/JHe: ''ViwtenAhad&i uae oi med!" Velkommen til en ny sesong med planter som hos de fleste av oss, spirer etter måneder med snø og isdekke. Velkommen også til en lesergrup­ pe som har øket betydelig gjen­ nom vinteren, nemlig dere som har ansvaret for vedlikehold av fotballbanene. På våren behøver man ikke lete lenge for å finne store kontraster i vårens fremrykning. Jeg besøkte Asker og Ballerud i uka etter påske: Asker hadde ca 60 cm snø på alle arealer unntatt greener som hadde blitt frest i vinter, mens Ballerud var snøbar og hadde hatt tildekkede greener siden før påske. Som et ledd i bevisstgjøringen og opparbeidingen av yrkesstatus for greenkeepere og banearbeidere har NGA gjennomført justering av klassifiseringen blant de aktive medlemmene. Dette medfører også at inndelingen mellom fullt (aktivt) medlemsskap og passivt medlemsskap gjennomføres strengere enn tidligere. Det er ikke lenger tilstrekkelig å ha betalt kontingenten i noen år; hvis NGA ikke har mottatt svarskjemaet i retur hvor yrkespraksis osv. er besvart kan medlemsstatus endres. Ha dette i mente, nå når medlemskortene sendes ut like etter månedsskiftet. 1 en ti år gammel artikkel fra «Golf Course Management» opp­ fordres leserne til å bære med seg et kamera til enhver tid. Et kamera som ligger på kontoret gjør ingen nytte, men hvis det er tilgjengelig kan det brukes til å dokumentere. Fotografisk dokumentasjon kan være nyttig i flere sammenhenger bl. a. ovenfor styret, komiteer og er ikke avhengig av om man er en god «fotograf». Husk også at «en to minutters video kan si mer enn tusen bilder» faktisk omsettes for flere millioner hver år og hvor man eier eller for­ valter et idrettsanlegg til mange millioner kroner. Det er virker som om det er på et fåtall baner hvor man i det hele tatt har noen personalpolitikk. Personalet er «noe» som sendes vekk utpå høs­ ten, for så å bli tatt inn igjen utpå våren. Likevel forventes det sam­ me personalet å inneha kvalifika­ sjoner som man slett ikke oppnår over natten. Dette kan virke som en krass utta­ lelse, men jeg utfordrer gjerne det fåtall «bedriftsledere/arbeidsgive­ re», som har god samvittighet, til å fortelle om kontraktsforhold, satsing på utdanning osv. Selvsagt uten å trekke inn lønnsforhold og annet som er personlig. Dette er en oppgave som egentlig burde løses sentralt, slik at alle parter slapp å bruke tid på å sørge for at alles ansvar var i varetatt. «Hvis man ønsker et stabilt perso­ nale som yter sitt beste på banen, skal man tilby fast ansettelse hele året, regulert arbeidstid og ferie, gode arbeidsforhold og en lønn!» Sitatet er fritt oversatt fra folderen: På Asker var jordtemperaturen på 7-8 grader og det var følgelig liten rotbevegelse, mens på Ballerud var temperaturen 9-10 grader og under duken ble det en kraftig til­ vekst på gresset gjennom påske­ helgen som hadde tvunget frem klipping. På Randsfjorden hakket vi is på de fleste greener før påske, men et par som var isfrie hadde allerede tilstrekkelig temperatur til rotvekst mens de to greenene som ligger høyest og har mest skygge, hadde 20-40 cm snø og isdekke. Etter påske var alle unntagen de to som ligger skyggefullt; isfrie. sid e 2 I samme artikkel fortelles det om en ny lov som ble vedtatt i byen New York. Loven endret status for en rekke av golfbanene i byen med et pennestrøk fra å være pri­ vate til å bli offentlige golfbaner. Logikken bak lovendringen var at golfere som av forskjellige årsa­ ker ikke kvalifiserte til medlems­ skap i de private klubbene gikk glipp av betydelige karrieremulig­ heter: På golfbanen foregår bety­ delig forretningsvirksomhet. The U SG A Green Section GUIDE; «The G olf Course Worker: Training & Direction s. 24-25». Da har man vel lov til å undres over den forretningsmessige inn­ sikten ved en del golfklubber/golfbaner hvor det Gressfomm nr. 1.95 GRESS - jjosuun ISSN 0804-8665 GRESS-forum 1/95 Redaksjonen avsluttet 24 a p r il. GRESS-forum er et frittstående organ som sendes ut til bl.a. med­ lemmene i NGA. Signerte artiklene i bladet er nød­ vendigvis ikke N G A ’s ofisielle eller redaktørens syn, og står såle­ des for artikkelforfatterens egen regning. Redaksjonen forbeholder seg ret­ ten til å forkorte innsendt matriell. Innsendt matriell returneres ikke hvis det ikke blir bedt om det. UTGIVER REDAKTØR ANNONSESALG Tor Senstad INNHOLD 2 4 5 6 8 R ed a ktø re n s s p a lte P re sid e n te n s h ilsen O v e rvin trin g ss k a d e r N itro g e n :K a li (S ven-O ve D ahlsson) V in te rg o lf i H e m s e d a l (T. N ordberg) Tunrapp (S te in a r B øe) 1 0 - 1 1 F o rh an d le r guide 12 N G A -ka len d e r fo r 1 9 9 5 -9 6 13 A ffe 's hjø rn e + Firm ap ro fil 14 N ordisk P ark & G o lf E xpo 95 16 The B la c k L a y e r (M . P e te rs e n ) 18 B a n e ko n s u le n te n LES INESTE NUMM ER: R A P P O R T FRA R E IS E N T IL C A LIFO R N IA M E D FO TO ... « M IK R O B IO L O G IS K S TO FFS KIFT P R O D U K T E R I JO R D E N » M a rtin P e te rs e n A F F E ’S IN T E R V J U M E D E T FIR M A M E D L E M 2355 Gaupen Telefon 62 35 43 36 Telefax 62 35 41 06 REDAKSJONSKOMITÉ Alfred Jonsson Tor Senstad Hans Ording Stål Bø GRESS-forum 2/95: Materialfrist 15 mai. 3. årgang 4 utgivelser pr. år Abonnement kr 150,Kjøp-salg-stilling ledig/søkes: pris pr spaltelinje kr 36.00 Forsidefotos «Pebble Beach» Foto: Roger Nikolaisen «Isbryting før påske» Foto: Tor Senstad «fra m essen i U SA » Foto: Anders Lundqvist Sats/trykk Hagen Offset a.s. Tlf.: 62 34 09 44 Gressforum nr. 1.95 & park™ HYDRO • gjødsel for grøntarealer Park™ er gjødseltyper utviklet spesielt med tanke på bruk i parker, golfbaner, fotballbaner og andre grøntarealer. Til bruk om våren på golfgreener anbefales Park™ Miniprill 22-4-8+4S Hydro Agri produserer og selger dessuten følgende gjødseltyper i Norge: Fullgjødsel® Kalksalpeter™ Superba™ Hydro Agri, Markedsseksjon Norge, 0240 Oslo Tlf: 22 43 21 00, Fax: 22 43 24 20 side 3 PRESIDENTENS HILSEN Styret i NGA har den siste tiden kommet i en meget god kontakt med NGF og spesielt med den nyansatte banekonsulenten Paal Midtvåge. Her er det masse upløyd mark som skal ryddes opp i. Den første teigen er "Kvalitetssikring ved bygging av golfbaner". NGA er tatt med som hørings­ instans på dette prosjektet noe som vi anser som positivt, da det er vi som evt. får en bane uten de kvaliteter som den er tiltenkt. Det er dette som er en vesentlig del av kvalitetssik­ ringen; at det som er bestilt er levert, og at det som er bestilt er dokumentert. Sørg for at de som sitter på pengesekken tar en analyse av hva det vil koste dem i fremti­ den å ikke gjøre det på den rette måten, selv om det koster noen kroner mer i dag. Noen visdomsord på kjøpet kan dere også få: Husk at lenge etter at den lave prisen er glemt, huskes ergrelsen over den dårlige kvalitet. nologien som finnes vil det da bli mulighet for å søke / hente den informasjonen man ønsker. (fant det i et kompendium fra Martin Petersen.) NGA har hatt en formann ved navn Tor Senstad, som har bygd opp vår forening som er i meget sterk vekst. NGA har også gjennom iherdig annonse­ ring blitt en vel ansett forening. I slutten av februar var jeg i San Francisco på GCSAA 66th Show & Conference, her deltok jeg på to kurs «ombygging og restaurering av golfbaner» og et kurs som gikk på «gjødsel», disse skal jeg komme tilbake til i 2 senere nummer av Gressforum. Jeg deltok også ved et seminar som de kalte «International Summit» hvor alle land var representert med sine formenn. Det som kom ut av dette var at på de enkelte golfbanene rundt om i verden er det samlet en enorm mengde kompetanse, likeså på skoler, hos banekonsulenter, greenkeeperforeninger osv. Det ble derfor fremsatt et for­ slag om at en gruppe skulle se på muligheten av å samle denne informasjonen i baser 2 - 3 ste­ der i verden. Med den datatek­ Dette er et arbeide som Tor Senstad skal ha all mulig ære av, riktignok har han hatt med seg dyktige medspillere men hadde det ikke hvert for hans enorme iver for NGA og Gressforum hadde vi ikke vært der vi er i dag. NGA har også blitt en forening som det står faglig respekt av, men husk at her ligger ansvaret på oss alle. Så løft hodet, rett ryggen for å se fremover mot en god vår og sommer. PS. Glem ikke å stikke hodet under torva fo r å sjekke grasro­ ta. God sommer hilsen Stål Foto: Anders Lundqvist Til dere som ikke var på årsmø­ tet uMer GRESSKURS’95 i Sandefjord får jeg ønske godt nytt år, til dere andre: takk for sist! Det har kommet mye snø rundt i det ganske land siden det, men nå går det for sikkert mot vår. Da kommer spørsmålene atter en gang? Hvor mye av banen er inntakt, og er det liv i greenene, når begynner folket å mase om åpning av banen? Er det før snøen går, eller er det når naboen sin hage er grønn? Gressforum nr. 1.95 O V E R V IN T R IN G S S K A D E R På neste års gresskurs vil tema­ et på paneldebatten sansynligvis vere overvintringsskader på greens. Dette er et tema som har vert opp før men det er sta­ dig nye spørsmål som dukker opp. Jeg er også klar over at det gjøres en del prøver med ulike metoder for å minske skadene. Det er også naturlig at det nå på våren kommer mange tanker/ meninger frem i lyset. Man har startet et samarbeid mellom de skandinaviske land om diverse forskningsprosjek­ ter, hvor det ene er overvin­ tringsskader på greens. Det vil i første rekke bli gjort en litraturstudie av det materiell som måtte finnes tilgjengelig i ver­ den. Finner man ikke noe som vi kan dra lærdom av vil det bli startet et skandinavisk forsøk. Men så over til dere : -De tanker dere måtte ha -De spørsmål som dere stiller dere i disse dager. -Hva kunne du tenke deg å få svar på osv. Lag en oversikt over hva du utførte i ljor høst og hvilke for­ hold overvintringen har gitt. Det jeg ønsker er evt spørsmål på forhånd eller at dere kom­ mer med de på gresskurset til vinteren - 96. Den personen som vil få opp­ draget med vinterskadeforsøket vil forhåpentligvis også være til stede på dette kurset, slik at vi kanskje får belyst de fleste spørsmål og tanker som vi har. Men det betinger at Du skriver ned dine spørsmål gjennom sesongen fordi at manns minne osv. På Bærum's golfbane ble det før jul fortatt en prøve med steam til tining av is . Det er for tidlig å si å si noe om resultatet da det i skrivende stund enda ligger snø og is på deler av området. I nes­ te nummer skal fortelle dere hvordan det har gått med gres­ set. S.B. S/48 AUTOMATISKE VANNINGSANLEGG VI GRATULERER FØLGENDE GOLFKUNDER MED VALG AV S/48 VANNINfiSANLEGGj Rain Control Styringsautomatikk R a /n ^ B /r d S p r e d e r e o g ventiler ARENfcALGOT ASKER GOLFKL )LFBAN BORRE GOLFBANE ► GOLFKLUBB OSLO GOLFKLUBB DRØBAK GOLFKLUBB FREDRIKSTAD GOLFBANE OUSTØEN COUNTRYCLUB GAUSDAL GOLFBANE RANDSFJORDEN GOLFPARK GRENLAND GOLFKLUBB SORKNES GOLFKLUBB STAVANGER GOLFKLUBB GRØNDALEN GOLFBANE HAUGER GOLFBANE TYRIFJORD GOLFKLUBB HEDMARK GOLFKLUBB ÅLESUND GOLFBANE .. -3Sf H å l "1 S /4 8 har mange års erfaring og er idag Skandinavias ledende leverandør av automatiske vanningsanlegg. S /4 8 utfører prosjektering, levering av komplette anlegg eller deleanlegg, service og instruksjon. Ta kontakt med oss for en nærmere informasjon. Gressfomm nr. 1.95 SALG OG SERVICE I NORGE 0 . Skaaret A/S Postboks 229, 1371 Asker Tlf. 66 90 12 94. Fax 66 90 12 95 sid e 5 M T R O G M : KALI Sven-Ove Dahlsson Agr.Dr. Gråskonsult HB ) K ort om N :K Som bekant ar kalium (K) ett viktigt våxtnåringsåmne. Likeså år det bekant att forhållandet mellan kvåve (N) och kalium år betydelsesfullt. Man har dårfor fåst allt storre uppmerksamhet på den s k N:K-kvoten. Allmånt Utan att nårmare gå in på kaliums roll i våksten kan fdrst bara konstateras att det har flera viktiga funktioner, i t ex: fotosyntesen, kolhydrat- och proteinbildningen och i enzymetiska processer. I jåmforelse med kvåve har kunskapen om kalium rent allmånt varit såmre. Under de senaste årtiondena har emellertid nyare forsok båttre belyst kaliums effekter i gråsmattesammanhang. Christians (1993) menar att detta i USA lett till att man i praktiken mycket ofta dverdrivit kaliumgivoma, vilket inneburit att kalium tilforts i betydeligt storre mångd ån kvåve. Det har resulterat i N:K-kvoter som våsentligt underskrididt 1.0. Tendensen tycks ha blivit densamma i Skandinavien. Man har anledning att fråga sig om detta år rimligt och om det finns forsoksgrundade data som stod. på K/Mg-kvoten. Det basiskt verkande kaliumgbdselmedlet "Adularia" visade såmst resultat beroende på att det orsakade okade skador av rotdodare. I samma forsok kunde for samtliga sex fdrsdksplatser i genomsnitt ingen skillnad mellan N:K-kvoterna 1:0, 1:0.5 och 1:1 statistiskt såkerstållas. Men på forsdksplatsen med lågst ler- och mullhalt konstaterades dock med statistisk såkerhet att N:K= 1:0.5 visade båttre resultat ån N:K=1:0. Dåremot gav ytterligare dkad K-giva (N:K=1:1) inte forbåttrat resultat (Dahlsson 1993). Det bor noteras att forsoken genomfordes på kvåvenivån 1.5 kg/100 m2per år. Flera fdrsdksresultat visar att kaliumgivans storlek har liten eller ingen betydelse i etableringsfasen. Sålunda redovisas från engelska forsok (Canaway m fl 1987) att vid kvåvenivåerna 0, 1, 2 och 4 kg/100m2kunde inte någon skillnad i effekt mellan kalium-nivåema 0, 1.25 och 2.5 kg/100 m2 avlåsas. Liknande resultat erholl Turner (1980 citerat av Turner & Hummel 1992), som åven konstaterade negativa effek­ ter av hog K-giva under etableringså­ ret. N :K -relation i gras Det finns många uppgifter om gråsens kemiska sammansåttning. Bl a har Davis (1969), Beard (1973) och Turner & Hummel (1992) gjort omfattande sammanstålningar med många litteraturreferenser. Av dessa framgår att genomsnittligt år torrsubstansens innehåll av kvåve ca 2-6% och av kalium 13%, dvs N:K-kvoten 2:1. Nu år det emellertid inte givet att gddselgivan skall motsvara innehållet i torr substan­ sen, eftersom skillnader i upptagning kan finnas. Vi vet att kalium lått kan lyxkonsumeras. Men som grovt riktvårde for gddsling har åndå N:K = 1:0.5 anvånts. F orsok Den tilltagande diskussionen om kaliumform och N:K-fdrhållande fdranledde Svenska Golffdrbundet att starta en forsoksserie for att belysa dess frågor. Undertecknad hade som formånan att arbeta med forsoken och sammanstållning av resultat (Dahlsson 1993). Efter den treåriga forsdksperioden kunde inte konstateras några effektskilnader mellan kalisalt och kaliumsulfat. I några fall noterades en svagare effekt av kalimagnesia, sannolikt på grund av magnesiumtillskottets negativa effekt sid e 6 Forsok med kalium i etablerade ytor visar dåremot ganska varierande och motsågelsefulla resultat (Turner & Hummel 1992). De nåmner bl a att ven-arter tar upp kalium effektivare ån ångsroe och att det generellt går åt mer kalium for att åstadkomma kvalitet ån skottskjutning. De refererar också till greenforsdk med ven-artar dår endast svag effekt erhållits av kalium under de fyra forstå åren och ingen effekt efter det sjåtte året. Under fortsåttningen av de tidigare nåmnda engelska forsoken kunde note­ ras att andelen rddsvingel okade och ven minskade med dkad K-giva, men endast i kombination med kalkning (Colclough & Canaway 1989). Mossfrekvensen okade vid minskad Noch K-giva, men tydligast vid lågsta Kgivan. Når det gåiler kaliumgivans storlek och dess inflytande på gråsets tolerans i olika avseenden finns det en del tydliga besked, men åven motsågelsefulla (Turner & Hummel 1992). I detta sammanhang leder det for långt att referera til dessa olika forsok. Några fdrtjåner dock att nåmnas. Så fann t eks Beard & Rieke (1966) att kdldtoleransen hos ångsgrde var båst vid N:K= 1:0.5, medan andra inte kunnat finna någon effekt av kalium i svingel eller raigrås (Cook & Duff 1976, Turner 1980). I slitagefdrsdk fann Shearmann & Beard (1975) att toleransen okade med dkad K-give - N:K-fdrhållande anges ej. (De fyra sist nåmnda referenserna år citerade av Turner & Hummel 1992.) H ur plan lågga godslin gen ? Den intemationella litteraturen ger del­ vis motsågelsefulla besked rdrande N:K-fbrhållandet. Dåremot ger de svenska forsoken under de aktuella fdrhållanden anvisning om att en fdrhdjd K-giva (dvs en lågre N:K-kvot) inte kånns sårskilt angelågen. Engelska och tyska iakttagelser stoder detta. Oavsett hur man vill tolka fdrsdksresultaten kan några sammanfattande praktiska anvisningar ges. * K-givan skall fråmst beddmas efter aktuell jordanalys * N:K= 1:0.5 år i de allra fiesta fall tillråcklig * N:K=1:1 kan mdjligen fdrsvaras på greener med mycket lågt CEC-vårde * Kalisalt och kaliumsulfat har likvårdig effekt * Eventuell sen K-giva på hosten kan fdrsvaras (ej inråknad ovan) * Åven om kalium år relativt billigt och ej betraktas som miljdstdrande, så skall man inte overdriva mångden LITTERATUR Beard, J.B. 1973: Turfgrass - Science and Culture, 658 s. Canaway, P.M., Colclough, T. och Isaac, S.P. 1987: Fertilizer Nutrition o f Sand G olf Greens I. Establishment and pre-wear results. - STRI Journal, Vol 63, s. 37-48. Christians, N.E. 1993: Advances in Plant Nutrition and Soil Fertility. - ITS Journal, Vol 7, s. 50-57. Colclough, T. och Canaway, P.M. 1989: Fertilizer Nutrition o f Sand G olf Greens III. Botanical composition and ground cover. STRI Journal, vol 65, s. 55-63. Dahlsson, S-O 1993: Effekt av fyra olika kaliumgodselmedel och två olika kvåve:kalium-relationer på tilvåkst och standard hos greengrås. - SGF:s fåltfdrsdk, Rapport, 54 s. Davis, R.R. 1969: Nutrition and Fertilizers. - I Turfgrass Science, Agronomy 14, s. 130150. Turner, T.R., och Hummel, N.W. 1992: Nutritional Requirements and Fertilization. - 1 Agronomy 32, s. 385-439. Gressforum nr. 1.95 Husk godseldeklarationen! Sven-Ove Dahlsson Agr.Dr. Gråskonsult Under Gresskurs'95 i Sandefjord noterade jag att det fanns kunskapsluckor vad galler godselm edlens deklaration. Det giillde deltagare i båda kurs 1 och kurs 2. I de skandinaviska lånderna har vi sedan lange samma deklarationsregler. Vi betecknar innehållet av våxtnåring med viktsprocent grundåmne, dvs N=nitrogen, p=fosfor, k=kalium, osv. 11 ex Tyskland och England anger man istållet innehållet som oxid, dvs P:0^=fosforpentoxid, K :0=kali, osv. For att kunna jåmfora innehåll av verk­ sam substans och dårmed pris per verksam substans måste man rakna om. Detta kan vara sårskilt viktig att komma ihåg nu infor godslingssåsongen. Foljande områkningsfaktorer anvånds: P 2O 5 P x 0,437 x 2,29 = P = P 2O 5 K 2O K x 0,830 x 1,20 = K = K 2O M gO Mg x 0,602 x 1,66 = Mg = M gO C aO Ca x 0,715 x 139 = Ca = C aO NORWEGIAN (•HI I M i l l IM ICS A S S O C IA TIO N / e m P resident Stål Bø SGK, Bærum Gk Burudveien 6, 1350 Lommedalen 67 56 30 8 5 ,9 4 38 96 21 V isepresident Lars Linde SGK, O slo Gk 22 50 08 78, 94 34 98 83 S tyrem edlem -sekretæ r John Riiber SGK, Hauger Gb 22 49 66 94, 94 24 95 57 S tyrem edlem -kasserer Tor Senstad SGK, O.Skaaret AS 62 35 43 36, 94 37 38 66 Styrem edlem Finn Aas SGK, Borre Gb j: 33 07 38 83 p: 33 07 83 97 V aram ed lem Per G. Dagslet SGK, Kjekstad Gk 31 28 58 50, 90 05 63 94 V aram edlem Fritjof Myhrene Ba, O.Skaaret AS j: 66 90 12 91 p: 32 85 63 05 Plenbehandlingsutstyr for idretts- og golfbaner Vi leverer komplett linje plenbehandlingsutstyr: Amazone vertikalskjærer/slagklipper m/oppsamler. Charterhouse toppdresser, dressenett, stikklufter, hullpipelufter, trommellufter og resåmaskin. IH REINHARDT Reinhardt Maskin A/S Hvamveien 2,2013 Skjetten. Tlf. 63 84 02 30 Hovedkontor: Elvegaten 4,4610 Kristiansand. Tlf. 38 02 60 20 Gressforum nr. 1.95 side 7 a ■ ■ V in terg o lf i H em sed al ^ Torbjorn Nordberg O. Skaaret A/S m G olf vinterstid er noe som de fleste for­ binder med en tur til Syden. Men de fleste av oss får nøye seg med golf på PC, i en simulator eller bare drømme og vente til snøen har sluppet sitt grep og gresset begynt å vokse på golfbanene. Men løsninger finnes. I Hemsedal, der har vintergolf allerede blitt tradisjon. For fjerde året på rad ble det spilt en to dagers turnering 1,5 m over marken på HGKs baneområde i Grøndalen. Ca. 160 golfere kunne nyte golfspill på høyt nivå (800 m. o. h.) i et vidunderlig landskap og strålende sol. dugnadslag. Videre litt hjelp fra oven og hell med været, og vi fikk banen klar til spill i tide til første tee off. Ikke noe uvanlig, selv når det gjelder innvi­ elser av "grønne baner", men her fantes bare snøfokk og noen prepareringsmaskiner som forsøkte å holde «snowways» og «whites» i spillbar stand. Kl. 05.00 om morgenen var banen fer­ dig, det hadde sluttet å snø, og konkur­ ransen kunne gjennomføres i strålende solskinn. På de banene som jeg tidligere har byg­ get er det ofte et problem å få fyllm as­ ser til greenområder mm., man får komprimeringsskader av å flytte tunge masser, og det er dyrt... Men her kom materialet ovenfra, det snødde 1 meter i løpet av den uken vi bygde banen, det var bare å skrape sammen og gi den en egnet form til golfspill, en ide som kanskje kunne være noe for NGF å vurdere. Så kan­ skje de kan få budsjettene på sine for­ slag til nyanlagte baner til å gå i hop. Håper vi ses på en golfrunde Hemsedal, sommer eller vinter. i Det eneste som skal til er en idérik turistsjef, litt spesielle regler, røde eller gule golfballer, og snø. Så er det bare å begynne og jobbe. Vintergolf i Hemsedal er en unik forete­ else. I Rovaniemi i Finland blir det spilt golf vinterstid på en sjø. Det er, hva jeg vet, det eneste som kan sammenlignes med vintergolfen i Hemsedal. Årets konkurranse, som ble spilt på en 9-hulls bane, holdt på å snø inne. Men i siste stund slo været om, og en ukes arbeide med å få banen i orden var ikke forgjeves. Fairway og green ble preparert ved hjelp av effektive maskiner, kunn­ skapsrikt løypemannskap og et stort T k in ra p p i id re tts a n le g g Ein skal ikkje arbeide lenge med gras i idrettsanlegg før ein kjem bort i spørs­ målet om kva ein skal gjere med tun­ rapp (Poa annua). Er det eit ugras det gjeld då bli kvitt, eller skal vi arbeide for å få han til å forme ei varig grasmatte? Forholda på dyrkingsstaden er avgjerande for svaret. Men la oss først sjå på nokre særtrekk hos tunrapp. Stor variasjon Etter det botaniske artsnamnet er tunrapp eittårig. Det er nå vanleg å dele han i ei opprett, bladfattig, kortliva (eittårige) form, og i utoverliggande, bladrike, langliva (to- eller fleirårige) former. Den førsste spirar frå frø om våren og veks gjeme i kornåker. Dei andre er mest van­ lege i eng, på tun, langs vegar og idretts­ anlegg. Etter veksestaden varierer dei mykje i utsjånad. Desse formene kan hal­ de seg grøne heile året, og veks når tem­ peraturen er så vidt over null. Det betyr at dei ikkje går i kvile. Derfor tåler dei lite kulde. Der det er regelmessig strenge vintrar lever die ofte berre ein sommar. Men dei overlever milde vintrara og under ikkje alt for langvarig snødekke. Vidare er det slik at forholdsvis unge planter er mest hardføre. Dei som spirar side 8 Steinar Bøe Kvithamar forskingssenter om ettersommaren har såleis størst sjan­ se til å overleve første vinteren. I mildt kystklima kan den utoverliggande tun­ rappen overleve fleire vintrar. Stor formeiringsevne Den kortliva, opprette forma set frø forholdvis tidleg på sommaren. Dei utover­ liggande, langliva utviklar frø seinare første leveåret. Planter som overvintrar, derimot, set aks og frø så fort det blir litt varme, og held fram med dette til kulden kjem seinhaustes. Enda om graset blir klipt svært lågt er det vanskelig å få med seg alle aksa, og såleis unngå frøsetting. Vått frø henger seg lett på klippar og anna utstyr, eller på fottyet til dei som ferdast på grasmatta. Slik vil tunrapp fort spreie seg til tidligare uinifiserte områder og spireklart frø vil etter kvart finnast over heile anlegget. Frøet har ikkje kvile­ periode, men kan spire straks, også ved låg temperatur. Vidare kan det halde seg i jorda utan å spire i mange år. I utlandet har dei funne over KXX) tunrappfrø per dm2. Frøet må ligge lyst for å spire. Det betyr at det ikkje spirar i tette grassmatter med 3-4 cm langt gras, me lett på golfgreener og i opne sår i grasmatta. I tillegg til at tunrapp set mykje frø som spreier seg og spirar lett, kan han også spreie seg vegetativt. Dei utoverliggande formene set nemleg nye røter og formar nye planter frå leddknutane. Dei utover­ liggande formene set nemleg nye røter og formar nye planter frå leddknutane. På den måten kan det bli store saman­ hengande tuver frå ei einaste plante. Tettjordgras På grunn av formrikdomen og stor tilpas­ singsevne finst tunrapp i lag med anna gras på all slags jord over heile landet, også langs dyrestiar til fjells. I motset­ ning til andre gras veks han også godt på samanpressa, tett, nærinngsrik jord, slik det ofte er på gardstun, stiar, avlingsvegar og på idrettsanlegg med stort innhald av silt og leire. På slike vekseplasser blir han ofte einerådande. Rådgjerder mot tunrapp Største ulempa med tunrapp er at han er for lite hardfør og derfor går ut (daudar) mange vintrar i det meste av landet. Nytt gras får ein da etter at frø i jorda har spiGressforum nr. 1.95 ra, og grasmatta blir brukbar først langt ut på sommaren. På tett, samanpressa eller lagdelt vekstlag er dessuten røtene så grunne at plantene lett blir skadde og revne opp. Derfor er det mest vanleg å sjå på tunrapp som ugras også i idrettsan­ legg. I motsetning til tofrøblada ugras finst det ikkje sprøytemiddel som drep tunrapp uten å skade nyttegrasa. Det første vilkåret for å lykkast med varige grasartar (engrapp, kvein og raudsvingel) er at vekseplassen favoriserer desse. Dette er særlig viktig på golfgreener der tunrappfrø alltid blir tilført frå resten av banen. Dreneringa må vere i orden, og vekstlaget lett gjennomtrengeleg for vatn. Det betyr at innhaldet av silt og leire må vere mindre enn 7%, og elles helst ha 15% fin sand og 70% middels og grov sand, saman med noko enda grova­ re sand og organisk stoff. Grasmatta må ha så stor overhøgd (fall minst 2%) og vere så plan at vatnet renn bort når jorda er frosen. På grasbanar der ein kan hindre at nytt frø blir tilført med utstyr og ferdsel utan­ frå er situasjonen annleis. Er det berre moderate mengder tunrappfrø i vekstla­ get, og i frøblandinga ein sår, kan det lykkast å bli kvitt tunrappen. Plantene som finst må lukast bort, eller toppen fjernast, før frøet drysser. Fjerning av frøtoppane er berre aktuelt der vintrane er så kalde at tunrappen regelmessig frys bort. Dersom frø da ikkje kjem utafrå eller finst i jorda er situasjonen under kontroll. Tunrapp blir favorisert av høg pH (6,57,0) og mykje fosfor i jorda. På golfgreener der det gjeld å bevare raudsvingel og kvein bør pH vere 5,5-6,0. Engrapp trivst best ved pH omkring 6,5. Fosfor blir bunde i vekstlaget. Dersom det eitt eller fleire år blir brukt for mykje, kan det ta fleire år å komme ned på eit rimeleg nivå. Mykje nitrogen favoriserer også utviklinga av tunrapp. Særleg tidleg om våren og om hausten er det grunn til å vere varsam med N-gjødsla. Da har dei andre grasa lite behov. Tunrappen, deri­ mot, utnyttar gjødsla og kan lett ta plasssen frå dei andre. Mykje nitrogen om hausten fører vidare til at gras som nor­ malt gulnar og går i kvile kan bli ståande grøne heile vinteren. Herdinga blir da mangelfull slik at dei lett frys i hel. Dei grøne plantene er og lettare offer for isbrann og soppsjukdomar enn planter i kvile. Unødig vatning og stor slitasje svekker kulturgrasa meir enn tunrapp. Det er ein god regel å vatne først når graset byrjar å få slappe blad. Vatninga må vere ei ordentleg rotbløyte. På grunn av dei F ortsettes side 15 Behøver vi si at den er fra T0R0? Workman 3000 - et komplett flerbrukskjøretøy du har ventet på. Velg mellom bensin og diesel motor, fullt flak, 2/3 flak eller 1/3 flak. Bruk den i kombinasjon med 2/3 eller 1/3 flak med sprøyteutstyr, sprederutstyr, rakeutstyr, kompressor, vertikal løft, dresser, redskapsboks eller gaffelløft. Bruk den med etterhengende utstyr på trailerkrok*. Alt tilgjengelig Cushman utstyr kan benyttes direkte eller med enkle tilkoplingssett**. Den har 4-hjul for optimal stødighet og sikkerhet. Svingradius er langt bedre enn alle andre 4-hjuls konkurrenter og nesten like god som den beste 3-hjuls konkurrenten. Nå også med 4-hjulstrekk. HVA MER KAN DU FORLANGE? Gled deg til våren, da kan du prøve den... Workman™ 3000 Ta kontakt umiddelbart for å få ytterligere informasjon om den nye revulosjonen fra... ja nettopp, -THE TORO COMPANY. * F.eks. rotorklipper, blåser eller vertikalskjærer Også Cushman 5. hjul kan enkelt monteres. ** Importør for Norge: Hako Norse AS Prof. Birkelandsvei 24 A Postboks 255, Leirdal 1011 OSLO Tlf. 22 32 15 00 Fax. 22 32 15 14 Gress forum nr. 1.95 TORO. side 9 FORHANDLERGUIDE Benytt våre firm am edlem m er, de støtter NGA 13/3 Hauser Golfplan A/S Grensen 5/7 0159 Oslo Applied Environment Technologies A/S Eskedal 4890 Grimstad AS SR/BR avd. GeoPro Postboks 5463 Lade 7002 Trondheim Bjørn 0. Hanche Maskinentrepenør Baggerødgt. 12 3182 Horten Eik & Hausken Oslo A/S Postboks 56 0614 Oslo Hako Norge A/S Prof. Birkelands vei 24 A 1011 Oslo Hillevåg Sveise og Gressklipperservice A/S Kvalebergsveien 21 4016 Stavanger L.O.G. S/L Økern Torgvei 1 0580 Oslo Nittedal Torvindustri A/S Gaustadgt. 12 1482 Nittedal NORGRO Postboks 145 2301 Hamar Norsk Hydro Bygdøy allé 2 0240 Oslo sid e 10 Bjørn Berger Telefon 22 42 41 94 Telefax 22 4219 23 Mobil 94 13 02 78 Banearkitekter og konsulenter. Landskapsarkitekter. Medlem av ESGA Eilif Pettersen Telefon 37 09 1315 Telefax 37 04 48 32 Mobil 94 58 45 06 Biologisk jord- og planteforbedring basert på tangekstrakter. (alginater) Stein H. Stokkebø Telefon 73 90 13 40 Telefax 73 90 13 65 Mobil 94 65 57 46 Netlon Advanced Turf gressarmering. Fiberduk, jordarmering, tensar geonett, asfaltarmering.erosjonssikring, GeoMur skråning & voller, drensprodukter, membraner, toalett-løsninger. Bjørn O. Hanche Telefon 33 04 61 25 Mobil 9415 25 95 94 35 41 43 Golfbanebygging, graving og planering, transport. Steingjerder og steinplukking. Ref.: BORRE GOLFBANE og FRITZØE GÅRD GOLFBANE. Tore Jacobsen Telefon 22 32 30 45 Telefax 22 32 37 05 Mobil 94 34 31 59 Gressklippere, traktorer, toppdressere, luftere, sprøyter, løvutstyr, flishuggere, tilhengere, jordfresere, grøfteutstyr. Tore Syversen Telefon 22 32 15 00 Telefax 22 32 15 14 Mobil 94 32 87 18 Toro spesialklippere for golf, sylinder og rotasjonsklippere. Iseki kompakttraktorer. Gunnar Tveit Telefon 51 58 97 15 Telefax 51 88 34 32 Mobil 92 01 29 69 Ransomes, Cushman, Ryan, Brouwer, Westwood, Mountfield, Sisis. Ingunn M. Vågen Telefon 22 64 33 60 Telefax 22 63 06 36 Mobil 94 40 97 21 Plenfrø. Plantevernmiddel. Veksttorv. Såmaskiner, drensrør. Hans Ording Telefon 67 07 11 30 Telefax 67 07 28 83 Mobil 94 24 31 01 Veksttorv, dresstorv, torv for greenoppbygging m.v. Taktorv; patentert. Langtidsvirkende gjødsel. Barkprodukter. Leif Haugse Telefon 62 53 02 22 Telefax 62 53 32 20 Frø, gjødsel, veksttorv, jord. Plantevern. Drensrør. Rolf Gunnar Bjerkebæk Telefon 22 43 22 54 Telefax 22 43 24 20 Mobil 94 32 46 20 Gjødsel, etc. Superba. Fullgjødsel. Kalksalpeter. Gressforum nr. 1.95 FORHANDLERGUIDE Benytt våre firm am edlem m er, d e støtter NGA O. Skaaret A/S Drengsrudbekken 10, Boks 229 1371 Asker Park og Golfmaskiner A/S Sam Eydesvei 5 B 1412 Sofiemyr PGM AB Box 1063 S-581 10Linkoping Reinhart Maskin A/S Hvamveien 2, Postboks 68 2013 Skjetten S/48 Vanningsanlegg O. Skaaret A/S Drengsrudbekken 10, Boks 229 1371 Asker SCANGOLF HB Ostergatan 6 S-235 33 Vellinge Per Ottar Skaaret Telefon 66 90 12 91 Telefax 66 90 12 95 Mobil 94 20 0618 Golfbanebygging. Greenkeeping på kontrakt. Vanningsanlegg. Produksjon - Vekstsand. Svein Haug Telefon 66 80 66 69 Telefax 66 80 61 94 Mobil 92 02 13 20 94 26 63 35 Jacobsen gressklippere, Atco, National, Turfco. Green-Line gjødsel. Golfbane-/ drivingrangeutstyr. Golfnett. Kurt Revestam Telefon +46 13 27 04 00 Telefax +46 13 27 03 47 Mobil +46 70 810 1122 Importør av Ransomes, Cushman, Ryan, Sisis, Brouwer, Peruzzo, Steiner, Mott. Birger Vetland Telefon 63 84 02 30 Telefax 63 84 21 00 John Deere gressklippere, bunkerraker, transportere. Charterhouse toppdresseog gressbehandlingsutstyr. Amazone vertikalskjærere. Lars Carlson, Sigurd Skaug Telefon 66 90 12 94 Fax 66 90 12 95 Mobil 94 49 43 86 Rain Bird vanningsanlegg. Salg - Service - Montering Åke Widgren, Lars-Olof Lindrot Telefon +46 40 42 40 55 Telefax +46 40 42 27 55 Mobil +46 70 571 8008 +46 10 205 8580 Nasjons- /klubbflagg, køsystemer, bagskap, klubbhusmatter, gummiplater, beskyttelsesnett, utleietraller, rangeballer, ClubCar, utslagspaller/ matter, skilt/infotavler, tremøbler, gjennvinningsbeholdere, baneutstyr, hullborsliper, sper­ ringer, verneutstyr, arbeidsklær. Svenske kvalitetsprodukter og førsteklasses importvarer. Svelviksand A/S Postboks 55 3490 Klokkarstua Veidekke A/S Olav Brunborgs vei 4, Boks 3 1360 Billingstadsletta VVS Comfort A/S Trommelberg 1820 Spydeberg Østfold Gress A/S Rød Gård 1570 Dillinge Gressforum nr. 1.95 Frank Gustavson, Ragnar Høgfoss Telefon 32 79 85 66 Telefax 32 79 85 67 Mobil 94 60 02 65 94 24 00 44 Golf- vekstmedie. Bunkersand. Golf- toppdressingsmateriale. Golf- rehabiliteringsmateriale. Dreneringsmasse. Svein Huse Telefon 66 98 53 00 Telefax 66 98 06 73 Mobil 94 55 15 69 Golfbanebygging - totalkonsept. Prosjektledelse. Gunnar Grimeland Telefon 69 83 85 85 Telefax 69 83 82 75 Mobil 94 22 30 44 Toro automatiske vanningsanlegg Jonny Trandem Telefon 69 26 60 50 Telefax 69 26 60 57 Mobil 94 28 60 23 Sportsplen og greengress av krypkvein. s id e 11 Blanding for naturområder Wembley Sport Spesial 30% 10% 20% 20% 15% 5% 20% 20% 20% 20% 20% Stivsvingel Meclenburger Stivsvingel Eureka Rødsvingel Luster Rødsvingel Pernille Rødsvingel Koket Engkvein Tracenta L.O.G Engrapp Broadway Engrapp Star Engrapp Conni Engrapp Baron Rødsvingel Center Be om tilbud! Blanding for Hage-Park-Boligfelt Blanding for sportsplen «Hage-Sport» 30% 35% 15% 10% 7,5% 2,5% 15% 15% 30% 15% 20% Rødsvingel Luster Rødsvingel Koket Rødsvingel Bargree Engrapp Conni Engrapp Baron EngKvein Tracenta Engrapp Alpine Engrapp Star Engrapp Conni Rødsvingel Bargreen Rødsvingel Luster Plenfrø til alle formål Telefon: 22 64 33 60 H JØ R N E A ljp e d fjonAAon han, a rb e id e t i Nosuje fan t cMead Q neenheepen v e d Ø ila Qlz i S gSi, e tte /ip a han, h a n A jle'i. b y c fte i ^aljfbanen i C da, p a A la n d (Xj, p a 'U/anJtolm, 9 dcuj, esi A ^ e p en /ija n vit ocj, neiAende henA ulent. «Man ihnioen, jpn tid e n ^na A la n d , hoon u ttu ppfu u jen fon iietten * .... Det er med samma forvåntningar som man varje år ser fram emot en ny såsong. Det ar alltid samma frågor som vantar på svar; var mina hdstarbeten tillråckliga bra for att få en bra overvintring? Som vanligt år det svårt att forutse hur vintern skall bli och dår ligger nog också hovudproblemet. Den avslutande diskutionen på årets G r e s s k u r s visade med all tydlighet att det år ett problem som beror alla. Med det klimat som vi har hår i skandinavien så har vi några bra år når allting fungerar som det ska, men så kommer det en eller flera vintrar som ddelågger greener som var helt perfekte på hosten. Med 25 års erfarenhet av banskotsel så år det min mening att det år något som vi får leva med. Med de våxlande vintertyper vi har så år det inte så stort utrymme for fasta skbtselrutiner som såkerståller en bra overvintring under alla fdrhållanden. Det år innom detta falt som NGA visar sig på det båste, det erfarenhetsutbyte som sker kommer att ge oss ny kunskap om hur vi skal bemåstra dessa problem. Nu står en ny sessong och våntar med alla de glådjeåmnen som ju finns i detta jobb, for en del kanske det ventar en masse extra jobb som en dålig overvintring for med sej. Det år angelåget att ni som har eller får problem med banskotseln dokumenterar dette. Lyckas ni klara av problemen så år det viktig att den kunskap ni har kommer andre til del. Om ni gor något som inte lyckas så år det också lika viktigt at ha dokumentation. Det marknadsfbrs ju många preparat som enligt såljaren ska losa alla problem med banskotseln, men jag tror att det till syvende och sist år greenkeepem s duktighet som har den stdrsta betydelsen for banans standard. Naturligtvis år det nodvåndigt att vi testar nya skotselrutiner och preparat, det sker ju hela tiden en kontinuerlig utvåckling av banskotselen. De gresskurs som NGA har genomfort har i betydande grad lyft banpersonalens kunskapsnivå. Det år min forhoppning att klubbama också i fortsåtningen sånder sin personal till våra kurser. De firmamedlemmar som NGA har år ett betydande stod for NG As verksamhet. I GRESS-forum kommer vi att i fortsåttningen presentera en firmamedlem varje gong. Denna får mojlighet att presentera sin firma, sina produkter och målsettningen med sin verksamhet. En bra såsong tilonskas av AFFE. A U K ’S F IR M A P R O F IL N it t e d a l T o r v in d u s t r i A /S nen. På 30-tallet startet produksjo­ nen av sterkt gjødslet torv for jord­ forbedring i landbruket, og som senere har utviklet seg til den veksttorv som produseres i dag. Fra 89-90 startet produksjon av fintorv til golf- og idrettsanlegg. Hans Ording er daglig leder for Nittedal Torvindustri A/S. Firmaet ble startet i 1948 men har røtter til­ bake til 1905. Fra begynnelsen var produksjonen torvstrø til husdyr og isolasjonsmateriale til jernba­ Gressforum nr. 1.95 Om jeg ikke minnes helt feil så hadde jeg under min tid som greenkeeper på Oslo golfklubb besøk av en selger fra Nittedal men kun­ ne da ikke kjøpe dette produktet som de produserte siden den ikke var tilstrekkelig finrevet. Når jeg i 1990 bygde en golfbane i min hjemkommune Eda så ble torven kjøpt fra Nittedal. Både pris og kvalitet var konkurransedyktig med det som ble tilbudt ellers i Sverige. ut at firmaet har god og jevn kvali­ tet på sine produkter. Firmaet vur­ derer å evt. planlegge komposte­ ring og salg av et spesialprodukt som er siktet ned til 8 mm og som derved passer for innblanding til dressing. Prisen i Oslo-området bli 300-350 kr m \ Firmaets øvrige produkter er bl a langtidsvirkende gjødsel som Azalon og jordforbedringsmiddel for gartnerier og hjemmebruk. (fomorsked av red.) Omsetningen er stabil og vi som er kjøpere innenfor golfen har funnet sid e 13 PRESSEMELDING Nordisk Park & Golf Expo 95, Elmia Jonkoping 26-29 september 1995 MESSEN ALLEREDE 30 PRO­ SENT STØRRE for første gang er Svenska Golfforbundet (SGF) og Swedish Greenkeepers Association (SGA) medarrangører i Nordisk Park & Golf Expo 95, messen som tidlige­ re het «Elmia Park & Tradgård». Parallelt til denne messen pågår «Fastighetsmåssan». Arbeidet med planleggingen for høstens messe og seminarvirk­ somhet går som planlagt. Utstillingen Salg av utstillingsplass har gått bra og så godt som all plass innen­ dørs som i første hånd var avsatt til denne utstilling er solgt. Om etterspørselen etter plass fortsetter som hittil kommer man til å kunne åpne ytterligere en innendørs hall. Hoveddelen av utstillerne er maskinleverandører men det fin­ nes i dag fortsatt mulighet til for eksempel utstyrs- eller gjødselleverandører å bestille plass. Utendørs har man hittil solgt plass på det området som ligger i direk­ te tilslutning til inngangen. Ettersom arealene utendørs er meget store kommer det ikke til å oppstå plassmangel der. I følge messeledelsen på Elmia er man fornøyd med det som hittil er solgt og man fortsetter å kontakter potensielle utstillere for derigjen­ nom å skape en enda bedre messe. SGA’s leder, Per-Olof Ljung sier: «Det år glådjande att notera att så stor del av total monteryta redan år såld. Det år min forhoppning att flertalet av SGA:s foretagsmedlemmar kommer att stålla ut på måssan, eftersom detta år ett ypperligt tillfålle for SGA:s med­ lemmar att tråffa representanter for de foretag som stoder fore­ ningen. sid e 14 Dessutom år det ju så att måssan erbjuder ett bra tillfålle for klubbarnas anstålda och fortroendeval­ da att gemensamt se vad markna­ den kan erbjuda. På plats kanske de sedan kan komma overens om vad som skall tas med i klubbens forslag till nåsta års budget. For oss som varit och besokt såvål BTME (BIGGAis utstållning i Harrogate) och GCSAArs måssa som i år holls i San Francisco, år det naturligtvis av interesse att se, om de produktnyheter som dår presenterades, fångats upp av våra svenska representanter och stålls ut på NORDISK PARK & GOLF EXPO 95. Man skall ju också ha klart for sig att måssan och seminarierna har stod från våra nordiska grannlånder. Således har såvål de nordiska golfforbunden som de nordiska greenkeeperforeningarna uttalat att de har interesse av att besoka måssan och seminarierna. Hår ges således ett osedvanligt bra tillfålle for utstållare att knyta kundkontakter utanfor Sveriges grånser. Allt talar for att måssan kommer att bli interessant och ett forum dår «gronyte-folk» tråffas. Mot den bakgrunden tror jag dårfor att det år viktigt for foretagen inom golf- och gronytebranschen att An­ nas dår som utstållare. I dagens låge måste man visa att man fortfarande «hånger mé» och dessut­ om visa upp sina produkter. Jag onskar alla foretag vålkomna till NORDISK PARK & GOLF EXPO 95!» Seminarvirksomheten Opplegget for seminarvirksomhe­ ten er nå fastsatt. Tirsdag, onsdag og torsdag (26-28 september) kommer «spesialseminar» til å bli avholdt som retter seg mot med­ lemmer i SGA, GAF og PGA. Disse seminar er av to timers varighet på formiddagen. På ettermiddagen gjennomføres to parallelle seminar med ulike emner. Eksempel på emne er «Vad hånder inom svensk golfidrott?», «Allemansråtten», «Ledarskap», «Nordisk golfbanearkitektur», og «Framtidens golfklubb». Om seminarene sier Per-Olof Ljung: «Från SGA:s sida ser vi mycket positivt på mojligheten att få kun­ na vara med och arrangera utbildningstillfållen under måssdagarna. Jag tror att man från programgruppens sida lyckats få fram ett intressant utbildningsprogram som forhoppningsvis kommer att locka många deltagara, samtidigt som programmet ger stora mojligheter for seminariedeltagama att besoka måssan. Eftersom måssan har ett nordiskt stod kommer det foredragshållare från - forutom Sverige - åven från Finland och Norge. Dessutom får vi hit foredragshållare från England och USA. Betråffande kostnaderna for deltagande i de olika seminarierna år det viktigt att konstatera att de ska vara till sjålvkostnadspris, dvs. det år inte meningen att det skall «tjånas pengar» på denna utbildning. Inbjudan till seminarierna beråknas utsåndas till klubbama och SGA:s medlemmar - såvål anstål­ da som fortroendevalda. Vålkomna till Jonkoping under perioden 26-29 september 1995!» (Messeinformasjon sendes ut sam­ men med årets NGA-medlemskort i begynnelsen av mai, red. anm.) Gressforum nr. 1.95 GRESSKURS’95 GREENKEEPERS LAMENT i Sandefjord N G A ’s G R ESSK U R S’95 ble enda et kurs med god oppslutning (ca 60) både fra NG A medlemmer og representanter for fotball- og golfm iljøet. I år var kur­ set delt i en gruppe for fordypning med Martin Petersen som foreleser og en for mere elementær innføring med SvenOve Dahlsson. The story true is often told. O f Percy once a greensman bold. As a bloke was not contentious. But at his job most concientious. Twenty summers came and went. While Percy often did lament. How can I make my greens sensational. Just like those at Augusta National? Under gresskurset ble Hydro Pors­ grunn besøkt. Vi fikk en meget bred innføring i tilblivelsen av norgeshisto­ riens hittil største industrielle utbyg­ ging. U tbyggingen som i dag foregår i Nordsjøen, er ikke på langt nær så imponerende som da Norsk Hydro ble startet. O m visningen ved fabrikken ga et innblikk i selve frem stillingsm etoden for Fullgjødsel. For en som har brukt tonnevis hvert år var det egentlig litt skuffende å oppda­ ge hvor "enkel" frem stillingsm etoden er. Samtidig kan man undre seg hvor­ for Hydro ennå ikke har funnet det for­ målstjenlig å utvikle et produkt som bedre kan tilfredsstille golfens behov. Produkter finnes jo på markedet men dette er import fra land utenfor Skandinavia, og til en høy pris. For you must dear reader pity, Percy who had a greens committee. Ved kurs 1 (Martin) var 7% «nye» kursdeltagere, mens på kurs 2 (SvenO ve) var det 70% «nye» kursdeltagere. 2/3 av alle deltagerne var aktive eller passive medlemmer mens 1/3 var firmamedlemmer og andre. All lighted up on telly screens. Looking at this turf like lightning. Really could be rather frightening. For Percy knew after the Masters' fleeting. The committee quickly would call a meeting. «Percy!» they'd cry all tongues a lashing, To get our greens like Augusta National.» So they went and gave to Percy, And now you’ll see things getting worse, I think the man's first name was Peter, Who gave to Percy the dreaded stimpmeter. Emne : Vinterlagring av maskiner. Pris helpensjon: Dob. 580.-/ Enk. 720.- Nordisk Park & G olf F xpo 95 Tid : 26-28 septem ber Arrangør : SGA og SGF Info tlf. :+ 4 6 36 15 22 61 Sted : Elmia, Jonkoping Emner : Utdanningskonferanse og varemesse. GRESSKURS ’96 Tid : 8-12. januar 1996 Arrangør : NGA Info tlf. : 62 35 43 36 Sted : Stavanger Utferd : Ikke bestemt Forelesere : Martin Petersen M.Sc. : Sven-Ove Dahlsson Agr. Dr. And have greens to beat them all. Slick and green with curvy bends. On which they could impress their friends. Well Percy tried hard to tell the facts. But it availed not, they wanted acts, «Give us greens like we desire. Then Percy left the meeting site, Though he had put up quite a fight. They didn’t want to know the reason, Augusta looked so good each season. 44 av 45 bekrefter at kurset svarte til deres forventninger. Bestill selv: tlf. 33 83 82 80 ref nr.: AT936 «From the members we get a bashing, they want us for it is fashionable. Or Percy, you, w e’ll fire!» Blant 25 aktive medl. svarte 6 at de var helt eller delvis uenige i utsagnet: «Jeg blir oppmuntret av min arbeidsgiver til å delta på kurs». NGA's HØSTTREFF Tid : 15-16 septem ber Sted : Kjekstad golfklubb Info tlf. : 94 34 98 83 Turnering : NGA-m esterskap 18-hull middag + premier på Rica. Hotell : Rica Hotell, Drammen Who yearly saw the National greens. With this tool they would stand tall. Fra kursevalueringen: NGA-KALENDER So here stood Percy quite all alone. BIGGA Turf Management Exhibition BIGGA National Education Conference Tid: : januar 1996 Sted : Harrogate Emner : Utdanningskonferanse og varemesse. GCSAA Show & Conferance Tid : februar 1996 Sted : USA Emner : Utdanningskonferanse og varemesse. To the vagaries o f English climate prone. Take-all patch and dollar spot, Fusarium wilt, he'd get the lot. No USGA spec greens for him. What could he do just for this whim? He reduced the height to speed the ball. And in three months had lost it all. With greens all sad and looking sick. The committee the fault with Percy did pick. And so they sent him soundly packing. For they thought that he was lacking. And now Percy doesn’t tend his course. He rather goes with cart and horse. And feeling like the committee to throttle. At each front door leaves a fresh milk bottle. Alan Mitchell, course manager. The Hampshire, Andover, UK. Klippet fra "Greenkeeper International" mars 95 Gressforum nr. 1.95 GRESSKONSULENTER: SV E N -O V E D A H L SSO N G R Å S K O N S U L T HB Sven-O ve Dahlsson Agr. Dr. Foreningsgatan 24 S-260 20 Teckomatorp T l f +46 41 86 07 85 F a x +46 41 86 11 85 M A R T IN P E T E R SE N M .Sc. International Turfgrass Agronomist Søparken 134 D K -5260 Odense S T l f +45 66 15 02 84 Fax +45 65 92 05 84 NGA-KALENDER side 15 < 7 ^ Konsekvenser af kompri­ mering i vækstlag på golfgreen. The Black Layer. Martin Petersen M.Sc. International Turfgrass Agronomist Mange greenkeepere føler sig ofte presset til at etablere hurtige greens, dvs. greens med stimpmeterværdier over 3.5-4.0 m. Den sædvanlige meto­ de til etablering af hurtige greens er normalt følgende: 1. Meget tæt klipning af græsset med dobbel eller tredobbelt klipning. 2. Hyppig vertikalskæring og groo­ ming. 3. Topdressing med meget korte mellemrum. 4. Hyppig tromling af greens. 5. Reduceret vånding og gødskning. 6. Anvendelse af svovlholdige gødninger. Ovennævnte behandling vil også øge vækstlagets komprimering, hvorved man reducereer mængden af grovporer og øger mængden af de kapillære porer. Herved reduceres luftens adgang til vækstlaget. Efter nedbør vil vækstlaget være vandmættet i lang tid. Våndet forsvinder fortrinsvis ved for­ dampning. Ved behandlingen udsættes græsset for øgede stressforhold, der opstår forøget respirationsrate, græssets rodsystem formindskes, planterne svækkes, og der forekommer øget ophobning af uomsat græsmateriale (filt). Der opstår anaerobe vækstforhold i vækstlaget som følge af oksy­ genmangel. Herved øges ophobningen af karbondioxyd, methan, etylen og hydrogensulfid. Der dannes efterhånden et sort ildelugtende lag, "the black layer", øverst i vækstlaget, og græsset forsvinder. Det sorte lag er et direkte resultat af en naturligt forekommende nedbrytingsproces, hvor svovl i det organiske materiale i vækstlaget ved respiretion reduceres til lavere svovlforbindelser. Reduktionsprocesserne forårsages af en gruppe anaerobe, heterotrofe bakterier, almindeligvis betegnet som værende svovlreducerende bakterier tilhørende slægten Desulfovibrio. Andre bakterier som Pseudomonas, Bacillus og Saccaromyces kan under aeriobe for­ hold også reducere svovlforbindelserne. sid e 16 Anaerobe forhold, mangel på moleky­ lært oksygen, er normalt en betingelse for, at der kan forekomme en sulfatreduktion. Vandmættet jord forværrer de anaerobe forhold. I vandmættet jord er oksygendiffusionen 10.000 ganger mindre end i velafvandet porøs jord. Når der er mangel på oksygen i vækst­ laget, kan andre forbindelser fungere som electronacceptorer og optage de electroner, der frigøres ved den anae­ robe nedbrydning af organisk materia­ le og ved de cellurære respirationsprocesser. Sulfationen (SCh2) afledet af Svovl (S) er en sådan forbindelse. Svovl er et stof, der naturligt forekom­ mer i de fleste vækstlag som et produkt af planternes aminosyrer (f.eks. cystin). Svovl forekommer også almindeligt i forskellige handelsgødninger, pesticider og regn vand. Ved elektron­ transporten under anaerobe forhold vil electroner, der transporteres til sulfat (SO42), danne hydrogensulfid (H2 S). Dette betyder, at sulfationen, eller det elementære svovl reduceres ved at optage electroner fra en passende donor. Uden en rigelig sulfat pool eller uden en electrondonor pool som orga­ nisk materiale (lactat, pyrovat) eller molekulært hydrogen eller ved tilste­ deværelse af en inhibitor som nitrat (NO3) vil reduktionsprocesserne ikke finde sted. Produktionen af selv små mængder hydrogensulfid har en meget tydelig markeret effekt på planternes vækst og mikroorganismemes aktivitet. Hydro­ gensulfid hæmmer respirationsprocesserne og er derfor en meget farlig gift for alle aerobiske former for liv. Hydrogensulfid er giftigere end cyansulfid. Hydrogensulfid reagerer meget hurtigt med forskellige tungmetaller, især de med divalend oksydstatus. Når et metal som Ferrojern (Fe+2) reagerer med hydrogensulfid, udfældes der jernsulfid, som danner basis for "det sorte lag" (The black layer). Desulfavibrio anaerobe forhold FeS H2 S + Fe+2 Udfældning SC>42+8 ‘ ►H2S Hydrogensulfid kan også gå i forbin­ delse med metaller som mangan og kobber. Reaktionerne i vækstlaget er største, når reaktionstallet (pH) i vækstlaget er højest. Sulfidbundfaldet deponeres på jordpartikleme, som her­ ved antager sort farve, heraf navnet The black layer. Sulfiddannelsen er afhængig af mængden af organisk materiale (filt) i vækstlaget og af den tilstedeværende svovlmængde. Efterhånden som mængden af filt og svovl øges, øges også mængden af den dan­ nede hydrogensulfid. Svovl er med til at danne anaerobe forhold. Svovl bin­ der den oksygenmængde, der skal an­ vendes i oksyderingsprocesseme ved omdannelse til sulfat. 2S+3O2+2H2O -+ 2H2SO4 Sulfiden oksyderes ligesom svovl til sulfat ved optagelse af tilgængeligt oksygen. Organisk materiale i vækstlaget kan også være med til at skabe anaerobe forhold. Ved at øge den mikrobiolo­ giske vækst forbruges der oksygen, og der dannes karbondioxyd. Tilstedeværelsen af et nydannet eller tynt lag metalsulfid er i begynnelsen ikke giftig eller skadelig for græssets vækst. Det er blot tegn på anaerobe vækstforhold og tegn på, at der foregår en sulfiddannelse i vækstlaget. Det synes derfor logisk at forestille sig, at nedgang i plænekvalitet skyldes høj koncentration af giftige stofskifteprodukter som hydrogensulfid (H2S) og etan (C2H4). Når lagdannelsen bliver mere fremskreden, hæmmes vandinfiltreringen, og de anaerobe forhold bli­ ver permanente på grund af det sorte lag, som nu får lim-agtig konsistens. Sulfidudfældningen blokerer vækstla­ gets poresystem og hæmmer infiltre­ ring af vand og oksygen. "Det sorte lag" danner en uigennemtrængelig bar­ riere, som bevirker, at der dannes overfladevand i perioder med nedbør. Processen er en ond cirkel, eftersom anaerobe forhold plus sulfat fører til dannelse af "det sorte lag", som igen Gressforum nr. 1.95 medfører øgede anaerobe forhold og øget lagdannelse. Vånding til vandmætning og anvendelse af svovlholdige gødninger øger problemet. Man har forsøgt med flere metoder til bekæm pelse av "det sorte lag". Forebyggelse er den bedste kontrolforanstaltning. Man bør nøje kontrollere den vandmængde, der tilføres golfgreens. Som greenkeeper kan man ikke kontrollere den vandmængde, der fal­ der i form af nedbør, men man kan manipulere med vand tilført med vanningssystem em e. Kontrol med vækstlagets fugtighetsgrad er med til at hindre etablering af "det sorte lag". Hvis man opdager, at "et sort lag" er under udvikling, bør man nedskjære forbruget af svovlholdige gødninger, elementært svovl og jem sulfat. Svovl tilføres ofte for at sænke vækstlagets reaksjonstall (pH) og for at fremme optagelsen af forskellige gødningsstoffer. Man bør være opmærksom på, at svært tilgæ ngelige gødningsstoffer som mangan, kobber, jern og fosfor kan gøres tilgæ ngelige ved tilførsel i flydende form som bladgødning. Mange gødningsstoffer og pesticider indeholder store svovlmængder. Sulfatholdige gødninger er ikke så far­ lige som elementært svovl. Det bedste vil være at anvende nitrat holdige kvælstofgødninger, som virker oksyderende, dvs. danner oksygen i vækstlaget. Svovlholdige gødninger forbruger oksygen: (NH 4) 2SC>4+40:+2CaCa C a(N O 02 +CaSO 4+ 4 H:O+ 2 CO: H vis "et sort lag" er under dannelse, bør man endvidere afholde sig fra at anvende organiske gødninger og humusholdigt topdressingsmateriale. Man bør også holde sig fra anvendelse af slowrelease gødninger. D isse gød­ ningsstoffer kræver alle sammen oksy­ gen for at kunne omsættes og optages af planterne. Anvendelse af Ca-nitrat og fosfor og kalium vil fremme plan­ ternes vitalitet og roddannelse og fremme græsveksten i vækstlag med "et sort lag". Dybdeluftning med vertidrainmaskine vil yderligere forbedre plantevæksten. Ved vertidrainbehandling må vækstlaget være passe tørt, således at jorden kan rystes fra hinanden. Der må ikke anvendes topdressingsmateriale. Prikning vil ikke have nogen effekt. H ullem e er ikke dybe nok, tillige vil der dannes et fast lag i bunden af prikkehullem e, som øger problematikken. Da problemet ofte er vandlidende gre­ ens, vil det være formålstjenligt at undersøge dræningsforholdene. Omlægning af greens kan også blive aktuelt.