PAYA 5 pee: a ee BALLER RULLER BEDRE PA EN BARENBRUG GREEN Over hele Europa velger greenkeepere Barenburg gress i taler torke meget vod sorter som Bardot, Heriot, Barcrown og Bargreen. De B .. er alle i utstrakt i bruk pa de fleste av Europas golfbaner, og det er ikke no rart.Gressortene far alltid 9 ikke ob ° ‘ arenbure gress er en} 8 Ikke skyter stra, sikrer at & gress er enhver greenkeepers stolthet og glede ood . B; opr ar »dre naa aller ruller bedre pa en Barenburg green Greenkeepers ser derfor lykklige Po : . © golfspillere p4 ¢j ; skryt fordi de gir e ‘olig tykt gressteppe, _ &Y oul ¢ pa sine baner og skryt fordi de gil et utrolig tyk 2 PI baigrest arcroway Sclv banemesteren er tilfreds de er spesielt slitesterke, er enestaende pores \bardot feast S, motstandsdyktige mot sykdom og lar seg | a klippe helt ned til 4mm. i i | De bytter aldri sitt Bar Andre viktige egenskaper, som for eksempel Se = . ahem eee, g a . — PA Sin vinner-green BARENBRUG Barenburg Holland by, Postboks 4, 6678 ZG Oostehout, Holland. enburg vinner-team at de holder seg friske og grénne hele aret, Telefon (43 | 481 488 10( ), Telefaks (+31) 481 488 189 r blir banemestrene rundt om | » av ferdigeress. Det hentet fra banem fotballklubben Ct iss dys padom begrunnet har | et t koster omtrent like mye a holde en pro rsom det koster a rulle ut ferdiggress ger i aret. Mye som tyc 35a nar det Flere nor de ikke har rad til a rulle ut ny’ landske klubbene gjor Klut “med far for darlis wv dem era »men holder "id ) tig ren er, vil i ee Lite Spey 2 aldri en overforbrukt naturgressmatte ike 5 i } at en yay Nye’ gfassort Op 7 init Mcitey Whee at Pa eA AN 2 Dessuten er utviklingen av plastmatter teknologisk se ’ ti ree a 4 ‘ Pe eile Airs har kommet sa langt at de internasjonale fotballorganisasjonene godkjenner underlaget. Det hjelper lite a kunne alt om tunray tatch, froblandinger og gjadselsfrekvens nar du star med en plastmatte foran deg, Litt flasete sagt holder det a vite hvorledes | barste. Til det trenger du verken gartner eller greenkeeperutdanning. Du trenger stort sertifikat for traktor. Det store sporsmalet na er om plastteknol: utvikling fortsetter videre | retning av a sk alternativer til naturgreener: Det skulle ikke forundre oss om sa skjer ikke minst med tanke pa at det blir stadig flere av dem i strak der naturgreener overlever vinteren. Dermed star en ogsa i golfsporten overfor en utvikling, om en vil kalle den det, som betyr ser i driften av golfbanene. Samtidig esa samtidig b t spillese ig utvidet. Sparsmalet ma sa bli hva fag il foreta s SanangiteR NINN wae ara ' Cisco Ee 3 ‘ Kan tape golfbanen pa Brekke golfklubbs baneplan er forbi meldingstasen. Mens klubben venter pa utredningsprogram fra Oslo kommune, fremmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) verneforslag som kan bandlegge arealet klubben ansker seg. Tekst og foto: Hanne Isdal Korslaget. om landskapsvernomrade i Maridalen er ute til sentral horing med horingsfrist. 15. Golfbanen ulgjor en liten planen — for landskapsvernomrade: For liten til at DN vil utsette vernesaken) cller gjennomfore sentral horing i to deler. — Det er for stor usikkerhet om nar KU blir ferdig og vi tror ikke utredningen vil gi noen forskjell i utfallet av horingen, sicr saksbehandler Jan-Erik Andersen i DN. november. del av En av de fa tingene DN og volfklubben cer faglig cnig om er at) grensene Jandskapsvernomradet bor trekkes utenom en eventuell gollbane. Euer golfklubbens syn er full mulig oa ivareta kulturlandskapsverdicr uten formell regulcering til vern. Blir hele det foreshate derimot for det omradet vernel cr golfbane utelukket. Brekke golfklubb har uten hell provd a pavirke DN til utscttelsc, pet er beklagelig at cirektoratet ikke ventet pa KU slik at berorte parter kunne se det. hele i sammenheng, — sicr klubbpadriver Terje 5. Backe. — Var strategi na cra drive pavirkningsarbeid overfor de horingsintansene vi antar kan . stole volfbanen, primar idrettsorganisasjonene og Oslo Kommune. DN skal legge horingsuttalelscr og cgct syn frem for miljoverndeparunentet i forste halvar = 2001. Kuer behandling i departementet fremmes verneplanen for Kongen i statsradl i lopet av 2001. Golfklubbens — konsckvensutredning (KU) ber veere klar for aret er omme, sier Jordforsk og /-4-SVENSKEMUREN ~~ i MARKAGRENSEN —! \ aay Cha - r an XX : coe GRINDA HESTESKO: Brekkegolfbane skal omslutte kulturlandskapet i det skjulte. Banen ligger innenfor brynsoner pa areal som idag er produksjonsskog. Andersen. = Overordnet myndighet vil ha KU. Derfor haper vi at fremdriften) for verneplanen gir et puff tl KU - at kommunen far fortgang i saken sa KU er pa plass nar direktoratet skal oppsummere horingen, KOMMUNAL FLASKEHALS tter loven skulle utredningsprogrammet vert ferdig fra Oslo Kommune Plan og Utvikling, tidligere Plan og Bygningsctaten, senest juli 1999. Golfklubben har purret gjentattc ganger, 25. august var klubben i mote med Plan og utviklingsdirektor Ellen de Vibe, uten at ctaten kunne gi noen dato denne gangen heller. Golfklubben har klare forventninger om hva vil kreve. Derfor cr enkelte delutredninger igang. Porholdet ul friluftsliv og jordbruk cr godt utredningspre 2raNUNel forberedt. Rapporten om. drikkevann. fra Asplan Viak, konkluderer med at vegetasjonsbevaring og avbotende tak som dammer og fordroyningsanlegs vil resultere i mindre avrenning — Ul Maridalsvannet enn i dagens situasjon. - Na onsker vi oss videre saksgang pa formell riktig mate utfra et godkjent utredningsprogram, Uuedningen koster for mye penger Ul a fortsette pa mata. KU- programmet burde kunne gjores klart i lopet av en uke. Na har vi ventet snart halvannet ar! sicr Backe, Opphopningen hos Plan og Utvikling er kjent — stoff. utvidet kapasitet «dugnader» med kveldsarbeid klarer ikke opplylle krav til Toss og claten a lovpalagte saksbehandlingstid. Midt= oppi allerecde akumulerte forsinkelser, har saksbehandleren som hadde alle golfbanene sluttet i claten. Gressforum har lykkes i oa kontakt med nyoppnevnt saksbchandler Bent Vinnlund, ikke oppna hanne@scandmedia.no GRESSFORUM 3-00 kommunalt sommel Bystyrevedtaket «Under forutsetning av at det tas behorig hensyn til verne- og allmenne friluftsinteresser, stiller Oslo kommune seg i utgangspunktet positiv til etablering av et golfbaneanlegg ved Brekke. Oslo kommune ser det som onskelig at det foretas en konsekvensutredning som vurderer virkningene for vern og friluftsinteresser ved etablering av et golfanlegg». Vedtatt i Oslo Bystyre 23. august 1998. Lang tolvukers Forskrift = om konsekvens- utredninger §12 sier: «Ansvarlig myndighet skal fastsette utredningsprogrammet innen rimelig tid, normalt senest innen ti uker etter at heringsfristen til meldingen er gatt ut. Tilbakemelding — fra Miljoverndepartementet om eventuelle merknader skal skje innen to uker etter at nodvendige opplysninger i saken er mottatt. Dersom det ikke foreligger noen tilbakemelding fra Miljoverndepartementet — innen tidsfristen kan foreleggingsplikten anses som oppfylt» Horingsfristen for Melding angaende Brekke golfbane var 12. april 1999. Klubben skulle hatt departe- mentsgodkjent utredningsprogram senest 5. julil999. MAGERT: Brekke golfldubb har ventet halvannet ar pa program for konsekvensutredning. Etter loven skal det ta tolv uker. Forelopig er bare kommende drivingrange regulert til idrettsformal, forteller Terje S. Backe. GRESSFORUM 3-00 Ca Prikning for Prikning for Prikning for Prikning i at fjerne at fjerne at forbedre _—_forbindelse med tiltlag komprimering dreenattekt renovering 2" 4" 2"% 2" 2" % 3" 2" 4" Eksempler pa forskellige prikkemanstre til forskellige formal. ay eee Massive spyd / 12,5 mm tykkelse. on VARIER: Avhengig av formal og banens tilstand, kan man velge forskjellige dybder, hullmgnstre og tine-typer. Spyd til kvadratprikning. Fas fra 5-6 cm. Massive spyd / 9,4 mm tykkelse. Dansk pa det jevne Dansk Boldspil Unions (DBU) har fatt utarbeidet tilstandsrapporter for landets tolv Faxe-kondi-liga- stadioner. Der vurderes banene av banemestrene og ulenforstaende observatorer, supplert med informasjon fra jordprover. Rapportene skal brukes som underlag for kommende — vedlikeholdsplancr, danske Gront Miljo. skriver Va baner har rene gressarter, Tunrapp er utbredt i slitasjesonene, fordi det er spart pa fromengden og vekstlaget ikke er bearbeidet ved resaing, Banene har darlig drenering = pa grunn av dagdelte vekstmedier, de fleste med for hoyt innhold av leire og silt. Banemestrene har brukt for mye gjodsel og klipper gresset for hoyt. Banene luftes og enkelte bruker vertidren men fortsatt er kunnskapen om tilgjengelige maskintyper bruksomrader for darlig. og DBU etterlyser egen — utdannelse i gresspleic for fotballbaner. Enn sa lenge anbefaler foreningen foring av dagbok. Registreringene kan gi grunniag — for justering av vedlikcholdet senere. bearbeidet fra Eva Meyle, fagkonsulent Danske Anleggsgartnere Stabzeks gre Stabeek fotballklubb har planlagt stadion til 250 millioner pa Fornebu og sett seg ut en tomt. Finansieringen skjer i samarbeid med Orkla og Hakongruppen. Partnerne kobler seg til en av de starre konstellasjonene som konkurrerer om hele Fornebu. Far de tilslaget, sikrer Beerum Kommune rask regulering. Stabaekbanen blir trolig grann - men en eller annen form for plastikk skal inn. Tekst: Hanne Isdal Tegning: Arasca Arkitekter AS Det blir ikke hverken blatt’ plastgress eller galloppbane ved nye Stabeck stadion. ~ Dere ma ikke hore sa mye pa rykter, sier anleggsansvarlig Stein Erik Jensen. — Kunstgress kan for sa vidt vaere hvilken farge som helst, men det med blatt var mest en spok. Etter at UEFA godkjente kunsteress for alle kamper utenom VM-sluttspill, er det klart at Staback minst skal ha grasmaster. Jensen cr optimistisk med tanke pa produkt-utviklingen — innen — kunstgress. Hapet er at plasten blir god nok for Stabacks byggestart. — Vi har ikke tid til a bytte gress tre ganger i aret. UEFA fjernet. de formelle hindringene sa na avhenger Stabeeks valg bare av produsentence, Jensen har best) inntrykk av langt kunstgress, der plasten fylles med sand og gummikuler, Den lange typen er mykere a lope pa, gir en mer naturlig skli og bedre ballstuss, forklarer han. Ballkontrollen blir ogsa bedre uten oppsparkede gresstuster og hull i matta. — Ingen i 1970 ville trodd skoytelop skulle forega innendgrs. Nar det gjelder fotball er det ikke sporsmal og kunstgress eller ikke, men nar kunstgresset kommer. mener Jensen. BAKTANKER Stabeek onsker seg ikke en stadion hvor klubben ma rasjonere > med arrangementer. Med kunstgress og tak er det fa grenser for inntektspotensialet fra utleie mellom fotballkampene. — Oslo-omradet har fa steder egnet for store arrangementer) som messer 0g konserter. Vi ser flerbruk som interessant okonomisk. Da climinerer — kunstgress ekstrabelastningen vanlig gress ikke ville talt. Fotballstadioner blir i fremtiden underholdningssteder, mener Jensen. andre Stadion er kostnadsberegnet til 250 millioner kroner. Jensen gjor det klart at slike belop er umulig a tjene inn via 13 kamper i tippeligaen. Pengene fra utleie kommer forst etter bygging. Det er en av grunnene til at klubben har alliert seg med Orkla og Hakongruppen i forhandlinger om en 80 dekar stor tomt. Stadion tar en fjerdedel, — resten’ blir boliger nwringsareal. Videresalg av tomtens deler skal bidra til finansiering av stadion, - Vi wor ikke et mye brukt stadion vil gjore boligstrokene mindre attraktive. Folk vet om stadion nar de kjoper, er Jensen og sikker pa. TOMT | DET BLA Staback fotballklubb opplyser at deres bud ikke ble akseptert, da Oslo kommune la sine Fornebuarealer ut ul salg i var. Det ble bare antatt bud pa hele omradet - ikke delomrader som) Fornebu) Nord. Ifolge baneansvarlig Jensen sikter klubben og deres) partnere mot allianser med de aksepterte budgiverne. | lopet av hosten blir det avgjort hvem som far kjope, bekrefter Helga Karin) Torset i Oslo Kommune Bolig og Eiendomsctaten. - 1 utgangspunktet selger vi til markedspris og har ingen andre foringer. Jeg kan ikke ultale meg om avgjorclsesprosessen, men det blir i alle GRESSFORUM 3-00 nne i det bla ee ee rea 7 Lea ENS t—}or~ Ranh Hie REE Pat fr : : Me vom aie gee eet, OVERSIKT: ~Vi har bare denne ene plantegningen. Det er ikke brukt sa mye penger pa tegninger enna, sier Jensen. fall ikke ny ape ; sot bia ; ‘ : ikke ny apen budrunde. sier ‘Torset. — Det star for mye penger pa spill, sier Hr Det Hadrian Micndomsmeglere som skal megle tlomten, Derfra Arstein Holthe at fire budgivere konkurrerer, 7 Vi vil ikke som meglere gi noen Sein — 7 is budegivere, understreker han. Meelerfirmaect legger for oveblikket en prosedyre for a memes 0 interessent, forsaken bystyret.— Holthe vil foregripe prosessen med opplysninger om hvordan de tre andre blir silt fra. legges frem. for ikke GRESSFORUM 3-00 han. BAERUM AVVENTER Baerums = Kommunedelplan Ul Fornebu) yurer fotballstadion ogeller opplevelsessenter pa Forncbu Nord. ‘Tidlig i prosessen lovet kKommuncn a lor onske om prioritere regulering av aktuell tome dersom investorene kunne legge trem realistiske planer for stadion., — Baerum Kommune har hverken rad til eller intensjon om oa finansicere — fotball Pornebu selv. Plans Kristian Lingsholim vec pu Radmannens kontor bekrefter — fortsatt positiv holdning, men vil ikke kommentere mulig fremadrift cller hvordan kommunen vil se pa utbygeing uten fotballanlegey. — Det foregar forhandlinger med Oslo Stulen, jeg vil odelegee med a uttale mee til det ene cller Kommune som ikke Og andre magasinet. ‘ é hanne@scandmedia.no Ikke greener Landskapsarkitektene J&L Gibbons. i London har designet en takhage av lave stulkantede har sett hagen fra hoyere etasjer i Canary Wharf synes det minner om en samling Naturlig minigolf? Nei, Inspirasjonen Landscape bergknapp-bed. Mange som gollercener, teene mangler og dessuten) var bolgeslipte Design 291. smastein, skriver Vei til bera@mmelse Norges Idretsforbunds nye hovedsponsor. for Veidekke ASA. Tre millioner kroner i aret frem til 2004 sikrer bedriften en plass. i Olympiatoppen. — En styrking av satsningen pa idrettsanlege er en styrking av breddeidretten, sa idrettspresident Kjell O. Kran da avtalen ble undertengct. Avslort personlighet Pa oppdrag av en QrCss- klipperprodusent har atlerdspsykolog byge og anlegg cr Donna Dawson intervjuct L000 briter om hvordan de steller gresset. Hun fant fire grupper klipperutiner, som hun) mener indikerer mye om mennenes personlighet. bade plenen og livet med ro, «lagerne» (36%) klipper for gjestenes skyld og er sosiale romantikere. «elgearbeiderne» (6%) er trauste og forutsigbare i alt. “The Croquct seb, hageciernes svar pa 12%. De beskrives perteksjonister. men har greenkeepere, utgjor som arbcidsnarkomane De er vellykkete i arbeidslivet, folge Dawson nedprioritert el Ulfredsstillende seksualliv. Svensker forst Etter patrykk fra SGA, 9 Swedish Greenkeepers — Assosiation, har — det svenske gollforbundet bestemt at svenske Klubber har fortrinnsrett. pa’ kurs. Det gjelder — grunnutdanningen GUB og pabyggingskurset VUB. Er det) plasser igen citer svensk pameldingsfrist er disse apne for norske grcenkeepere. «Naturelskernes (46 %) tar Felg med! Gressforumredaksjonen hjelp! Vi holder men har ikke kapasitet til a folge med pa lokalavisniva. Tips oss nar det skrives noe interessant om gress/baner i din avis! Du din fagtidsskrifter trenger sentrale kan maile tor@scandmedia.no og hanne@scandmedia.no. Eller riv ut hele saken og send til Gressforum, ScandMedia AS, pb 2513 Solli, 0202 Oslo. Storrelsen teller Det engelske arbeidstilsynet HSE har funnet at passformen pa andedrettsvern har betydning for evnen tl a holde partikler ute. Folk med liten nese trenger annerledes maske enn de med stor kjeft. Maskeprodusenten = Dalloz Safety — har derfor lansert en serie i ulike bredder og hoyder. Sa er det bare for HMS-ansvarlig a ta de vitale mal pa alle bredriftens brukere av stovmasker. En szerskil€ maler folger med til kontroll ay om sitter tett nok. masken Vi har gleden av 4 meddele nye og tidligere kunder av PGM Sport as at vi har endret navn til: Golfman as Nett og spiringsduk fra: OSD ALS Driving range utstyr fra: Vi leverer: R angelting Bane utstyr fra: STANDARD LOLF enn anamenneaeeeY fs niche ¥, v Flere forskjellige typer ulslagsrammer og matter bl.a softes, skilt, sponsorflage og driving range baller med og uten logo, GolfbaneProdukter ApS SOFTEE GOLF MATS Golfman as Aspestien 4 - Postboks 105 Lambertseter - 1101 Oslo Telefon 23 06 08 80 - Telefaks 23 06 08 85 - E-post: firmapost@golfman.no GRESSFORUM 3-00 MYKT: Anleggssjef Ole Myhrvold i Norsk Fotballforbund med en bit kunstgress av den nye splitfibertypen. _ Kunstgress ma bli mer alminnelig. i Europa, sier Ole Myhrvold, anlegessjet i NPE = Hittil er det bare Norge og Sverige som har bygget mange baner i plast. | Myhrvold regner med det vil ta mellom fem og tiar for de fleste toppklubbene er vant Ul spill pa kunsteress. Inntil videre onsker forbundsstyret forhold baner a mest mulig like -i den grad det er mulig for norske cutcrlikne anleggcne til klubber som skifter ferdigeras flere ganger i sesoneen, ANERKJENNES UTE De lidlige kunstgresstypene fikk raskt darlig rykte blant spillerne. er imidlertid pa Pordommene Vikende front, spillere fikk prove. ulike etter al pillere lyper oppdatert kunsteress, forteller Myhrvold a Internasjonalt har tenere aldri ville spilt pa traclisjonelt kunsteress, for re ksempel Steve McQueen og Frank Took akseptert de nyeste lypene. Nylig la Real Madrid splitfiber, * ; SOM) a FIFA og UEPA beeynte a ta kunsteress alvorlig fra begynnelsen av 90-tallet sier ‘ re Oe ores 1 ayy. 1 ” . > P= , Myhry lal. Vidligerc i ar fle kunsteress godkjent for alle) internasjonale kamper unntatt sludtspillet i VM. To land, Liberia er ebay dem, har allerede kunsteress pa sine fotballareaner, 14. nasjonale september GRESSFORUM 3-00 Kunstgress lir allment Rundt hundre kunstgressbaner er bygget i Norge siden Jordal og Harstad fikk amerikansk landhockeyplast i 1977. De ferskeste typene etterlikner godt naturgressets spillegenskaper. Forbundsstyret i Norsk Fotballforbund (NFF) ser likevel helst naturgress for kamper | mesterligaen. Tekst og foto: Hanne Isdal vite at det FIFA er igang vodkjenningsordning for Det er land) mec vanskelige — klimatiske forhold gis carte blanche for kunstgress fikk NEF internasjonale fotballforbuncet utvikle en med a kunstgress, skissert al eller okonomiske andre kan fa lov etter soknacl. — De nordiske landene faller inn under klimapunktet. Kunstgress pa grunn av darlig okonomi er tiltenkt Afrika, der det mangler ressurser Ul skikkelig vedlikehold i torre strok. A legge kunstgress koster omtrent det samme som naturgress, men nar du kommer til forskjellen er stor driftskostnadene, sier Myhrvold. Iolee NEFs hefte “Kunstgress fra A-A™ har mange kunstgressbaner bare fungert som treningsfelt i vintersesongen. Na har de nordiske fotballforbundene satt opp en sesongplan som anbefaler bruk — ved kamper fra mars til november og i seriespill i perioden april-oktober. Arsaken er at fotball ikke kan bli helarsicdreu, slik forbundet onsker, uten avlastning for naturgresscet. LANG VEI Kuer blandete erfaringer med de forste norske kunsteressbancne i 1977, valgte NEF oa jobbe for produktutvikling., | 1985 lanet at var produsentence kommet sia fotballlinget illot kunsteress som spilleunderlag for kamiper i alle divisjoner. Kor 0. divisjon damer og ned til og mec 2. divisjon herrer ma kunsteresset. vacre godkjent av NEEL Det samme gjelder for baner som. dellinansicres — gjennom lippemidler. — Kulturdepartementet utarbeider na retningslinjer for en sbanetype tb, hvor kravene ikke blir like hoye som for tradisjonclle Uippemiddclanleges, opplyser Myhrvold. Per idag foregar proving av kunsteress ved Norsk Bygeforskningsinstituu CNB). For oa bli godkjent, mai produltet tilfredsstille Kulturdepartementets o@ NEES krayv i stotdemping, deformasjon, friksjon, vanngjyonnomtrengeclighet, slitestyrke, rivestyrke i skjotene og spillecgenskaper som ballretleksjon, ballstuss og ballrulling. like i ide Kravene er Norge og Sverige og gjelder plasten og fyllmaterialet. Produktet skal ogsa testes i felt Gi maneder etter instillasjon, Kaer aha sett splittibergress var vi ikke sikre pacom kravene var gode nok, Derfor har vio testel tre naturgressbaner clter cgenskapene kunsteress proves i for a justere kriteriene for eodkjenning, forteller Myhrvolc. MANGFOLD: Ulike generasjoner kunstgress rundt foran to pre@ver splitfiber. Nederst til venstre landhockeyplast fra 1970. Hvit og gronn bit er tennistypen fra 1980. Midt foran mellomtypen 50 millimeter monofiber, her med krgllhar. Nede pa heyre side eksempel pa gummimatte. PIONERER Hoybraten TL forste 7er-bane med splitfiber. | ar star Ranheim og Gulset ferdig. Kolbotn er byeect ifjor landets under bygging og skal apnes forste oktober. Den nye Vestlandshallen i sergen og kommende Valerengahallen er planlagt med splitfiber pa baner cler internasjonale mat. Idag er fem produsentcr autorisert for kunstgressleveranser til Norge. Bade monofiber og splitfiber er godikjent. Forskning fortsetter, blant annet pa holdbarhet. De cldste banene er allerede omlagt to ganger - litt yngre sandgress ble utslitt cier tiarig bruk. Produsentenc gir idag fem ars garanti, mol Norsk Standard = 3430s) vanlige We ar. Holdbarheten pa splittiber er ikke kjent. -Min bakgrunn for a vacre skeptisk ul splitfiber skyldes nettopp det at fibrenc splittes. Vi vet ikke godt nok hvordan spillecgenskapene endres nar banen star med lanet flere og smalere cnikeltfibre. Mange smale fibre kan for eksempel oke HJELPEMIDDEL: Kunstgress fra A-A ble utgitt av faren for herding med fyllmaterialct, sicr Norges Fotballforbund i august 1999. Her beskrives aren for he 2 me bade @konomiske og anleggstekniske forhold, anlegessjef Myhrvold. oo Kunstgress kronologisk 1977: Tradisjonelt kunstgress uten sand legges pa Jordal og i Harstad. Typen ble utviklet for amerikansk fotball og landhockey i 1970. Dette gulvteppeaktige kunstgresset er tett, hardt, glatt og gir unormal ballstuss. Anbefales ikke av NFF. 1980: Tradisjonelt sandgress = tettsatte fibre som star rett opp fylles helt med sand. Typen ble utviklet for tennis. Lavere friksjon og mindre ballstuss enn typen fra 1970 men blir hard over tid. Darlig rorlighet for fotballstovler, gir «lope oppa-folelse». Anbefales ikke av NFF 1986: Kunstgress med sand for fotball Sandfylt monofiber pa 30 millimeter gummimatte.Valg mellom 30-33 millimeter lange rette eller krollete harde plasttrader av polypropylen. Visuelt uttrykk a la dormatte. Spillegenskaper som torr naturgressbane. Godkjent for spillemiddelfinansierte anlegg. Tidlig 90-tall: Mellomtype. 50 millimeter lange monofibre. Skal vaere mykere. Godkjent for spillemiddelfinansierte anlegg. 2000: Bastaktige, myke splitfibre av polyetylen, 50-65 millimeter lange. Ny splitfiber minner om engrapp. Etterhvert splittes fibrene til svingelpres- Legges enten uten gummimatte eller me Plass-stopt tynnere matte som avrettingslag, Enten krusharet «“undervegetasjon» av tynnere plasttrader eller knuter av splitfiber - hensikten er i begge tilfelle a holde pa fyllmaterialet. Fyll: Enten | centimeter sand toppet & ersma gummikuler/fingranulat eller sand/gummiblanding i hele fyllhoyden. Enkelte produsenter legger farget emulsjon pa sand og/eller gummi for a Opprettholde gront inntrykk. Spilleegenskaper som naturgress. Minket fare for brannsar ved fall. Holdbarhet ikke avklart, Godkjent for spillemiddelfinansierte anlegg, GessrOrY = I 3-08 Nye grassorter til srgntanlegg Fra den siste avsluttede forsoksserien i gras til grantanlegg er det forelapig godkjent 14 nye utenlandske grassorter innen artene flerarig ralgras, stivsvingel, engkvein, radsvingel og engrapp. Enda fire lovende norske sorter innen engkvein, radsvingel og sauesvingel blir trolig godkjent i tiden framover, Tekst og foto: Bjorn Molteberg, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, Kapp Alle nye grassorter Gl grontanlegg som sokes for opptak pa norsk offisiell sortsliste ma ha giennomeatt en verdiproving offisicll (sortsutprovingen) her i oe Det er Statens Landbrukstilsyn som Val BEY SEL for verdiprovingen — og godkjenningen av sortenc., | praksis er det ae a ee for planteforskning ved anteforsk Apelsyv orskj _ ue pelsvoll forskingssenter som giennomlorcr: verdiprovingen pa e o ‘ fra scog setter Landbrukstilsynet, oppdrag retningslinjer — gitt av Viktig for godkjenningen — cr erevall helhetsinntrykk oe # 7 god — markdekking, samMuchg Sond sorten er te : ‘are g rlen cr tett, har god farge hoydetilvekst.. Med) andre rangcres hoyest de sorter som. tar og liten ord hh seg god ul, samtidig som de krever lite stell. Blant cle nye godkjente sortene Var rodsvingelsorten Calliope (L-Fre 268) av de som fikk best karakterer og som trolig er egnet Ul bruk pa best idretts-« 9 golfarenaer. GRESSFORUM 3-00 VELPROVD FOR SALG Verdiprovingen bestar av flerarige forsok provear. med med ett. anleggsar og ue Provingen — forgar — kontinuerlig nyanlegg hvert 4. ar, Det Iegges ul forsok Planteforsk’s enheter; Holt (Nord-Norge), — Kvithamar — (Midt-Norge), Sacrheim (Sor-Vestlandet), Loken (Fjellbygdene pa Ostlanded) og Apelsvoll (Ostlandet). Pa denne maten blir sortenc provd under nesten alle klimaforhold: i pa fem av landet. Pa hvert sted legges ut et plenforsok (ordinaer = plen) og — et (for ekstensive grasbakkeforsok grasareal). [ tillegg legees det pa Kvithamar ut et green-forsok med ckstra hyppig og kort klipping. For at provingen skulle vacrt helt. optimal burde det ogsa ha vaert ct provested pa Sor-Ostlandet. Omtale av selve gjennomforingen av forsokene i praksis og diverse kritericr for bedomming av sortene egner seg best som en egen artikkel og er folgclig ikke gjengitt her. Por de spesielt: interesserte henvises det til Planteforsks utredningsseric nr. 7/99, siste avsluttende der resultatene fra den provingen i gras Ul grontanlegy er gjengitt. GODKJENTE SORTER 1 1998 var provingsperioden 1995-1998 avsluttet, og i all 60 sorter var blitt prove innen artene flerarig. raigras, slivsvingel, sauesvingel, enekvein, rodsvingel og engrapp. Av disse 60 sortene var 38 i den offisiclle provingen, 19 var malesorter og 3 var utfyllingssorter. | lopet av 1999 ble cet sokt Landbrukstilsynet oni godkjenning for 23 av de 38 sortene ble bt sorter godkjent og Opptatt (se provesortene. Av disse 23 pa den norske offisiclle sortslisten tabell. Arava navn Flerarig raigras, Lolium perenne Lp. Aberelf p.Danus p."Merei’ p-Ronya Stivsvingel, Festuca ovina duriscula 0.4. Discovery’ o.d.'Pamela' ho.d."Spartan’ Engkvein,Agrosus capillaris Ac. Vivaldi Redsvingel, Festuca rubra commutata hrc Callope’ Fire.'Carina’ hae INadta Engrapp, Poa prate Pp Bartitia Pp.'Eva’ De fjorten godkjente grassortene: Foredlerbetegnelse Lier/vedhreholder Germinal Holdings Ltd. Lp.Ba 11773 ZLP BB72 Zolder BY GG LPG 057 DLP Trifolium AS WW E SI Svalof Weibull AB PSTAHID DLE Tritohum AS DLP Trifolium AS Peldsagten Preudenber pet DP 1201 DLE Trifolium AS L-IRC 268 Dut Tatolum AS DP 79-4-62 DLP Trifolium AS ZERC 8733 Zolder BY BarVB 82 Barenburg Revs, Svalet Weibull AB (OLE Ttohum AS WW Ap 508 CA Wh VARIG GLEDE?: Nytt lovende raigras i forste provear. Bar Er 9340 skal vere flerarig. LOVENDE SORTER Flere andre sorter, spesiclt fire norske fra Planteforsk, hevdet seg godt i previngen og anbefales godkjent. Disse sortene cr forlopig ikke ferdig med DUS-testen og kan folgelig ikke godkjent for resultatene av denne testen” forcligger. (DUS-test er en egen test som forgar i utlandet og som = avgj@r om. sorten” er skillbar fra andre sorter, ensartet og stabil). sortene er cngkveinsorten (Agrostis capillaris) ‘LOAEK 9001, rodsvingclsortene (Festuca rubra rubra) ‘Fryd’ (kvFr 911) og Trigg’ C(kvPr 912 o@ — sauesvingelsorten (Festuca ovina ovina) ‘LoSs 94017. Disse sortene er heller ikke oppformert, sa det kan ogsa ta noe tid Car) fra de eventuelt blir godkjent til de kan vacre i handelen. sokes Rad om godkjenning er basert pa at nye sorter ctler en helhetsvurdering skal vaere minst like gode som de beste godkjente sortene, Sacrlige gunstige cgenskaper kan veie opp andre ugunstige egenskaper. Viktigst for godkjenningen cr hoyt helhetsinntrykk og god markdekking, samlidig som sorten cr tett, har god farge, har liten hoydevekst og liten grasproduksjon, Omtalen og tilradingen av sortene blir gjort i forhold til hverandre innen hver art. for enkelte KORT OM DE ULIKE ARTENE lerarig raigras er lite vinterherdig og gar ofte ut etter ett tl to ar i det meste av landet. Stor i likhet med engrapp— i slitestyrke. Det spirer og etablerer seg raskt og konkurrerer) godt) mot ugras i ctableringsfasen, | renbestand er arten kun tilradd brukt) pa fotballbaner og andre grontanlegg med stor slitasje pa lune plasser langs kysten pa Sorlandet og Servestlandet. Vlerarig raigras er idag mest brukt til reparasjonsaing av fotballbaner, teesteder og slitasjeutsatte fairwayomrader pa golfbaner. Den er ogsa ofte med. i blandinger til ckstensive grasarealer som f. eks. vegskraninger for a hindre erosjon (andel raigras 10-20 %). Bruken av flerarig raigras i blandinger er omstridt, fordi den raske spiringen og ageressive veksten av raigraset, kan hindre god ctablering av de varige grasartene., Stivsvingel blir ofte — regnet — blant sauesvinglene i grontanlegessammenheng. Enkelte— kaller det da faresvingel. Sauesvingel har korte, tynne gragronne blad, mens. stivsvingel har mere gra- og blaigronne blad, men fargen kan variere svacrt mellom sortene. Begge artene cr noysonune og svacrt torkesterke. De greier seg bedre enn andre grasarter pa torre og nacringsfattige plasser. Ingen av de to artene liker kort og regelmessig klipping. De er best egnet til ekstensive arealer. Engkvein er finbladet) og kortvokst. Arten kan vokse under svaert varierende jordbunnsforhold, men fortrekker god vanntilgang. Den er noysom m.h.t. neering, har god vinterherdighet o etablering. 2 middels rask Engkvein er ikke — seerlig slitasjesterk, men den taler relative klipping. Engkvein brukes sjelden alene, men sacrlig i blanding med redsvingel og lav J engrapp Ul hageplener, golfgreener og fairwayomrader. Pa ekstensive arealer blir den ofte sadd) sammen med rodsvingel og suv-/sauesvingel. Rodsvingel er en relativ vinterherdig og noysom art som vokser pa de fleste plasser. Den konkurrerer blant annet godt under torre forhold pa mindre noeringsrik jord. Arten har tynne og ihoprulla blad. Uten klipping vokser rodsvingel som enkcltstra eller i glisne tuer med bueforma skudd. Rodsvingel har mye darligere slitestyrke enn engrapp og flerarig raigras, men den har stor skyggetoleranse og kan klippes relative kort. Innen grontanlegg har arten stort anvendelsesomrade, alt fra golfgreencr til ckstensive grasarealer. Arten egner seg godt i blandinger med engrapp og cngkvein. Innen fagomradct grontanlegg cr det vanlig a skille) mellom rodsvingel uten underjordiske —utlopere (Festuca rubra commutata), — rodsvingel med korte underjordiske —utlopere (festuca rubra trichophyllay og rodsvingel med lange underjordiske utlopere (Festuca — rubra rubra). Rodsvingel uten underjordiske ultlopere (fr, commutata) regnes for a gi ct jamnt over tettere og kortere bestand med gronnere og friskere farge enn de med ullopere. Den er som regel ticligst i starten om varen og har heller stor hoydetilvekst, noe som tilsier mindre klipp og slatt. Det er denne underarten som har den mest allsidige anvendelsen. Den kan brukes i finplener (golf), hageplener, ekstensive grasbakker, naturomrader osv. ikke sa Rodsvingel med korte underjordiske utlopere (Er. trichophylla) = er mer salttolerant enn de andre og anbetales derfor spesiclt til saltholdig jord langs kysten. Noen sorter kan ha like god plenkvalitet. som) commutatasortene, men vinterherdigheten er darligere og egner seg derfor bare i de mildeste stroka i landet. Mange sorter kan ha en lys og gulgronn farge. Det hevdes at de taler torke og slitasje bedre enn commutata. Enkelte sorter kan ogsa bli svacrt tette nar de blir klippet hyppig og lavt. Trichophyllasorter egner seg og brukes i utlandet bade tl plen, green og grasbakke, men er her i landet. kanskje mest) brukt i ekstensive arealer. Det finnes fa sorter pa markedet. Rodsvingel med underjordiske utlopere (Rr. rubra) er den underarten som vokser vill i Norge. Skuddtettheten er stort sett mindre enn hos de andre underartene. Helt) generelt) lager sorter med lange utlopere glisne plener, men det finnes imidlertid sorter som former minst like god plen som. commutatasorter. Innen rodsvinglene er det rubrasortene som stort lange KONKURRENT: Kanskje blir engrappen Bar Vp 7805 banemestrenes forstevalg. Lovende utvikling ferste provear. GRESSFORUM 3-00 Peas pa AKER: Forsgksfelt med gresskultur i akerlandskapet pa Kapp sete har grovest. — blad = og storst hoydetilvekst. Pa grunn av utloperne § vil rubrasorter ogsa raskt reparere skader i plantedekket. Fra Sverige nevnes det at ogsa denne —srodsvingclvarianten er utmerket for alle typer klipte grasmatter, men her i landet gar nok det meste av froct til ckstensive grasarealer, Det siste fordi froet. ofte er billigere og fordi det. blir regnet at utloperne armerer jordoverflata godt. Engrapp er en vinterherdig, men svacrt naringskrevende grasart. Den trives best pa neeringsrik opplenct jord med hoy pH. Arten taler lite skygge gee. Den er smavokst, med brede blad. fa stengler og mange bladskudd. Vargen er ofte morkegronn, men lyse og blagronne former. finnes. Arten kan danne utlopere Gordstengler) som gir et lett og slitesterkt grasdekke. Den har stor evne til a tette igjen sar. i grasdekket. Engrapp spirer seint. Vanligvis bruker den minst dobbel sa lang tid som f. under svacrt Den lange spirclida gjor at ctableringsprosenten ofte cks, raigras og) tunrapp gunstige forhold 12-l4 dager. er lav og al sammengroing etter spirin g gar seint. Arten bor helst ikke klippes lavere enn 3,5-1,5 cm. Konkurranseevnen oventor tunrapp osvekkes ved lavere — klipping. GRESSFORUM 3-00 Engrapp former bra plener og brukes mye til fotball-baner, golfbaner Cairway og tee) areal som er utsatt: for sterk brukes andre slitasje. Den produksjon og i vanlige villablandinger, og ogsa i ferdigplen Siden engrappen er rclativ grov, passer den ikke i finplener (greener), og de store krava Ul neringstilgang gjor at den heller ikke har vaert mye brukt i veyskraninger, ckstensive grasbakker o.L. og er DE NYESTE GODKJENTE Nedenfor omtales [1 innen sorter av cde nyeste godkjente artene — flerarig raigras, engkvein, rodsvingel og engrapp. Alle sortene er egnet til plen, idretts- og golfbaner. = Omtalen er basert pa totalsammendraget for forsoksperioden ay verdiprovingen i gras til grontaniegg 1995 1998. sammentlignet anerkjente og mye brukte godkjente sorter, Sortene er med Flerarig raigras cr vesentlig diskutert) pa erunnlag av resultater fra) Sor-Vestlandet, men ingen ay disse sortene gjorde det sarlig godt. Uttrykket “green” nedentor hyppig og ckstra— lav menes plen tl klipping. Aberelf (Ba 11773), raigrassort. FE plen og green var sorten: stort nord-irsk — flerarig sett lik, men noe bedre i enkelte karakterer (skuddtetthet og helhet) cnn Barclay bade i middel over steder og pa Sor-Vestlandet. sorten er imidlertid) mindre “produktiv” enn Barclay. Har enda ikke kommet pa sortslisten., nederlandsk/dansk Star oppfort vinterherdighet av best, Merci, flerarig raigrassort, som god i foredler. 1 green) var helhet, av alle raigrassortene som var med i provingen. | plen kom) sorten stort sett. likt ut sorten spesielt i som Barclay bade i middel over steder og pa sor-Vestandet. Sorten er imidlertid mindre “produktiv” cnn Barclay. Ronja, svensk flerarig raigrassort. | plen var sorten lik Barclay i middel i helhet og markdekking. 1 ol. plenar kom sorten imidlertid best ut av alle sortene i middel over steder i de samme karakterene. Pa Sor-Vestlandet Lb. plenar var sorten klart darligst i begge disse cgenskapene. Pa Sor Vestandet hadde sorten ogsa — spesiclt darlig markdekking 3. plenar. | green kom en en Ronja noe bedre ut, men fortsatt tendens til darligere — karakterer Barclay. Darius (ZLP 8872), nederlandsk flerarig raigrassort. Blir betegnet som lav plentype. I plen var sorten lik Barclay i de fleste karakterene bade i middel over steder og pa Sor-Vestlandet. Sorten hadde bla. godt helhetsinntrykk pa Sot Vestlandet. | green var ogsa sorten mye lik Barclay. om — hosten Vivaldi (DP bDewe ef en 1201),dansk cnekveinsort. sort sammenlignes NYKOMMER: Solvbunke er ny i provesammenheng. Sorten Bar DC 710-2 kan bli interessant for fairway og fotballareaner pa grunn av antatt god slitestyrke. med den gode malesorten Bardot. 1 plen kom sorten i middel over steder godt ut i helhet Den var darligere enn Nor, men bedre enn Bardot. Pa Sor-Vestlandet og i Nord-Norge kom sorten i plen sammen mec den nye norske LOEK 9001 i helhet blant engkveinsortene, noe som tilsier at sorten dekningsprosent. Og best ut gar godt i hele landet. [ green var sorten med Bardot helhet, dekning, tetthet og farge. Videre holdt den sammen best i fargen som Bardot om hosten. Carina, (re), dansk rodsvingelsort uten ullopere. Sorten karakteriscres av sortscier som en meget tett og finbladct sort med Dette stemmer ganske bra med resullatene fra provingen. god overvinuingsevne. I plen kom sorten i middel over steder litt darligere ut enn Center i helhet, men bedre cnn Wilma. Sorten hadde bra dekning og fin farge bade sommer og host. Tilveksten var noe heyere enn hos Center. Bade pa sor-Vestlandet og i Nord-Norge var sorten i helt i plant rodsvingelsortene. | green hadde sorten helhetsinntrykk loppen middels god dekning, tetthet, farge og helhetsinntrykk, men darligere enn Center. sorten viste imidlertid her god farge om varen og lite vinterskade., (L-FRC nederlandsk/dansk (Ero uten Calliope 268), rodsvingelsort utlopere. Dette cr en sort som var sveert bra i bade plen og green. | middel over steder og pa de fleste steder hadde sorten best helhetsinntrykk av alle rodsvingelsortenc. Sorten hadde i bade plen og green 20d skuddtetthet, Dlacl, markdekking, fin farge og liten tilvekst. | fine smale bra green var imidiertid hostlargen noe « arlig, men det var ikke tlfelle i plen. [ Nord Norge var den blant de beste MIKS: Planteforsk provedyrker ogsa plenblandinger, fordi fa gressarealer i anlegg er ensorts. Her FK-Arena. STANDSMESSIG: Bjorn Molteberg i ‘Limousine’, kvalitetssort av Engrapp fra 1994. De beste godkjente “96 vine sh I, Wvthe te sortene sas i referansefelt for sammenlikning med de nye som pre@ves. rodsvingelsortene i helhet alle ara. GOD KVALITETSSORT. Nadia (ZFR 8733), (rc), nederlandsk rodsvingelsort uten utlopere, Dette er en svacrt tett sort med smale blad) og god large, noe som ogsa opplyses fra sortscier, I plen holdt fargen seg ogsa om hosten. | plen kom sorten i middel over steder likt ut med Center i de fleste karakterene. | Nord- Norge vars sorten en av de beste rodsvingclsortene, og bedre enn Center i helhet. | grcen hevdet sorten seg blant de tre helhet, dekning og tetthet. God kvalitetssort, beste rodsvingelsortene | i Bartitia, nederlandsk Sorten cT cCngrappsort. sortscicr en rasktvoksende mork gronn sort med relativ ifolec noe brede blader og godt cgnct til sportsbaner. f plen kom sorten i middel over steder middels godt ut i helhet og tetthet, bedre enn Miranda, men Conni. Dekningsprosenten var imidlcrtid noe darligere enn hoyere enn hos Conni. Sorten viste videre god farge, spesiclt om hosten, den. startet veksten litt tidligere og hadde noe. storre tilvekst enn Conni. Pa Ostlandet var sorten blant de darligste engrappsortene i helhet, men i fellbygdene pa Mstlandet blant de beste. 13. plenar var sorten i middel over helhet. Etter en sorten noe steder blant de beste. i ikke framskritt, men kan sies a vacre pa linje totalvurdering cr med Conni, Ikone, nederlandsk/dansk engrappsort. Den karakteriseres av sortscier Som cn tell og smalbladet sort som cr spesiclt god. til sportsbaner, | plen var sorten i middel over steder nest best av alle engrapp-sortene i helhet. Den var pa linje med Conni, men den hadde bedre dekningsprosent og bredere blad. Sorten var ogsa noe tidligere i spring og vekststart. enn Conni. Helhetsinntrykket 3. plenar og om hosten var imidiertid klart darligere enn Conni. iva (Ag 508), svensk engrappsort. Den karakteriseres av sortscier som en sein sort med hoy skuddtetthet. | plen var sorten i midde!] blant beste engrappsortene i helhet. Den var pa linje med Conni i helhet, tetthet og vekststart, men den hadde litt bedre dekningsprosent. Fargen var om hosten. Tilveksten var imidlertid litt storre enn hos Conni, og helhetsinntrykket 3. plenar 08 over — steder de god, spesiclt om hosten var klart darligere enn Conni. | green var Eva den sorten som greide hyppig og lav klipping absolutt best med relative hoyt helhetsinntrykk. bjorn.molteberg@planteforsk.no Kilder: Molteberg, B. & F Enger 1999. Resultater av offisiell verdiproving i gras til grontanlegg 1995-98. Totalsammendrag for hele forsoksperioden. Planteforsks utredningsserie nr. 7/99. 78 s. GRESSFORUM 3-00 NYTTEDYR: Ifolge Bioeffect kan rekeskall gi storre ekonomisk utbytte enn selve fingermaten. Nzeringsrike reker En av trendene pa GSCA i ar var aket produktspenn innen biologisk jordforbedring. Derfor vil Gressforum presentere i tur og orden produkter som er tilgjengelig i Norge. Denne gang: Green-Mix Pluss med marine ekstrakter, blant annet kitosan. Som i de tidligere artiklene om BioNutria og TerraCottem er det falgende basert pa informasjon fra leverandorene. Leserne oppfordres til a falge egne vurderinger. bearbeidet av: Hanne Isdal GRESSFORUM 3-00 Kitosan ulvinnes fra rekeskall, Polysakkaridet kan brukes til nacrmest hva 1 helst: vannrensing, tekstiler, papirmasse, kosmetikk, medisin, kosttilskudd og sakalte “functional foods”, I gresssammenheng er kitosan aktucll som tilsctningsstoff i sand/kompostblandinger, En slik blanding er Green-Mix, produseres av Norsk Jordforbedring | i Grimstad, = Norsk — Jordforbedring cr sosterselskap av Dansk Jordforbedring, som leverte vekstmedict ul Ullevaal Stadion. Green-M1x holde USGA standard for grecnoppbygging. Produktet bestar av sand med bratt kornkurve og kompostert park hageavtall, som SOM) skal SAMARBEID Bioeffect. i Arendal foredier avtall fra rekepilleindustricn. — Selskapet Hav Bio finner nye bruksomrader for de foredlete produktene. Por eksempel som gjodsel: Nar kystbondene hadde nytte av ting og vicre mulig ao fa til liknende cffekt i dagens jordlorbedring, rekeskall ma det forhapentligvis i mindre illcluktende form, Som resultat ay utproving ved Havbio og Norsk Jordforbedring finnes na ct. slikt produkt: Green-Mix ligeer en Pluss. Bak plussen varemerket polysakkaridene blanding av kitin) og kitosan. “1 forsokene ble forskjellige traksjoner testet, blandinger av konsentrasjoner, disse 0g forskjellige Green-Mix representerer det optimale produktet som ble funnet i forsokene”, forteller partenes informasjonsmatericll, ~ Ved siden av vekstlag for ctablering, ser V1 Pluss marked i ctablerte ogsa el toppdressingprodukter ul gressareal, for sier eksempel greener Torleiv Ughand hos Norsk Jordforbedring. HJELPER REKER? Norsk Jordforbedring sammoentiknende gjennomlorte dyrkingstorsok med raigras i L999, Sely om ikke alle lorhold viser signifikant forbedring med Green-mix Pluss, kom produktet heldig utay forsoket. Fortsetter pa neste side tri ao & SAND —_ ; Green-Mix SYNLIG: Forskjellen i rotutvikling kan sammenliknes med det blotte gye Ledd Spireprosent ‘Plantehoyde |. h@sting (crn) Sand 61,7 48 386 (Green-mix 76,3) 49,3 942 Green-mix Pluss 71,7 53,0 1194 ierifieans ns LSD 0,05 -'5,9 349 som vist i tabell gir produktet stor okning i vekst, noe vi antar skyldes okt mobilitet og opptak av nacringssalter, sicr Usland., ~ Senere forsok vist signifikant okning i ved feltspiring, noe som vil ha verdi resaing av green, mener han. “Arsaken til forsok med raigras var muligheten til a fa frem raske resultater, samutidig som den er en alminnelig art i for cksempel fotballbaner”, opplyser Erik Norgaard i Havbio. Lar proves Green-mix Pluss pa danske golfbaner. Det er for tidlig a ouekke konklusjoner pa grunnlag av disse forsokene. Videre forsok tar sikte pa a oavklare — virkning pa plantenes iMmunforsvar og opptak av nacringsstoffer ved bruk ay biprodukter fra rekeavlall, Tips gjerne Gressforum om andre golf/fotball- aktuelle alternativer til kunstgjodsel. hanne@scandmedia.no Avling |. hesting rg terrstoff/heltar Plantehayde Avling 2. hasting 2, hasting (cm) Kg torrstoff/nektar 473 1480 473 2210 5I 346) Ns 93 Rekeskall: 45 % protein, 35 % kalk, 20 % kitin Kitin: Polysakkarid, CBH|I4O5N. . Fremstilles ved 4 fjerne kalk og protein fra rekeskallet. Kitosan: ploysakkarid, C6H|2O4N. Fremstilles ved 4 fjerne en sidegruppe fra kitin. Green-Mix Pluss: sand og park/hagekompost etter USGA- standard tilsatt en formulering av marine produkter Tror pa rekene Innen plantepatologien regnes det som faktum at kitin og kitosan styrker plantenes immuntorsvar. — Vi har gjort endel undersokelser med materiale fra en annen) produsent enn Biocffect, opplyser Anne Marte Tronsmo, professor i plantepatologi. — For oyeblikket er cffekten av kitin og kitosan deltema. i oppgavene til to doktorgradsstipendiater og en hovedfagsstudent i plantepatologi. Institut for Plantefag ved NLE har ikke forsket pa kitosan sely, men kjenner stoffet fra ct bredt utvale utenlandske forsok, Kitosan inngar i cclleveggen hos sopp, vet John Einset, ~ Derfor tor man at kitosan i jord kan indusere resistens mot sOppangrep pa gress. Nar gresset. tar opp — kitosan mobiliseres gressets forsvar og det dannes antistoff, Kitosan fungerer som en. slags vaksine, forklarer Einset, Pa Biosenteret ved NUNU i Trondheim jobber en hovedfagsstudent med kitosanvirkning pa vekst og forsvar hos jordbacr, ved Forskningsparken i Porserunn, saerlig rele! mot enzymenc kilinase, peroksidase O8 glukonase, Dette er stressenzymer plantene oker produksjonen av ved soppangrep, forteller veileder Tor Henning Forsokene foregikk Iversen. — Vi fant en viss vekstokning og okel cnzymaktivitel, som tyder pa at kitosan har en effekt. Vi aldri inn pa det molekylare nivaet, hvorfor og hyordan cet Virker. Norsk — Hydro, finansierte forsokene, synes ikke effekten var god kom som nok, sa de kuttet ned fra tre til to ar. GRESSFORUM 3-00 (Miktagaara glofklubb, Klotta ) Skaaret Vannteknikk AS (Tidligere $48 Norge),er leverandor av Rain Bird ene til Y golfbaner, park og idrettsanlegg. Rain Bird er markedsleder pa automatiske vannings gg og leverer over hele verden. j Skaaret Vannteknikk AS ivaretar det Norske markedet og har service ee eee - ars erfaring. Vi utforer prosjektering, montasje og levering av komplette anlegg © 99 Samt service og opplzring. i ; 66 76 17 77 Ta kontakt med oss for nzermere informasjon. Var besoksadesser: Drengsrudbekken 10 i Asker TIf; Var erfaring din trygghet ats Vi gratulerer folgende golfkunder med valg av RanweBiro Fee Arendal & Omegn golfklubb Karmoy golfklubb Skudenes Oslo So siete Asker golfklubb Kjekstad golfklubb Saar olfklubb Ballerud golfklubb Basrum RoykenkKolnes Rans Jor g Sola golfklubb Borre golfklubb Horten Haugesund SEE ae Gauedal Borregaard golfklubb Sarpsborg Kongsberg golfklubb cite i olfklubb Sarpsborg Beerum golfklubb Larvik golfklubb Se Praia Drammen Drobak golfklubb Losby golfklubb Oslo ee alfdulab Plena Elverum golfklubb Meland golfklubb Bergen eet aolfklubb Grenland golfklubb Skien Miklagaard golfklubb Klofta a eae Grorud Golfklubb Oslo Molde golfklubb Detter nian Gumoy golfklubb Kragero Narvik golfklubb a Soi golfklubb Ytre Enebakk Hauger golfklubb Oslo Nevjen golf Magnor a a Sarpsborg Hemsedal golfklubb Onsoy golfklubb Fredrikstad Oya golipe Hof golfklubb Oppdal golfklubb Alesund golfklubb , ppaa Oppegard golfklubb Drengsrudbakken 10, Postboks 229, 1372 Asker. SKAARET VANINT ENIX Ke AS Tif: 66 76 17 77, faks: 66 90 12.95, e-post: roy @skaaret.no. GRESSFORUM 3-00 18) Golfstudier i Sverige Naturbruksgymnasiet i Dingle leder an i Sverige, pa | golfutdanning for folk som ikke allerede er greenkeepere. | januar startet det farste 40-ukers kurset med 9 elever. Neste ar haper skolen 4 fylle alle tredve plassene. Tekst og foto: Hanne Isdal En av arets ni elever er fra isha a en kunne ventet til oppstaren pe Gjennestad. Kursansvarlig iMate see = E ikke de to skolene b selv om Dingle falstisk har som imidlertid konkurrenter, a “be res il ke clever fra andre svenske skoler som ik (ror fikk nok sokere. — Det vilktige ungdommen slipper a : kommer sikkert 40 nye neste ar! tilbud Det stabill pa. na er et vente det norske 27 plasser. Han har nemlig hort at arskurset fikk 40 [ ; “ye 1 . » Vee Gjennestad har lost Ey ligheter ‘ense anti ttakere per klubb. begrense antall deltaker | eee — Slik kvotering blir ikke aktu hevder Andersson, sokere tl \ % al understrekes ogsa star friere naturbrukseymnasict sta oF GE har forbeholct svenske golfforbundet. SGE hat Andersson _ ; « for svenske sine GUB og VUB-kurs for BY : ae : qs yy bare inn. p~% klubber. Nordmenn slipper ba restplass, > KELIONUS i batt. FRISTELSE: Nabobanen Torreby gir studentra — De verner om sitt: men vi har sanne koblinger til n; cringen, ikke er det © gjerne > Mener Andersson, GAMMEL GREENKEEPER Mellom to perioder. j skolen Andersson som banesjef. Ved leererjobben har han veert ide golfklubb, Het forst til molla. Ellers kunne vi lik sile etter skonummer jobbet siden ay elt engasjert ; Nar Dingle lykkes der to svenske skoler matte avlyse skyldes det kontaktnettet, andre golfute: anning, delvis jungelte ‘Ieegrafen i — Jeg kjenner grcenkeepers. De andre ikke ¢ ocrhort Mange kurs: UMsvarlige yar ngang golfere! sier Andersson. Selvsagt UM YONMROKT mener Dinglekurset er pe pa faglig spesialise undervi ISNiNgsper OZ pa kontakt golfklubh, de han St, bade ring hos sonalet 8runn ay med naer Torreby Han trop likevel andre skolene Prover igjc Nn, siden NINgsopplegse a klare, Dkonomisk parallcller for avstand Urangorene ~ undervis ligger drivbare lrer cn Mellon at de har VISS i) ¢ inst hvert sitt nedlagsfelt. Feltet bor gi m unn al sokere arlig. Det er ikke uten gf rg rer seg alktivt mot No “ter Mellom Oslo ¢ og Dingle ligger » radius golfklubber enn innenfor samme ! Sverige forteller Andersson. GRATIS I likhet golft tdanningen cltcreymnasialt konkurrerere Dingle oriente ; Gjennestac el Dingle Hl ska med pa kurs, som ikke form med Sveriges svat pa mize 94, Dingles forty Inn er ae pare stotten, Deltakerne betaler et kursliteratur Kurse! Ine status , amon opptak, den kost losji. landslinje med Og som Offentlig ‘ isk stlotte kom automat skoleverkey i, 7, godkjente — kursplane fre pvilcline, 0 ligger to ars kursu C | gen med stotte fra forening on Reellt. var partene drive . 3% med skolen som paenson mn det SGF som ba An¢ goltkurs. ~ Offentlig stotte bransjen @ AV gjorelsen Andersson. OS SGA. Samarbeic Forme|t var Ulvikle pant “ def! er lettere a fa qelare fora {lerspor utdanningen, — Jeg visste det »pfor s ie Anningsbehoy « og Oppfordret de be OSS, slO 1 may \ Andersson, Va . Ute 00 gnessrOndlt ? nes ee T: Bolftemadage e sonalet pa : a Din gle N aturbruksgymnasium fikk rough innforing i green SKO | EMESSIG . LOLS Dj setni Ngle Ing 4; a 8 Kurset . ul Gjennest: tilts a ‘odulclet Ele ad, er ikke ellom pear eos - Elevene ma _sette Ue prak Praksisuk 6g har fast. ti vee Aksisuke uKene, Vare 7 timeplan = SSE aren 2000 r rommet ~ An derse 8 ved sk — regener med I SKOLe 3 CL. a. SE mer Ne Lse Stor Ch, | Modnin ar haty son alley start, si erede rt, siden de fleste jobb Yd Golf 7 Pa golfbane. FI sreenkee ling fa ake eperstilling fra cadhuntet . C2 kan | IC. edomme er cles ( VETIE C sa |; anet. sj 8t, sier Andersson lor “Lrerne 4 tilf 1 a tilfredsstille i uten en - boker «& perm ker SGF har sat Oo ip S& Neste ‘Ammen len Som in le Uts¢ om , vente gt. Den x golfbaneskjotsel TUkes “Pa seo reviderte ute: ne litte, tu a Over et | geven har “tur fy Cloar hitti \ rittil, EL . bllers antics rt: » S8$Lartnerfaget SYS cLe€ keeping pa Foto: Rune Andersson FELLES LOFT Dingle har 350 clever 08 Personalet va voksne cl ettergymnasiale kurs: Hestehold, hageanlegs og oko-guide. Ide ikke alle noe forhold 95 ansalle: er vant til a | ever pa andre utmarksteknikk, Golf, derimo! hac til. studicdag. Jbord var i Andersso? k og sentra innforing Og gpilte Derfor arrangere Alt fra laerere til kok Personalel fick gg, Uitlel Pa maskine med. rask vanningsanle litt OM gol. ? Mange av mec Del voll. — Jeg synes e lyst tila | allerede ‘Torreby Golfklubb. golfurcanninse? ogsi alle burde vile Kanskje far 4 ‘ortsetle elevene er medlem studentrabatt, pa tilbudet far alle pa lokker Andersson. hanne@scanamedia-n® Kursinnhold Det kommer ikke oni greenkeepere Qo obligatoriske timenc kan el ey ON CIC VCNEe helt ut av Dingle. Pa Ore, Es loppen av like de QO velge enten aniegeseartneri cll fagene kildesortering Cevical to as & sKOSKIOLSC | molorsag sveising kom b 8, munaltekni ‘ Knikcle ( oy data. Felles for ale er 14 a maskintere, 100 timer jord uimer : . Ore yegetasjonskunnskap Ov 160 Og er a timer HC \. S lel OW) ramme {i i: golll yaneskjol sfagene gis SO timer okonomi ay liver i » OF 1D Isledelse 08 kommunikasjon yrkes mer INLeTNAs| lime! internasjonaliseri arbelt — Del siste ef Mange ercenkeepere ors, “wie iktig, mener Andersson. (renecr arguments kunnskap jonsteknikk. De far ikke { rem ae og sinc behov overt kdubbene: Crlor Alle golf klubb. edlemmenc ikke | er jo eksperter som er med M4 -Ooree “ Por greenkceperen betyr det £ 34> al a kan informeres nol NN. TRO ANC AS SR/BR avd. Geopro Torsgt. 36, N-4602 Kristiansand ONT lO De coe Mobil: 90 13 98 09 E-post: Att: Torgeir Ropstad vat etit | tae WARN Cito ACh Ue ML La gressarmering. Fiberduk, jordarmering, Tensar geonett, asfaltarmering, erosjonssikring, GeoMur skraning & voller, drensprodukter, membraner, toalettlosninger. Bjorn O. Hanche Baggeradgt. 12, N-3182 Horten Tlf: 33 04 61 25 Faks: Mobil: 94 15 25 95 E-post: Att: Bjorn O. Hanche Forhandler av:Golfbanebygging, graving Og planering, transport, steingjerder og jord- rola eclal ty mnt stole a Wo) Lie Moya Gard golfbane Eik & Hausken Oslo AS Potboks 56, N-0614 OSLO Tif: 22 32 30 45 Faks: 22 32 37 05 Mobil: 94 34 31 59 E-post: Att: Tore Jacobsen Forhandler av: Gressklippere, traktorer, toppdressere, luftere, sprayter, lovutstyr, flishuggere, tilhengere, jordfresere, ap aiRU ie Felleskjopet Ost Vest Postboks 3344 Holstad, N-1402 Ski a AERO Sc eee Mobil: 95 02 98 80 E-post: Morten.Engelsjord@fkostlandet.no www: Felleskjopet.no Att: Morten Eirik Engelsjord Forhandler av: Spesialblandinger fro, gjodsel, plantervern, veksttory, algae Le YAS ge (Te a Lysegarden 210, S-442 92 Kungily, Sverige. Ulf Aberg: Tif: +46 30 32 23 13 0, Fax: +46 30 32 23 95 2. Forhandler av: Vasket dressand, torvdress, fairwaydress, greenoppbygningsmatriale, bunkersand. kulestein, planteringsjord, bark, FIRMAGUIDE Gress-service 90 AS, Vestfjordvn. 66b, N-3142 Vestskogen Tif. 33 32 36 88 Faks: 32 13 42 33 Mobil: 90 68 44 35 E-post: Att: Knut Johnsrud Forhandlerav: ENTS Modo eta Pe ESAT PLC MU elec elanet gs PUMA LCL Loa cialclaam i alelfctaa|| ote PU UO OL LALIT artnet skilt/info-tavler, trem@bler, FSU Lael Cel eR LaLa hullborsliper, sperringer, Talal TUL act arbeidsklzer. Forsteklasses kvalitetsprodukter, Hako Ground & Garden AS Pb. 255 Leirdal, N-101 1 OSLO Tlf: 22 90 77 60 Faks: 22 90 77 70 E-post: hako@hako.no Att: Tore Syversen Forhandler av: Toro spesialklippere for golf, sylinder- og rotasjonsklippere, Hako aeTay AMUSE SAAN wa eA Kvalebergsvn. 21, N-4016 Stavanger ered 2 coo =D Mobil: 90 56 06 60 E-post: gunntve@online.no Att: Gunnar Tveit Forhandler av: Ransomes, Cushman, Ryan, Brouwer, Westwood, Mountfield, Sisis, WET il Cyan Maskinverksted, Kongeveien 49, N-1412 Sofiemyer Tif: 66 80 55 50 Faks: 66 80 55 52 Mobil: 94 48 44 69 E-post: Att: Ivar Ihlen Forhandler av: Ransomes, Perruzzo, eT Ta Mela UMS Ct tatt Sisis, Allen og Bolens. Nittedal Torvindustri Xe Gaustadgt. 12, N-1482 Nittedal Tif: 67 06 70 50 Faks: 67 06 70 51 Att: Jarl Gulla Forhandler av Veksttory, dresstory, tory for greenoppbygging m.v. Patentert Le vol ava lanetidsvirkende giodsel, barkprodiit+ra, PRY CET -y Postboks 229, N-1372 Asker eal Od coe) Mobil: 90 10 57 15 E-post: Att: Per Ottar Skaaret Golfbanebygging, vanningsanlegg, Agee lila eas) gets Lota vekstsand. Park & Golfmaskiner AS Sam Eydes vei 5b, N-1412 Sofiemyr ETEK ROON Oey: ON ICY, Cel LOAM Oy AWA E-post: sveinhaug@online.no Att: Svein balers Forhandler av: Jacobsen Page a Atco, National, Turfco. Green-Line A Bag Tags (Medlemsbrikker) Reinhardt Maskin AS Hvamvn. 2, N-201 3 Safeneotg UL ER DER ere dm Mobil: 91 78 79 33 E-post: tee ONZA ec ete Forhandler av: John Deere gressklippere: SOU CIE CInt tetnee a et eee fot toppdresse- og gressbehandlingsutstyr DUET Leli ML ag ete Mtae ee Ao Tata tote $/48 MUTT ee tf - O. Skaaret AS Postboks 229, N-1372 Asker et Lee Arya DEL) felt lO ny] 13 E-post: LARS ATT ge] NEN Forhandler ay: RETB et ge RYT Tee Un Salg - service - relate ny SAA NAST tS ot www.Rainbird.fr Wolstad sandforretning AS A cNSt acy spone, N-3340 Amot. Ue. ee eo) 83 47 96 eT Ule TENA a Pome Tg crac Len ra sand, AY Sian tice ce ye 188, N-1441 Drobak ii 00 14 Faks: 64 93 08 63 re 0 16 00 47 E-post: es Pi ye al cha eet Andersen i) ler av: Greensand, bunkersand, dres SSRY 1) d. Med eller uten torv og kompost Alls an den er vasket og stovfri Titi e A Jordet SCs Bae ity t+ Ui Re Hoe Larvik Mobil: OE ae) Naltarce Ele ake ate tete a Litter » jord- tT Etta ee UL oe 7 VS Comfort AS aT =t Ee pe a N-1820 Spydeberg ei Rear Ce ek EPs ee bs Lr yo 7 E-post: ; -unnar Grimeland ey GET ea» er av: Toro automati ET osc atiske AE Mm Traktorservice ec] NIT) ITP Meme cee inet o 5148 Tranby Bed 0p) a es Lye eae casted Naif Heat ey ary ndler ay: ara r av: Toro klippere og utstyr, gee a atta cst S hai boT CT. Tlf 69 ve N-1570 Dilling MTT Ce aA Na oO epee a7, eae ene post: andier ay: SA oT Solel elo gS N ‘\ ‘ > GREENKEEPERS Golfman AS meso PGM Sport as) INSTT 4, Pb. 105 eae N-1 101 Oslo. Ta EO micas PERM cE re E-post: firmapost@golfman.no Forhandeler av: Dy AW Aohoaie ae fra eM C Baneutstyr fra ett reno ey Aid og Golfbaneprodukter xy Ogee matter, driving range baller, IRN eli Folica Pe a ee ee Fo p ce oye ola ae Seer ula til PGA Norge pa Pray A ode baneutstyr. rt antes STE) Bevattningstek .135 26 Tyreso: Pen eet CuN beg eet Sverige Rolf Lust: TIf + ra ee 90, ae Tae 10 05 Pete EU ile Buckner, Mery Perrot, Watermatic. reese acamlla Neier innstalasjon av Poi vannesystem for alle typer pn Yeva a Liljeholm AB PSPC yyy) Malmo, Wiel an Pera llama yea ele) Ake Sche Fax: +46 40 29 43 65 rotor Forhandler av:Votex Pri all oa REIL Hoffco ee al pee aa (ok Nordre Gjolstad AS N-2219 renee Tif: 62 82 67 ve Aquadesign Tier Cate UE) Pee eal Karlstad, Sverige Weer ae Ua 54 19 02 26 Fax: +46 54 19 02 76, Mob: +46 70 56 50 ve PAE ec le Pt UL ikl Pee cree med design, kontroll o ’ Ps Pye ata) Utbygning, CAD tegninger, eee ame eT NOT oT Management med aeratorer og fontener. ; Peta Cena ventiler og br@nner i aoa Pere eS Skandinavisk STEM w As} Box 8293, SE-163 08 Spanga, Sverige Tif + 46 - 8 760 04 25 ed 761 89 36 E-post: PT Ree CORA aoe er ac VUE ENVIRO TAT TRL) Per eu och Nelson regn-tag.Salg Peay om / Bestilling av plass i mL dll ScandMedia AS Mu gaan Pee te eed Solli, 0202 OSLO Sy kei Faks: 22 92 58 01 eater a Ret Ose Mtl ae OL Leet wwwscandmediano/gressforum En vakker plen er et kvalitetsstempel enten det gjelder hagen, parken, golf- banen eller fotballanlegget. Vedlikeholdet betyr mye, men grunnlaget ligger i fraet. Ikke alt som selges er like velegnet til A tale norsk Klima. Felleskjopet satser pa kvalitetsfra av sorter utprovd Telefon: 64 97 53 00 Postboks 3344 1402 SKI Blir graset like eront for alle? . \ | s7o2 O Saka pn 08 &§ Ww peasy ones & grin O ne” on n o om llth! under norske forhold, og vare plenfrg blandinger er det beste som kan skatfe s. Som kunde hos Felleskjopet far d kompetanse og erfaring med pa kjg Vare fagfolk pa grentanlegg hjelper i gjerne med tips og rad som valg av frg ~