger f'or at maskinen ikke sklir ned i bunkere med bratte kanter. Eik og Hausken flyaer og restarter De siste ukene har vært en stri tørn for medarbeiderne i Eik og Hausken. De har på få dager fyttet hele virksomheten til Hellerud gård, bare 4-5 golfhull fra Reinhardt Maskin ved Skjedsmokorset i Akershus. Ingen vet hvor mye arbeid det er å flytte et maskinfirma før de har prøvd, sier ny daglig leder Per Finden. Han kommer näfra bilbransjen, men har tidligere arbeidet med Iandbruksmaskiner og med hageog parkutstyr i Norsk Frø. Selv om Eik og Hausken er en gammel bedrift føles dette som en reeta- Vi er nå 100 % eid av det danske Êrmaet Svenningsens. Produktspekteret blir det samme, men vi vil i stor grad støtte oss til moderfirmaets kompetanse om blering. Ransomes og Jacobsens produkter. Vi er svært lite fornøyd med den oppfølgingen vi har vist våre kunder siste året, men lover å komme sterkt tilbake. Vi vil satse mer på park, kommune, hage og golf. Det betyr en viss nedprioritering på landbrukssiden. Tidligere laboratorier hos Sebhapetfor Norges Wl gjøres om til masþinþrrenting. Gressforum 2-2006 side 9 I prosessen har vi mistet et par medarbeidere, men vi ansetter i disse dager 3-4 nye. Det vil frigjøre Steinar Kaspersen til å følge opp Gressforums lesere i tida som kommer. På spørsmål om Eik og Hausken nå, 15.mai, er oppe oggär, svarer Per Finden fra hjertet at det er de absolutt ikke, men at de vil komme sterkt tilbake. Smøretips Sm øremiddelteknild( . Forurensinger som vann, støv, Au: Bård Beylich (kernite.no@nch.com) kjemikalier . sand, Fett som smelter og renner bort vil også skade gresset der det drypper av. osv. Oversmøring (gjelder kun lager) SMØREINTERVALLER Er metallflatene misfarget (blå-sorte) er det en sikke¡ indikasjon pã for høy Det er i maskinhåndboken til hver KULDE varmeuffikling. enkelt maskin oppgitt smøreintervall fo¡ de enkelte smørepunkten.. A "'t vike fra disse uten et grundig uwiklet/ Kulde er er svært lite problem når det gjelder golfbane¡ og vil ikke bli omhandlet he¡. Når det gjelder varmeuwikling, BEI"{STNINGER / SLAG det gjelder høyhastighetslagre, "Dn-faktor". Dn-faktor er viktig når testet smørekart bør ikke gjøres. Ä forl.ttg. smøreintervallene uten videre bare ette¡ å ha byttet til et utgang- høykvalitets smørefett er i å anbefale. Man vil fortsatt ha god nytte av å benytte et fett med høyere kvalitet. Det vil for det første beskltte maskiner og deler bedre, men man vil også oppleve at forbruket av fett reduseres. Dette blant annet fordi et høykvalitetsfett spunktet ikke vil holde seg bedre på plass og ikke så lett presse eller vaskes bort. Med bruk av f.eks Kernites "K-Nate" sier vi som grunnregel at fettforbruket reduseres med minst 30%. Dette vil oppleves ved at man f.eks bruke¡ kun 3 pump der man tidligere brukte 5 ved bruk av "billig fett". Skal man derimot uwide smøreintervallene bør det gjøres i samråd med maskin- og smøremiddel- leverandørene. Det å redusere smøreintervallene kan lett føre til oversmØring, samt at det rett Et middels problem innen golfbran- og ytre lagerdiameter og maks drift- at fettet presses ut enten pga et kontant hardt "slag" eller jevn høy belastning. Her er det første den største utfordringen, enten ved at man kjører shastighet. Det er da viktig at fettet har en Dnfaktor høyere enn det som er regnet ut for det enkelte lager. Dersom fettets Dn-faktor er for lav, vil dette føre til over dumper eller lignende på banen, eller bruk av graveutstl¡. Nå¡ fettet så presses ut vil det oppstå metall mot metall kontakt, som igjen føre¡ til "avriving" av mikroskopiske metallpartikler fra delene, kall det også en avslipning, dette vil orrer tid føre til slark og havarier som igjen betyr kostbare delebytter. Det vil også føre rtl økte temperaturer pga den økte friksjonen, problemene dette medfører vil omhandles sene¡e. Nå¡ fettet ikke lenger er på plass er det åpenbart at forurensninger som vann og sand lettere kommer inn de¡ det ikke skal være. VARME PROBLEMOMRÅDER Denne delen vil ta for seg de vanligste problemene/utfordringene for Varme kan uwik-les fra to hovedkilder, varm luft (noe som ikke e¡ noe særlig Totalt sett deler vi opp i 4 hovedproblem område¡, ikke alle er like aktuelle problem her i landet) og friksjonsvarme, som uansett ef en større utfordring for fettet. Hvor mye varme som uwikles fra friksjon, avhenger av hastigheter, belastninger og metallry- over alt. per. smøremidier til golFmaski ner. presser bort fet tet fra smøreflatene. . Temperaturer -høyel lave Høye temperaturer kan smelte fet tet slik at det renner bort. Om ikke oksydasj onsstabiliteten er god nok vil oksydasjon oppstå selv om fettet Fettets oppgaver er å oppheve mest mulig friksjon samt å lede bort varmen som skapes. Ved å benytte et høykvalitetsfett er det vanlig at driftstemperaturen i lageret reduseres noe som fører úl mindre Lave temperaturer - fø¡er til at fettet stivner og det blir mye kaldstarts- slitasje på både delene og maskinen generelt sett. Det som kan skje med et fett som ikke tåler nok va¡me er at det smelter og renner bort, som igjen slitasje. etterlater smøreflatene er til stede. dette e¡ en verdi som beregnes ut i fra indre sjen. Det som skjer er enkelt og greit og slett er bortkastet tid og penger. . Belastninger / slag - så er det ikke bare fetcets temperaturgrenser som bør sjekkes, men også ubesk¡¡ttet. G¡essForum 2-2006 side 1O sterk økning i driftstemperaturen og lagerhavari. Dette skjer her fordi rullemotstanden blir for høy. Eksempelvis ha¡ "K-Nate" en Dn-faktor på 400 000 (NLGI 2) som ved en snittdiameter pä 75 mm gjør at det tåler hastigheter på 5300 o/min. FORURENSNINGER . VANN vann er den absolutt største utfordringen for fettet innen golßransjen. Maskinene spyles oftest daglig, gresset er vått når det klippes osv. Vann har som kjent en utrolig evne til å trenge seg inn over alt. Det er derfor utrolig viktig at fettet ikke bare har lav uwaskingsprosent, men at det også har god rust- og korrosjonshindrende egenskaper. Kalsiumsulfonatbasen i K-Nate gør fettet tyngere enn vânn, som er en av årsakene til den ekst¡emt lave uwaskingsprosenten (0,5%) alt tnder 2,5o/o er regnet som meg€t bra. I tillegg har K-Nate meget gode rustog korrosjonshindrende tilsetninger. . En meget god indikasjon på at fettet blir vasket ut, er at det kommer mye vann ut hver gang en smører. Det er viktig at det vannet som kommer inn blir presset ut, men dess mindre vann som kommer ut dess mindre vann har trengt inn. Er vannet som kommer ut i tillegg rustfarget er det en klar indikasjon på at fettet ikke holder mål til dette bruksområdet. selvsagt . SAND/JORD/GRESS - et av fettets oppgaver er å holde disse elementene borte fra smøreflatene, men det er in- gen gâranti for at det ikke kommer inn likevel. Det som kan skje er at det da lages en "slipepastd' som sliter ut metallflatene. Det å følge smøreintervallene er derfor viktig, det gir mindre sjanse for sand og jord å trenge inn og gjøre skade. . SYRER - gressyre konsentrasjonen og ikke minst fettets motstendsdyktighet mot syre! det kan variere noe fra syre til syre. Syrene "vasker" også bort fettet som problem som for lite smøring. Men oversmøring er kun skadelig for lagre. pga. for mye fett Det som skjer er ^t så vil rullei lageret (og på utsiden) vann, men du får her ingen indikasjon på at det skjer (som at vann presses motstanden i lageret øke, og da også temperaturen. Fett skal også lede bort overskuddsvarme, men er det for mye ut). Naturlig nok vil det bli lettere for vann å komme inn dersom det er syrer som alt har tæret bort fettet. Syrene vil også angripe og skade ubeskyttet metall. i og rundt lageret vil varmen bli holdt inne. Dette gir til slutt feil lagerfett toleranser og havari. er den mest ak- tuelle i denne bransjen, alle syrer tærer ¡å fettet, i hvor stor grad avhenger av OVERSMØRJNG Oversmøring er et minst like stort Mer info orn fen følger i et senere nummer. GODE TIPS FOR RTKTIG.SMØRNING 1. Bruk et høykvalitets smøremiddel. 2. Følg intervallene fra maskinhåndboken (evt smørekart) 3. Bn¡k riktig mengde, på et lager vil du kjenne når lageret har fatt nok fett (när det blir merkbart tyngre å presse, elle¡ så vidt kommer ut fett). På andre smørepunkter press til det kommer ut nytt fètt. 4. Renglør alltid av smørepunktene, både nipler og der fettet presses ut FØR du smører. Dette er viktig med tanke på sand ol. NB! Gjelder også munnsrykket på fettpressene. 5. Hold fett og fettpresser lengst mulig unna sand ol. 6.Prøv å unngå å spyle direkte pälagrelsmøreniple¡ gjelder ved bruk av lavtrykt/hageslange, så vel som høytrykkspylere. Konsekvent raske greener - allt¡d! Du kan også få faste, ærlige og thatch-frie greener! Thatch-Away med sin unike og patenterte "universelle" funksjon $ør at du kan bruke dem selv om du bytter greenklipper. Thatch-Away bakkes opp av 15 års erfaring og 5 års garanti, samt 12 måneders returrett med fulltilbakebetaling om man ikke er fornøyd. "KLIKK" Nå med enkel "klikk" høydejustering! ORMSETH GOLFSERVICE AS Thatch-Away Supa-System ja-orms@online.no eller 9166 4480 for tilbud eller demonstrasjon Våren på hull Det er spennende å se hvordan en green vil starte om våren. Vinteren på Østlandet var snørik og uten tele i bakken, men de fleste steder har ikke sopp gjort så store skader. Noen greenkeepere hjelper til med måking og duk, slik bildene vise¡. .*** Bildene er tatt ca 1 5 april og 15 mai. 06. Oslo golfldubb har tunrappgreene¡ de andre har mer flerårig gressarte¡. Grenland 15. mai I Drøbaþ 15. april Haugalandet 15. april Kongsberg 15. Drøbøþ 15. mai Haugalandet 15. mai Kongsberg Oslo GK 17. Oslo GK ll. april mai 1.3. mars Sandane 18. mai Gressforum 2-2006 sid,e 12 Stjørdal april l9.mai 15. april Stjørdal18. mai Hvem har landets beste golfhull? Felleskjøpet skal i samarbeid med NGA (Nonrtregian greenkeepers association) kåre Norges beste golfgress, og ønsker å invitere din klubb med i kåringen. Området som skal vurderes er ett hull fra tee til green, inklusive fairway og rough. Det er gresskvaliteten som vil bli vurdert, ikke designet på hullet. Både klipte og uklipte areal vil bli vurder-t etter et sett av kriterier der egenskaper som jevnhet, valg av frøIype i forhold til bruk, ugrassituasjon, ballbæringsevne og naturligvis helhetsinntrykk vil være viktige egenskaper. Påmelding til Jon Atle Repstad i Felleskjøpet innen 1. juli. Send e-post til jon.repstad@felleskjopet.no, ring 64 97 53 49 eller send faks til 64 97 53 50. Angi hvilket hull dere ønsker å delta i konkurransen med og hvem som er ansvarlig greenkeeper. Påmeldingsskjema finner du på www.nga.no NGA vil nominere 1O baner til finalen innen 15. juli. Selve kåringen vil skje i løpet av de siste to ukene i juli. Felleskiøpet Levende opptatt av det FIRlvr a+ EAGTE Bioforsk ORMSETH GOTFSERV¡CEAS Frederik A. Dahlsvei Felleskjøpet 1 Hoffsveien 0377 0slo Postboks 344, Holstad 1 402 sKr Jon Atle Repstad Telefon: 64975300 Telefax: 64975350 E:mail: jon,repstad@felleskjopet.no Hjemmeside: wwwfelleskjopet. no Forhandler av: Spesialblandinger på frø Gjødsel, plantevern, veksttorv, drensrør. BIRDIE 432 Âs Monica Ø. Hansen Telefon:64 94 81 00 Telefax: 64 94 81 20 E:mail: jordforsklab@jordforsk.no 51 A Att: Jan 0. 0rmseth Mobil: 91664480 E:mail: ja-orms@online.no Jordfaglig kontakt: Trygve Aamlid, E:mail trygve.aamlid@bioforsk.no, Telefon:37 2577 13 Fo¡handler av: Analyselaboratorium t¡lknyttet Jordforsk - senter for jordfaglig miljøforskning. Jord- og vannanalyser for golf- og idrettsanlegg. Rådgivning. Vi bidrar ved lokalisering av nye bane¡ utforming og drift i samarbeid med lokale eiere og greenkeepere. Dekker Forhandler av: Organisk gjødsel fra Osmo og Roots og Rerspond avspenningsmiddel, GreenTek vedlikeholdsutstyr, Ty-Crop Toppdresser og materialhanter, Graden dybdevertikalskjæringsutstyr deler til golf- og parkmaskiner. Eik & Hausken Oslo AS Postboks 56 Alnabru 061 4 0SL0 også andre analysebehov. AmTec Norge AS Pb 2, 1324 LYSAKER Reinhardt Maskin AS Stuart Ashwort Postboks 68, Hvamveien 2 Telefon: 80 03 52 35 2OI 3 SKJETTEN Steinar Kaspersen Telefon:23 37 9070 Telefax: 23 37 90 89 E:mail: post@eik-hausken.no Mobil:+44 7973220694 Hjemmeside: www.amenitytechnology.com Forhandler av: Spesialgjødsel til golfbaner; godt utvalg i minipelletert organisk gjødsel, samt noen av markedets beste rotstimulatorer og jordforbedringsmidler Hjemmeside: www.eik-hausken.no Øystein Nøkland Telefon: 63846230 Telefax: 638421 00 Mobil: 917 73 640 E:mail: nokland@reinhardt.no Hjemmeside: www.reinhardt.no Gress Service 90 AS Barlindvn. 7, 351 2 HøNEFOSS 1 1 43 90 Fax:32 11 43 99 E-post: post@gs90.no Tll: 32 Forhandler av: John Deere gressklippere, bunkerraker, transportere. Charterhouse toppdresse- og gressbehandlingsutstyr. Amazone vertikalskjærere. Vertidrain og vertiseed. Jardar Johnsrud E-post: jardar@gs9O.no - Mob: 915 87 115 Mona Skogmo Hansen -Tlf.: 3211 4392 E-post: mona@gs90.no - Mob:901 45 800 Knut Johnsrud -Tlf: 32 11 43 93 E-post: knut@gsgO.no - Mob: 906 84 435 Forhandler av: BioGolf flytende gjødsel. Totalleverandør med bredt sortiment til driving range og andre øvingsområder. Meget stort utvalg av utstyr til golfbaner. Håndredskaper, spesialdesignet arbeidsklær, fottøy og hansker for greenkeepere. Hako Ground & Garden AS Postboks 73 Alnabru, 061 4 0SL0 Besøksadr: Verkseier Furulundsvei I 3, Alnabru Øyvind Martiniussen IeleÍon: 229017 60 - Telefax: 2290777 0 Mobil: 90147475 - E:mail: hako@hako,no Hjemmeside: wwwhako.no Forhandler av: Toro spesialklippere for golf og snøfresere, sylinder og rotasjonsklippere. Hako rengjøringsmask¡ner. Sisis plenvedlikeholdsutstyr, Club car golf- og arbeidsbile¡ el og bensin ISS Skaaret AS, Avd. Vannteknikk Postboks 229 , 1 372 ASKER Serhat Øzsatici Telefon: 66 l6 17 77 - Telefax: 66 90 1 2 95 Mobil: 901 05 713 - E:mail: s48@skaaret.no Hjemmeside: wwwskaaret.no Forhandler av: Rain Bird vanningsanlegg. Salg - Service - Montering. Kartprogram for golfbaner/GPS måling. Otterbine fontene Se også www.s48.se og wwwrainbird.com ASKANIA AS Postboks 1 052-City 1442 DRøBAK dler til golfbaner og fotballbaner. Gjennestad Gartnerskole Egil Andersen Telefon: 64 93 00 Floratine Norge AS Morten Eirik Engelsjord Telefon: 69 268626 -Telefax: 69268627 Mobiltlf: 480 92 582 - E:mail: morten@floratine.se Hjemmeside: www.f loratine.se www.floratine.com Forhandler av: Spesialgjødsel og jordforbedringsmi- PAR 11 43 91 Husqvarna klippere m.m. Gullfunnet 50, 1 570 DILLING Web: wwwgs90.no Ilf .:32 NyTextron importør. Forhandler av: Jacobsen og Ransomes gressklippere, New Holland traktore[ compakttraktorer og gressklippere, Cushman arbeidsbiler med redskap, E-Z 0g golfbiler, Turfco toppdressere, Ryan luftere og oppsamler, Hardi sprøyteutstyr; løvutsty4 flishuggere, tilhengere, jordfresere, grøfteutsty; 1 4 Gjennestadtunet 1 0, 31 60 Stokke Telefax: 64 93 08 63 Mobil: 906 28 841 Håkon Wergeland E:mail: egilandersen@askania.no Telefon:33 36 36 00/ 33 36 36 34 Telefax: 33 36 36 01 Forhandler av: Vekstmassq bunkersand, dress-sand Mobil: 916 41 810 med eller uten torv og kompost fra Baskarpsand AB og E:mail: post@gjennestad.no Dansand AS. Forhandler av: All sand er vasket og støvfri. Tilfredstiller USGAs anbefaling. Leverer konsulenttjenester og modulbasert greenkeeperopplæring opp til nivå 2. Kurs og foredrag innenfor grøntanlegg og gresspleie etter kundens ønske. Bjørn O, Hanche Baggerødsgt. 1 2 31 82 HORTEN Bjørn 0. Hanche Mobil: 414 16 511 E-mail: bjorn.hanche@online.no Forhandler av: Golfbanebygging, graving og planering, transport og steingjerder. Ref.: Bone golfbane, Fritzøe gård golfbane og Byneset Golfsenter ISS Skaaret 45, Avd. Landscaping Postboks 229, 1 372 ASKER Vanningsanlegg: Serhat Øzsatici Mobil: 901 05 713 Golfbanebygging: Stein Anders Sundbye Mobil: 901 05 718 Telefax: 66 90 12 95 E:mail: post@skaaret.no Hjemmeside: www.skaaret.no Forhandler av: Rain Bird vanningsanlegg. Salg - Service - Montering. Kartprogram for golfbaner/GPS måling. Otterbinefontene Golfbanebygging og renovering av eksisterende anlegg Kernite Park og Golfmaskiner AS TWT Sport AS 68 Haugenstua 0915 Oslo TlÍ:22 7872 30 faks:22 7872 01 mob:909 66 548 Sam Eydesvei 5b Nadderudv. 34, 1357 BEKKESTUA PB Postboks 390, 1 411 KOLBOTN Svein Haug Telefon: 66 81 33 00 - Telefax: 66 81 33 01 Jan Erik Gundersen Telefon: 67 1 Mobil: 907 B0 797 - E:mail: post@pgm.no Telefax: 67 1 e-post: kernite.no@nch.com Kontaktpers: Morten Kaasa og Eivind Pedersen Forhandler av: 5møre og vedlikeholdsprodukter til maskiner og utstyr. K-nate smørefett og IGM sinkfri hydraulikkolje. Tilsetningsprpduktene Flush'n Clean, K-Gard NI Prob Golf- og arbeidsbileç Golfgjødsel, Driving Range utstyr og golfbaneutstyr Solve og Hydro Max. Kjeller Vest 2, 2007 Kjeller Hjemmeside: www.pgm.no Forhandler av: Gressklippere, Spesialmaskineç Pervaco as 0ljeanalyse og smørekart. Forhandler ay: Perrot Vanningsanlegg. Planlegging og prosjektering av vanningsanlegg. Salg, service og montasje. Se hjemmeside Hjemmeside; pervaco.no Forhandler av: Merkespray (merking av GUR, Forhandler av: Hindeç 0B), spenebånd, plastkjetting, hvite stolpeç parkeringsoppmerking, målehjul, kaldasfalt, asfaltfornyer, taktettingsmasse, ski lt, spraylakk, merkepenneç metallsøkeç hydraulisk sement og graffitirens Wam Traktorservice Boks 1 1 Telefaks:64 83 98 04 Mobil: 91 1 55 272 E.mail: ansgar@pervaco.no Pull Norway BV. Mower Spesialisten Berghoffveien 34, 1 340 SKUl Personlig oppfølging og service iAske¡ Bærum, Oslo og omegn Geir Aandahl Telefon:67 13 4454 Telefax:67 13 63 16 lVobil: 952 04 678 E:mail: gaanda@online.no Bondiveien 8, 3070 SANDE Espen Bergmann Telefon:33 78 50 00 Telefax: 33 78 50 01 Produsent/forhandler av: Perlite til vekstmasse på golfbaner og idrettsanlegg. 100% naturprodukt. Uorganisk jordforbedrer som reduserer volumvekt og sikrer makroporer i vekstmassen. Perlite egner seg også til renovering av eksisterende vekstmasse. Rådgivning Salg/Service/Utleie: Husqvarna/Klippo: Ryddesag, motorsag, gressklippere ÏMG o.s.v. Milwaukee: Elektroverktøy m/ tilbehør Honda/ Vestfjordvn. 66b, 31 42 Vestskogen Tor Mjøen TlÍ.:33 32 22 50, Weda: Lensepumper/aggregater Fiskars hage/snøreredskap, arbeidsklær/verneutstyr; håndverktøy, merkespray, spenebånd, målehjul o.s.v. M Mobil:90 04 85 84, E-post: fastgreens@tmg.nu Hjemmeside: wwwtmg.nu Drift og vedlikehold av golf og fotballbanel lufting, Norsk lndustriolje AS dressing, drenering og renovering Forhandler av: Multi-Green, R&R parts samt spesialmaskiner for golf og fotballbaner. Utleie av: inigraver; kompaktlaster, kompressor; lensepumper, strømaggregater o.s.v. Postboks 61 69 Etterstad, 0602 0SL0 RangeKing -Drivingrange utstyI 1 54, Tunveien 1 4 820 SPYDEBERG Gunnar Grimeland Telefon: 69838585 Telefax: 69838275 Mobil:94223044 Telefon: 64 83 98 Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL Bjørn Henriksen Telefon: 38 34 40 60 Telefax: 38 34 36 19 Mobil:901 58 772 E:mail: Webmail@Lister-VVS.no Hjemmeside: www. Lister-VVS. no Forhandler av: Standard Golf -BaneutsÇr; golfbaneprodukter Aps og 0xland. Utslagsrammer, matteI drivingrange baller og nett WS Comfort AS Ansgar Valbø lister WS 0 81 00 0 81 01 Mobil: 905 30 433 E:mail: jeg@twtsport.no 1 Toro automatiske vanningsanlegg Ringeriksveien 342 , 3408 TRANBY Arild Wam Telefon: 32851 486 Telefax: 3285221 7 Mobil: 90728019 E:mail: wam-tra@online.no Forhandler av: Toro klippere og spesialutstyr for golfbaner, spesialhengere, kompakt-traktore¡ landbruksutstyr. Woldstad Sandforretning AS Travbaneveien 12 , 3300 HOKKSUND Telefon: 32 78 48 48 Telefax:32 83 47 96 E:mail: woldstadsand@c2i.net Hjemmeside: www.woldstadsand.no Produsent av: Dressand med og uten torv/kompost. Bunkersand og vekstlag Østfold Gress AS Rød Gård , 1 570 DILLING Johnny Trandem Telefon:69 26 60 50 Telefax: 69 26 60 57 Telefon: 22 68 17 66 Telefax: 22 67 80 1 0 E:mail: relekta@relekta.no Forhandler av: 0mega smøreolje¡ smørefett og t¡lsetninger. Gratis vedlikeholdsplan for brukere av 0mega, be om demonstrasjon fveit AS Forhandler avl Norsk Jordforbedring AS Reddalsveien 21 9 4886 Grimstad Telefon:37 09 09 00 Telefax: 37 09 1 9 65 Hjemmeside: www.norskjordforbedring.no Forhandler/produsent av: Vekstmedie til oppbygging av greener. Toppdressing og jordforbedringsprodukter. Mobil:909 31 818 Kvalebergsveien 21 401 6 STAVANGER Gunnar Tveit Telefon:51 81 21 81 Faks:51 81 21 81 Mobil: 905 60 660 E;mail: gunntve@online.no Ransomes, Cushman, Ryan, Brouwer, Westwood, Mountfield, Sisis mail : info@ostfoldgress. no Hjemmeside: www.ostfoldgress.no Forhandler av: Ferdigplen til alle formå1. Vasket sportsplen og greengress av krypkvein og rødsvingel/ engkvein. Hydrosåing for golfbaner. Landskapstrær for golfbaner. E: G ress-ABC Gressforum bringer en se¡ie a¡tikler under overskiften ABC i sportsgress. ÂBC for sportsgtess: Aktuelle gressarte Valg av VaIg av gressrype ress Velatmedium til gress Anlegg og etablering Gjødsling Skjøtsel gjennom året Vinte¡stell av gresset Maskiner og utstyr Sykdommer og skadedyr Av: Agnar Kvalbein Gressplanten Gressplanter består av rot stengel, blad og sideknopper på samme måten som andre planter. Det som gjør gressplantene spesielle, er at vek- stpunktet lenge ligger i ro helt nede ved jordoverflaten. Fra dette vekstpunktet kommer nye blader opp, det ene bladet inni det andre. Vokseformer. Fra vekstpunktet dannes det sideskudd. Hvis disse sideskuddene går l/annrett ut til siden, vil gresset kunne spre seg sidelengs. Disse sideskud- dene kan enten vokse over eller under bakkenivå. De underjordiske udøperne kalles rhizomer, mens de overjordiske kalles stoloner. Hvis sideskuddene vokser rett opp, vil gressplanten danne ei lita tue. til bry men slike Tuer kan være gressryper kan også gi grunnlag for svært tette og fine plener. Det finnes mange mellomformer med kortere eller lengre utløpere. og sprøyting, mens andre kan gi et bra resultat bare gjennom klipping og dressing. Derfor henger valg av gresstype sterkt sammen med økonomi, maskinutrustning og brukernes krav. Valg av gresstyper kan også være et valg av miljøprofil fordi sprø¡ing og gjødsling kan forurense naturmiljøet og forbruker mer energi. Naturgitte forhold Jord skal gi planterøttene tilgang på luft, vann og næringsstoffer. På sportsanlegg tilfører vi gjerne både vann og gjødsel, derfor er dete ikke så avgjørende. Men dersom vi ikke har vanningsmulighet, eller vanntilgangen er begrenset, vil rødsvingel viktig gressart fordi den har et dypt rotsystem og tåler tørke bedre være en enn de fleste andre. Denne måten å vokse på. þ for å trives, men noen arter er mer lyskrevende enn Gress må ha mye g1ør at gressplantene er i stand både å tåle tørke og klipping. Så lenge vekstpunktet lever, vil det dannes nye blader. Etter en dd vil et velstpunkt dø. Det kan væ¡e fordi vekstpunktet sender opp en blomsterstand og setter før, eller fordi det blir for gammelt. Et enkelt vekstpunkt lever ikke mer enn i noen måneder. Et enkelt blad kanskje bare noen uker. Gressplen En plen er derfor et plantesamfrrnn som hele tiden fornyer seg, og det dannes også mye dødt plantemateriale som må råtne bort. I naturen sørger meitemark for å grave ned det døde materiale. På sportsarenaer er det som oftest dårlige forhold for meitemark. Derfor er det behov for å ferne noe av detre døde materialet mekanisk. Dette gjør det mye mer krevende å holde i orden et sportsdekke enn en vanlig hageplen. andre. Dessverre er de gresstypene En krypkaeinpknte har lange utløpere - stoloner som kan volae i sþgge ikke spesielt sliteste¡ke. Med de lange sþggene vi har i Norge utover ettersommeren og høsten så er dette en stor utfordring både på fotballanlegg med tribuner eller baner som ligger i skog eller dype daler. Vinteren i Norge er lang og hard mange steder. Isdekke, soppsjukdommer og uttørkng mens det er f¡ost En raigrasplante þan danne litt løse aer. Valg av gressart Det er ofte vanskelig å velge hvilke gresstyper man skal så i et sportsanlegg. Det er mange faktorer å ta hensyn til, ikke bare det som har med biologi og naturfag å gjøre. Noen gressryper krever mye stell, gjødsel GressForum 2-2006 side 18 i bakken vil kunne knekke plantene våre. I innlandet og langs þsten på Østlandet er det spesielt viktig å velge gress som viser vintertoleranse. De siste årene er det gjort berydelig Forskningsinnsats for å teste vinter- herdighet av ulike sorter. Noen gressarter, slik som raigras, er forholdsvis lite vintersterk. Derfor er dette et gress som man vanligvis må så inn på nytt hvert år de fleste steder. Tunrapp blir også lett skadet av vinteren, men den har stor evne til frø seg selv og komme igjen utover i mai/juni. Men fordi tunrapp har et relatiw dårlig rotsystem og lett setter ä frø, regnes den av de fleste som et ugras i et sportsanlegg. way på golfbanene, men er kommer man fort i konflikt med ønske om lav klippehøyde. Raigras er også sterk mot slitasje. sås det ofre ekstra raigras både på fotballbaner og på områder de¡ det er spesielt mye tråkk. Raigras spirer fort og selv om jorda er litt Derfor tø¡¡. Derfor brukes denne arren mye til reparasjon av skader. Men vær klar over at raigras lett kan gi tuer og er litt vanskelig å klippe penr. Derfor kan raigras gi et litt lurvete preg på banen. På golßaner er det derfor noen som ikke ønsker å bruke raigras i det hele tatt. På en del testfelt blir ulike gressorter vurdert etter kjøring med spesielle slitasjemaskiner. Det viser seg at det er rydelige forskjeller mellom sorrer innenfor samme art. Tiist syn etter en hard ainter i Oslo- ornråiet Farge Noen baner legger stor vekt på det visuelle. I USA blir den dype grønnfargen verdsart høyt. Det kan være Klþing Noen spilleflater klippes sværr lavt. Ikke alle gresstyper tåIer dette. Hvis vi klipper for lavt vil de mistrives, og tunrapp eller andre som rå{er svært lav klipping, vil ta over. Det beryr at selv om vi sår en blanding av ulike arter, så vil klippehøyden over noe tid favoriseres en gresstype på bekostning av de and¡e, Her er en rângering av grcssartcrlc etter hvor lavt de kan klippes:'Iunrapp, þpkvein, cngkvein, rødsvirrgel, rai¿gess, engapp. Engrapp trives ikke godt når den klippes unde¡ ca 20 millimeter. veldig fint å skape konuaster på en golfbane med ulike fargenyanser, og TV-seere liker mørkt grØnne fotballbaner. For de fleste er detre kanskje en egenskap som ikke tillegges så stor vekt. De mørkeste gressrFpene er engrapp, sølvbunke og raigras. På bildet, som er fraKragerø golfpark, er engrupp valgt rundt greener av þpkvein for ä skape en rydelig fargekontrast. Klippehøyde henger sammen med klippefrekvens og klippekvalitet. Hvcr gang vi klipper lelres en del av plantens energireserver. En skarp klipper etterleter et mindre sår enn en sløv klipper. Hvis vi ahså satser på lavc klippchøydet må vi ha godr og skarpt ldippeutsryr. Slitasje og reparasjonsevne Hvo slogs slitasje gresset utsettes for er forskjellig for ulike sportsaktiviteter. Til fotballbaner er det viktig arter og sorre¡ som råIer sklitaklinger og som kan komme igjen i sår. Engrapp er antakelig den beste å velge arten her. Den samme egenskapen verdsettes også på teesteder ogfair- G¡essforum 2-2OOG side L9 Gress-ABC Gressarter til bruk i øntan Au: Jon Atle Repstad, ProdaÞxjef grøntanlery, Felleskjøpet Øst Wst e Rødsvingel uten utløpere og med bra), korte utløpere (Festuca rubra var. trichophylla) og uten utløpere korte utløpere tåler lav klippehøyde og med riktig sortsvalg kan de nyttes på alle områder på golfbanen. Rødsvingel med lange utløpere tåler ikke like kort klippehøyde, men det er foredlet nye norske sorter som er velegnet til fairway. De eldre utenlandske sortene hører derimot hjemme i Rødsvingel (Festuca rubra L.) Rødsvingel er en flerårig grasart som deles inn i tre underarter. Det skilles mellom planter med lange utløpere (Festuca rubra var. ru- og stivsvingel. Vi har gode norske sorter av engkvein både til fairway og rough. Snart vil det også bli tilgang på før til green. Engkvein spirer i løpet av 10 til 14 dager, men etableringsprosenten er lav, ofte ikke mer enn 10 til 15 prosent. Anbefalt såmengde i reinbestand er 0,3 til 0,5 kg pr. 100 m2. Engkveinfrøet er svært lite og (Festuca rubra var. commutata). roughen. Rødsvingel brukes på alle områder på en golfbane fra green til rough. Rødsvingel spirer Arten egner seg godt i bland- 10 dager. Etableringsprosenten ftø pr.kg. inger med engrapp og engkvein. Rødsvingel er nøysom og konkurrerer godt under tørre forhold på mindre næringsrik jord. Vinterherdigheten er god, men graset varierer mellom 40 og50 prosent. Anbefalt såmengde i reinbestand er 1,5 til 2kgpt. 100 m2. Tusen- Engrapp (Poa pratensis L.) Engrapp er en flerårig grasart med kan angripes av overvintringssopp. Det har langt dårligere slitestyrke pf.kg. enn engrapp og flerårig raigras. Arten har relativt god sþggetol- Engkvein (Agrostis tenuis Sibth.) Engkvein er et nøysomt gres som vokser vilt over det meste av landet. futen har ofte korte jordstengler og vokser i glisne tuer når den ikke blir slått. Kort klipping gir efanse. Rødsvingel uten utløpere vokser vill på skrinn og tØr jord i SørSkandinavia, men antakelig ikke i Norge. Utprøvingen har allikevel vist at rødsvingel uten utløpere klarer seg svært godt i plen både i f ellet og nordover i Norge. Rødsvingel med korte utløpere har tynne korte j ordstengler (utløpere) og danner tette tuer i vill tilstand. Arten finnes vill langs strendene i Sør-Skandinavia, men trolig ikke i Norge. Den har vist seg å ha noe dårligere overvintringsevne enn sorter uten utløpere, noe som trolig sþldes at den er mer utsatt for angrep av overvintringssopp. Den varianten av rødsvingel som vokser vill i Norge har lange utløpere. til 0,09 gir 10 til 15 millioner tusenfrøvekta er bare 0,07 i løpet av 8 til I til 1,6 gram det vil si at det gãr 0,6 til 1 million frø frøvekta er en svært tett grasmatte, Arten er nøysom og kan vokse under svært varierende jordbunnsforhold, men foretrekker jordarter med god vanntilgang. Engkvein har god vinter- gram. Det underjordiske utløpere. Arten er meget næringskrevende, og trives best på jord med pH mellom 6 og 7. Den har meget god vinterherdighet og er lite utsatt for ângreP av overvintringssopp. Den mistrives på sþggefulle steder. Engrapp tåler ikke like lav klippehøyde som rødsvingel og enkvein og kan derfor ikke nyttes på green' Graset formerer seg hovedsaklig med frø, men brer seg med ut- herdighet. Den er mottakelig for en rekke overvintrings- og bladfe- løperne og har stor evne til å tette igjen sår i grasdekket. EngrapP er svært slitesterk bør være med i frø' blandinger til tee og fairwayer. kksjukdommer, og bør ikke såes aleine. Sþggetoleransen er mid- Engrapp spirer seint, dels god. Engkvein nyttes sammen med rødsvingel på green og arten er også velegnet til fairway der den gir tett pen plen. Engkvein er relativt lite slitesterk. I rough bør den såes sammen med rødsvingel G¡essforum 2-2006 siòe 20 2 til 3 uker etter såing og den videre etablering er også langsom. Etableringsprosenten er ofte 20 til 30 prosent. Anbefalt såmengde i reinbestand er 1,5 til 2kgpt.100 m2. Det går 3 til 5 millioner engrappfrø Pr. kg og tusenfrøvekta er 0,2 til 0,3 gram. Raigras Kryphuein J:otr¡; [Jttrcn.bru{ Rødsuingel Enghuein Flerårig raigras (lolium perenne L.) Flerårig raigras eller engelsk rai- raskt når det er etablert og kan gras, er en flerårig grasart med tuedannende voksemåte. Arten er næringskrevende og er avhengig av god tilgang på fuktighet. Det trives best på vek-stmasser med pH mellom 6 og7.I lil> Ér& fr tth ilft sñ fi fr $ R# GödslinptillEilfe Gressforunr 2 2006 side 2A È ü$gi çËI t¡t Duker på Haga Bjørn Lundin på Haga golfpark rapporterer om gode erfaringer med bruk av velatduk. Han har kjøpt inn 7 vevde duker. Hver av dem er på 500 m2 ogkoster Kr. 15.000 (!) Men de kan brukes mange år. Dukene er satt samen av blanke og grønne fib¡e. Denne kombinasjonen skal gi en passe blanding av lys og varme unde¡ duken. Greenene på Haga var godt i gang da Gressforum var innom og tok noen bilder 27.april. Vi ba Bjørn om å måle temperaturforskjellene innenfor og utenfor duken. Det har han gjort, og han rapporterer ar jordremperâ- turen 10 cm ned i greenen som oftest ligger 4-5 graderhøyere der duken ha¡ ligget på. Detre er verdifulle opplysninger som kan bid¡a til å gjøre sesongen lenger i Norge. Bjørnhar l<1øpt dukene f¡a KSAB. KSAB sine produkter selges i Norge gjennom GS-90 en d.g hos Reinhardt Maskin AS Mens snøen var i ferd med å gi tapt for vårsola møttes mange gressinteressert til åpen dag på Skjedsmokorset. Da Gressforum var innom hos Reinhardt for å få gratis spekemar, var det kjente ansikter å se fra både anleggsbransjen, grøntforvalting og golfbaner. Kåre Martin Grasmo var godt fornøyd med besøket. Av de maskinene som mange så nærmere på av den store Gatoren med firehjulsÍekk og spaksryrt gressklipper som smyger seg mel- lom det meste. Studenter i Skottland første året som vil i et masrersrudium for dem gå videre på universitetsnivå. Til daglig er hun greenkeeper på Evje golÊ park ved Moss. Hæge forteller at studiet er veldig pros- jektorientert. Det er mange oppgaver som skal lweres, men det som hun har hatt alle¡ mest igjen for er kanskje det å å ansvaret for arrangementer. Sammen med de 6 medstudentene skulle de lage en temadag på St.Andrew Bay der alle sjeßgreenkeeperne i området var invit- ert sarnmen med klubbede! proen og Siste året har Hæge K¡anstad værr srudent ved Elmwood College i Skottland. klubbsekretæren. Tema var om moderne Sammen med blant andre Hilde Knutzen avslufter hun i vår Higher National vikling Diploma i greenkeeping. Dette golf er forenlig med en bærekraftig utog det ble en fin diskusjon blant 60 fremmøte. uÇør Gressforum 2-20O6 sid,e 29 Den lille gruppa av studenrer va¡ skikkelig internasjonal. Dette gir et flott netwerh men også det å samarbeide med sjefsgreenkeeperne på de mest kjente banene i Storbritannia har vært veldig spennende. Hæge forteller om anleggsprosjekter i Irland av Eugen Grant på og veiledning Old Course. Kurset e¡ ikke uoverkommelig dyrt heller. De norske srudenrene har fær EU- vilkår, og beetaler ca 20000 kroner for skolen. I tillegg kommer bolig og reise, men det går for dem som vil. Dette nivået handler mest om økonomi og ledelse, og Hæge a¡befaler det gjerne til dem som vil ha tøffe utfordringer og et lærerikt år. I I anlnîr Studietur til til. Disse må betale DKR 5000 i innskudd og siden 4600 i årsavgift. Økonomien er god, og Jesper opplever ikke budsjettet som en er det plass for å ta opp 100 Av: Agnar Kvalbein Danske greenkeeper er blitt kjent over hele Europa som talsmenn for rødsvingelgreener. De presenterte blant annet sine erfaringer På en fagdag 2.november 2005 og under BIGGAs fagmesse i Harrogate i vinter. Der ffkk de danske greenkeeper gode tilbakemeldinger fra dem som har sans begrensning. Jesper gjør utbyggingen selv med eget mannskap. Bare drenering er gjort av en entreprenør. Med seg på laget har han 6 faste medarbeider og en ekstra i sesongen. Etter uwidelsen må han ha en eller to for tradisjonelle links svingelbaner. sesongarbeidere Motivasjonen for rødsvingel for en sto¡ del at rammebetingelsene i Danmark er vesentlig annerledes enn i Norge. Det er mindre nedbør, vanningsvannet er dagens greenkeepere har det svært letwint i forhold til dem som måtte stelle banen dyrt og mengden er begrenset og det er leter etter. restriksjoner på bruk av gjødsel mange steder. Noe av a¡beidet med rødsvingel er også motivert av ønsket om å bekjempe tunrapp. Det har faktisk lykkes noen å legge om rene tunrappgreener til rødsvingelgreener i løpet av noen år. En slik omlegging er mulig gjennom gjentatt resåing, reduserte gjødsel- og vannmengder og sterk oppdressing. Men dette må gjøres langsomt, ellers vil putteflaten bli ødelaç av skadet tunraPP. Interesserte kan å mer informasjon ved henvendelse til DGA. Gressforum tok en tur til Jylland sammen med sjefsgreenkeeper Oddbjørnn Tidemann påVestfold Golfldubb for å høre litt praktiske erfaringer. Vi besøke blalt annet Aalborg golfldubb. Aalborg golfldubb fra 1908 er en av Danmarks eldste. Banen 10 km vest for byen ligger i et skogsområde som golfl