@ressp0eüe tûû eporQebnuk I * 2@@9 TLLTTI Felleskjøpet Scotts Landscaper Pro kjøper du hos GRøNT AS Gjør et "Finanskrisetiltak !" SPAR TID OG PENGER! Bruk langtidsvirkende gjødsel fra Landscaper Pro serien allerede i dag! GRøNT AS har i disse dager introduksjonskampanje, som gir deg 10% RABATT Gielder ut Juni 2009! $ ESPENBERGMANN FAGS]EFGRøNTANLEGG GRøNTAS FAX:32897235 MOBIL:46417909 Skulle kke han finne det eneste.. ? EPOST: espen.bergmann@fellesklopet Pene linjer, jevn overflate, frisk fa "' -È* td /a # W;i.;':' Felleskjøpet, Grønt AS og NGA kårer også denne sommeren Norges fineste golfgress. Invitasjon til konkur.ransen er sendt til alle golfklubber og medlemmer av NGA. Frist for påmelding var L2.juni, men sjekk muligheten for etteranmeldelse ved å kontakte Jon Atle Repstad på telefon 64975349 Målet med konkurransen er å skape positiv oppmerksomhet rundt gresskvalitet og greenkeepere. NGA oppfordrer til stor deltakelse, Cì¡esslo¡um 2-2OO9 side 2 no lesere : ê-{r- President Hæge Kranstad Gressforum er fag-tidsskriftet til Nonruegian Greenkeepers Association. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Det trykkes i ca 1200 eksemplarer og sendes abonnenter og medlemmer av NGA. Trykk/Layout: Centrum TrykldÏrond Nor-Hansen Annonsepriser for Gressforum: Helside: Halvside: Kvartside: kr.6000,- kr 3500,kt 2500,- Du leser nå Norges eneste fagtidsskrift om gressmatter. Det er samtidig medlemsbladet for NGA, interesseforeningen for dem som steller sportsgress på stadig invitert med på kurs, fagsamlinger og treffder gresspleie er i fokus. Redaktøren av Gressforum er ansatt som forsker i Bioforsk. Bladet er derfor først golÊ og fotballbaner. Dette eksemplaret er sendt til alle kommuner i håp om at bladet leveres til riktig fagperson. Det er også sendt til mange anleggsgartnere og noen skoler. På side 40 har vi laget en oversikt over noen av artiklene som er trykket de siste åra. Vi håper det gir et inntrykk av hva dette bladct kan bidra med til dem som har ansvar for anlegg og stell av gress til grøntanlegg. Medlemmer av NGA har elektronisk tilgang til disse gamle artiklene og de blir ute med forskningsresultater fra Nordisk forskning på sportsgress. Dette kommer i tillegg til de mange praktiske erfaringer og tips som formidles mellom NGA sine medlemmer. Alle som kan lese og har ansvar for sportsgress bør abonnere på Gressforum. Abonnement eller medlemskap i NGA kan ordnes via www.nga.no Hæge Kranstad President i NGA Spesialplassering +20% Rabatt ved 4 innrykk + 25% Frist for annonser og annet 1 5. februar - 1 5. august - 1 1 stoff 5. mai 5. oktober Nonrvegian Greenkeepers Association Luksefjellveien 861 3721 Skien Telefon: 35 59 04 99 Telefax: 35 59 49 29 E-post: adm@nga.no Daglig leder: Agnar Kvalbein Treffes lettest torsdag og fredag mobil: 404 02 089, e-post: agnar.kvalbein@nga.no Sekretær: Gunn-Marit E. Selle Treffes på telefon tirsdag og onsdag Telefon: 35 59 04 99, e-post: adm@nga.no President: Hæge Kranstad Ballerud Mobil: treningssenter A5 00 115 no BIRDIE GS¡ ¡D MEDLEMMER FLO RATI N S4I¡ VA?¿N¡h¡GSANLFGG,Så NORGE Rtulano" GressForum 2-2OO9 side 3 E ffi FOTBALLBANE Huordan t¡l å gro Rå $or f¡[[ui gresset lrena m¡dt i marcfl Jeg har en del års erfaring som greenkeeper på golÊ bane¡ men var vant til at naturen styrer fremdriften på våren. Dette ble min andre sesongsrart i fotballbransjen og etter den første så jeg faktisk veldig frem til denne, for jeg følte at vi var inne på en løsning som kunne fungere veldig godt. Ikke bare på Sør Atena, men for alle baner i Norge. Jegvar antagelig en av de å som kanskje var fornøyd med at årets sesongstart ble enda tidligere. Jeg hadde veldig lyst å vise at gress har livets rett selv i Norge midt i mars. Jeg er redd at når banemestere på gressbaner klager på den tidlige seriestarren gis det enda et stikk til kunstgresstilhengere. Geir Lie, Agder Whst AS, Banernester Sør Arena. I2009 skulle det bli den tidligste seriestarren noensinne i eliteserien. På Sør Arena var vi litt heldige, Start skulle spille borte i første runde og vi fikk første hjemmekamp 22. mars. Når det er sagr, mener jeg en uke fra eller til spiller liten rolle på den tiden av året. Været er såpass ustabilt de fleste steder i landet at det kunne like gjerne vært sol og fint 15. mars og snøstorm 22. mars. 19. mars skulle Start ha sin første trening på Sør Arena og det ble målet vi hadde å jobbe imot. Dagen etter at underuarrnen ble satt på. l3.mars. Under duþen For ä g1øre det "umulige" mulig har vi satset på en metode som kort sagt går ut på å bruke regnværsduken, tilført varmluft, til å danne et slags drivhus over banen. Vi prøvde dette først i 2008. Duken er til vanlig delt i 4 deler og måtte sys sammen til I stor duk. Duken ble så belaster med rør og sandsekker rundt kantene og tol 10k\Ø varmevifter blåste varmluft under duken. Erfaringene fra2008 viste at metoden fungerte med tanke på gressveksren, men at det kunne gjøres en del praktiske og gressfaglige forbrdringer. Det praktiske problemet var vi hadde for mye luft under duken til tider, og vinden dro duken løs fra belastingene. Dette gjorde jobben til tider nesten uutholdelig og flere ganger måtte viftene slås av i påvente av mindre vind. Det måtte også I0.mars. 13.mars. Gressforr,m 2-2OO9 side 4 er auþr å med þsrigg oppå daþen. og allnne gjøres noe med belastningene. Det ble for mye jobb å legge dette tilbake hele tiden. Vi fikk også en del snø i denne perioden som riktignok kunne f ernes med traktor og kost på duken, men vi hadde dessverre litt for dårlig kost. Det ble unødig mye kjøring på duken for å ferne snøen, og gresset bar tydelig preg av dette. Gressveksten ble også en del bedre enn forventet, dukþøringen gikk over 16 dager og på den tiden rakk gresset å bli veldig langt. Gresset måtte derfor klippes kraftig ned i kombinasjon med at det ble eksponert for den kalde våren og det var tydelig at det ikke trivdes like godt i den nye tilværelsen. Vi tenkte også at mangel på lys var en faktor. Det kunne altså gjøres bedre og annerledes i 2009. 10 grader i bakken. 28. februar ble "drivhuset" satt i drift. Dukene ble også denne gangen sydd sammen til en stor duk. Vi fikk i tillegg sydd på en lomme rundt hele ytterkanten som vi kunne tre rør inn i. Disse ble igjen brukt for å feste duken til betongkantene rundt banen med en kombinasjon av tau og strikk. Rørene var 6m lange og ble lagt slik at det ble B-10m åpning mellom dem. Med så mye åpninger rundt hele duken kunne luften enkelt "pumpes" ut og hele tiden var det en fornuftig mengde luft under duken. Dersom ikke åpningene tok unna luften som ville ut løste det seg naturlig ved at rørene ble løftet fra bakken av luftbølgen og falt rolig ned etterpå' inn i banen ble bare satt til 10 grader. Vi ville bare ferne en del av telen før vi skulle ha teltet på plass. 27. februar ga vi banen noe gjødsel og breisådde den med 150 kg raigress. Det var da fremdeles tele i bakken og vi regulerte underyarmen opp til å holde Strikkene på innfestningen gjorde at duken kunne "leve" litt og fikk bevege seg litt i forhold til vindretningen. Resultatet av den nye innfestningsmetoden var at duken lå der den skulle uansettvæf ogvind. Vi brukte de samme viftene som i 2008. Hver av dem gav 110kw varme og7350m3luft per time og varmekilden var diesel. Vi kjørte stort sett kun varme på en av viftene om gangen og brukte generelt mindre varmluft enn i 2008 for å ikke overstimulere veksten. For at ikke gresset skulle bli for langt ble det klippet etter l0dager(l0 mars). På en relativt normal arbeidsdag klarte vi å ta bort duken, klippe (18mm), gjødsle, og vanne banen, samt å gjenoppta full drift av duken igjen. Banen hadde på dette tidspunktet vært telefri i snaue 10 dager, gresset hadde grodd en drøy cm og Innfesting au duken. En au Arbeidet på banen i2009 startet allerede 10. februar \/i freste bort 25cm snø ev banen og la på plastduken, kun som snøbeskyttelse. Snøen som kom etter dette ble enkelt kostet bort og transportert ut av stadion. En bedre snøkost var pä plass kunne og 5 cm snø kunne enkelt fernes på en snau time.22' februar tok vi bort duken og satte på undervarmen' Termostaten ble satt pä6 grader, men maks turvann |8.ntarl "Driubuset" er pahhet bort og drt er hkrtþr 19. rn¿rs. Første trening. klþpi.ng. Gressforum 2-2OO9 siðe 5 FOTBALLBAN E det nysådde raigresser hadde spirt godt. Temperaturen snittet på ca. 10 grader i lufta under duken. 17. mars ble "drivhuser" awiklet. Den siste uken grodde gresset litt lenger enn ønsket igjen, så neste år blir det 2-3 Hipp underveis. Raigresset som ble breisådd 19 dager tidligere var da blitt 3-4cm. Tanken var også äl<1øre en del lysrigg oppå duken i sþggepartiene men av økonomiske grunner strakk vi oss kun til å teste litt. Bruk av lysrigg gir ingen umiddelbar respons så vi rakk aldri å dokumentere virk- er i drift. Start er vår(Agder Vekst AS) kunde og alt er inkludert i vår kontrakt bortsett fra bruk av undervarme og strøm til lysriggene. Det at vi har jobbet såpass intenst med å finne løsninger som sparer Start for utgifter har gjort dem til en enda mer fornøyde kunder. Start måtte ha all gresstrening på Sør Arena frem til kommunen åpnet sine gressbaner 1.mai. Derfor måtte veksten oppreftholdes. Vi valgte derfor å fortsette å bruke plastdukene, nå i sine opprinnelige 4 deler og som ren vekstduk mellom kamper og rreninger. Under plastduken ble temperaturen høy nok til å opprettholde veksten, men vi regnet med at CO2 ville bli en knapphetsfaktor. I stedet for å ta dukene av og på daglig, leide vi en enkel venrilasjonsvifte og alternerte den mellom de 4 dukene. Dette gav en veldig god effekt og vi brukte denne metoden av <-rg på frem dl slutten av april. ningen før duken var rigget ned. Vi kunne erter hvert se en liten virkning ved bruk av lyset men siden har vi konkludert med at vi nok heller vil velge å bruke de lysriggtimene vi har til disposisjon på andre tider av året. Til informasjon har vi to lysrigger og begge bruker ca. 80k\M Det beste med denne metoden er at vi tar nesten 100 % kontroll over klimaet. Vi kontrollerer remperaru! fuktighet og snøproblematikk elimineres. Utbedringene på innfestningene gjør også at vi nå kan ha drift på anlegget hele perioden uansett vær og vind. Vi hadde vind på bortimot 20mls i år uten at vi trengte å stoppe anlegget. Vi kunne korte ned tiden mellom oppstart undervarme til bruk av banen. Da en del andre baner i Norge kjører undervarmen på opp mot 6-7 uker før banen skal brukes klarte vi oss greit med 3,5 uke. Av de 3,5 ukene var banen dekket av i 2,5 av ukene. Her ligger det en ytterligere besparelse. Det gikk riktignok med noe diesel i prosessen men dette blir småpenger sammenlignet med drift av undervarmen. Til neste år vil vi prøve å korte ned denne tiden ytterligere samtidig som undervarmen ikke vil bli slått på før "drivhuset" en duk og varmluft Neste vinter håper jeg vi kan uwikle denne metoden yttedigere og dersom noen andre baner skulle være interessert i å prøve noe tilsvarende vil vi mer enn gjerne være behjelpelig med dette. I min korte karriere i fotballbransjen har jeg allerede dessverre registrert at det samarbeides lite mellom de ulike banene i Norge. I år satser NGA på å fä innlemmet fotballbransjen i foreningen. Deme gir oss mulighet til å hoppe inn i en allerede velfungerende interesseforening og jeg er overbevist om ar dette vil gi store bft for alle i fotballbransjen. 7. juli arcangerer NGA erfratreffpå Sør Arena. Håper vi sees da. Velkommen!! 19. mars. Første trening. Den drirt seg og en passelig 3600m3h. 1t under duÞen. Gressforum 2-2009 side 6 Hva skier? Se og Påmelding' www'ngâ'no for detaljProgram oppdatert informasjon i kalenderen 3. uni kl 10 4 uni kl 12 f . iuni kl 14 10. iuni 11 uni kl 10 11 i uni kl 15 ni kl 12 17 vitham a (, sriø rd al fotballbane ( ved B iofo rsk, K Trond h e rm ei m g0 fklu b b So m mersetra E RF Atreff på Tro ndh V estfol d på Vestfol d g0 lfkl u bb Stokke Fo rsøks presentasjo n r vinte rskad e Re eta b le n n AV reen ette Toten Kapp fotbal b a n e r VE d Bioforsk, d Kt 10 Brann stadion, Bergen ERFA-treff Fag g0 lfkl u bb ER FA -treff p a Sot ra ERFA-treff 1B.i uni kl 10 ERFA-treff På 7.iu ti kl 10 E RFA uli kl 14 7 7 mber 23-24. sePt H a olf , Bærum stadion, Lillestrøm { reff Are n a Sø t, Kr istiansan d ERFA-treff B n g0 lfkl u bb Ât kö pi ELM IA Park & G ol f Jö n Januar 201 0 18-21.01 .10 BTME, Harrogate ,En .19. nov 8-11 .02,10 26.2-2.3.10 Kristiansand NGA-mesterka roteknikk 2009, Lillestrøm Eu r0 G re ssku rS et sted svd- 11 en and ra Sh OW San Di e 0 Cal ifo rn GCSAA Confe re n ce an d e Sh OW To ronto rfg rASS Co nfere nce and Trad Canad an nter n ati onal Tu Gressforum 2-2OO9 side 7 REISEBREV llown unüel Gleenleedng undu andle fiimmelstlsl r Au: Simon Naaine Hammerstad Etter tre sesonger på Oslo golfldubb, som banear, beider, ønsket jeg å uwide og urnyte mulighetene innenfor greenkeeping, og søkte sesongarbeid utenlands. Planen var å jobbe i løpet av vinreren og derfor falt valget på Australia og New Zealand.Yed hjelp av NGlt's websider, som har diverse linker til grenkeeperforeninge¡ fant jeg frem til forskjelllige jobbannonser down under. Samtlige klubber søkte folk på heltid og ingen var åpne for sesongarbeidere. Derfor bestemte jeg meg for å prøve lykken hos de mer etablerte klubbene, i håp om at de trengte forsterkninger i høysesongen. Prosessen startet tidlig heltids sesongarbeider og ble lovet full deltagelse i alle rutiner og prosedyrer. En liten hake var at jeg måtte selv finne et sted å bo, noe som var en utfordring i seg selv. Mye research ble foretatt gjennom internet, noe som viste seg å komme til god nytte ved valg av bosted. Jeg endte opp ca. 2km fra klubbhuset og syklet til jobb, som srarrer 06.30 i ukedagene og 06.00 i helgene. Jeg arbeidet 38 timer i uken og hver 4-de lørdag, samt alle helligdager. Min første dag på the royal bestod i generell innføring og omvisning rundt på anlegget og jeg ble raskt rullert inn i systemet og kjent med alle nye kolleger. på nyåret 0B og diverse søknader ble sendt via e-mail til forsk;ellige golfklubber i australasia. Med stor overraskelse fikk jeg tilbakemelding fra selveste royal Staben bestod av en god miks i både alder og visdom, noe som gjør ldubben til en sterk ogtryggarbeidsplass. Melbourne Golf Club og sjefen der hintet om at han kanskje úengte ekstra banemannskap i løpet av sommeren. Han ba meg holde kontakten, men emer fere måneder uten svar fra head greenkeepe¡ tenkte jeg at erfaring fra utlandet aldri ville bli noe av. Mot slutten av sesongen på bogstad fikk jeg endelig et tilbud om 4 måneder på the Royal Melbourne Golf Club, som THE ROYAL MELBOURNE GOLF CLUB Det er ikke uten grunn at Royal Melbourne Golfklubb fortsatt blir rangert blant verdens topp 10 i 1891 og er Australias eldste eksisterende golfklubb. Gjennom historien har klubben regelmessig arrangert internasjonale turnergolfbaner. Klubben ble dannet inger og Presidents Cup kommer til The Royal 2011. Gressforum 2-2OO9 side 8 Ä u*r. vert for et slikt verdenskjent mesterskap krever store ressurser og klubben er avhengig av lojale medlemmer og sponsorer. Golfbanen er i stadig uwikling og for tiden er det en rekke oppgraderinger som utføres, slik at verdenseliten kan duellere her om 2 år' Royal Melbourne er mest kjent for sine klassiske bunkere og naturlige vegetasjon, raske greener og brede fairways, samt den vanskelige vinden som alltid er avgjwendefor en god score. Alle disse faktorenefører mye og ddkrevende arbeid i det daglige vedlikeholdet av de 2 banen (Vest og East Course). Hele reservatet ligger i et boligområde og man må krysse flere trafikkerte veier, når man skal spille en runde golf. Derfor blir mesterskapsbanen (Composite Course) komponert annerledes ved store turneringer. Det er denne banen (I2 fra\Øest og 6 fra East) som vanligvis er ranket på topp 10 listen i Golf \Øorld Magasinet. I tiden frem mot mesterskapet blir oppgraderingene øremerket mesterskapsbanen og de fleste blir gjort av eksterne entreprenører. Ulike firmaer blir også hyret inn til å legge ferdiggress, toppdresse og gjødsle fairways, samt å lufte greener. Det forer med seg en del ekstra kostnader ved å overlate disse arbeidene til andre, men det er mer effektivt enn å utfore arbeidet til GressForum 2-2OO9 side 9 ¡ REISEBREV llown under GleenleeRing unüer anüle himmelstlot A lufte 18 greener på en og samme dag er ikke ofte man erfarer, men det er absolutt vanlig kost på The Royal. Det er gjerne fire traktorer i gang på en og samme green og alle med tilknyttet vertidrain-utstyr. Luftingen blir gjort i en fei og spillerne opplever verken støy eller venting i forbindelse med vedlikeholdsarbeid. Bannemannskapets hovedoppgave er hovedsakelig å få disse områdene fortest mulig klargjort for spill og å pleie dem. Ulike metoder blir tatt i bruk og det kreves mye vanning i etterkant. Vann er en absolutt mangelvare i Melbourne og det har preget banen over lengre tid. Australia har vært i en tørkeperiode fra millenniumskifte og det er strenge regler for bruk av kommunalt vann. Derfor har klubben investert i et vannmagasin, som sto ferdig selv. dl sesongstart 08/09. Det har gjort The Royal nesten selvforsynt med vann, men under rådende forhold er det dessverre ikke tilstrekkelig og kvaliteten er heller ikke optimal. Neste tiltak er å øke tilgangen på brønnvenn og disse planene er nå under planlegging. Banen ligger på et naturlig sandbelte, som gir plantene gode vokseforhold og en fast og jevn gressmatre. På tees og fairways vokser den stedegne gressrypen Coch, som har tykke lrypende rørter ogreparerer dermed devots temmelig raskt. Det er ikke nødvendig â tilføre frø for at gresset skal gro, og derfor er det en enkel oppgave å dekke oppslagsmerkene med sand. Rundt greens er det en slags barriere med Rødsvingel, som skal hindre at Coch,en vokser seg inn mot green. Etter mange års studier foretatt av Head Greenkeepe¡ er det blitt valgt ut en blanding av forskjellige typer Krypkvein. Denne blandingen blir hvert år sådd på nursery-området, som dekker 1 Ha og gir gjennomsnittlig 3 nye greens hvert år. Det blir brukt ferdiggress ved eventuelle mangler og frøblandingen blir dyrket og produsert i New Zealand. Før 2011 skal alle greens og fairways på Composite Course byttes ut med renere utgaver av de respektive gresstypene. Vanningsanlegget vil også bli oppgradert der hvor det er behov for større og bedre dekning. å å hele banen ldar til President Cup, men heldigvis har Head Greenkeeper berydelig erfaring som Superintendent på Royal Det krever mye planlegging for Gressforum 2-2OO9 side 7O Melbourne. Jim Porter er bare den 4 Superintendet i klubbens historie og har hatt denne prestisjefulle jobben i en årrekke, faktisk over 2 tiår. Han rår over en stab som teller 25 mann og består av 2 assistente¡ 2 mekanikere, 2 sprøyteteknikkere, 1 vannteknikker, 6 gartnere og resten er banepersonell med fartstid fra 2 til40 år i bransjen. Det er riklig med kompetanse i denne klubben og de er godt rustet til å gjennomføre Australias stØrste internasjonale golfturnering. The Royal Melbourne Golf Club har mye å se tilbake pä oghøye ambisjoner for fremtiden. I denne klubben kreves det stor nøyaktighet og tålmodighet i alle ledd. Dens styrke er avhengig av trofaste medarbeidere, som alltid prøver ä gjøre sitt beste for at klubben skal beholde sitt gode rykte. Både eksisterende og nye golfbaner kan bygges med all verdens av teknologi, men få kan matche denne klubbens lange historie. I løpet av mine 4 måneder på The Royal Melbourne Golf Club har jeg praktisert i samtlige prosjekter og utfØrt nesten alle rutiner på banen. Jeg har sett forskjellige metoder i arbeid og opplevd nye måter A ha det øverste ansvaret for baneavdelingen krever rikelig med lidenskap og engasjement, noe som Head Greenkeeper har vist i hele 20 år. Nylig bestemte Jim Porter å trappe ned i sitt arbeid som Superintendent og har nå avsluttet sitt livslange samarbeid med Royal Melbourne. Han ønsket mer tid med familien og vil fortsette sitt virke som konsulent for golfbransjen i Australasia. The Royal Melbourne Golf Club vil nok ikke bli det samme igjen og klubben vil helt sikkert savne ham. For tiden pågår det et nøysomt arbeid med å finne hans erstatte! som kan lede klubben videre mot nye å organisere den daglige driften på. høyder. Det viktigste jeg sitter igjen med etter oppholdet fra Australia, er et klarere og bredere syn på Greenkeeping generelt. Jeg tror alle golfbaner har sitt maksimale potensial uavhengig ressurser og teknologi. Det viktigste for alle golfldubber er å bli enige om Deres mål og jobbe mot disse. Da tror jeg at både medlemmer og personell blir fornøyd, og vi får en mer bærekraftig idrett for fremtiden. Min tid i utlandet har absolutt gitt nyttig paa$'ll og motivasjon til aa følge veien videre innenfor Greenkeeping. Erfaringen fra Melbourne har ogsaa gitt meg muligheten dl å fortsette med Greenkeeping utenlands og fra 1. april starter jegi nyjobb på Coombe Hill Golf Club London UK. Kontrakten har en varighet på 6 måneder og jeg ser frem imot aa jobbe i Storbritannia. G¡essfo¡um 2-2009 side I 1 PLANTESYKDOM M ER gfGss som i[[e er forårcalret au milloorsan¡sme], del 2 Au Arne ogAnne Marte Tionsmo IKBM og IMTI (Jniuersitetetfor miljø MEKANISKE SKADER Gresset år varig skade hvis det ikke er i stand til å reparere de skadene som oppstår. Mekaniske skader kan ha mange årsaker, slik som skade forårsaket av sløve eller ujusterte klippeaggregater, for lav klippehøyde som skader vekstpunktet, når mennesker dyr eller maskiner ferdes på tørkestresset gress eller frossen m"rk, og når det er så stor belastning/slitasje på gresset at det ikke raskt nok er i stand til å reparere skadene. og biouitenskap, lßZ Åt tilstrekkelig kontroll av filtlaget og et godt dresseprogram. Like viktig er å motstå urealistiske ønsker om lav klippehøyde for å tilfredsstille er ofre misforstått ønske om raske greener. Slitasjeskader. Deler av banene hvor det er mye trafikk er spesielt utsatt for skader. Man må være forsiktig med klippingen av disse arealene spesielt i perioder hvor Klippeskader. Med sløvt ldippeutstyr vil gresset bli slitt i srykker istedenfor å bli klippet. Dette fører til ujevne sårflater som gør at spissene dør, gresset blir lettere utsatt for tørkestress og det blir også mer utsam for angrepet av skadeorganismer. Praktiske forsøk i Sverige har vist âr man kan ersrate klippingen hver annen dag med tromling, og likevel opprettholde like raske greener som med klipping hver dag. Denne behan- dlingen gir mer robust gress som er sterkere mot ulike former for stress. Skalpering Skalpering kan være et problem på greener med ujevn overflate eller mye filt, ved for lav klippehøyde og hvis klippehøyden blir redusert for raskt. For lav klipping skader vekstpunkter og gresser viI dø. For å unngå disse skadene må man gjennomføre en Skade au for høy dose med Starane Cellehnusing ener tr'åhÞ p,åfossen green. Foto Agnar Kualbein påført med rygsprøyte.Foto, Agnar Kualbein Gressforum 2-2OO9 sid,e 12 gresset vokser sakte og i fuktige perioder. Slitasjen fører til skade på bladepidermis (huden) noe som fører tiI at bladene meget lett tørker ut og gir gresset et gulaktig utseende. Forsøk å spre trafikken og klipp disse arealene mindre hyppig for å redusere skadene. at man ikke sprøyter før sol. Snur uventet været til klarvær etter sprøytingen bør man derfor vanne for å redusere faren for sviskader. Det finnes imidlertid gjødselryper med liten svi-eÊ fekt. Hvis produsenten sier at det ikke er nødvendig å vanne etter gjødsling skal man i\ S48 VANNINGSANLEGGAS Drengsrudbekken 10, Postboks 288, 1372 Asker 'fß.667617 st@rrelse på greens, tees, fairways, bunkers mm. 77 Faks.6690 12 95,post@s48.as - www.s48.as Gressforum 2-2OO9 sid.e 15 AN LEGG Iakla o Dette er en nøye beskrevet anbefaling for bygging av golfgreene¡ som i dag brukes over hele verden. Den ble første gang lansert i 1960, men er revidert flere ganger, sist i 2004. Detaljert beskrivelse av fremgangsmåte og analysemetoder finnes på hjemmesiden til United States Golfers Association under 'green section'. Se http: //www. usga.org USGA-golf green 30 cm +f -2,5 cm vekstmasse, basert på sand, se tabell L Minst L0 cm grus, som itabell 2 Stabil, naturlig jord lllustrasjon: Agnar Kvalbein Dreneringsrør Ø100mm graves med fall ned ijorda med maks 5 meter avstand. Altenativ:'Flatpipes' Gressforum 2-2OO9 side 16 Dersom jorden er våt, slik at grus kan forsvinne, kan det brukes geotekstil, men den må legges under dreneringrØr ì Tabell 1. Beskrivelse av sand som opplyller ktavene til en USGA-greenmasse Anbefaling (vektprosent) Navn Paftikkel-diameter Fin grus 2.0 - 3.4 mm Svært grov sand 1.0 - 2.0 mm Grov sand 0.5 - '1.0 mm Medium sand 0.25 - 0.50 mm Fin sand 0.'15 - 0.25 mm lkke mer enn20o/o av partiklene må falle innenfor dette intervallet Svært fin sand 0.05 - 0.15 mm lkke mer enn 5% silt 0.002 - 0.05 mm lkke mer enn 5% Leir less than 0.002 mm lkke mer enn 3% Totalt finmateriale Svært fin sand + silt + leir Mindre enn eller lik 10% lkke mer enn 10% av alle partiklene må være innenfor dette området, inkludert maksimum 3% fin grus (helst ikke noe) Minst 60% av partiklene må falle innenfor dette intervallet Tabell 2. Beskrivelse av grus som oppfyller kravene t¡l USGA ved gteenkonsttuksion. D'tallene kan leses av siktekurvene for sand og grus. Kvalitetsfaktor Anbefaling 'Bridging' faktor Dlq grus < Permeabilitetsfakto r D15 Faktor for enhetlig størrelse Dq¡ QruS I Dsn vekstmasse QrUS > 5 Dlr vekstmasse / Drq Orus < 3,0 lngen parlikler større enn 12 mm lkke mer enn 10% mindre enn 2 mm lkke mer enn 5% mindre enn 1 mm Tabell 3. Fysiske krav til vekstmassen i en USGA green. Målemetodene er beskrevet i henhold til amerikanske standarder. Poreuolumene måles ved 40 cm dteneringshøyde. Kvalitetsfaktor Anbefaling Porer totalt 35% - 55o/" Luftfylte porer 15% - 30 Kapillære porer 15% - 20o/" Mettet hydraulisk ledningsevne Minst 150 mm / time o/" (konduktivitet) Gressforum 2-2OO9 side 17 ANLEGG USGA-gfeenen ned [0mmenta]ef Det er l0 års siden jeg første gang hørte om en USGA-green. Nå begynner jeg å forstå henne. Erfarne greenkeepere advarte, og hvisket at hun var lunefirll, krevende og vanskelig . Hun er som €n topptrent idrettskvinne: må ha balansert kost og regeknessig trening - likevel blir hun lett syþ og når alderdommen kommer, kan det gå fort nedove¡ med henne. Likevel - alle vil ha henne. Marktrykket under en gjennomsnittsgolfer er ca L2O-I3O kPa i det han bøyer seg ned og plukker opp ballen av golfhullet. Thiplexklipp€ren har til sammenligning et marktrykk på 50 ca kPa. Om nesten 30000 golfere beveger seg på en liten green i året, og klipperen passerer hver dag, bli pakkingen stor. Med mange golfrunder fikk de gamle jordgreenene problemer. I Au: Agnar Kualbein vannspeil (UK: suspended water table, US: perched water table). Fenomener ble beskrevet første gang etter at Kunze i 1956Ia et gruslag under jordblandingen sin for å skille den fra undergrunnen. Senere er det forsket mye på dette fenomenet, som er basert på et enkelt fysisk prinsipp: Vann vil alltid suges fra grove porer inn i mindre porer av kapillærkrefter. Dette prinsippet er kjent fra hverdagen, for eksempel når vi trekker kaffesøl ur av dressbuksa (ull) med en serviett som har god kapillærkraft (små porer gjerne av bomull eller papir). dag er USGA-greenen dominerende når golfbaner skal bygges. Porene Det viktigste i jorda er mellomrommene mellom partiklene - porene. Det er der planterømene finner plass, og i netwerket av porer det finnes vann og luft som er livsviktig for planrerøttene, på samme måre som for oss mennesker. Den eneste jordrypen som kan tåIe tråkk uren at de store porene klapper sammen, er ganske grov sand. Sandpartikler srørter seg direkte til hverandre, og netwerket mellom dem holdes oppe av friksjon mellom sandkorna. Slik er et ikke i jord med mye leir eller mold. Her dannes det en vannfilm mellom partiklene, og ved pakking vil de lett gli mot hverandre. Derfor blir denne jorda glatt og sleip når den er våt på en helt annen måte enn leire. Sand brukes altså som basismateriale i greener fordi det kan gi tilstrekkelig med grove, luftf,'lte porer også under sterk pakking av maskiner og golfere. Men de grove porene har en svakher. De holder dådig vann. Sandgreener blir derfor lett alt for tørre. links golfbaner er det bare spesielt tørketålende gress, for eksempel rødsvingel, som trives. Før på På vanningsanlegg ble vanlig på slike baner, ble ofte greenene plassert lavt i terrenget slik at gresser kunne nå ned til grunnvannet med røtene sine. Vannspeilet Mange oppfatter at USGA-greenen er konstruert spesielt for å drenere vann effektivt. Det er bare en del av sannheten. Denne greenrFpen er spesielt god til å fr sand til å holde på vann. Fenomener kalles hengende Det hengende uannspeilet sees tydelig under anleg. Her fra 18 bulk puttingreen ued Hafell golf Ved å legge et lag med grovere porer under sanden i en green, vil vannet stoppe opp i de forholdsvis små porene i sanden og bli stående der inntil vannmengden blir så stor ar ryngden av vannet (gravitasjonen) overstiger kapillærkreftene i porene. Hvor høyt vannet blir stående, avgjøres av porestørrelsen i sanden. I en USGA-green f'ller vann alle porer i de nederste 10- I 5 cm emer vanning eller nedbør. Hvis det er brukt litt for finkornet sand, eller det er blandet inn litt mye organisk materiale, vil vannet stå høyere, og vi fär en fuktigere green. Hvis laget av vekstmasse er for tynt, vil fremdeles de nederste 12 cmvære fulle av vann, og greenen blir søkkvåt, selv om den er bygget av sand! Dessverre finnes det golfbanebyggere som ikke forstår dette, og det er bygget mange baner med for lite vekstmasse ('Den ble for dyr'), eller massen er lagt ut ujevnt slik at noen områder på greenen er tØfne og andre er våte. Spesifikasjonene USGA sine anbefalinger omfatter forming av greenbunnen, drenering av greenen og forklarer detaljert Gressforum 2-2OO9 siàe 18 hvordan sanden i vekstmassen og grusen under vekstmassen må være. I tabell 3 er det gjengitt viktige krav til den ferdige vekstmassen. Noen glemmer å kontrollere disse og nøyer seg med siktekurve! men disse målene er viktige. Kravspesifikasjonen er ikke tilsvarende konkret når det gjelder hva som kan blandes inn i sanden, og det sies ikke noe entFdig om hvordan man skal tilpasse greenen til området rundt. Tidligere sto det at greenkragen skulle bygges som en del av greenen. Det amerikanske golfforbundet (USGA) har en egen ekspertgruppe som har arbeidet med disse anbefalingene siden de ble introdusert for første gang i1960. Den anbefalingen som nå er tilgjengelig, ble sist revidert i 2004, men bygger i all hovedsak på anbefalingen fra 1993. Forarbeidet til standarden er omtalt av Dr Norman \(/ Hummel jr i Tidsskriftet Green Record mars/april 1993. Sandkvalitet Vi ønsker oss det motsatte av god støpesand! Vi vil ha en sand der det aller meste av partiklene ligger mellom 0,25 og 0,5 millimeter. Det som er mest skadelig for greenkvaliteten, erhøyt innhold av finpartikler (det defineres av USGA som alt med diameter mindre enn 0,05 mm). USGA sin anbefalte kornfordeling finner du i tabell 1. Denne tabellen kan også utffykkes i form av en siktekurve. Se bilde 1. En bratt kurve forteller at sanden består av like store korn. En slak kurve kan være en god støpesand. Siktekurver kan også brukes til andre beregninger, og er svært nyttige hjelpemidler. Greenkeepere bør derfor lære seg å lese og forstå slike kurver. % EINE l(þ -z 00 60 40 I Norge har relativt enkel tilgang på god sand, særlig på Østlandet. Sandkvalitet er ikke bare et spørsmål om partikkelstørrelse, men også om formen på sandkorna, de kjemiske egenskapene og hvor harde eller solide de er. Hvis sanden består av runde og glatte korn, vil massen oppleves som løs og ustabil,og det tar tid å etablere en jevn spilleflate uten kjørespor. I den motsatte enden av skalaen finnes knust glass, som er svært stabil, men så skarp at det kan skade plantene. Det finnes sand med høy pH fordi partiklene består av rester av skalldyr eller koraller. Slik sand hentes oftest fra sandtak nær sjØen, men det finnes også noen skjellsandforekomster i Skandinavia som ligger inne i landet. Høy pH i vekstmassen gir noen ekstra utfordringer med tanke på senere gjødsling. Noen sandkorn er også porØse, og kan med tiden knuses til mindre partikler. Slik sand er ikke vanlig i Skandinavia. Vår kvalitetssand er forholdsvis lys på farge ogbestår i hovedsak av kvarts (silisiumoksyd) med innblanding av feltspat. Dette er harde og svakt sure mineraler som er ideelle for greenmasse. Til greener ønsker vi oss mye grove porer. Det oppnår vi med å bruke sand som har relativt like store korn. Teoretisk sett er porestørrelsen mellom runde, like store sandko rn 215 av radius til sandkornet. I virkeligheten vil små sandkorn fylle opp mellom de store, og porene blir mindre. I betongindustrien ønsker de lite porer. Derfor vil de ha en sandkvalitet som består av mange forskjellige kornstørrelser. 20 0,00r 0 002 0,0t OoS o,i 018 0,25 06 | 20 Gruskvalitet I Norge oppfatter mange grus som relativt grovt materiale, og mange entreperenører liker å arbeide med 12 mmpukk. Det er ikke slik grus det er snakk om. Valg av gruskvalitet er viktig, fordi porene mellom gruspartiklene må være så store at man får effektiv drenering. Samtidig skal de være så små at vekstmassen ikke renner inn imellom gruspartiklene. Egentlig er UGSA-greenen besftrevet med to gruslag under vekstmassen, der det øverste laget, 'intermedia- telayer', et nøye spesifisert. Om ui bruþer grou grus, oppn,år ui ikÞe 'brigding', ogueÞstuil sige ned gjennom gruren etter ltuerl. Da þunne ui lihe gjerne latt uare å legge grus. massen Gressforum 2-2OO9 side 19 3a ANLEGG USGA.g]GGnGn med lomnenta]el I praksis er det ofte rimeligere å bygge med bare ett gruslag, og det aksepteres av USGA hvis all grusen er av riktig kvalitet. Grus og vekstmasse må være kompatibel eller passe til hverandre. For å finne ut deme, siktes sand og grus i et jordlaboratorium, og ut fra siktekurven beregnes en såkalt 'brigding factor'. De grove partiklene i sanden legger seg (bygger bro) i poreåpningene i grusen og hindrer at små sandpartikler siger ned. G.B. Sowers besk¡ev i sin lærebok i 1970 hvilke kriterier som måtte oppfylles for å oppnå'brigding'. Disse kravene er seinere revidert, seinesr i2004. Med siktekurver er det enkelt å finne ut om grus og vekstmasse er kompatible. Dg5 er den partikkelstørrelsen du leser ut av siktekurven ved 85 o/o pä den vertikale diagram-aksen. I eksempeldiagrammet er D85= 0]5. Den effektive porestørrelse i grusen må være mindre enn D85.i vekstmassen. Porestørrelsen henger sammen med de fineste parriklene i grusen. USGA sier nå at for å oppnå 'bridging' må D15 i grusen være mindre enn eller lik åtte ganger Dg5 i vekstmassen. Men grusen må ikke være for fin heller. For å oppnå tilstrekkelig drenering må D15 grus være stØrre enn fem ganger D I 5 .,,.k"t-"rr. I tillegg krever USGA at grusen er ensartet. Dete kravet kan også leses ut av hvor bratt siktekurven, er, og uttrykkes slik D9g nru, / D15 erus I 3,0 Tidligere var det et k¡av"at gruslagët skulle legges ut jevntykt 10 cm. Men det er ikke viktig, så nå er kravet minst 10 cm rykr. Dermed slipper man å profilere greenbunnen nøyaktig. Men det er fremdeles viktig at grusoverflaten er jevn og profilert som greenen. Andre spesifikasjoner Det er ikke noe krav, men det er lurt God homprimering au greewnassen er uiktig, men dette er d,årlig beskreuet i anbefalingen. Du bør kunne gå p,å oue(laten uten å sette s?or. Drenering USGA har nøye definert hvordan selve greenen skal bygges opp. Bunnen av greenen skal formes ca 40 cm under endelig greenoverflate. Det skal legges et godt system av dreneringsrør som graves ned i smale spor i greenbunnen. Nytt ved siste revisjon var at men kunne legge såkalte fatpipes oppå traubunnen. Dette sparer mye nedgravingsarbeid og grus. USGA presiserer at det må legges dreneringsrør langs den nedre kanten av greenen. Akkurat når det gjelder dreneringsrør mener jeg at USGA overdriver i sine krav. Grusen vil gi fri vannbevegelse sidelengs, og de dimensjonene som er oppgitt er en overdrivelse. 50 mm rØr kan godt brukes i stedet for 100 mm, og de kan legges oppå traubunnen hvis man tar to viktige forhåndsregler. 1. Det må ikke kjøres med traktor eller tilsvarende tunge maskiner oppå grusen. 2. Man må presse røret god ned til bakken når grusen f'lles rundt røret. Ellers flyter det opp, og det jevne fallet ødelegges. å tilsette sanden noe som forbedrer evnen dl å holde på vann og næring. Thadisjonelt har det blitt brukt organisk materiale av forskjellige slag. Det er nå åpnet for å bruke andre tilsetninge¡ for eksempel partikler av leirmineraler for å fä de ønskede egenskapene. USGA spesifikasjonen sier at den ferdige vekstmassen, etter riktig pakking, skal opp$'lle bestemte Lriterier. Se tabell 3. Tidligere var det et makstall for metret hydraulisk ledningsevne. Det er f ernet. Det er derfor mulig å bygge USGA-greener uten tilsetningsstoffer til sanden og fremdeles oppfylle k¡avene. Men jeg vil ikke anbefale å kutte ut der organiske materialet fordi det bidrar til ã g1øre massen mer stabil, gir raskere etablering og enklere stell de første ära. Innblanding i vekstmassen Torv er av USGA oppgitt som det vanligste tilsetningsstoffet. Torva skal være minst 85 %o organisk materiale. Det er også nevnt at man kan bruke kompost av ris-agner, bark, sagflis eller andre organiske avfallsprodukter. Komposten må være modnet i minst ett år og siden kompost varierer mye, er det anbefalt ävære ekstremt nøye med valg av kompost. Tidligere ble det ikke anbefalt uorganiske tilsetnings stoffer, fordi disse var for dårlig testet. Nå uttrykkes det åpenhet for disse mineralene, så lenge det ferdige produktet er innenfor kravene i tabell 3. Gressforum 2-2OO9 side 20 til Det har vært mye snakk om disse uorganiske til- Fysiske krav setingsstoffene, og de er blitt bruke i noen norske golfanlegg. Bioforsk tester nå innblanding av 20 o/o perlit i vekstmediet. Foreløpig rapport konkluderer med at perlit øker luftfylt porevolum og reduserer Vekstmassen må testes i et jordlaboratorium. Det gjelder ferdig blandet vekstmasse med organisk mengde plantetilgjengelig vann i forhold til vanlig torvinnblanding. Sluttrapport kan forventes januar 2010. Det er veldig få i Norge som tilsetter jord i vekstmassen selv om USGA åpner for dette. Men det presiseres at de fysiske k¡avene til vekstmassen må tilfredsstilles. Fordelene med jord er økt evne til å holde på næring, stabilt organisk materiale og rikelig med mikroorganismer. De fleste av disse bidrar positivt. USGA omtaler sterilisering av jorda for å unngå smitte av sykdomme¡ ugrasfrø og nematoder. Kjemiske desinfeksjonsmidler er forbudt hos oss, men det er teoretisk mulig å dampe vekstmassen, men det vil normalt ikke være nødvendig. Eneste ulempen jeg ser med å bruke litt jord er ugress, først og fremst tunrappfrø. Tykkelsen på vekstmassen Tidligere sto det at rykkelsen på vekstmassen skulle være 30 cm +l- Yz tomme. Det ble for dyrt å,'6ygge så nøyaktig. Derfor er det nå en toleranse på +/- en tomme, 2,5 cm, og det er ikke beskrevet noen awik fra denne regelen. men jeg har hørt konsulenter fra UGSA anbefale varierende høyde pã, vekstmassen. vekstmassen materiale, slik den kommer fram til golfbanen etter transport. Det organiske materialet kan nemlig knuses og endre seg gjennom produksjon og transport. Kravene til porevolum har ganske vide grenser. I et fuktig land som Norge bør vi ideelt seft ligge i den øvre delen når det gjelder luftS'lt porevolum. Årsaken er at grenmassen blir tettere med åra fordi den fylles opp med organisk materiale. Det er grunn til å tro at denne'aldingsprosessen går fortere i et land med mye nedbør, som Norge. Mettet hydraulisk ledningsevne (konduktivitet) (på engelsk også kalt'percolation rate') er et uttrykk for hvor fort vann trenger gjennom vekstmassen. Målemetodene varier mye, og det er derfor viktig at jordlaboratoriet bruker riktig standard. Selv innenfor et og samme laboratorium kan målingene gi variasjoner fordi pakkingen av vekstmassen kan bli forskjellig. Det er viktig å være klar over at mettet hydraulisk Iedningsevne ikke er det samme som infiltrasjonskapasiteten på en ferdig etablert green, blant annet fordi greenoverflaten tettes til med gressrøtter. Infiltrasjonskapasiteten varierer også med jordfuktigheten. Den er vanligvis størst i det målingen starter, men reduseres iløpet av kort tid. Om greenoverflaten har- På helt flate greener er urviklet litt hyrdofobi kan det være motsatt. variere tykkelsen på vekstmassen for å få en mest mulig lik fuktighet i greenoverflaten. Ved vanning av greenen er det derfor viktig å tilpasse intensiteten til den reelle infiltrasjonskapasiteten. Man kan ikke stille inn vanningsanlegget ut fra lik tykkelse viktig for å å en jevn green, men på ondulerte greener vil det være en fordel å Fuktforhold påvirker filtproduksjon og dermed ballmottak og spillekvalitet. Vekstmassen bør faktisk være litt tynnere på kulene og litt tykkere i dumpene. Særlig på etasjegreener er det viktig å variere tykkelsen å unngå tørke på overgangen fra øvre til nedre for plan. Det betyr i praksis at grusen må formes litt mer dramatisk enn den ferdige overflaten. Jeg har ikke sett noe skrevet om hvor mye tykkelsen kan og bør varieres på ondulerte greene! men jeg tror at så store variasjoner som 20 til 40 cm er ideelt på typiske etasjegreener. Se figur. analyseverdiene til vekstmassen. Det som ikke står i anbefalingen Det vanskeligste området på en USGA-green er etter min erfaring overgangen til jorda rundt. De fleste greener i Norge er bygget med en slak og diffus overgang mellom vekstmassen og jorda rundt, slik at det blir et tynnere og tynnere sandlag jo lenger minst 10 cm Snix gjennom del au etasjegreen med uarierende aeþstma.ssen tyÞÞelse på N,år det er þontaþt rnellom ueþstmasse og godt drenert iord rundt, uil ua.nru suges ut a.u greenen, som her på green 6 på Bjaauann golJklubb. GressForum 2-2OO9 sið.e 21 ANLEGG USGA.gfGGnGn med lommentare] du kommer fra greenen. Dette kan fungere brukbart i et forholdsvis flatt terreng der jordsmonnet ikke er svært forskjellig fra sand. Konsulentene til USGA anbefaler en bratt kant mellom green og omgivelsene, men sier også at det kan være et alternativ å sette ned en vertikal plastkant. Mange greener er bygget opp i terrenget eller har dype og godt drenerte greenbunkere. Direkte kontakt mellom vekstmassen og jorda rundt greenen skaper et dreneringssug omtrent som når en klut henger over en vaskebalje. Vann suges ur av greenen og rrekkes ned i dreneringen. En uertihal pløstþant rundt ueþstmassen hindrer ffibtiat uanding au fuhtighet rnellom jord og ueþstmasse. Det er en rimelig forsiÞring mot femtidige problemer. Vann vil alltid suges fra store porer inn i små porer. For å hindre en tørkerand rundt greenen og tilsvarende alt for fuktig greenområde, mener jeg at det alltid bør settes ned en vertikal plastmembran rundt greenen. Membranen stikkes så vidt ned i dreneringsgrusen, og bør være ca 20 cmhøy. En slik konstruksjon er billig og vil hindre mye problemer med fuktige greenområder. Det gir dessuten anledning til å drenere greenområdet riktig, uavhengig av greenen, med passe dype grøfter i forhold til det lokale jordsmonnet. God drenering rundt greenen svært viktig. Greenområdet bør holdes forholdsvis tØrt, for da er jorda mindre ursarr for skadelig pakking av maskiner og golGre. Derfor bør det alltid legges et dreneringsrør rundt en green, gjerne under vanningsrøret. Dybden passes jordarten. Er det leirjord, anbefaler jeg en meters dybde. Er det siltjord kan den god ligge enda dypere, mens sandjord kan bli for tørr og dreneringen bør ligge på ca 60-80 cm. Hvis terrenget heller inn mot greenen, vil det i Norge oftest være behov for en halvåpen grøft i over- kant av greenen, for å forsøke å avlede smeltevann fra snø. Dreneringsrør fungerer dårlig når det er frost i bakken. Dette må golfbanearkitektene ta hensyn til ved utforming av greenområder i områder der det normalt er rrrye snø hvis de skal unngå kostbare vinterskader. Se illustrasjon. Drenering rundt en USGA-green Plastskille mellom vanlig drener¡ngsgrøft rundt hele ove rfla te p rofi e rt, grusfyllt grøft der det kan renne I vekstmasse greenen Dybde tllpasset lordtypen, 60 - høyereliggende terreng. NB smal grusfylllne. 120 cm Av samme grunn må en greenoverflate i Norge ha godt fall ut av greenen, helst i tre retninger, slik at det ikke kan samle seg vann inne på greenen om vinteren. Særlig ned mot greenkragen må fallet være godt, minst 4 o/o for å unngå at vannet demmes opp. Dette problemet oppstår ofte likevel på spesielle jordtyper der jorda utenfor greenen inneholder berydelig mer vann en greenmassen. Vann som fryser uwider seg 9 prosent. Telehiv kan altså forårsake en demning rundt greenen. Detre er enda en årsak til at god drenering rundt greenen er viktig. Mengdeberegning til jordblanding ut fra ønskét moldinnho-ld Meng-den organisk materiale man må tilføre for å oppnä ønsket moldinnhold kan beregnes ut fra formelen: A: = andelen kompost/torv i blandingen (liter pr liter) 0: = Ønsket organisk innhold (kg/kg) Do = egenvekt organisk masse (kg/l) Dm = egenvekt mineraljord (kg/l) Glt = glødetap i organisk materiale (kg/kg) A= OxDm (D.XGlÐ - (OXDo) Kilde: Bruþerueiledningþr kompoa og + (OXDm) skm i grøntanleg. Fagus 2005 Mer om organisk materiale Organisk materiale bidrar til ä gøre vekstmassen mer mekanisk stabil, øker feltkapasiteten (evnen til å holde på vann) og CEC-verdiene (CEC = Cation Exchange Capaciq,, kationbyttekapasitet, er et mål for jorda sin evne til å holde på næringsstoffer.) øker også. Det organiske materialet har lav egenvekt sammenlignet med sand. Det er derfor stor forskjell om vi uttrykker innblandingen i vektprosent eller i volumprosent. Se faktarute om omregning. SGF anbefaler på sine hjemmeside r 2-4 vektprosent organisk materiale i vekstmassen. Jeg mener det er for mye. I-2 vektprosent organisk materiale gir den gode effekten som vi ønsker. Torv er mye brukt i Norge. Det er rimelig, fritt for ugressfrø og forholdsvis ensartet. Til greener brukes ofte svært finrevet hvitmosetorv (Spagnumtorv). GressFo¡um 2-2OO9 side 22 Kvaliteten på torv uttrykkes blant annet ved hvor godt omdannet den er. Målestokken kalles van Posts skala, der 1 er død mose og 9 er helt svart masse som ikke lenger har struktur av plantefibre. Til greener ønsker vi oss godt omdannet torv, gjerne 5-7 pä skalaen. Et annet mål på kvaliteten er forholdet mellom karbon og nitrogen, C/N-forholdet. Når torva kommer ut av den våte myra og over i tØrreÍejord, vil det skje en raskere omdanning / nedbryting av torva. Hvis C/N-forholdet er høyere enn 20, vil denne omdanningen 'stjele' nitrogengjødsel fra gressplantene på greenen. Vanlig ugjødslet torv har gjerne et C/N-forhold mellom 40 og50. Ved bruk at tory i vekstmassen må vi derfor regne med å bruke mer gjødsel enn vanlig de første åra. Bioforsk har testet ulike kompostblandinger i forsøk, og dokumentert at flere gir gode resultater. Det gjelder også kompostert kloakkslam. (T. Aamlid et al 2005) De fleste komposttyper har høy pH. Det skal man være oppmerksom på ved valg av gjødsel. Sluttkommentar USGA-greenene har gjennom mange år dokumentert sine gode egenskape! m€n de krever intensivt og omhyggelig vedlikehold. Først og fremst må man hindre at opphopingen av organisk materiale i toppen av greenen, filt, danner et nytt hengende vannspeil over de grove sandporene. Vekstmasse med torv er ofte fattig på mikroorganismer, og det er lett å fä angrep av rotdrepersopp i nye greener. De lave CEC-verdiene gjør at man må være nøye med gjødsling. Kostnadene både med anlegg og drift av denne konstruksjonen, taler for at mange golfbaner burde bygge billigere greener. Det blir tema i en seinere artikkel. Mer å lese: Tilgj engelige på http ://www. usga. org/turf/articles/construction/course-construction. html USGA staff: USGA Recommendations for a Method of Putting Green Construction,2004 James F. More (edit.): Buidling the USGA Green: Tips for Success, 2002, USGA Norman \Ø Hummel jr.: Rationale for the Revision of the USGA Green Construction Specifications, USGA Green Record, March/ April1993. Referanse: Aamlid, T: Organic amendments of sand-based golf greens: Effects on establishment rete, root development, diseases occurrence and nutrient leakage during the first year after sowing. International Tirrfgrass Society Research Journal (10) 2005 Vätrnedelsprodukter Magnum Calibre Jörebygande uätmedel Magnum One-shot uätande uätmedel Magnum Co SÄNK PH MED lndigrow lsolator kurerunde uiitmedel Magnum Applicator h an d sp ruta för p unktb ehan dling Motverka sjukdomar genom att sänka PH i sPrutvätskan utan risk för brännskador plantan eller dig! Vitax llltraflow Granular granulerat uätmedel Magnum Citrique behandling au häxringar Scandinavian Office: indi g rowAB gro\!lh rtro!Oh hnovol¡on Indigrow AB, Motalagatan 18, 592 32 Yadstena, Sweden Kontor: +46 70 2485080 eller +46 70 681.9075 Fax: +46 143 248 50 Email: Web: indigrow@telia.com www.indigrow.se Gressforum 2-2OO9 sid.e 23 EAGLE Felleskjøpet Postboks 344, Holstad - 1402 5Kl Jon Atle Repstad Telefon: 64975300 - Telefax: 64975350 E:mail: jon.repstad@felleskjopet. no Hjemmeside: www.felleskjopet.no Forhandler av: Spes¡alblandinger på frø Gjødsel, plantevern, veksttory drensrør. Grønt AS Espen Bergmann Telefon:46 41 79 09 E:mail : espen.bergmann@felleskjopet.no PAR Gress Service 90 AS Barlindvn.44, 351 2 Hønefoss Tlf.: 32 I 1 43 90 - Fax: 32'11 43 99 E-post: post@gs90.no Web: www.gs90.no Jardar Johnsrud Mob.: 91 5 87 715 - E-post: jardar@gs90.no Mona Skogmo Hansen Mob.:901 45 800 - E-post: mona@gs9O.no Knut Johnsrud Mob,: 906 84 435 E-post: knut@gs9O.no Forhandler av: BioGolf fl¡ende gjødsel. Totalleverandør med bredt sortiment til drivingrange og andre øvingsområder. Meget stort utvalg av utstyr til golfbaner samt håndredskaper for greenkeepere, - Forhandler av: Driftsmidler til grøntanlegg Reinhardt Maskin AS Hvamveien 2 Postboks 68 2026 sKJETTEN Kaare Martin Grasmo Telefon:63 84 62 30 Telefax:63 84 2l 00 Mobil: 917 87 933 E:mail: grasmo@re¡nhardt.no Hjemmeside: www.reinhardt.no 1 3, Alnabru Øyvind Mart¡niussen Telefon: 22907760 - Telefax: 22907770 Mobil: 90147475 - E:mail: hako@hako.no Hjemmeside: www.hako.no Forhandler av: Toro spesialklippere for golf og snøfresere, sylinder og rotaslonsklippere. Hako rengjøringsmaskiner. Sisis plenvedlikeholdsutstyr; Club car golf- og arbeidsbiler; el og bensin Forhandler av: John Deere Rotor- og syllinderklippere, traktorer, transportere, lufteutstyr og oppsamlere. Dakota toppdressere, TurfworkS Koro, Dypvertikalskjæring, kantskjærere, Buffalo løvblåserq Redexim luftere og vedlikeholdsutstyr og såmaskiner, Hunter slipemaskineI Lastec rotorklippere, Allen sveveklippere lndigrow Stuart Ashwort e-post: stuarta@indigrow.com mob: +44 7921 057771 Hâkan Eriksson e-post: indigrow@telia.com mob: +46 702485080 Egil Andersen Telefon: 64 93 00 l 4 Telefax:64 93 08 63 Mobil:906 28 841 E:mail: egilandersen@askania.no Forhandler av: Vekstmasse, bunkersand, dress-sand med eller uten toru og kompost fra Baskarpsand AB og Dansand 45. All sand er vasket og støvfri. Tilfredstiller U5GAs anbefaling. Baggerødsgt. 1 2 3I 82 HORIEN Bjørn O. Hanche Mobil: 41 4 16 51 1 E-mail: blorn.hanche@online.no Forhandler av: Golfbanebygging, graving og planering, transport og steingjerder. Ref.: Bone golfbane, FriLzøe gârd golfbane og Byneset Golfsenter Eu¡a Grønt AS S48 VANNINGSANTEGG AS Postboks 288, 1 372 Asker rlf.66761771 Faks 66901 295 BIRDIE Postboks 1 052-City 1442 DRøBAK Bjørn O. Hanche Hako Ground & Garden AS Postboks 73 Alnabru, 061 4 0SL0 Besøksadr: Verkseier Furulundsvei ASKANIA AS Mob 95896688 Mail for firmaguide: post@s48.as Mail for Serhat Øzsatici: serhat@s48.as Mail for Lars Carlsson: Lars@s48.as Hjemmeside: www.s48.as Ko nta ktpe rso n : 5e rh a t Øzsati ci Forhandler av: S48 - Rain Bird vanningsanlegg. Salg - service - montering Kartprogram for golfbaner/gps oppmåling Otterbine fontener Østerøyvn 31 3236 SANDEFJORD Ko nta kt: Svei n Trol Isâs Arb:33487450 Mob:41 53 43 00 svein@euragront.no Grøntvedlikehold på golfbane¡ fotballbaner og parkanlegg Kernite PB 68 Haugenstua 0915 Oslo Kontaktpers; Morten Kaasa og Eivind Pedersen Il'f:22 78 72 30 'naks:22 7872 01 mob: 909 66 548 e-post: kernite. no@nch.com Fo¡handler av: Spesialgjødsel til golfbaner, godt Forhandler av: 5møre og vedlikeholdsprodukter til uwalg i minipelleten organisk gjødsel, samt noen av markedets beste rotstimulatorer og jordforbedringsmidler maskiner og utstyr. K-nate smørefett og IGM sinkfri hydraulikkolje. Tilsetningsprpduktene Flush'n Clean, K-Gard Nl, Prob Solve og Hydro Max. 0ljeanalyse og smørekart. Floratine Norge AS Gullfunnet 50, 1 570 DlLLlNc M orte n E i ri k Engelsjo rd Telefon: 69 26 86 26 - Telefax: 69 26 86 27 Mobiltlf: 480 92 582 - E:mail: morten@floratine.se Hjemmeside: www.f loratine.se wwwf loratine.com Forhandler av: Spesialgjødsel i fast og fl¡ende form, sprøytesåingsprodukter og jordforbedringsmidler til golfbane¡ fotballbaner og andre arealer med slitedekke av gras. Trilo vedlikeholdsutstyr. Rådgivning innenfor nybygging, rehabilitering, reno- vering og skjøtsel av golf og fotballbaner l¡ster WS Kirkeveien 59, 4580 LYNGDAL Bjørn Henriksen Telefon: 38 34 40 60 Telefax: 38 34 36 19 Mobil:901 58 772 E:mail: Webmail@Lister-VVS.no Hjemmeside: www. Lister-VVS.no Forhandler av: Penot Vanningsanlegg. Planlegging og prosjektering av vanningsanlegg. Salg, service og montasje. Se hjemmeside Mower Spesialisten AS Park og Golfmaskiner AS fveit Bærumsveien 375, 1346 Gjettum Personlig oppfølging i Oslo og Akershus Sam Eydesvei 5b Kvalebergsveien 21 401 6 STAVANGER Telefon: 67 54 82 00 Faks: 67 548205 Svein Haug Gunnar Tveit Telefon: 66 81 33 00 - Telefax: 66 81 33 01 Mobil:907 80 797 - E:mail: post@pgm.no Telefon:905 60 660 Faks:51 81 21 8l Mobil: 905 60 660 E:mail : gunnar@tveit-as.no Mobil: 95 20 4678 Email: post@mower.no Salg-service-utleie: Postboks 390, 141 1 KOLBOTN Hjem meside: vvww. pgm. no Forhandler av: Gressklippere, Spesialmaskiner, Golf AS Husqvarna, Klippo, Ryddesag, motorsag, gressklippere Milwaukee elektroverktøy og t¡lbehør Honda strømaggregater og lensepumper Fiskars hage og snøredskap Univern arbeidstøy og verneutstyr og arbeidsbiler, Golfgjødsel, Driving Range utstyr og golfbaneutstyr Forhandler ay: Pervaco as TWT Sport AS Utleie av: Kjeller Vest 2, 2007 Kjeller Nadderudv. 34, 1357 BEKKESTUA Lensepumpeç strømaggregat, støv/vannsugeI avfukter, jordhakke, plenvalse, motorsag, krattrydder, div Ansgar Valbø Jan Erik Gundersen Telefon: 64 83 98 1 1 Telefaks:64 83 98 04 Mobil: 911 55 272 E.mail: ansgar@pervaco.no Hjemmeside: pervaco.no Telefon:67 10 81 00 Telefax:67 10 81 01 Mobil: 905 30 433 E: mai : je g@twtsport. no Forhandler av: RangeKing -Drivingrange utstyç Standard Golf -Baneutstyr, golfbaneprodukterAps og 0xland. Utslagsrammef matter, drivingrange baller og nett elektroverktøy Norsk Industriolje AS I Postboks 6169 Etterstad,0602 0SL0 Telefon:22 66 04 00 Forhandler av: Merkespray (merking av Telefax: 22 66 04 01 Mobil: 915 77 736 Kontaktperson: Jann Jensen E:mail: nio@norskindustriolje.no www.norskindustriolje. no stolper; parkeringsoppmerking, målehjul, kaldasfalt, asfaltfornyer, taktettingsmasse, skilt, spraylakk, merkepenne¡ metallsøker; hydraulisk sement og graffitirens Forhandler av:Omega og Nl0 LUBE smøreolje¡ smørefett og tilsetninger. Vi har blant annet pakningsfornyeren Omega 91 7, som stopper lekkasjer på hydraulikk og motor uten reparasjon. Gratis vedlikeholdsplan for NGA-medlemmer som bruker våre smørem¡dler. Ring og be om passord til demo-utgave av vedlikeholdsplanen som ligger på internett. Norske Golfarrangementer AS Postb.68 Stovner 091 3 0SL0 att: lvar S. Cock TL'f 2221 51 00 'faks:2221 0266 mob:908 58 538 Ransomes, Cushman, Ryan, Brouwer, Jacobsen. GUR, Hinder, 0B), spenebånd, plastkjetting, hvite WS Comfort AS Boks 1 54, Tunveien I 4 1 820 SPYDEBERG Gunnar Grimeland Svenningsens AS Telefon: 69838585 Hellerud Gård Bråteveien 1 92, 201 3 Skjetten Telefax: 69838275 Kenneth Hansen Forhandler av: Mobil: 951 42 218 Toro automatiske vanningsanlegg Telefon:64 83 25 00 Telefax: 45 59 45 9B E:mail: khn@svenningsens.com Hjemmeside: www.svenningsens. no NyTextron importør. Forhandler av: Jacobsen og Ransomes gressklippere, New Holland traktorer; compakt- traktorer og gressklippere, Cushman arbeidsbiler med redskap, E-Z 0g golfbileç Turfco toppdressere, Ryan luftere og oppsamler; Hardi sprø¡eutstyr, løvutstyr, flishuggere, tilhengere, jordfresere, grøfteutstyr, Husqvarna klippere m.m. Wam fraktorservice Ringeriksveien 342 , 3408 TRANBY Arild Wam Telefon: 32851 486 Telefax:32852217 Mobil: 90728019 E:mail: wam-tra@online.no Forhandler av: Toro klippere og spes¡alutstyr for golfbaneç spesialhengere, kompakt-traktorel landbruksutstyr. e-post: ivco@jsc.no Forhandler av: Sportsmerkespray for gress/grus TMG Merkespray for gress/grus Stripespray for fast underlag Konusjonshindrende maling og spray utstyr for merking Vestfjordvn. 66b, Tor Mjøen Tlf:33 32 22 3 1 42 Vestskogen Østfold Gress AS Rød Gård , 1 570 DILLING 50, Mobil: 90 04 85 84, E-post: fastgreens@tmg.nu Hjemmeside: www.tmg.nu Drift og vedlikehold av golf og fotballbaner, lufting, dressing, drenering og renovering Forhandler av: Multi-Green, R&R parts samt spesialmaskiner for golf og fotballbaner. Johnny Trandem Telefon: 69 26 60 50 Telefax: 69 26 60 57 Mobil:909 31 818 E:mail: info@ostfoldgress.no Hjemmeside: wwwostfoldgress.no Fo¡handler av: Ferdigplen til alle formå|. Vasket sportsplen og greengress av krypkvein og rødsvingel/ engkvein. Hydrosåing for golfbaner. Landskapstrær for golfbaner. G RESS llfu Urasetuåfinu om uåren Trygue S. Aamlid, Bioþrsh Øst Landuih Etter en lang vinter ønsker de feste golfere spillesesongen så tidlig som mulig. Derfor å starte l(rypkvein'lndependence' er det å unngå vinteruten vinterskader vil skader. Men også på baner utseendet av greener og fairwayer tidlig i sesongen va¡iere avhengig hvilken grasart som er brukt. viktig for enhver greenkeeper Ved Bioforsl.c forskingssenter for gras til grøntanlegg på Landvik ved Grimstad er vi vanligvis forskånet fra de store vinterskadene. Sist vinter hadde vi ca to måneders sammenhengende snødekke, fra midten av januar til midten ev mars. Den første måneden etter snøsmelting tok vi med en til to ukers mellomrom bilder fra en av forsøksfairwayene og en av forsøksgreenene. Disse bildene viste interessante forskjeller mellom ulike grasarter og sorter. Norsk kvein {sådd som 'Nordlys', mer gjødsel i 2008) Norsk kvein {sådd som'Nordlys') Hundekvein'Legendary' Engkvein'Barking' Rødsvingel'Cezanne' Rødsv¡ngel'Center' 'Bo6stad' Niblich-green, I 7. mars På'Niblick Experimental Green', som i 2008 var brukt til gjødslings- og vekstreguelringsforsøk, hadde engkvein'Barking og krypkvein'Independence ' lysere farge enn hundekvein like etter snøsmelting. Tunrappen (pluss litt innblading av krypkvein) som vi hadde fått som ferdigplen fra Oslo GK, var ikke så aller verst, rett nok med en svært Iys farge. I motsetning til i fairway-forsøket var de to rødsvingelsortene brune og lite innbydende på Niblick-greenen, og det var liten forskjell mellom 'Center' (som er en sort uten utløpere)og'Cezanne', som har korte utløpere. Fairwalt, 17, mars Føirøay 31. rnars Detalj føfairway 17. ntars Et par dager etter snøsmelting så de fleste rutene i fairwayforsøket (klippehøyde 15 mm) ganske innbydende ut. Raigraset var grønt og glinsende, rett nok med inntil 20o/o (for det meste overfadisk) skade av rosa snømugg (Microdochium nivale) i enkelte sorter. Rødsvinglene var også stort friske, men her var det mer sopp i 'Barcrown og enkelte andre sorter med korte utløpere enn i sortene uten utløpere. Innafor engrâpp var det store sortforskjeller: 'Conni', som i mange ãrhar vært en av hovedsortene i Norge, var brun og lite innbydende, mens to nye nummersorter var nesten like grønne som raigraset. 'Limousine'kom i en mellomstilling. Aller seinest var stivsvingel og sauesvingel. Nib lich-green, 3 l. rnars 3l.mars, to uker etter snøsmelting Sjøl om snøen var borte, ble det ingen fart i grasveksten de første 2-3 ukene etter snøsmelting. Dette sþldes låg temperatur, spesielt i siste uke av mars (Figur 1). Natt til27.marc fikkvi dessuten 15 cm snø som ble liggende et par dager. På fairwayen fikk denne kuldeperioden mange rødsvingelsorter til å minste grønnfargen og bli nesten svarte. Unntaket var 'Barcrown' og noen andre sorter med korte ut- Gressforum 2-2OO9 síde 26 Figur 1. Luft-og jordtemperatur på Landvik l.mars 30.april 2009 I "l- t6 t4 t2 Snøbart 1. I 10 f;a g6 c ä4 2 0 -2 2-3- 9-3- 16-3- 23-3- 30-3- 6-4- 13-4- 20-4- 27-4i 2 m høyde under plen, 10 cm djup -Lufüemp -Jordtemp løpere, som i stedet for å bli svarte ble bleike og visne. Også raigraset og engrappen var betydelig bleikere enn like etter snøsmelting. Det samme var tilfelle på Niblick-greenen, der tunrappen nå så ut til ävære død, og der hundekveinen var blitt svarrfiolett omtrent som rødsvingelen. At greener og fairwayer endrer seg dl det verre de første ukene etter snøsmelting, er noe mange greenkeepere kan skrive under på. Særlig gjelder dette tunrappgreener som kan se grØnne og fine ut idet snøen går, men der vekstpunktet er ødelagt slik at graset er dødt. Hos flerårige arter er ikke situasjonen like alvodig, men også her vil graset miste grønnfargen når klorofyllet brytes ned, samtidig som jordtemperaruren er for lav til at røttene klarer å ta opp vann med næringsstoÊ fer. At hundekvein og mange rødsvingelsorter i slike perioder blir svartfiolette skyldes sannsynligvis ar disse inneholder mer antocyaniner enn andre arter/sorter. Antocyaniner er fargestoffer som produseres ved lave temperaturer, og som kommer fram i situasjoner med liten klorofyllproduksjon. Muligens kunne denne svartfioletter fargen kunne havært unngått med tidlig bladgjødsling med fosfor. 6.april Den 5.april Niblich-green, 6. april tilbake noe ev grønnfargen, men i fariway-forsøket lå fortsatt mange av rødsvingelsortene med korte utløpere etter. l3.april De to siste bildene er tatt 13.april. Nå er veksten kommet godt i gang i alle arter unntatt stivsvignel og sauesvingel. Men i fairwayfeltet er raigrasrutene fortsatt ujevne, og rødsvingelsortene uten utløpere er jamt over lysere enn sortene uten utløpere. Fairway, 13. april steg jordemperaturen dl 5 "C, som vi vanligvis regner som grensen for vekststart . To dager seinere, 7 .apriI, ble fairway og greener gjødsla for første gang. Dagen før hadde flere av sorrene begynt å få Fairway,6. april Niblich-green, 1 3. april Gressfo¡um 2-2OO9 side 27 BANEBESØK us r[Asrtns Au: Spill- og turneringsþonsulent, Øystein Tamburstuen En utrolig bane, med uvirkelig ramme Når jeg kom til Augusta National forventet jeg å finne ethØyt gjerde rundt en lukket, privat golfklubb. Det som mØtte oss var egne radiosendinger med informasjon, intervjuer og live oppdateringer fra banen, store åpne parkeringsplasser og et inngangsparti som Banen Augusta National har ikke alltid vært perfekt. Akkurat som sporten har uwiklet seg har også banen uwiklet seg. Gary Player uttalte på 60-tallet at Augusta hadde de dårligste fairwayene ev noen turnering gjennom hele i sesongen. Disney world. AIle tilskuere må inn den samme porten, gjennom metalldetektorer for sjekk av alle personlige eiendeler. Det er ikke tillatt med sekker, kameraer, telefoner og mye mer. Selve veien inn er en bred asfaltert vei frem til et torg. Her er det et lite museum, en stor "kaÍë" og en enorm souvenirbutikk. I tillegg er det her turneringskontor og pressefasiliteter finnes. Når man så kommer forbi alt dette står man ved hull 1. Banen åpner seg og det er et enormt område med mye plass for publikum. Det finnes fire store serveringssteder på banen der alt er tilrettelagt for køawikling. B linjer med like varer. Priser som er "lette", f.eks sandwich $2,- og øl $2,-. Ved hvert serveringssted er det bygget store toaletthus med porselen og fliser. Alt dette er selvfølgelig ikke til sjenanse for golßpill på banen, men glir naturlig inn på området. I motsetning til de fleste andre turneringer på PGA Touren finnes det ikke storskjermer eller annen elektronikk på banen, men til gjengjeld er Masters' hjemmeside en av de mest avanserte som i dag finnes golÂ.erden. i For oss som er vant dl å se turneringen påTV er det en overraskelse å komme inn på banen og se hvordan den ser ut i virkeligheten. Jeg husker første gang jeg sto på toppen av utforløypa "die Streif" i Kitzbühel. På TV ser det bratt ut, i virkeligheten stuper du ut og har følelsen av at bakken forsvinner under deg. Litt av det samme er det å komme til Augusta. Banen er overraskende kupert og en god sammenligning er "gamle" Bogstad. De fleste hullene spilles opp eller ned og det er mange blinde slag. Med'IV tärn som er fem meter høye forsvinner dette inntrykket og banen ser flat, åpen og hyggelig ut. Noe annet som skiller Augusta National fra de fleste andre baner er blomsterprakten på banen. Masters spilles i april hvert år og dette er blomstringstid både for Azaleaer og Kornell-trærne. Med mye trær pä banen er det viktig med riktig pleie. Det er gjennomført omfattende nyplanting av tÍæt på denne eiendommen som frem til midten av 3O-tallet var planteskole, med mange importerte arter av både trær og planter. Turneringsbanen er nà 6.665 meter lang. Greenene har en gjennomsnittlig størrelse pä 570 kvadratmeter og er sådd med Krypkvein. Fairwayene og utslagst- Gressforum 2-2OO9 side 28 Det er ikke bare på banen klubben stadig ønsker å bli Ingen av de oppbygde vannhindrene har fontener, men et undervenns pumpesystem for sirkulasjon av vannet. Tilbake til greenene. Augusta National og Marsh Benson var på midten av 9O-tallet pioneren bak SubAir systemet. Dette har værr en av de viktigste faktorene bedre. Den største endringen etter turneringen i 2008 har vært oppkjøp av naboeiendommer med riving av hus og skog for å tilrettelegge gratis parkering for alle tilskuere. Det store prosjektet før neste års turnering er å vende driving-rangen 90 grader for å øke lengden. Dette innebæret et par hus må rives og en ^t parkeringsplass må flyttes, men driving-rangen får da en lengde på nesten 400 meter. I tillegg har klubben flotte treningsområder og en 9-hulls par 3 bane. Det er en innspillgreen med slaglengde på opptil 150 meter, nærspillsområde med to greener og bunkere, samr ro store treningsgreener. På par 3 banen gjennomføres det en egen turnering med alle spillerne dagen før Masters starter. Dette er en populær turnering der spillerne har koner og barn som caddier og det er en avslappet stemning med mange tilskuere. Alle billetter går til tidligere l<1øpere og det er derfor storr setr de samme menneskene som fär være dlstede på denne turneringen fra år til år. Mange familier i Augusta og byene rundt har "uke-pass" til fire personer og låner ut disse til venner og kjente. Det er svært lite svartebørs på turneringsdagene, men på treningsdagene er det mulig ãl<1øpe billetter på gaten. Det er ca 30.000 mennesker innefor portene hver dag. Selv om det ikke er mulig äl<1øpe billetter til turneringsdager, kan man delta i trekning av billetter til treningsrundene. Det er også lov å fotografere under treningsdagene, men ikke turner- for ingsdagene. eder er sådd med bermudagress og har fortsatt dårlige grunnforhold med mye leire, men dette kompenseres nå med avansert drenering og et vanningssystem som kutter strømmen ved stormvarsel for å unngå kortslutninger. Det er de senere âr gort mye med ombygginger av greenet bunkere og utslagsteder. Det er i alt 44 bunkere på banen og vann er i spill på seks hull. Bunkerne er gjort dypere og det er en reel straffå havne i fairwaybunkere. I vannhindrene bor det skilpadder, og disse utsettes stadig for fare gjennom baller på ayveie. å holde jevne gode greener uansett vær. Når våren plutselig slipper taket og kulden og nedbøren kommer tilbake, er man raskt ute med å "tømme" greenene for vann og overvåke dem. Siste treningsdag i år var det sludd og nullføre i Atlanta, nærmesre storb¡ mens det bare var et par grader vermere i Augusta. Selv om dette er sjelden kost, er været ustabilt så nær Atlanterhavet. Fordelen for Augusta National er ar den ligger i en mild klimasone ved Savannah River omrrenr på havnivå og har derfor mildere vinrre enn Adanta, som opplever sure vintermånedet dog uten snø. Det er spesielt viktig med bruk av SubAir om sommeren, når varmen og luftfuktigheten i denne klimasonen når toppen med opp mot 40 gradeL pumpes det inn luft for äkjøle røttene til Krypkveinen. En fordel for vedlikehold på Augusta National er ar banen er stengt fra midten av mai, helt frem til oktober og spilles kun av medlemmene gjennom vinteren. AIt av tungt vedlikehold og ombygging gjøres om sommeren og påvirker da ikke medlemmenes tilgang på banen. Det er forøvrigfr av ldubbens 300 medlemmer som bor i Augusta om sommeren fordi varmen og luftfuktigheten blir nesren uutholdelig. Miljøvern Alt er grønt på Augusta National: gress€t, jakkene, drikkebegrene og søppelposene. I tillegg er det et mål for klubben ãvære miljøvennlig. Augusta National har fätt mye kritikk for å se kunstig ut og er feilaktig besþldt for kunstig farging av gress og vann. Alt vann som brukes på banen hentes fra Gressforum 2-2OO9 side 29 BANEBESØK US TIIASTTRS Savannah River og avløperen Rays Creek, elven som renner gjennom banen. Målinger som gjøres viser at det ikke er utslipp fra banen som påvirker kretsløpet I vassdragene. Akkurat som de fleste baner i Norge bruker også Augusta overvåking av væt som en viktig kilde og planleggingsverktøy når det skal tilføres næring og sprøytemidler. I tillegg til vanlige meteorologiske tjenester har Augusta en egen avansert værstasjon og et eget plantelaboratorium på banen. Et annet tiltak er tildekking av alle bunkere med plast i sommerhalvåret. Dette gjøres for å unngå insektklekking og ugress, og dermed redusere behovet for sprøyting. I tillegg har banestaben en "patrul.¡e" som kontinuerlig overvåker banen for å avdekke problemer i startfasen, slik at ikke ting får uwikle seg. Alle maskiner som brukes til klipping blåses rene for gress avklipp før de vaskes med vann fra reservoarer. Som flere har snakket om i Norge er det også noen betenkeligheter ved å vedlikeholde en bane som Augusta National. Til tross for at Augusta National er opPtatt av miljøvern og arbeider målrettet, er det vanskelig for andre klubber å bli målt opp mot dette. Golfere over hele verden ser denne praktfulle og plettfire banen på TV hver eneste vår og forventer at det skal være mulig ã g1øre det samme på sin hjemmeklubb. Dette setter press på Greenkeepere og klubber som er urealistiske. Heldigvis opplever vi ikke dette i stor grad i Norge, men det er uten wil en økt oppmerksomhet rundt "manikyr" også på våre baner. Tirrneringen Under Masters er det mange mennesker i arbeid. Selve turneringskontoret syder av aktivitet døgnet rundt. Ettersom Masters er et separat foretak, er det mange ansatte og flere funksjoner som dekkes hele året, en mellomstor bedrift som drives parallelt med golfklubben. I turneringsuken er det f.eks. rundt 50 dommere tilstede for å assistere spillerne i regelspørsmåI. Banestaben som til daglig teller et ti-talls personer uwides til rundt 40 og det er effektivitet i alle oppdrag. Greenog teeklippin g gøres med singleklippere, to Par som klipper greener og to par som klipper tee'er. Det å se hvordan fairwayer klippes med 12 maskiner er imponerende på grunn av det massive, men kvaliteten var ikke like bra. Vi fikk oppleve at ansvarshavende ga alle 12 en skikkelig overhaling når de misset klippelinjen sin med flere meter og måtte lgwe en ekstra runde med fairwayklipping. En ting som er uvant å se er at alle fairwayer klippes kun i spilleretningen, i motsetning til mange baner vi er vant til å se hvor det klippes i fine mØnstre. Alle områder klippes morgen og ettermiddag og dette går fort med mange maskiner og enkel klipping. Det er klare linjer mellom fairway og semirough, og det finnes ikke gress-rough som er i spill på Augusta National. Alle store områder er uken før turnering klippet som semirough, og like velstelt som banen forøvrig, selv om bare publikum skal tråkke rundt på dette området. GressÊorum 2-2009 side 30 AIle områder mellom rrærne er strødd med barnåler fra tÍærne på banen. Et vanskelig underlag å spille fra, men det er alltid mulig å finne ballen! Det som naturlig nok også er perfeksjonert er merking av banen. Alle sidevann- og vannhindre er rydelig merket med både staker og spray, mens kumlokk, sprin, klerlokk og andre kunstige hindringer på spillefeltet er tydelig skåret og lette å forholde seg dl. Rundt frittstående tÍær er det laget sirkler med barnåler for å I og 10 hvor spillerne bes om å ikke spille mer enn ulikt øvrige turneringer der spillerne har anledning til å slå en eksrra ball til en green hvis de bommer innspillet sitt. På Augusta overholdes ikke denne reglen, og spillerne uftaler at de synes den er unødvendig. Dette er likt hva vi opplever i Norge og dette er et område vi bør sette fokus på. Spillerne skal spille turnering på den banen de har spilt inn og dersom det er oppslått torv på fairway og nedslagsmerker pä Green betyr det at kvaliteten er lavere. Selvforsþldt! Selv om regelen har vært gjeldende på Augusta siden 1948 er kun en spiller straffet for forseelse. Frank Stranahan, amatør, ble i 1948 vist av banen og utestengt fra turneringen. Heldigvis er uwiklingen på dette positiv i Norge, men det er tydelig at god og riktig informasjon 1 ball. Dette er lett kunne klippe rundt. Der det er linjer og staker mot vannhindre ble disse lagt til en naturlig klippelinje ned mot vannet og det forenklet også jobben til banestaben. Kameratårn og resultattavler er plassert utenfor klippede områder. En annen fascinerende gruppe i aksjon under Masters er en egen hullplasseringskomité bestående av syv perer viktig. soner. Dette er i tillegg til Tournament Director(TD), flere av klubbens medlemmer. De bruker mye tid på å finne gode hullplasseringer som er rettferdige for alle spillerne. Da vi så dem i arbeid på green 16 brukte de 25 minutter for å finne utgangspunkt for flere plasseringer. Avgjørelsen for hvor hullet til sist blir satt gjøres basert på dagens værl Det er spennende å se det gode samarbeidet mellom TD og Greenkeeper og dette er noe vi også i Norge må jobbe for å uwikle. Dere som Greenkeepere kan ha gjensidig utbytte av godt samarbeid, og TD vil alltid være avhengig av deres fag- og lokalkunnskap i forbindelse med rurneringer. Det turneringen i 2009 vil bli husket best for er at det var en av de mest publikumsvennlige. Banen igjen var Spillet satt opp på en måte som tillot spillerne å ta sjanser og Rekruttering og vekst er viktige remaer også i USA. Her dermed score lavt, etrer mange år med forlenging og kalles det "grow the game" og dene kommer rydelig til fokus på â. gjøre banen vanskelig for spillerne. Á,rets syne på Augusta. turnering er den i historien med flest spillere som scoret ïger \üZoods kommenterte dette under sin pressekonunder par, og første turneringsdag var Chad Campbell feranse der han trakk frem "junior pass program" som nær ved å sette banerekord, men avsluttet dessverre en en veldig viktig detalj i en turnering som ikke har solgt god runde med Bogey på de to siste hullene. billetter siden 1,972.'Junior pass program" beryr at ett På banen er det til enhver tid mellom 350 og 400 barn som går sammen med personer med adgangskort frivillige. Det þr av veivisere, marshale¡ ryddegutte¡ får gratis billett hver dag. salgspersoner. Som tidligere nevnr er det store salgsomI tillegg til junior pass program har Masters vært en råder både for mat og souvenirer og det er anslått at aktiv bidragsyter i den veldedige organisasjonen "First det omsettes bare souvenirer for $ t 5 mitt. i løpet av tee", som hjelper vanskeligstilte barn gjennom aktivitet. uken. Ettersom Masters er et privareid selskap finnes Det er også en rekke lovende amatØreÍ og profesjonelle det ingen offentlige regnskap for turneringen, men der spillere fra f erne himmelstrøk som blir invitert til deler den eneste turneringen som i dag ikke har reklame tagelse. Dette er også med på å spre oppmerksomheten på banen. Det selges TV-rettigheter for millioner av rundt golf i områder av verden der golf er ukjent. dollar og de største firmaene i amerikansk næringsliv er bidragsytere både økonomisk og teknologisk. Kort oppsummert er Masters en opplevelse helt En annen ting det var mulig å kjenne seg igjen i var utenom det vanlig for en golfinteresserr og det kan vel spillernes mangel på omtanke for banen. Under trennærmest sammenlignes med en syv-årings første besøk i ingsrundene settes der opp skilt ved utslagene på hull Disney world! Gressforum 2-2OO9 side 3I HIt-5EN FRA SEKRETÆREN GnrssKUns Au: Gunn-Marit Selle Gresskurs. Ordet fremkaller mange gode assosiasjonel for de fleste som har vært med. Gresskurs er en uke der du blir tatt ut av det vanlige livet og kan prate gress så mye du orker. Gresskurs er ekstremt sosialt for dem som Ønsker det, men også med muligheter for å trekke seg tilbake når det blir i meste laget. Gresskurs er lange kursdage¡ sene kvelder, mange inntrykk og mye god mat og drikke. For mye mat og drikke for mange. De fleste reiser vel hjem med overvekt etter en uke med restaurantmat. Men det er ikke det eneste en reiser hjem med. Med i "bagasjen' har en faglig oppdatering, oppmuntringer og råd fra kolleger, nye venner og kontakter, nytt pågangsmot og nye ideer. Gresskurs er flott! For de fleste er Gresskurs noe en tenker på når budsjett skal legges, i september når Gressforum kommer ut med programmet, rundt 1. november når en skulle ha meldt seg på og selvfølgelig uke 2 i januar. For noen av oss er Gresskurs noe som er i tankene langt oftere. Ikke før er et Gresskurs gjennomfø Ít fØr en må tenke på neste kurs. Hvor skal en være, hva ønsker egentlig deltagerne, varme, golf lang/kort reise, hvilken pris kan de godta, skal vi reise med et reiseselskap eller klare oss selv, hvilke konferansefasiliteter har de rundt om, hvor' får vi mange nok enkeltrom, hvordan organisere reisen vi spise til festmiddagen, hvilke vi ha med, hvor dyre er de, hvilke fag vil være av interesse, hva trenger folk å lærel repetere/ høre, hva skal stå i div brev som sendes ut, når skal de sendes ut, hvordan markedsføre Gresskurset på best best mulig, hva skal forelesere skal måte o.s.v. Jo da, Gresskurset er en helårsbeskjeftigelse. Sist sommer våknet jeg på hytta, lykkelig over at det jeg nettopp hadde opplevd bare var en drøm. Jeg var' nemlig ankommet et hotell der vi skulle ha Gresskurs. Men hotellet var ikke ldar over at vi kom! Bare rot med å fa plassert folk på rom. Jeg kunne få ligge på en behandlingsbenk i spa rommet etter at de var stengt. Konferanserom? Nei, det hadde de ikke. Ingen god opplevelse for en kurs arrangør! Eller en annen drøm der jeg strevde med å Íä Agnar tilbake til hotellet sørpe full. Gråtkvalt prøvde jeg å snakke med han om at vi hadde et kurs å å i havn. Nå tror du kanskje *t at Gresskurs for meg er et mareritt, men heldigvis er det langt fra sanuheten. Det er kun i drømme det har skjedd. Gresskurs for meg er mØte med mange herlige mennesker. Alle trivelige og positive. Jeg pleier å skryte av dere til venner og kjente, for så mange forskjellige, men supre mennesker på et sted! Venninnene mine sender meg misuunelige blikk når de vet Gresskurset nærmel seg- sydentur med 100 mannfolk, det må jo G¡essfò¡urn 2-2OO9 sicle 32 være en drøm! Og det er det selvfølgelig. Men jeg må si at jeg er lykkelig over at det stadig er flere jenter med ogsål Når jeg sitter med listene over dem som skal reise merker jeg at jeg stadig sitter og smiler när jegkommer over kjente navn. Og jeg gleder meg til å treffe de jeg kjenner og gleder meg til å se ansiktet til personer jeg så langt bare har hØrt navner på eller snakker med i telefonen. Det er forresten spennende å treffe folk en har snakket med på telefonen. En gør seg jo opp en mening om denne personen ut fra stemmen og samtalen. Flere ganger har jegfått meg en skikkelig overraskelse. Gresskurs er veldig trivelig, men ganske slitsomt. Når mine venner hører jegskal på Gresskurs til f,eks Gran Canaria lyser det lang vei at de rror jeg skal på ferie. Det stemmer vel ikke helt. De to sisre månedene før kurset, for ikke å snakke om de ro sisre ukene før, er temmelig hektiske. Det er mye som skal i boks og mye som ikke kan gjøres før rett fØr. Mange hyggelige telefonsamtaler med dere som lurer pä hvor billetten blir av, om dere kan bytte rom, om jeg vet om andre fra samme sted som skal kjøre til flyplassen, nye som lurer på om det fortsatt er mulig å melde seg på. For ikke å snakke om alle samtalene med reiseselskapet som ikke finner den som skal bo med Per eller om kona til Jon skal ha konferansepakke, hva med lunch?? Når jeg sitter slik og prater med reiseselskapet er jeg glad for at jeg tross alt bare skal holde orden på èn gruppe. Etter mye hektisk aktivitet srår en da på flyplassen med 100 kilo overvekt for å sjekke inn. Og så ser en det ene kjente ansiktet etter det andre dukke. Det er en god følelse. Mange varme klemmer blir det også! Og det er jo noe jeg likerl Agnar påstår at jeg fär med meg all mulig smitte, for ikke å si sprer smirre, men det blåser jeg i. Han er vel bare misunnelig. Er ikke mange damene han kan klemme på! Mange glade og noen trøtte fies er klare for en uke litt utenom det vanlige. Endelig på flyet er det noen timer avkobling før en ny flyplass står for tur med sine utfordringer. Får alle bagasjen sin? Kommer alle kurspermene fram? Hvilken buss skal vi med? Får vi med alle golfbagger og konferansemateriell? Har noen mistet passet? Hvem mangler på bussen? Litt kaos må en regne med når så mange reise¡ men det har jammen ikke vært mye! Vel framme på hotellet er det også endel som skal ordnes før kurset kan komme i gang. Er vi heldige, er det en konferansevertinne der som jeg allerede har hatt en del kontakt med og som vet hva vi trenger. Etter utpakking og rigging i konferanserom må avtaler om luncher, kaffepauser og busser gås gjennom. Så må mitt lille Gresskurskontor rigges på rommet. Jeg må jo innrømme at Gresskurset er på sitt beste for meg når kurset er vel i gang, alle vet hvilket kurs de er påmeldt og hvilket rom de skal være på og årsmøtet er avholdt. Er det sol og en solseng i nærheten da, er det ikke wil om hvor jeg kan finnes med en bok. Helt til nye srØrre og mindre spørsmål skal ha sine sva¡ middager arrangeres, mØter avholdes, utferd gjennomføres og kursbevis klargjøres. Jeg har nå fått være med på 8 Gresskurs og gleder meg fortsatt. Ikke p.g.a. stedene vi reiser til, men p.g.a. folkene jeg treffer. Gjør dere klare. I nesre nummer av Gressforum kommer program og det er i skrivende stund bare 8 måneder til vi sees på Gresskurs! Hvor det blir hen? Ja, se det er ikke helt avklart enda, men følg med på hjemmesiden, der vil det bli presentert så snarr ting er på plass. Og til slutt: Lykke til med deres mest hektiske periode! OPPLÆRING Green[eeIGrulilanninU - hua sliu nåfl O le Martin Li lleby, anlegs konsulent Norges Goffirbund, Led'er FFG VUB (vidergående utdanning) Tilbakeblikk - NGA uttrykk for ønske om at NGF skulle ta tak i framtidig greenkeeperutanning. I en 7 års-periode fram til2007 ble det gjennomført - HGU (høyere greenkeeperutdanning) På GolfForum 2009 ga greenkeeperutdanning på Gjennestad Gartnerskole. På grunn av manglende søknadsmasse og omlegging av skoleloven ble dette tilbudet lagt ned. Undervisningen ble i sin tid startet opp på initiativ fra NGF. Det ble oppnevnt en fagnemnd (FFG) med representanter fra NGA, GAF og NGF. Fagnemndas oppgave var å sikre sluttkompetansen blant studentene. FFG etablerte et løp med utdanning i tre trinn. Det ble gitt tilbud om trinn 1 og2 pä Gjennestad, mens trinn 3 var lagt på høgskolenivå. Parallelt med dette ble det jobbet med å få greenkeeperfaget inn under den ofnentlige skolen (fag under loven). Pådrivere for dette, sammen med NGF, var Hvam videregående skole i Akershus. Norges Anleggsgartnermesterlag ble også involvert i arbeidet. Da det er partene i arbeidslivet som innstiller til nye fag under loven, viste det seg problematisk å etablere eget fagbrev som greenkeeper. I dag er det mulig med et løp gjennom videregående skole (VK - driftsoperatør idrettsanlegg). Dette innebærer to år teoretisk utdannelse og to års praksis på ulike idrettsanlegg. Dersom størstedelen av denne praksisen gjennomføres på golfbane, vil utdannelsen føre til "driftsoperatør golfbaner". Det er ennå ingen i Norge som har tatt dette løpet. Status Utfordringer omkring greenkeeperutdaninng er tema også i våre skandinaviske naboland. Agnar Kvalbein som er daglig leder i NGA, tok på initiativ fra de nordiske greenekeeperforeningene på seg oppgaven med å sammenkalle aktuelle organisasjoner til et møte om situasjonen for de Nordiske landene.. Møte blei avholdt i slutten av april med representanter både fra golfforbundene og greenkeeperforeningene i Danmark, Sverige og Norge. Island og Finland var også invitert, men møtte ikke. Målet var å fla oversikt over de tilbudene som finnes innenfor greenkeep- eropplæring, diskutere mulig opplæringsstruktur/ organisering og videre samarbeid om utdanning på høyskolenivå. I Sverige er det fram til nå vært SGF og SGA som har gjennomført greenkeeperutdanningen. Også her har det vært en tredelt løsning: - GUB (grunnleggende greenkeeper utdanning) For framtiden vil SGA ta seg av de to fØrstnevnte, mens Svenske landbruksuniversitetet (SLU) år ensvar før denhøyere utdannelsen. Utdanningen retter seg først og fremst mot personer som er kn¡tet til en golfbane. I tillegg er det to naturbruksskoler som jobber med å få til en utdanning på videregåendenivå. I Danmark gis tilbud gjennom det offentlige på to anleggsgartnerskoler. Tilbudet kalles AMU-kurs, noe vi kjenner fra tidligere i Norges som AMO-kurs (nå gått over i NAV-systemet). Målgruppen er personer som jobber pä golfbanerifotballbane! og personer som den danske stat sender på AMU-kurs. Utdanningen er lagt opp som en rekke korte teoretiske kurs gjennom 4 fu. Det eksisterer det ikke noe høyere utdanning i Danmark. På universitetsnivå finnes det i dag ett tilbud til alle de skandinaviske land gjennom kurset "Gras for golÊ baner" som går annethvert år, Fremtid i København kom en fram at det var ønskelig med en offentlig greenkeeperutdanning i hvert av de tre landene, og at man kan enes om en utdanningsinstitusjon på universitetsnivå. SLU i Alnarp, Skåne skiller seg ut som en felles utdanningsinstitusjon på høyere nivå som kan tilby en ettårig utdannelse som Golf Course Manager. På møtet Dette tilbudet vil de mest sannsynlig kunne gi fra høsten 2010. Det blei også foreslått å etablere en felles fagnemnd for den skandinavaske greenekeerudanningen. Hva så med utdanningen i Norge? Det er ett ønske fra NGF og NGA at det skal være ett offentlig tilbud om greenkeeperopplæring i Norge. Fagnemnda for greekeeperopplæring vil i løpet av den nærmeste fremtid se på muligheten for hvordan vi kan uwikle dette på en attraktiv måte som gjør at et slikt utdanningsløp kan være levedyktig her i landet. For å klare dette er vi avhengig at alle golforganisasjoner i Norge stiller seg bak ett ønske om at vi skal utdanne egne fagpersoner til våre baner, og at vi skaper et godt arbeidsmarked for de som velger denne utdannelsen. Klubbene/baneselskapene må tenke langsiktig og investere i utdannede fagpersoner. Gressforum 2-2OO9 siàe 34 VINTERSKADER giodsle mer Botui [al[ med 0m u¡nte]enfl Au: Hæge Kranstad I lor tegnet j.g opp ringer på en green med rent kalkpulver blandet med vann. De var ikke helt borte før vinteren kom. Her er resultatet på en skrall green i begynnelsen av mai. Greenen er ikke en USGA green, men et område som er dresser opp med maksimalt 7 cm sand over flere år. De siste årene er det kun resådd med hundekvein. Det er påviselig og til dels stor overlevelse på gresset som har ligget der hvor ringene har vært. Er de mer beskyttet? Bør vi gjødsle med mer Ca før vinteren? Er veldig spent på om noen vet en vitenskapelig grunn. Jeg har også hørt at det samme skjer på fotballbaner. Dette burde være en spennende diskusjon for mange??? Her kunne din annonse stårr! Kontakt: \Mww.nga.no G¡essforum 2-2OO9 side 35 SORTS-SKANDALE llofllys er ikfte ]lotdlys Au: Agnar Kualbein plantesorter i Norge. De har ikke hatt mistanke om at sorten ikke var ekte. SeksjonssjefTor ErikJørgensen opplyser at de har kontrollert disse frøengene, men at de har fokusert på innblanding av ugras. Han legger til at det ikke er lett å se forskjell på engkvein og krypkvein når du går gjennom en tett frøeng. En mulig forklaring på det som har skjedd er at det er brukt et ugrasmiddel som kan ha slått ut krypkvein. og at dette har endret artsammensetningen. Frøpartiet nå består av vesentlig engkvein og litt hundekvein. Det vil derfor ikke bli tillatt solgt som krypkvein. Det er teoretisk to veier videre for dette frøet, forklarer Jørgensen. Det kan foredles videre til en ny sort. Det vil ta to år med prøvedyrking før eventuell godkjenning. En annen mulighet kan ligge i en ny forskrift. Her åpnes det for salg av mindre frøpartier av lokale sorter som ikke skal brukes til fôr. Det må i så fall søkes om slik godkjenning, og Jørgensen vil ikke kommentere hva svaret på en slik søknad kan bli. Forskriften, som har sitt utspring i EU, er laget for å forenkle mulighetene for lokal og økologisk frøproduksj on, opplyser han. Krypkveinsorten som skapte store forventninger i Skandinavia på grunn av gode overvintringsegenskaper, Nordlys, ble i vinter til engkvein. Hva som er årsaken vet ingen sikkert, men det har skjedd en feil under oppformering av sorten. Jostein Fjeld i Graminor, selskapet som eier sorten, sier at det kan ha skjedd en forbytting av frø eller en feil i produksjonen. Fjeld karakteriserer dette som en forferdelig vanskelig sak og beklager situasjonen dypt på vegne av Graminor. Det frøet som i dag er på lager hos Felleskjøpet har antakelig mange gode egenskaper, men det er ikke Nordlys krypkvein. Det var først da Graminor sendte 5 kgfrø til Oregon i USA for oppformering i flor at feilen ble oppdaget. Amerikanske myndigheter ville ikke godkjenne Nordlys som krypkvein, men klassifiserte den som engkvein. Da begynte ballen langsomt å rulle. Graminor ba Felleskjøpet om å stanse alt salg da de forsto at det ikke lenger var Nordlys i sekkene. Kunder som kontaktet Felleskjøpet i vår fìkk til svar at det mangler en godkjenning fra Mattilsynet. Og det er ikke tillatt å selge frø som ikke er godkjent. Mattilsynet er tilsynsmyndighet for oppformering av Disse bildene uiste huor god Nordþs uar mot uintersþader. Men s,å aar det ihke Nordþs liþeuel! GressForum 2-2OO9 siàe 36 De involverte partene Graminor, Mattilsynet, Bioforsk og Felleskjøpet hadde krisemøte l.april for å gjøre opp status og finne ut hva som har skjedd. De har samlet frø fra ulike partier og ser på gressplanter fra forskjellige trinn i oppformeringsprosessen for å forstå hvor feilen kan ha oppstått. Graminor har bestemt at de vil starte oppformering av det opprinnelige frøet som de har hatt på lager i fryseboksen. Det vil ta tre år før Nordlys igjen er på markedet. På Felleskjøpet ligger det nesten 3 tonn frø. Mattilsynet har i brev av 27.april trukket godkjenningen tilbake. Det betyr at frøet ikke er tillatt solgt. Jon Atle Repstad i FK har søkt Mattilsynet om dispensasjon til å få selge frøet. Så langt har han ikke fått noen klager fra kunder. Tvert i mot har noen, som sådde dette i ren bestand i !or, ringt for å bestille mer fordi de var godt fornøyd. Repstad forventer likevel reaksjoner fra kunder når det nå blir kjent at de har ått noe annet enn det de har bestilt. Men han vet ikke hvordan FK vil forholde seg til en slik klage. Det er mange som har vært involvert i 4,a denne prosessen, og ansvarsforholdet synes uklart. Bjørn Molteberg i Bioforsk, som har ansvar for verdiprøving av gressorte! sier at det partiet som ble sådd i sortsgreenene på Apelsvoll og Landvik i 2007 antakelig ikke var Nordlys, men at dette heller ikke er fastslått med sikkerhet. De bildene som ble distribuert våren 2008, der 'Nordlys' både viste evne dl å overleve vinteren og å motstå snømugg, ga derfor kanskje et feil bilde av Nordlys. Bildene ble blant annet brukt av \Øeibull Horto til å markedsføre Nordlys i Sverige. Om vi i sortsfeltet vårt har hatt en engkvein midt blant krypkveinsortene, så blir jo dette som å sammenligne epler og pærer, sier Molteberg. Men at dette gresset, som ble sådd ut i2007 også har en rekke gode egenskaper, wiler han ikke på. Omtalen av Nordlys i 'Nordisk sortsguide for gras til grøntan\egg,2007'og i artikkelen i Gressforum nr 1 12007 baserer seg på eldre forsøk og gir helt sikkert en riktig beskrivelse av krypkveinsorten Nordlys. Men det vil altså gå flere år før denne gode sorten igjen er på markedet. For golfbanene i Skandinavia er dette er sørgelig nyhet. ¡triE-!l¡ Gressforum 2-2OQ9 side 37 BAN EB ESØK IRfA-trefl Bæfieim golf Á¡ets første ERFA-treff var pà.Jæren. Atle Revheim Hansen, tidligere styremedlem i NGA og golfbanebygg.r, tok i mot 25 greenkeepere som hadde revet seg løs fra de daglige oppgavene denne flotte vårdagen. Golf Management AS eier og driver banen som huser Sandnes golfldubb. Etter tøffê år og mye hard arbeid hadde de nå fätt dette prosjektet opp på et nivå som leverte resultater, men Atle understreket at de fremdeles Èv e CL å kunne investere enda mer i anlegget. Etter treffet ble vi blant annet vist ny, kjørte med sffarnt driftsbudsjett for overbygd driving range og en populær 6 hulls treningsbane åpen for alle. Nye treningsbunkere sto på planen. Hovedprogremmet på treffet var en banevandring sammen med konsulent Asbjørn Nyholt fra Danmark' Han var invitert til Norge av GS-90 AS, som blant mye annet tilbyr flytende gjødselprodukter. Asbjørn hadde ¡å ,, tt rì Fm ueutre HemlGrerftrepet Atlc Rnhti¡n Hnusen. þonnlnt ,4shioru t'iyhoLt, .lttntar lohntnLd Jta GS'90 AS oggreøtheepen' .lorre Egeli ,,g.lonc llunthrr,q. GressForum 2-2OO9 side 38 med seg et penetrometer og viste hvordan det enkelt kunne si noe om greenenes tilstand. Et penetrometer måler det trykket som skal til for å presse en stav ned i jorda. Det var mulig å påvise et komprimert lag ca 10 cm ned i greenene på Bærheim. Dette sremre godt med de vedlikeholdsrutinene som var blitt brukt de siste åra: Knivlufter med arbeidsdybde ned til 12 cmvar brukt hyppig. På runden rundt banen fortalte Atle med stor innlevelse om arbeidet med å omskape et gjenstridig landskap med myr og skrotfylling til en bølgende, vakker golfbane. Det var lagt stor vekt på overflatedrenering og banen tålte nå store mengder nedbør. Stor trafikk av golfere understreket at mange satte stor pris på det produktet Golf Management kunne tilby. Gressforum 2-2OO9 side 39 KOMPETANSE lagart¡kler ¡ tidligere nummef au gfGssf0fum Fagartikler i tidligere nummer av Gressforum Fra våre over 800 titler, gjengir vi et lite utvalg for å illustrere hvilke tema dette bladet tar opp. I tillegg til fagartikler bringer reportasjer fra baner, utstillinger, kurs og omtale av personer og hendelser. Tdligere nummer av Gressforum er elektronisk tilgjengelig på medlemssidene til NGA. For dem som er nye i faget, anbefaler vi spesielt artikler merket med ABC. Planter og gresskjøtsel Flytting av store trær Tor Mjøen Hvorfor spirer ikke grasfrøet Trygve S. Aamlid Lyset og grasvekst i Skandinavia Agnar Kvalbein Vasket greengress - Nye greener på 4 uker Asbjørn Nyholt ABC: Mekanisk skiøtsel Agnar Kvalbein Vanningsstrategi på golf baner Trygve S Aamlid Valg av gress til ulike formål Rødsvingel, engkvein og krypkvein til bruk på noske golfbaner Jon Atle Repstad Norske grassorter på norske golfbaner? Trygve S Aamlid, Bjørn Molteberg Grasarter - og sorter til fairway. lnntrykk fra demofelt Landvik 2003-2004 Trygve S Aamlid Klare forskjeller i overvintring og tidspunkt for vekststaft på Trygve S Aamlid, Biørn Molteberg Planteforsks forsøkggreener Tunrapp - Venn eller f iende Trygve S Aamlid ABC: Valg av gresstype Agnar Kvalbein Gressarter til bruk i grøntanlegg Jon Atle Repstad Danske greenkeepere. Rødsvingel er en del av vår miliøstrategi Trygve S Aamlid Den norske krypkveinsoften Nordlys Bjørn Molteberg,Trygve S Aamlid, Arne Tronsmo Rødsvingel for norske fairwayer Trygve S Aamlid, Bjørn Molteberg Rødsvingel - to eller tre underarter? Trygve S Aamlid Vinterskader på g ressmatter Hvilke tiltak bør vi giøre i høst for å øke gressets vinteroverlevelse Arne Tronsmo, Anne Mafte Tronsmo Hvilke tiltak kan gjøres i vintersesongen for å redusere vinterskadene på greenene? Arne Tronsmo, Anne Marte Tronsmo Herding og overvintring Espen Bergmann, Christian Moe, Peder Mørk Kan vinterdekking være nøkkelen til bedre overlevelse og green- Boel Petersson kvalitet om våren? Hvilken grasaft har best overvintringsevne eller krypkvein? - Rødsvingel, engkvein 0verlever gresset årets vinter? Trygve S Aamlid, Biørn Molteberg Arne Tronsmo Plantenæring og gjødsling Vekstproblem som skyldes mangan Berit Viken Kalsium Berit Viken Superbagjødsel, et alternativ på norske greener? Jon Atle Repstad Presentasjon av ulike nitrogengjødselslag Anders Karlsson, Mats Martinsson, Hanne Bjödegård, Manus Olofsson, Manus Aden o0 Sean de Connick Nitrogentilgang og roVbladvekst hos planter Agnar Kvalbein 0pptak av næring, del 1 Røtter Jon Atle Repstad 0pptak av næring, del 2 Blader Jon Atle Repstad Tunrapp og fosfor Trygve S Aamlid Gressfo¡um 2-2OO9 side 40 ABC: Gjødsling av sponsgress Agnar Kvalbein Behovstilpasset gjødsling! Hva menes egentlig med det begrepet og kan det anvendes på min bane? Tom Ericsson Nye fosfornormer i landbruket - konsekvenser po rtsg ress Trond Knapp Haraldsen for gjødsling til s Jord og jordforbedring Mycorriza på greener Kasper Kjell Christensen Den ubegripelige dreneringshøyden Agnar Kvalbein Jord og jordtyper Agnar Kvalbein Det organiske materialet i jorda Agnar Kvalbein Golfgreenen i et markbiologisk perspektiv Lina Lundström Kjøring på golfbaner Agnar Kvalbein ABC: Vekstmedium til sportsgress Agnar Kvalbein ABC: Anlegg på golfbanen Agnar Kvalbein Drenering, grunnlaget for fine grøntanlegg Agnar Kvalbein Resultater fra forsøk med organiske gjødselmidler og biostimulanter på ny USGA-green Trygve S Aamlid Feil dressing - verre enn ingen dressing Agnar Kvalbein Thatch - greenkeeperens verste fiende Leif Trygg, JanÅke Tyllmann, Per-Ove B.Lysvold Virkningen av vætemidler på greenkvalitet, sjukdomsangrep og utlekking av sopp midler f ra sandbasene golfgreener Trygve S Aamlid, Mats Linde, Nick Jarvis Sykdommer og skader Kan soppresistens oppstå i golfanlegg Jon Atle Repstad, Ole Sigvaft Dahlen Pythium - en dødelig sykdom med mange navn Arne ïronsmo, Anne Mafte Tronsmo Rhizoctonia Arne Tronsmo, Anne Mafte Tronsmo Brysomt green ugras Tunarve Agnar Kvalbein Rosa snømugg, den alvorligste soppsykdommen pä golfgress Arne Tronsmo, Anne Marte Tronsmo Hvit og rød grastrådkølle Arne Tronsmo, Anne Marle Tronsmo Rotdreper, djevelens fotavtrykk på golfbanen Arne Tronsmo, Anne Marte Tronsmo Rød tråd - "Pink Patch" Arne Tronsmo, Anne Marte Tronsmo Stor grasknollsopp, verdens mest kuldeelskende sopp? Arne Tronsmo, Anne Marte Tronsmo Colletotrichum til skade eller nytte på golfbanen Arne Tronsmo, Anne Marte Tronsmo Hekseringer Arne Tronsmo, Anne Marte Tronsmo Sykdommer på gress og årsaker til skadene Arne Tronsmo, Anne Marte Tronsmo Nytteeffekt og utvaskingsfare ved sprøyting med soppmidler på greener Trygve S Aamlid, Gro Hege Ludvigsen, Bjørn Molteberg, lngerd S Hofgaard, Arne Tronsmo Tekninske emner Smøremiddelteknikk Bård Beylich Fett Eivind R. Pedersen 0ljer og oljeanalyser Bård Beylich ABC: Hvilke maskiner trenger vi på en golfbane Olav Noteng Skarpere snitt - bedre gressplanter 0lav Bodilsen Kunstgress Kunstg ress Agnar Kvalbein Forskning på miljøeffekter av kunstgress Agnar Kvalbein Spillekvalitet og skader på kunstgress Agnar Kvalbein Ledelse og administrasjon Arbeidsforhold på golfbanen - Presentasjon av en undersøkelse Agnar Kvalbein Arbeidsrett på golfbanen Agnar Kvalbein Greenkeeper og leder Agnar Kvalbein Delegering Agnar Kvalbein Gressforum 2-2OO9 side 41 ANLEGG U9 hulls [ane $ola Mye snakk om finanskrisa om dagen, men vi kjører på og satser friskt på bedre tider. Kan jo ikke grave oss ned heller (selv om det lett kunne ha skjedd i kvikldeira under arbeidet med banen). Det var på nippet vi ikke mista en 20 tonns gravemaskinen BK opererte. Heldigvis var Glenn i nærheten med en 5 tonner og fikk huka tak i ham. Vi er i gang med å ferdigstille den nye t hulls banen på fylt opp de siste bunkrene med sand før offìsiell åpning 23. mai Vi bruker 0/2 vaska sand som vi kjøper "brukt" etter sandvolleyball stevnet som holdes i Stavanger hvert år. Sola Golfklubb. Det jobbes på spreng med å få Samme sanden brukes også på spilleflatene. til å dresse opp et bærelag Banen er 1605 meter lang fra gul tee og 1373 meter fra rød. Det er 6 par tre hull og 3 par fire. Fra gul tee varierer par tre fra 96 til I57 meter. Par fire fta 289 tiI 315. Som vanlig mener vi nok at banen åpnes for tidlig for spill. Greenene, som er sådd med rein rødsvingel, hadde hatt godt av vertikalskjæring og noen dressinger til før åpning. Fairwayene er noen steder uten gress, da etablering i de fleste tilfeller er vanskelig å få til på rein blåleire ispedd litt jordblanda leire... Têes og fairways er ogsä sådd med rødsvingel, men på fairways vokser det nok litt diverse dessverre. lJansett er det stedegne sorter som ser ut å trives fortreffelig. Og så er det grønt, da... Det klippes med to klippehøyder. 13 mm på spilleområder og tees, 4-5 mm på greener. Jeg ser at jeg Þ Arbeid.et er i gang GPS þoordinater dis þuteres Kanølgrauing Fra tee på hull2 Gressforum 2-2009 side 42 bruker ordene fairways og spilleområder om hverandre. Det kommer av at det på denne banen ikke defineres eksakte fairways. Hele området klippes likt med fairwayklipper, utenom mindre, visuelle hauger med rødsvingel høyrough. Banen er totalt ulik hovedbanen. Lange kanaler bukter seg både på wers av og langsetter hullene. Spilleområdene er former med sluk i alle lavpunkt. Hurtig bortleding av overflatevann via slukene og ut i kanalene. Ingen trær eller busker inne på området. Bunkrene skal være velstelte men likevel se ut som om de er narurskapt. Det lukter "old Scottish links" lang vei. Selve greenene er svært ondulerte. Klippingen her må nesten følge formene og ikke beine striper i "diamantmønster", for å fa det beste klipperesultatet. Ikke mange putter som blir "given" her, tenker jeg. Banen er tegnet av Svein Drange Olsnes. Han står også bak hovedbanen, (som vi og har startet å renovere og bygge om). Mye av hans tankegang går tilbake til det mer opprinnelige og naturlige. Når alt er ferdig og har "satt seg", skal området se naturskapt ut, samtidig som en skal kunne spille god golf der. Vi ser fram til (enda) travlere tider. til alle dere andre der ute fra banemannskapet på Solal BK Glenn, Aruid, Renate, Salþ, Eirih, Andreas og Kjell En hilsen L Fra tee Detalj green I på hull3 -^ll3,- Mot green I "r.¡-i¡¡--l¡.rlr Rødsuingelen er på. aei G¡essÊo¡um 2-2OO9 side 43 BANEARKITEKTUR Utf0fming Aa: Suein Drange Oknes. Go ffb øne ørh ite kt, M e dlen't ì Föreníngen Sk øndinøu is h a G o lfbanearþiteþter- FSGA En golJbane uten bunþre er sorn Hamlet uten Prinsen au Danmarþ, eller whisÞy og soda uten whisky. Den er bjedelig ogfi for oppleuelser. Kort sd.gt; den er ingen golJbane, os ilasscrinu îu bunrre ønsker å komme tilbake. Så håpløst lite tilfredstillende det ville vært å slå ut et slag fra teestedet nesten i blinde, finne ballen på fairwayen og slå det neste slaget uten å måtte ta hensyn til hva som var mellom deg og greenen. Arkitektens plassering av bunkre er noe av det som mest Noen golfere ville kanskje synes et en flat fairway med kun kortklipt gress som fører opp til greenen er utfordrende nok. Men før eller siden vil de påvirker golßpillet. Bunkrene skal gjøre spilleren nysgjerrig, medvirke til golfhullets strategi, skal irettesette en spiller som "gaper over rner cnn han kan svelge" og få han til kanskje å velge en alternativ spillerute. Bunkre kan også være vakker bakgrunn golfbane, så trenger alle golfbaner hindringer som øker spillekvaliteten og spillegleden; "fun to play". D I n,-l----^-:ll^-,. av 5PilrsruDaIìCr SOIII ilar il€r'g VarB ter og som tillater at det er mulig å velge å spille sikkert rundt, over eller langs hindlingene, vil i det lange løp appellere til flest mulig spillere på ulike ferdighetsnivåer. Klassiske, tidløse golfbaner er planlagt utifra i landskapsbildet eller mowirke at baller triller i vannhinder eller dyp rough. Men de beste bunkrene er alltid de som er plassert naturlig i I9 I I til å ha bunkre Følelsen etter den siste putten, etter å ha gjennomlevd og overvunnet hullets vanskeligheter og prøvelse¡ det er det som gjør at vi til rerrenger samtidig som de er plassert riktig i forhold til hvert hulls indivi- rekkefølge. duelle spillestrategi. Nøyaktighet og riktig valg av spillerute for å ha optimal retning for Nøyaktighet, "Carry" og Lengde utførelsen av neste slag, gir den kortslående strateg en mulighet mot den som bare kan slå langt. "Carry" betyr at det ikke nødvendigvis er av.standen til målet som er det viktigste, men lengden som ballen Risiþoen ued,å haune Flere grunner og vanskelighetsgrad fra golfbane kriteriene om Nøyaktighet, "Carry" og Lengde, prioritert i den nevnte Horace Hutchinson - Golfbanearbiteþt bli trøtt av et slikt uinteressant design og spillet vil føles kjedelig. Selv om utfordringene er forskjellige i antall i en bunleer er seluforskyb, så det er ingen grunn til øt en spiller skal fordømme en bunleer som urettferdig. C. B. M acdo na Id - Go lJb anearle ite þt flyr gjennom luften før den lander 1907 Mod¿rne nøturlìg og røffbunkerd.esign. Magentø Shores, Au¡tølia G¡esslorum 2-2OO9 side 44 på det punktet som sørger for at den faller til ro nær målet. Dette beryr at man ikke alltid fär det beste resultatet ved å kutte hjørnet på en dogleg maksimalt, eller slå direkte mor flegget over en greenbunker. Golfhullenes Lengde har økt enormt de siste 50 årene og har sin årsak i at profesjonelle golfspillere slår svært langt. Dette må man ta hensyn når man designer golfbaner for mesterskap, men det blir håpløst å bare øke lengden etterhvert som utstyret og spillernes fysikk tilsier slag oppimot 350 meter. For vanlige golßpillere vil det være meningsløst og ta forferdelig lang tid å spille. Et godt designet par 4-hull på 360m kan være like utfordrende, også for profesjonelle spillere, enn et monsterhull pã430m. Det viktigste er at man varierer lengdene, det vil si den rette miksen av korte og lange hull samddig som man varierer avstanden til hindringene. Den sjarmerende linjen Ingen golJhull er gode huis de iþhe har en eller to bunkre pløssert langs d.en linjen, ogfor ,i heue hallets þualitet, må man bryte denne linjen þr ,å shape den sjarrnerende linj en. Alister Macþ enzie - Go lJbanearkite ht 1927 Vi bruker ofte begrepet "spillelinje". Spillelinjen er den linjen som spilleren velger der og da og spiller langs. Spillelinjen er også den linjen man kan se på en arktekttegning som går fra midten av teestedet, langs midten til midten av greenen. Om golßpilleren ønsker å spille Iangsrdenne linjen, er en helt annen sak. Et strategisk hull har flere valg av hullet og av spillelinjer, noen er lette og andre er vanskelige. De fleste spillere vil ofte først vurdere den korteste veien til greenen, "den instinktive spilI r, , relrnJen "Den sjarmerende linjen" er arkitektens måte å sørge for at den instinktive spillelinjen ikke nødvendigvis er den letteste, men langs denne linjen vil man alltid ha optimal vinkel for å kunne utføre neste slag mot målet. rette linjen rtot hullet. Ved å plassere bunkre og bevisst forme fairwayens Den rette linjen er den in¡tinþtiue konturer, kan man øke spilleopple- Gressforum 2-2OO9 side 45 velsen, "sjarmen", og opplevelsen av mestring samtidig som faren for å mislykkes alltid er tilstede. Det er svært viktig at "strafÊen" ved å mislykkes ikke er større enn at "risikoen" alltid vurderes av spilleren samtidig som "belønningen" må stå i forhold til "risikoen". R¡me, Frelrvens og Variasjon Variasjon er golfens Þrydder, aþþurat som Donald Ross i liuet ellers. - Gofbanearkiteþt 1920 Med Rytme menes i dette tilfellet hvordan bunkrene er spredt utover golfbanen når man spiller hull etter hull. Den ønskede rytme i golf er ikke det gjentagende taktfaste slaget, men vi vil heller ha forandring av rytmen, overraskelsen og stillheten før man får se hva som kommer etterpå. Mangel på rytme kan kanskje sies å være det svaret vi ønsker. Frekvens er antallet bunkre og andre hindringer vi har foran oss når vi skal spille et hull, slå et innspill til greenen eller hvilket som helst annet slag. På en dårlig dag vil man føle at antall bunkre på en bane er alt for høyt, mens man en annen dag BANEARKITEKTUR Utl0tmi nS os ilasserins au runrre ikke har merket at der er bunkre.En hovedregel er at kvalitet er viktigere enn kvantitet; man kan ikke ha flere bunkre enn det ldubben kan vedlikeholde, samtidig som bunkrene må ha en utforming slik at brukerne, klubbens medlemmer, har en fair sjanse å håndtere dem. Variasjon henspeiler til at form, størrelse og dybde må ikke være lik fra bunker til bunker. Samtidig må bunkrenes avstand fra teestedet og avstand fra greenen variere fra hull til hull for ikke å favorisere noen spillere. Form og størrelse Bunþre sþal ha naturlig utforming og tiþasses terrenget szm om de er pløssert der fia naturens ide. C.B. Macdonald - Golfbanearhiteþt 192 bygget på mange forskjellige måter. Mange baner i Storbritannia har "potbunkre" som er bygget som nøyaktig avsluttede former med kanter utføn av stablet torv; "sod walls". Opprinnelig var alle bunkre erosjoner i sanddynenes skråninger og oppstod som en følge av vind og regn. Dette er forbildene til klassiske golfbaner og moderne naturtilpassede golfbaner som igjen er en direkte motreaksjon til golfbaner med unaturlige bunkre formet som ovaler med skårne kanter. Størrelsen på bunkrene må også tilpasses det landskapet golfbanen er plassert i; storslagen natur med !ell og daler krever store bunkre. Kamuflasje og villedning Houedoppgauen þr alle golfurhiteleter er å imitere naturens skjønnhet slib at Utformingen av bunkre er noe av det viktigste for golfbanens uttrykk og karakter. Opp gjennom årene har bunkre blitt utformet og det er uansþelig,å oppdage hua som er bygd og hua som er naturlig. Alister Macþenzie - Golfbanearhiteþt I 920 G¡essforurn 2-2OO9 side 46 Bunkre er ikke først og fi'emst ment å straffe dårlige slag, men heller ment å gjøre golfspillet mer interessant. Mange av de beste bunkrene er også utført for å skjule og forvirre. De kan skremme en spiller bort fra en en ønsket spillelinje eller en bedre innspillsvinkel mot greenen. De kan også føre til at en spiller har problemer med å kalkulere hvor han ønsker å plassere golfballen eller motsatt; å lure han til en falsk følelse av god plass og høy sikkerhet.Kombinasjonen av bunkrenes størrelse, plassering og avstand fra greenen får ofte greenen til å virke nærmere enn den egentlig er. Arkitekten Alister Mackenzie var en mester i kamuflasje og villedning. Dette er en av gfunnene til at hans naturlige og klassiske golfbaner er tidløse og besøkes av spillere fra hele verden. ARBEIDSMILJØ I¡tle¡$Iouf Lars Tueter, Head greenkeeper Haugaland. golf fla en greenlee[e]s synsRunlt Turneringer er alltid en liten stressfaktor for greenkeepere. Her skal vi yte det lille ekstra slik at banen skal fremstå best mulig. Türneringene varierer selvfølgelig i størrelse og omfang, men til syvende og sist er det (turnering)) og mange golfere har store forventninger til sine egne prestasjoner. Under denne turningen var nok forventningene store til norsk golf sine fremtidige stjerner. Det er årets første turnering etter en lang og kald vinrer. Banene på vestlandet er normalt tidlig ute og heller intet unntak denne gang. Våren kom på oss tidligere enn noensinne 3 uker før normalt vil nok mange si. Alt lå derfor til rette for at de 9 nye hullene ville bli unoenlunde, klare til denne helgen. Men så ser vi av værmeldingen I lz uke før at det skal regne voldsomme mengder hele uken. Man kan kjenne angsren bre seg i kroppen. Mandagen kommer og værmeldingen blir bedre, men det skal fortsatt bli mye nedbør rett før og under hele helgen. Fredagen kommer og du er rimelig utslitt etter mye jobbing og forberedelser til turneringen. Lite søvn følger også med, da du ligger våken mens du hører regnet pisker mot vinduene. Skal klippe, skal ikke klippe. For du vet at noen genger er det faktisk slik at det ikke er bare gresset som slites men også bedre for spillerne at du ikke klipper. Vel, vel fredagen kom som sagt og det var typisk 5ygevær med god kuling i kastene. Spillerene kommer og virker ikke veldig beþmret for værer. Lørdagen er der og første turneringsdag hvor 78 spillere skal gå 36 hull i bygevær med 10-12 sekundmeter vind. Du begynner på jobb kl 05.00 da turneringen srarter kl 08.00 fra hull 1 og hull 10. AIle mann ut og klippe greene! tee¡ rake bunkere og skifte hull. Klokken slår 08.00 og du er ferdig. Ingen ting gikk galt og du kan puste ut. Heldigvis ble ikke været så ille allikevel og du begynner å forberede søndagen. Tânken var og klippe fairwayer lørdagkveld, men du ser på værmeldingen, noe du har gjort 1 million ganger de siste dagene, at det skal regne (vannvittigo mengder på lørdag kveld og natte til søndag. Du bestemmer deg for at du ikke klipper fairwayer denne gangen. Nok en gang legger du deg og hører regnet dundre mot taket på huset. Du vet at banen er bratt noen steder og tenker på at greenklippere og teeklippere har glatte dekk. Søndagen er der og klokken er 05.00. Det siste du sier til gjengen før dtt sender dem ut er o det har regnet mye og at det er glatt så vær forsiktig. Vi har god tidr. Du står på greenen på hull 4 og skifter hull i vindstille væn ogfuglekvitter og så hører du et brak bak deg. Du snur deg og ser heldigvis en vinke på deg på fairwayen bak. Hiver deg i bilen ogkjørcr bort. Da ser du greenklipperen ligge i en grøft. Du spør om assistenten din har det bra og om han ble skadet. Heldigvis var alt bra med han. Han hadde sklidd ned en slråning ca 10-15 meter. Klokken er 05.40 greenklipperen ligger i en grøft ogdu har 15 greener igjen og klippe. Vi år slept maskinen opp og heldigvis så var det ikke mye ødelagt på maskinen, noen småting som vi hadde på lager. Klipper ferdig og alt vel. Til ettertanke spør jegmeg selv om var det egentlig noe vits og ofre liv og helse for å klippe greener denne dagen Du føler ett enormt press fra alle og ønsker selvfølgelig selv at banen skal være best mulig. Føler selvfølgelig at jeg muligens tok feil avgjørelse denne dagen. Gressforum 2-2OO9 side 47 Returadresse: Norwegian Greenkeepers Association 7¿ Luksefjellveien 861 è 3721 Skien NOFGE JoHN DEERE JoHN DEERE ttr REINHARDT Re¡nhardt Maskin AS Hvamveien 2, 2013 Skjetten Tlf 63 84 62 30. www reinhardt no / e-maiì: maskin@reinhardt.no Be om demonstrasjon! -.lor+ru DEenr