Þ 0adet omn gress tû0 spontsbnuk g - 2@19 t GRØNT AS I SAMARBEIDSPARTNERE + I Mask¡ner for din golfbane. Vi har en spesiell lølelse lor overllater. Kar-rskjc ildz Lll É. O Ll- eener er bra Au Tiygue S. Aamlid, Agnar lhalbein ogTiond Pettersen, Bioforsle Turfgrass Research Group Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenlcvalitet og A. mindre gjødselbehov vol%o sphagnum-torv (heretter omtalt STERF har gitt penger til et fre,årig rødsuingeþroyeht. Sentrale spørsm,ål er gjødsling, uønning, hlippehøyder og erstatning au hlipping med tromling. I denne artileþelen presenterer ui foreløpige resultøter om bruþ au høge/parh hompost, n&rmere bestemt'Green Mixlproduþter ued konstruÞsjon og dresing au USGAgreener. Resultatene er releuante andre arter enn rødsuinge[ og s for ogs,å gir hunn- Þap om gj øds lingsprahsis og forurensning. Kompost påvirker kornstørrelses- fordelinga Forsøket ligger i lysimeteranlegget for måling av utlekking fra greener på Bioforsk Landvik. Greenen ble anlagt i 20lI 17.5 volo/o hagelpar:k-kompost (heretter omtalt som 'Green Mix'). B. 17.0 som 'Torv') , Vi trodde at dette skulle gi samme glødetap, men analysene viste for 'Green Mix og 2.85o/o for 'Torv'. Selv om sanden var den samme, viste jordanalysene at 'Green Mix inneholdt mindre grovsand, men mer mellomsand og silt enn 'Torv' (tabell 1). Dette viste at hage/park-kompost 2.630/o ikke er et reint organisk materiale, men også inneholder mineralmateriale av nere fraksjoner. fi- I vårt tilfelle var dette bare positivt fordi det gav en mer srabil vekstmasse enn innblanding av torv, men denne erfaringen var viktig. Ana- lyser må alltid tas av ferdig blanda pro- dukt, ikke bare av de enkelte komponenter før blanding. Se tabell I 2. 'Green Mix' inneholdt mye mer næringsstoffer enn 'Torv'. For å kompensere for dette ble det under inngroingen gitt nær dobbelt så mye gjødsel til 'Torv' (totalt 1.65 kg N/100 m2) som til 'Green Mix' (totalt 0.86 kg N/100 m2). Til tross for dette året etter er vist i Tabell viser Figur 1 at inngroinga i starten gikk raskest på 'Green Mix'-ruter, men at forspranget fra og med oktober ble tatt igjen av "Iorv'-ruter på grunn av sterkere gjødsling. Dette kan forklares med at frigjøringa av nitrogen og andre næringsstoffer fra 'Green Mix avtok med temperaturen utover seinhøsten. Vår konklusjon er 'Green Mix i rotsonen reduserer gjødselbehovet i inngroingsfasen med 30-40o/o, mesr de første 3-4 ukene etter såing og mest dersom inngroinga skjer når temperaturen er høy. Se tabell 2 i henhold til USGAs anbefaling. Vekstmedier ble levert av Høst Gjødselbehov Kjemiske analyser av vekstmediene og Ilmodne greener har stort gjødsel- AS. Det ble bruk to ulike vekstmasser: de to typene dressesand som ble brukt behov om våren august til inngroing I 2012 fikk alle ruter fikk like mye gjødsel, totalt 1.30 kg N, 0.06 kg P og 1.05 kg K per 100 m2. Fordi vi ikke var fornøyd med tetthet og slitesryrke ga vi nesten 50o/o mer enn de 0.9 kg N per 100 m2 som vi opprinnelig hadde planlagt.Tillleggsgjødslingen ble gjort lra våren til juli. . Dette rror vi var en úktigavglørelse, for i ettertid har vi lært av våre danske og svenske kolleger i Tabell Z. Kjemiske analyser av de to vekstmediene brukt ved konstruksjon i 201 1 og av dressesanden brukt i 201 2. Enhet næringsstoffer: mgl1 00g tørr jord. Vekstmedium i rotsonen, 201 Torv Parameter pH 5.6 7.8 0.06 't.7 5.U Magnesium: Mg-AL 2.4 o.Õ 1:3 Kalsium: Ca-AL 't4 q5 1:7 N4ineral- N Fosfor: P-AL 6.4 Kalium: K-AL 25 rr Rankekompost fra Høst AS, 1 Topdressing, 201 2 Mixr Forhold åii Green 'I Green lr4ixz 6.5 8 :50 0.17 3.2 1i4 < 1.0 5.9 < 2.0 24 4.9 'l:1'1 < 1.0 < 10 Norge 2¡Madrasskompost Forhold 1:19 111 fra solum A/S, Danmark Tabell 1: AData om de to vekstmediene som ble brukt. Grus >2 mm 'Torv' ¡Grêêñ Mix' SIDE 22 2.1 Grovsand, Mellom Leire sand, 0.6-2 0.2-0.ó mm mm ?2.1 5?.2 6't.2 < 0.002 Gløde -tap Makro- Porevolum Mikro- mm% porer (luft) (vann) POrer Totält ¿¿.4 ?4.8 22.8 47.? 44.4 21 .5 1.7 0.9 21 .s 32 oq 2.85 2.63 21 .6 rødsvingelprosj ekter at for lite gj ødsling er en av de største feil man kan gøre pä unge og umodne greener. Man skal heller ikke regne med så mye N-frigjøring fra 'Green Mix' ved lav jordtemperatur i første del av vekstsesongen. (.? = = t¿l É. O L¡- i juli skyldes nok delvis at det uspesifiserte 'tunrappfrøet' som omsettes i 100 90 80 70 Norge er dårligere tilpasset enn den stedegne tunrappen som vokser på norske 60 50 40 è 30 greener. Men observasjonene kan også tolkes slik at vanntilgangen er viktigere 20 10 0 ÈÈiE5= +GreenMix+086 F¡gur 1 kg N/100 m2 ùd!i :;BR&s r¿ó4nô9Nó +Ioru+ 1 65 kg UtviklinB ãv pl¿ntedekke på to vekstmasser, aug N/ +'loru' + 'Rein Sand' _ ''G.een Mix'+'Rein 100 m2 -nov 2011 Figur2 Vùkninc ddf Sand' enn gjødseltilgangen for konkurranse- d forholdet mellom tunrapp og rødsvingel. +lToru, +,Green M¡x Dress' +'Green Mix'+'Green Mix Dress' av ulikê kombinãsioner¿v vek*mãsse oe topd.e$iñg på helhetsinntrykk Spillekvalitet og daglig tilvekst Ruter med'Green Mix i rotsonen gjen- gjennom sesong€n 2012 Klar effekt av (Green Mix Dress' på visuell kvalitet I 2012 ble det hver andre uke dresset med to ulike ryper dressesand, nemlig 'Rein Sand' (uten organisk tilsetning) og 'Green Mix Dress'. Til sammen ble det úlførc 8.2 mm sand, eller 820 llI00m2. 'Green Mix Dress'var pro- dusert hos Solum A/S i Danmark. De bruker en annen komposteringsmetode enn FIøst AS. Täbell 2 viser at næringholdet var omtrent det samme selv om glødetapet var under halvparten så stort. (Data ikke vist i tabellen) Figur 2 viser hvordan helhetsinntrykket uwiklet seg gjennom vekstsesongen 2012 ved de fire kombinasjonene av to vekstmasser og to typer dressesand. At rotsoner med'Green Mix gjennomgående gav bedre helhetsinntrykk enn rorsoner med 'Torv' var ingen overraskelse, men vi hadde ikke venta at den forholdsvis beskjedne mengden kompost i dressesanden skulle ha så klar virkning (Bilde 1). På denne bakgrunn har vi nå endret våre anbefalinger. Bruk ikke ba¡e rein sand , men bland inn litt veldefinert kompost i dressesanden. Vi tror dette gjelder både til rødsvingel- Tirnrapp konkurranseforholdet mellom rødsvingel og tunrapp ble det sådd inn 30ó uspesifisert tunrappfrø i nomgående var |5o/o hardere, men hadde 60/o dårligere ballrull enn ruter med frøblandingen.. Tunrapp gjorde mye bedre næringstilgang gav større vekst hos For å studere i 'Tory'. Dårligere ballrull reflekterer at Vi måler alltid ballrull 24 úmer etableringsåret 2011 og første deI av 2012. Fra april til juni 2012 var graset. dekningsprosenten arr dette ugraset stØrre på vekstmasser med 'Green Mix vekstsesongen var daglig avklipp 1.70 g av seg (I7o/o) enn på vekstmasser med 'Torv Qfo/o). På samtlige ruter ble likevel tunrapp utkonkurrert av rødsvingel da vi i siste halvdel av juli 2012 fikk skikkelig sommertemperatur med tendens til uttørking av greenene. Attunrapp forsvant etter klipping. I gjennomsnitt for hele tørrstoffpr m2 på ruter med'Green Mix mot L.26 g tørrstoffpr m2 på ruter med 'Torv, dvs. en økning pä 35o/o. Først i september hadde ulike typer dressesand virkning på avklippsmengden, men virkningen var liten i forhold til virkningen av ulike vekstmasser. 'Green Mix' + 'Re¡n Sand' 'Torv'* 'Green Mix Dress 'Green Mix' +'Green Mix Dress' 'Torv'+ 'Rein sand' greener og greener med andre grasarter. Bilde L Vbueh inntryhh B.oþtober 2012. SIDE 23 (9 z. z. \¿ É. O l-l- Næringskonsentrasjon i avklipp og gjødselbesparelse Ved skjøtsel av greener bør vi tilstrebe jevnest mulig vekst gjennom hele sesongen. For å oppnå dette viser tidligere STERF forsøk at nitrogeninnholdet i avldippet bør ligge mest mulig konstant i overkant av 3.0 %o (Ericsson et al. 2013). I vårt forsøk varierte N-innholdet i avklippet fra 2.7 ril 3.0 o/o på ruter med 'Torv' og fra 3.1 il 3.6 o/o på ruter med 'Green Mix'. Særlig på ruter med 'Green Mix' var nitrogenkonsentrasjonen i avklippet ldart stØrsr i siste halvdel av juli, hele august og begynnelsen av septembe¡ noe som bekrefter at nitrogen ble frigjort fra vekstmediet i denne perioden. Tap av N, P og K i grøftevann Oppsamling og analyser av alt dreneringsvann gjennom hele 2012 sesongen viste liten utlekking av nitrogen (Täbell 3). Gjennomsnittlig nitratkonsenrrasjon i avrenningsvannet var 3.2 mgll, og den høyeste konsentrasjonen som ble målt fra en rute med 'Green Mix' + 'Green Mix Dress' var 35.9 mg/I. Til sammenlikning setter EU's nitratdirektiv en grenseverdi for drikkevann på 50 mg/l. Utlekkingstapet på 0.22 kg N pr 100m2 fra 'Green Mix' ruter i 2012 (Tabell 3) var under halvparten av gjen- nomsnittlig tap fra norsk landbruk og bare en femtedel av gjennomsnittlig tap fra intensiv norsk grønnsakdyrking i perioden1992-2007 (Bechman et al. 2008). Det er altså først og fremst på ettersommeren vi kan spare nitrogengjødsel ved å bruke 'Green Mix' framfor 'Torv' i vekstmassen. Vi trenger data fra fere år og mer modne greener for å kunne kvantifisere denne besparelsen nøyaktig, men så langt er en tredel reduksjon på årsbasis vårt overslag. Et hovedpoeng i konseptet'Behovstilpassed gjødsling' er at forhold mellom næringsstoffene i gjødsIa skal være lik forholdet mellom næringsstoffene i avklippet gjennom hele sesongen. For de tre hovednæringsstoffene N, P og K anbefaler Ericsson et al. (2013) at forholdet bør være 100:14:65. Det samsvarer bra med våre analyser av avklippet, som i gjennomsnitt for hele sesongen viste Lekkasjen av fosfor og kalium var stØrre. Alle observasjoner tyder på at kalium kan utelates fra gjødselplanen de første åra på greener med'Green Mix'i rotsonen, iallfàll dersom det også brukes 'Green Mix Dress'. Forsfortapet er beþmringsfullt fordi det er en begrenset ressurs og kan forurense vann. I landbruket tâpes mest fosfor gjennom overflateavrenning og erosjon, og Bechmann et al. (2008) beregnet årlige tap til 0.030 kg P per 100 m2 fra landbruket generelt og 0.096 kg P per m2 fra intensiv grønnsakdyrking. I vårt forsøk målte vi bare utlekkinga gjennom grøftene, men selv da var fosfortapet fra ruter med'Torv' om lag like stort, og fra Konklusjoner . Kompost inneholdt ikke bare organisk materiale, men også sand, silt og/ eller leire. . Hyppig og rikelig gjødsling er viktig ved inngroing av greener, også av rødsvingel. Sammenliknet med'Torv' vil'Green Mix' i rotsonen redusere gjødselbehovet til inngroing med 30-40o/o, mest dersom inngroinga finner sted i en periode med høy jordtemperatur. . Sammenlikna med ren dressesand 'Green Mix Dress' positiv virkning på visuell greenkvalitet allelede samme år som den ble tilført. . I begynnelsen av forsøket var det mer tunrapp på 'Green Mix enn på 'Torv', men tunrappen på alle ruter ble kraftig redusert i en periode med høy tempera- tur og lite nedbør. . Ved samme gjødsling var daglig tilvekst 35o/o stØrre på 'Green Mix' enn på 'Torv', og dette resulterte i litt dårligere ballrull. Gjødslinga med nitrogen kan reduseres med en 20-50o/o, mest når jordtemperaturen er høy. l{øyt innhold av fosfor og kalium i dreneringsvannet tilser at gjødsling med disse stofFene kan utelates på ruter med 'Green Mix i rotsonen, 'Green i alle fall dersom det Mix også tilføres gjennom regelmessig top- dressing. Referanser 100:13:64 på vekstmasser med 'Torv' og 100:15:62 vekstmasser med 'Green Mix. Legg merke til at det høye P og K-innholdet i 'Green-Mix ikke ga stør- ruter med 'Green Mix' dobbelt så stort som tapet fra intensiv grønnsakdyrking. Dette viser at vi bør utelate all fosforgjødsling til greener med'Green Mix i rotsonen, og selv på ruter med'Torv'kan Bechmann, M., Pengerud, A., Egestad, H.O., Deektra, J, ò Øygarden, L. 2008. Erosjon og næringsstoffiap fa j ordbruksdominerte nedbørfeh. Bioþrck Rapport 3 (20): l-45. Ericsson, T, Blombäcþ, K, Ò Kualbein, A. 2013. Behousanpassad gödsling fån teori till praÞtik. hxp://sterf.golf.se (16.sept. re næringsopptak. fosforgj ødslingen reduseres. 2013). Tabell 3. Mengde næringsstoff (kg pr 100 m'z) fjernet i avklipp og utlekt i grøftevann gjennom vekstsesongen 201,2 fra ruter med 'Torv' og 'Green Mix' i rotsonen. Talla er middel for to ulike typer dressesand Total gjødsling gjennom sesongen var 1.30 kg N,0.06 kg P og 1.05 kg K pr 100 m'z. N Torv Fjernet i avklipp utlekki ns SIDE 24 0.84 0.08 itrosen Green M¡x L.29 0.22 Fosfor Torv 0.11 0.09 Kalium Green Mix 0.19 0.19 Torv o.52 o,67 Green Mix 0.79 2.74 Ransomes Jacobsen via Stavanger Gunnar Tveit har vært med i NGA helt siden starten. Han står registrert i av maskiner for golfbaner og kommunale I dag har de fleste kunder selv god kompetanse på teknisk vedlikehold og gode gamle Gressforum med navnet Hillevåg Sveise E¿ Gressklipper:service AS. Han var importør fra Ransomes og Jacobsen park- og idrettsanlegg. verkstedlokaler, men i England fra 1988 til 1995. Da kjøpte Têxtron i USA opp disse merkene, og de bestemte at det bare skulle være en importør i Skandinavia. Da var det ikke så interessant lenge¡ fortellel Gunnar. Det var bedre å selge lystbåter i Rogaland. Men nå har Textron kommet tilbake, og etter omfattende intervjuer om hold- ninger og forretningsmoral har han fra i sommer blitt importør i Norge Ransomes-Jacobsens vedlikeholds- distributør direkte fra produsent. Det gir mer konkurransedyktige priser til kunden og Det en stor fordel tilgang på et komplett delelager med omgående levering. Hurtig omsetlige reservedeler vil bli lagerført i Sandnes og øvrige deler vil bli levert direkte fra fabrikk til kunden i løpet av kort tid. I starten er Tveit AS innstilt på selv å jobbe ubi leums uts ti lling p å He llerud go lJb ane. fabrikkutdannet hjelp til de som ønsker det. Gunnar har nå overdratt bedriften Tveit AS til sønnene Frode (dagiig leder og ansvarlig for: salg) og Jarle (sryreformann og ansvarlig for verksted og oppfølgingav kundene). Parkmaskinene fra Ranomes-Jacobsen selges fra eget fir:ma: TveitPark AS. over hele Norge uten tradisjonelle forhand- lere, men vi jakter på en erfaren selger. Gannar Tueit uar tilbaþe som masl¿inimPortør på NGA sin j å være vi vil også tilby personell for teknisk Her spiller Gunnar masete tilsþuer til en gjenoppliuing, Det uar under þrstehjeþsÞurset på Gran Canaria 2005, Gunnar uet godt at det ikke nlttel å mase når masleíner sþal selges. Da er det uerdiþr pengene som gir resubater. SIDE 25 (9 O _J O æ O É. \z o Mykor rh za pa greengress Au: Agnar Kualbein Huafir en ungdorn til å *udzre mykonhiz¿? Jeg har alltid vært opptatt av naruren, og interessen for biologi ble uwiklet da jeg hadde en god lærer i biologi på videregående. Han anbefalte UMB, og jeg hadde hørt mye godt om studentlivet i As. Det var årsaken til at jeg tok biologi der. Masteroppgaven ville jeg gjerne skrive hjemmefra. Kjæresten bor i Arendal, derfor tok jeg kontakt med Bioforsk på Landvik ved nabobyen til Grimstad. Tiygt. Aamlid var villig å dele noen prosjekter med meg. TinaElidaAndersen har brukt å et år på studere mykorrhiza på greener. Hun påstår at mykorrhizî-ptep^tater ikke er noen god investering. I juni i år ble hennes masteroppgave godkjent på UMB. Jeg møtte Tina på Landvik for å høre hva hun nå vet om det tette samarbeidet mellom gressplantene og soppene i jorda. På den måten ble han og Tätsiana Espevig veiledere, sammen med mykorrhizaekspert Erik Joner og Arne Tronsmo på Äs. Jeg kunne ikke noe særlig om dette temaet før jegkom til Landvik, men jeg hadde ganske god peiling på naturfag og mikro- og cellebiologi fra UMB. Huø er egentlig myÞorrhiza? Det er nevnet på et samarbeid mellom planter og spesielle, jordboende sopper. Plantene tillater soppene å trenge inn i rØttene, og fôrer dem deretter med karbohydrater fra fotosyntesen. Til gjengjeld hjelper soppene til med opptak av plantenæringsstoffer og vann fra jorda. Det finnes to hovedgrupper mykorrhiza. Ektomykorrhiza består av hyfer som kun vokser mellom rotcellene, mens endomykorrhiza trenger inn i rotcellene. Det er den siste typen som finnes på gress. Inne i rotcellene danner soppen noen strukturer som kalles arbuskuler, og denne formen for samarbeid kalles dermed for "arbuskulær mykorrhiza". Arbuskulene er viktige for næringsutvekslingen mellom sopp og plante, og kan sees i mikroskop. Se bilde. Arbuskulær mykorrhiza tilhører en egen, spesielt gammel soppgruppe; rekken Glomeromycota. De som studerer livets uwikling mener at dette samarbeidet mellom planter og sopp var en viktig forutsetning for at plantene kunne stige opp av havet og erobre landjorda. \r' Bildet uiser rotceller som er fulle au sopphyfer Rot med soppffir og riÞelig med ue¡iþler ("blarer), noe som er 4tpisÞ þr slekten Glomus, Wsiþlenes (bl,å:) Den tette ueuen au hlfer þalles arbusþuform uarierer exer huor god plass det er der haor de dannes. Hyfene forgrener seg ùnÞelrett mens de ler. Disse er houedorganer Foto: for næringsutuehsling. uohser langs rotens aþse. Foti: Theo Ruissen. 7V¡eo Ruissen med Bilde fia masteroppg/tuen Exerfarging er d.et lett ,å fgur se 49 B om en rot er þolonisert aa sopp og har dannet myhorrhizø. Sopphyfer utenþr røttene, med spesielle struþturer sorn Þalles "hjeþeceller". Det er bare to soppsleÞter som daruner disse struþturene; Gigaspora 0g Scutellzs?ora. celler Foto: Theo Ruissen. Foto: Tina E. Andersen SIDE 26 (ìr