SAMARBEIDSPARTNERE UN ISPORT WWW UNISPORT COM ll,ffi TveitPark \rumB a É, IJ-J ô t-l. _J Hre HARJEC IÆRT? og når jeg leser artikler av høyt verdsatte fagfolk i andre land (spesielt de fra UK) så tenker jeg (det er like godt å innrømme det) - at de henger etter oss på mange måter. De er ikke helt oppdatert på forskningen. Det er greit nok. Ingen er helt oppdadet virker som om mange tert. Men henger fast i 15 å.r gressbransjen og haø barjeg l¿rt? Femten år er ikke lenge, men jeg har fä:¡ være midt i en av verdens mest aktive greenkeeperforeninger der en tredel av medlemmene reiser på en ukes etterutdanningskurs hvert år. Det er imponerende. De siste 8 åra har jeg dessuten arbeidet i Europas mest aktive forskergruppe innenfor golfgress. Jeg har lært ufattelig mye, i tradisjoner og sterke oppfatninger av hva som er god greenkeeping. Disse oppfatningene er ikke alltid riktige, men de lever sitt eget liv blant annet ved hjelp av selgere som bringer rykter med seg fra den ene banen til den neste om hva som er viktig ä gjøre, Her har vi som er aktive i NGA en stor fordel, tror jeg. Vi har i 30 âr bragt fagfolk sammen slik at de kan snakke direkte med hverandre. Det gir mindre rom for å nfortelle hva andre gjørr. Vi har bidratt til å bryte ned den tausheten som er så typisk i mange andre turÊ miljøer. Legg merke til stemningen når fagfolk møtes for første gang. De tør ikke stille spørsmål fordi de er redd for å bli stemplet som uvitende. Enda mindre tør de fortelle om egne erfaringer eller tabber. rffi Det er jobben min å mene noe om hvordan gress bør stelles. Jeg innrømmer at jeg også liker å utfordre andres meninger. Derfor kan jeg oppfattes som både påståelig og arrogant. Men jeg ønsker egentlig bare å være ekte nysgjerrig, og jeg føIer selv at jeg er åpen for andres erfaringer og villig til å endre oppfatning etter hvert som ny kunnskap kommer på bordet. Ofte stiller jeg spørsmålet: Hva skal jeg mene om dette i dag? For det jeg sa i går kan være modent for revisjon. I dette nummeret av Gressforum har jeg forsøkt å oppsummere noe av det jeg har lært om skjøtsel av greener så langt. Pensjonsalder nærmer seg, og jeg ser det som en plikt å skrive ned hva jeg har lært. Så håper jeg de som kommer etter meg vil legge fram ny kunnskap og bidra til at NGAs medlemmer fortsatt kan ligge langt framme når det gjelder god grasskjøtsel. Hilsen Agnar EAGLE MEDLEMMER PGM û RatnJBno N syn Florati IBIO nta" w B1 GiS 9D vvs cotrlFoRÍ ,¡.s ,''.^,il:l::J,iJ I AoÅ Gressforum utgis av Norwegian Greenkeepers Association. Det trykkes i 600 eksemplarer og sendes til abonnenter og medlemmer av NGA. Ansvarlig redaktør: Annonser: Frister for annonser og annet stoff: Telefon: +47 91690906 I Mari Myhrene Telefon 916 90 906 Mari Myhrene e-post: adm@nga.no adm@nga.no adm@nga.no 15.februa¡; 15.mai, 1 5 august, 1 5. oktober Utgivelse ca 4 uker etter materiellfr¡st Layout: Trond Nor-Hansen Forsidebilde: Rolf Heia, Norefjell Trykk: bkgrafisk GK Helside: Kr 8.000,- Halvside: Kr 5.000,- Kvartside: Kr4.000,Spesialplassering Rabatt ved 4 innrykk + 20o/o - 20% Norwegian Greenkeepers Association Daglig leder: Mari Myhrene Telefon: +47 91 6 90 906 +47 32793312 Fagansvarlig: Agnar Kvalbein Telefon +47 40402089 E-post: agnar.kvalbein@nga.no www nga.n0 Postadresse: Myhreneveien 28 3483 Kana - Holmsbu SIDE 3 AKTIVITETER I NGA Au: Agnar Kualbein MTnoMESSE PÅMIru-,rcmn som en del av den store utstillingen På Hellerudsletta. I 2006 hadde vi Sports- klubb den perfekte rammen for en Mikromesse med fagforedrag. invitasjon var sendt til alle kommuner, fotballkretser og anleggseiere. Det er alltid spen- gressdag på Gjennestad Gartnerskole. I2013 samlet vi folk til utstilling og 25 års markering på Hauger golfldubb. I september i år skapte Miklagard golf- nende å se om noen kommer, og det gledet oss ä møte folk fra flere kommuner, blant annet Sandnes. De har lenge vist stor interesse for skjøtsel av gress. NGA har arrangert små gere. Vi messer tidli- hadde medlemstreff i 2004 Rammen om errangementet var enkel. Miklagard stilte hus og møbler til disposisjon for firmaene. De tok med litt materiell uten å rigge opp med lys og letwegger. Det ble en uformell og hyg- gelig atmosfære inne, og en vennlig, men litt mer grå atmosfære for dem som ville kikke på maskinene utendØrs. tatt oppstilling. NGA er glade þr at både orange, røde 0g grønne klþpere nå er ikhe selusagt at både Jacobsen/Texton, John Deere og Toro har både saþ og seruiceapDet er derfor futtt titgjengetig p,å marÞedet, Norge er et lite marþed. parat i kndet. Utenþr klubbhaset p,å MiÞlagard hadde Banesjef Steþn Schön lø godt Morten Bunes SIDE4/', ',)t.)i) fa til a,åre tre store masþinleuerandører rette sliþ at Mari Myhrene, sl?n ulr ansuarligþr dø hele, også.fhk tid til Felleshjøpet og Ø1uind Martinussen fa Hako en fagprat. 'å lufie hunden. Til høyre har þonþunentene I et passe trangt mØtelokale var det gjort klart for korte fagforedrag om aktuelle tema: Valg av klippere, ny forskrift om plantevernmidler, slik steller vi Ullevaal Stadion og tips for økonomisk plenskjøtsel. NGA glemte å telle hvor mange ([!¡ som var innom, men det var over hundre. Firmaene ga uttrykk for at dette var vellykket. Beligggpheten var god for mange. Stefan Schön og staben på Miklagard synes dette var overkommelig merarbeid på en tid utenom høysesongen. Restauranten på Miklagard hadde noen kroner omsetning på en ellers ganske grä dag. i stand til Indigroq GS-90, WS Comfort, S48 VANNINGSANLEGG AS, Vetlanda Gjuteri, AGA og PGM var også der. NGA er glade for alle som ene som deltok. kom og takknemlige overfor Miklagard golf og alle andre som bidro. <-> Hilde Knutzen ogJonathan Clemets utgjør n,å et sterþt team på Ulleuaal stadion. Det har utdanning både fa Norge og UK og etter flere år på golfbaner liþe utenþr Oslo har de nåfitt en senøal arbeidsplass. Herþrteller de om huordan de steller gresset på Norges uihtigstefotballanlegg. Olau Bodilsen og de andre i Floratine hør bidratt medfaghunnsÞap mange ,år. Derfor uar det uemodig da Olau fortahe at han forlater gressbransjen. N,å uil satsefullt som coach þr det norsþe ralþteamet. Et uaþ mellom to lidenskaper golfgress og bilsport. Vi forstår at dzt må prioriteres, men uil saune Olau og hans engasjement for kunns h ap s b as e rt gre en h e ep i ng. i Dessverre var ikke fotografen å levere brukbare bilder av alle firma- Espen Bergmann og Magnus han ha braÞ þr Mlhrene þan leuere det meste szm greenkeepere etterat FellesÞjøpet toþ Grønt AS og Reinhardt inn samme butiþþen. Norsk Naturgjø¿lsel er en stor bedrifi p,å -/aren rned ørnbisjoner å utuide produletspekteret. Derþr uar Tòne Ragnhild Rosnes glad (faktisk ar'ålende fornøyd, sorn ui ser) for ,ì få direþte þontaþt og høre haa þundene uil ha. / S|DE 5 AKTIVITETER I NGA At: Mnri Mvhrcnt Enpr-TREFp furun CoLF KLIBB Head greenkeeper Dick Folkesson på Asker GK ønsket velkommen til klubben den 15. oktober. NGAhadde utfordret Dick til å si litt om egen bakgrunn, generelt om klubben & Bruk av biler har blitt mer populært, og dette gir økt vedlikehold på bilene anlegget. Det arbeider 1,6 årsverk i administrasjonen og omlag 5 årsverk på banen. Medlemmene ønsker best mulig bane til lavest mulig pris og dette gi¡ som de flesre andre steder, grobunn for diskusjon. Vi startet med en rask gjennomgang med daglig Leder Øyvind Birkeland. Øyvind har kommet dlbake etter mange år borte fra Asker GK. Øyvind var med å bygge opp klubben etter at banen åpnet i 1993. Han kan fonelle om en bane med godt besøk og en stabil medlemsmasse. Utfordringene er som andres steder i landet, at golferne blir elclre og at medlemmene er mindre trofaste. Det er vanskeligst å $,lle anlegget mellom kl 09-14 på hverdager og etter kl 14 på lørdager og søndager. Seniorgruppa er en aktiv gruppe, og juniorene har et aktivt miljø. Klubben har egne proeG og en kafé er åpen i sesongen. og behov for å tilrettelegge banen for kjøring på sikt. Dick Folkesson er inne i sitt niende år som head greenkeeper på Asker. Den egentlige yrkesbakgrunnerÌ er bilmekaniker, og det jobbet han med frem rl 1974. Endringer i arbeidsmarkedet grunnet oljekrisen gjorde at Dick begynre å kjør'e lastebil. I l99l våknet golfinteressen og det ble mye goll hovedsakelig på Ribbingsfors Golfklubb i Gullspång. Her ble Dick dratt med i banekomiteen, hjalp til med transport av dressesand, reparerte maskiner og til der det trengtes. Dick hadde lyst på en forandring, solgte lastebilen og fikk tilbud om å jobbe på golfbanen. hjalp n,{ uære god på å reparere maskiner er attraktivt, og det var nok det som gjorde at jeg fikk dlbud om jobbenu, sier Dick. Det ble fine år med mange gode kontakter i nærområdet. I 1995 gikk Di ck Golfförbundets Grundutbildning på Kvinnetsta Lantbruksskola i 3 uker. Dette kurset ga erfaringer og kontakter i golfSverige og Dick ble medlem i SGA (Swedish Greenkeepers fusociation). 1999 forlot Dick fubbingsfors og begynte å jobbe på Kristinehamns Golfldubb. Mens Dick arbeidet på I Kristinehamn, ble det videreutdanning i Surahammer og kurs i regi av SGA. I årene 2005-2006 ble økonomien strammer og bemanningen redusert fra ã være 7 heltidsansa¡te dl 5. Nedbemanningen gjorde at Dick begynte å tenke på å forfl¡te seg. Norge var en zø .t 1 .. .:, ) ù, It -r'. nær ranke fordi Dick sin kone arbeidet som sykepleier i Oslo området. nEn kveld satt jeg ved datamaskinen og kikket. Der dukket det opp en jobb i As- kerr, og resten av historien kjenner vi i NGA. I 2007 xartet Dick påfuker GK. I klubben har Dick hatt Êre daglige ledere, og det er utfo¡drende med skiÊ tende sryrer og skiftende ledere. uAnsatte på banesiden rekrutterer jeg oftest fra mitt nærmiljø i Sverige, og bane- mannskapet er stabiltr, sier Dick. Utfordringene i Asker kommer oftest i forbindelse med mye nedbør, og det er ofte mye snØ. Det er som på de fleste klubber, at alt skal bli så bra som mulig, med mint mulig penger. Med litt mer satsning og midler til bane kan mange deler av banen bli bedre. Utslagsstedene er gjennomgående for små i forhold og de bør bygges om i årene som kommer. til antall runder > er bekymret for yrkesfremtiden til uttrykker Dick. uDet må nok en stor satsning til Êra hele bransjen - NGF og NGA sammen. I de årene jeg har vært i Asker har vi hatt 2 virkelig interesserte ungdommer, men de har valgt en annen yrkesretning. Det er vanskelig å forstå at yrket har mer i seg en klipping og raking av bunkere. Det er viktig at klubbene ser verdien i å ha ungdom i arbeid på anlegget. Det gir en interesse for faget,. Dick har vært aktiv i SGA Värmland fra han arbeidet i Kristinehamn. nJeg greenkeepereu, met vitner om ar greenkeeperne spiller noen runder golfpå eget anlegg. Vi i NGA takker for at vi fìkk komme. FAK-IA om Asker GK: De førstc menneskene i Asker bodde og drev jakt på golfbanens arealer For 5800 til 7000 år sic{en. De flestc oldtidsfunn i Askerbygda er gjort i dettc området. Vi trår derfol på gammel historisl< Søl. De møtes regelmessig for å lære hvordan linksbaner kan stelles for å komme tilbake til de gressartene som naturlig var der før. David fortalte hvordan vertikalskjæring, vanning, hullpipelufting, mye gjødsel og opp til 15 soppsprøyr.iîger i året hadde forvandlet hans bane til et tunrappdominert mareritt. De måtte endre strategi, Det var ikke smertefritt, men nå fremsto banen attraktiv. blir sterkere, Også gressbransjen i Han la fram tall som viste hvordan forholdene hadde endret seg fra 2005 ril 2074, og dokumenterte en tydelig uwikling mot ulow input> og stor økonomisk gevinst. USA og England, som tradisjonelt har blitt sett på som bremseklosser i miljøsaker, viser interesse for 'low input'. Redusert bruk av plantevernmidler er klarr politisk mål i Europa, og alle lands myndigheter lager handlingsplaner for å redusere bruken. Vann er en begrenset og sårbar ressurs som Spillelcvalitet og gressart Conor Noland fra Sports Turf Research Institute i England (STRI) viste hvordan spillekvaliteten på greener mange steder skaper konflikter om golfbaner. Vanndirektivet i EU gir økt fokus på lokal forurensning. henger semmen med hvilke gressarter som dominerer. STRI har samlet inn data fra over to tusen greener i UK 'Low input' dreier seg om mer økonomisk skjøtsel av alle gressarter, men på seminaret i København var det rødsvingel som sto i fokus, og rødsvingelentusiastene var i flertall i forsamlingen, Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) avsluttet i København et forskningsprosjekt om riktig skjøtsel av rØdsvingelgreener, og det ble lagt fram nye forsøksresultater. Deltakerne fikk også praktiske erfaringer fra greenkeepere som ønsket Konsulent Conor Noland fra STRI (uenstr) gir her baneeier Lars Ingesson og banearÞiteÞt Caspar Grauballe noen tips mot mose somfort han bli et problem i rødsuingel. Linksbane Fra Irland kom David Colley som er assisterende greenkeeper på Rosslare GC. Det er en linksbane som har foretatt en dramatisk endring fra tunrapp til rødsvingel i løpet av ti år. David og Irland i perioden 2010 ti|2014. Tallene viste blant annet at gjennomsnittlig stimpmeterverdi på parkbaner var 8'5", mens linksbanene hadde 9'2". Ogsã 'smoothness' (om ballen ruller jevnt eller hopper opp og ned) og'trueness' (om ballen holder ei jevn puttelinje eller om den awiker tilhøyre eller venstre) var best på linksbaner. InpuEBeforeandAfter Inpub 3()()5 ao14 a å øke andelen rødsvingel på banen sin. Her følger et kort sammendrag av presentasjonene. De som er interessert i å lese mer kan finne alle presentasjonene på hjemmesiden til STERF under fanen (past events), (.qppücaib¡¡) Thbell 1: Datø ornlegrng slDE 26 / (, ! Ðt.)t', jìø fra r5applbatbns Rosslare rappllcatloo Golf Course i lrland som uiser endringer og bespøreker etter ti års tunrapp dorninans til rødsuinge ldominans. STRI har så langt bare skilt mellom tunrappgreener på den ene siden og 'fint gress' (med en litt uklar definisjon) på den andre. Disse data viste at tunrappgreenene var dådigst målt på flere ulike måter, og Conor konkluderte med at greener som er dominert av fint gress er tØrrere, hardere, taskere, jevnere, mer retderdige og konsistente. Fra 2015 vil STRI spesifisere gressartene mer presist når de samler inn data. Befaring København golfklubb Head greenkeeper (og president for DGA) Martin Nilsson viste fram en unik bane som ligger midt i en kongelig dyrepark der over 2000 hjort går fritt omkring og hvor miljøkravene er strenge. Martin hadde bevisst arbeidet for ä øke andelen av rødsvingel og langt på vei lykkes. Det hadde gitt mange fordeler i forhold til forbruk av vann, På Københaan Golf Ctub hadde Martin Nilsson þhÞes gjennorn beuisst shjøtsel. Foto: Sara Caluache gjødsel og plantevernmidler, men også i forhold til det spesielt brutale møtet mellom hjorteklauver og greengress. i å etablere rødsuíngel på gamle greener bare Rødsvingelgreenene var harde tålte dette beviste rødsvingels slitestyrke. ô (^ ffiaila' Ring eller og hjorte-tråkk godt, og Martin mente at 596 50 +46 383 .ge r' o ¡ i,' rlS\DEZT Referat Au: Agnar I(ualbein av 7-8 år. Stephane har også satset på sauesvingel på fairways med godt resultat, og han avsluttet sitt innlegg med en sterk omsk:riving av et kjenr indianerordtak. Se bilde. Forsøksresultater Trygv, Aamlid ledet rødsvingelprosjektet, og han la fram resultater i samarbeid med gjesteforsker Yajun Chen fra Kina og Sara Calvache fra NIBIO. Bruk av kompost Vekstmasser og dressemateriale ble sammenlignet gjennom tre år på en der alt dreneringsvann ble samlet og analysert. Vekstmassen inneholdt torv eller hagekompost USGA-green P,å go(banen og sÞogen rundt bor det 2000 hjort. Rødstingelgreener tåler dyrønåhh mlte bedre enn Poa, þunne Martinþrtelle. Foto: Sara Caluache Gressarter som organisk materiale. Det ble dres- for'low input' Tiygr. Aamlid la fram en omfarrende og godt dokumentert oversikr over hvilke ressurser de ulike gressartene krever for å gi gode spilleflater. Han la ikke bare vekt på plantevernmidle¡ men snakket også om vanning, klippebehov, mekanisk vedlikehold og resåing. Han dokumenterte ar rØdsvingel av mange grunner er et godt valg, men han trakk også fram noe negarivt. Det er sværr vanskelig å få rødsvingel raskt tilbake etter vinterskade. Dette skyldes at rødsvingel ikke responderer Det er ikke mange rødsvingelbaner i Frankrike, men Stephane Rouen har ansvar for en gammel linksbane i Normandie; Golf Club Degranville. Den ligger på et drikkevannsreservoar og derfor fikk de i 2007 påbud om maks 120 kg N /ha. De må også søke om dispensasjon for ethvert bruk av plantevernmiddel. Siden banen hans var dominert av tunrapp var det umulig å lykkes under slike vilkår. Han var rvun- get dl å endre strategi og har opplevd hvordan rødsvingel har tatt over i løpet set med sand eller sand+lO % (volum) hagekompost. Forsøket ga mange interessante data om næringsverdien av kompost, utlekking av fosfor og nitrat fra greener og hvordan mykorrhiza etablerer seg bedre i kompost enn i torv. Forskjellene mellom de ulike behandlingene jevnet seg ut etter hvert som tida gikk, men hovedkonklusjonen var at kompost kan anbefales både i vekstmassen og i dressematerialet. Dette vil kunne spare betydelig gjødsel de første åra etter etablering. pä høy gjødsling på samme måre som for eksempel kveinartene. Det er særlig isdekke som kan knekke rødsvingel for den er sterk mot vintersykdom. Miljø og økonomi Per Rasmussen fra SmØr'r.- golßenter er en sentral person i det danske rødsvingelmiljøet. Han trakk fram erfaringer fra sitt store golfanlegg, og snakket om de gevinster som rØdsvingelsatsingen hadde gitt for miljø og økonomi. Ti.r.nrapp lileer iþþe languarig tørþe, men det dette forsøhet. SIDE 28 / lar uansþeligþr rødsuingel å þonþarrere ut tunrãpp i De positive resultatene med kompost- Vanning og gjødsling blandet dressemateriale ble bekreftet av et fullskalaforsøk gjennom tre sesonger på Smørum golfldubb som Anne Mette Dahl Jensen presenterte. Der fant de også mindre vintersopper ved bruk av kompost i tillegg til generelt bedre hel- Mange greenkeepere mener at vanning og gjødsling er viktig for konkurranseforholdet mellom tunrapp og rødsvingel. men både praksis og begrunnelse varierer mye fra bane til bane. I forsøk på NIBIO på Landvik ble rødsvingel og tunrapp sådd i blanding. Det ble gjødslet med en standard gjødselblanding (110 kg N / ha) etter tre ulike kurver. En ga mest om forsommeren, den andre ga like mye gjennom hele vekstsesongen, mens den tredje ga mest sent på ettersommer og tidlig høst. I tillegg ble det vânnet etter fire forskjellige stra- hetsinntrykk. Men det så ut til at ande- len tunrapp økte noe ved bruk av kompost. Dette kunne forklares med at ren sand ga en tØrre overflate og dårligere spirevilkår for frø av tunrapp, mente Anne Mette. Se bilde av sylindere. tegier: 1) ikke noe tørkestress 2) underskuddsvanning til 600/o av feltkapasitet tre ganger i uka 3) full vanning en gang i uka 4) mer ekstrem uttørking mellom underskuddsvanning. Underskuddsvanning tre ganger i uka mer enn halverte vannforbruket uten at det gikk ut over gresskvaliteten. og det forbedret spillekvaliteten. De ulike vanningsmetodene hadde ikke signifikant betydning for uwiklingen av tunrapp, bortsett fra ekstrem uttørking som ga tendens til mindre tunrapp. Derimot var moseproblemene rydelig stØrre når det ble vannet tre ganger i uka sammenlignet med vanning en gang i uka eller sjeldnere. Økt gjødselmengde om forsommeren ga best score, men var ikke signifikant bedre enn den flate kurven gjennom vekstsesongen. Økt forsommergjøds- ling ga signifikant bedre visuelt inntrykk, mindre tunrapp og mose og dypere rØtter sammenlignet økt gjødsling på ettersommeren. Det ble konkludert med at økt gjødsling på ettersommeren ikke kan anbefales selv om det ga litt raskere vekststart om våren. Rødsvingel - alene eller med kvein Et er vanskelig, men relevant spørsmål konkurransen mellom rødsvingel og andre gressarter. Det blir tradisjonelt sådd blandinger av rødsvingel og engkvein (4. capillaris), men det har også vært interesse for rødsvingel og hundekvein (A.canina). Et forsøk med disse artsblandingene ble testet mot ren rødsvingel ved ulik gjødselmengde og klippehøyde. Forholdet til tunrapp ble vurdert ved å studere om plugger med tunrapp økte eller ble redusert i diameter Ren rødsvingel hadde vanskelig for å konkurrere med tunrapp. En blanding av rØdsvingel og hundekvein konkurOm rulling kan erstatte klipping, var spørsmålet som ble testet i praksis på Smørum golßenter. rerte derimot bra. Det ble funnet et Bildet er fra rødsvingel workshop i 2012. / SIDE 29 Referat At: Agnar Kvalbein r- Dehakere t ñ fa 1l land. samlet i det gamle auditorium T ued Københauns aniuersitet. interessant samspill mellom klippehøyde, gjødsling og tunrapp. Ved lav klipping ble det mer tunrapp ved stigende gjødselmengder. Ved høy klipping var det liten effekt av gjødsling. Gjødsling hadde derimot stor effekt på ballrull (stimpeterverdi), men i uka på en moden green i spill på Smørum golfsenter. Det var også to ulike klippehøyder i forsøket. Data var vanskelig å analysere, men det ble konkludert med at klippehøyden husk at det ble mält 24 timer errer klipping i dette forsøket. Engkvein bidro til å redusere hastigheten, mens hundekvein ikke ga dårligere ballrull dersom klipping ble erstattet med rulling 4 ganger pr uke. I dette forsøket ble Brian Horgan fra Universitetet i Minnesota ga en oversikt over den forskningen som gjøres på rødsvingel og enn ren rødwingel. det sterke angrep av rotdreper i kveinar- tene Det ble bekreftet at rotdreper blir mindre synlig med høy gjødsIing. Forholdet mellom rødsvingel og eng- kvein ble påvirket av gjødselnivået. Ved stigende gjødsling økte an- tall engkveinskudd, mens anrallet rødsvingelskudd forble konstant. Hundekvein utkonkurrerte rødsvingel ved høyerc gjødsling. dager kunne økes til fra fem til seks milli- meter uten at det gikk ut over ballrull 'Low input' fra USA andre 'low input' arter i USA. Det arbeides mest med gress som klippes høyere enn greener og som represen- terer de store arealene. Blant annet fant de at det ble lettere å finne ballene når engrapp ble byttet ut med mer glissen rødsvingel i høy rough. På fairway arbeider de med å finne svingelsorter som tåler kjøring og Greenspeed, klippehøyder og rulting I tillegg til de vitenskapelige forsøkene ble det også utført forsøk med forbedret trafikktoleransen, at divors å erstatte klipping med rulling noen repareres langsomt og at rødsvingel er S|DE30i,j r.\:ìl sterk mot vintersykdommer. De har også gjort studier av hvor mye glyfosat svingel kan tåle. som kan reparere divots. Så langt har de funnet at Primo Maxx ikke har Director Golf course mdnr¿gement i Steue Isaac oppsummerte seminaret som RÒA, uiÞtig og uelþhket. Nyhandbokkommer Før Steve Isaac fra R&A avsluttet og roste et vellykket seminar om et viktig tema, ble det opplyst at NIBIO vil sammenfatte forskningsresultatene og de praktiske erfaringene i en ny håndbok om skjøtsel av rødsvingel på golfbaner. Den vil bli publisert på STERF sin nettside til våren. Referat erfa-treff Sola golfklubb 22. oktobe¿ NGA rsv er en fantastisk gjeng. De har skjønt det! Når det arrangeres erfa-treff, ¡a da tropper vi opp. Hvorfor? Svaret er langt, men enkelt; kameraderi, være en del av noe, faglig trygghet, å lære, å lære bort osv. faktisk... Theffet denne gang ble intet unntak i så måte, oppmøtet var glimrende. Men denne gang ønsket vi også å invitere våre daglige ledere og gressgjengen i Sandnes kommune. Det møtte tre tlaglige leclere og seks fra kommunen, i tillegg møtte en fra entreprenørbransjen i området. Kult! Tbma for dagen var drenering. Stedet var Sola golfklubb, med andre ord riktig tema på riktig Etter litt mar stilte Sola og Bjørn Kenneth (BK) med 15 golfbiler slik at alle raskt kunne komme oss rundt i anlegget og se gode eksempler på det vi netropp hadde diskutert innendørs. plass. Dagen startet med at undertegnede holdt et foredrag om vann i jord og dets bevegelse, Hvilke krefter vannet og jorden påvirkes av, og litt til. Tilbakemeldingene slik jeg forsto dem, var at mange hadde lært noe helt nytt med tanke på drenering og vann i jord. Jeg sa noe om at tema for dagen var på riktig plass. Det stemmer absolutt. Sola golfbane er bygget og etablert i et krevende terreng. Men det som er mest krevende er jorden clen er bygget i tillegg har de en del utfordringer med tanke på venn som henger igjen etter bygging av banen. Når det er segt, så kunne BK stolt ta oss med på, rundt banen. llan og gjengen hans har gjort en utrolig jobb med drenering på denne banen. Ikke all drenering har vært like vellykket. Men du store all verden: Med respekt å melde så har dreneringsarbeidene til BK og gjengen hevet standarden på banen mange steder til det ugjenkjennelige. Disiplin og planmessig arbeid over år gir resultater! stille ut et par maskiner. Utrolig kjekt at alle stiller opp på våre erfa-treff. Vi i NGA rsv gleder oss allerede til Tveit Park bidro med neste erlä-trefï Atk NGA-mester i golf 2015 ble Martin Ulseth fra Klæbu golfklubb. Han spilte Miklagard imponerende godt i øsende regrvæl Veldig bra spill også av Guttorm Tirxen fra Bærum golfldubb som vant klasse A (nettoresultater) foran Martin og Jone Egeli fra Sandnes golfklubb. å B l,& Returadresse: Norwegian G reenkeepers Association 7z Myhreneveien 28 3483 Kana - Holmsbu è NOFGE PP FelbskiøW¡ AV D RIFTSMIDLER TIL\¿EDLIKEHOLD OG BYGGING AV GOLF- OG FOTBALIAI.{LEGG TOTALLE\¿ERAND ØR Espen Bergmann, fagsjef Mobil: 46417909 Epost: espen.bergmann@felleskjopet.no Magnus Myhrene, salgsrepresentant Mobil: 45290282 Epost: magnus.myhrenepfelleskjopet.no Forhandler: Everris, Custom Agronomics, Syngenta Lawn and garden og Sibelco Europe. Morten Bunes, salgsrepresentant Felleskjøpet, avd. Reinhardt Mobil: 40442819 morten. bunes¿felleskj opet. no Forhandler: John Deere, Redexim, Buffalo, Tru Turf, Carrier Turf og Billy Goat FelleskiøW¡ Th þontaþt þr en hyçgtlisfosprat!