@ressp0eûe tû0 spørtsbruk g- A@@9 Felleskjøpet Et teknisk hjelpemiddel for å påvise jordlagets variable tetthetsgrad, vanngj ennomtrengelighet og type jordgrunn uten å grave opp/i jorden. ANIVENDEI^SE . påvise tettheten i jordlag (f.eks. vedlikehold av sportsarealer og golßaner ) . undersøkelse av uwiklingsmuligheter for planter og trær. . forenkler fagpersonens arbeidsgrunnlag (ved avgjørelse av vekstens uwiklingsmulighet) TEKNISKE DATA . fargeløs stålsonde med avtegning for jorddybde. . . Gradering: 3, 6,9, L2, 15 og 18 inch (x2,54 cm) robust og lett leselig fargedisplay målerinnstilling: 0-500 psi ( 0 - 3,500 kPa eller kN/m2) KAN BRUKES TIL . . . påvise jordlag/soner (for løs, for tett) i dyrket mark der roweksten kan ødelegges påvise traktorspor og annen generell kompresjon i dypere underlag. påse forskjeller i typer avjord (eks. løs jord over leire eller torv over sand) i jordprofiler ned til en dybde på 90 cm. - Gress Service 90 AS Barlindvn. 44, 3512 Hønefoss Tlf .:32I1 43 90 -Fax:32 lI 43 99 E-post: post@gs90.no - Web: www.gs9O.no G¡essforum 3-2009 side 2 o Hvordan gar det? President Det er godt spørsmål å stille når vi treÊ fes. Det uttrykker omsorg, og det gir Hæge Kranstad venner anledning Gressforum er fag-tidsskriftet til Nonrvegian Greenkeepers Association. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Det trykkes i ca 1 200 eksemplarer og sendes abonnenter og medlemmer av NGA. TrykUlayout: Centrum Trykk/frond Nor-Hansen Annonsepriser for Glessfolum: Helside: Halvside: Kvartside: kr.6000,kr.3500,kr.2500,- Spesialplassering +20o/o Rabatt ved 4 innrykk + 25% Frist for annonser og annet stoffr I 5. februar I 5. august - 1 1 5. mai 5. oktober til å fortelle Luksefjellveien 861 3721 Skien Telefon:35 59 04 99 Telefax:35 59 4929 Treffes lettest torsdag og fredag mobil:404 02 089, e-post: agnar.kvalbein@nga,no Sekretær: Gunn-Marit E. Selle Treffes på telefon tirsdag og onsdag. Telefon:35 59 04 99, e-post: adm@nga.no lemsmassen holder seg stabil både når det gjelder personlige medlemmer og firma- Men vi er frustrert over at det er vanskelig å fi kontakt med fotballfolket. I vår inviterte vi til tre ERFA-treff og til to fagdager i samarbeid med Bioforsk. Invitasjonene gikk til alle kommuner Jeg har truffet noen som forteller at dette er det beste året noen gang når det skapet), men ellers bare to personer fra fotballbransjen på Vestlandet. gjelder økonomi og fornøyde spillere, men oftere ffu jeghøre at det er tøft. Budsjettet strammes inn, bemanningen reduseres og klubbens fremtid er usikker. Senest i går snakket jeg med en greenkeeper som var blitt permittert helt fram til våren. Det er triste nyheter. Jeg vet sommeren over de store vinterskadene og alt ekstra arbeid dette ga, og at det har tatt laaaang ticl å få spillerne til delc ut smil og gode ord igjen. E-post: adm@nga.no Daglig leder: Agnar Kvalbein i golfbransjen og med- hva de er opptatt av. Det er sunt å dele på følelser. Delt sorg er halv sorg, mens delt glede er dobbel glede, har jeglært. Hvordan går det i NGA, eller hvordan går det med golfen i Norge? Slike spørsmäl fâr jeg ofte, og de er vanskelige å svare på fordi det ikke dreier seg om meg og mine følelser, men om hva som rØrer seg ute hos dere som er midt oppi det. Jeg vet det er store forskjeller blant våre medlemmer. også at mange har vært frustrert denne Nonrvegian Greenkeepers Association organisasjoner Hvordan går det i NGA? Vi holder standarden. Gresskursprogrammet som vi presenterer på neste side, er vi stolte av, og vi gleder oss til å kunne samle 120 mennesker i Tyrkia til jubileumskurs. Håpet er at vi også i år får med oss nye mennesker som kan inspireres og utdannes til ä arbeide med sportsgress i mange år. medlemmer. og fotballkretser, men det var sørgelig liten respons. Best frammØte vaÍ det på ERFA-treff på Brann stadion. Der møtte 10 personer fra Bergen kommune (vert- NGA ønsket å bidra til uwiklingen pä fotballanlegg, men vi har ikke ressurser til å inspirere den enkelte banemester til å Vi tror at behovet er stort. Samfunnet og enkeltmennesker legger necl mye resslrrser i fotballanlegg, men det er mye som kan gjøres bedre både når det gjelder anlegg og vedlikesøke mer kompetanse. hold. Men hvem tar ansvar for å skape kvalitesheving? Fotballforbundet stikker hodet i sanden og tror at ingen ser på dem. Kulturdepartementet tenker bare på nyanlegg og kunstgress og bryr seg ingenting om hvordan millionene de deler ut smuldrer bort i dårlig vedlikehold. Må vi bare gi opp og erkjenne at NGA ikke klarer å bidra til bedre fotballbaner og større spilleglede for fotballspillere? President: Hæge Kranstad Ballerud Golf- & tren¡ngssenterAS Ellers har vi klart å produsere Gressforum etter planen, vi er i god dialog med andre Agnar l{ualbeirc Daglig leder i NGA Mobil: 456 00 115 greenkeeper@ballerud.no BIRtrIE slEI MEDLEMMER FLORATINE 54B VÂNT{IN6SAÞ¿LEGG AS NORGE PtnJEno" Gressforum 2-2OO9 side 3 & w KU RSTI LBU D Gresskurs med alt Økonomiskviktige og nødvendige tema preger Arkitekten og greenkeeperen programmet. Kursa er tilpasset både nybegynnere Greenkeepere og banearkitekter kan se forskjellig på mange ting. Golfbanearkitekt Svein Drange Olsnes ønsker økt respekt mellom yrkesgruppene i golf-bransjen. Han vil gi oss en forelesning om forholdet mellom greenkeeper og arkitekt, og han vil ta opp nye tendenser innen golfbanearkitektur og gå litt spesielt inn på bunkere. og erfarne personer i gressbransjen og spenner fra gresspleie, agronomi og maskiner, til HMS, historie, miljø og a¡kitektur. Benytt denne anledningen til å lære, og til å kn¡te gode forbindelser til kolleger og fagfolk på golf- og fotballbaner. Alt er denne gangen inkludert i prisen, som derfor er rimeligere enn på mange år. Det blir lange kursdager, men også anledning til å gå hele tre golfrunder eller spille fotball på flotte, lokale baner. Grunnkurs i skjøtsel av sportsgress Dette er en kursserie for dem som mangler utdanning i yrket og som er på Gresskurset for første gang. Her er ingen spørsmål dumme! Erfarne forelesere og viktige leverandører vil gå gjennom det viktigste for å lykkes med sportsgress: jord og drenering, valg av riktig gresstype, mekanisk skjøtsel, gjødsling og vanning. Mange tidligere deltakere sier at dette kurset ga dem et helt nytt perspektiv på arbeidet i gressbransjen, og noen har tatt grunnkurset om igjen fere ganger. Alt om vinterskader Dette er den ambisiøse tittelen på en formiddag der professor Arne Tronsmo vil presentere hva forskerne tror de vet om emnet. Han vil også lede en diskusjon om hvilke konsekvenser kunnskapen bør fäfor skjøtselen. Det er et særdeles viktig tema for alle innlandsbaner. Oppdatert kunnskap er mye verd når du skal berge gresset ditt mot Kong Vinter. Gresspleie i perspektiv Dette er et jubileumskurs, og vi fär derfor ekstra fint tevernmidler. SprøytesertiÊkatet må fornyes etter ti år. on på http: //www.mattilsynet. no/planter/ plantevernmidler/autorisasj onsordningen besøk av foreleser i plenum. Martin Pedersen, den danske konsulenten som for mange er en levende legende, var hovedforeleser på de ti første Gresskursene og deltok på flere kurs senere også. Du får nå anledning til å høre han når han oppsummerer uwiklingen disse âra og peker pâ hva som fremdeles må til for å lykkes med gress. Golfens Øverste organ, R&4, som har navnet sitt fra The Royal and Ancient Vi tilbyr både førstegangsopplæring og fornyelseskurs. Golf Club of St Andrews, stiftet i 1754, blir med Kursleder er Lasse Tietteteig, som er sertifisert for funksjonstesting av sprØyteutstyr og har mange års erfaring som lærer. Dette kurset vil, i tillegg til det obligatoriske, også gi oppdatert kunnskap om bekjempelse av de viktigste sykdommene og ugras på idrettsanlegg. Obligatorisk kursmateriell må tas med til dette kurset. (Kanskje du kan få det brukt av en kollega?) Det kan bestilles via på Gresskurset. Steve Isaac vil fortelle hva R&A mener med høyere spillekvalitet og en bedre miljøprofil. NGA Kontroll på vannet Sprø¡ekurs Dette er obligatorisk for alle som vil sprøyte med planSe informasj på påmeldingsskjemaet. Maskinvedlikehold Det er mye penger å spare på godt vedlikehold av maskiner. Det hever også banekvaliteten og kan Dette blir et foredrag for alle kursdeltakere, og vi inviterer også de som har ansvaret for banene i Tyfü" denne dagen. Du finner hovedpunktene i hans presentasjon på hjemmesida vår. Riktig vanning er en kunst. Ny forskning ved Bioforsk viser at plantenes vannforbruk og reaksjoner på vanning kanskje er annerledes enn det som står i lærebøkene. Professor Tiygve S Aamlid vil ta opp dette temaet, men forebygge mange stygge ulykker. '-ü{hat you don't know about hydraulics could kill you! sier Eddie Konrad. Han har i 22 är vært mekaniker på Ladies Golf Club i Toronto. Vi er glade for å ha han med på Gresskurste der han vil ta opp superaktuelle tema om vedlikehold, kontrollrutiner og ikke minst sikkerhet. Detaljert Agnar Kvalbein har flere ganger undervist på Gresskurs om drenering. Denne gangen handler det spesielt om å forstå vannets bevegelser i greener og jord slik at vi kan få raskere opptørking og åpne banen raskere. Moderne programinnhold finner du på hjemmesiden til NGA. metode¡ som tandcaping' og greensug, vil også bli CD med kursdokumentasjon blir delt ut. diskutert også gi en kort oversikt over andre, nye, relevante fors- kningsresultater. G¡essfo¡um 3-2OO9 side 4 n.{ Woilshops I flere år har internkontroll og HMS vært oppe på Gresskursa. I år skal vi uweksle gode rutiner og Påmelding til kurs Du må melde deg på til de enkelte kursa fordi vi gør i stand kursbevis allerede før vi reiser nedover. Alle som er prosedyrer slik at vi sammen kan høyne standarden på IK-systemet vårt. Du tar med gode eksempler og mottar de andres beste tips. Mekanikere får tid til å uweksle erfaringer etter et av Eddie Konrads foredrag. Praten vil gå på norsk, men Eddie er til stede og kan svare på spørsmåI. til o stede mer enn 80 o/o år dette beviset. Grunnkurset og plantevernsertifikatet er gjennomgående kursserier, men gode konferanselokaler g¡ør der mulig å delta litt i naborommet nå¡ temaet der er spesielt aktuelle for deg. M strekker oss langt for at du skal å mest mulig utbytte av kurset. Utferder Dette er fagturer til baner i området og er en viktig del av kurset. Det legges vekt på ulike tema. A Gress, vanning og dammer. B. Arkitektur og bunkere C. Maskiner Slik steller jeg min bane Dette er et seminar som mange har ønsket seg. Tie greenkeepere med lang erfaring legger fram skjøtselsrutinene for banen sin. Det blir sikkert også en frisk diskusjon, for her kommer folk med sterke meninger og evne til å uttrykke dem: Atle Revheim, og organisering. Gruppe A besøker også en fotballbane. Skriv ditt ønske i påmeldingsskjemaet. Stål Bø og scilla Theschow Hokholt. G A ressku rs 2008 Gloria Hotels & Resort, Belek, Tyrkia 9.januar - 16 januar 2010 B c D Søndag Grunnkurs I0-ianuar Videreoående aoronomi 0900 11 00 Videreoående annet Plantevernsertifikaf NGA sitt årsmøte 1 400-1 ti00 1 61 5-1 700 ArKitekten og greenKeeperen Gress t¡l ¡drettsanlegg med kort utferd oo feltarbeid lntegrert plantevern anuar 0830-1 0l 5 1 230-l 330 1 330-1 730 .lord oo vekstmedier Vânn¡no oo oresskvalifet Drener¡no Sommersvkdommer Plantevekst oo skiøtsel Nvtt fra oressforskninoen Worshop: lK-systemer "Neglect your equrpment and you neqlect vour turf' I 300-1400 1400-1645 1 Plantevernm¡dler. reoler for riktio bruk Svkdommer oq middelresistens I uns¡ Maskiner og teknisk utstyr A Day at the Ladies' Golf Glub of Plantevernmidler, helse og miljø Toronto Workshop: Mekan¡kernes ERFA- Kontroll på vannet treff .lubileumsforedrao ved Martin Pedersen 700-1 900 anuar 0830-1 01 5 I 030-1 230 1230 - Riktio art oa sort :tabler¡no ev oress Nye tendenser i golfbane erkitektur- Alt om vinterskader Praksis pä en bane anuar Gjødsling og vanning Achieving Effective Meintenânce Hvdraulic Safetv Slik steller jeg min bane llrns¡ I 230-1 330 o R&A âñal ñôlf ôñr rreê mâñâdêmênl vêd Stêvê lsââc l-redao Allernâlivt ônnleoô for .iem som ¡kke sn¡ller oolf - h rhilêr rmcm¡.1.1âd Lø¡dao ' 6-¡ânuâr 2025 Flvavoano fil Gardermoen Gressforum 3-2OO9 side 5 Uqrasbekiempelse i oras Prøve / ooooal KURSTILBUD Forelesere på gresskurs 201 0 Martin Pedersen bor i Odense og er turfrgrass agronomist og frittstående konsulent. Han ha¡ skrevet flere læ¡ebøker i faget og var hovedforeleser på en lang rekke Gresskurs fra det første i 1986. Gjennom kurs og konsulentoppdrag har han inspirert mange greenkeepere og andre fagfolk i Norge. Han e¡ fremdeles aktiv som artikkel forfatter og rådgiver. Steve Isaac har arbeidet I 8 år i Sports Tirrf Research Institue (STRI) som konsulent, blant annet for The Open Chamionships , Êør han begynte i RE¿A. Der har han bidratt til å etablere en komité som arbeider for å spre kunnskap om god og bærekraftig skjøtsel, blant annet gjennom www. bestcourseforgolf.org . Steve driver også med miljøpolitikk overfor EU gjennom European Golf Association. Han støtter Everton Football Club og har handicap 14. Eddie Konrad har utdannelse i elektronikk og mekanikk og 6 år som helikopterpilot i Øster¡ike. Da han flyttet til Canada ble han sjefsmekan- Aamlid (PhD) er leder av Norwegian Turfgrass Research Group ved Bioforsk i Grimstad. Han er en Ttygl,, S internasjonalt anerkjent forsker innenfor gress, og har bidratt med mye ny kunnskap til golÊ og fotballbaner og formidlet dette gjennom seminaret artikler og veiledning. iker på Ladies Golf Club of Toronto. I 12 fu var han leder for golfteknikerforeningen før den ble slått sammen med greenkeepernes forenin gen i 2002. Han underviser jevnlig ved Seneca College i Onta¡io og på 'Gressku¡s' i CGSA, den kanadiske greenkeeper- foreningen. A¡ne Tronsmo (PhD) underviser i mikrobiologi ved universitetet på As, og har i mange år interessert seg for Agnar Kvalbein er med i Norwegian Turfgrass Research Group ved Bioforsk, og daglig leder av NGA, Han var lærer for de 100 greenkeeperelevene som ble utdannet ved Gjennestad Gartnerskole fra 1999 til 2007. Han er også mye brukt som konsulent på golf- og fotballbaner. golfbanenes utfordringer i fo¡hold til vinterskader. Sammen med kona, A¡ne Marte, som er ekspert på plantesykdommer, har han bidratt til økt forståelse for hvordan planter kan motstå vinterstr€ss og sykdomsangrep. Lasse Tretteteig er utdannet som lærer i landbruksmekanikk og har undervist mange år ved Gjennestad Gartnerskole. Han har tilleggsutdannelse i sprøyteteknikk og har undervist på autorisasjonskurs fo¡ plantevernmidler i mange år. Han er nå tilknyttet et firma som arbeider med vanningsteknikk. Svein Drange Olsnes er opprinnelig utdannet bygningsarkitekt, men har spilt golf side n 197 6 og er nå banearktekt og medlem av Federation of Scandinavian Golf Course A¡chitects. Han har planlagt flere baner på Sør-Vestlandet og i utlandet, og han bidrar nå med fagartikler gjennom Gressforum. Mer informasjon kan du finne på hans hjemmeside www olsnes-arkitekt.no I tillegg til rlissc fìr'elcscrrrc vil og.sa rcprcscntântcr fìr'N(iA sine lìr'nrarlctllcrrrrcl værc til srecle rrrrdcl helc (ìr'essl G¡essforum 3-2OO9 side 9 VAtG AV GRË55TYPE Au: Jon Atle Repstad, Felleskjøpet Agri Reparasion av oppstagsmerker på tee Kravene til tid. Den til redusert klippehøyde. teestedene har endret seg over stØrste endlingen er kravet De fleste teesteder hal blitt anlagt med en blanding av engrapp og rØdsvingel, mens reparasjoner av oppslags- merker har ofte blitt foretatt med blandinger av engrapp og raigras. Det har vært vanlig å anbefalt klippehøyde pä20 -25 mm på tee, men i dag er det mange som ønsker å klippe teestedene på 10 - 15 mm. Lav ldippehøyde fører til at engrappen blir svekket og det åpner mulighet for innvandring av tunrapp. Ved reparasjon av teesteder er det ønskelig med lask etablering og reparasjon. Engrapp spirer og etablerer seg seint, men har underjordiske utlØpere (rhizomer) soi¡ h¿L sior evrre til å re¡rarere sk¿der. Dersorn ,iet ikke slås opp for dype merker vil derfor et tett engrapp-tee repârere seg raskt og godt med lite behov for resåing. Engrapp trives best ved klippehøyder over 20 mm, men en del sorter kan klare seg helt ned mot l0-12 mm f.eks Limousine, Linconchire, Yvette, Julius og Eva. Ved lav klippehøyde er det derfor viktig å velge riktig sort. Raigras har vært det tradisjonelle "reparasjonsgtaset". Det spirer og etablerer seg raskt, men kan også vokse noe raskt slik at overflaten blir ujevn. Raigras trives best ved klippehøyde over 20 mm, men de nyeste finbladede sortene som Bargold, Sauignone og Bareine ldarer godt klippehøyde ned mot 10 mm. Vesuvius er en ny sort som også ser ut til å tåle lav klipping godt. Rødsvingel kan vær'e et alternativ til teereparasjon. Rødsvingel deles inn i tre underarter etter lengden på utløper:ne (uten, kor:te og lange). Lange utløpere vil være en fordel for rask repalasjon) men det er underartene uten og med korte utløpere som tåler den laveste klippehøyden, under 10 mm. De relativt nye nolske soiteiie rii.d larrgc utløpere, Klett og Frigg tåler godt 15 mm klippehøyde, men begynner å bli glisne hvis de klippes lavere. I tillegg til å velge "riktig" sort kan også frøet behandles på ulike måter for å spire eller etablere seg raskere. En del har med hell lagd blandinger av fuktig sand og frø for reparasjon av oppslagsmerker. Det er viktig at det I Á '':';.* 44' i+ Hull 16 ?;i Bjaauann Gk GressÊo¡um 3-2009 side 10 ikke går for lang tid fra blandingen blir lagd og fuktet til den blir sådd. Dersom frøet spirer blir blandingen umulig å arbeide med og mange av spirene blir ødelagt. Frøet kan også forspirers kontrollert og tørkes tilbake til lagerfast vare. Dette må gjøres under kontrollerte forhold på fabrikk slik at spireevnen ikke blir ødelagt. Forspiring blir brukt noe på engrapp for å sikre raskere spiring. Forspiring kan redusere spirtiden for engrapp fra ca 14 til ca 10 dager. Dermed vil engrappen spire om lag like raskt som rødsvingel, men fortsatt seinere enn raigras som har ca7 dagers spiretid. Frøet kan også behandles med ulike preparater (næringsstoff) for å stimulere den første veksten etter spiring. Dette kan tilføres sammen med frøet eller frøet kan coates med næring. Frøfirmaet DLF i Danmark har i samarbeid med Yara begynt å coate grasfrø med nitrogen og fosfor under merkenavnet iSeed'. Gjødseltilførselen virker ikke på spirehastigheten, men den fremmer veksten av de nyspirte plantene. IJnder vanskelige etableringsforhold er det viktig at planten raskt får tilgang på fosfor og nitrogen. Fosfor er viktig for den tidlige veksten og opptaket kan være vanskelig spesielt under kalde forhold. Alt næringsopptak blir redusert ved lav temperatut men fosforopptaket blir særlig negativt påvirket. På baner som har krypkvein på greenen kan krypkvein også være et alternativ på teestedene. Krypkvein har mange gode egenskaper. Arten tåler lav klipping, reparere skader med overjordiske utlØpere (stoloner) og spirer og etablerer seg raskt. Ulempen er at den vil kreve mer stell i form av lufting og vertikalskjæring. Det er viktig å reparere oppslagsmerkene etter hvert slik at det ikke gis åpninger for ugras, særlig tunrapp. Apen vekstmasse vil raskt bli invadert av tunrâpp. Andre breibladede ugras har det vært mulig å sprØyte bort på tee med f.eks. Starane. Når klippehøyden gär ned blir graset mer følsomt og farene for skader øker ved kjemisk bekjempelse. Sørg for å vedlikeholde teestedeene godt. De har ofte stort behov for lufting - det er mye beIastning på et lite areal. Engrapp har tndejordisþe rhizomer rned mange hnopper på. Disse sklter fort og reparerer shader Gressforum 3-2OO9 side 1 1 ffiktiut. REISEBREV Au Trygae S. Aamlid, Bioþrsh Øst Landuiþ. "F¡etd days på Rutgers Univers¡ty Andre amerikanske universiteter vil sannsynligwis protestere, men jeg tør likevel hevde at Rutgers University i NewJerse¡ ca 5 mil sørvest for NewYork City, har verdens mest omfattende forskingsprogram på gras til grøntanlegg. Den 4. og 5. august var Tirnja Espevig og undertegnede med på de årlige feltdagene til denne Bonos. 'Se på denne engrappen', sier seniorforedler Bill Meye¡ og stanser ved ei rute merket 'S\Ø' , altså ei '!?'eibull' foredlingslinje fra det svenske ftøfrrmaet 'Svalöf forskingsinstitusjonen, den første dagen sammen med ca 350 greenkeepere, og den a¡rdre dagen sammen om lag like mange anleggsgartnere, ba¡remestre og ferdigplenprodusenter. Her er noen inntrykk Verdens mest omfattende foredlingsprogram for gras til grøntanlegg. Bærebjelken i forskinga på Rutgers er foredlinga av nye plensorter av engrapp, flerårig raigras, krypkvein, hundekvein og engkvein. Den eneste av de 'norske' ertene som det ikke jobbes noe særlig med er rødsvingel. På østlysten av USA regnes rødsvingel som for lite varmetolerant til bruk på greener og fairwaye¡ men den brukes i rough-områder og andre 'low maintenance areas'. ïl gjengjeld er det stor aktivitet på strandsvingel (eng. tall fescue'), som er sterkt mot tørke og mange sjukdommer. Til tross for at strandsvingel er temmelig grovblada, har dette blitt et av de mesr populære grasa Dollør-spot i suensk engrappsort. i amerikanske hageplener og som ferdigras. - Lucþ you! Derfor kan dere bruke de europeiske sortene. Men flere av våre sorter kan også passe. Jeg har gått fotturer i samtlige land i Vest-Europa og samlet genetisk materiale. Av engrapp fant jeg mest i Polen. Siden det latinske navnet på rapp-slekta er Poa, pleier jeg å kalle 'Poland' for 'Poa-land'. Av svingel og kvein fant jeg derimot mest i Sør-Europa og Nord-Afrika, spesielt i høyereliggende strøk av Spania, Portugal og Sør-Italia. Det er på samme breddegrad som de mest folkerike delene av USA. Foredlingsprogrammet ledes av Bill Meyer og Stacy - 'Looks ugl¡ doesnt it?' Sorter fra Nord-Europa mangler resistens mot 'dollar spot' og er derfor ikke aktuelle her i USA. 'I är er det 'dollar spot' overalt å kalle den 'New Jersey State Flower'. - vi pleier - Jammen vi har ikke dollar spot i Norge? Resistens mot soppmidler Bruce Clarke har ansvar for sjukdomsforsøka ved Rutgers, en aktivitet som i sommerhalvåret omfatter om lag 15 forsøksteknikere og studenter. Foruten dollar spot' viser han oss et âssortert uwalg av Rhizoctonia ('brown patch ), rød träd, antraknose og 'copper spot'. Det siste er en sjukdom som angriper hundekvein, men som vi på grunn av lavere sommertemperaturer neppe har i Norge. Da vi besøkte Rutgers hadde det den siste uka vært kraftige regnbyger og temperaturer på rundt 30 "C, altså ordentlig sjukdomsvær. Med en lang hale av Bill Meyer leder plengrasþredlinga på Rutgers. Gressforum 3-2OO9 side 12 av soppmilder, forteller Clarke. Problemet er resistens. 'Dollar spot' hâr lenge vist resistens mot soppmilder i gruppa strobiluriner (for eksempel Amistar), og nå ser vi at antaknosen er i ferd med å uwikle det samme. Løsningen er å bruke tankblandinger av soppmidler som har ulik virkemåte. I Europa har dette vært vanlig i fere år, og nå kommer blandingene for fullt her i USA også, Noen tilsetter fargesoffer som skjuler den kjedelige, gulgrønne fargen etter antaktnosen. Dessuten har mange amerkanske Êrmaer begynt å selge blandinger av ulike soppmidler i granulatform. Det er hendig, særlig for anleggsgartnere som ikke har sprøyteutstyr. -Æ - Men lar det seg ikke gjøre å bekjempe sjukdommene på annen måte enn ved sprøyting ? Brace Clarþe orienterer om forsøþ rned uliþe soppmidler - Joda. I foredlingsprogrammet vårt har sjuksomsresistens høyest prioritet i nær sagt alle arter. Dessuten vi har flere forsøk med 'cultural control'. Mot stressjukdommen antraknose hjelper det å klippe Antraknose på ilsprølta tunrapprute, Ruta til uenstre aar sprølta. svettende greenkeepere (med og uten campingstol) tar Bruce Clarke oss med til forsøka med soppsprøyting, først på en strandsvingelplen, og dererrer på en tunrappgreen. På tunrappgreenen er det mange gulgrønne ruter med tynt plantedekke. Sjøl hadde jeg trodd at dette skyldtes slitasje og dårlig roruûikling, men Clarke forteller at dette er typiske symptomer på antraknose. Denne sjukdommen finnes på tunrappgreener også i Skandinavia, men på grunn av lavere sommertemper- atur er problemet mindre enn i USA. - I dette feltet prøves 118 forskjellige kombinasjoner Ny þrshing uiser at hyppig dressing i tønrapp. Gressforum 3-2009 side 13 gir mindre antrahnoseproblemer REISEBREV Au Tiygue S. Aamlid, Bioforsk Øst Landuile . "F¡etd days på Rutgers Univers¡ty høyere og gjødsle ukentlig med små mengder nitrogen. av våre nyeste forskingsprosjekt vist at hyppig dressing 4) gir mindre sjukdom på tunrappgreenene. Det sþldes muligens at hardere overfate hindrer hjula på klipperen trenge ned. Dermed blir klippehøyden større. 5) Ett å Studenter som slitasjemaskiner James (Jim) Murphy har ansvar for mange av skjøtselsforsøka på Rutgers. De siste fem åra har han jobba mye med hundekvein, og han mener å ha funnet fram til et skjøtselsprogram som fungerer bra under amerikanske forhold. Mange av hundekveinrutene gav da også et riktig flott inntrykk. De fem stikkorda er : 1) Lite gjødsel: På etablerte greener er 0.05 kg N/100 m2 annenhver uke (tilsvarende 0.75 kg/daa) 2) 3) tilstrekkelig. I etableringsåret trenger hundekveinen dobbelt så mye. Lite eller ingen vanning. Grooming to ganger i uka (Egen maskin, ikke bare tilleggsutsryr på klipperen) Foruten alle ratene uar det også tid til Slicing med knivlufter eller lufting med nåler minst annenhver uke. Dressing med minimum 0.5 liter rein sand annen hver uke, totaIt7.5 mm sand i løpet av sesongen + en stØrre dressing (3-4 mrr.) hver høst. Mange påstår at hundekvein har dårlig slitesryrke, men det mener Jim Murphy er feil. To tre ganger i sesongen engasjerer han et 20 talls studenter som tar på seg golÊ skoa og går i bestemte mØnstre på greenen, tilsvarende opp til 200 golfrunder pr dag. - Det hele ser ganske pussig ut, men det fungere bra så lenge jeg kan bruke ubetalte studente¡ sier han. Noen timer etter tråkkinga ser jeg ofte at greenen Íår litt ujamn farge med gulskjæ¡ men det vokser den av seg i løpet av noen dager. Hvis det derimot først oppstår divots eller mekanisk skade i bestandet , er hundekveinen mye seinere enn krypkvein til å reparere skadene. Derfor bør man på greener med hundekvein unngå drastiske tiltak som djupvertikalskjæring eller hullpipelufting i sesongen, avslutter Jim Murphy. diuerse mashinderuonstasjoner. Kanskje kjenner Tor Mjøen igjen denne kombinerte lufieren/såmaskina? GressÊorrrm 3-2OO9 side 14 GRØNTAS Ring oss for spesialtilbud! Scotts ( ìt'tt ttri¡t!! 5¿¿c'c'¿,ss Espen Bergmann - Fagsjef grøntanlegg Mobil : 46417 9 09 - Epost: espen. bergmann@felleskj opet. no Gressforum 3-2009 side 15 FIR. EAGLE Felleskjøpet Postboks 344, Holstad - 1402 sKl Jon Atle Repstad Telefon: 64975300 - Telefax: 64975350 E:mail : jon.repstad@felleskjopet.no Hjemmeside: www.felleskjopet.no Forhandler av: Spesialblandinger på frø Gjødsel, plantevern, veksttory drensrør. Grønt As Espen Bergmann Telefon: 46 41 79 09 aa PAR Gress Service 90 AS Barlindvn. 44, 351 2 Hønefoss Tlf.: 32 I 1 43 90 - Fax: 32 11 43 99 E-post: post@gs90.no Web: wwwgs90.no Jardar Johnsrud Mob.: 91 5 87 715 E-post: jardar@gsg0.no Mona Skoqmo Hansen Mob.: 901 45 800 E-post: mona@gs90.no Knut Johnsrud Mob.: 906 84 435 - E-post: knut@gs9O.no Forhandler av: BioGolf fl¡ende gjødsel. Totalleverandør med bredt sortiment til drivingrange og andre øvingsområder. Meget stort utvalg av utstyr til golfbaner samt håndredskaper for greenkeepere. - E:mail : espen,bergmann@felleskjopet.no ASKANIAAS Postboks 1 052-City 1442DRøBAK Egil Andersen Telefon: 64 93 00 1 4 Telefax:64 93 08 63 Mobil: 906 28 841 E:mail: egilandersen@askania.no Forhandler av: Vekstmasse, bunkersand, dress-sand med eller uten torv og kompost fra Baskarpsand AB og Dansand 45. All sard er vasket og støvfri. Tilfredstiller USGAs anbefaling. Forhandler av: Driftsmidler til grøntanlegg Bjørn O. Hanche Hako Ground & Garden AS Reinhardt Maskin AS Hvamveien 2 Postboks 68 2026 sKJETTEN Kaare Martin Grasmo Telefon: 63 84 62 30 Telefax:63 84 2t 00 Mobil: 917 87 933 E:mail: grasmo@reinhardt.no Hjemmeside: www.reinhardt.no Postboks 73 Alnabru,0614 OSLO Besøksadr: Verkseier Furulundsvei Baggerødsgt. 1 3, Alnabru Øyvind Martiniussen Telefon: 22907760 - Telefax: 22907770 Mobil: 90147475 - E:mail: hako@hako.no Hjemmeside: www.hako.no Forhandle¡ av: Toro spesialklippere for golf og snøfresere, sylinder og rotasjonsklippere. Hako rengjøringsmaskiner. Sisis plenvedlikeholdsutstyr, unter slipemaskiner, Lastec rotorkl¡ppere, Allen sveveklippere H lndigrow Stuart Ashwort e-post: stuarta@indigrowcom mob: +44 7921 057771 Håkan Eriksson e-post: indigrow@telia.com mob: +46 702485080 Bjørn O. Hanche Mobil: 414 I 6 51 1 E-mail: blorn.hanche@online.no Forhandler av: Golfbanebygging, graving og planer¡ng, transport og steingjerder. Ref: Borre golfbang Fritzøe gård golfbane og Byneset Golfsenter Eura Grønt AS S48 VANNINGSANTEGG AS Postboks 288, 1 372 Asker TlÍ.66761777 Faks 66901 295 BIRDIE 2 Club car golf- og arbeidsbiler, el og bensin Forhandler av: John Deere Rotor- og syllinderklippere, traktoreç transportere, lufteutstyr og oppsamlere. Dakota toppdressere, Turfworks, Koro, Dypvertikalskjæring, kantskjærere, Buffalo løvblåsere, Redexim luftere og vedlikeholdsutstyr og såmaskineç 1 31 82 HORTEN Mob 95896688 Mail for firmaguide: post@s48.as Mail for Serhat Øzsatici: serhat@s48.as Mail for Lars Carlsson: Lars@s4B.as Hjemmeside: www.s48.as K o nta ktpe rso n : Se rh at Øzsati ci Forhandler av: S48 - Rain Bird vanningsanlegg. Salg - seruice - montering Kartprogram for golfbaner/gps oppmåling Otterbine fontener Østerøyvn 3l 3236 SANDEFJORD Kontakt: Svei n Trol lsås Arb:33487450 Mob:41 53 43 00 sve¡n@euragront.no Grønwedlikehold på golfbaner, fotballbaner og parkanlegg Kernite PB 68 Haugenstua 0915 Oslo Kontaktpers: Morten Kaasa Tlf:22 78 72 30 faks:22 78 72 01 mob:909 66 548 og Eivind Pedersen e-post: kernite.no@nch.com til Forhandler av: Spesialgjødsel til golfbane¡ godt Forhandler av: utvalg i minipelletert organisk gjødsel, samt noen av markedets beste rotstimulatorer og jordforbedringsmidler maskiner og utstyr. K-nate smørefett og IGM sinkfri hydraulikkolje. Tilsetningsprpduktene Flush'n Clean, K-Gard NE, Prob Solve og Hydro Max. 0ljeanalyse og smørekart. Floratine Norge As Smøre og vedlikeholdsprodukter Gullfunnet 50, 1 570 DILLING Morten Eirik Engelsjord Telefon: 69 268626 -Telefax: 69268627 Mobiltlf: 480 92 582 - E:mail: morten@floratine.se Hlemmeside: www.f loratine.se www.f loratine.com Lister WS Forhandler av: Spesialgjødsel i fast og flytende form, sprøytesåingsprodukter og jordforbedringsmidler til golfbaneç fotballbaner og andre arealer med Telefon:38 34 40 60 slitedekke av gras. Trilo vedlikeholdsutstyr. Rådgivning innenfor nybygging, rehabilitering, renovering og skjøtsel av golf og fotballbaner Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL Bjørn Henriksen Telefax: 38 34]6 19 Mobil: 901 58 772 E:mail: Webmail@Lister-VVS.no Hjemmeside: www. Lister-WS.no Forhandler av: PerrotVanningsanlegg. Planlegging og prosjektering av vanningsanlegg. Salg, service og montasje. Se hjemmeside Mower Spesialisten AS Park og Golfmaskiner AS Bærumsveien 375, 1346 Gjettum Personlig oppfølging i Oslo og Akershus Telefon: 67 54 82 00 Sam Eydesvei 5b Nadderudv 34, 1357 BEKKESTUA Postboks 390, 141 1 KOLBOTN Jan Erik Gundersen Faks: 67 Mobil: 9520 4678 548205 Email: post@mower.no Salg-service-utleie: ITIIT Sport AS Svein Haug Telefon:67 10 81 00 Telefon:66 81 33 00 -Telefax:66 81 33 0l Mobil: 907 80 797 - E:mail: post@pgm.no Hjemmeside: www.pgm.no Telefax:67 l0 81 01 Mobil: 905 30 433 Forhandler av: Gressklippere, Spesialmaskiner; Golf- Forhandler av: RangeKing -Drivingrange utstyr, Standard Golf -Baneutstyç golfbaneprodukter Aps og Oxland, Utslagsrammer, matter, drivingrange baller og nett E:mail: jeg@twtsport.no Husqvarna, Klippo, Ryddesag, motorsag, gressklippere M ilwaukee elektroverktøy og tilbehør Honda strømaggregater og lensepumper Fiskars hage og snøredskap Univern arbeidstøy og verneutstyr og arbeidsbiler, Golfgjødsel, Driving Range utstyr og golfbaneutstyr Utleie av: Svenn¡ngsens AS Lensepumper, strømaggregat, støv/vannsugeI avfukter, iordhakke plenvalse, motorsag, krattryddel div Hellerud Gård Bråteveien 1 92, 201 3 Skjetten Gunnar Grimeland elektroverktøy Kenneth Hansen Telefon: 69838585 Telefon:64 83 25 00 Telefax: 69838275 Telefax:45 59 45 98 E:mail: khn@svenningsens.com Hjemmeside: www.svenningsens. no Ny Textron importør. Forhandler av: Jacobsen og Ransomes gressklippere, New Holland traktorer, compakttraktorer og gressklippere, Cushman arbeidsbiler med Mobil: 951 42 218 MS Golf AS Besøksadresse: Drakensberggatan 8, 412 69 Gøteborg, Sverige Martin Sternberg E:mail: martin@msgolf.se Hjemmeside: wwwmsgolf.se Telefon: +46 70 55 00 123 Forhandler av: M5 Golf är ett fullservice företag inom golfanläggning. Vi bygger eller bygger om golfbanor till högsta internationella klass. lnget projekt är för stort eller för litet, vi har kapacitet att hantera alla typer av entreprenader. Certifierad installatör av Sportcrete (rnrvrrw.sportcrete.comltill bunkerdränering WS ComfortAS redskap, E-Z 09 golfbile¡ Turfco toppdressere, Ryan luftere og oppsamleç Hardi sprøyteutstyr, løvutsty[ flishuggere, tilhengere, jordfresere, grøfteutstyr; Husqvarna klippere m.m. TMG Vestfjordvn. 66b, 3t 42 Vestskogen Mobil: 90 04 85 84, E-post: fastgreens@tmg.nu Norsk lndustriolje AS 69 Etterstad, 0602 0SL0 Telefon:22 66 04 00 Telefax:22 66 04 01 Mobil: 915 77 736 Kontaktperson: Jann Jensen E:mail: nio@norskindustriolje.no 61 Hjemmeside: wwwtmg.nu Drift og vedlikehold av golf og fotballbaneç lufting, dressing, drenering og renovering Forhandler av: Multi-Green, R&R parts samt spesialmaskiner for golf og fotballbaner. Tveit AS wwwnorskindustriolje.no Forhandler av: Omega og Nl0 LUBE smøreolje¡ Kvalebergsveien 2l smørefett og tilsetninger. Vi har blant annet pakningsfornyeren Omega 917, som stopper lekkasjer på hydraulikk og motor uten reparasion. Gratis vedlikeholdsplan for NGA-medlemmer som bruker våre smøremidler. Ring og be om passord til demo-utgave av vedlikeholdsplanen som ligger på 4016 internett. Forhandler av: STAVANGER Gunnar Tveit Telefon:905 60 660 Faks:51 81 21 81 Mobil:905 60 660 E:mail: gunnar@tveit-as.no Brouweç Jacobsen. Norske Golfarrangementer AS Postb.68 Stovner 091 3 0SL0 att: lvar 5. Cock TLl2221 1 Forhandler av: Wam Toro automatiske vanningsanlegg Iraktorservice Ringeriksveien 342 , 3408 TRANBY Arild Wam Telefon: 32851 486 Telefax: 3285221 7 Mobil: 90728019 E:mail: wam-tra@online.no Forhandler av: Toro klippere og spesialutstyr for golfbaner, spesialhengere, kompakt-traktorer, landbruksutstyr. Tor Mjøen IlÍ.:33 32 22 50, eller cartpaths. Postboks 1 54, Tunveien 1 4 820 SPYDEBERG Boks 51 00 faks:22 21 02 66 mob:908 58 538 e-post: ¡vco@jsc.no Forhandler av: Sportsmerkespray for gress/grus Merkespray for gress/grus Stripespray for fast underlag Konusjonshindrende maling og spray utstyr for merking Ransomes, Cushman, Ryan, Østfold Gress AS Rød Gård , 1 570 DILLING Johnny Trandem Telefon:69 26 60 50 Telefax: 69 26 60 57 Mobil:909 3l 818 E:mail: info@ostfoldgress.no Hjemmeside: wrrtrwostfoldgress.no Forhandler av: Ferdigplen til alle formå1. Vasket sportsplen og greengress av krypkvein og rødsvingel/ engkvein. Hydrosåing for golfbaner. Landskapstrær for golfbaner. FORSKNING Au Tiygue S. Aamlid og Tatsianø Espeuig, Bioþrsh Øst Landuiþ Hundekvein på gotfgreener ¡ Norden Forskingsprosjektet VELVET GREEN: Overvintring og skjøtsel av hundelrvein på golfgreenel er et av de mest omfattende som hittil er finansiert av nordiske golfspillere gjennom stiftelsen 'scandinavian Tirfgrass and Environment Research Foundation (STERF)'. Foruten forsøk i kontrollert klima på Universitetet for Miljø og Biovitensk"p t4") og feldorsøk på Bioforsks sentre Landvik (Grimstad) og Apelsvoll (Toten) omfatter prosjektet praktisk utprøving av hundelrvein på golfbaner i Finland, Sverige, Norge og Danmark. Sammen med rådgivere og forskere fra de ulike land utgjør headgreenkeeperne på disse banene prosjektets referansegruppe. I juni var denne gruppa samlet for påApelsvoll for å uwelsle erfaringer så langt i prosjektet. Ifølge Kristiina Laukkanen i det finske golfforbundet tåler hundekvein barfrost og isdekke minst like godt som krypkvein og klart bedre enn tunrapp. Det er derfor sjelden problemer med overvintringa. Verre er det med sopper i vekstsesongen, først og fremst Microdochium-flekker og rød tråd. Det er ikke uvanlig å soppsprøyte hundekveingreenene fem-seks ganger sesongen. Kytäjä GK noen mil vest for Hesinki, i er en ny golfbane som ved etablering i2003 og 2004 sådde hundekvein på alle sine 36 greener (bilde 2). Flver av de to l8-hullsbanene har ca 16.000 golfrunder pr år. De to-tre første åra etter etablering fikk klubben mye skryt for fantastisk greenkvalitet - jevne, tette og raske greener som på det lavest ble klipt helt ned til 1.8 mm. Stellet i disse åra bestod av: Þ --'-- Referansegruppa i hundekueinprosjeht gremene på Apekuoll samlet på en aa forsøks- gjuni 2009. Fra uenstre: Trlgrc S, Finknd, Brand og Tor Mjøen fra Norge, dzbar ogs,â. referansegruppa, men hadde ihhe anledning til å uære med p,å møtet. Foto: Agnar l{aalbein. fa og Hege Kranstad, Jo Kytäiä GK Finland: Viktig å kontrollere fra starten I(ytäjä Golf er en aa Finlands mest Prestisjetunge gofbanen Her er det hundeþuein p,å samtkge greenen Foto: Kristiina Lauþþanen. Aamlid (Nor7d, Kirn Sintorn (Suerig), John Coleman (Norge/Skottland), Michael Lagestdm (Surn4e), Erih Surird (Suerige), Øystein Nøkland (Norge), Tèrje Haagen (NnSe), Magnas Barth (Suerigò, Arne Tionsmo (N"rgd, Bjørn Moheberg (NorSù, Thtsiana Espeuig (Norgr), Erih Närgaørd (Norg), Flemming Andressen (Danmarþ) ogAnne Marte Tionsmo (NorSò. Kirstiina Lauþþnnen, Kimmo Keihti:þosþi og Janne Helhtröm filt Av til sammen 160 golfbaner i Finland var det i 2007 tretten baner med hundekvein på et flertall av greenene. . . . . . . . . . Klipping 5-6 ganger pr uke, klippehøyde 2.5 mm. Gjødsling med 2.0 kg N/100 m2l sesong, bare 1.8 fastgjødsel Vanningved behov Grooming ved om lag annenhver klipping Børsting 4-5 ganger pr uke Slicing med knivblad hver andre uke. Vertikalskj æring 3-4 ganger pr sesong Spiking med faste tinner 2-3 ganger pr sesong Toppdressing med ca 0.50 mm sand etter hver ver tikalskjæring pluss litt større mengder etter spiking vår og høst, totalt ca 5 mm sand pr sesong. er, de aller feste tilsådd med sorten 'Avalon. Finland er dermed det land i Norden som har mest erfaring med hundekvein. I 2007 viste det seg at disse vedlikeholdsrutinene førte av filt på greenene (bilde 3). til kraftig oppbygging Gressforum 3-2009 side l8 .ù Akkumulering au organisk rnateriale i topplaget på te år gammel hundekueingreen, I{ynäjà uå.ren 2007. Foto: Kristiina Lauhþanen. Særlig var nok den store nirrogenmegden avgjørcnde. Sesongen 2007 bIe en skikkelig nedrur med veldig mye soppflekker. Når disse fekkene først hadde oppstått, var hundekveinen sein med å reparere dem. Siste vertikalskjæringi2006 var synlig langt inn i2007sesongen (bilde 4). Djupuertìkahkjaring (øuerst) Iqrüjà GK i 2007. Grønne strilter (p'å grunn au bedre ohsygentilgang / næringsopptak ?) etter uertikøhhjaring høsten 2006 aar enn,å synlig juni 2007. og Fotos: Foto: hulþipelufiing (nederx) pà Kristiina Laaþþanen. i Foto: Kristiina Laaþþanen. En skikkelig'hestekur' var nødvendig for ä å kontroll med filtlaget, og sommeren2007 ble det derfor gennomført fere djupvertikalskjæringer til2 cm og hullpipeluftinger (bilde 5 a, b). Samtidig ble sandmengden økt til ca 20 mm pr sesong, fordelt over 2-3 hoveddressinger og flere mindre dressinger. Bilde 6, tatr i err av hullene på banen, viser at ikke akkurat ble spart på sanden ved disse hovedressingene. Bilde 7, tatt våren 2009, viser at'hesrekuren hadde god virkning. Situasjonen er nå tilbake til normalen, og en håper at det i framtida det skal være mulig å holde en noenlunde balanse mellom oppbygging og f erning dressing av organisk materiale. Gjødselmengden er i For å tynne men oaer 2 utfiltkget blz det dresset 2-3 ganger med. cm sand. Foto: Foto: til sam- Kristiina Lauþkanen. redusert til 0.6 kg N/100 m2lsesong, og det brukes nå hovedsaklig flytende gjødsel på de fleste greenene. Samtidig har headgreenkeeper Kimmo Keihäskoski begynt å bruke biologiske soppmidler, bakteriepprearater og humussyrer i håp om at dette vil bidra til å holde filten under kontroll. Pr 20. augusr har det hittil i sesongen 2009 vært nødvendig med bare to soppsprØytingef på greenene. GressForum 3-2OO9 side 79 FORSKNING Au Trygue S. Aarnlid. og Thtsiana Espeuig, BioforsÞ Øst Landaiþ Hundekvein på gotfgreener ¡ Norden Fullerö GK, Sverige: Unngå ferdiggras av hundekvein med mye filt I2005 bestemte Magnus Barth seg for å bytte ut graset på fere av de gamle greenene med ny hundekvein. For å unngå lange avbrudd i spillet ble det anlagt en nurserygreen, og utbyttinga ev graset på greenene starta høsten 2006, da nurserygreenen var et drøyt ãr gammel. Det første året gikk dette finu ferdiggraset rota seg bra og de nye greenene fikk god kvalitet (bilde 7). Dårligere gikk høsten 2007, da ferdiggraset var blitt drøye to ir gammelt. Denne gangen fikk hundekveinen store problemer med å rote seg (bilde 9), og det uwiklet seg tørkeflekker, til tross for hyppig vanning. Dessuten kom det inn mye tunrapp. Dette viser at nuserygreener av hundekvein må stelles som andre greener med hensyn til dressing, Iufting m.m., og at det er viktig å unngå ferdiggras med mye filt. Bruh auferdiggress ¿u hund¿þaein bør unng'ås dersorn det har atuihlet myefih. I dztte tilfellet ble dtt brukt to år garnmelt fedigress, og rotutuiklinga uar suært drårlig. Det uøihlet seg tørkefleÞker og tunrdpp horn rasþt inn. Foto: Magnus Barth. 9. 7. Etter 'hesteþuren' i 2007 har en ued redusert gjød:ling og mer h byges o?p. Dette bildet er tatt i nai dressing unngått at ny f 2009. Foto: IGistiina Lauþþanen. B. Headgreenheeper Magnus þonrut¿nt Erik Swàrd Barth (t¡l hryre) uiser bane- (til uenstre) ogþrsker Mats Lind.e (¡ m¡dten) en au hønd¿þueingreenene på Fullerö GK. Bortsettfra enÞeheflehher aa tunw.pp har d.enne greenen god kaalitet. Bildet er tatt 21.mars 2009, og sammenlikning rned driuing-rangen i bahgrunnen uiser at hundeþuein uar tidlig grønn om uåren. Noen uille kønsÞje trl at greenen hadd¿ u¿rt dehket rned. duþ om uåren, rrten det uar iþþe tilfelle. Foto: Trygw S. Aamlid. Samuelsdals GK, Sverige: Nok å klippe hundekveingreenene annenhver dag På Samuelsdal GK i Falun sådde Michael Lagestam hundelcvein 'Avalon' på sju nye USGA-greener i 2006. Greenene ble sådd etter hvert som de ble ferdig fra slutten av juli til begynnelsen av september. Vekstr¡rediet var USGA-sand med 20 voloó torv. Fra såing av de siste greenen 6.september og ut sesongen ble det gjødsla ukentlig med granulert gjødsel, til sammen 1.1 kg N / 100m2. Såmengden var 1.0 kg / daa. Med så stor såmengde, duklegging og hyppig vanning ble det rask inngroing av de nye greenene, men det ble også et betydelig angrep av Pythium og andre sjukdommer. I framtida vil Mikael anbefale at såmengden av hundekvein reduseres til 0.6 kg/100 m2. Dette er i samsvar med amerikanske forsøksresultater. De nysådde greenene ble soppsprøyta to ganger om høsten og overvintringa den første vinteren var uproblematisk. ^Ä...t .tt.r (2007) ble det igjen store problemer med sjukdommer i vekstsesongen, og fram til midten av september ble greenene soppsprø)'ta fem ganger med Gressforum 3-2OO9 side 20 ulike midler. Noen av disse sprøytingene ble kanskje gjort ut fra en'føre var' tankegang, men erfaringen belrefter at hundekvein er følsom for sopp i vekstsesongen. Foruten soppsprøytinga var skjøtselen av de nye hundekvein-greenene i2007 og 2008 som følger: . Klipping til 3.5 mm tre ganger pr uke. Rulling de andre dagene. Verken klipping eller rulling i helgene, bare avdogging. Gjennomsnittlig stimp-verdi: 10 fot. . Behovsprøvd, ukentlig gjødsling med Arena Crystall 19-2-I5, + Rexolin (kalsium), enkeltdoser aldri over 0.06 kg N / 100m2, totalt i sesongen 0.96 kg N / 100m2. . Vanning 25 mm en gang pr uke i 2007.I 2008 ble dette endret til underskuddsvanning med mindre mengder tre ganger pr uke. . Lufting med 8 mm crosstines tll 2 cm dybde en gang . . . . . Samuelsdals GK har også en eldre bane med tunrappgreener, og her var det 100 o/o skade. Dette bekrefter at hundekvein er sterk mot isdekke. De to hundekveingreenene som var skadd etter isvinteren 2007 -08 ble resådd to ganger våren 2008, men veksten var dårlig. Først i august var skaden leget og spillekvaliteten på samme nivå som i2007. Michael Lagestam mener at liten vekst sideveis og dårlig reperasjonsevne er den største ulempen med hundekvein. Ifølge Kim Sintorn, mangeårig banekonsulent i Svenska Golfiörbundet, er det bare en løsning på dette problemet, nemlig å gjødsle sterkere og / eller å klippe høyere, kanskje helt opp úI 6-7 mm i reperasjonsperioden (bilde 11). Dette bør undersøkes nærmere. pr uke. Lufting med 12 mm crossrines úl 12-14 cm djup to ganger i sesongen. KnivluftingúL7 cm djup tre ganger i sesongen. Vertikalskjæring bare en gang i sesongen (I 2008 ble dette øket til to ganger. ) Hullpipelufting, 10 mm piper (l:arc2007). Ukentlig dressing (dusting'), totalt l0 mm sand pr sesong. Den andre vinteren (2007108) på de nye hundkveingreenene ble en skikkelig isvinter. Av de sju greenene ble det vinterskade på de to som lå mest i sþggen. De fem andre overvintrer finr (bilde 10). 1 1. I uill tilstand og ued høy hkpping kan hundeþaein dønne lange utløpere, men reperasjonseunen ser ut til,ìforsuinne ued ten hhpping. Foto tatt på Kongsberg GK au Tatsiana Espeuig. Kongsberg GtrÇ Norge: Nedslagsmerker kan bli et problem I april 2008 ble en jordgreen (push-up) på Kongsberg GK avtorvet, 2-4 cm sand (uten organisk materiale) 10. Til tross þr hontinuerlig isdehhe fa midten au desember 2007 til rnidten au mars 2008 aar det god oueruinøing p,à fem au sja hundekueingreenerpå Sarnuel¡dah GK Følun, Foto tatt I.april 2008 au Michael Lagestarn. k1ørt pä og greenen tilsådd med hundekvein 'Avalon, såmengde 0.75 kg I 100 m2. Hundekveinen spirte raskt og greenen kunne åpnes som øvingsgreen (chipping) i månedsskiftet juni/juli. Resten av sesongen lå klippehøyden pãca4 mm. I etableringsåret ble det g1ødsla med til sammen 1.8 kg N/100 m2, hovedsaklig i form av den flytende gjødsla Biogolf. I juni, juli og august ble det dresset annenhver uke med 0.75 mm sand, totalt ca 6 mm. Gressforum 3-2OO9 side 2l FORSKNING Au Ii1gue S. Aamlid og Tatsiana Espeuig, Bioþrsk Øst Landuiþ Hundekvein på gotfgreener ¡ Norden Greenene på Dronninglund er konstruert med 20 vol% kompost (Green Mix) i vekstmediet. Denne blandinga har i utgangspunktet høy p[.Áulig gjødsling har hittil til 0.5 - 1.0 kg N/100 m2, alt i form av ammoniumsulfat. Dessuten brukes jernsulfat regelmessig. Bortsett fra i perioder med frost luftes med 8 mm tinner en gang pr måned og med 10 mm hullpiper hver høst. Vertikalskjæring og troppdressing utfØres 4-6 ganger i sesongen, og for å stimulere vært begrenset mikrobiell aktivitet brukes dressesand úIsart 2.5 12. Nedslagsmerþer þan bli Foto: Trygue S. et problent p,i hundekueingreener. Aarnlid Dette var ikke nok til å hindre nedslagsmerker (bilde 12). Bortsett fra vertidrainbehandling med 14 mm tinner ved avslutning av vekstsesongen, ble greenen ikke luftet i etableringsåret. I midten av august ble det volumprosent kompost. Bilde 13 bærer bud om fine greener med god roflrvikling og lite filt. Det har vært enkelte angrep av rotdreper og Microdochium-flekker i hundekveinen, men ingen av disse sjukdommene ser ut til å virke inn på rødsvingelen. Likevel sprØytes greenene vanligvis med en liten dose Amistar i november. observert begynnende soppangrep (Microdochium ?), og greenen ble sprøyta med Amistar Duo. Vinteren 2008-09 var snørik. For å unngå at snØen skulle smelte og fryse til is ble snØen ternet flere ganger på vårvinteren. De¡med ble det ingen vinterskader. Våren 2009 fikk Erik Nörgaard en spesialgjødsel med ekstra stort innhold av karbohydrater fra den danske produsenten av Biogolf. Denne prØver han nå på hundekveingreenen, men håp om at derre skal føre til raskere mikrobiell nedbrytning av filtlaget. En del av greenen er satt igjen som kontroll og gjødsles med vanlig mineralgjødsel. Dronninglund GK Danmark: God balanse mellom rødsvingel og hundekvein På den nye golfbanen Dronninglund GK på Nordjylland sådde Flemming Andreassen i 2006 en blanding av 90 vekt%o rødsvingel og 10 vektTo hundekvein. Blandinga var inspirert av en annen dansk greenkeeper, Hans Beurling, som for fere år siden sådde de to artene i blanding på Furesö GK, ikke langt fra København. Tanken er at hundekvein skal ligge som et bunndekke og gi bedre farge på rødsvingelgreenene, spesielt om våren mens rødsvingelen ennå er i hvile. Dette har hittil vært en vellykket stategi, og Flemming forteller om god balanse med ca 50 o/o av hver av de to artene i plantedekket. Greenene klippes til 5 mm om sommeren og 7 mm om vinteren. Om sommeren er det en klippefri dag pr uke, og om vinteren tilpasses klippefrekvensen etter veksten. 13. Blandinga 90o/o rødsuingel + 10% hundeþuein har gix god rotutuiÞling og bygd lite fh på Dronninglund GK Danmarþ. Greenen på bildet er drøye to år gammel. Foto: Preben Flemming Andreassen- Oppsammering De prøktishe erfaringene til greenÞeeperne i referanse' gu?pø er et nøduendig supplement tilþrsøÞsresuhatene sorn þomnter ut au prosjehtet, og szrn ui uil þorurue tilbaþe til i seinere nummer au Gressforum. Erfaringene uiser at utfordringen med hundehuein på golJbaner i Norden iþþe er oueruintringø, men farn til shjøxelsrutiner å. fnne som þontrollerer det organisbe materiølet ogforehomsten øu sjuhdommer i ueþstseson' S,å. snørt greenen er inngrodd må gjødsling og uanning reduseres, men rihtig niu,å. auhenger au ueþstrnedi- gen. um, spilletr!þh, blimaforhold og mange andre føbtorer. uil hundeþuein gi røsÞ etablering og tidlig P,å nye greener bane,åpning, men huis shaderførst oppstår er reperøsjonseunen dårligere enn Gressfo¡um 3-2OO9 side 22 for lerypbuein. FORSKNING Au Tatsiana Espeuig Arne Tionsmo, Trygr" S.Aamlid, Bjørn Mobeberg og Anne Marte Tronsmo Hva sier forsøkresultatene om overv¡ntrin g av hundekvein? Som navnet sier er ett av hovedmåla i prosjektet "VEL\¿ET GREEN: Overvintring og skjøtsel av hundekvein på golfgreener' å klarlegge overvintringsegenskapene til denne gressarten. Her kommer en kort oppdatering fra denne delen av prosjektet. Det vises også I2007 ble det etablert nytt sortsforsøk til artikkelen om praktiske erfaringer med hundekvein i dette nummef av Gressforum. Frosttoleranse For frosttoleranse, dvs. evne til å tåle barfrost, har prosjektet gitt gode data som viser at hundekvein iallfall ikke er dådigere enn krypkvein. Forutsatt optimal herding utover høsten vil begge arter tåle temperaturer ned til -20 "C, sannsynligvis lavere. Det ser ikke ut til å være nevneverdige forskjeller mellom ulike hundekveinsorter i denne egenskapen. Men slik direkte frostskade forekommer sjelden på golfbaner i Norden, og er derfor ikke så interessant. Mer interssant er faren for avherding, dvs. hvor godt gresset beholder sitt herdighetsnivå gjennom milde og våte perioder, spesielt på vårvinteren. Dette har så langt ikke vært tema i vårt prosjekt, men vi håper å komme tilbake til det. Ifølge praktiske erfaringer på Samuelsdals GK i Falun, Sverige, er hundekvein sterk mot vårfrost (se seinere). på Apelsvoll. Den første vinteren 2007-08 ble en isvinter, og skaden viste seg igjen å bli større for krypkvein enn for hundekvein (tabell 1). I parallellfeltet på Landvik var det ingen vinterskade fram til mars, men i påska fikk vi en halvmeter våt snø som førte til et üraftig og om lag like stort angrep av snØmugg i begge arter. I forsøka med soppsmitte og simulert is eller snødekke i kontrollert klima har det hittil væft for mange forstyrrende faktorer til at vi kan trekke silre konklusjoner. Men våre foreløpige resulter går i sammen retning som feltforsøka, nemlig at hundekvein er minst like utsatt for snømugg (bilde 1), men sannsynligvis noe sterkere mot isdekke, enn krypkvein. Tabell 1. Prosent vinterskade i forsøksgreenene på Apelsvoll og Landvik. Talla er middel av alle sorter innafor hver art. (Resultater for'Nordlys er holdt utenfor). Isdekke og snømugg En viktig bakgrunn for hundekveinprosjektet var sortforsøka som viste at denne grasarten overvintret bedre enn krypkvein i det tøffe vinterklimaet på Apelsvoll (Toten). Det var særlig den andre forsøksvinteren, 2004-05, da greenen var dekket med is i 3 måneder, som gjorde dette utslaget (tabell 1). Den første vinteren 2003-2004, da snømugg var viktigste skadeårsak, var det derimot betydelig skade også i hundekvein (selv om denne prosentvis var noe mindre enn for krypkvein, tabell l). Her er det viktig å merke seg at sortsforsøka ikke ble sprøyta med soppmiddel. Sted / år Viktigste skadeårsak Apelsvoll, 2003-04 Snømugg Foto tatt 2.ø1tril 2007 au Snønug i Michael Lagestam, Samuekdah GK, Falun, Suerige. Apelsvoll, Apelsvoll, 2004-05 2007-08 Landvik, 2007-2008 Isdekke Isdekke Snømugg 43 Hundekvein 46 4 43 Krypkvein 65 43 92 40 Rødsvingel 23 38 20 3 GressFo¡um 3-2OO9 side 23 GREEN Au Agnar Kualbein Reetabtering av død green Reetablering av vinterskadde greener er alltid godt. Vestfold golfldubb gjorde sammen med NGA og TMG AS et forsøk med ulike metoder for resåing. Resultatet ble at det tok ca 7 uker äfãt ressurskrevene og resultatet er ikke en spillbar green, men at den raskeste reetableringen ga mest tunrapp. Derfor kan det likevel være lurt å vurdere en annen metode. Det kan du lese om i denne artikkelen. Full rapport med mange bilder ligger på hjemmesiden til STERF, http://sterf.golf.se som støttet prosjektet økonomisk. Metode Forsøksgreenen var en chipping-green anlagt i 2001 etter USGA sine spesifikasjoner. Den var skjøttet godt, var fri for skadelig thatch og hadde et stabilt og fast topplag. Rødsvingel/engkvein var sådd, men runrapp hadde fått godt fotfeste. For å sikre âr greenen var død ved forsøkets begynnelse, ble den sprØyter med glyfosat sent på høsten 2008. Forsøket stertet 17. april. Det ble brukt tre ulike såmetoder, A, B og C. I tillegg ble halve greenen dekket med lett, hvit fiberduk fram til 8.mai. Det ble derfor seks forskjellige behandlinger. Metode A: Topplaget ble høvlet av 2 cm med Koro. Deretter ble det brukt en såmaskin som s lipper frøet ned og kjører over med knastetrommel som vibrerer. Det ble ikke dresset eller tilføring Resultater Dekningsprosent viste raskest etablering der det var brukt metode B, og bruk av fiberduk ga en raskere etablering, men fordelen med duk ble borte etter at duken ble tatt av etter 3 uker. av ny vekstmasse. 90 Metode B. Greenoverflaten ble vertikal-skåret med Koro , 2 cm dypt, 3 cm avstand. Dererrer ble feltet bredsådd, og frø blåst ned i sporene med løvblåser. Til slutt det ble dresset. 80 -/o 60 to ".* 50 Reetabl o Metode C. Feltet ble direkte sådd med såmaskin retr i død green. Deretter ble det È 40 Direkte 30 dresset og jevnet med 20 børste. L0 Såmengden fra såmaskinen ble ikke målt, men maskinen var innstilt tiI ä gi 2,5 kg pr 100m2. Etter såing ble halve greenen dekket med lett fiberduk og alt ble vanner 5 ganger i døgnet på dagtid. Duken ble lernet errer tre uker, 8.mai. Forsøket ble avsluttet B.juni. 0 24/04/2OOe A- I Utuikling au o/o gressdekke fa spiring 24 april til auslutning forsøÞet B.juni. Gjennomsnitt med og uten brul< au fiberdaÞ. Figur au 24/osl2joe bl,å, B-rød, C-grønn Gressfo¡um 3-2OO9 sið,e 24 ¡þ 3 65% 70o/o 0o/o 40o/o 80o/o 85o/o til høyre på bildet, ga best dekning men mle /tu gresset u(tr tunrutpp. Legg merÞe Lengst bak ble det bruletftterduÞ deþrste 3 ukene Metode B og C, Opptelling av gressarter ved slutten av forsøket viste at en stor del av gresset som hadde spirt ved metodene B og C var tunrapp Tabell 1: ProsentÊordeling av gressarter 8.juni Tunrapp Engkvein Rødsvingel Reerable¡t (A) 1,0 53,5 45,5 Vertikalskåret (B) 42,0 21,0 37,0 Direkte sådd (C) <') ) 31,5 16,3 så tíl den þse fargen til høye. inn arter som overvintrer bedre enn tunrapp når man plages med vinterskader. Det forsøket viste at greenen ble raskest grønn når det ble sådd direkte inn i topplaget. Men både måling av hardhet og analyse av artssammensetningen viste at reetablering etter metode A ga en fastere og mer varig gressmatte. Metode A kan antakelig forbedres ved å bruke noe mer frø og å så to ganger for å å en tettere oppspiring. Det anbefales også å dresse forsiktig i etab- Fastheten på greenen ble målt med en Clegg Impact Hammer. Metode A ga den hardeste overflaten. Vertikalskjæring gjorde greenen mykere. Vurderinger Når en green dør etter vinterskade, kan årsakene være mange. Som oftest er skadene et resultat av flere faktorer som virker sammen. Men det er godt dokumentert at tunrapp har dårligere evne til å overvintre enn andre gressartene som blukes på greener. Det er derfor viktig å leringsperioden for å fä en helt jevn overflate. Konklusjon Det tok ca7 tker å reetablere en død green på Vestfold våren 2009. Raskest etablering fikk man ved golfldubb å så direkte i greenen etter vertikalsklæring, men denne metoden ga mye tunrâpp og en løsere greenoverflate enn om vi høvlet bort de Øverste 2 cm og sådde på nytt Denne metoden anbefales derfor for å gi et mer varig resultat med tanke på fremtidig overvintring. Gressforum 3-2OO9 side 25 ANLEGG Au Agnør Kualbein En ket g reen konstru ksi o n Noen burde bygg"t enklere greener enn en USGA-green fordi den er alt for dyr å bygge og dessuten lrevende å stelle. Men mangel på kunnskap og frykt for LgSøre noe dumt gjør at å vu¡derer alternative greenkonstruksjoner. I andre europeiske land bygges greener i mange varianter. USGA-greenen ble beskrevet og kommentert i forrige nummer av Gressforum. fler kommer noen tanker om hvordan man kan byge greener billigere, men godt nok for mange norske golftaner. lokale jorda. Samtidig skal denne jorda beskyttes med et porøst og lett gjennomtrengelig sandlag. Jeg forutsetter at golfgreenen bygges på mineraljord, ikke på myr, for det kan aldri bli noen suksess på lang sikt. Den lokale jorda bør heller ikke være alt for åpen (skarp) sand eller grus, for da vil greenen kunne bli for tørr, eller opphopingen av organisk materiale vil etter hvert kunne skape et hengende vannspeil i toppen av jordprofilet, og det blir vanskelig å drenere greenen. God matjord, gjerne leirjord, er det beste utgangspunktet. Stein over 2-3 cm kan ikke aksepteres fordi det vil gjøre det umulig å sette hull. Jeg forutsetter videre at greenområdet ikke krever store masseforflytninger av leire, fordi det kan gi betydelige setninger. Slike områder må heller komprimeres og greenen bygges som type A eller B. Fremgangsmåte Sprøyt med ugrasmiddel som dreper alt flerårig ugras (rotugras) og fern alt dødt plantemateirale. Legg til siden matjorda2 i det område greenen skal bygges. Grovprofiler greenområdet slik arkitekten har ønsket å utforme det. steinfi go(Þlabb, green 7, er byget med sand p,ì godt drenert, leire. Den uar i 2007 en øu landctsfneste greener. Re Hovedtyper av greener Ofte omtales greener blant greenkeepere i tre hovedgrupper: A. Greener med hengende vannspeill, som for eksempel USGA-greenen. B. Legg ned lukkede dreneringsgrøfter med 3-4 meters mellomrom under hele greenområdet. Sørg for at grøftene også ligger flere meter utenfor selve greenen, særlig i forgreen og der hvor klippere og vedlikeholds maskiner skal snu. Grøftene kan legges parallelt, men dypt, og de bør alle ende ut i en kum utenfor spilleflaten som g1ør det enkelt å inspisere og vedlikehold med spyling. 50 mm drensrør er tilstrekkelig, men dekk røra med godt filtermateriale, sagflis eller fin grus. Grøftedybden tilpasses jordrypen, men bør være ca en Californiagreen, som er basert på sand av en bestemt kvalitet i 40 cm tykkelse C. Jordgreener, som tar utgangspunktet i den lokale jorda og forbedrer denne ved àtiIføre sand og å ut forme spilleflaten for å gi god overflateavrenning. ('push up greener') Legg merke til at Californiagreenen også baserer seg på strenge spesifikasjoner av vekstmassen, og at det er viktig å følge denne anbefalingen for å lykkes. Nedenfor føIger en oppskrift på en enklere jordgreen. meter(!). Grøftene skal ikke fylles igjen med jorda, men med gurs/pukk for å unngå setninger i greenoverflaten Forutsetninger Hovedprinsippet i denne greenen er at planterøttene skal ha kontakt med og hente vann og næring i den på matjorda. Stopp arbeidet når det er for vått! Jorda under matjorda må også spares for komprimering hvis dreneringen skal fungere. 1 Se omtale og þrÞlaring i artiÞhelen om (JSGA-greenen i fonige nummer der grøftene ligger. Legg matjorda på plass igjen over hele greenområdet og profiler flaten slik greenen skal være. Sørg for god overflateavren ning,2-3 o/o faJI, ut av greenen. Unngå også kjøring på denne jorda med tunge maskiner. Bare småtraktor med gressdekk og mindre maskiner skal brukes. En erfaren gravemaskinfører som gør aIt i riktig rekkefølge er viktig for å unngå at det kjøres 2 Ma4orda er dtn øuerste delen aa jordsmonnet, der plaxterøtter og meiteruørh har sÞøpt god truhtar. þbbelsen p,å dene kget Þøn uøriere m1c. H?is det er Uþt, såfiem bare dc øterste 20-30 cm Gressforum 3-2OO9 side 26 Oppå lett komprimert matjord legges 5 cm sand uten finstoffer. Denne freses forsiktig ned i de øverste l0 cm jord for å unngå skarpe sjikt i greenmassen. Oppå dette legges og for formes ytterligere 5-10 cm sand. Denne sanden må ha tilstrekkelig luftporer. Velg derfor sand med en bratt siktekurve. Det betyr at alle korna er omtrent like store. I naturen finnes slik sand i elvesandbanker, på strender og i noen breelvavsetninger (sandtak). Det bør gjøres en fagþndig vurdering (analyse) av sanden for å sikre at den inneholder minst 25 volumprosent makroporer etter komprimering. ingsgrus under hele greenen. Men først og fremst spares mange maskintimer fordi dette er en konstruksjonsmåte som krever mindre nøyaktighet i utlegging av vekstmasser. I det lange løp spares det også tid og penger til gjødsling og vanning. Men husk at denne greenen må stelles regelmessig, med dressing og lufting, akkurat som andre greener. Er det negative sider. Ja. Denne greenen tåler ikke lgøringmed store maskiner, og kanskje heller ikke 30000 golfrunder i året heller. Hullbytte kan være vanskeligere, avhengig av jordkvaliteten under. Meitemark Bland inn litt fingranulert organisk gjødsel i de øverste 5 cm. Sanden finplaneres og pakkes med en bunkerrake og liten slodd eller tilsvarende lett utstyr.Yær nøye kan komme til å trives her og skape skitthauger, spesielt omhøsten. Det siste kan være et betydelig problem. med at det ikke blir noen lavpunkter inne på greenen, ogl<1ør minst mulig inn og ut på greenen fordi det drar med seg ugressfrø fra jorda rundt til den reine sanden. Sand med bratt siktekurve kan være veldig ustabil å arbeide med, og det blir lett spor, spesielt omsanden er tørr. Vanningsanlegget bør derfor være på plass og kan være til hjelp for äfäenpasse pakket ogjevn overflate. Bredså ønsket gressblanding, trykk frøa godt ned i sanden med knastetrommel eller gator med knastehjul. Dekk med fiberduk til alt har spirt og la gresset vokse til 30 mm før du langsomt klipper det ned med singelklipper. Inngroingen av denne greenen kan ta litt lenger tid enn en USGA-green fordi den ikke kan pakkes så hardt og fordi sanden kan være ustabil før planterøttenene har gjennomvevet jorda. Kanskje noen lesere ser andre ulemper eller har tips for å lykkes med jordgreener. Jeg vil gjerne ha kommentarer, både kritiske og utû¿lende. Det bør leges sand p'ì hele greenområdetþr ,å unngå at matjordø lelemmes i styhker p,å forgreen og der rnasþiner snur. Fordelen med denne greenen er at planterøttene finner næring og vann i jorda under sanden. FIer er det som regel betydelig bufferkapasitet . Derfor behøver den ikke gjødsles eller vannes så ofte. Fordi dette er en rimeligere konstruksjon enn en USGA-green bør man ha råd til å legge sandlaget også på forgreen og rypiske grafikkområder rundt greenen. Det vil heve kvaliteten på banen betydelig. Sandlagets rykkelse kan variere, men det bør være tykt nok til å beskytte matjorda mot skadelig pakking (>5-7 cm) og likevel så tynt at planterøttene lett når ned til jorda under (<15- cm) Hva er besparelsen i forhold til en USGA-green? Det går med mindre sand og normalt kan man bruke mye billigere sand. Du sparer også dyr, kompatibel drener- En bunþerraþe er godt egnet til å jeune ut og paÞhe før såing. (Foto: Steinar Selle) Barheim go(bane sin treningsbane harjordgreener ogfir m1e LiÞeuel klarer de seg bra ogs,å når det blir tørt, som her juling. 3 Mohropor", ou"r 0,07 mm srore og uil normab innhol¿le /uf xår jorda er godt drenert, ", a Eune til ,i bolde p,å uann og nering. K¿n bestemmes ued en CEC-ana[tse på kbordtoriet. Gressforum 3-2OO9 side 27 GOLFBANEARKITEKTUR Suein Drange Ohnes, golfbanearhiteÞt Led oss inn i fristelse Golfarkitekturen har mange golfhull som kan betegnes "store" eller bare "klassiske". Man har hull 17, "The Road Hole" og hull 11, "Eden" på OId Course St. Andrews, Hull 16 på Cypress Point Golf Club, hull 8 på Pebble Beach Golf Links og ikke minst hull 11, 12 og 13, "The Amen Corner" på Augusta National. Klassiske golfhull er ikke klassiske bare fordi de er vanskelige å få par på, eller tidløse fordi de er flotte å se på. Isteden blir de snakket om og elsket fordi de gir golfspilleren fere spillevalg, fra det enkle og sikre til det usikre og heroiske. Suein Drange Oknes ued. Machrihanish GC-Hull 1-Par4. Arþiteþt Old Tom Morris. Hullet er en rehke ganger þåret som uerdens beste åpningshull, Huis der er laauann, kan du spille stranden huis uaþ au spillelinje har uærtfor o?timistisþ. fa Det er blitt vanlig at alt skal rangeres ; høyest, lengst, vanskeligst, dyrest. finest osv. Med ett ord skal man besk¡ive opplevelser, gjenstander, områder og bygningsstrukturer. Golftidsskrifter kårer de 1 00 vanskeligste eller beste banene, det beste lange par 4-hull, det beste korte par 5-hull osv. Problemet med å motståfristelse er at du hønshje ihÞefir E dut i n Ch øp i n en ryt sjønse - Fo rfatt e r Der er svært delte oppfatninger om hva som gjør at en bane er god eller dårlig. Golfarkitekter har for eksempel Føler du sterk trang til å spille lange, smale golfhull med tre og rough på begge sider som g1ør at du slipper å foreta valg? Golfhull med flate greener og en bunker på hver side av fairwayen, der neste hull er likt og går parallelt med det forrige, får dette sensene til å våkne og man føler at man er med på noe unikt? Gir et slikt scenario muligheten til å se for oss mange kreative slag som frister oss til å prøve noe spektakulært for å oppnå fordeler ved påfølgende slag? Selvfølgelig ikke. De banene som vi ønsker å spille, har hull som får oss til å forsøke noe som vi kanskje eller kanskje ikke vil være i stand til å utføre. De får oss til å komme tilbake igjen og igjen samme hvilke traumer de har påført oss tidligere fordi de gir oss mulighet til å overvinne dem hvis vi foretar de rette valgene. De motiverer oss til å fortrenge frykten for å slå dårlige slag og får oss til trekke frem våre beste slag, selv om sunn fornuft sier at slår vi kort om greenen og deretter et godt wedgeslag inn, vil dette gi et akseptabelt resultat. Men det er ikke det akseptable vi husker, men det spesielle. alltid vært svært skeptiske til at lengden har stor betydning når man skal rangere en bane, på samme måte som om man skal bedømme et maleri utifra størrelsen eller et dikt utifra antall ord. Vi snakker heller om "fun ro play" (spilleglede) som er en følelse og dermed vanskel- Den største fistelsen er..... å. slå seg til ro medfor lite Tltomas Merton -Poet igere å rangere eller måle. Når man har spilt golf noen år, har man samler mange golfopplevelser; man har spilt flotte og kiente baner, spektakulære hull og etter hvert utført flere slag som man i utgangspunktet ikke hadde drømt om å Íä. til eller torde utføre, men man g1ør det allikevel, fordi man er blitt fristet. Fristelse er grunnen til at vi føler glede når vi spiller et kort par 3-hull, med pinnen plassert i et hjørne av greenen, med dype bunkre på tre sider, med en mulighet for å spille safe mot midten av greenen, noe som vil være enkelt for alle og enhver, men som ikke tester golferens mot. Det er fristende å gå for flagget, og det Gressforum 3-2009 side 28 blir selvfølgelig den valgte løsningen. Får vi birdie, vil vi huske det i mange år. Får vi 10, vil vi huske det også. Alle golfbaner burde ha minst to korte par 4-hull. Golfspillere på alle nivå far da muligheten til å glede seg over og ta del i de spillealternativene som disse hullene har. Alle kan bli fristet til å prøve noe som de kanskje vet innerst inne at de ikke mestret og selv de beste spillerne i verden blir mange ganger offer for ä prøve å drive en green, selv om fornuften sier dem atig av 10 tilfeller vil det gi best resultat å velge sikre alternativ. Dette gir også rom for dem som slår kort til å snike seg til par eller birdie hvis hullet spilles på en klok måte. Hvem kan motså fristelsen å prøve å gå for greenen i 2 slag etter en god drive på et korr par 5-hull? Selv om resultatet til slutt kan bli katastrofalt, er fristelsen til å kunne få eagle for stor. Man tar sjansen. og igjen ligger muligheten åpen for den som slår kort og spiller kløktig. Man kan også bli fristet på lange par 4-hull. Arkitekten har kanskje med vilje laget en smal åpen "korridor" mellom to dype bunkre mot greenen. Ligger man på rett sted pà, fairwayen, kan man bli fristet til å ta frem 3-wooden for å rulle ballen inn, selv om fornuften sier 5-jern ogwedge. Cypress Fristelse virker bare når man får noe igjen for å ta en sjanse, altså "risk and reward". Hvis et hull er designet slik at man etter å ha utført karrierens beste drive står foran et vanskeligere annetslag enn han som spilte safe, sier det seg selv at man neste gang ikke prøver den vanskelige løsningen. Den prosenwise muligheten for å kunne lykkes må ikke være for lav. Hvis straffen ved å mislykkes er rotalt ødeleggende for sluttresultatet, vil ingen prøve seg, og fristelsen er ingen reell fristelse. Plassering av fairwaybunkre gir også rom for fristelser og "risk and reward". Ved å plassere bunkeren diagonalt i spilleretningen, vil det alltid være en aweining hvor stor del man tør å slå over. A ta sjansen på og deretter se ballen fly over en stor fairwaybunker er alltid en tilfredsstillelse, spesielt hvis man vet at man da får en bedre innspillsvinkel til greenen. En annen måte å lage "risk and reward" på, er to fairwaybunkre ved siden av hverandre midt i nedslagsfeltet. Da har man fire valg; forsøke å slå over, legge seg kort, spille rundt eller trille ballen mellom bunkrene. De klassiske banene har en ting til felles; arkitekten var tilstede i store deler av byggeperioden. Point GC-Hull 16-par 3. Arþiteþt Alister Macþenzie. SLÌ direþte mot greenen-huis du tør. Gressforum 3-2OO9 side 29 GOLFBANEARKITEKTUR Suein Drange Oknes, go lJbanearkitekt Led oss inn i fristelse Selv om det ble laget nøyaktige tegninger, ble bunkre flyttet, greenhelninger justert og fairwaykonturer forandret, alt for å sikre optimal golfglede og alternative løsninger ved valg av type golfslag. I løpet av de første årene etter baneåpning, foretok ofte arkitektene finjust- 4j '- Clpress Den eringer inntil de optimale "risk and reward" resultatene var oppnådd. Point GC-Hull 17-Par 4. Arþiteht Alister Macþenzie. linjen er til h4tre for treet. Men dzt er mulig å spille seg rundt. beste De klassiske banene hadde i utgangspunktet få eller ingen trær. Etterhvert er det på mange av dem blitt plantet trerekker langs fairwayene samtidig som fairwaybredden er smalnet ved å anlegge høy rough. Dette er stikk i strid med utgangspunktet om alternative spilleruter og fristende "risk and reward" situasjoner. Golfbaner som legger opp til strategiske golf krever brede spillefelt, og heldigvis er det en trend nå å felle trær, klippe rough og oppgradere bunkrene for å gjenskape de gamle mesterverkene. For medlemmene betyr dette "fun to play", og for klubben beryr det økt interesse utenfra og mer penger i kassen. En faktor som kan gjøre det problematisk å skape fristelse på moderne golfbaner, er det evindelige maset om å "beslq¡tte par". I redsel for at hullet skal fremstå som enkelt, fratas golßpilleren muligheten til å foreta kreative og intelligente valg. Et hull blir fort monotont når det mangler fristende elementer og hullets vanskeligheter ikke kan overvinnes nå og da med birdie og Riuiera GC-Hall 1}-Par 4. Arþiteþt George Thomas. Kanskje uerdens beste strategisÞe golJhull.Et kort par 4 hull p,i 270rn med mange ualgfrø tee. Det d,årligste ualget er ,å prøue å trffi greenen. eagle. Den optirnale hindringen sþal dra spilleren rnot seg, til å þomme s,ì nar høn tør uten ,å brenne fngrene. Spilleren slm tar sjø.nsen, sþøl den sþøl inuitere golferen får forde len. John Low -Go(bønearbiteþt 1903 a ere sp i lleren so nt Fristelse er best definert når arkitekten stiller interessante spørsmål og golßpilleren finner ut den beste måten å besvare dem. Spilleren er ansvarlig for sine valg og kan ikke sþlde på andre enn seg selv hvis valgene er feil. Men hvis valgene er riktige og resultatet Barnbougle Dunes-Hull7-Par 3. Arþiteþt Torn DoaÞ. Mange muligheterfor ,i misþkhes eller å utføre heroisÞe sløg motflaget, blir strålende, kan han sole seg i glansen av sin egen suksess; han forstod spørsmålet, besvarte det riktig ved å ta en kalkulert risiko og ble belønnet for intelligens, tålmodighet, mor og tekniske ferdigheter. Gressforum 3-2009 side 30 Påmeldin til Gresskurs 2010 Skriv Navn: Adresse (dit billetten skal sendes): Telefon: Fakturaadresse: Kursvalg: Se kolonne i program Kurs A, B, C eller D Annet Sett x Søndag etter lunch Spiller Mandag før lunch Vil gjerne spille fotball en dag Mandag etter lunch Behøver ikke kursmateriell for sprøytekurset Tirsdag før lunch Tirsdag etter lunch Onsdag før lunch fri gj erne golfturnering fredag Bestiller alt materiell for sprøytekurset til samlet utdeling i Tyrkia, Kr 800,Bare Lærebok: Håndtering og bruk av plantevernmidler 6.utgave Kr 300,Bare Arbeidsbok: Håndtering og bruk av plantevermidler Kr 130 Onsdag etter lunch utferder Torsdag før lunch Bare Plantevern i grøntanlegg. Integrert bekiempelse Kr 250,Bare Grøntanlegg, sprøyteteknisk del Kr 120,- Torsdag etter lunch Hva er din skjortestørrelse? S/ M lL I){L /XXL Vil bo sammen med: Sett kryss dersom du ønsker noe av det som er nevnt under: Bo alene mot pristillegg Ha med golfbag (betales ekstra på flyplassen) Ønsker å ha med ledsager(e) under kursuka (navn under merknader) Merknader: Påmeldingen er bindene. Kurset faktureres ved påmelding og skal betales ved forfall. Ved avmelding etter påmeldingsfristens lutløp,1. november, belastes en avgift på kr 1000. Ved avmelding senere enn 5. desember 2009, gis ingen refusjon! underskrift Sted/dato Send til adm@nga.no eller faks til: 35 59 49 29. Skjemaet ligger også på vår hjemmeside www.nga.no Spørsmål: Ring 35 59 04 99 og snakk med Gunn Marit Selle Gressforum 3-2OO9 side 31. Returadresse: Norwegian Greenkeepers Association 7z Luksefjellveien 861 è 3721 Skien tn=L> ft lr¡cçrrgÞerst'iE roJlth*g ,tnl*Ð f Uln,ü r NOBGE ,Ïff' r il¡t ¡J . , gü i*e*l* til+rg auit rfkury tnU-;tURF RS48-1 1C R52-ELT \ w REINHARDT '