TOI RA TTR 4400 HST, 40 hk, reversibelt førerkonsoll. Med eller uten førerhus. KompOS 50HP, kompostmaskin. Snørydding på kunstgress. Superpark 4400 HST, 40 hk Fres b o rt det meste av snøen med en 2 trinns fres på hjul, deretter kan ba­ nen feies ren med en kraftig feiemaskin. Be om referanser. Supertrac mITrimax rotorklipper; mod. STI 340 HF, 3,4 m. Supertrac, H TM 50 og 75 hk, reversibelt førerkonsoll, M idjestyrt og hydrostat transmisjon K- vagnen 4000 HT3, Supertrac m/Orsi slag klipper; mod. GF 1600, kuttebredde 1,6 m. Supertrac m l Sylinderklipper, mod. FLM5. Kuttehoder med 6 blader, kuttebredde 3,2 m. størst i serien, med en maksimal løftehøyde på 1600 mm. Passer veldig godt som høyttipper i dressemaskin, fo r golf­ baner og containere. K-mek lager vogner med golfbanedekk fra 0,8-4,0 t. LIER TRAKTOR AS Postboks 4020, Gulskogen 3005 Drammen Tlf: 32 21 81 81 Fax: 32 21 81 80 Besøksadresse: Øvre Eikervei 75 3048 Drammen E-post:lier.traktor@c2i.net www.liertraktor.as GRE55FORUM 4-oo (jVliklagaard golfklubb, K lø fta ^ Skaaret Vannteknikk AS (Tidligere S48 Norge),er leverandør av Rain Bird vanningsanlegg til golf­ baner, park og idrettsanlegg. Rain Bird er markedsleder på automatiske vanningsanlegg og leve­ rer over hele verden. Skaaret Vannteknikk AS ivaretar det Norske markedet og har service personell med mer enn 20 års erfaring. Vi utfører prosjektering, montasje og levering av komplette anlegg eller delanlegg samt service og opplæring. Ta kontakt med oss for nærmere informasjon. Vår besøksadesse: Drengsrudbekken 10 i Asker Tlf; 66 76 17 77 Vår erfaring din trygghet Vi gratulerer følgende golfkunder med valg av: R Arendal & Omegn golfklubb Asker golfklubb Ballerud golfklubb Bærum Borre golfklubb Horten Borregaard golfklubb Sarpsborg Bærum golfklubb Drøbak golfklubb Elverum golfklubb Grenland golfklubb Skien Grorud Golfklubb Oslo Gumøy golfklubb Kragerø Hafjell golf Hauger golfklubb Oslo Hemsedal golfklubb Hof golfklubb a in ^ B ir S48 d Karmøy golfklubb Skudenes Kjekstad golfklubb Røyken Koines Haugesund Kongsberg golfklubb Larvik golfklubb Losby golfklubb Oslo Meland golfklubb Bergen Miklagaard golfklubb Kløfta Molde golfklubb Narvik golfklubb Nevjen golf Magnor Onsøy golfklubb Fredrikstad Oppdal golfklubb Oppegård golfklubb Oslo golfklubb Bogstad Oustøen Contry club Oslo Ransfjorden golfklubb Ronos golfpark Sandnes & Sola golfklubb Skei golfklubb Gausdal Skjeberg golfklubb Sarpsborg Skoger golfklubb Drammen Sorknes golfklubb Rena Stavanger golfklubb Tromsø golfklubb Trysil golfklubb Tyrifjord golfklubb Østmarka golfklubb Ytre Enebakk Øya golfpark Sarpsborg Ålesund golfklubb Drengsmdbakken 10, Postboks 229,1372 Asker. Tlf: 66 76 17 77, faks: 66 90 12 95, e-post: roy@skaaret.no. GRE55F0RUM 1-00 3 Det stedet i landet hvor vi mest av alt trenger golfbaner er utvilsomt i Oslo-området. Presset på de banene vi har rundt gryta overstiger langt det behovet en har - og av og til det banene tåler Derfor er det flott at vi endelig ser en sterk økning i utbyggingstakten. A t Bærum øst med sin nærhet til Oslo og sine store landbruksarealer utnyttes til golfforrmål, er ikke uventet. Haga Golf og Grini Golf er i så måte etterlengtet. Det er å håpe at en de nærmeste årene kommer til et enda mer balansert forhold mellom tilbud og etterspørsel av golftilbud i dette området.Trolig vi de to banene være nært til nok. Utbyggingen av Grini Golf og Haga Golf skjer i et for Norge meget særpreget kulturlandskap. En slik type høykvalitets bynært skog- og jordbruks­ område finnes det svært få av. Området er også den viktigste innfallsporten til Bærumsmarka, ikke bare for bæringer, men også for store deler av Asker og Oslo vest. I området finner vi de første spor etter den tidlige industrialiseringen i Norge med Ankerveien og industrireisingen langs Bogstadvannet og Lysakerelven som de mest frem­ tredende. Området er også preget av vernede ele­ menter som Øverlandsvassdraget, gamle veifar og særegne vegetasjon som råd er Av den grunn bør en fare svært varsomt fram når en skal bygge ut, for umulig er det ikke. Mange tidligere eksempler på golfbaneutbygging har vist at det er mulig. G RE55F0RU M«» PLEIE AV GRESSDEKKETE IDRETTSANLEGG Norgesmestrenes bane Norgesmester selv? side 6 Er golfbånebygging \m ijjøkri rn i hal itet? V- J i • II *£godt driv Kampen mot trge^hé'y >>i:/■ r V / . X A . ‘ Y »•,. "v T \ Langt fra ideell* høst Men på Haga Golf har mye dessverre gått galt. Ingen kunne regne med den nedbørssituasjonen vi har hatt i høst, men det er ingen unnskyldning alene. De grep som er gjort under utbygningen i landskapet, har resultert i nettopp det golfsporten trenger minst av alt; en eksponering i retning av golf er en miljøfiendlig aktivitet. Vi som kjenner fagmiljøet, entreprenørenes og arkitektenes kunnskaper og evner; vet at dette ikke er riktig. Utbygging av jordbruksareal til golfformål kan, dersom det utvises varsomhet i plan- og byg­ geprosessen, berike kulturlandskapet. En golfbane holdt opp mot en monokulturelt jordbruk, vil i de fleste tilfeller være tiltak i retning av å forsterke det biologiske mangfold. Slik blir det ganske sikkert på Haga også. Det er derfor svært beklagelig at en allerede i starten har kommet så skjevt ut. FORSIDEN: Utilsiktet vannhinder dekker green 9 på korthullsbanen i Larvik. Tor Smaaland Foto: Guttorm Vang Fritt og uavhengig fagblad utgitt av: ScandMedia as b ø k e r - m a g a s in e r - s a m f u n n s k o n t a k t På vegne av N orw egian G reenkeepers Association (N G A ) Adr: P.b. 2513 Solli, 0202 OSLO Besøksadresse: Oscars gate 52 Tlf. redaksjon: (+47) 22 92 58 00 Tlf. annonser: (+47) 22 92 58 05 Faks: (+47) 22 92 58 01 e-post: gressforum@scandmedia.no URL: WWW.nga.no eller: www.scandmedia.no/gressforum m Forlagsjef: Ragnar Aamodt Ansv. redaktør: Tor Smaaland ABONNEMENT: Kr.: 240.- (Norge) Fagredaktør/journalist: Hanne Isdal Utenlandstillegg: Kr.: 55.- Desk: Per Frederiksen ANNONSEPRISER Deskassistent: Lene Olsen I / 1 side 4farger: Salgskonsuient: Bjørn Sjøstrøm 1/2 side 4farger: Kr.: 6 880.- 1/4 side 4farger: Kr.: 4 990.- Kr.: 10 586.- Grafisk design/layout: ScandMedia AS Trykk: Zoom Grafisk, Drammen ScandMedia AS utgir også fagbladene Utemiljø, Kirkegården, Opplag: 1200 (ikke FMK-kontrollert) På jobb, Energi&Ledelse, Motgift, Miljø & Teknologi m.fl. ■1111“ QRE55F0RUM 4-oo K j e n e r d u . . •? Miljø & teknologi, Kirkegården og Utemiljø - tre grønne fagblader for deg i grønn sektor. Ring 22 92 58 00 å få tilsendt et prøveeksemplar i dag! ■ ik n o lo g i laaåét* »ye WiiVt®måV påy*1'* _Norøe 33&i!£E ute.n«lt»e*• * t-TH ?5J£— £, e etter. yerdenflø» hel nasjons ier solgt sk oljeeventyr norsk natur «***»£££ i oltcnillRC tlandderi [6 76 88 ajSSS*»” ScandMedia as GRESSfORUM^-oo 5 Mobile H Ø YT OPPE: Odd Stadion er en kabelfri sandbane med tiui^torv og ferdiggras, anlagt 1994. Norgesmestrenes bane Norgesmester selv? Odd Stadion i Skien 29. oktober vant Odd Grenland 2-1 over Viking i cupfinalen på Ullevål. Dermed ble de Norgesmestre for første gang si­ den 1931. Klubben er en gam­ melt storhet med sine 11 konge­ pokaler fra før. Hva betyr banen for årets suksess? Tekst: Hanne Isdal Foto: Varden Banemester Jan Erik Tollefsen er usikker på hvor viktig banen er for kampresultatene. Odd Grenland spilte bra hjemme gjennom hele serien men tilsvarende dårlig borte. Som andre lag er de påvirket av “fotballpsykologi”, taktikk utfra mulige følelser rundt lagenes styrke. - Det sitter mye rart i hodet på spillerne, reflekterer Tollefsen. - De føler seg tryg­ gere hjemme men det er vanskelig å si om det har noe med kvaliteten på gresset å gjøre. Odd Stadion er med i fotballforbundets evaluering av 19 baner over hele landet (Gressforum 2/99). Banen er anlagt i 1994, på ren sand iblandet tiur-torv. Anlegget har kommet bra ut av sammenlikning med de andre. - Vi har vært blant de to-tre beste hele veien, sier Tollefsen. BEINTRÅKKA Tollefsen er alene om vedlikeholdet på Odd Stadion. Særlig tidlig i sesongen er det krevende å få gresset til å holde tritt med slitasjen. - Det hender jeg får med meg en til å tråkke til oppsparkede torver etter kamp, avgrenser han. - Det går fort en time å ta det grøvste. Fintråkking gjør jeg bare en gang i blant. Da bruker jeg hele dagen. Når tråkking ikke er nok, resår han. Tollefsen har en egen reserveåker med eta­ blert gress. Torvene står klar til å skjæres for ferdigrulling men det er sjelden nød­ vendig å bruke av åkeren. - Jeg får holdt gresset såpass tett at store reparasjoner bare trengs når de har sølt med isposer utpå der. Klubben stiller ikke noen ublu krav, me­ ner Tollefsen - fordi banen er såpass fin og holder til bruken. A-laget er på banen bare under siste treningskamp før hjemme­ kamp. I tillegg spilles B-kamper og junior. Odd Stadion hadde i 2000 mellom 130 og 140 brukstimer, noe som er forholdsvis høyt. I andre enden av skalaen bruker for eksempel Brann sin bane 60-65 timer. Gjennomsnittet i fotballforbundets baneprosjekt er 110 timer. Første hjemmekamp i Skien var 16. april. - Det er fjorten dager for tidlig for oss som ikke har varmekabler. Vi er i ferd med å legge dem nå, så banen står oppgradert sesongen 2001, opplyser Tollefsen. GRE55F0RUM 4-oo BALLER RULLER BEDRE PÅ EN BARENBRUG GREEN Over hele Europa velger greenkeepere Barenburg gress i tåler tørke meget godt og ikke skyter strå, sikrer at sorter som Bardot, Heriot, Barcrown og Bargreen. De Barenburg gress er enhver greenkeepers stolthet og glede, er alle i utstrakt i bruk på de fleste av Europas golfbaner, Baller ruller bedre på en Barenburg green.Greenkeepers ser og det er ikke no rart.Gressortene får alltid derfor lykklige golfspillere på sine baner og skryt fordi de gir et utrolig tykt gressteppe, selv banemesteren er tilfreds. arcrown bargreet b a rd o t de er spesielt slitesterke, er enestående motstandsdyktige mot sykdom og lar seg klippe helt ned til 4mm. De bytter aldri sitt Barenburg vinner-team Andre viktige egenskaper, som for eksempel på sin vinner-green at de holder seg tri ske og grønne hele året, BARENBRUG Barenburg Holland bv, Postboks 4, 6678 ZG Oostehout, Holland. Telefon (+31)481 488 100, Telefaks (+31) 481 488 189 Enkel veileder Trippel W em bley Dansk Treplejeforening har oversatt European Tree Pruning Guide til dansk. Guiden er laget av EAC, European Arborist Council og setter en felles europeisk stan­ dard for arbeid på løvtrær, vintergrønt og palmer. Heftet er lettlest og illustrert med greie tegninger. Noen viktige poeng: Beskjær bare ved behov! Ikke bruk sårmaling! For levende gren uten grenkrage skal snittet legges utenfor barksporet men mer parallelt med stammen enn tidligere anbe­ falt! ISBN 87-988131-0-2. Ifølge Financial Times var det opprinne­ lige kostnadsoverslaget på 3,3 milliarder. Den nye arenaen som skal ta 90.000 til­ skuere vil koste over ni milliarder, skriver avisa. Det vil i tilfelle bli den dyreste sport­ sarenaen i verden. Anlegget skal stå ferdig i 2004 og vil inneholde hotell, kontorer, restauranter og et museum i tillegg til selve idrettsanlegget. Dødelig glyphosat En dansk seks-åring trodde glyphosaten var brus men spyttet ut etter en munnfull. Det døde han av. I 1991-97 fikk 47 dansker mellom 1.5-90 gram glyphosat i munnen. Eleve ble innlagt, tre døde med store ska­ der i luftveiene og mage/tarmsystemet. Så langt ser det ut til at Touchdown (glyphosat-trimestrin) er farligere enn Round-up, skriver Ugeskrift for Læger. Kjemperespons. Banekonsulent Tor Bjørn Oveland er storfornøyd etter at over 80 golfbaner har hjulpet ham med å samle inn data vedrø­ rende bruk av gjødsel og plantevernmidler. - Jeg vil gjerne rette en stor takk til greenkeeperne, sier han til Gressforum. Resultatene vil antagligvis bli presentert i neste nummer av bladet. o Arsak til Parkinson? Bønder og gartnere har 32 prosent stør­ re risiko for å utvikle Parkinson, konklude­ rer seniorforsker Finn Tiichsen i en under­ søkelse for det danske Arbejdsmiljøinstituttet. Av 949 nye tilfelle 1981-93 var 134 sysselsatt i grønn næring. Tross internasjonal forskning som støtter Tiichsen er hverken arbeidstilsynet eller Danmarks Jordbruksforskning enig i at overhyppigheten skyldes kontakten med plantevernmidler. Juleklipp Nå i mørketida er engrappen i dvale. Svingel er til en viss grad daglengdestyrt. Generelt har maritime provinienser dypest dvale. Tunrapp og raigras derimot, vokser så lenge temperaturen er høy nok. Gressforum observerte blomstrende tun­ rapp andre uka i advent. Fortsetter mild­ været må du kanskje klippe gress i romju­ la! 8 Gi golfen plass I Danmark holdes arealbruken per golf­ bane på et minimum, det vil si rundt 600 dekar/bane. Dette gir kjedeligere baner og minsker den økologiske betydningen, skri­ ver landskapsarkitekt Line Mortensen i Grønt Miljø. Restarealene mellom hullene betyr lite for biodiversiteten og kan ikke brukes til ferdsel. Som helhet preges bane­ ne av dårlig landskapstilpasning. Farlig sult Etter naboklager over at hesten spiste for mye gress, så eieren ingen annen råd enn å drepe dyret. Mannen er dømt til tre måneder fengsel for dyredrapet, skriver Reuters. Han forklarte i retten at han hak­ ket dyret til døde med en øks, fordi nabo­ en gjentatte ganger hadde klaget over at dyret spiste opp plenen. Han trodde han hadde rett til å drepe hesten utfra bibelens ord om at menneske er «herre over alle dyr». Mannen, som bor hos sin bestemor i Irland, er også dømt til tvungen terapi. Biodiversitet Skov & Landskab har ny metode for re­ gistrering av biodiversitet, der vegetasjon brukes som indikator. Fra kartverk og GIS (Geografiske Informasjonssytem) lages biotoptypekart. I felten registreres vegeta­ sjonen - variert planting ses som tegn på “opplevd biodiversitet”. Feltarbeiderne har sett etter fire typer variasjon: biotoptype, alder, høyde/sjiktning, og antall arter. Registreringene samles til et biodiversitetskart, inndelt i høy, middels og lav biodi­ versitet. På denne måten kan store områ­ der grovkartlegges uten for stor økono­ misk innsats. www.scandmedia.no/ gressforum NGF’s Ting 2000: PC eller bane ? NGA var invitert som observatør til årets ting som ble avholdt på Holmenkollen Park Hotel. Når man sitter bakerst i salen bare for å følge med på hva som opptar Golf-Norge per i dag så gjør man seg noen re­ fleksjoner. Kommentar: Stål Bø Tingmedlemmene var særdeles opptatt av at datatjenesten til forbun­ det virker, noe de fremmøtte tingdelegater ikke var helt sikre på om den gjorde. Her måtte det settes inn resur­ ser på en slik måte at klubbene kunne drives forsvarlig. Ingen datatjeneste, ingen klubb eller service. Anleggsavdelingen fikk velfortjent ros for det de hadde utført, men ingen konstruktiv debatt om fremtiden til av­ delingen. Når man som sagt sitter på bakerste benk og funderer vil jo noe av betrakt­ ningene være sett opp i mot det grøn­ ne, «golfbanen». Hvis man setter bane og IT opp mot hverandre så vil det sett cirka slik ut: De klubbene som var representert på tinget sitter på trenings- og banean­ legg (golfbanene) som ved et grovt regnestykke representerer nyanskaffelsesverdi ca 1.1 milliard kroner. I sammenligning utgjør dataanleggene en nyanskaffelsesverdii på ca 2 millio­ ner kr. Går man litt frem i tid (ikke flere år) så vil banene være verdt 1.5 milliarder kroner og dataanleggene 0.5 millioner. Med NGF’s utbyggingskåte med­ lemmer samt potensielle nye medlem­ mer og eksisterende medlemmer med operativ bane, burde det være en selv­ følge å prioritere en helt annen avde­ ling i Forbundet. Anleggsavdelingen! GRE55PORUM 4-oo Haga Golfutvikling AS har ansvaret for utbygging av det nye golfanlegget som bygges langs Griniveien i Østre Bærum ca. 15 min. fra Oslo sentrum. Det skal byges en 27 hulls mesterskapsbane samt en 9 hulls korthullsbane og driving range. Anlegget er planlagt ferdig til sommeren 2003 og vil være det største i sitt slag i Norge med ca. 1500 medlemmer. Vi søker Head Greenkeeper - med tiltre d e lse våren 2001. Du skal være med å etablere, ferdigstille og d rifte en k o m p le tt 27 hulls bane samt korthullsbane og driving range som skal stå ferdig som m eren 2003. Du vil få eget budsjettansvar og inngå i klubbens lederteam . Oppbygging av egen personalstab og m askinpark e r viktige avgjørelser som vår Head greenkeeper fø rs t vil stå ovenfor. D itt arbeide vil by på sto re u tfo rd rin g e r i e t m eget hek­ tis k m iljø h vor gode lederegenskaper vil være en suksessfaktor. I tillegg ønsker vi at søker har følgende egenskaper. - H G U utdannelse elle r tilsvarende. - Lang og praktisk erfaring som greenkeeper. - G od innsikt i golfspillet samt e ta b le rt hcp. - G od budsjett, ø konom i og datakunnskap. - Ha evnen til å lede og m otive re sine m edarbeidere m o t e t felles mål. Er du fo rts a tt inte re sse rt i en av N orges m est spennende og u tfo rd re n d e jobb som Head G reenkeeper m o tta r vi gjerne din søknad med a tte s te r og referanser. Ø n sker du y tte rlig e re inform asjon vedr. stillingen ta Arbeid med ungdom Ved siden av Gressforum, utgir Scandmedia andre blader - og bø­ ker. En bok vi tro r på er “ Kulturlandskap” - en veileder til aktivisering og kunnskap hos barn og unge. “ Kulturlandskap” gir deg m eto­ dene til å registrere og/eller utføre prosjekter i omgivelsene. Eksemplene i boka er fra sju sko­ ler. “ Kulturlandskap” henvendte seg opprinnelig til lærere men er nyttig C5RE55FORUM 4-oo for alle som står i møtepunktet mellom ungdom og landskap. Selv for fagfolk tilbyr boka også noe nytt å lære på egenhånd. For å sette “ Kulturlandskap” i pro­ duksjon må vi vite sikkert at vi får solgt den.Vi trenger bare 350 interesserte! Vil du ha “ Kulturlandskap” ? mail firmapost@scandmedia.no innen I.februar ko n ta k t med daglig leder Lars H jo rth p å t e l f : 4 l5 5 9 180. Lønn e tte r avtale. S ø k n a d e n sendes til : H a g a G o lfu tv ik lin g A S G rin iv e ie n 33 I 13 56 B e k k e s tu a e -p o st: la h jo r th @ a lfa n e tt.n o Naturorganisasjoner, Miljømyndigheter og Økokrim ser på Haga Golf Er golfbanebygging En brun elv slynger seg sakte over jordene langs Bærumsmarka. Spredte trær stik­ ker bare kroner opp fra et hav av søle. En gravemaskin fyller sprengstein mellom rødstripete merkebånd. Det ser traurig ut der golfbanebyggerne har frisert na­ turvernområdet. Nå vurderer Økokrim om Haga Golfutvikling driver miljøkriminalitet, mens of­ fentlige etater krever avbøtende tiltak. Tekst og foto: Hanne Isdal 17. oktober ble Haga Golfutvikling an­ meldt til Asker og Bærum Politikammer. Det gjelder tolkning av vernekrav, samt overskridelse av tillatt tynning i randsonevegetasjon. - Økokrim overtok saken fordi den har prinsipielle sider. Lovbrudd av denne ty­ pen er upløyd mark i rettssammenheng og utfallet kan bli avgjørende for kommende saker, sier etterforsker Kenneth Didriksen i Økokrim. Avhørene er igang, med neste runde over nyttår. Didriksen vil ikke kommentere hva som hittil har kommet frem. Siden det er tatt ut offentlig påtale, er ikke Økokrim bundet til å bruke anmeldelsen som etterforskningsgrunnlag. - Vi kan vurdere inngrep i vegetasjon for andre områder, eller ytterligere areal. Når jeg som etterforsker er ferdig, legges saken frem for en jurist i Økokrim. Resultatet kan bli et forelegg, altså en bot, opplyser Didriksen. Nøkkelordet er presisjonsnivå i forhold til planverket, mener Didriksen. Har den svenske entreprenøren tolket utomhus planene riktig? Betyr en grønn prikk at ett 10 tre skal stå igjen? Har utbygger tatt for grovt for seg? Hva innebærer ulike grader av tyn­ ning? - Vi har ikke brukt naturfaglige sakkyn­ dige hittil men det er muligens nødvendig, sier Didriksen. I ETTERKANT Parallelt med Økokrimsaken har Bærum Kommune (BK), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og Fylkesmannens Miljøvernavdeling Oslo og Akershus (FM) engasjert seg i konsekvensene av hogsten. Det vil si omfattende erosjon med partik­ kelforurensning av Øverlandsvassdraget. - Ingen kunne forutse regnværet i høst. I etterkant ser vi at vi neppe burde tillatt så­ pass omfattende fjerning av vegetasjonen som binder jorda, sier Grethe Løvald i BK Natur og Idrettsforvaltningen. 22. november var etatene på befaring med Haga Golfutvikling, en måned etter at utbygger frivillig stoppet anleggsarbeidene. Landskapsarkitektkontoret Grindaker AS har samlet ekspertråd til en plan for avbø­ tende tiltak. Etatenes tilbakemelding på planen avgis fra Fylkesmannen rundt 15. november, opplyser Kristin Nordli i Miljøvernavdelingen. - Vi valgte å koordinere responsen og knytte kravene til forurensningsloven. Så fremt tiltakene dekker NVEs behov for et sunt vassdrag og hensynet til fiske og fri­ luftsliv, blir det ikke aktuelt å kreve konse­ sjon etter vassdragsloven, avklarer Arne Hammarsland i NVE Region Øst. UTSKJELT UTBYGGER - Det er viktig å skille mellom anmel­ delsen og miljøkravene, oppfordrer Lars Hjorth i Haga Golfutvikling. - Vi er hver­ ken under etterforskning for forurensning eller for tidlig byggestart, slik naturvernfor­ bundet opprinnelig anmeldte oss for. Han avgrenser at entreprenøren Golf och Trådgård har hogget for mye bare i to Hva og når om Haga G olf ■ 6 grunneiere, 5 av dem gårdsbruk, ønsker ikke isolert for punktene i organisasjonenes omdisponering av landbruksareal til golfbane. anmeldelse. Haga Golfutvikling risikerer forelegg. ■ 31. mai 2000: Bærum Kommune vedtar regule­ ringsplan med golfbane. ■ Bærum Kommune og Fylkesmannens miljø­ ■ Planlagt golfbane skal dekke 12 00 dekar med vernavdeling avgjør at anke til reguleringsplan Ikke vedtatt forelegg = grunnlag for tiltale. 18 + 9 hull.Ansvarlig søker e tter Plan og Byg­ ikke får oppsettende virkning; det vil si at utbyg­ ningsloven, på vegne av tiltakshaver Haga Golfut­ ger kan bygge videre på eget ansvar. vikling AS, er landskapsarkitekt Harald Olsen i ■ 22. november: Utbygger på befaring med Grindaker AS. Bærum Kommune, Norges Vassdrags- og Energi­ ■ Baneplan fra den danske golfbanearkitekten direktorat og Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Henrik Jacobsen er grunnlag for Grindakers Etatene vil stille krav knyttet til konsekvensene av kommunalt godkjente plan. hogsten; avrenning og erosjon. ■ Et svensk entreprenørfirma, G olf och Trådgård AB, utfører planering og tynning. Tveiten,for spesialistråd til plan over avbøtende ■ Regnhøsten 2000 gir større erosjon til Ø v e r­ tiltak. landsvassdraget enn forventet. ■ Planene for avbøtende tiltak på høring hos ■ Haga Golfutvikling engasjerer ingeniørVidar ■ 17. oktober: Haga Golfutvikling politianmeldt kommunen,fylkesmannen og NVE. De tre sam­ av Naturvernforbundet i Bærum, Norsk O rn ito ­ ordner kom mentarer til planen i lys av forurens­ logisk Forening samt Friluftsrådene Oslo & ningsloven. Omegn og Asker & Bærum. Naturvernforbundet ■ Uke 50: Fylkesmannen avgir trolig den samord­ leverer også anke til Bærum Kommunes regule­ nede tilbakemeldingen. ringsplan. ■ Straks det blir tele p rioriterer utbygger: I . ■ 20. oktober: anleggsarbeidet på jordene trap­ Avskjærende grøfter. 2. Sedimentasjonsdam på pes ned frivillig, totalstopp fra 25. oktober. Entre- Hagajordet. prenørTopaas og Haug har tillatelse for veianlegg til driftsbygning. ■ V å r 2 0 0 1: Etablering av markdekke med rasktvoksende frømiks (havre, raigras og gress). ■ Hogstsaken overføres Økokrim . De arbeider ■ AsplanViak lager driftsplan som begrenser e tte r offentlig påtale: Inngrepene ses som helhet, avrenning fra ferdig bygget golfbane. GRE55FORUM 4-oo milj ©kriminalitet ? områder, ikke overalt. Etter råd fra Økokrim vil han ikke kom­ mentere saken utover; - Vi har tolket en utomhusplan annerle­ des enn kommunen. VEGETASJON Ett begrep åpent for tolking har vært “vegetasjon”. Etter Hjorths mening er dette lik “trær”. Han regner ikke fjer­ ningen av mark- og feltsjikt som del av kritikken mot ut­ byggingen. I utgangspunktet mener han avrenningen ville vært like stor etter rekordnedbøren dersom åkrene fortsatt ble dyrket. - 1 etterkant ser jeg at vi kun­ ne latt mere markdekke stå. At det ikke sto noe igjen inntil vassdraget var en klar ulempe slik høsten ble. Straks Haga Golfutvikling får godkjent plan for avbøtende til­ tak er det bare å vente på tele. Det er foreslått grøfter som vil forsinke tilstrømningen av vann til vassdraget, samt en sedimentasjonsdam til. Hiorth er ikke imponert over hvordan området var før: entreprenøren har både ryddet skraphauger og stoppet Nordhaug gårds dumping av hestemøkk. - Med unntak av anleggsfa­ sen er det ikke tvil om at områ­ det blir både penere og renere enn før, sier Hiorth. - Jeg har ingen kommentar. Her fins foreløpig ingen golf­ klubb med medlemskap hos oss, sier Christian Anker Rasch, president i Norges Golfforbund. hanne@scandmedia.no PROVOSERENDE: Kontrasten til de krattkledte skråningene ellers langs Øverlandsvassdraget har vekket kraftige reaksjoner på golfbanen. Anleggsfasen er en miljøbelastning, innrømmer Lars Hjorth Haga Golfutvikling. GRE55F0RUM 4-oo Greenkeeperklassen i det grønne... kurset Golfbanefag er midt i C/N-forholdet. Stemningen er konsentrert over notatblokkene - selv om ikke alle skriver like pliktmessig av rektor Agnar Kvalbeins stikkord på flip-overen. Hva er det Anders Bakken fordyper seg i, der nesten bakerst? Ser bruksanvisningsaktig ut... kanskje for greenklipper? Ingen tisking, ingen åpenlyst lengtende blikk ut på plenen. - Nå må dere gi ros og si kurset er bra da, oppfordrer klassestyrer Tore Bjørnstad. Lærerne har velvillig lånt ut personalrommet til kurset inntil nybygget står klart. Sangheftene “Rop det ut” og “Fyll hele jor­ den med lovsang” ligger igjen på pianoet. Finnes det ikke noe “blue-grass”? lurte Gressforum og ble noen timer for en nær­ mere prat med deltakerne. ■ B HVERDAGSTRIM Klassestyrer Bjørnstad er innom ofte. Han spiser lunsj med gruppen og forhører seg om ønsker og behov. Best er kontak­ ten med de som bor på skolens internat. Undervisningen går på omgang mellom skolens lærere og eksterne forelesere. Skolen setter veldig pris på at lærerne hittil har fått bedre evaluering enn de eksterne. - Det er et sårt punkt at jeg ikke under­ viser selv men gym passer ikke inn i mo­ dulene. Elevene synes ikke det passer seg at arbeidsgiver betaler for at de skal trim­ me, sier han. Nå har flere elever bedt om et tilbud på kveldstid men ergonomi og styrketrening tilpasset greenkeeperjobben vakte lite interesse. - De vil bare spille! Bjørnstad trenger ikke engang avslutte setningen med ordet golf. Grønt Kort sto på timeplanen først i høst. Endel elever er ihuga spillere - ifølge Lars Tveter med ensifret handicap. Bakerst i klasserommet står tre golfbager i skyggen av en Yucca-palme, fylt med et rikt utvalg køller. Straks det ringer ut...NEI...Straks Kvalbein runder av oppmot ti minutter over tiden er det kappløp mot køllene. Puttetrening på kvartmeterbred plast tar opp mesteparten av friminuttet. De fleste ballene går rett i hullet. Her oppretter noen sitt første faste forhold til golfsporten. - Jeg har ikke begynt å spille ennå, sier Bjørn Erik Dalshagen fra Kongsberg GK. Som gartner kan du tenke på banen som et problem men hvis du spiller er det lettere å se de positive sidene. NED PÅ JORDA Først oser klassen av “dette er vanskelig”-vibrasjoner over Kvalbeins teori. Så QRE5SF0RUM 4-00 Konsentrert men lekende; slik er green-keeperklassen på Gjennestad gartner-skole. Gartnere og golfentusiaster er de fleste fra før og bare noen få er ledig på arbeids­ markedet når kurset avsluttes neste høst. I godt driv ETTERBRUK:“ Musa til Kjell” vakte allmenn munterhet etter timelang gjetting om siltinnhold og aggregattyper. Tekst og foto: Hanne Isdal knytter han kjemien til noe de kjenner igjen. Hvordan dresse riktig for å få et C/Nforhold optimalt for nedbrytning av thatch? Klassen drodler rundt tema. Omtrent halv­ parten er muntlig aktive; flere på grunnlag av egen erfaring men ingen helt skråsikre. Kvalbein kan stille enkle avgrensede spørs­ mål. Likevel har ikke alle problemer ett sant svar. - Kan vi ikke bare ringe Morten Eirik Engelsjord? kommer forslaget fra nest første benk. Elevenes oppgave i dag er å finne noen sanne svar - eller var det sandige? Olav Bodilsen fra Losby GK har plukket seg ett korn og studerer det inngående gjennom sin private kikkertlupe. Så sammenlikner han med kornform-tegningen i Kvalbeins kompendium. -Jo d a , dette egner seg bra til greenmasse! Ikke for rund og ustabil. Se på disse til høyre, de har så skarpe kanter at gressrøttene skjærer seg, sier Bodilsen med to års visshet fra Losby og tre år på Østmarka før det. Lars Olav Bråthen og de andre nye NGA-medlemmene har klar melding: Få ansatt en heltids sekre­ tær! Det er for dårlig å ikke ha hørt noe fra foreningen ennå! Ellers vil de fortsette å mase; klassen tilsammen kjenner halve styret i NGA. GRE55FORUM 4-oo Langs hele klasserommet står bøttebaletten klar. Hvit syltetøyplast gjenbrukt til masser fra banene i nærheten, hvor Kvalbein var ute og gravde jordprofiler tid­ ligere i høst. Nå er leira gråstiv og må fuk­ tes så det skvetter. Henrik Bergan er den eneste som klarer å rulle millimetersmal pølse. Elin Walstad og Christian Moe klarer ikke bli enig i om gørva er siltig mellomsand eller lettleire. De har vært borti det meste før, veiledet av Fritjof Myhrene på arbeidsplassen Skoger. - Men kurset her går dypere, sier Walstad. - Vi gleder oss til å ta med kunnskapen ut til sommeren. Skoger har ny skotsk headgreenkeeper som har enormt å lære bort, sier Moe. Anja Hansen er den første som går og vasker seg men det varer ikke lenge. Snart har de passert reservasjonene, sprer siltmelet i lufta rundt deigete håndflater. Da er ikke veien lang til kreativ etterbruk. - Nei ikke ta bilde, da tror de vi er helt på barnehagestadiet! mener Anja. Den ene spontan-skulptøren, Dag Reinemo Aasgård, er eldst i klassen. Han fikk lyst til å bytte beite i godt voksen alder og har gått to år gartnerutdanning før greenkeeperkurset. - Etterpå håper jeg å komme tilbake til Fritzøe. Jeg føler meg like ung som resten men de ser nok på meg som litt av en gam­ mel onkel. FREMTIDSHÅP Flere enn Aasgard er utdannet gartner eller kjente Gjennestad fra før. Lars Tveter blir banesjef for Norges før­ ste interkommunalt bygde bane. Den skal stå ferdig i Sveio neste år, med 40 års leie­ avtale til Haugaland GK. Tveter er usikker på om han ville fått jobben uten greenkeeperkurs. - Bønda gjør jo det men jeg mener gree­ ner krever mer enn en gartner eller agro­ nom. Jeg tror det var et søkefortrinn at jeg sa jeg skulle ta dette kurset, sier Tveter. Kjell Håland fra Sola har ikke hanket jobb ennå, bare plass på Sandefjords 1tedivisjonslag i fotball. - Jeg har aldri spilt så høyt før, så første­ ønske er jobb i Vestfold! Ellers ser det kjempespennende ut dette seks måneders engasjementet i Østerrike, sier han og viser til Greenkeeper International. Jan Greger Nyhus, Oslo GK, er i yrkesrettet attføring, utfra ambisjonen om variert arbeid ute og inne. Han mener han selv og de få andre med bare en sommer bak seg på golfbane stiller svakest i klassen. Uten at det er den helt store hindringen. - Ingen går ut herfra som greenkeeper uansett. Jeg regner med de fleste fortsetter som banearbeidere før de stiger i gradene. hanne@scandmedia.no 13 Hvorfor gress og trær går dårlig sammen Kampen mot Gress og trær utelukker gjensidig hverandres trivsel. På de store gresslettene i tempererte strøk er trær sjeldne. Gress er ikke en normal del av undervegetasjonen i skog. Ett unntak er boreal lågurtgranskog, hvor gresset smyle er en av karakterartene. Hvordan kan vi oppnå tilsvarende samliv på golfbanen? OVERSATT OG BEARBEIDET AV HANNE ISDAL FRA ARBORIST NEWS, CONTINUING EDUCATION UNIT, FAGKORREKTUR VED TOR SENSTAD. FOTO: HANNE ISDAL Under naturlige vokseforhold har vegetasjonstypen som etablerer seg først for­ trinn. En voksen tregruppe skygger ut gress. På åpne arealer etablerer gress et tett rotsystem som hindrer trevekst. Gress har raskere og mer aggresiv spredning. I grønt­ anlegg tvinger man mer eller mindre inkompatible vekster sammen og forventer optimal ytelse fra begge. Gress og trær har felles voksekrav. Begge trenger lys, vann og de samme næringsstoffene, men det er også disse felles behovene som gir en kon­ kurransesituasjon. KONKURRANSE Kampen mellom gress og trær er sterkest i sugerotsonen. Røttene gror tettest der for­ holdene er optimale. Fordi tilgangen på luft, nitrogen og fuktighet vanligvis er best nær overflaten, må gresset dele rotvennlig volum med lignosene. Et jordvolum gir res­ surser til en begrenset mengde røtter. Gress ser ut til å reagere raskere på tilgjengelige ressurser og ha raskere rotvekst. Gressrøtter står for hovedparten av N-opptaket der gress deler jordvolum med trær. Trærne har på sin side overlegen absorb14 PASSE: Gresset klarer seg fint mens trærne har brede lave kroner - et av signalene om sakte vekst. I og med at terrenget ofte blir ujevnt rundt stammen ville ikke disse trærne blitt verre hindre av en ring åpen jord rundt stammen. sjonsevne. Konkurransen om vannet kan gi stress hos både trær og gress. Mens de kjemper seg imellom etableres tørkesterke ugras. SKYGGE Skygge fører til lavere dekningsgrad, øket rotkonkurranse og øket ugrasinva­ sjon. Trekronene bremser luftsirkulasjonen. Kombinert med lysmangel og fuktighet er resultatet optimale forhold for sopp. I til­ legg trives moser og alger. Skyggetålende ugress invaderer ved nedsatt gressdekke. Ugresskontroll er vanskelig fordi det mang­ ler forutsetninger for at gresset kan fylle hullene. Gresset lider under tre aspekter ved skyggens virkning på lyset; mengde, kva­ litet og “daglengde”. Mengden lys som trenger gjennom kronene avhenger av tre­ ets størrelse, kronetetthet og plassering i forhold til innstrålingsretning. Gresset på­ virkes mest i sør og øst, fordi trærne blok­ kerer for morgensolen (kritisk nødvendig for gressvekst). Lyskvaliteten endres ved siling gjennom trekroner. Løvet absorberer bølgelengdene fra de blå-lilla og rød-oransje delene av GRE55FORUM 4-oo i trærne HEMMET VEKST I tillegg til konkurransen om lys, vann og næringsstoffer, kan trær og gress skade hverandre gjensidig ved frigjøring av kje­ mikalier som hemmer frøsetting eller vege­ tativ utvikling. Fenomenet er kjent som allelopati. Plantene sprer allelopatisk effekt med terpentener, fenoler, organiske syrer, tanniner, steroider mm. Stoffene lekkes ut til jord fra røttene, de slynges som gasser ut i lufta, utskilles på overjordiske plantedeler eller frigis ved nedbrytning. Trær med kjent allelopatisk effekt er ulike furu, platan, lønn, valnøtt, eucalyptus og sumak. Allelopati er kanskje en styrende faktor for naturlig suksesjon fra pioner- til klimakstrær. Det er lite kjent i hvor stor grad alle­ lopati fra trær begrenser gresset men nor­ malt vokser gress dårlige nær trær. Forsøksresultater viser at gress kan hem­ me utviklingen hos unge trær, særlig koniferer (bartrær). Spørsmålet er i hvilken grad observasjonene fra unge trær kan overføres til etablerte eksemplarer. Trær med kom­ post rundt viser bedre vekst og mindre stress enn de som gror i plen. Dette kan trolig tilskrives senket konkurranse og alle­ lopati. (En annen forklaring er at den åpne jorda skaper avstand så man unngår skader fra klippeutstyr). spekteret. Blått lys er særskilt viktig for gress. Det gjenværende lyset kalles “grønn skygge” og domineres av grønne og gule bølgelengder som er mindre brukbare i fotosyntesen. Mangelen på rødt lys påvir­ ker vekstmønsteret. Gresset reagerer med øket innfallsflate for lys. Det vil si at plan­ ten bruker mer energi på strekningsvekst enn på røtter og utløpere. Varigheten av lyseksponering avhenger av mange faktorer. Solen står opp og går ned med ulik vinkel i forhold til horison­ ten, avhengig av årstid og breddegrad. Størrelse og plassering av trær i forhold til innstrålingsvinkel gir gressets reelle daglengde. Enkelte sorter har moderat skyggetoleranse men skyggetolerant gress er som regel mindre slitesterkt. GRE55F0RUM 4-oo SKJØTSEL FOR SAMLIV Unngå skyggeproblemer ved gjennom­ tenkt planlegging av trærnes plassering av passende treslag. Er ikke forarbeidet gjort skikkelig, eller man har hugget banen ut av skogen, bør man fjerne de mest skyggeskapende trærne. Som en løsning på mellom­ lang sikt er det mulig å tynne ut kronene. Trær vil strekke seg mot lyset der det oppstår ledig plass. Sterk beskjæring gir “panikkvekst” med sterk skuddsetting som kompensasjon for tapt løv. Da gir beskjæ­ ring kortvarig effekt. Tommelfingerregelen er å aldri fjerne mer enn en fjerdedel av løvbærende grener i en sesong. Å heve kronene kan bidra til øket lysinnfall og luftsirkulasjon for gresset. Innenfor visse grenser tåler de fleste treslag kroneheving - det tilsvarer naturlig oppkvisting i tett bestand. Å fjerne lave grener reduserer dannelsen av støttevev i stam­ men. Dramatiske kroneheving gir derfor økt fare for vindfall. Mange treslag vil reagere på sterk kroneheving med økt an­ tall stammeskudd - for å gjenopprette treets volum og for å utnytte det ledige lysrommet. Det er bedre å beskjære litt årlig enn å ta skippertak. GJØDSEL Der trær og gress opptar samme jordvolum er det umulig å gjødsle gresset uten samtidig å gjødsle trærne. Forsøk har vist at dette innebærer høyere næringsopptak hos gresset enn hos trærne. Gresstorvene kan ha opptil seks ganger så stor rotmasse per volumenhet jord som trærne. Gressets an­ dre fortrinn er raskere reaksjon på endang­ er i jordas næringsinnhold. Både gress og trær blir utsatt for begren­ set nitrogentilgjengelighet ved samliv. Der tilgrensende gressareal gjødsles jevnlig ny­ ter trærne godt av næringstoff beregnet på gresset. Trær lenger vekk kan trenge sup­ plement, særlig av mikronæringsstoff. Et eksempel er eik, som kan vise klorosesymptomer av jernmangel. Bruk jord- og bladanalyser som verktøy for valgene underveis. Overdreven gjødsling disponerer for an­ grep fra skadegjørere, særlig insekter. Forskerne har funnet ut at planter som gjødsles til sterkt vegetativ vekst får dårli­ gere immunforsvar. Det dannes mindre lagringsprodukter (karbohydrater og pro­ teiner) og energireservene er ikke store nok til å danne solid forsvar. De frodige nye bladene virker tiltrekkene for løvetende skadegjørere. Samtidig har planten lav produksjon av de allelopatiske stoffene som kunne hemmet skadegjøreren. KLIPPING Gressklippere og trimmertråd kan skade trær. Hver gang man dumper borti treet el­ ler mannskapet bruker treet som vendebøye, blir treet skadet. Skadegraden øker På samme måte er solelskende trær ofte pionerarter. De trenger åpne arealer for å etablere seg. Ofte vokser de fort og er rela­ tivt kortlivede, som bjørk og osp. Pionertrær har gjerne åpne kroner som slipper opptil en tredjedel av lyset gjennom. I golfbanesammenheng kan de brukes i bryn, kant, stripe eller som øyer tilknyttet hinder. Lyset som siles gjennom dem er tilstrekkelig for skyggetålende gress. Med målrettet beskjæring kan til og med rapp-sortene overleve i delvis skygge fra åpne kroner. med gjentagne kollisjoner - som å slå på et blåmerke. Trykkskaden påvirker først silvevet i barken, så kambiet (celledelingssonen), så veden. I de verste tilfellene blir treet ringbarket og dør. Klippeskader er særlig alvorlig om våren, før det nye vevet har hardnet. Når barken slipper er cellede­ lingen i kambiet på sitt raskeste, for å pro­ dusere nytt silvev (phloem) og vedvev (xylem). Piskeffekten fra nylontråden i trimmere gir større skade enn de fleste innser. Unge trær skades ved minste kontakt men det er også begrenset hvor mye et gammelt tykkbarket tre tåler. VANN Det er lettere å planlegge vanningsrutiner for gress enn for trær. Noen arter tar «en stor slurk» om våren før opptaket stabi­ liserer seg. Andre opprettholder høyt vannbehov gjennom hele sesongen. Viltvoksende trær er tilpasset forholdene i regionen. Lokale trær vil derfor ikke trives i vanningssonen på golfbaner i tørre strøk. Høyfrekvent vanning med moderate mengder, slik det er riktig på green, kan føre til grunne og overflatiske røtter hos trær i nedslagsfeltet. Overflødig vanning bryter ned rothalsen og kan gi innpass for rotråte. Andre følger er dårlig næringsopp­ tak, avblading, hemmet vekst mm. En god vanningsplan skal ivareta alle vegetasjonstyper, ikke bare gresset. Dysetype, plassering og vinkel på vanningsutstyr bør bestemmes utfra trærnes vannbehov og dreneringsmønsteret i jorda. Ikke la vannstråler treffe stammen - over tid gir dette også trykkskade. Følg med på jordfuktigheten og juster vannet utfra den­ ne. LUFT Logisk sett skulle plenlufting også kom­ me trerøttene til gode. Hullpipelufting gjør mest nytte for gresset, fordi gressrøttene har raskere respons på de forbedrede forholdene. Hullpipelufting kan fordrive trerøtter fra de øverste jordlagene på grunn av konkurranse fra styrket gress. PLANTEVERN Ved sprøyting av gress brukes ofte selek­ tive herbicider. Midlene kan nå treet via jordvannet, ved avdrift eller ved uhell. De er tofrøbladete organismer som kan skades eller dø ved opptak av høye doser. Vær derfor forsiktig ved sprøyting nær trær. Symptomene på kjemiske skader er blant annet forkrøplede blad og forvridde skudd. Nye blad kan utvikle parallelle årer SAMLIVSPROBLEMER: Gress og trær har like behov. Her har treet blitt mer en estetisk gjenstand enn et fungerende naturelement. eller klorose mellom bladnervene. Løvet kan fremstå som vissent. Bladene kan bli gule, få gulnete kanter eller bladrandnekrose (dødt vev). Omfanget av kjemikalieskader vises ikke med en gang. Som regel er skaden ikke permanent, men unge trær har strøket med under plantevern for gress. PLAN OG VALG Best stilt er greenkeepere ved nye baner. Riktig plantevalg vil senke konfliktnivået med gress i etableringsfasen. Her er det et par ting å huske på for best muig samek­ sistens. Som å holde god avstand og unngå tett trebestand i sør og øst så gresset får nok morgensol. Lysintensiteten under kronene kan være direkte relatert til treslagets egen skyggetoleranse. De mest skyggetålende trærne er ofte klimaksarter i naturlig suksesjon. Trær som lønn og bøk, er i stand til å etablere seg som undervegetasjon fordi løvet kan drive fotosyntese selv ved lav lysmengde. Som voksne utvikler de tette kroner som kan «stjele» opptil 95 prosent av lyset. VEDLIKEHOLD Trær bør plantes i grupper. Solitærer blir mye lettere skadd («klippokose»). Enkelttrær er mer utsatt for allelopati og konkurranse fordi de får gress på alle sider. Vedlikeholdet blir også mer rasjonelt med tregrupper enn om klipperen skal kjøre utenom samme antall enkelttrær. Det enkleste anbefalte tiltaket er jorddekking (mulch). Mulch isolerer mot vanntap. Mulch utjevner temperatursving­ ninger i jorda. Konkurransen fra gress og ugress minker fordi mulchen forlenger veien til lyset. Velger man kompost fremfor barkdekke, tilføres organisk materiale. Kompost bedrer jordstrukturen og gir mat til mikrobiell aktivitet. Mulchsirkler gir større radier for klipperens forbikjøringer. Ved siden av å være praktisk, minker sjansen for skader fra klippeutstyr eller plantevernmidler. Mulch-laget bør være 8-10 centimeter tykt. Det er viktig å ikke hauge den opp rundt stam­ men. Sørg for at bark og rothals ikke kom­ mer i kontakt med mulchen - det vil gi ana­ erobe forhold som fremmer råtesopp. Rotsonen til trær strekker seg gjerne videre enn kroneomfanget. Det ideelle er å dekke så stor del av rotsonen som mulig. Avvei trærnes behov utfra praktiske hensyn til baneplanen. VEGETASJONENS HMS Gjennomtenkt “helsearbeid” er essensi­ elt for å opprettholde økologisk balanse. Et godt plantehelseprogram skal kombinere sunn fornuft med faglig ivaretakelse av an­ leggets behov. Man må vurdere hvert ele­ ment i relasjon til omgivelsene - det vil si planter, dyr og abiotiske faktorer. Hemmeligheten er å optimalisere hver en­ kelts vekstbetingelser uten å ofre eller ska­ de resten. GRE55FORUM 4-oo H H H | NGFs nye banekonsulent Enkle anlegg første sesong Et rom med utsikt til Granfoss-tunellen. En pult med fire tomme kaffekopper og svenskpakket tax-free-snus. Et Norgeskart pe­ pret med små gule lapper - alle banene han har besøkt hittil. Gressforum er på kontorbesøk hos Norges golfforbund NGFs anleggstekniske banekonsulent: Tor Bjørn Oveland. Tekst og foto: Hanne Isdal - Jeg kom absolutt ikke til en hektisk start midt i uavsluttede saker, mener han. Det var deilig å bli tatt godt imot på den første jobben etter avsluttet utdanning på grøntmiljø-linjen ved Norges Landbrukshøgskole. Han skrev hovedopp­ gave om idrettsgress, perfekt timet for å overta etter Bergljot Gundersen som en av NGFs tre banekonsulenter. Anne Sofie Rygh svarer på løpende spørsmål. Pål Midtvåge hjelper klubbene overfor kom­ munen i reguleringssaker. Oveland gir råd om konstruksjon og vedlikehold. - Midtvåge er sjefen og han vet alt! Nest etter Anna Dønstad har han lengst fartstid i forbundet. Vi har samarbeidet tett nå i star­ ten. BANEBESØK 80 000 golfspillere i Norge ble sett som “helt vilt”. Nå har NGF passert villgrensa og aner ikke hvor stor sporten kan bli. Stavanger og Oslo har alvorlig underdek­ ning av baner. På landsbasis ser Oveland tendens til fler og flere 9-hullsbaner. Han har besøkt rundt 50 av dem. - Den første sesongen har vi prioritert enkle anlegg, det vil si baner på midlertidig omdisponert areal. Det vanligste ønsket er å få slopet ba­ nen, det vil si sette en indeks for omreg­ ning av standard handicap til antall ekstraslag for den aktuelle banens vanskelighets­ GRESSFORUM 4-oo FØRSTEREISGUTT: NGFs nye banekonsulent Tor Bjørn Oveland ønsker velkommen til forbundet på Lilleaker. Mer enn 100 dager i året er han annetsteds på banebesøk. grad. Det er lov å bygge bane uten sloping men for å rykke oppover til NGFs standardtype må banen oppfylle strengere krav. Oveland føler han har mye å tilføre av enkle grep for høyere banestandard. - Ikke bare arkitektonisk. Noen trenger en gjødselsplan, tips om resåing eller ma­ skiner og utstyr. UTDANNING Idag er Oveland på farten ned til Gjennestad gartnerskole. Han skal delta på styremøte i NGA, Norwegian Greenkeepers Assosiation og er positivt spent på hva de vil. Før jul skal han tolke informasjon fra 80 greenkeepere om bruk av plantevernmidler - kanskje vil rapporten hans avkrefte banenes rykte som forurens­ ningskilde. - Vi må ha med næringen, ellers gjør vi feil. For meg er den direkte kontakten med greenkeeperne viktigere enn å bli erfaren nok til å forelese for dem. Oveland er NGF representant i fagutval­ get for utdanning. De andre deltakerne er NGA og GAF, Norsk Golfadministrasjons Forening, som samler klubbenes ansatte daglige ledere. Fagutvalget har samarbei­ det tett med Gjennestad gartnerskole om ettårig voksenopplæring til greenkeeper. Neste ønske er idrettslinje med fordyping i golf på videregående skole. Utvalget er ikke involvert i Hvam videregående skoles plan for greenkeeper fagbrev. Hvam øn­ sker greenkeeping som eget VKI innen re­ form 94. - Fra NGFs side ser vi ikke Hvams pla­ ner som motstridende med Gjennestads årskurs fordi de henvender seg til forskjel­ lig publikum. FREMTID Det er håp om at klubbene etterhvert forstår greenkeeperne bedre. GAF vil lære mer om veldikehold og er åpne for debatt om sesonglengde. Oveland mener forbun­ dets oppgave er å forene spillernes interes­ ser med greenkepernes. - Vi må finne en sunn balansegang. NGF er til for spillerne - og uten dem er det hel­ ler ingen jobb til greenkeeperne. Oveland nekter å tro golfgresset vil bli byttet i plast - uansett slitasje og klimaulemper. Så stort areal golfbanene dekker blir plast for dyrt. På green er motargumen­ tet “ballrullens ærlighet”, det vil si forutsig­ barhet i forhold til greentypene spillerne er vant til (treg eller rask gressgreen). Plast er dårlig teknisk og feil miljøsignal mener Oveland. - Jeg ønsker ikke å spre fremmedele­ menter i jordog skogbruksareal. Varmekabler og grasmaster holder ikke; 40-50 prosent overlevd gress kan være bra nok på Lerkendal men ikke på green. hanne@scandmedia.no Høsten 2000: Langt fra ideell Denne høsten er det stadig satt nye rekorder. Både når det gjel­ der nedbør og temperatur har høsten vi nå har vært vitne til, vært meget spesiell. Hvordan går det nå med våre golfbaner? Tekst: Tor Bjørn Oveland Foto: Guttorm Vang Temperaturen de siste månedene har langt fra vært slik vi har sett den tidligere. Som Leif Juster, kan vi trygt si at høsten har vært «Mot normalt». Østlandet og Sørlandet har hatt den varmeste november i «Det nor­ ske meteorologiske institutt» sine målinger. For Oslo området går målingene helt tilba­ ke til 1816. Videre er tendensen klar også for resten av landet. Ffa Vest-Agder, nord­ over på Vestlandet og Møre, i Trøndelag og Nordland var månedstemperaturen fra nest høyeste til femte høyeste som er målt. I Troms og Finnmark er det i gjennomsnitlig 10-30 år mellom hver gang november er like varm eller varmere. Vi kan med sikker­ het si at Golfstrømmen gjør seg gjeldende på flere områder. Nedbørmålingene er også svært spesiel­ le. Eksempelvis kan vi nevne at Konsmo i Vest-Agder fikk 711 mm nedbør i novem­ ber, største dags-sum målt på Nelaug i Aust-Agder med 71,7 mm, mens Saltdal i Nordland og Alta i Finnmark målte lavest månedsum med 1 mm. Med utgangspunkt i et studie som er gjort i Sverige, «Vintertåckning av greener», vil jeg se litt på hva som nå skjer med gresset. SOPP I VINTER For å få sopp trengs en mottakende art (gresset), en aktiv parasitt (soppen) og gunstig mikroklima (temperatur og klima). Når soppen infiserer plantene skades eller hemmes viktige funksjoner i veksten. Resultatet blir at gresset enten dør ut eller I en gummibåt på greenen... blir satt mer eller mindre tilbake. Gunstig klima for sopp er høy luftfuktighet og lav lysintensitet. Videre er soppen aktiv fra mi­ nus 50C og oppover. Det er nettopp dette vi nå er vitne til. Regnet har, i hvert fall på Sør- og Østlandet, strømmet ned den siste tiden. Fuktigheten har vært ekstremt høy, og det har vært lite tilgang på lys siden so­ len har vært totalt fraværende. Videre gir denne vær typen fine og saftige skudd, som gjør gress mer mottakelig for sopp. MEKANISKE SKADER Gress får lett skader når det er delvis frø­ sent. Dette fra maskiner og tråkk. Videre får en lett skader på jordstrukturen når det er svært fuktig. Dette gir oss store utfor­ dringer denne høsten. Baner på Sør- og Østlandet kan ikke få utført det vedlikehol­ det de ønsker, samt at de ikke får tilført soppmidler og næring. Lenger nord kom­ mer ikke vinteren, så der spiller de enda. Her kan en lett komme i den posisjonen at en benytter banene for lenge mot vinteren. FYSIOLOGISKE SKADER Disse skadene kommer av kulde, is og vann og oppstår som frysskader, kvelning, reservenæringsutvasking og tørkeskader. FRYSSKADER Disse skadene oppstår hovedsakelig ved at iskrystaller dannes mellom cellene, med den konsekvens at cellene dør av uttørking eller at de sprenges. Dette skjer lettest når en har et høyt innhold av vann i cellenes vekstpunkt. For at planter skal overleve en redusert temperatur er god herding grunn­ leggende. Herding er plantenes måte å forberede seg på vinteren. Den styres av temperatur, daglengde, lystilgang, skjøtsel samt av ar­ vematerialet. Herdingen av de gressartene som vi bruker, starter ved temperaturer under 50C. Vinterhvilen gir økt innhold av karbohydrater, tilveksten reduseres, foto­ syntesen avtar, mengde vann i cellene avtar og beskyttende stoffer dannes. Temperaturer under null fører til at hvilen går inn i en ny fase, med mindre vann i cellene; de dehydreres og veksten stopper opp. Nok lys i første del av herdingen er viktig. Ellers tærer plantene på reservenæringsstoffene. Kalde og klare netter om høsten gir optimale forhold. Over hele landet har vi en høyere middeltemperatur denne høsten enn van­ lig. Den herdingen som gresset vanligvis har oppnådd på denne tiden av året er GRE55FORUM 4-oo svært redusert. Dette kan få katastrofale følger påfølgende vinteren og vår, dersom vi ikke får klart vær og en gradvis reduk­ sjon av temperaturen. KVELNING I Norge er kvelning som oftest forbundet med isbrann. Når gresset starter veksten, er det noe som hindrer at det kommer oksygenrik luft til plantene. Dette er skader som er mer forbundet med hvordan været blir om vinteren og våren. RESERVENÆRINGSUTARMING Gress bryter ned karbohydrater for å få næring. Karbohydratene blir dannet under fotosyntesen og for å få fotosyntese trenger man lys. Innholdet av karbohydrater er svært viktig for at planter klarer seg gjennom en lang vinter. For å få bygd opp innholdet av karbohydrater trener en netto fotosyntese, at plantene lager mer karbohyrater enn den forbruker. Under en normal høst bygges dette opp ved at den overjor­ diske delen driver fotosyntese, mens det er liten strekningsvekst. Lite næring går altså med til vekst. Denne høsten skjer det mot­ satte. Vi har lite lys, men en høy nok tem­ peratur til at plantene vokser. Vi får en ut­ arming av plantene. Plantene bruker opp den næringen som den burde hatt med seg gjennom vinteren. Denne faktoren sam­ men med andre er svært uheldig for plan­ tene. TØRKESKADER Disse skadene skjer i tørkeperioder, ved frossen mark eller av skadd rotsystem. Flere av disse skadene kan vi få denne vin­ teren. Spesielt i Nordland og Troms, der de har lmm regn i november, er det faktisk fare for uttørking. Frossen mark medfører gjerne problemer på våren, når plantene ønsker å starte veksten. Er det ikke noe til­ gjengelig vann i vekstmediet, kan plantene dø. Men det største problemet ser jeg ved at rotsystemet kan bli skadd. Vekstmassen til gresset er svært vannmettet, så mye av rotmassen kan gå tapt ved at den blir stå­ ende under vann over lengre tid. Videre kan vi risikere telehiv og oppsprekkende arealer. Denne hevingen kan føre til at større eller mindre deler av rotmassen kan bli revet av. Da blir plantene redusert eller i verste fall dør. TELEHIV Foruten at telehiv kan føre til avrevne røtter, kan det også føre til større eller mindre ujevnheter. Vi kan i verste fall komme i GRE55FORUM 4-oo ... er det greit å plukke baller... den situasjonen at våre fairwayer ser mer ut som vaskebrett enn et kortklippet spillefelt for golf. UTVASKING Tilbakemeldingene fra flere av dem som bygger baner på Sør- og Østlandet er ikke hyggelige. De har store problemer med av­ renning, og deres arbeid blir satt tilbake. Bedre er det for dem lenger nord. For ek­ sempel er de svært tilfreds med høsten i Tromsø. Der har de fått gjort mer enn de hadde håpet. FOREBYGGENDE TILTAK Det er dessverre lite vi kan gjøre nå. Flere lurer på om de skal klippe. Min anbe­ faling er at kan en unngå klipping bør en la være. For det første er det stor fare for kjøreskader. En reduserer også innholdet av opplagsnæring. Videre stimulerer klipping til vekst - og er det noe vi vil unngå nå så er det nettopp det. Det er ikke bare forde­ ler med å la være å klippe. Sopp trives godt når gresset blir så langt at det kleber seg sammen. Dette gir forbedret forhold for sopp, slik at klipping må vurderes i hvert enkelt tilfelle. GJØDSLING Personlig tror jeg at det meste av næ­ ringen nå er vasket ut. På spørsmål om en bør tilføre noe næring nå, har jeg ikke noe klart svar. Det har fordeler og ulemper. Fordelen er at plantene trenger næring. De er utarmet, og de kan ikke få noe særlig fra vekstmassen. Ulempen er at spesielt nitro­ gen fremmer vekst, og det er jo noe vi ikke ønsker. Velger en å gjødsle må en være for­ siktig med nitrogen, og en må ikke bruke langtidsvirkende gjødsel. SPRØYTING Skulle vi nå få snø før tele, vil vi få et an­ grep av sopp som vi neppe har sett maken til. Derfor vil jeg anbefale dere å bruke f. eks. Rovral nå for å forebygge skader der­ som dere i det hele tatt tør å kjøre ut på ba­ nen deres, og at en får vær til å sprøyte. SLUTTORD Vi får vel bare håpe på det beste frem­ over. Vi er vel enige i at vi ikke vil ha mye snø før vi har fått tele i bakken. Videre bør det tørke opp litt før frosten kommer. Det beste hadde vært at vi fikk klarvær med en gradvis nedtrapping av temperaturen. Det er vel tvilsom at det blir slik som vi ønsker, så vi går nok en travel vår i møte. oveland@golf.no GRE55F0RUM/MQA'5 AS SR/BR av d . G eo p ro G ress-service 9 0 A S , Torsgt. 36, N-4602 Kristiansand Tlf: 38 14 90 21 Faks: 38 14 90 I I Mobil: 90 13 98 09 E-post: Att:Torgeir Ropstad Forhandler av: Netlon Advanced Turf gressarmering. Fiberduk, jordarmering,Tensar geonett, asfaltarmering, erosjonssikring, GeoMur skråning & voller, drensprodukter, membra­ Vestfjordvn. 66b, N-3142 Vestskogen Tlf.: 33 32 36 88 Faks: 32 13 42 33 Mobil: 90 68 44 35 E-post: knut@gs90.no A tt: Knut Johnsrud Forhandler av: Din totalleverandør av ner, toal ettl øs ningen B jø rn O. H an ch e Baggerødgt. 12, N-3 182 Horten Tlf: 33 04 61 25 Faks: Mobil: 94 15 25 95 E-post: A tt: Bjørn O. Hanche Forhandler aviGolfbanebygging, graving og planering, transport, steingjerder og jordsortering. Ref. Borre golfbane og Fritzøe Gård golfbane E ik & H au ske n Oslo AS Potboks 56, N-0614 OSLO Tlf: 22 32 30 45 Faks: 22 32 37 05 Mobil: 94 34 3 1 59 E-post: Att:Tore Jacobsen Forhandler av: Gressklippere, traktorer, toppdressere, luftere, sprøyter, løvutstyr, flishuggere, tilhengere, jordfresere, grøfteutstyr. F e lle s k jø p e t Ø st V est Postboks 3344 Holstad, N-1402 Ski Tlf: 64 97 53 00 Faks: 64 97 53 50 Mobil: 95 02 98 80 E-post: Morten.Engelsjord@fkostlandet.no www: Felleskjopet.no A tt: Morten Eirik Engelsjord Forhandler av: Spesialblandinger frø, gjød­ sel, plantervern, veksttorv, drensrør. Lysgården Sand & Trå Lysegården 210, S-442 92 Kungålv, Sverige. Ulf Åberg.Tlf: +46 30 32 23 13 0, Fax: +46 30 32 23 95 2. Forhandler av: Vasket dressand, torvdress, fairwaydress, greenoppbygningsmatriale, bunkersand, kulestein, planteringsjord, bark, torv. 20 FIRMAGUIDE kvalitets utstyr til golfbaner. H a k o G ro u n d & G ard e n AS P.b. 255 Leirdal, N - 101 I OSLO Tlf: 22 90 77 60 Faks: 22 90 77 70 E-post: hako@hako.no A tt: To re Syve r sen Forhandler av: Toro spesialklippere fo r golf, sylinder- og rotasjonsklippere, Hako rengjøringsmaskiner. T v e it A/S, Kvalebergsvn. 2 1, N-4016 Stavanger Tlf.: 51 81 21 84 Faks: 51 81 21 81 Mobil: 90 56 06 60 E-post: gunntve@online.no A tt: Gunnar Tveit Forhandler av: Ransomes, Cushman, Ryan, Golfbanebygging, vanningsanlegg, gre­ enkeeping på k o n tra kt, produksjon vekstsand. P a rk & G o lfm a s k in e r AS Sam Eydes vei 5b, N - 1412 Sofiemyr Tlf.: 66 8 1 33 00 Faks: 66 80 6 1 94 Mobil: 90 78 07 97 E-post: sveinhaug@online.no A tt: Svein Haug Forhandler av: Jacobsen gressklippere, Atco, National,Turfco. Green-Line gjødsel. Bag Tags (Medlemsbrikker) R e in h a r d t M a s k in AS Hvamvn. 2, N-2013 Skjetten Tlf: 63 84 62 30 Faks: 63 84 21 00 Mobil: 9 1 78 79 33 E-post: A tt: Øystein Grasmo Forhandler av: John Deere gressklippere, bunkerraker, transportere. Charterhouse toppdresse- og gressbehandlingsutstyr. Amazone vertikalskjærere.Vertidrain og Vertiseed. Brouwer,Westwood, Mountfield, Sisis. Iv a r Ihlens M a s k in v e rk s te d , S/48 V anningsanlegg O. S k a a re t AS Kongeveien 49, N-14 12 Sofiemyer Tlf: 66 80 55 50 Faks: 66 80 55 52 Mobil: 94 48 44 69 E-post: A tt: Ivar Ihlen Forhandler av: Ransomes, Perruzzo, Gamberini, M ott, Cushman, Ryan, Steiner, Sisis,Allen og Bolens. Postboks 229, N -1372 Asker Tlf.: 66 90 12 91 Faks: 66 90 12 95 Mobil: 90 10 57 13 E-post: A tt: Sigurd Skaug Forhandler av: Rain-Bird vanningsanlegg. Salg - service - montering N it t e d a l T o rv in d u s tri A S, Wolstad sandforretning AS Gaustadgt. 12, N-1482 Nittedal Tlf: 67 06 70 50 Faks: 67 06 70 5 1 Att:Jarl Gulla Forhandler av Veksttorv, dresstorv, to rv for greenoppbygging m.v. Patentert taktorv, lang- Vestre spone, N -3340 Åmot. Tlf: 32 78 48 48, Fax: 32 83 47 96 Forhandler av:Alt i sand», tø rket sand, tidsvirkende gjødsel, barkprodukter O. S k a a re t AS Postboks 229, N -1372 Asker Tlf.: 66 90 12 91 Faks: 66 90 12 95 Mobil: 90 10 57 15 E-post: A tt: Per O tta r Skaaret www.s48.se - www.Rainbird.fr rå sand. S a n d -A n d e rs e n Postboks 188, N-14 4 1 Drøbak Tlf: 64 93 00 14 Faks: 64 93 08 63 Mobil: 90 16 00 47 E-post: sand.andersen@online.no A tt: Rune Andersen Forhandler av: Greensand, bunkersand, GRE55FORUM dress-sand. Med eller uten to rv og kompost. All sanden er vasket og støvfri. T itle s ta d & S ju lstad A ns Jordet 3, N-3267 Larvik Tlf: 33 18 12 20 Faks: 33 18 65 70 Mobil: 94 28 23 31 E-post: A tt: Kjetil Titlestad Stein-, jord- og plantearbeider. Golfbaner. V V S C o m fo r t AS Tunveien 14, N -1820 Spydeberg Tlf: 69 83 85 85 Faks: 69 83 82 75 Mobil: 94 22 30 44 E-post: A tt: Gunnar Grimeland Forhandler av:Toro automatiske vanningsanlegg W am T r a k to r s e r v ic e Ringeriksveien 342, N-3408 Tranby Tlf: 32 85 I4 86 Faks: 32 85 22 17 Mobil: 90 72 80 19 E-post: wam-tra@online.no A tt: Arild Wam Forhandler av:Toro klippere og utstyr, spesialhengere, kompakttraktorer, landbruksutstyr.. Ø s tfo ld Gress AS Rød Gård, N - 1570 Dilling Tlf: 69 26 60 50 Faks: 69 26 60 57 Mobil: 94 28 60 23 E-post: A tt: Jonny Trandem Forhandler av: Sportsplen og greengress av krypkvein Golfman AS (Tidligere PGM Sport as) Aspestien 4, P.b. 105 Lambertseter, N -l 101 Oslo. Tlf: 23 06 08 80, Fax: 23 06 08 85. E-post: firmapost@golfman.no Forh an d eler av: Driving range utstyr fra RangeKing. Baneutstyr fra Standard Golf, Par Aid og Golfbaneprodukter Aps. GRE55F0RUM 4-oo Utslagsrammer, matter, driving range baller, Ashworth golfklær, Rukka regntøy, Hi-Tec golfsko, Ogio golfbager. Samarbeidspartner til PGA Norge på driving range og baneutstyr. besiktning. Utbygning, C AD tegninger, baneguider og banejournaler.WaterQuality Management med aeratorer og fontener. Rørdeler, filter, ventiler og brønner i PP-matrialer. Rådgivning. Beva Bevattningsteknik AB Skandinavisk Bevattning AB Radiovågen 27D, Box: 625, S-135 26 Tyreso. Sverige Rolf LustTlf: + 46 87 12 95 90, Fax:+ 46 87 42 10 05 F orhandler av: Buckner, Leagacy, Perrot, Watermatic. Prosjektering, levering og innstalasjon av automatisk vannesystem for alle ty ­ per grønntanlegg. Box 8293, SE-163 08 Spånga, Sverige Tlf: + 4 6 - 8 760 04 25 Fax: + 46 - 8 761 89 36 E-post: skand.bevattning@swipnet.se Forhandler av: Hunter automatiske vanningsanlegg och Nelson regn-tåg.Salg, service, montering Bertil Liljeholm AB Ågatan 6, S-212 25 Malmo, Sverige. Lars Åke Scheltin:Tlf: +46 40 29 43 00 Fax: +46 40 29 43 65 Forhandler av:Votex røffklipper, ro to r slaghakker, Hoffco gressbeskytelseprogram, Peneturf jordkondisjonerer. Nordre Gjølstad AS N-2219 Brandvall Tlf: 62 82 67 77, Fax: 62 82 94 58 Forhandler av: Ferdiggras Aquadesign International AB Box: 124, S-651 04 Karlstad, Sverige Jan-Erik Lindblom:Tlf: +46 54 19 02 26 Fax:+46 54 19 02 76, Mob: +46 70 56 50 06 7. www: aquadesign.se Forhandler av: Bevanningskonsulent med design, kontroll og B e s tillin g av plass i F IR M A G U ID E N : ScandMedia AS v/Bjørn Sjøstrøm, Postboks 2531 Solli, 0202 OSLO Tlfl: 22 92 58 05 Faks: 22 92 58 01 E-post: alexander@scandmedia.no Fra juni 2000 på: www.scandmedia.no/gressforum 2« m Leserinnlegg: Biologiske jorforbetringsmiddel Ser med interesse at GRESSFORUM framover vil presentere biologiske jordforbetringsmiddel. Ønske om tips om andre alternativ til kunst­ gjødsel tyder likevel på ei rar vink­ ling. vart 50 kg tørr alginat per dekar brukt to gonger i veksttida i tillegg til kunstgjødsel. Graset på rutene som fekk alginat såg betre ut det meste av sesongen enn dei som fekk berre Fullgjødsel. Sidan dette kunne skul­ dast plantenæring i alginatet, mellom anna 4 kg nitrogen/dekar, samanlikna vi året et­ ter ruter som fekk like mykje nitrogen. Også da var alginatrutene best. Etter vanleg definisjon skal slike middel betre jorda som vekseplass for planter, og ikkje vere alternativ til gjødsel. Rett nok inneheld mange noko plantenæring, men betre utnytting av vatn og plantenæring i jord og gjødsel er viktigaste målet med jordforbetringsmidla. Det kan vere mange forklaringar, men vi kom til at alginatet gjorde plantenæringa som fanst i vekstlaget meir tilgjengeleg. Vi fekk også ein mistanke om at saman med alginat kunne kanskje gjødselmengda min­ kast, særleg av nitrogen. kje på samanlikningsruter, er resultat frå prøving av jordforbetringsmiddel lite verdt. Elles er det grunn til å minne om at gra­ set ikkje gjer forskjell på om dei 13 nød­ vendige grunnstoffa i vekstlaget kjem frå kunstgjødsel eller til vekstlaget i anna form. Men korleis dei blir tilført og kor tilgjenge­ lege dei er for plantene er avgjerande for veksten. I tida framover burde det derfor vere viktig å finne ut korleis ein bør kom­ binere kunstgjødsel og jordforbetringsmid­ del for å gi plantene tilpassa og balansert næring til rett rid, og sjølvsagt på ein øko­ nomisk måte. Særleg ved dyrking i sand vil nærings­ stoff i jordforbetringsmidla kunne gje stor verknad på veksten. Utan opplysningar om plantenæring, og om det blir tilført like my­ I den samanheng vil eg nemne at for no­ kre år sia vart alginat prøvd på forsøksgreenen på Planteforsk Kvithamar. Første året Steinar Bø tidlegare grasforskar steinar.boe@c2i.net Vi har gleden av å meddele nye og tidligere kunder av PGM Sport as at vi har endret navn til: 6iolfman as Driving range utstyr fra: Vi leverer: | ^ | ø ø | ^ j p o Bane utstyr fra: STA N O A M J caM å»A A ty£y Nett og spiringsduk fra: D nanam B a G o lfb a n e P r o d u k te r A p S Flere forskjellige typer SOFTEE utslagsrammer og matter bl.a SofTee, skilt, sponsorflagg og driving range baller GOLF MATS med og uten logo. 6iolfman as Aspestien 4 - Postboks 105 Lambertseter -1101 Oslo Telefon 23 06 08 80 - Telefaks 23 06 08 85 - E-post: firmapost@golfman.no GRE55FORUM 4-00 Din total leverandør av utstyr til golfbaner! Hovedkontor: Barlindveien 7 3512 Hønefoss Tlf: Fax Avd. Tønsberg: Vestfjordvn. 66 B 3142 Vestskogen Tlf: Fax E-post: post@gs90.no Internett: www.gs90.no GRE55F0RUM 4-oo 23 j Blir graset like grønt for alle ? En vakker plen er et kvalitetsstempel under norske forhold, og våre plenfrø- enten det gjelder hagen,- parken, golf­ blandinger er det beste som kan skaffes. banen eller fotballanlegget. Som kunde hos Felleskjøpet får du Vedlikeholdet betyr mye, men grunnlaget kompetanse og erfaring med på kjøpet. ligger i frøet. Ikke alt som selges er like Våre fagfolk på grøntanlegg hjelper deg velegnet til å tåle norsk klima. Felleskjøpet gjerne med tips og råd som valg av frø. satser på kvalitetsfrø av sorter utprøvd Telefon: 64 97 53 00 Postboks 3344 1402 SKI Felleskjøpet Øst Vest