B0adet @6Ð gneoe ttll spontetbruk I - ¿tÐ11 \rrlj- --\= aii 's' '"*shÌk-.*. þ .co Felleskjopet A lextron Company ut)., "':yì/ ) T D D ¡ D D I I I Testresultoter for skuddtetthet, finblodethet, slitestyrke og sykdomsresistens plosserer BAREilBRUG's sorler hoyt pô olle europeiske sortslister. De besle sorlene inngür i frøblondinger EAREî\ßRt'G fil greener, lee+leder, foirwoyer og rough-omrûder, - filposel norske vekstbefingelser. Delte inkluderer spesiolblondinger fil omrüder med slor slitosie og/eller krov om rosk gienvekst. Norsk represenloil for Borenbrug: S sffiEs e-posI monen@floroline.no mobil: +47 4809 2582 IADB¡ micke@floroline.no olov@floroline.no +47 41 447091 +47 45 ó0 32 ó2 Gressforum utgis av Norwegian Greenkeepers Association. Det trykkes Sannhetens fakkel i 600 eksemplarer og sendes til abonnenter og medlemmer av NGA. Ansvarlig redaktør: Agnar Kvalbein, Telefon 404 02 089 agnar. kvalbein@nga.no Layout: Trond Da jeg var liten lærte jeg at det va¡ stygt å lyve. De fleste av oss har lært det samme. I vår kultur har vi forsterket det åttende bud så vi tror det heter: Du skal ikke lyve. På s¡eintavlelìe sorr Moses fikk stcl clet: Du skal ikke tale usanr om din neste. Jeg liker best originalversjonen, for sannheten kan faktisk være sårende og ubarmhjertig. Etter en episode i barndommen kom derfor faren min med en korreksjon til oppdragelsen. FIer er bakgrunnen for justeringen. Tante Ingrid hadde sunget i et familieselskap. Jeg holdt hendene for ørene, Nor-Hansen Annonser: Erik Sigurdssøn Mobil: +47 90030943 e-post: erik@addmedia.no Helside: Kr 8.000,- Halvside: Kr 5.000,- Kvartside: Kr4.000,- Spesialplassering +20% Rabatt ved 4 innrykk -20o/o Friste¡ for annonser og annet stoff: 15.februar, 15.mai. 1 5.august, 1 5. oktober Utgivelse ca 4 uker etter materiellfrist Norwegian Greenkeepers Assoc¡ation ' Da jeg fikk spørsmål om jeg ikke syntes renrc sang fìnt, svartc jcg: Det var grusol11t. Etter dette tok far meg diskret til side og sa: Daglig leder Agnar Kvalbein lelefon: +47 40402089 Sekretær Mari Myhrene Telefon: +47 21029334 e-post: adm@nga.no Agnar, det skal være sant det du sier, men du behøver ikke alltid si det som er sant. Hva er sannhet? spurte Pontius Pilatus da han skulle dømme fesrrs til døclen. Han wwwnga.n0 Postadresse: Myhreneveien 28 3483 Kana - Holmsbu Kontordag: Irsdaqer Forsidebilde: Vìnterarbeid på Landvik hadde lært av de greske filosofene ar sannheten kunne diskuteres. Kanskie tenkte han også, som mange mektige menn seinere i historien, at han kunne bestemme hva som Dahlsson, gikk inn faglige diskusjoner foran tilhørerne. Ofte var diskusjonen på et faglig nivå som få klarte äføIge på, men det ga alle en dyp forståelse av at faget er vanskelig og at saken kan sees fra mange sider. I dette nummeret av Gressforum har jeg skrevet litt om høstgjødsling. Det som står der rokker ved noe av det jeg har sagt og skrevet tidligere. Det kan forvirre noen. A erk;enne nye sannheter er viktig, men det kan også skape frustrasjon og følelser. Det kan føles pinlig å måtte erkjenne at det man har gjort eller sagt, ikke lenger er riktig. Men for et fagmi\ø som vårt, er diskusjonene, den äpne satrrtalen, cn stor slyrke. Denne uken hørtc jcg ct godt sitat: Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å svi noen i barten. (Georg Lichtenberg, 1742 - Christoph 1799, naturforsker og satirisk forfatter. Kilde: www.ordtak.no) Men vi opplever altså av og til at sannhetens fakkel brenner ut. Yar sant. Trykk: bkgrafisk I grccnkccperlaget cr strurhc[cn ofte cliskutabel. Gamle NGA-medlemmer kan fortelle hvor interessant det var når foreleserne på Gresskurset, Martin Pedersen og Sven-Ove BIRDIE 9D Agnar Kualbein g row MEtlLEMMER IE REINHARDT FLORATI N E NORGE S4T} VAñ!ru¡ruGSÂN¡.CGG ASì Pslz.Ð^Bno^ SVENNINGSENS SIDE 3 rt = imot henne som dere tok imot meg og brukt noen dager på å rydde i NGA papirer og på PC'n og det har gått opp for meg at jeg virkelig skal slutte i vær greie med henne! NGA. Det Täkk for at dere har gjort jobben som i mai sek¡etær så givende og god. Tâkk for alle Jeg har nå er utrolig rart. Da jeg begynte 2001 var det som en midlertidig ordning til styret fant noen andre. Jeg er veldig glad for at den ordningen ble mer permanent og har vart i nesten 10 år. Det har vært moro à,fâ,være med NGA i denne perioden. Jeg er blitt kjent med menge av dere og selv om vi ikke har mØttes så ofte, har jeg satt veldig pris på dere og kommer til å savne kontakten. Det har vært fint ä være sammen med dere på Gresskurs og andre samlinger. Dere er en flott gleng! Jeg har vært stolt av å være med i NGA og dere har all til ä være stolte av organisasjonen deres! Ta vare på det gode miljøet grunn det er i NGA og back hverandre opp slik jeg har opplevd dere har gjort. Jeg ble veldig glad da jeg hørte at det blir Mari som skal ta over etter meg. Hun er akkurat det NGA tren- ger. Ta like godt telefoner, samtaler, klemmer og smil. Jeg har lyst til å sende en spesiell takk presidenter og styrer som jeg har ått jobbe med og til Agnar som har vært en svært god kollega. Lykke til videre alle sammen! Stor klem til fra Gunn-Marit NGAs ledere har þommet og gått, rnen Gann-Marit har uart der hele tiden. Derforføhs det rart at hun n,å slutten Hun har st,ått på for NGA til alle døgnets tider og sørgetfor at ab gi.hh sorn det sþulle. tøhherþr et godt samørbei.d og ertet innsøts helhj for NGA. Jeg Agnør (9 z. r for fra UMB på As, Hun heter Mari Myhrene, er midt i 30 brukskandidat åra og holder hus på Hurumlandet. Der mange tillitsverv innenfor landbruk og i lokalsamfunnet. Nå forlater hun jobben som daglig leder i Hurum idrettsråd for å bruke kreftene på NGA og daglig ledelse av Hu¡um golfldubb. driver hun golfbane på egen gård med mannen Magnus som greenkeeper og far som ekstrahjelp. Mari gleder seg til å arbeide for NGA siden dette er en virksomhet som hun er engasjert i og kjenne¡ blant annet gjen- nom en kort tid som styremedlem. Faglig stiller Mari sterkt, som hage- og PC og saker fra NGA ble overført fra Gunn-Marit på en opplæringsdag midt i februar. Det er moro å ta over noe som er så oppdatert og ryddig, sier Mari. NGA Men det er noen oppgaver jeg vil forsøke å organisere litt annerledes. Regn- skap og fakturering skal flyttes over i systemer som jeg kjenner bedre fra tidligere. Det som haster mest nå er å fa på plass fakturering og utskriving av medlemskort. På litt sikt håper jeg å å dette også litt enklere. Hun har fatt noen eposter fra med- lemmer allerede. Hun tar gjerne imot oppdateringer med tanke på adresser (epost!) og jobbsituasjon. Spesielt hyg- gelig er det å få nye medlemmer og abonnenter på Gressforum. Bruk adm¿nga.no eller send en SMS til 916 90 906 om du vil fa kontakt med Ma¡i. Mari innreder NGA-þontor i Foreløpig er det seþretariatmøte p,å kjøkÞenet p,å MThrene gård, u-l _J ô L¡J Ll.J _J (9 LLI Gressforum har interujuet markedsansuarlig Peter Haern er RJ? Ransomes Jacobsen er en av verdens stØrste produsenter av vedlikeholdsutsryr til golfbaner, kommuner og andre som arbeider med av gress. Vårt europeiske hovedkvarter er i Ipswich på østkysten av England der det er gode forbindelser til Skandinavia. Vi selger produktene våre fra Island til Afrika og India. Ransomes Jacobsen har produsert klippere siden Edwin Budding oppfant plenklipperen i 1,832 og vi er anerkjent for kvalitet og produktuwikling av alle i gressbransjen. Ifaø er de aihtigste ¡troduhtene? Vi har et stort produktspekter som omfatter gåbak-klippere o g sittepå-klippere av alle slag, topdressere, bunkerraker, golfbiler og transportere og annet spe- SIDE 6 Driuer i lpswich. sielt utstyr for vedlikehold. Våre merker er Jacobsen, Ransomes, E-Z-GO, Smithco, Ryan ogTurfco. til på Skjetten nord for Oslo, er vår leverandør også i Danmark og Sverige. I samarbeid med Svenningens, som holder er det ansatt en selger som skal bygge opp vår profil overfor golfbransjen. I løpet av sommeren håper vi å fa til lokale demonstrasjoner av utsryr i samarbeid mellom Svenningsen Norge og hovedkvarteret i lpswich. sens Haorfor ail dere inn på det norsbe rnørhedet igjen? Det norske golfmarkedet er et spesielt sterkt innenfor Europa og vi vil gjerne knytte oss dl det. Vi har nylig gått gjennom vår virksomhet og sryrket distribusjonsleddet i Norge. Så nå føler i stand til å tilby golfkundene våre et bredt og tilpasset sortiment av vedlikeholdsutsryr for gress. vi oss Haa þan uiforaente au Rl dene året? Vi har bestemt at Svenningens skal ha ansvar for distribusjonen. De vil stå for salg, service og leveranse av deler på det norske markedet. t,...ir¡rrrrrtr i'(lL Svennings- Huem høn þontahtes? Svenningsens i Norge (via vår hjem- meside www.rânsomesjacobsen.com) og vår markedsuwikler Scott Forrest (sforrest@textron.com). Den nye selgeren hos Svenningsens, Ole-Petter Laksholm, var på plass fra første mars. Da det ikke ble noe gresskurs i vinter, snudde noen firmaer seg rundt og inviterte kundene med på tur til Tyrkia. Felleskjøpet, Reinhardt og Grønt stilte med fagprogram. I alt var det 26 personer som reiste. tEresmiddagfor head greenkeeper John Bernard Noen au deltaþerne er hlørefor picÞ up til gzcafibdnen etter shoppingp,å Deepo Johnsen, Arendal gofÞlubb, som snart blir pensjonist. Han ÞÞ minnediplom fra Felleshjøpet, f GRØNT og Reinhardt. a ... og vi vet hva som kreves lor àlä det til. All vår sand siktes og analyseres nØye. Vi vet nemlig at langsiktig fremgang av gressflater til en stor del beror på at materialet er konstant og av rett kvalitet. Følgende produkter är basert på Baskarpsand@, Dansand@ eller Woldstadsand@: . . . . Vekstmasse Drensgrus Bunkersand Toppdress Vi leverer også spesialsand till natur- og kunstgressbaner, sandvolleyballbaner og sportsplasser Vil du vite mer? Ring eller send en e-post til oss på vårt lokalkontor i Drøbak, tel 64 90 55 90, e-post: info@askania.no Askania Norge as SIBELCO NORDIC Box 14142 SE-400 20 Göteborg +46 31 - 733 22 OO www.askania.se . info @ askania.se SIDE 7 S48 VANNINGSANLEGG AS Drengsrudbekken 10 Postboks 288, 1372 Asker Tlf. 66 76 17 77 Faks. 66 90 12 95 lrost(rDs48.as www.s48.as FONTENER S48 tilbyr kvalitetsfontener som holder banens vannhindre rene og gir samtidig et flott visuelt inntrykk. Enhetene tilfører oksygen og gir sirkulasjon i vannet slik at insekter, bakterier og alger holdes nede på et minimumsnivå. Otterbine fontener leveres i forskjellige varianter og størrelser. Motorvarianter: . . ll2hktil 3hk - I fase 230V til 5 hk - 3 fase 380V 3hk RAIN BIRD VANNINGSVOGN Har De behov for ekstra vanning på Deres baner, kan en vanningsvogn fra oss forenkle dette arbeidet betraktelig. . . . . '. . Vanningsvogn med elektrisk innrulling av slange Vange for å forenkle uttrekking og innrulling av slange Trekkes med Gator eller tilsvarende "golÊ bil" Ekstra plass for redskap og tilbehør Langt tilhengerdrag giør det enklere å rygge Justerbar dyse/ dusj håndtak Slange: l"- 40mtr (kan eventuelt tilpasses) NYHET! - RAIN BIRD EAGLE 751 SERIE SPREDERE Ny Green spreder som kan stilles inn som fullsirkel eller sektorspreder med to forskjellige innstillinger. Ta kontakt for nærmere informasjon Vi i ntroducera r sna bbj usteri Stfl h dcn pinûa s*un. n g m ed Me moryrA rc- VrË çl¡u r-lfr ¡ hci**&rwcn til ñrlld*&c. Vü ül sctmñgc igcn, ft affigmr*uAelltf¡cktuB cller hffi [nln$ 8drtoer ft Ë X¡¡ùrô trkun rÈrdug&fräûfttrk¡rtd Naa mõngsl@"ßlf¡dt böd W&wo n'll dã selste ¡ trm fre¡rûlimoch enkelha - Þettüt dino Ran B¡¡t |ffioclt 751 totvwr&rc md qlro r¡lfuol i bm w Røn &d' l(' svswnetTorefu pö hw lCShjiitgerdg olt owôndoupprìll S48 - RAIN BIRD VANNINGSANLEGG Vår erfnring er diil trJ,gghct SIDE 8 N% mindre elkobelun&¡ üllltofin*ilnlng SdrtorB É. trl F IJJ = Nytt om navn Thomas Nicolaysen, som i sommer ble titulert banesjef på Ullevaal stadion, er nå ansatt hos Park og Golfmaskiner AS, et firma som har vært aktive medlemmer av NGA i mange år. frl .r¡tar. Hilde kjenner stadion fra før oghar kvalifisert seg til oppgaven både som greenkeeper på Hauger og Ballerud og gjennom utdanning fra Gjennest¡d og Elmwood College. Hilde Tâklo Knutzen har overtatt på Ullevaal stadion En annen greenkeepers om har gått over til en leverandør er Gavin Matthews. Han forlot Grini golfklubb før jul. å forsyne gressbransjen med gjødsel og andre driftsmidler. Nå samarbeider han med Håkan Eriksson i Indigrow om På Grini starter Jonny Eccles fra Kragerø Golf. Pelle Dahl er svært fornøyd med å ha fätt jobben som head greenkeeper på Oppegaard golfldubb. Han smiler også fordi det nå blir kortere vei hjem og til barnebarn i Stockholm. Kevin Collins forlot Losby i høst for ävære nærmere forloveden i Göteborg. Han er nå på Borås golf klubb. Til å etterfølge ham har Losby ansatt briten Alex Cawley. Han kommer fra jobben som head greenkeeper på Stadium Course, Bro Hof Slott Golf Club i Stockholm og starter 14.mars. Miklagard golf avsluttet samarbeidet med John Coleman i sommer, og har ansatt Stefan Schön som ny course manager. Stefan har altså forlatt Haga golf. Der er Mikael (Mille) Johansson på plass for ä ta over ansvaret for banen. Gressþruln aet ihþe orn ah sorn shjer, men bringer gierne aidere oppþsninger s ovn s endes re døhsj onen p å gressforam @.ga.. no W'esterwoldsk raigras ny fotballbaner og teesteder afttil reparasjon av Au: Jon Atle Repstad, ProduÞxjef Felleshjøpet Agri I Sør-Afrika blir fotballbaner vanligvis sådd med de tropiske grasartene kikuyu eller bermudagras. Om vinteren når temperaturen kommer under 20oC går disse grasene i "dvale", veksten stopper opp og graset ftr en brunlig farge. Slitesryrken blir også redusert. De grasartene som vi bruker i Nord-Europa trives ikke i med dehøye sommertemperâturene, men er velegnet til oversåing om vinteren. Under fotball VM sist sommer ble det de¡for sådd inn gras fra den tempererte sone i de etablerte banene. Første såing var i mars, det vil si tidlig på høsten. Det ble brukt en blanding av raigras og engrapp. Raigras spirer som kjent raskt og er litesterkt. Engrapp er kjent for sein spiring og etablering, men under de gunstige spireforhold i SørAfrika med høy jordteperatur og god jordfuktighet spirer den raske¡e og bidrar med sine underjordiske utløpere til å gi god slitestyrke. To til tre uker før banene skulle tas i bruk ble alle treningsfelt og noen av stadionene på nytt oversådd med Axcella, en sort av westerwoldsk raigras. tVesterwoldsk raigras kjenner vi som et fôrgras med rask etablering og stor avling. Arten har ikke vært brukt som plengras tidligere på grunn av sin grove tekstur og store høydetilvekst. Axcella derimot er fìnbladet plensort som er foredlet fram av DLF i Danmark. Axcella spirte fram like før og under turneringa så banene hele tiden ble fornyet med nye planter. Det ga god spillekvalitet og et ensartet, grønt utseende over hele banen. Axcella kan være et alternativ ved resåing av fotballbaner og teesteder. \Øesterwoldsk raigras er ettårig så en kan ikke vente at denne arten overlever vinteren. SIDE 9 (9 z. = ô 1.4'.1 a (9 ir bedre vår Agnar Kualbein og Tltgue Det er nå dokumenterr ar sein høst- gjødsling gir bedre gras på greener om våren, også under nordiske forhold. Klippehøyden om høsten har mindre å si, men er ikke helt uten berydning. Her oppsummeres det vi har lært av forsøk på golfbaner i Finland, Norge og Sverige gjennom to vintre. Til slutt kommer litt kvalifisert synsing om optimal gjødsling om høsten. Eksperimentene På golfgreener på breddegrad omtrent som Oslo, Stockholm og Helsinki, ble det gjort forsøk gjennom to vintersesonger. Halve greenen ble klippet 50o/o høyere enn vanlig de siste ukene før vekststans om høsten. Når veksten hadde stoppet helt opp ble det gjødslet med 0,2 kg N pr 100 m2 i form av allsidig, lettløselig gjødsel. 6 ruter på hver av greenene fikk ikke sein høstgjødsling. Om våren ble de ulike behandlingene vurdert med tanke på vinterskader, sopp og helhetsinntrykk. S Aamlid, BioþrcÞ Turfgrass Research Group vanskelig å trekke konklusjoner. Bare ett sted var det negativ efFekt av sein høstgjødsling. Vi tror årsaken her var at gjødselslaget inneholdt mye kalium og jern. For å gi riktig mengde nitrogen ble det derfor tilført mye gjødsel, noe som resulterte i sviskader. På den annen side var det, i motsetning til på kvein- og svingelgreener, ingen positiv virkning av sein høstgjødsling på noen av tunrappgreenene.Vi anbefaler derfor at rene tunrappgreener ikke far sein høstgjøds- ling. Vi fant heller ingen entydig effekt av endret klippehøyde, men en bane i Finland hadde tendenser til mindre vinterskade der graset var sluppet opp. De som hart blandingsgreener med krypkvein og tunrapp bør kanskje merke en eldre studie i New Jersey, USA, som viste mer krypkvein og mindre tunrapp etter sein høstgjødsling med tre hovedgrupper: Rødsvingelgreener, kveingreener (krypkvein eller hundekvein) og tunrappgreener. Tunrappgreener Disse greenene hadde mye større vinterskader enn de andre, og resultatene sprikte i flere retninger. Det var derfor SIDE 1O ø s tgj ø d.s ling. Fo to : A [{u. Rødsvingel Det var bare to rødsvingelgreener som rapporterte data. En av greenene hadde ren rødsvingel, den andre en blanding av rødsvingel og engkvein. Begge forsøkene pekte rydelig mot samme konklusjon. Begge äravar det statistisk sikre tall som viste at sein høstgjødsling ga bedre Betraktninger om gjødsling om høsten i forsøket, men Det var en klar positiv effekt av sein Ulike arter dominerte greenene, og vi velger å presentere resultatene samlet i h Krypkvein og hundekvein Det var to hundekveinsgreener og fem ikke store. 28 oþtober 2008. Foto: Tetje Haugen i Lahti uar det tydelig gitt sein helhetsinntrykk. I året med minst stabilt snødekke var det tendens til at økt forskjellene mellom disse artene yar på Bjaauann golJhlubb gødsks MessiLi golJbane dårligere oueruintring der det iþþe uar urea. Ekstra gjødsling allerede i september eller tidlig i oktober første derimot til mer tunrapp (Engel Ec Bussey 2009). krypkveinsgreener med Puttinggreenen P,å høstgjødsling. Vinterskadene, inklusive skadene av snØmugg, ble litt mindre og de feltene som fikk gjødsel var bedre om våren. På noen greener, som for eksempel på Mørk golfbane, var denne effekten statistisk sikker. Alle rapporterte at de kunne se litt bedre farge om våren, men de fleste hadde også tettere grasmatte og bedre vekst. Det har vært hevdet at økt klippehøyde fører til mer snØmugg. Våre data tyder på at dette stemmer. Det siste forsøksåret var det gode forhold for snømugg og denne vinteren ga høy klipping tendenser til mer vinterskader. Vi anbefaler derfor at kvein klippes i normal høyde om høsten. klippehøyde ga bedre greener om våren. De to-tre greenkeeperne i prosjektet som ikke så noen effekt av høstgjødsling på krypkveinsgrenene sine, hadde gjødslet jevnt minst hver 14. dag gjennom hele høsten. Disse greenene hadde faktisk ingen vinterskader heller. Fra et miljøsynspunkt er det ikke å anbefale å tilføre mye gjødsel etter at vek- sten er avsluttet om høsten. Jo seinere vi gjødsler, jo større blir forurensning av bekken, og ikke er det god økonomi heller. Mange har vært redde for at høstgjøds- ling med nitrogen skulle gi mer klipping, dårlig herding og mere vinterskader. Mye ryder på at denne frykten har vært ubegrunnet. Det viser seg at grasplanter som er tilpasset vårt klima, slutter å vokse når temperaturen går ned, men de fortsetter å produsere sukker for lagring dersom de holdes grØnne og friske. Jevn tilførsel av nitrogen bidrar u-l .t r'-l (\t LIJ til å holde plantene grØnne. ailtid Det viktigste poenget rned høstgjøds- gjødsler slik at clu fal en kontloll å sammenligne med! Legg merket til at dette dr-eier seg om gjødsling med nitlogen. Vi anbefaler' at dele alltid følgel opp N-gjødslinga ling el derfor å øke sukkelploduksjonen. Bedle vår'vekst er et lesultat av at plantene hal litt mer sukker igjen etter' en lar-rg vinter. Denne ekstla er-rergien g1r' gfØnrìefe og tettele gfasrnatte og litt stør're veksthastighet. Mtrligens kan det også være gurstig at sein høst- gjødslng gil høyere innholcl av aminosyrer og anclre lettløselige nitogenreservel fol den tidlige vårvksten. Det rnå forskes rner- før vi kan komme mecl konklete anbefalir.rgel orn gjødselnengder og tidspunkt. Men siclen vi ikke fant r.regative effektel i vårt prosjekt, vil vi anbefale greenkeepele å forsøke seg fi'am på egen bane. Husk å legge en duk på graset r.rår' du med ei passe blanding av de andre nælingsstoffene også. Vi hal ikke lest folsøksrappor:ter sorr.l viser positiv eÊ fekt av spesielt store mengder kalium om høsten. Det er antakelig en samrnenheng mellom glasets genetiske tilpasning til vintelklirna og effekten av høsrgjødsling. Væl derfol opprnerksorn på at typisk vintersvake arter, soll1 tlrnrapp og laigras, l